Reguleringsforslag for Lerstadvika Øst - Småbåthavn Ålesund kommune

Transkript

1 Lerstad båtforening Reguleringsforslag for Lerstadvika Øst - Småbåthavn Ålesund kommune PLANBESKRIVELSE Revisjon

2 Side 2 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 1 Forord 4 2 Grunnlag for planarbeidet Overordnede planer Godkjente reguleringsplaner i området Andre planer av betydning for planområdet Overordnede planers atkomstløsninger 6 3 Beskrivelse av planområdet Generelt Planens målsetting Forhåndsvarsling Synlighet, topografi, vegetasjon og solforhold Trafikkforhold Risiko og sårbarhetsanalyse Naturgitte forhold Omgivelser Virksomhetsrisiko Brann og ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Vannforsyning Sårbare objekt Forurensning fra tidligere bruk Konsekvenser innen planområdet og for tilstøtende områder Visuelle konsekvenser Kjøreatkomst og tilgjengelighet til friarealer Økt trafikk og mer støy Landskap skjæringer og fyllinger Biologisk mangfold Fornminner Barn og unge Foreningslokaler kan gagne også de lokale velforeninger Havneanleggets konsekvenser for Lerstadsundet og Ellingsøyfjorden. 20.

3 Side 3 av 34 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 4 Beskrivelse av reguleringsformålene Småbåthavn Småbåtanlegg land Felles parkering Annen veggrunn Naustområder (N1, N2, N3 og N4) og GV1 24 Foreslått plankart Parkering (P) Frittstående boligbebyggelse Kjøreveg (Veg 1 og Veg 2) Friområde (F1, F2 og F3) Friluftsområde Sjø (FR S1 og FR S2) Gangveg (GV 2) 28 5 Innkomne merknader ved varsel om oppstart 28 6 Planprogram/medvirkning 32 7 Rikspolitiske retningslinjer 32 8 Gjennomføring 34 9 Vedleggsoversikt 34.

4 Side 4 av 34 1 Forord I 2007 utarbeidet Ålesund kommune en ny kommunedelplan for Lerstad - Breivika. I den sammenheng ble det avsatt areal i Lerstadvika til en ny småbåthavn. Som beboere på Lerstad gikk Arne Mehl, Jan Remme og Arne Lerstad inn for å danne en båtforening i området som skulle gå i dialog med Ålesund kommune om å få disposisjonsrett til småbåthavna. Lerstad Vel og Lerstadbakken Vel ble informert om dette arbeidet og ble invitert sammen med flere til et kombinert informasjons- og stiftingsmøte på Lerstad Grendahus 7.juni Lerstad båtforening ble dermed stiftet 7.juni Grunnlag for planarbeidet 2.1 Overordnede planer For området gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatt Foruten område avsatt til småbåthavn med tilhørende anlegg, er det lagt til rette for regulering av naustområder, boligeiendom, veger og gangstier, samt friområder. En høyspenttrasé krysser området, og fareområdet under og ved linjene må derfor tas hensyn til. Bak de vestre naustområdene (under fareområdet) er det antydet en offentlig parkeringsplass for området. Sør for planområdet vises foreslått vegtrasé for ny E-136 med tilhørende kryssløsning og ny atkomstsituasjon for boligene på Høgenakken og i Lerstadvika. Den 6. februar 2008 ble intensjonsavtale mellom Lerstad båtforening og Ålesund kommunale eiendom inngått om utvikling av et område under gnr 38 bnr 3 til bruk for småbåthavn og naust i samsvar med kommunens arealplan. Intensjonsavtalen ble godkjent i styret for Ålesund kommunale eiendom 20.februar Foreningen har siden arbeidet for å fremme reguleringsforslag i tråd med kommuneplanen. Arbeidet er utført av båtforeningens styre. John Fylling har vært kontaktperson i kommunen. Oppstart av planarbeidet ble først varslet i juli Med ny plandel til plan- og bygningsloven, ble det også stilt krav om utarbeidelse av planprogram. Varsel om utlegging av planprogrammet til offentlig ettersyn ble annonsert I møte fastsatte det faste utvalg for plansaker planprogrammet som har vært grunnlag for herværende reguleringsforslag. Blå sirkel omkranser planområdet i dette utsnittet av Kommuneplanen

5 Side 5 av Godkjente reguleringsplaner i området Innen planområdet foreligger det ingen godkjente reguleringsplaner. Vest for planområdet ligger en reguleringsplan fra som ikke lenger er aktuell. På Lerstadtoppen, rett øst og sør for planområdet ligger reguleringsplan fra for boligfeltet som allerede er etablert rundt åstoppen. Noen av boligene har slik beliggenhet at de ser rett ned på planområdet og fremtidige anlegg. Områdets beskaffenhet medfører at det er lite sannsynlig at det vil fremmes andre reguleringsplaner for Lerstadvika den nærmeste fremtid. 2.3 Andre planer av betydning for planområdet I oktober 2009 ble det varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan for E136, Breivika-Lerstad. Arbeid med forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning ble gjennomført i Kommunedelplanvedtak av 14. juni 2007 fastsetter intensjonene for videre arbeid med løsning for trasévalg og kryssløsning. Planen omfatter også f.v. 398 Lerstadveien og nødvendig areal for å løse omlegging av tilkomstveier. Kommunedelplanen er innarbeidet i gjeldende kommuneplan. Det pågående planarbeidet med trasévalg og kryssløsning vil ha stor betydning for fremtidig situasjon og atkomst for boliger og småbåthavn innen planområdet i Lerstadvika. Utsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i nærområdet Skravur viser området som inkluderes i vurderingene tilknyttet arbeidet med ny løsning for E136.

6 Side 6 av Overordnede planers atkomstløsninger Som del av kommunedelplanens arbeid med å finne en hensiktsmessig løsning for tilkomstveier for boliger og småbåthavn, ble skissen til høyre brukt som illustrasjon for en mulig løsning. Det er denne skissen som ligger til grunn for atkomstløsningene for området som er antydet i dagens kommuneplan. Ellipsen på bildet under viser områdene som vil bli berørt ved eventuell fremtidig gjennomføring av ny kryssløsning på Lerstad. E136 og MENY øverst til høyre i bildet. Dagens atkomster til gården i vestre del av Lerstadvika i forgrunnen, og dagens vei mot Lerstadvika forsvinner ut av bildets venstre side. Skissen over hentet fra planbeskrivelsen til kommunedelplanen. Fotosammenstillingen under viser området som berøres i forbindelse med omlegging av E136 (fra Meny og nordover).

