Forvaltningsrevisjon av Trondheim Kino AS

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon av Trondheim Kino AS Trondheim kommunerevisjon August 2007

2 Forord I januar 2007 ba kontrollkomiteen revisjonen om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon rettet mot den kulturpolitiske måloppnåelsen i Trondheim kino AS. Bestillingen må ses i sammenheng med Bystyrets behandling av eierskapskontrollen av Trondheim kino i desember I denne rapporten presenterer kommunerevisjonen undersøkelsen: Forvaltningsrevisjon av Trondheim Kino AS. Arbeidet startet i februar 2007 og ble sendt til høring 2. august Arbeidet er utført av Magnar Andersen og Berit Juul (prosjektleder) Trondheim 8. august 2007 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Berit Juul forvaltningsrevisor Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

3 INNHOLD SAMMENDRAG BAKGRUNN GENERELT OM KINODRIFT I NORGE TRONDHEIM KINO PROBLEMSTILLINGER REVISJONSKRITERIER GJENNOMFØRING/METODE INTERVJUER DATAANALYSE KINOENS ØKONOMISKE SITUASJON ØKONOMISK UTGANGSPUNKT VED OMDANNINGEN TIL AS INNTEKTSUTVIKLING KOSTNADSUTVIKLINGEN RESULTATUTVIKLING, RENTABILITET OG EGENKAPITALANDEL Resultatutvikling Totalrentabilitet Selskapets egenkapital og samlet kapitalutvikling KINOENS ØKONOMISKE UTFORDRINGER Opplegg for økonomistyring Nærmere om lønnskostnader i forhold til ulike tariffområder Dekningsbidrag fra Nova og Prinsen Økonomiske utfordringer knyttet til vedlikehold og digitalisering Eierinteresser i andre selskaper Nærmere om datterselskapet Trondheim Filmfest AS (Kosmorama) KULTURPOLITISK MÅLOPPNÅELSE TRONDHEIM KINOS EGEN KULTURPOLITISKE MÅLFORSTÅELSE BESØK OG ANTALL FILMVISNINGER VED TRONDHEIM KINO SATSNING PÅ KVALITETSFILM HVORDAN BLIR FILMENE VALGT UT? FILMTILBUDET VED TRONDHEIM KINO Filmer som får garanti- eller importstøtte Trondheim Kino Filmer etter opprinnelsesland BRUKERNES SYNSPUNKTER VURDERINGER ØKONOMISKE VURDERINGER KULTURPOLITISK MÅLOPPNÅELSE VISNINGSFORHOLDENE OG KINOTILBUDET STYRELEDERS HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN FORVALTNINGSREVISJON AV TRONDHEIM KINO AS REVISJONENS KOMMENTARER TIL STYRELEDERS UTTALELSE Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

