Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. TEMA fra kl : 1. Nærvær og oppfølging av sykemeldte. 2. Orientering om samhandlingsreformen planer for pilotprosjekt i Midtre Namdal Samkommune. Det blir servert mat på møte. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2

3 Sakliste Saksnr PS 77/09 Innhold Sluttregnskap - Vannforsyning til bebyggelsen på søndre Tranmyr. PS 78/09 Sluttregnskap - Rehabilitering av Skogmo avløpspumpestasjon. PS 79/09 Sluttregnskap - brudd på vannledning under Namsen på Skage. PS 80/09 Sluttregnskap - Forbygging mot Reina - hastetiltak PS 81/09 Sluttregnskap - Bygningsmessige omgjøringer sykeheimen. Nytt personaltoalett og medisinrom. PS 82/09 Sluttregnskap - bygging av nytt vaktrom for hjemmetjenesten lokalisert i Laksvoll. PS 83/09 Interkommunalt Rehabiliteringssenter på Høylandet - Sammenslåing av drift- og eiendomsselskap PS 84/09 Trafikksikkerhetsplan Rullering og revisjon PS 85/09 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg Rullering av prioritert handlingsprogram Søknad om spillemidler PS 86/09 Gimle BA - økonomisk situasjon og framtidig drift PS 87/09 Innføring av generell eiendomsskatt: Framdriftsplan PS 88/09 Regnskapsrapport 2. tertial 2009 PS 89/09 Valg av representanter til representantskapet i IKS Namdal Rehabilitering - drift og IKS Namdal Rehabilitering - eiendom

4 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - Vannforsyning til bebyggelsen på søndre Tranmyr. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 86/ Overhalla kommunestyre 77/ Rådmannens innstilling 1.Sluttregnskapet for ny vannforsyning til bebyggelsen på søndre Tranmyr godkjennes med en prosjektkostnad på kr Besparelsen på kr medfører redusert låneopptak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

5 Dokumenter i saken 1. Kommunestyre sak datert Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den å legge ny 110 mm tilførselsledning for vann til bebyggelsen på søndre Tranmyr. Bakgrunn for dette var henvendelse fra beboerne i området da det var problemer med vannforsyninga i perioder av året. Kostnadsramme på prosjektet ble satt til kr Vurdering Prosjektet er i all hovedsak gjennomført i tråd med planer og medfører sikker vannforsyning av god kvalitet til 22 betalende enheter. Av disse er det 4 gårdsbruk og et slakteri. Arbeidet er utført etter anbudskonkurranse. Regnskapet for prosjektet viser en anleggskostnad på kr I forhold til budsjett er dette en besparelse på kr Dette medfører redusert låneopptak.

6 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - Rehabilitering av Skogmo avløpspumpestasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 87/ Overhalla kommunestyre 78/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for rehabilitering av Skogmo avløpspumpestasjon godkjennes med en prosjektkostnad på kr Besparelsen på kr medfører redusert låneopptak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

7 Dokumenter i saken 1.Kommunestyret sak datert Saksopplysninger Tiltaksplan for vann og avløp beskriver en systematisk årlig rehabilitering/utskifting av pumpestasjoner. Tiltaksplan vedtas av kommunestyret. Denne saken gjelder en 34 år gammel avløpspumpestasjon beliggende på Skogmo nord for GL bygg. Mye av avløpsvannet på Skogmo videreføres gjennom denne stasjonen og til renseanlegget. Kostnadsramme vedtatt av kommunestyret kr Vurdering Tiltaket er gjennomført i 2008 og vil bidra til sikrere drift og redusert sjanse for forurensning av omgivelsene. Moderne utstyr med bla. tørroppstilte pumper bidrar til økt kvalitet og bedre driftsforhold for driftsoperatører. Regnskapet viser at det er utført arbeider for kr Dette er en besparelse på kr og medfører redusert låneopptak.

8 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - brudd på vannledning under Namsen på Skage. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 84/ Overhalla kommunestyre 79/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for legging av ny hovedvannledning under Namsen på Skage godkjennes med en samlet kostnad på kr Overskridelsen på kr. 135 dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond, Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

9 Dokumenter i saken 1. Kommunestyre sak 20/09, datert Saksopplysninger Natt til 13 januar 2009 ble det ledningsbrudd på vannledningen som krysser Namsen på Skage. Bruddet oppsto som følge av flom og isgang. Det ble iverksatt planlegging av utbedringstiltak, vurdert reparasjon av eksisterende eller legging av ny ledning. Det ble konkludert med at beste løsningen vil være styrt boring under elva og at dette gir best driftssikkerhet og minimaliserer sjansen for tilsvarende ledningsbrudd. Kommunestyret vedtok den å legge ny vannledning over Namsen innenfor en kostnadsramme på kr Vurdering Arbeidet ble gjennomført med høyeste prioritet, både planlegging og iverksetting. Entreprenører ble engasjert og tiltaket gjennomført med styrt boring under elveløpet og nødvendige grave og rørleggerarbeider på hver side av Namsen. Regnskapet viser at det er medgått kr , noe som samsvarer med budsjettet. Dette var et kritisk avvik i vannforsyningssystemet i kommunen. Konkludert viser evalueringa at hendelsen ble taklet på en særdeles god måte.

10 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Sluttregnskap - Forbygging mot Reina hastetiltak. Finansiering av grunnboringer. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 85/ Overhalla kommunestyre 80/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for forbygning mot VV10462 Hastetiltak i Reina midlertidig tiltak, godkjennes med en total anleggskostnad på kr ,- og med en distriktsandel på kr ,-. 2. Økte kostnader på kr ,- som følge av overskridelse på selve anlegget og grunnundersøkelser dekkes ved økt låneopptak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Ikke utsendte vedlegg: 1. KOM-sak 50/07, Godkjenning av plan og finansiering av distriktsandel