7 Side 7 av 34 3 Beskrivelse av planområdet Sirkel markerer planområdets plassering i kommunen 3.1 Generelt Noen av naustene i Lerstadvika, vest for planområdet. Sett østover: Planområdet ligger nedenfor et høydedrag. Bak/oppå høydedraget ligger det etablerte boligfeltet Lerstadtoppen. Lerstadholmen midt i bildet. Planområdet ligger på Lerstad i Ålesund, i tilknytning til Lerstadvika. Lerstadvika er et rekreasjons- og friareal nede ved strandsonen mellom Lerstadtoppen, Høgenakken og Lerstadholmen. Planområdet omfatter også adkomstveg ned til strandsonen. Planområdet inkluderer ett bolighus i øst, 3-4 naust, samt to nausttomter, i vest og ett naust i øst. Det er oppført mindre brygger og molo i Lerstadvika. Det er ingen annen bebyggelse innenfor planområdet i dag. Planområdets nordre del ligger i strandsonen, der det er urørt rullesteinsstrand og dels svaberg og gress ned mot sjøen. Det er stedvis tett med løvtrær i kort avstand fra sjøkanten. Videre går planområdet et stykke ut i fjorden mot Lerstadholmen, der flytebryggene er tenkt plassert. Planområdet ligger delvis i strandsonen og i sjøen, delvis i et bratt skrånende terreng i et forholdsvis uberørt område.

8 Side 8 av Planens målsetning Formålet med planarbeidet er primært å legge til rette for småbåthavn med tilhørende anlegg, naustområder og rekreasjonsområder. Det er lagt vekt på terrengtilpasset vegføring for å unngå større inngrep i landskapet. Området er i dag et flott naturområde med relativt mye buskvegetasjon. En bekk følger dalføret ned mot sentrum av Lerstadvika, og det legges derfor vekt på å bringe denne noe mer frem, slik at den kan være et positivt element i området. Vegføring og bruk av gangsti er derfor i størst mulig grad plassert/beholdt slik at kontakten med bekken beholdes uten inngrep i bekkeleiet. Etablering av småbåtanlegg i nordskråningen av Lerstadtoppen medfører et relativt stort masseuttak for å kunne oppnå en hensiktsmessig arrondering til havnens landdel og biloppstillingsplasser. Det er derfor lagt vekt på en avtrappet atkomst og utforming som tilrettelegger for at vegetasjonen på en naturlig måte kan omslutte anlegget. Det er viktig at inngrep gjøres på en så skånsom måte som mulig. Dagens natur-/friområde skal i stor grad beholdes urørt. Det skal være god tilgjengelighet til friområder og strandsonen, båthavnen og naustområdene for både dagens og nye brukere av området. Etablering av vei og gangvei i området bidrar til å legge til rette for videre arbeid med etablering av en gangstiforbindelse mellom Nakkevika og Lerstadvika. I så måte ivaretar planen det ønsket som er fremmet gjennom kommunedelplanen om et større turstinettverk i området. Ortofoto av området.

9 Illustrasjonene viser en tidlig konseptskisse over området. Side 9 av 34

10 Side 10 av Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Sunnmørsposten i juli I juli 2009 trådte den nye plandelen til plan- og bygningsloven i kraft, og kommunen fant å måtte stille krav om at det også skulle utarbeides planprogram i henhold til 4.1 i pbl-09. Varsel om utlegging av planprogram til offentlig ettersyn ble annonsert Den vedtok det faste utvalg for plansaker planprogrammet. I ettertid er forståelsen av paragrafen endret, og det er nå klart at det strengt tatt ikke var nødvendig å kreve utarbeidelse av planprogram. Resultatet er imidlertid at det har innkommet merknader til reguleringsplanarbeidet i to omganger. 3.4 Synlighet, topografi, vegetasjon og solforhold Bildet viser Lerstadsundet sett fra Nakkevika i øst. Larsgården og Aksla i bakgrunnen Bildet viser området sett fra Larsgården i vest. Nakkevika og Grautneset i bakgrunnen Det aller meste av planområdet har fine solforhold hele sommeren. Kveldssolen skinner rett inn på hele planområdet i sommerhalvåret, mens Lerstadtoppen og Høgenakken stjeler det meste av solen både for- og ettermiddag midt på vinteren. Godøya i bakgrunnen, Larsgården som fondmotiv. Lerstadsundet synlig, men planområdet skjult bak skogkledd kolle. Breivika i forgrunnen. Sett fra Holstoppen.

11 Side 11 av 34 Vinterbildet er egnet til å vise planområdets topografi og vegetasjon. - Langs bekken vokser det grantrær - Vegetasjonen som ovenfra virker glissen om vinteren, er i praksis tett skogkratt i sommerhalvåret. Langs skråningen nærmest fjorden (hvor avgrensningen for småbåthavnen er antydet) vokser det i større grad trær av noe størrelse (hovedsakelig bjørk). Disse vokser helt opp over brinken mot høyspentgatene. Mot boligene på Lerstadtoppen finnes det en del furu. Området er ellers preget av lyng/blåbær, einer og blandet løvkratt. - Diagonalt fra høyre og nedover mot venstre ligger eksisterende trasé for overvannsledninger. Atkomstvei til småbåthavnen vil hovedsakelig følge denne, med unntak av nederste del. Fra nederste høyspentgate vil atkomstveien svinge rundt en bergknast, slik at fallet ikke blir for bratt. - Dagens atkomst til naustområdet ligger i svinger midt i bildet. - Atkomst til gården i forgrunnen kommer ned i høyre del av bildet.

12 Side 12 av 34 Bilde tatt fra Høgenakken. Røde streker antyder småbåthavnens avgrensning. Sett fra naust i N1 mot Lerstadvika vest gård i LNF-område med Høgenakken i bakgrunnen. Illustrasjonen over antyder planavgrensningen slik den vil drapere seg over landskapet.

13 Side 13 av Trafikkforhold Røde piler markerer dagens atkomstveg fra Lerstadveien ned mot planområdet. I påvente av Vegvesenets regulering av ny løsning for E136, samt i perioden frem til eventuell etablering av den nye hovedveien, vil anleggsvegen hovedsakelig bli liggende slik den gjør i dag. Alt tyder på at den offentlige reguleringssaken ikke vil medføre endringer innenfor herværende planområde. Et knutepunkt mellom dagens tilkomster, herværende forslag til plassering av vei, samt ny atkomst fra Lerstadveien under fremtidig E136, finner sin naturlige plassering slik som det er foreslått her. Dagens avkjørsel fra Lerstadveien ned mot planområdet. Her begynner innkjøringen til planområdet. Bekken ligger ned til venstre, kommunens pumpestasjon til høyre. Eksisterende bolig rett frem. Første del av anleggsvei Foreslått trasé forbi boligeiendom (FS).