4 Sammendrag Formål og problemstilling På bakgrunn av bystyrets behandling av eierskapskontroll av Trondheim kino AS bestilte kontrollkomiteen i januar 2007 en forvaltningsrevisjon av Trondheim kino. 1 Forvaltningsrevisjonen ble i bestillingen avgrenset til å undersøke om kinoen oppfyller de kulturpolitiske målsetningene, samtidig som det ble bedt om en økonomisk analyse av selskapet. Undersøkelsen har hatt disse problemstillingene: I hvilken grad oppfyller Trondheim kino de kulturpolitiske målsetningene som er satt for selskapet, og i hvilken grad har Trondheim kino en forsvarlig økonomi? Revisjonskriterier Kilder for vurderinger av kinoen bygger på Handlingsplan for kunst og kultur , vedtektene for Trondheim kino AS og konsesjonsvilkårene. I Handlingsplanen for kunst og kultur er det lagt vekt på at Trondheim kino med de to store kinosentrene, Prinsen og Nova, bidrar til at Trondheim kan tilby et stort mangfold av filmer rettet mot ulike målgrupper og innenfor et bredt utvalg av genre. I vedtektene fremgår det at formålet med Trondheim Kino er å vise film innenfor alle filmgenre valgt ut etter kvalitetskrav, under de best mulige visningsforhold og til sosialt forsvarlige priser og for flest mulig mennesker som ønsker å oppleve filmkunst. Kinodriften i Trondheim er konsesjonsbelagt. Ifølge konsesjonsvilkårene, punkt 2 d) slås det fast at den som driver visning av film som hovednæring plikter å tilby et bredt utvalg av det som finnes på markedet av norskspråklig film, barnefilm og importert film som gjenspeiler mangfoldet i internasjonal filmproduksjon. Filmene skal velges ut etter kvalitetskriterier. Med dette menes at filmen skal inneha en høy kunstnerisk standard innenfor sin sjanger. Videre skal det også legges vekt på å ha et tilbud til flest mulig mennesker i alle aldersgrupper som ønsker å oppleve film. Mål for kinoen fremkommer også i eierskapsmeldingen som ble behandlet i bystyret i junimøtet Metodisk tilnærming Det er gjennomført intervju med styreleder, direktør, programsjef og økonomisjef ved Trondheim kino. For å kartlegge bredden i filmtilbudet har vi innhentet opplysninger om alle filmer som er vist, antall besøkende, antall visninger samt opplysninger om opprinnelsesland. Det er også innehentet tilsvarende opplysninger om filmtilbudet i Bergen for å kunne sammenligne filmtilbudet mellom disse to byene. Undersøkelsen bygger også på statistikk fra bransjeorganisasjonen Film&Kino og statistikk fra ulike brukerundersøkelser. Vi har også gjennomgått protokoller fra styremøtene for årene , samt styrets årsberetninger for årene I tillegg har vi gjennomgått dokumenter knyttet til utvalgte styremøter, samt strategiplaner og relevante interne dokumenter (utredninger, presentasjoner etc). For å gjennomføre den økonomiske analysen av Trondheim kino er årsberetningene og regnskapsrapporter fra 2000 til 2006 benyttet. 1 Jf. Eierskapskontroll av Trondheim kino AS, utført av Kontrollkomiteens sekretariat, november 2006, behandlet i bystyret 14. desember Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

5 Resultater og vurderinger Økonomiske situasjon etter svikt i publikumstilstrømningen Kinoens inntekter er i stor grad avhengig av publikumstilstrømningen. Mens man i perioden i gjennomsnitt hadde besøkende var besøkstallene i 2005 og 2006 kun besøkende. I sitt beste år 2003 hadde kinoen besøkende, mens det var besøkende i Forskjellen utgjør besøkende eller 8,5 millioner kroner i billettinntekter i 2006 (beregnet ut fra en billettpris på 74 kroner). Lavere besøkstall påvirker både inntekter etter ordinært billettsalg og inntekter knyttet til reklame og kioskdrift. Revisjonen er derfor bekymret for kinoens inntektutvikling som følge av sviktende besøkstall. Etablering av overkapasitet Planene med utvidelsen av NOVA kinosenter kom i en tid med betydelig høyere besøkstall enn det som er tilfelle i dag. Utbyggingen med seks nye kinosaler har derfor gitt overkapasitet. I følge kinoledelsen er bakgrunnen for svikten i besøkstall internasjonale trender der konkurranse fra hjemmekinoanlegg, filmtilbud på TV og andre konkurrerende medier spiller inn. Om trenden med sviktende besøkstall vedvarer, bør kinoen etter revisjonens vurdering iverksette tiltak som kan få ned kostnadsnivået. Negativ kostnadsutvikling Trondheim kino hadde i 2000 driftskostnader på 48,3 millioner kroner, mens tilsvarende kostnader i 2006 er 63,5 millioner kroner. Dette er en økning på over 30 prosent, noe som ligger betydelig høyere enn den generelle kostnadsveksten i samfunnet som var 11,6 prosent i samme periode. Årsakene til kostnadsøkningen er dels knyttet til betydelig høyere pris for filmleie, økende vedlikeholdskostnader og kostnader knyttet til ny husleieavtale for Nova kinosenter. Revisjonens mener kostnadsutviklingen medfører store utfordringer for kinoens fremtidige driftsforutsetninger. Kostnadsøkningen er dels styrt av eksterne aktører utenfor kinoens kontroll og dels av interne beslutninger som utbyggingen av NOVA kinosenteret med seks nye saler som påførte kinoen en kostnadsøkning på 2,6 millioner kroner. Samtidig som disse kostnadene har økt, har kinoen effektivisert driften slik at antall årsverk er redusert fra 47 årsverk i 2000 til 40 årsverk i Dette har bidratt til å holde lønnskostnadene nede i perioden. Resultatutvikling og egenkapitalsituasjon I de første fire driftsårene oppnådde Trondheim kino et positivt driftsresultat innenfor de forventninger som man hadde til selskapet ved etableringen som aksjeselskap i Driftsresultat var i denne perioden på mellom 3,2-4,7 millioner kroner. Best driftsresultat oppnådde kinoen i 2003 med et overskudd på 4,7 millioner kroner. Etter 2003 blir driftsresultatet redusert til 1,4 millioner i 2004 og ytterligere til minus 2,3 millioner kroner i Resultatet for 2006 er noe mer positiv med et overskudd på 0,7 millioner kroner for morselskap og 1,1 millioner kroner for konsernet. Revisjonen mener kinoen i de fire første driftsårene ( ) innfridde i forhold til det resultatkravet som ble stilt ved overgangen til aksjeselskap. Avkastningen etter 2003 er derimot ikke tilfredsstillende. Revisjonen vurderer imidlertid kinoens økonomiske fundament som solid. Kinoen har en egenkapitalandel på 44 prosent, noe som revisjonen betrakter som meget solid for denne type virksomhet. Andre økonomiske utfordringer Kinoen har beregnet vedlikeholdsetterslepet til 11,5 millioner kroner og et oppjusteringsbehov til ytterligere 26 millioner kroner. Den største utfordringen på Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