11 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i KOM-sak 50/07, den en finansiering av distriktsandel og tinglysning av grunneiererklæringer. Sikringstiltaket var kostnadsberegnet av NVE til kr ,- inkl. mva. Kommunens andel på totalt kr ,- (20 % distriktsandel kr ,- + tinglysingsgebyr kr ,- + andel grunnundersøkelser ,- ), ble vedtatt finansiert med låneopptak over 10 år. Ingen parter (private, og/eller statlige/fylkeskommunale sektorinteresser) er forespurt, eller har deltatt med en delfinansiering av kommunens distriktsandel for dette tiltaket. NVEs sluttregnskap for selve anlegget viser en medgått utgift på kr Dette innebærer at kommunens distriktsandel er økt fra kr til kr (Ved overskridelse over 20 % av kostnadsoverslag økes distriktsandelen. I dette tilfellet 20 % av kr ) Totale kostnader til grunnundersøkelser er på kr ,95 inkl. mva, hvorav 50 % (kr ,-) er innbetalt av NVE. Resten betales av kommunen. Det ble avholdt overtakelsesforretning den , og overleveringsprotokoll fra NVE er mottatt. Det er lagt inn en ekstra bunnforsterkning, ellers er anlegget bygd i henhold til planen. Vurdering Tiltaket ble vedtatt gjennomført som et hastetiltak etter raset i Reina i mai Nedstrøms Himo bru ble det konkludert med behov for sikringstiltak og anlegget er sluttført, og overlevert kommunen. I tillegg ble det etter raset behov for grunnboringer i området og kommunestyret vedtok å finansiere 50 % av kostnadene. Grunnboringer utført og dokumentert. I forhold til vedtatt kommunal finansiering på kr ,- vil kommunens økonomiske andel beløpe seg til kr ,-. ( ) Det vil si en økning på totalt kr ,- i forhold til vedtatt budsjett for tiltaket. Dette finansieres ved økt låneopptak.

12 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/481-4 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - Bygningsmessige omgjøringer sykeheimen. Nytt personaltoalett og medisinrom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 88/ Overhalla kommunestyre 81/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskap for bygningsmessige omgjøringer ved sykeheimen i 2009 godkjennes med utgiftsførte kostnader på kr Besparelsen på kr medfører redusert låneopptak Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

13 Dokumenter i saken 1.Kommunestyre sak 21/09, datert Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den å bygge nytt medisinrom og personaltoalett på sjukeheimen innenfor en kostnadsramme på kr Vurdering Behovet for nytt større medisinrom var begrunnet i omorganisering av hjemmetjenesten og samlokalisering av denne. I tillegg var det problemer med for høy temperatur. Personaltoalett var registrert som et HMS avvik, for lange avstander og få toalett. Begge tiltak utført samtidig og det er blitt gode løsninger. Regnskapet viser at det er medgått kr Dette er en besparelse på kr og medfører redusert lånebehov.

14 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/481-5 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap - bygging av nytt vaktrom for hjemmetjenesten lokalisert i Laksvoll. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 89/ Overhalla kommunestyre 82/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for bygging av nytt vaktrom for hjemmetjenesten lokalisert i Laksvoll godkjennes med en prosjektkostnad på kr Besparelsen på kr medfører redusert låneopptak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

15 Dokumenter i saken 1.Kommunestyret sak 22/09, datert Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den at det skulle bygges nytt vaktrom for hjemmetjenesten lokalisert i sokkel Laksvoll. Kostnadsramme ble satt til kr og vedtatt finansiert med låneopptak som avdras over 50 år. Vurdering Bakgrunn for saken var omorganisering av hjemmetjenesten ved samlokalisering på Ranemsletta. Skage bo og aktivitetssenter ble nedlagt i sin opprinnelige form. Eksisterende vaktrom på sjukeheimen ble for lite og ledig areal i Laksvoll er ombygd i tråd med de planer som ble inngått i samarbeid med helsetjenesten. Vaktrommet er på ca. 60 m2 og i tillegg er det gjort noen endringer i tilstøtende rom. Det er gode tilbakemeldinger på at løsningen ble bra. Arbeidet ble konkurranseutsatt og er utført av lokal byggmester. Regnskapet viser at det er påløpt utgifter på kr I forhold til kostnadsoverslag og vedtatt budsjett er dette en besparelse på kr Medfører mindre låneopptak.

16 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Interkommunalt Rehabiliteringssenter på Høylandet - Sammenslåing av drift- og eiendomsselskap Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 76/ Overhalla kommunestyre 83/ Rådmannens innstilling Overhalla kommunestyre vedtar: 1. Kommunestyrets vedtak fattes under forutsetning av at det fattes likelydende vedtak i samtlige 15 eierkommuner. 2. Kommunestyret vedtar at IKS Namdal Rehabilitering drift slås sammen med IKS Namdal Rehabilitering eiendom. 3. IKS Namdal Rehabilitering Eiendom blir overtakende selskap. Nytt navn på det sammenslåtte selskapet blir Namdal Rehabilitering IKS 4. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for det sammenslåtte selskapet 5. Sammenslåing av selskapene gjøres fra Styret for IKS Namdal Rehabilitering Drift utgjør styret i nytt sammenslått selskap. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

17 Dokumenter i saken S Interkommunalt Rehabiliteringssenter på Høylandet - Sammenslåing av drift- og eiendomsselskap I VS: Politisk sak sammenslåing av selskapene Drift og Eiendom Trond Stenvik Vedlegg 1 Brev fra KomRev av Vurdering av juridiske forhold - fra KS advokatene 3 Brev fra Skattedrirektoratet av jan om kompensasjon for merverdiavgift (ikke nummerert og datert og underskrevet 4 Nye vedtekter for IKS Namdal Rehabilitering Saksopplysninger Historikk - bakgrunn IKS Namdal Rehabilitering er et interkommunalt rehabiliteringssenter med 26 senger, treningssal og basseng. Det eies av 15 kommuner, alle i Namdalen og Bindal i Nordland og er i dag organisert som to interkommunale selskap et eiendomsselskap for bygget og et for drift av senteret. Senteret hadde ved oppstart vært planlagt i 10 år, vedtatt bygd og formelt organisert i 2003, påbegynt bygd i 2004 og vært i drift siden Senteret er delvis finansiert over opptrappingsplan for eldreomsorg ved at eierkommunene meldte inn sine behov for egne rehabiliteringsplasser. Det var det eneste kommunesamarbeidet som ble finansiert på denne måten. Det er gitt statstilskudd for ca 23 millioner. Selskapet har 27 eierandeler fordelt på eierkommunene. Senteret selger tjenester i hovedsak til eierkommunene og spesialiserte rehabiliteringstjenester til Helse Midt-Norge RHF. I tillegg er det solgt tjeneseter til NAV. Selskapene har ikke hatt som formål å gå med overskudd som skal deles ut til eierne. Formålet er å levere gode helsetjenester. Eierkommunene behandlet og vedtok dagens organisering av driften på rehabiliteringssenteret gjennom vedtak gjort i 2002 og For bla å sikre at det skulle være høyt fokus på eiendommene, vedtok man å ha et driftsselskap og et eiendomsselskap med lik eierstruktur. Driftsselskapet har et styre bestående av 7 medlemmer, mens 3 av disse også utgjør styret i eiendomsselskapet. Endringer i mvakompensasjon for kommunene Senteret har fått full momskompensasjon for bygg og drift fra byggestart. I januar 2008 mottok kommunene et brev fra Skattedirektoratet om endringer i Lov om kompensasjon for kommuner - Lovendringen er et tillegg 4.4. Lovendringen sier at en del offentlig økonomisk aktivitet ikke er kompensasjonsberettiget. Bakgrunnen var en dom i ESA om en del av kompensasjonsordningen som omfatter virksomhetsområder som er unntatt merverdiavgift og hvor kommuner. og interkommunale sammenslutninger. mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private.