14 Side 14 av Risiko og sårbarhetsanalyse Det er gjort en vurdering av risiko og sårbarhet for den ønskede bruk av planområdet. Fylkesmannen i Møre og Romsdals Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet i samfunnsplanlegging er gjennomgått. Det er ikke funnet forhold med alvorlige konsekvenser for den ønskede bruken av området. Vi kommenterer allikevel innholdet i sjekklisten, og gjengir vår vurdering her: Naturgitte forhold a) Vi har ikke kjennskap til at det har forekommet snø-, jordeller steinskred innenfor området. Selv ikke i de bratteste skråningene bærer vegetasjonen preg av at det har gått ras av noe slag. Vinterforholdene og topografien på åsen inviterer da heller ikke til fonndannelser. Selv ved en spesielt nedbørsrik vinter venter vi ikke at det skal oppstå fare for snøskred. Steinmassene både i fjøra og oppover i skråningen bærer preg av å være deponeringsmasser fra istiden og erosjon over svært lang tid. I de bratteste skråningene finnes det nakent fjell. Berget virker fast og er preget av svært lang tids påvirkning av vind og vær, og tyder ikke på at det skal være fare for verken stein- eller fjellskred. Eventuell stein som allikevel skulle løsne som følge av frostsprengning vil ikke falle ned på arealer innenfor planformålene hvor mennesker skal oppholde seg. b) Ingen kjent fare for flodbølger. c) Det er ikke fare for masseutglidninger innen planområdet eller i nære omgivelser, verken på land eller i fjorden. Imidlertid må grunnforholdene ved ny kryssløsning for E-136, samt for nye atkomstveier inn til området analyseres som del av vegvesenets prosjektering. Dette fordi store mengder steinmasser må brukes som fundament for den nye infrastrukturen. d) Flom eller flomskred anses ikke som sannsynlig i området. Når bekken fra Lerstadvannet hentes frem i dagen igjen, og eventuelle inngrep for å hindre eutrofiering og gjengroing i Lerstadvannet eventuelt gjennomføres, kan dette muligens gi økt vannføring i bekken. Rør under veien (øverst i planområdet) må derfor vurderes dimensjonert for en slik fremtidig situasjon. e) Skogbrann/lyngbrann anses ikke som en uttalt fare for den beskjedne etablering av bebyggelse som er planlagt innen planområdet. f) Ekstremvær/stormflo/havnivåstigning er selvsagt relevant når et planområde trekkes helt ned til vannet. For etablering av nye naust bør høydeplasseringen justeres noe i forhold til det som tradisjonelt har vært vanlig. Det må imidlertid gjøres en avveining mellom konsekvensene av skader, og hvor hensiktsmessig det er å trekke naustene lenger unna vannet. Problemstillingen forutsettes løst som del av byggesakene for naustene. Konsekvensene av havnivåstigning i kombinasjon med ekstremvær innebærer tilsvarende at eventuelt foreningshus og annen bebyggelse må plasseres og utformes deretter. Konsekvensene av ekstremvær må også vurderes ved dimensjonering av småbåtanleggets forankring og utforming. g) Det foreslås ikke etablering av ny bebyggelse med soverom eller rom for varig opphold av en art som krever spesielle hensyn til radonprosjektering. Teknisk forskrifts krav til radonsperre vil uansett følges Omgivelser a) Det er ikke vannmagasin med utrygg is i nærheten. b) Det er ikke terrengformasjoner som medfører spesiell fare i omgivelsene. Faren for fallskader ved skjæringer i masseuttaket må imidlertid ivaretas gjennom sikringer dersom det skulle vise seg nødvendig. Faren for drukning er alltid til stede ved og i fjorden, og må ivaretas gjennom utformingen av småbåthavnen og anlegget for øvrig. c) Det er ingen fare for oversvømmelse i nærområdet som følge av den foreslåtte regulering.

15 Side 15 av Virksomhetsrisiko Tiltakene medfører ingen spesiell risiko for omgivelsene, og det er heller ingen virksomheter som utgjør noen trussel for reguleringsformålene. Ved etablering av småbåthavn må det legges vekt på sikre at forurensning fra spyling/vedlikehold av båter, samt eventuelt søl fra drivstoffpumper og spillolje ikke slippes ut i fjorden. Nødvendige fettavskillere og sandfang må derfor gis hensiktsmessig plassering Brann & ulykkesberedskap Slukkevannsforsyning og atkomstforhold for utrykkingskjøretøy er tilfredsstillende, og vil bli bedre ivaretatt ved fremtidig gjennomføring av planene for ny E Infrastruktur Dagens avkjørselsforhold ved Lerstadveien er ikke optimale ved rushtid. Avkjørselen er imidlertid ikke noe utpreget ulykkespunkt, og fremtidig løsning ved etablering av ny E136 vil medføre en klar forbedring. Hovedsakelig vil trafikk til og fra båthavnen og de nye naustene foregå utenom rushtiden. Veikrysset er i så måte ingen større ulempe i forhold til etablering av foreslåtte planformål Kraftforsyning Høyspentlinjene som krysser området medfører at deler av planområdet blir liggende i magnetfelt. Det foreslås imidlertid ikke etablering av nye boliger, og den enkeltes sporadiske bruk av området medfører uansett ingen helserisiko. Deler av planområdet ligger direkte under høyspentlinjene. Under spesielle værforhold kan det falle is fra linjene. Foruten der hvor linjene krysser atkomstveien til småbåthavnen og naustene, omfatter dette kun et lite areal som er tenkt som oppstillingsplass for avfallscontainer og lignende. Det antas at det kun vil falle mindre mengder is fra linjene, og denne vil naturlig nok kun falle på tidspunkt da det genereres svært lite trafikk til området. Avstanden fra vei til laveste linje er så stor at det ikke er sannsynlig at noe skal komme bort i linjen. Ei heller at det skal kunne bli overslag til jord. Når fremtidig løsning av E136 og dermed også ny atkomst til området etableres, må all trafikk til og fra området under en bro som setter langt sterkere begrensning i forhold til høyde enn høyspentlinjene. Det vurderes som svært usannsynlig at det kan oppstå fysisk brudd på linjene som resulterer i at disse faller ned innenfor planområdet. Konsekvensene av slik hendelse i forhold til den tenkte bruken av området bør heller ikke være en relevant bekymring i forhold til dagens planlegging av området. Det er i dag mulig å klatre i høyspentmastene. Reguleringsformålene medfører riktignok at flere mennesker vil søke til området deriblant barn og unge, men mastene anses ikke ha slik plassering at dette fører til spesiell klatrefare. Eventuell etablering av reguleringsformålene anses verken å resultere i svekket eller styrket forsyningstrygghet i området. Det må i anleggsperioden tas spesielt hensyn til høyspentlinjene ved boring og graving i skjæringen bak småbåtanlegget Vannforsyning Det er tilstrekkelig vannforsyning i området. Det er ikke nedslagsfelt for drikkevann i området.

16 Side 16 av Sårbare objekt Bortfall av elektrisitet, teletjenester, vannforsyning og renovasjon/spillvann vil ikke medføre spesielle ulemper for området. Småbåthavnen vil tilby salg av bensin og diesel til bruk i båtene. Pumpene må gis en hensiktsmessig plassering i forhold til bygninger og flytebrygger. Sammen med alt drivstoffet i båtene og kunststoffene som båtene er bygd av utgjør dette en potensiell brannfare. Denne er allikevel ikke av en karakter som medfører at småbåthavnen utpeker seg som spesielt brannobjekt Forurensning fra tidligere bruk Det har ikke vært virksomhet i området som medfører at det er mistanke om spesiell fare for forurensning.. Eventuelt tilsig av forurensning fra veiene og tidligere/eksisterende virksomhet sør for området har heller ingen konsekvens i forhold til etablering av flere naust og småbåthavn.

