Bilfrie sentrum i europeiske byer. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Transkript

1 Bilfrie sentrum i europeiske byer Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

2 Oppdraget Frambringe eksempler på bilfrie sentrum i europeiske byer med kompetanseoverføringsverdi for Oslo Anbefaling av tre byer som er særlig relevante for Oslo Prosjektmedarbeidere TØI: Anders Tønnesen (prosjektleder), Sunniva Frislid Meyer, Eva-Gurine Skartland, Hanne Beate Sundfør Kvalitetssikring: Aud Tennøy Side

3 Byene i rapporten Byer vurdert som særlig relevante for Oslo Brussel, København og München Øvrige byer i rapporten Stockholm, Nürnberg, Zürich, Gøteborg, Freiburg, Groningen, Strasbourg, Utrecht, Gent, Dublin, Glasgow og Helsinki Side 3

4 Område innenfor Ring 1, Oslo Stiplet linje markerer Vippetangen og sporområdet på Oslo sentralstasjon Side

5 Sammenligning København Ring 1, Oslo Side 5

6 Kjennetegn større byer Flere jobbet med utvikling av bilfrie områder i lang tid Store satsinger på sykkelinfrastruktur Preges i større grad av tradisjonell kvartalsstruktur enn de mellomstore byene Zürich er kanskje byen som i størst grad fraviker fra kvartalsstrukturen Side

7 Zurich - Er det ikke plass, så er det ikke plass 4000 sensorer for å overvåke antall biler som kjører inn til sentrum Overstiges sentrumsgatenes antatte kapasitetsgrense, stoppes bilene på hovedveiene inn til byen På denne måten oppstår ikke større kødannelse i sentrum Side 7

8 Plan for Helsinki bedre bymilø, mindre barrierer Side

9 København gradvis utvidelse Side

10 Strategien inkluderer også tilstøtende gater København Side

11 Brussel bilfritt område under utprøving Side

12 Brussel ny bruk av byrom Kilde: HR Prosjekt AS 2016 Side 12

13 Kjennetegn mellomstore byer Innføring nært knyttet til miljø- og trafikkbelastning i trange sentrumsgater Stor fleksibilitet for sykkel i og rundt det bilfrie området Kan ha store andeler syklende (særlig) og gående, men gjerne lavere kollektivandeler sammenlignet med de større byene Side

14 Utrecht trange gater lite egnet for bil Side 14

15 Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 15

16 Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 16

17 Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 17

18 Ferdsel i enveiskjørte gater Biler kan kjøre i én retning, sykkel i begge Storskala i mellomstore byer 120 gater i Freiburg 360 gater i Strasbourg Blant de større byene fant vi også dette tiltaket i München Side 18

19 Utrecht storskala tilrettelegging for sykkel Side 19

20 Gent samordnet virkemiddelbruk Program for lyssetting av historiske bygg Opprustning gater og plasser Tilrettelegging sykkel Utbygging av sykkelveinett Sykling tillatt begge retninger i enveiskjørte gater Anlegg for sykkelparkering Side

21 Gent håndheving av bilfritt område Politibetjenter som har som spesifikk oppgave å håndheve bilferdsel i sentrumsområdet I 2017 planlegges det nytt overvåkningssystem Kamera som registrerer nummerskilt på biler Tillatelse til ferdsel i bilfritt område vil i nytt system ikke gjelde hele området Side

22 Mellomstore byer med kompaktform Freiburg Groningen Strasbourg Utrecht NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 22

23 Mellomstore byer med kompaktform Freiburg Groningen Strasbourg Utrecht NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 23

24 Større byer med akseform København München NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 24

25 Større byer med akseform København München NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 25

26 Større byer med akseform Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 26

27 Større byer med akseform Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 27

28 Ferdsel for bil i tverrgående gater Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 28

29 Ferdsel for bil i tverrgående gater Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 29

30 Utforming for tilkomst fra utsiden München Gent NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side

31 Tilkomst til viktig infrastruktur Det bilfrie området kan strekke seg i retning av byens jernbanestasjon, men denne ligger ikke i noen av byene innenfor Bilfritt område Jernbanestasjon Nürnberg Side

32 Diverse tilpasninger i bilfrie områder Ikke i noen av byene er bilfritt sentrum ensbetydende med totalt fravær av biler Det er forskjellige unntak, blant annet for vareleveranse og tjenestebiler Grader av bilfritt innenfor sentrumsområdene. Noen gater kan være tilrettelagt for trikk, buss og taxi, mens andre kan være rene gågater hvor unntak for motorisert ferdsel gis i ytterst få tilfeller Det er også byer som har enkeltgater tillatt for biler gjennom det bilfrie sentrumsområdet Side 32

33 Avslutning Bilfritt sentrum inngår i overordnede strategier med omprioritering av gateareal fra bilbruk til andre transportformer Innføringen samordnes ofte med tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende Fordel at tiltakene rettes inn mot hele byområdet, ikke bare den bilfrie delen av sentrum Side 33

34 Takk for oppmerksomheten! Side 34