18 Senteret omfattes av lovendringen for den delen som vi selger til Helseforetak Midt-Norge. Urettmessig mottatt kompensasjon skal i utgangspunktet tilbakebetales. Foreldelsesfristen er 10 år. Salg av rehabiliteringstjenester er en ikke avgiftspliktig tjeneste og selskapet kan ikke kreve fradrag for inngående avgift. Vi har brakt i erfaring, uten noen omfattende undersøkelse, at andre rehabiliteringssentre som drives av ideelle organisasjoner får en form for momskompensasjon. Det synes som rent offentlige selskap og antagelig noen private selskap ikke får kompensasjon. Det skapes derfor ikke nye like konkurranseforhold og virker som det er ulik behandling av institusjonene. Framtid IKS Namdal Rehabilitering skal framover tilpasse seg ordningen ved sammenslåing av selskapene og annen omorganisering og bare kreve momskompensasjon for den andelen av tjenestene som selges til eierkommunene. Ny lov skal derfor følges. Selskapet har fått bekreftet at driften kan sees på som en enhet for tidligere regnskapsår, samt inneværende. Det er imidlertid en forutsetning at selskapene slås sammen slik at vi fremstår som ett momsobjekt. Ved å gjøre dette vil evt fremtidig diskusjon om det skal betales mva av leie fra eiendomsselskapet ikke lenger være reell. For 2009 har revisjonen signalisert at en aksepterer å se selskapene som en enhet noe som medfører en betydelig økonomisk gevinst for selskapene sett under ett. Hvis en velger å ikke slå sammen selskapene vil en måtte betale mva for leien til eiendomsselskapet. Senteret har heller ikke fått krav om å tilbakebetale mva knyttet til selve bygget ( anslag 15.mill), og en kan implisitt lese at det ikke vil fremsettes krav om dette i det selskapene er å betrakte som en enhet. Ved manglende sammenslåing av selskapene vil imidlertid vår argumentasjon svekkes, og det er trolig at vår revisjon ikke vil godta våre tidligere mva disponering. I årene fremover vil selskapet ikke kunne kreve å få refundert mva for den delen av driften som selges til ikke mvapliktige kjøpere ( les: Helseforetak, og evt NAV. Dette vil medføre økte kostnader for selskapet, dog i betydelig mindre grad enn om en velger å ikke slå sammen selskapene. Ett eller to selskap Eierne valgte i 2002 og 2003 å ha to selskaper. Årsaken var at man skulle ha fokus på drift av et nytt bygg og ikke bare på alle utfordringene med daglig drift av senteret. Selskapene har identiske eiere og nesten identiske vedtekter. Ingen har som formål å gå med overskudd. Lånene er i eiendomsselskapet og husleien skal dekke kapitalkostnader, vedlikehold og noen driftsutgifter. Selskapene bør derfor kunne ses som et selskap avgiftsmessig og at det derfor ikke kreves merverdiavgift for husleien. Hadde man vist om lovendringen og mulig krav om mva på husleie, ville det selvsagt bare vært et selskap fra starten av. Mva spørsmålet De spørsmål som er stilt i forbindelse med at selskapene har meldt inn mva i forhold til EØSdom mener vi nå at er avklart. De kommuner som har meldt inn uberettiget mva har fått denne tilbakeført gjennom økt rammetilskudd slik departementet varslet. Namdal rehabilitering har ikke fått tilbakemelding, men i og med at de andre som har meldt inn mva har fått sine saker avsluttet velger vi å betrakte denne saken som avsluttet for oss også.

19 Dette kan vi begrunne med at Namdal Rehabilitering har fulgt de retningslinjer som er besluttet, og at andre som har gjort dette har fått sine saker avsluttet. Som vedlegg 1 ( brev fra KomRev ) viser så anbefaler de helt klart at selskapene slås sammen til et selskap. Dette i hht den argumentasjon vi har brukt i denne problemstillingen at selskapene måtte sees på som en enhet, og ikke et eiendomsselskap og et driftsselskap. En sammenslåing av selskapene vil bla bidra til at en ikke trenger å beregne mva av husleie til den delen av selskapet som retter seg mot ikke mvapliktig virksomhet ( les: spesialisert rehabilitering) Det vises forøvrig til egen sak om denne problemstillingen fremlagt for representantskapsmøtet. Sammenslåing av selskap Som en direkte følge av mva-saken bør selskapene slås sammen. Det vises også her til egen presentasjon og vedtak i Representantskapsmøtet. Ved å slå sammen selskapene vil en bekrefte argumentasjon knyttet til mva-spørsmålet og en vil aktivt følge opp anbefalingen fra KomRev. Regnskapsfører er satt i gang med forberedelser til dette. Det vil bla sendes ut kreditorvarsel i forkant av planlagt sammenslåing. Representantskapet fattet følgende vedtak i møte i april 2009: 1 Representantskapsmøtet ber styret ved Namdal Rehabilitering eiendom og drift fortsette prosessen ved å slå sammen selskapene med lik eierstruktur som selskapene har per i dag. 2 Sammenslåing av selskapene bes gjennomført per virkning fra Vurderinger utført av KS-Advokatene Spørsmålet om mva og hva en praktisk bør gjøre er et område med liten ( les: ingen) rettspraksis. Styret har derfor gjennom medlemsskapet i KS-Bedrift fått deres advokater til å foreta en vurdering av juridiske forhold. Deres tilbakemelding er vedlagt. Som det fremkommer i vurderingen fra KS er det lite rettspraksis på dette området. KS advokatene anbefaler en sammenslåing til eiendomsselskapet. Det vises videre til vurderinger som KS advokatene har gjort i fht mva og skattemessige forhold. Endring av vedtekter De to selskapene eiendom og drift har i all hovedsak hatt likelydende vedtekter. I de nye reviderte vedtektene er det kun gjort tilpassninger til disse. Under følger en kort redegjørelse for endringene som er foretatt. 1 Navn Navn endret til Namdal Rehabilitering IKS. Tidligere var det referert til hhv eiendom og drift. 5 Innskudd og eierandel Her er det foretatt endringer i første avsnitt. Eierandelene i eiendom var kr , og kr i driftsselskapet. Dette er i forslag til nye vedtekter endret til kr ,-. 9 Representantskapets møter