17 Side 17 av Konsekvenser innen planområdet og for tilstøtende områder Visuelle konsekvenser Regulering til naust, friområder og atkomstvei har liten betydning i forhold til visuelle konsekvenser både for omgivelsene og området. Det å få formalisert eksisterende boligeiendoms status har i seg selv heller ingen synlig konsekvens for omkringliggende arealer. Relativt stor avstand fra planområdet til omgivelser som har innsyn til området er den viktigste årsaken til dette, men også det faktum at de ulike reguleringsformålene i realiteten er av beskjedene dimensjoner og har en hensiktsmessig plassering har stor betydning. Lerstadholmen skjermer for innsyn fra nord, og landskapet omslutter i stor grad planområdet både fra øst og vest. Fra Larsgården Fra Nørvasundet Hva angår eksponering av småbåthavnen og småbåtanlegget på land, så er dette av større konsekvenser. Landdelen: Masseuttaket bak småbåtanlegget vil resultere i en skjæring som trolig vil være ca 10 meter på det høyeste. (Akkurat hvordan det vil bli er avhengig av grunnens beskaffenhet på stedet fjell eller steinmasser. Det er så langt ikke påvist hvor tykt laget med stein er.) For å begrense det visuelle inntrykket er skjæringen planlagt som en nisje eller lommeform, hvor terrenget både i øst og i vest bør ligge så uberørt som mulig. Det er ønskelig at vegetasjonen på sidene får danne en helhet med gjenværende og reetablert vegetasjon over skjæringen. I skjæringens østre ende faller plasseringen inn under fareområdet til høyspenttraséen. I dette området må vegetasjonen ryddes når den blir for høy. Buskvekst og lyng vil allikevel ivareta behovet. En skjæring med 10-meters høyde er i seg selv ikke så dominerende, men i dette tilfellet kan den bli om lag 140 meter lang, og det er derfor ønskelig også å plante noen trær i forkant av skjæringen. Dette er mer av hensyn til miljøet og visuelle egenskaper på stedet enn et tiltak for å ivareta inntrykket sett fra de fjernere omgivelsene. I store deler av året/dagen er skjæringen en del av de skyggelagte områdene på nordsiden av Lerstadnakkene, og derfor ikke særlig synlig på avstand. Mest synlig blir inngrepene i kveldsolen sommerstid. Foreningshus og eventuelt lager- og verkstedsbygg plassert i vestre del av småbåtanlegget vil åpenbart være godt synlig fra boligene i Lerstadvika, og fra de nærmeste boligene som omkranser Lerstadtoppen. I kraft av størrelse og høydeplassering vil de skille seg ut i forhold til de omkringliggende naustene. Plasseringen innenfor den åpenbare visuelle avgrensningen som småbåthavnen markerer gjør imidlertid at det oppleves som naturlig å legge foreningshuset der. I vestre del av småbåtanlegget legges det også opp til at terrengnivået justeres slik at 1. etasje blir en sokkeletasje, og at terrenget formes rundt bygningene for å ta opp høydeforskjellene mellom småbåtanlegget og veien i bakkant.

18 Side 18 av 34 Småbåthavnen - flytebrygger/båter/molo: Det er selve småbåthavnen som vil være det mest dominerende visuelle elementet innenfor planavgrensningen. I vestre formålsgrense ønskes det å etablere molo som bølgebryter. Denne vil bestå av plastret steinfylling. Fyllingen må ha en viss høyde for å kunne ivareta sin funksjon også ved høyvann/stormflo. Sett fra gården og boligen i Lerstadvika, samt boligene på toppen av Lerstadtoppen, vil moloen fremstå som et fremtredende element. Fra Nørvasundet og Larsgården vil imidlertid moloen nærmest oppleves som en del av fjøra, og den vil normalt skjerme en del av innsynet mot bakenforliggende båter. Flytebryggeanlegg med småbåter tar en del plass, og de mange båtene virker som blikkfang. Selv om slike anlegg alltid blir lett synlige, virker de for de fleste av oss ikke skjemmende. Dette fordi vi har et forhold til båtliv, og opplever aktiviteten i marinaer som et hyggelig skuespill i seg selv. Mest fremtredende blir marinaen sett fra gården i LNF-området på vestsiden av Lerstadvika. Boligen ved atkomstveien vil kun se den vestre delen av flytebryggeanlegget. Fra Lerstadtoppen vil man se anlegget godt, men hovedsakelig dersom man går frem til vinduer og titter ned. I vinterhalvåret vil man også om natten se anlegget på grunn av belysning som er påkrevd av sikkerhetshensyn. Belysningen bør innrettes slik at den gir liten blending, og belysningsnivået bør være dempet. Vei til naustene i FN3 og FN4 legger forholdene til rette for å utvide turtilbudet ved å etablere gangsti (etter modell fra Borgernes vei bak Aksla) videre østover til Nakkevika. Det hersker ingen tvil om at dette vil bli et tilbud som kommer til å bli brukt både av voksne og barn I båthavnen vil det legges til rette for bevegelseshemmede. Bedre vei/adkomst til småbåthavna vil også gjøre hele Lerstadvika mer tilgjengelig for bevegelseshemmede Økt trafikk og mer støy Bedret tilgjengelighet, flere naust og inntil hundre nye båtplasser vil uvegerlig føre til mer trafikk og støy. Ulempen vil i første rekke ramme de som bor i Lerstadvika og på Høgenakken, da det er disse som også må bruke samme atkomst til og fra hjemmet sitt. Med unntak av enkelte fine sommerdager, vil denne trafikken allikevel være liten i forhold til ferdselen på mange andre samleveier. For beboere på Lerstadtoppen og Høgenakken vil støybelastningen fra atkomstveien til Lerstadvika uansett forsvinne i mengden støy både fra eksisterende og fremtidig løsning for Lerstadkrysset Kjøreatkomst og tilgjengelighet til friarealer Det at det etableres kjøreatkomst og parkeringsplasser åpner muligheten for at langt flere kan benytte seg av rekreasjonsarealene i Lerstadvika. Enten man går til fots, sykler eller kjører bil, vil det nå være mulig å komme ned til fjøra. Man kan gå og titte på båter, eller rett og slett bare gå tur i området. Etablering i tråd med planforslaget får trolig størst konsekvens støymessig for eksisterende boligeiendom innenfor planområdet. Dette fordi veien er planlagt rett foran eiendommen.

