Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Transkript

1 ITS for bærekraftig byutvikling stimulerende virkemidler Tilrettelegging for sykkel Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det? Erik Jørgen Jølsgard Seksjonssjef Plan og trafikkseksjonen Sør-Trøndelag vegavdeling

2 De har gjort det! Om suksessfaktorer hos byer som har lyktes med å øke sykkelandelen. Troisdorf Münster Ferrara Assen Groningen Odense København Gent Utrecht Gouda Delft Amsterdam Freiburg Winterthur Bern Basel Malmø Gävle Umeå Linkøpimg Uppsala Oulo osv... Hva har de egentlig gjort? Enkle grep Ikke noe hokus-pokus

3 Miljøpakken - Sykkel 1,5 mrd. til nye sykkelveger: Hovedanlegg for sykkeltrafikken Helhetlig sykkelvegnett Trondheim er blant storbyene i Norge med størst andel syklister og fotgjengere Sykkelstrategi: Øke sykkelandelen og bli Norges sykkelby nummer 1

4

5 Hva gikk galt i Norge? I etterkrigstiden var det tilnærmet like mange som syklet i Norge som i Danmark. Bilsalget i Norge ble frigitt i 1960 og sykkelen ble fort taperen. Sykkelen har vært et ikke-tema i 45 årene på tross av at det har vært en uttalt satsing de siste årene. Noe må gjøres nå. Derfor er målsettingene som er formulert i Nasjonal Sykkelstrategi veldig viktige. Derfor er målsettinger som formuleres i lokale strategier (Bergen, Trondheim m.fl.) viktig!

6 80-tallet, et veiskille Europa

7 Fortaussyklisten

8 Gang- og sykkelveger

9 Ja, men du kan jo fortsatt bruke kjørebanen

10 Tenk nytt! 1. Gang- og sykkelveg som standardløsning for sykkeltrafikk hører fortida til. 2. Fortaussyklisten er ute! Et viktig poeng å ta med seg videre Årsaken til dette skyldes mange forhold, blant annet: Blanding av ulike trafikantgrupper Dårlig framkommelighet Dårlig trafikksikkerhet

11 En positiv ulykkesutvikling 18% 22% 5-6% Risikoen er kraftig redusert! syklister/år 1990

12 Tenk nytt! 1. Gang- og sykkelveg som standardløsning for sykkeltrafikk hører fortida til. 2. Fortaussyklisten er ute! 3. Kva er typisk for byene jeg nevnte innledningsvis? Svært lite av «1» «2» er stort sett forbudt!!

13 En syklist er ikke en gående med en sykkel!!! NB!! Det skal ikke planlegges for «fotgjengere på to hjul»

14 «Sykling er sunt»

15 God samfunnsøkonomi Helsedirektoratet (2008): Samfunnet tjener TØI har beregnet at lavere 3 sykefravær millioner sammen med kroner reduserte kostnader, blant annet til parkering for og skoleskyss, hver utgjør bilfører en innsparing som på opptil 30 blir 000 kroner syklist årlig for hver stille-sittende person som blir syklist. For samfunnet betyr det en daglig innsparing på 150 kroner for hver ny hverdagssyklist.

16

17 Hvis noen flere kan velge bort bilen, så reduseres også bilkøen

18

19

20 Troisdorf: innbyggere

21

22

23

24

25

26

27 Hva skjedde i Troisdorf? Målsetting om å utvikle seg til Tysklands sykkelby nr. 1 Hva skjedde? Enkle grep Streng prioritering av sykkelen Klare signaler Politisk oppfølging

28 Dagliggjøring!! En sykkelkultur!

29 Ferrara: innbyggere

30

31

32

33

34

35 Er motivet trening?

36

37

38 Implementert en sykkelkultur gjennom lang tid Investert i en sosial kapital

39 Hochbordradweg Münster innbyggere Fahrradfahren in Münster 39

40 Sykkelen i bybildet Fahrradfahren in Münster 40

41 Promenaden rundt gamlebyen Fahrradfahren in Münster 41

42 Sykkel i fotgjengersone Fahrradfahren in Münster 42

43 Rotmarkierung Fahrradfahren in Münster 43

44 Fahrradschleuse Førgrønt Fahrradfahren in Münster 44

45

46 2 min 40 = 160 sek. 5 sek.!! Nederland

47

48

49

50

51 Das Leezengebirge Fahrradfahren in Münster 51

52

53

54 Vinterdrift Fahrradfahren in Münster 54

55 Winterdienst Fahrradfahren in Münster 55

56 Aksjonsdager Fahrradfahren in Münster 56

57 Promis fahren Rad Fahrradfahren in Münster 57

58 Viktig å øve seg i ung alder Fahrradfahren in Münster 58

59 En trafikkgård for bruk i trafikkundervisningen i grunnskolen (Odense har vært en av modellene!)

60

61 Behov for opplæring?

62 Mai 2013 Studietur Assen og Groningen - Nederland SYKKELKULTUR En grunnleggende planpremiss Helhet helhet helhet

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 Nederland bygger en sykkelkultur

73

74

75

76

77

78

79

80

81 Groningen innbyggere studenter

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92 Når tar disse syklistene over i Norge?

93 ITS for bærekraftig byutvikling stimulerende virkemidler Tilrettelegging for sykkel konklusjoner: VILJEN TIL Å VILLE DET: Infrastruktur Helhet, helhet, helhet Sømløst Drift og vedlikehold Vi må endre regelverket Vi må skape en sykkelkultur Opplæring Holdninger DAGLIGGJØRING Med andre ord; et sett av virkemidler