20 Her er det foretatt en mindre endring under det som står under det representantskapsmøtet skal behandle innen utgangen av oktober pkt 2. Her lyder nå nytt punkt 2. : Året etter hvert kommunevalg og annen hvert år etter kommunevalg valg av styre, herunder styreleder og nestleder samt fastsettelse av styrets godtgjørelse. Dette er gjort for at valg skal gjøres i hht det som er vært praksis per i dag. Tidligere sto det at valg skulle gjøres etter hvert kommunevalg. 11 Styret Her har man beholdt teksten fra vedtektene i driftsselskapet med 7 medlemmer. Styret i eiendomsselskapet har bestått av 3 medlemmer valgt av styret i driftsselskapet. Det er ellers ikke gjort endringer i dette punktet. 17 Låneopptak og garantistillelse Her hadde eiendomsselskapet en øvre ramme på kr 68. mill, mens driftsselskapet hadde en øvre ramme på 8 mill. Det er her foretatt en endring slik at selskapets øvre låneramme er kr 76 mill. Avslutning Et interkommunalt samarbeid organisert gjennom IKS lovgivningen stiller store krav til eierne. Rammene for drift av rehabiliteringsinstitusjoner er betydelig endret etter at senteret ble vedtatt bygd. Eierkommunene har vedtatt at senteret skal være en del av deres tilbud gjennom den statlige satsningen på eldreomsorg. Senteret har som følge av dette nytt godt av en gunstig finansiering. Når senteret i dag har store utfordringer knyttet bla til avtaler med eksterne parter, skyldes dette bla omleggingen av finansieringsordninger som tidligere ble administrert av Rikstrygdeverket. Dette er nå i sin helhet overført til Helseforetakene. Selskapets økonomiske utvikling fra 2006 til d.d kan fremstilles slik: Driftselskap Driftsresultat Kassakreditt Eiendom Driftsresultat Kassakreditt Langsiktig lån Senteret har de senere år klart å få driften i balanse.

21 I fremtiden er det grunn til å anta at Namdal rehabilitering kan få en funksjon for sine eiere i gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Styret har tatt initiativ for å få etablert et prosjekt knyttet til dette. Det alle eiere må være meget bevist er at senteret i fremtiden må være et tilbud som er en integrert del av de kommunale tjenestene, da salg av tjenester per i dag ikke vil være tilstrekkelig for å sikre driften. Saksfremlegget i denne saken er forelagt KS-advokatene for vurdering av vedtak, og ordlyd i dette. Som i alle IKS er man avhengig av at alle eierkommuner fatter likelydende vedtak. Disse må også fattes i god tid innen utgangen av Forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak fattes under forutsetning av at det fattes likelydende vedtak i samtlige 15 eierkommuner. 2. Kommunestyret vedtar at IKS Namdal Rehabilitering drift slås sammen med IKS Namdal Rehabilitering eiendom. 3. IKS Namdal Rehabilitering Eiendom blir overtakende selskap. Nytt navn på det sammenslåtte selskapet blir Namdal Rehabilitering IKS. 4. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for det sammenslåtte selskapet 5. Sammenslåing av selskapene gjøres fra Styret for IKS Namdal Rehabilitering Drift utgjør styret i nytt sammenslått selskap.

22

23 NOTAT Fra: Adv flm Tom Venstad Til: KomRev Trøndelag IKS FUSJON AV IKS NAMDAL REHABILITERING; EIENDOMS- OG DRIFTSSELSKAPENE 1 Innledning Nedenfor vurderes selskapsrettslige, skatterettslige og enkelte avgiftsmessige spørsmål vedrørende fusjon av IKS Namdal rehabilitering Høylandet / Eiendom og IKS Namdal rehabilitering Høylandet / Drift. Som avtalt har jeg gitt en forholdsvis kort oversikt over de sentrale problemstillingene, uten å drøfte gjennomføringen i detalj. Til grunn for vurderingene ligger opplysninger fra revisjonsdirektør Tove Melgård gitt i e- post av 28. mai i år, samt kopi av de to selskapenes selskapsavtaler, oversendt i e-post av 21. august i år. Temaene som gjennomgås i notatet er: - Selskapsrettslige rammer for fusjonen (kapittel 2) - Kan skattelovens regler om skattefrie fusjoner brukes og hvilke skattemessige forhold må tas i betraktning? (kapittel 3) - Utløser fusjonen plikt til å svare dokumentavgift? (kapittel 4) - Fusjon og momskompensasjon (kapittel 5) Til slutt gis en samlet oppsummering i kapittel 6. 2 Kort om selskapsrettslige regler og gjennomføring av transaksjonen Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr 6 har ingen bestemmelser om fusjon av interkommunale selskaper. Dersom man gjennomfører en fusjon av interkommunale selskaper etter mønster av bestemmelsene om fusjon i aksjelovene