19 Side 19 av 34 Det er kjent at flytebryggeanlegg for småbåter kan produsere noe støy når det blåser og bølger skaper bevegelse som resulterer i rasling/knaking fra sammenføyninger mellom flytebryggene. På nyere anlegg er imidlertid dette problemet vesentlig redusert. I forhold til bebyggelsen både innenfor planområdet og i tilstøtende arealer, er i tillegg avstanden så stor at det ikke skulle være støymessige konsekvenser for boligene. Bruk av småbåthavnen vil i stor grad være sesongpreget. Aktivitet vil i tillegg hovedsakelig være aktuell på dagtid. Når avstanden også tas i betraktning, innebærer dette at konsekvensene av støy fra mennesker og motordur ikke vil være vesentlige for naboene Landskap - skjæringer og fyllinger Størsteparten av arealene innenfor planavgrensningen reguleres til friområder, og fra avstand er det foruten selve båthavnen stort sett skjæringen bak småbåtanlegget som vil være synlig som landskapsinngrep. Lokalt vil man også oppleve andre inngrep i landskapet. Dette er hovedsakelig mindre landskapstilpassninger for å etablere en hensiktsmessig atkomst. Skjæringer og fyllinger vil i det vesentligste kun være justeringer av jordmassene. Det vil imidlertid både være hensiktsmessig og kunne bli nødvendig med mindre steinmurer for å begrense fyllings- og skjæringsutslagene. Dette gjelder i første rekke øverst i veien hvor hensynet til Lerstadbekken gjør det nødvendig med en steinmur som fundament for veien. Tilsvarende kan det kanskje være hensiktsmessig med en steinmur i forbindelse med avkjørselen for Veg 2, og i forbindelse med arrondering rundt parkeringsplass bak FN1 og FN2. I østre del av planområdet er landskapet forholdsvis bratt, og stedvis finnes fjell i dagen. Jordmassene består for en stor del også av grov stein. Det vil derfor også her bli nødvendig med skjæringer for nødvendig framføring av veien Biologisk mangfold Det er ikke registrert spesielle/sjeldne arter i området, verken i fjorden eller på land. En etablering i tråd med reguleringsforslaget vil selvsagt ta arealer fra dyr og fugler, men samtidig vil regulering til friarealer også sikre de gjenværende uberørte områdene Fornminner Det er registrert gravplasser vest for planområdet. Blant annet av denne grunn ble det den 27. april -10 gått en befaring sammen med arkeolog Kjersti Dahl fra Kulturavdelingen ved Møre og Romsdal Fylke. Prøvestikking viste ikke spesielt interessante jordmasser innenfor de berørte arealer. Atkomstveien er i det alt vesentligste plassert i samme trasé som det allerede er lagt overvannsledning til fjorden, samt over gammel trasé for kjerrevei til Gjertrudberget. Det er derfor ikke overveiende sannsynlig at etablering i tråd med reguleringsforslaget vil ha konsekvenser for automatisk fredede fornminner. Ved gravearbeider innen området må det allikevel holdes et våkent øye med massene som flyttes, slik at eventuelle funn kan registreres og vurderes. Dette gjelder arbeider både på land og i fjorden Barn og unge Det vil være positiv opplevelse og gode minner knyttet til aktivitetene for de mange barn og unge i familier som får båtplasser i anlegget. Selv om barn og unge selvsagt setter pris på Lerstadvika slik den er i dag, vil opparbeidelse av vei og anlegg ikke legge begrensninger på barnas bruk av området. Bygging av båthavn med tilhørende

20 Side 20 av 34 parkeringsplasser og anlegg beslaglegger riktignok arealer som i dag hovedsakelig brukes av barn og unge, men i realiteten er størsteparten av arealene innenfor planområdet i dag svært lite besøkt av barn og unge, da disse i dag stort sett oppholder seg i selve Lerstadvika. Etablering i tråd med reguleringsforslaget vil derfor tvert i mot legge til rette for at barn og unge kan få et utvidet tilbud for aktivitet i området. Barn griper som kjent tak i muligheter istedenfor å henge seg opp i begrensninger Foreningslokaler kan gagne også de lokale velforeninger Lerstad båtforening ønsker seg en bygning som skal være et kombinasjonstilbud for blant annet oppbevaring av utstyr, et foreningslokale for møter, og inneholde andre nødvendige fasiliteter. Det er et uttalt ønske at småbåthavnen ikke skal oppleves som et anlegg eller parkeringsplass for båter. Dette innebærer at området må opparbeides på en slik måte at det føles som et sted for hyggelig aktivitet og rekreasjon. Kart som viser planområdets plassering i Ellingsøyfjorden, samt markering av farledene for større båter. Moloens virkning på strømningsforholdene som dannes av tidevannet anslås imidlertid til ikke å være betydelige for Lerstadsundet. Et godt lokale for møtevirksomhet, og eventuelt for eksempel konfirmasjoner og dåpsfester for medlemmer og andre interesserte, vil bidra til at det er naturlig og nødvendig å holde området ryddig og velstelt. Dette vil igjen gagne også alle andre som benytter seg av muligheten til å komme ned til vannet Havneanleggets konsekvenser for Lerstadsundet og Ellingsøyfjorden Etablering av molo og flytebrygger som strekker seg ut i sundet mellom land og Lerstadholmen har åpenbart konsekvenser både for naturen og for menneskers bruk av området. Som det fremgår av kartutsnittet over, så ligger det en undersjøisk rygg av grunne partier fra fastlandet og ut til nesten midt i sundet. Det meste av vannmassene strømmer derfor der vannet er dypest (lang rød pil). Etablering av molo vil muligens gi litt hurtigere strøm, men bare av marginal størrelse. Noe bakevje må allikevel påregnes rundt

21 Side 21 av 34 moloens hode, uten at det har nevneverdige konsekvenser for båthavnen eller omgivelsene. Hva angår menneskers bruk av sundet, så omfatter dette hovedsakelig passerende lystbåttrafikk og oppankring av småbåter. Erfaring viser at større båter og seilbåter ikke går innom Lerstadholmen. Det ligger i dag flere båter fortøyet i moringsbøyer, og det er også etablert molo med flytebrygger i selve Lerstadvika. Båtene ligger innenfor (sør for) ryggen av grunner som går gjennom Lerstadsundet. Til sammen gjør grunnene og de fortøyde båtene at det faller naturlig for den passerende lystbåttrafikken å legge seg i nordre del av sundet enten de er på vei vestover eller østover Konsekvenser for Aalesunds Roklubb og padlere Etablering av småbåthavnen kan for enkelte oppfattes som en obstruksjon i sundet mellom Lerstadholmen og fastlandet. Båtforeningen har derfor strukket seg langt for å imøtekomme Aalesunds Roklubb som i innsigelser krever minimum 100 meter fri passasje i sundet. Planforslaget innebærer at seilingsbredden blir hele 50 % mer enn det som ligger inne i Kommuneplanen. Se for øvrig kommentarer under punkt 5 og i vedleggsheftet. Ved etablering av flere naust i planområdene FN1-4 vil det for øvrig måtte påregnes ytterligere fortøyningsbøyer langs sørsiden av sundet.