24 kapittel 13, vil transaksjonen med stor grad av sikkerhet bli avvist av Foretaksregisteret, fordi det ikke finnes tilsvarende regler for IKS. Temaet fusjon av interkommunale selskaper synes ikke å være behandlet i juridisk litteratur. Transaksjonen kan i stedet gjennomføres ved at det ene selskapet oppløses og avvikles i henhold til bestemmelsene i IKS-loven 32 til 37. Det innebærer blant annet at det må etableres et avviklingsstyre og sendes ut kreditorvarsel etter bestemmelsene i lovens 33. IKS-loven omtaler ikke eksplisitt opptak av nye deltakere. Etter mitt skjønn må det likevel være adgang til å ta opp nye deltakere i selskapet, med endring av selskapsavtalen. Det innebærer at det ene selskapet kan videreføres som overtakende selskap. Eiendelene i det avviklede selskapet må skytes inn i det selskapet som skal videreføres. Deltakerne i det overdragende selskapet blir deltakere i det overtakende selskapet. Selskapsavtalen må endres slik at man får ønsket fordeling av eierandeler mv. etter transaksjonen. Det vises til bestemmelsene i IKS-loven 4. Selv om transaksjonen ikke er en fusjon i selskapsrettslig forstand, velger jeg å bruke betegnelsen fusjon videre i notatet. 3 Skattemessige forhold Utgangspunktet etter skatteloven er at en transaksjon som beskrevet i punkt 2 vil utløse beskatning. Utgangspunktet er at eiendeler som overføres ved transaksjonen skal anses realisert, og realisasjonsbeskattes på selskapets hånd. I og med at eierne er fritatt for beskatning, oppstår ingen skattemessige virkninger på eiersiden. I det norske skattesystemet er det imidlertid vektlagt at skattereglene ikke skal hindre at selskaper får den mest hensiktsmessige organisasjonsformen. På denne bakgrunn har skatteloven (lov av 26. mars 1999 nr. 14) bestemmelser som muliggjør skattefri omdanning og omorganisering. Bestemmelsene finnes i skatteloven kapittel 11. I dette tilfellet skal selskapsformen videreføres uendret etter transaksjonen. De aktuelle bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 er da 11-1 til Disse bestemmelsene dekker fusjon og fisjon av selskaper. Resten av bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 gjelder transaksjoner som innebærer endring av organisasjonsform, og er ikke anvendelige her. Det fremgår ikke direkte av skatteloven kapittel 11 at bestemmelsene om skattefri fusjon og fisjon gjelder for IKS. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men etter 11-2 annet ledd kan andre selskaper fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår. Det gjelder for Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og almennaksjelskap etter bestemmelsene i Skatteloven 10-1 første ledd annet og tredje punktum har følgende ordlyd:

25 Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt i 2-2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i 2-2 første ledd f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer. IKS er omfattet av henvisningen til 2-2 første ledd g. Det innebærer altså at bestemmelsene om skattefri fusjon gjelder så langt de passer. Det må vurderes nærmere om bestemmelsene om skattefri fusjon passer i dette tilfellet: For det første må det tas i betraktning at det ikke gjelder selskapsrettslige bestemmelser om fusjon av IKS, slik som det gjør for aksjeselskaper. Men dette forholdet kan ikke være avgjørende. Det fremgår av skatteloven 11-3 at bestemmelsene om skattefri fusjon også gjelder for blant annet ansvarlige selskaper, hvor det heller ikke foreligger selskapsrettslige bestemmelser om skattefri fusjon. Riktignok regulerer skatteloven 11-3 selv hvordan fusjonen skal gjennomføres for ANS, uten at det finnes tilsvarende bestemmelser for IKS. Men det kan etter mitt skjønn ikke være avgjørende. Også bakenforliggende hensyn og formålsbetraktninger tilsier at bestemmelsene om skattefrie fusjoner bør passe for IKS. Formålet med bestemmelsene er å unngå at skattesystemet hindrer omorganiseringer som er bedriftsøkonomisk sett ønskelige. Næringsvirksomhet skal med andre ord kunne organiseres på optimal måte, uten skattemessige bindinger. Formålet med denne transaksjonen er i samsvar med dette. Jeg kan heller ikke se at det er tekniske forhold knyttet til gjennomføringen av transaksjonen, som tilsier at reglene om skattefrie fusjoner ikke passer. Finansdepartementet har i en uttalelse av 14. januar 1999 lagt til grunn at et IKS med delt ansvar (DA) kan innfusjonere et heleid datteraksjeselskap uten beskatning. 1 Begge selskapene var kraftforetak underlagt de særlige beskatningsreglene i skatteloven og 19A. Et alminnelig utgangspunkt i reglene om skattefrie fusjoner er at selskapene må ha samme ansvarsform. I administrativ praksis har det imidlertid i en viss utstrekning vært godtatt skattefri fusjon mellom selskaper med ulik ansvarsform. I dette tilfellet gjaldt det altså fusjon mellom selskaper med ulik ansvarsform. Det kan hevdes at når departementet i denne uttalelsen har godtatt fusjoner for IKS i et tilfelle med ulik ansvarsform, bør det fra et mer til det mindre synspunkt også være adgang til skattefri fusjon mellom IKS med lik ansvarsform. Det må imidlertid tas i betraktning at uttalelsen gjaldt en spesiell type selskaper (kraftforetak), og at IKSet ikke var organisert etter lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6, som trådte i kraft 1. januar 2000 (jf. res. Nr 1098/1999). Etter min mening taler denne uttalelsen likevel klart for at skattefri fusjon kan gjennomføres for fusjonspartnere som begge er IKS. I tillegg må det i denne saken tas i betraktning at de to IKSene i ligningsmessig sammenheng allerede har vært behandlet som ett selskap. Dette tilsier at det bør kunne formaliseres at dette er ett selskap, uten realisasjonsbeskatning. 1 Uttalelsen er tilgjengelig på

26 Etter min vurdering bør altså skattelovens regler om skattefri fusjon kunne brukes i dette tilfellet. I det videre vil jeg kort omtale vilkårene for og konsekvensene av å benytte disse reglene. De mest sentrale bestemmelsene i denne sammenheng er skatteloven 11-2, 11-6 og Hovedinnholdet i disse bestemmelsene er at transaksjonen som utgangspunkt ikke utløser beskatning når det foreligger skattemessig kontinutitet. Med skattemessig kontinuitet menes at det overtakende selskap skal videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap. Skattefritaket omfatter ikke annet vederlag til deltaker enn andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen. For fullstendighetens skyld nevnes skatteloven som gir adgang til å beskatte ved transaksjoner som er overveiende skattemotivert. Denne bestemmelsen er lite aktuell i denne saken. Jeg går ikke nærmere inn på dette, men viser til de aktuelle bestemmelsene. Konklusjon beskatning: Etter en samlet vurdering mener jeg det bør være grunnlag for å benytte skattelovens regler om skattefrie fusjoner i denne saken. Men det fremgår ikke eksplisitt av noen rettskilde at bestemmelsene kan anvendes i et tilfelle som dette. Løsningen er noe usikker. For sikkerhets skyld vil jeg anbefal at dere drøfter gjennomføringen nærmere med skatteog avgiftsmyndighetene. 4 Dokumentavgift Det er ønskelig å unngå dokumentavgift ved overføring av fast eiendom ved transaksjonen. Justisdepartementet har i rundskriv G 06/2005 av 21. juni 2005 orientert om fritak for dokumentavgift og tinglysningsgebyr ved fusjon mv. I rundskrivet heter det: Etter Justisdepartementets oppfatning bør alle fusjoner, fisjoner og omdanninger som bygger på kontinuitetsbetraktninger, behandles på samme måte i forhold til tinglysningsreglene. De hensynene som tilsier at det ikke bør stilles krav om formell overskjøting ved lovregulerte fusjoner, tilsier at det heller ikke bør stilles et slikt krav ved lovregulerte fisjoner og omdanninger. Departementets syn innebærer at det ikke skal betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr i tilfeller der fast eiendom blir overført i forbindelse med fusjon, fisjon og omdanning etter reglene i aksjeloven kapittel 13, 14 og 15 eller allmennaksjeloven kapittel 13, 14 og 15. Dette omfatter også fusjoner mellom morselskap og heleid datterselskap etter aksjeloven og allmennaksjeloven og fusjoner mellom datterselskaper etter aksjeloven [---] Overdragelse av fast eiendom i forbindelse med selskapsrettslige omorganiseringer som ikke gjennomføres etter et regelsett som bygger på kontinuitetsbetraktninger (for eksempel

27 sammenslåing av ansvarlige selskaper), skal fortsatt anses som en hjemmelsoverføring. Det vil dermed oppstå plikt til å betale tinglysningsgebyr og dokumentavgift. Etter ordlyden i rundskrivet er det noe uklart hvordan det blir med dokumentavgift mv. i vår sak. Det gjennomføres jo reelt sett en fusjon mellom to selskaper, og transaksjonen bygger på kontinuitet i skattemessig sammenheng. Samtidig foreligger det ingen selskapsrettslige regler om fusjon. Justisdepartementet opplyser på telefon at uttalelsen fortolkes slik at den kun gir adgang til fritak der det foreligger selskapsrettslig regulering. Dette illustreres blant annet av eksempelet i uttalelsen om sammenslåing av ansvarlige selskaper. Selv om en sammenslåing av ansvarlige selskaper gjennomføres etter reglene om skattefri fusjon i skatteloven, og bygger på kontinuitet, vil det ikke være adgang til å slippe dokumentavgift og tinglysningsgebyr, fordi det mangler selskapsrettslige regler om fusjon. Et slikt resultat virker lite konsistent med bakenforliggende hensyn og regelverket for øvrig, men synes likevel å være en riktig forståelse av rundskriv G-06/2005. Konklusjon dokumentavgift: Rundskriv G-06/2005 synes ikke å åpne for fritak for dokumentavgift i tilfeller hvor det ikke foreligger selskapsrettslig regulering av fusjon. For å unngå dokumentavgift, bør transaksjonen derfor gjennomføres slik at eiendomsselskapet blir overtakende selskap. 5 Momskompensasjon Det er reist spørsmål om forholdet til bestemmelsene om momskompensasjon, jf. lov av 2. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. IKS anses for å gå inn under kompensasjonsloven 2 b som gir loven anvendelse på interkommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller annen kommunal særlovgivning. Det er opplyst at eiendomsselskapet på feilaktig grunnlag har fått kompensasjon, og at man i stedet skulle ha benyttet forskrift med internnummer 117 (forskrift av 6. juni 2001 nr 573) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven. Jeg viser i denne forbindelse til kompensasjonsloven 4 annet ledd c bestemmer at det ikke gis kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Etter tredje ledd gis likevel kompensasjon for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. Det er ikke opplyst om kompensasjonen som er ytt på feil grunnlag kreves tilbakebetalt. Om kompensasjonen ikke er krevet tilbakebetalt, er det en viss risiko for at fusjonen i seg selv utløser et krav om korreksjon av utbetalt kompensasjon. Ved fusjonen vil det finne sted en overføring av eiendeler fra overdragende til overtakende selskap. Dersom det overføres eiendeler som det er gitt momskompensasjon for, oppstår det spørsmål om reglene om justering av kompensert merverdiavgift får anvendelse.

28 Etter kompensasjonsloven 16 skal det justeres for kompensert merverdiavgift ved endring i bruken eller overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom etter anskaffelsen, fremstillingen eller utførelsen. Det pliktes ikke å foreta justeringer mer enn 10 år regnet fra utløpet av året anskaffelsen, fremstillingen eller utførelsen ble foretatt. Med hjemmel i kompensasjonsloven 16 er det gitt utfyllende bestemmelser om justering av kompensert merverdiavgift, jf. 6 i forskrift av 12. desember 2003 nr (internnr 128) om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. I disse lov- og forskriftsbestemmelsene er det ikke gjort unntak fra justeringsplikten ved overføring i tilknytning til en fusjon. Isolert sett tilsier en ordlydsfortolkning av lovteksten et en fusjon kan utløse justering av gitt kompensasjon. Hovedformålet med justeringsbestemmelsen er imidlertid å unngå misbruk av kompensasjonsordningen ved å ta eiendom ut av den kompensasjonsberettigede virksomheten. I dette tilfellet tas eiendommen reelt sett ikke ut av den kompensasjonsberettigede virksomheten. Formålet med justeringsbestemmelsen tilsier at fusjonen ikke utløser et krav om justering. Ut i fra ordlyden i bestemmelsen synes det likevel klart at det skal justeres dersom eiendommen overdras fra overdragende selskap i et tilfelle som dette. Det synes også forutsatt i en fortolkningsuttalelse fra Skattedirektoratet av 18. februar at fusjon er en justeringshendelse, dvs. en hendelse som utløser et justeringskrav. Det må innebære at det i et fusjonslignende tilfelle, som her, skal justeres for kompensert merververdiavgift. Det synes imidlertid å være en mulighet for at justeringsplikt for kompensert merverdiavgift i overdragende selskap, kan føre til korresponderende tilbakejustering i overtakende selskap. I 6 i den nevnte forskriften med internnummer 128 heter det: Bestemmelsene om overføring av rett og plikt til å justere, herunder dokumentasjon mv., i forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer gjelder for øvrig så langt de passer. Den aktuelle forskriften som gjelder så langt den passer, er forskrift av 19. desember 2007 nr (internnummer 132) om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer. Denne forskriften har bestemmelser om overføring av justeringsplikt i kapittel 2. Avhengig av hvordan disse bestemmelsene blir anvendt, vil krav om justering av kompensasjon i overdragende selskap, bli motsvart av rejustering i overtakende selskap. I så fall vil et justeringskrav kun innebære en likviditetsulempe. Løsningene på dette punkt er imidlertid usikre. Jeg har pr telefon vært i kontakt med Steinar Berg i Skattedirektoratet, som mener at det er mye som taler for at regelverket anvendes slik. Men han tok imidlertid et visst forbehold, i og med at bestemmelsene er noe uklare. Konklusjon momskompensasjon: Hensett til den risikoen som eksisterer med hensyn til at en fusjon vil utløse plikt til å justere inn kompensert merverdiavgift, bør det ikke være selskapet som eier fast eiendom 2 Justeringsregler for fast eiendom og andre kapitalvarer anmodning om avklaring av enkelte generelle spørsmål. Uttalelsen er tilgjengelig på