22 Side 22 av 34 4 Beskrivelse av reguleringsformålene Planområdet har et totalt areal på om lag 81 dekar fordelt på reguleringsformålene slik det fremgår av tabellen under: Reguleringsformål Benevning Areal i daa Sum daa Småbåthavn SH 14,8 Småbåtanlegg Land SL 6,2 21 Naust FN1 FN2 FN3 FN4 0,53 0,4 0,8 1,16 2,89 Frittliggende boligbebyggelse FS 1,2 1,2 Felles Parkering f_p 1,3 1,3 Parkering o_p 0,6 0,6 Kjøreveg o_veg 1 o_veg 2 (veg til FS) 1,8 0,25 0,1 2,15 Alle veier annen veggrunn o_av gr 1,41 1,41 Naturområde N1 N2 35,7 0,24 N3 0,3 36,26 Friluftsområde Sjø Fr S1 5,1 Fr S2 8,0 13,3 Totalt 80, Småbåthavn (SH) I kommuneplanen er det vist et noe annet areal avsatt til småbåthavn enn det som planforslaget viser. Andre aktører med bruksinteresse i området har gjort oppmerksom på at Lerstadsundet utgjør en viktig del av deres normale treningsrute. Den endrede plassering og utforming skyldes derfor at Lerstad båtforening har prøvd å komme de andre brukerne av området i møte. Skisseillustrasjonen over viser en sammenstilling for endringen av formålsgrense for arealer avsatt til småbåthavn. Foreliggende reguleringsforslags grenser vist i lysgrønt, kommuneplanens i grått. På plankartet er formålsgrensen og molo vist. Molo og flytebryggeanlegg må holde seg innenfor disse avgrensningene. Det forutsettes imidlertid at moloens fyllingsfot kan strekke seg utenfor formålsgrensen, og at vestre og nordre begrensning gjelder for moloens vannlinje. Bilde av eksisterende molo ved springflo 13. januar -09 over, samt mer normal vannstand under.

23 Side 23 av 34 Moloen toppdekke vil få en kotehøyde på 2,5 meter. I tillegg kan komme brystning eller lignende. Flytebrygger kan etableres på hensiktsmessig måte innen formålsavgrensningen. Tilsvarende kan slipp og installasjoner som hører naturlig inn under formålet inkluderes i arealet. Mot øst planlegges flytende bølgedemper i tung konstruksjon. Belysning som lyser opp småbåthavnens ytre avgrensning og flytebrygger etableres for å sikre at båter i stor fart ikke skal kjøre på molo eller flytebrygger om natten. Det ser etter en foreløpig vurdering ut til at det kan tilrettelegges for om lag 100 båter av varierende størrelse innen formålsavgrensningen. Dette vil imidlertid være svært avhengig av størrelsen på de ulike båtplassene, og manøvreringsarealet mellom flytebryggene. Jo flere store båter, desto større manøvreringsareal må det også være. 4.2 Småbåtanlegg land (SL) I tilknytning til flytebryggeanlegget legges det til rette for å anlegge hensiktsmessige manøvreringsarealer for å kunne ta i land og sjøsette småbåter fra henger. Slipp som ivaretar dette hensynet er på dette tidlige stadium tenkt i østre del av småbåtanlegget. Det vil også være naturlig å etablere pumper og vaskeplass for båter i østre del av anlegget. For å hindre søl med olje og spredning av partikler fra bunnstoff m.m. må det anlegges renner og sandfang/fettavskiller som samler opp rester fra arbeid på båter ved spyleplass. Det ønskes mulighet for å etablere et foreningshus for klubbens medlemmer. Det er tenkt å ha en grunnetasje som hovedsakelig skal ivareta lagringsbehov for påhengsmotorer og annet utstyr for foreningens medlemmer. Foruten slike boder anses det som hensiktsmessig med enkel garderobe/toalett rettet mot havnens brukere. I hovedetasjen ønskes det muligheter for kontor for klubbens styre, samt møtelokale med kjøkken og toaletter. Det anslås at en bygning med fotavtrykk på mellom 300 og 400 m² vil være tilstrekkelig til å ivareta behovene. For å ivareta behovet for eventuelle fremtidige utvidelser ønskes det også tilrettelagt for at en eventuell verksteds og lagerbygning tillates oppført i én etasje innenfor de samme byggegrensene. Det skal skilles klart mellom de to ulike sonene i småbåtanleggets landdel. Den østre delen vil gjennom sin natur i større grad fremstå som et anlegg da det der er nødvendig med større åpen plass og installasjoner tilknyttet de ulike arbeidsoppgavene plassen er tiltenkt å ivareta. Situasjonsplan som følger byggesak må allikevel vise hvordan arrondering og tilrettelegging skal ivareta de estetiske hensynene i området. Det må være naturlige skiller med grøntanlegg mellom havneområdet og tilgrensende arealer. Rundt og mellom foreningshuset/lagerbygg skal det være grøntanlegg som ivaretar nivåforskjeller og soner mellom bakenforliggende parkeringsplass, og som gjør at bygningene/anlegget faller naturlig inn i omgivelsene. 4.3 Felles parkering (f_p) I bakkant av havneområdet er det vist areal for parkeringsplass med mulighet til å etablere om lag 32 biler inklusive plasser for bevegelseshemmede. Dette betyr at dersom det faktisk blir 100 båtplasser i havnen, så vil det finnes en parkeringsplass for 32 % av båtene. Parkeringsplassen er imidlertid tenkt nyttet også av andre besøkende, samt for naustene i området. Øst for parkeringsplassen er det i reguleringsforslaget satt av areal til annen veggrunn. Her er det i utgangspunktet tenkt at

24 Side 24 av 34 plassering av container for søppel og midlertidig plassering av for eksempel båthengere skal ivaretas likeså eventuell snølagring og som annen buffersone ved spesielle behov. Arealet er altså tenkt som en arbeidsflate, men kan allikevel nyttes til parkering dersom behovet skulle være ekstra stort for biloppstillingsplasser. Behovet for parkeringsareal anses derfor å være dekket. 4.4 Annen veggrunn - del av SL Arealet er i utgangspunktet satt av som ekstra manøvreringsareal for store biler/båthengere, samt som oppstillingsplass for container(e) og materiell tilhørende småbåtanlegget. Som det fremgår over, så kan imidlertid arealet også fungere som buffersone dersom det skulle være spesielle behov for parkering for besøkende eller annet. I naustområde FN2 ligger det i dag ett naust (til venstre i bildet). Øst for dette er det skilt ut to tomter. Innen felt FN1 og FN2 er altså forutsetningene allerede stort sett lagt for hva som kan bygges av naust, både antall og størrelse. For disse to feltene ivaretar derfor reguleringsforslaget hovedsakelig behovet for å få den reguleringsmessige statusen formalisert. I kommuneplanen er Naustområdene FN3 og FN4 vist slik de fremgår av kartutsnittet under. I bakkant av naustområdene vises stien som det er ønskelig å få etablert mellom Lerstadvika og Nakkevika 4.5 Naustområder (FN1, FN2, FN3 og FN4) og o_gv1 I naustområde FN1 er det i dag skilt ut tre tomter, hvorav to av dem er bebygd (de to til høyre). Bilde av naustene ses under. Øst for (til venstre for) naustet midt i bildet ligger tomten som er utskilt. Etter befaring på stedet gjorde Tafjord Kraftnett oppmerksom på at fundamentet for masten nærmest sjøen kan være sårbar for inngrep i massene som omgir den. De stiller derfor krav om at sprengning eller gravearbeider minimum må holde 5 meter avstand fra fundamentene. Kommuneplanens foreslått plassering for stien til Nakkevika ligger nærmere mastefoten, og forslagstiller har derfor i samråd med grunneierne funnet det hensiktsmessig å foreslå at det aksepteres en utfylling i fjorden nærmest havneanlegget. Ved å flytte strandsonen i dette punktet blir det plass til både naust og atkomstmulighet til naustene over kjørbar gangvei. Mellom dagens naust i felt FN1 ligger det til rette for å skille ut enda en tomt. Tomten vil i så fall bli smal, ca 5,5 meter, men det ville være mulig å bygge et naust på opp mot 50 m².