29 som oppløses i forbindelse med transaksjonen. Transaksjonen bør gjennomføres slik at eiendomsselskapet blir overtakende selskap. 6 Oppsummering Det foreligger ingen selskapsrettslige regler om fusjon av IKS. Transaksjonen bør gjennomføres ved at det ene selskapet oppløses og avvikles i henhold til bestemmelsene i IKS-loven 32 til 37. Eiendelene i det avviklede selskapet må deretter skytes inn i det selskapet som skal videreføres (overtakende selskap). Det synes som om bestemmelsene om skattefrie fusjoner i skatteloven kapittel 11 kan benyttes i denne saken. Det innebærer at fusjonen kan gjennomføres uten å utløse beskatning. Overdragende selskaps skatteposisjoner vil bli videreført i det overtakende selskap. Også hensett til at selskapene allerede har vært behandlet skattemessig som ett selskap, bør det være uproblematisk å gjennomføre en skattefri fusjon, og dermed en formalisering av forholdet. Rettskildesituasjonen er imidlertid noe mangelfull/uklar, og for sikkerhets skyld vil det være en fordel å avklare dette nærmere med skatte- og avgiftsmyndighetene. Hensynet til å unngå dokumentavgift ved overføring av fast eiendom ved fusjonen, tilsier at eiendomsselskapet bør være overtakende selskap. Også risikoen for å motta krav om justering av kompensert merverdiavgift ved overføring av fast eiendom, tilsier at eiendomsselskapet bør være overtakende selskap. Jeg understreker at også rettskildene i tilknytning til dokumentavgift og merverdiavgift er noe uklare på dette punktet, og at gjennomføringen bør drøftes med skatte- og avgiftsmyndighetene med hensyn til dette.

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan Rullering og revisjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 78/ Overhalla kommunestyre 84/ Rådmannens innstilling 1 Framlagt forslag til Trafikksikkerhetsplan for , datert september 2009, godkjennes. 2 Det søkes om trafikksikkerhetsmidler 2010 (Tidligere Aksjon skoleveg) for følgende tiltak: Tiltak langs fylkesveg: (Søknadssum kr ) a) Gang- og sykkelveg langs Fv.434 (Melavegen) fra planovergang Namsosbanen til Hunn boligfelt. Tiltaket er en videreføring av gang- og sykkelvegen som går fra Hunn skole og Skage sentrum til jernbaneovergang/fv.434. Tiltaket omfatter bygging av 160 meter ny gang- og sykkelveg fra jernbaneovergangen og til Hunn boligfelt. Tiltaket er ikke blitt tildelt trafikksikkerhetsmidler verken i 2007, 2008 og 2009, men vurderes fortsatt som svært aktuelt å få gjennomført. Tiltaket er kostnadsberegnet til totalt kr ,-. Tiltak langs kommunal veg: (Søknadssum kr ) b) Vegbelysning ved Solvoll forsamlingshus (Fv.434/Rv.17) Tidvis stor trafikk i dette området, og det er et stort behov for en bedre belysning langs denne vegstrekningen. Tiltaket er kostnadsberegnet til totalt kr ,-. 3 Prioriterte tiltak på riksveger: a) Rv.17 Skage sentrum (Nytt kryss Rv17/Kv52, ny busslomme og stenging av veg til Hunn skole, samt tiltak i forbindelse med kryssing av rv.17) b) Rv.17 Overhalla sentrum Fullføring av miljøgate 4 Prioriterte tiltak på fylkesveger: a) Fv.439 Gangbane Ranem bru prioriteres av kommunen som det viktigste trafikksikkerhetstiltaket på/langs fylkesvegene i kommunen. Tiltaket ligger inne i gjeldende fylkesvegplan.

40 b) Gang og sykkelveg langs Fv.434 (Melavegen) fra planovergang Namsosbanen til Hunn boligfelt. (1.prioritert tiltak det søkes trafikksikkerhetsmidler til i 2010) 5 Prioriterte tiltak på kommunale veger: a) Vegbelysning ved Solvoll forsamlingshus (Fv.434/Rv.17). (2.prioritert tiltak det søkes trafikksikkerhetsmidler til i 2010) b) Gang- og sykkelveg fra Svalia boligfelt til kryss Krabbstumarka 6 Det tas kontakt med Statens vegvesen for å få vurdert alternative tiltak for skilting gjennomkjøring forbudt - Fv.440 (Litj-Skogmo). 7 Vanlige regler for skoleskyss vil fra gjelde for skolerute 2 (Skogmo/Galguften). Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Jo Morten Aunet foreslo nytt punkt c under rådmannens forslag pkt. 2: Belysning ved Gimle forsamlingshus: Tiltaket gjelder bedre belysning langs kommunal veg, spesielt i forhold til av-/påstigning på buss for skolebarn. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak med Jo M. Aunet sitt tilleggsforslag vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter som vedlegges: 1. Forslag til Trafikksikkerhetsplan Saksopplysninger Som et ledd i en rullering og revisjon av Trafikksikkerhetsplanen har trafikksikkerhetsutvalgets arbeidsgruppe (AU) gjennomført en befaring den I tillegg er gjeldende plan evaluert med tanke på eventuell endring og oppdatering. Alle overvåknings- og kontrolltiltak i Trafikksikkerhetsplanen for er gjennomført, samt opplærings- og informasjonstiltakene i handlingsprogrammet. Av fysiske tiltak på veger, er gang- og sykkelveg fra sentrum til Krabbstukrysset ferdigstilt.