25 Side 25 av 34 Det er derfor foreslått følgende til reguleringsbestemmelsene: I felt FN3 og FN4 kan naust oppføres enkeltstående eller i sammenbygde grupper på inntil fire naust i rekke. Det tillates maks. 4 naust i hvert av feltene. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. naust er 80 m², og gesims- og mønehøyde på henholdsvis 3,5 og 6,5 meter. I felt FN3 kan det fylles masser i fjorden ut til formålsgrensen for å tilrettelegge nok plass til naustene. Massene må bestå av fjærestein/sedimenter hentet fra småbåtanlegget i vest, og skal fremstå som en naturlig forlengelse av strandlinjen på østsiden. Hele arbeidet med utfyllingen må gjøres samlet og arbeidene må beskrives som del av situasjonsplanen som følger småbåtanlegget ( 3, B). Lengst øst i felt N4 står naustet som er avbildet over. Planområdets østre avgrensning går ved dette naustet. En kjørbar gangvei (GV1) som avsluttes bak naustet vil utgjøre et godt grunnlag for senere etablering av gangsti til Nakkevika. I deler av FN3 og FN4 stiger terrenget relativt bratt fra fjøra. Da det verken ser naturlig ut eller er hensiktsmessig å plassere naustene for høyt i forhold til vannlinjen, kan det bli nødvendig å sprenge i fjellet for å få plassert naustene. Av denne grunn foreslås det at inntil fire naust kan bygges sammen i grupper. Dette vil gi en mer hensiktsmessig arbeidsoperasjon, samtidig som inngrepene i strandsonen samles og reduseres totalt sett. Bildet viser strandsonen fra eksisterende naust i N4 til N3.

26 Side 26 av 34

27 Side 27 av Parkering (o_p) I kommuneplanen er det antydet en parkeringsplass med plassering under høyspentlinjens fareområde. Etter å ha arbeidet med forskjellige løsninger er forslagsstillers vurdering at det er mer hensiktsmessig å plassere denne lenger ned mot vannet. Parkeringsplassen er derfor plassert i bakkant av naustene i felt FN1 og FN2. Planforslaget viser 7 biloppstillingsplasser og vendehammer. Vegvesenet arbeider med kryssløsningen for ny Lerstadvei og E136. De er informert om planforslaget, og anser at planforslaget ikke vil vanskeliggjøre arbeidet de holder på med. Arbeidet med å prosjektere broer for kryssløsningen er ikke for øyeblikket kommet ordentlig i gang, men en foreløpig tegning av prosjektet viser at det vil la seg gjøre å tilknytte planforslagets vegløsning slik det er skissert i kommuneplanen. En foreløpig tegning av prosjektet ser i dag slik ut: 4.7 Frittliggende småhusbebyggelse (FS) Innenfor planavgrensningen ligger det i dag en boligeiendom. På den står det i dag en nyoppført enebolig med tilhørende garasje m.m. Det ligger ikke til rette for utskilling av tomt eller etablering av flere boliger på eiendommen. Planforslaget antyder derfor bestemmelser som kan fange opp den bebyggelsen som allerede er godkjent på eiendommen, uten at bestemmelsene kommer i strid med kommuneplanens generelle bestemmelser. 4.8 Offentlig kjøreveg (o_veg 1 og o_veg 2) Planforslagets kjørevei (o_veg 1) følger i det alt vesentligste kommuneplanens trasé. Den foreslås regulert etter kommunens standard som AI-veg. Atkomsten gjennom området blir relativt bratt med mellom 13 og 14 % stigning før det flater noe ut ved ankomst til småbåthavnens område og felles parkeringsplass. O_Veg 2 knyttes til o_veg 1 i svingen nederst i bakken, men siktforholdene blir gode. Tegningen viser at planforslagets vei munner ut i fyllingsfoten til E136, men dette er altså før broene er prosjektert. 4.9 Naturområde (N1, N2 og N3) I de foreslåtte friluftsområdene er det intensjonen at det skal gjøres så lite inngrep som mulig. Hensikten er at området skal fremstå som et naturlig grøntdrag med uberørt strandsone. Hensynet til Tafjord Kraftnetts høyspentlinjer gjør allikevel at det bør tas inn en

28 Side 28 av 34 bestemmelse om at sikkerheten rundt/under linjene skal kunne ivaretas med nødvendig hogst i N1. Deler av friområdet er så bratt at det kunne vært avmerket som hensynssone. Når vi i dette tilfellet regulerer friområde, samt fareområde under høyspentlinjene, virker det derfor ikke hensiktsmessig å inkludere et formål for bratt terreng. Det skal uansett ikke være aktivitet/bygging i det aktuelle området, og med parkering som buffer under det bratte partiet anses hensynet å være ivaretatt Friluftsområde Sjø (Fr S1 og Fr S2) Reguleringsformålet for friluftsområde i sjø er medtatt for å knytte begrensninger og rettigheter til nausttomtene Gangveg (o_gv 2) Eksisterende atkomst til Lerstadvika ble i kommunedelplanen forutsatt fjernet. Forslagsstiller finner det imidlertid mer hensiktsmessig å foreslå at veien beholdes. Dette gir en kjørbar atkomst til eksisterende naust i Lerstadvika. Veien kan stenges med bom, og kan slik reserveres for gående samt eierne av naustet. Deler av veien følger Lerstadbekken, og det å følge denne gangatkomsten til strandsonen tilbyr i så måte en kvalitet som den nye veien ikke har. Ved befaring i området uttrykte Kjersti Dahl i Møre og Romsdal Fylke at å beholde veien som den er i dag ikke ville være konfliktfylt i forhold til fornminnene i Lerstadvika. 5 Innkomne merknader ved varsel om oppstart Oppstart av planarbeid ble først gjennomført i juli -08. Nytt varsel ble også sendt ved varsel om planprogram. Det er derfor innkommet bemerkninger i to omganger. Disse kommenteres kort her, men fremgår samlet i vedleggshefte 2. Innspill/merknader er kommet fra: Naboer Statens vegvesen ( ) Ålesund kommune veg, anlegg og park Møre og Romsdal Fylke ( ) Tafjord Kraftnett AS ( ) Ålesund Idrettsråd Aalesunds Roklubb Bergens Sjøfartsmuseum Ålesund kommune Kultur Kystverket Naboer Naboer som bruker samme atkomstvei som leder til planområdet ønsker at de nye brukerne av veien må stå kostnadsmessig ansvarlig for en oppgradering av dagens vei. De ønsker også fartsbegrensning. Forslagsstiller mener det er naturlig at de nye brukerne må inngå i vegfellesskapet og bære sin del av kostnadene med vedlikehold og brøyting. Den aktuelle veien er imidlertid regnet som en foreløpig vei, og forutsettes totalt omlagt i forbindelse med arbeider med ny E136. Forslagsstiller mener derfor at situasjonen og tidsaspektet må vurderes før avtaler inngås.

29 Side 29 av 34 Statens vegvesen Region midt Statens vegvesen understreker betydningen av at veg til båthavna må koordineres med lokalvegløsningene gjennom kryssområdet på E136, og viser til at det i en anleggsperiode må påregnes redusert framkommelighet og mulighet for venteperioder. Forslagsstiller har i møte med vegvesenet fått bekreftet at planforslaget ikke kommer i nevneverdig konflikt med vegvesenets foreløpige planer. Planforslagets vegløsning har så langt en hensiktsmessig plassering i plan og snitt. Justeringer av vegen må imidlertid påregnes ved etablering av ny E136. Ålesund kommune veg, anlegg og park Virksomhet for veg, anlegg og park forutsetter at vegløsningene i planforslaget skal være tilpasset ny vegplanløsning for Lerstad, og anser det som viktig at terrengutslag begrenses så mye som mulig. Forslagsstiller anser at kommunens bemerkninger er ivaretatt gjennom planforslaget som foreligger. Befaring er gjennomført, og det er konkludert med at arbeider i tråd med planen ikke krever prøvegraving i området. Å inkludere hensynssoner i planen er vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig ut fra de stedlige forutsetningene. ROS-analyse er gjennomført. Tafjord Kraftnett AS Tafjord Kraftnett AS viser til at eventuell båthavn, naust og veganlegg vil komme innenfor faresonen for høyspentlinjer, og at ingen arbeider må igangsettes uten at Tafjord Kraftnett har gitt sin godkjenning. Planen er forsøkt tilpasset innholdet i bemerkningene fra Tafjord Kraftnett, og det er etter dagens planforslag svært lite som kommer i konflikt med kraftleverandørens interesser. Hensynet til Tafjord Kraftnetts interesser vil også følges opp ved videre arbeid, og ved eventuell etablering i tråd med planforslaget. Møre og Romsdal fylke Fylket ønsker kartfesting av kjente kulturminner og at avbøtende tiltak må vurderes dersom automatisk fredede kulturminner blir funnet under arbeidet. Fylket anser visualisering av konsekvenser som viktig, og mener at strømforholdene i sundet bør være gjenstand for undersøkelser/vurderes. Videre ønsker Fylket at det tas kontakt for å vurdere prøvestikking etter steinalderfunn, og at terrenginngrep holdes så små som mulig. De peker også på at ROS-analyse skal gjennomføres, og at hensynssoner skal medtas i reguleringsplanen. Forslagsstiller har i planarbeidet fulgt opp ønskene, men det foreligger ikke kjente fornminner innen planens avgrensning. Ålesunds Idrettsråd Ålesund Idrettsråd gir sin uforbeholdne støtte til Aalesund Roklubbs merknader., noe som innebærer at de ønsker at det skal legges til rette for at roklubben skal kunne gjennomføre øvinger i området. Aalesunds Roklubb Aalesunds Roklubb har utformet sine bemerkninger som en ren protest mot etablering av småbåthavn. De ønsker at det gjennom planprosessen skal redegjøres for mulige arealbrukskonflikter, og da spesielt vektlegges roklubbens hevd på denne delen av fjorden. Roklubben viser til at det ved innsendelse av merknader i forbindelse med arbeidet med gjeldende Kommuneplan, ble gjort en feil internt i

30 Side 30 av 34 kommunens administrasjon, og at de derfor ikke fikk fremmet sine interesser for vurdering i den forbindelse. Klubben mener at Kommuneplanen må anses som ugyldig, og at arealet som i kommuneplanen er avsatt til båthavn derfor også må forkastes. Som vedlegg til merknadene er det vedlagt tre bilag. Dette er bemerkningene som forsvant i forbindelse med kommuneplanarbeidet, en brosjyre vedrørende roklubbens arbeid, samt en oversikt over klubbens prestasjoner i mesterskap (med mer) de siste tiårene. Forslagsstiller har gjennom arbeidet som er gjort etter at roklubbens innspill ble mottatt tilstrebet å komme roklubben i møte. Dette gjenspeiles i at småbåthavnens utforming er endret. Det vil også medtas bestemmelser i fremtidig havnereglement om at båtforeningens medlemmer skal legge sin trafikk til og fra havnen lengst øst i anlegget, og at båtene skal gå på utsiden av Lerstadholmen. På ovenstående illustrasjon er det tegnet inn en singlesculler og en åtter med cox. Blått felt viser kommuneplanens avsatte areal til småbåthavn, mens grønt felt/avgrensning viser foreslåtte plassering av småbåtanlegget. Det blir ikke liggende båter utenfor avgrensningen. Ved smaleste punkt mellom Lerstadholmen og småbåthavnen er det nå vel 70 meter. Dette er om lag 50 % mer enn kommuneplanen la opp til. Som illustrasjonen viser vil det med dette ikke være problematisk for roerne å bruke området. Forslagsstiller som arbeider mot målet om å etablere en småbåthavn i Lerstadvika, har forstått roklubbens frustrasjon. Helt siden vi ble oppmerksomme på problemstillingen, har vi arbeidet for å finne en løsning som kan ivareta både våre og roklubbens interesser, og dette vil vi selvsagt fortsette å gjøre. Problemstillingen er allikevel mer kompleks enn det både barnerepresentanten og roklubben gir uttrykk for i sine bemerkninger. I kommuneplanen er det intensjonen at det skal tilrettelegges for småbåthavn. Dersom denne ikke skulle bli realisert, er det lite sannsynlig at det vil bli opparbeidet atkomst og tilrettelagt for turvei/sti slik at byens befolkning i større grad kan ha glede av området. Det er i alle fall lite sannsynlig at kommunen på eget initiativ og til egen kostnad vil opparbeide slik vei med det første. Det betyr at dersom kun hensynet til den lille gruppen som roklubben utgjør skal være utslagsgivende, så vil dette gå ut over en langt større gruppe brukere som kan ha glede av området. Det er ikke bare de mange familiene (både voksne og barn) som vil være tilknyttet småbåthavnen som kommer til å bruke området, men også mange i nærområdet som vil ha glede av mulighetene som skikkelig atkomst gir. Realiseringen av et turvegområde på nordsiden av Lerstadtoppen og Høgenakken vil være mye nærmere en realitet dersom båthavnen etableres. Å tilrettelegge for at flest mulig kan ha glede av et område i strandsonen er i tråd med de overordnede føringene som de sentrale myndigheter har stadfestet gjennom rundskriv og lovverk. Det er for øvrig slik at roklubben i sine merknader også tar opp spørsmål om fartsbegrensning for all båtferdsel i store deler av Ellingsøyfjorden. Dette er et spørsmål som alene krever avklaringer i forhold til en rekke instanser og berørte. Den aktuelle delen av