41 Framlagt planforslag Trafikksikkerhetsplan , er i hovedsak en oppdatering av statistikk og en ny vurdering av fysiske tiltak som skal prioriteres. Tiltak som bedrer trafikksikkerheten langs Fv.440 (Litj-Skogmo), er tatt inn som et nytt tiltak i handlingsprogrammet. Gang- og sykkelveg Himo - Skogmo, og nytt Bjørakryss ferdigstilles i løpet av En ferdigstillelse av gang- og sykkelvegen innebærer at det vil gjelde vanlige regler for skoleskyss for skolebarn på Skogmo, også for de som til nå har hatt utvidet rett til skoleskyss. Trafikksikkerhetsutvalgets AU har i forbindelse med befaring i området Skogmo Gjestgiveri, vurdert sikten i forbindelse med kryssing av Rv.17 som tilfredsstillende for de skolebarna som bor på Litj-Skogmo. I forbindelse med fjerning av eksisterende gangfelt langs Rv.17 i kommunen, ble det avholdt et møte med Statens vegvesen, beboere og Hunn skole den Eksisterende gangfelt på Skage er ikke fjernet pr. i dag, mens to gangfelt over Rv.17 på Ranemsletta er fjernet. En evt. fjerning av gangfeltet på Skage vil i følge opplysninger fra Statens vegvesen ikke bli effektuert tidligst før våren Statens vegvesen skal vurdere vedtak om fjerning på nytt, evt. se på avbøtende tiltak for å bedre en kryssing av riksvegen uten gangfeltet. Forlag til løsning vil foreligge ultimo Forlag til revidert Trafikksikkerhetsplan for er forelagt AU og sendt på høring til kommunens oppvekstavdelinger, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, idrettslaget, barns representant, kommunens handels- og næringsforeninger og lensmannen. I tillegg er forslag til revidert plan kunngjort og utlagt til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med innspill og merknader ble satt til Følgende innspill er mottatt innen høringsfristen: Eldrerådet: Ingen merknad Rådet for funksjonshemmede: Ingen merknad Overhalla idrettslag: Kryssing av lysløype i Skageåsen; Det påpekes at de tiltakene som det var enighet om ikke er blitt gjennomført per dags dato. De understreker behovet for og kravet om at dette blir iverksatt umiddelbart. Dette gjelder opphøyd gangfelt eller tilsvarende, skilting om kryssende lysløype og hensynsfull brøyting slik at det ikke legges opp høye brøytekanter der vegen krysser løypa (både med hensyn til tråkkemaskinen og skiløpere). Når idrettslaget har frafalt sikker kryssing i form av bru eller kulvert (kostnadsberegnet til 0,5-1 mill kr), forventes det at kommunen kompenserer i form av bidrag når lysløypa skal rehabiliteres i løpet av få år. Området ved Gimle/Svenningmoen: Strekningen fra Rv.17 og hele rundkjøringen foran hallen er svært dårlig opplyst, og parkeringsopplegget er lite tilfredsstillende. Belysning, brøyting, strøing og trafikk/parkering utgjør samlet, en utfordring for små og stores sikkerhet i området. Idrettslaget oppfordrer til at bedre lys prioriteres også for at området er benyttet som på- og avstigning for skolebussene. Generelt om trafikksikkerhet: De støtter innspill som kommer fram i planen til forbedring av gang- og sykkelvegnettet i kommunen. I tillegg er de opptatt av sikkerheten på/ved egne idrettsanlegg, og med unntak av de punkter som er nevnt ovenfor og et par krysningspunkt mellom veger og lysløypa på Øysvollen, mener de at forholdene her er tilfredsstillende.

42 Berit Brattberg: Trafikksikkerhetsplanen må harmoniseres med prioriterte tiltak gitt i prosjektrapporten for Skage sentrum. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) oppfordrer kommunene til å søke om tilskudd (50 %) til prosjekter som ønskes gjennomført på kommunal- og fylkeskommunale veger i Som betingelse for å komme i betraktning ved en tildeling, er at prosjektene er tilstrekkelig dokumentert/bekreftet. Søknadsfrist for å søke på midler i 2010, er satt til I FTU er det fattet vedtak som stiller krav til kommunenes trafikksikkerhetsplaner for å kunne søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på kommunal- og fylkeskommunale veger og til opplæringstiltak: Sikring av kryssingssteder, bygging av gang- og sykkelveger, fartsreduserende tilstak som eksempel humper, vegbelysning, busslommer. I tillegg kan midlene nyttes til å lage lokale trafikksikkerhets-/tiltaksplaner, og støtte til planlegging av enkeltprosjekt/tiltak. Tiltak som forbedrer sikkerheten ved grunnskolene (2 km grense) vil bli prioritert høyt. Vurdering Prioritering av fysiske tiltak på kommunale og fylkeskommunale veger, med tanke på søknad om trafikksikkerhetsmidler: I forbindelse med arbeidsgruppas evaluering og vurdering prioriteres følgende fysiske tiltak som det søkes trafikksikkerhetsmidler til i 2010: a) Tiltak langs fylkesveg: Gang- og sykkelveg langs Fv.434 (Melavegen) fra planovergang Namsosbanen til Hunn boligfelt. Tiltaket er en videreføring av gang- og sykkelvegen som går fra Hunn skole og Skage sentrum til jernbaneovergang/fv.434. Tiltaket omfatter bygging av 160 meter ny gang- og sykkelveg fra jernbaneovergangen og til Hunn boligfelt. Tiltaket ble ikke tildelt trafikksikkerhetsmidler i 2007, 2008 og 2009, men vurderes fortsatt som svært aktuelt å få gjennomført. Tiltaket er kostnadsberegnet til totalt kr ,-. b) Tiltak langs kommunal veg: Vegbelysning ved Solvoll forsamlingshus (Fv.434/Rv.17). Det er tidvis stor trafikk i dette området, og det er et stort behov for en bedre belysning langs vegstrekningen. Tiltaket er kostnadsberegnet til totalt kr ,-. Før igangsetting av tiltak fremmes det egen sak med finansieringsplan for de to tiltakene det søkes trafikksikkerhetsmidler for. Foreslåtte prioriteringer av fysiske tiltak vurderes å være i henhold til de kriterier som er satt av FTU, jf. FTUs vedtak om at tiltak som forbedrer sikkerheten ved grunnskolene (2 km grense) vil bli prioritert. Prioritering av fysiske trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesveg: Rv.17 Nytt kryss Skage/busslomme og tiltak i forbindelse med kryssing av Rv.17 i sentrum: Tiltaket vurderes som svært aktuelt å få realisert i nær framtid, og bør vurderes i sammenheng med en evt. fjerning av gangfeltet over Rv.17. Selve krysset oppleves som lite oversiktlig både for kjørende og myke trafikanter på grunn av blant annet tilstøtende busslomme og gang- og sykkelvegen. I tillegg er det flere avkjørsler både fra Rv.17 og Kjerkvegen i nær tilknytning til