6 vedlikeholdssiden er knyttet til Prinsen kino som er et eldre bygg med stort vedlikeholdsetterslep. I forhold til den digitale utfordringen er investeringsbehovet 15 millioner kroner, men her har Norsk film og kinofond betydelige midler som skal brukes nasjonalt i forbindelse med overgangen til digitalt kinoutstyr, jf Stortingsmelding nr. 22 ( ). Revisjonen mener at kinoledelsen bør sørge for at investeringsbehovet knyttet til den digitale utfordringen i størst mulig grad søkes finansiert med eksterne midler. Revisjonen er for øvrig bekymret over det store vedlikeholdsetterslepet som er knyttet til Prinsen kino. Revisjonen registrerer for øvrig at kinoen kan spare lønnsutgifter ved bytte av tariffområdet. Ved etableringen av kinoen som aksjeselskap ble det fra eierne lagt føringer for at de ansatte fortsatt skal kunne avlønnes etter kommunal tariff. Kinoledelsen mener at lønnskostnadene overtid kan reduseres med prosent ved overgang til enten HSH- eller NHO-tariff. Revisjonen anser imidlertid dette som et politisk spørsmål ut fra de føringer som eierne har lagt på området. Filmtilbudet Ifølge direktøren skal Trondheim kino vise film for flest mulig ut fra det som er tilgjengelig på filmmarkedet. Videre bør kinoen ha et program som i så stor grad som mulig tilfredsstiller flest mulig, og som gjenspeiler mangfoldet i filmrepertoaret innenfor de økonomiske rammer som er gitt. I følge direktøren inneholder det kulturpolitiske oppdraget målsetninger om både å vise de store filmene som trekker stort publikum samtidig som det skal være rom for den smale filmen. Undersøkelsen har vist at Trondheim kino viser en svært høy andel av filmene som er tilgjengelig for visning i Norge. Av 241 filmer som hadde premiere i 2006, ble 220 filmer vist ved Trondheim kino, det vil si 91 prosent av alle filmene. En sammenligning mellom filmtilbudet ved Bergen kino og Trondheim kino viser at det bare er små forskjeller. Kvalitetsfilmer kan defineres som filmer som har mottatt støtte fra ulike støtteordninger for å bli importert og vist ved landets kinoer. Av undersøkelsen fremgår det at Trondheim kino i 2005 og 2006 viste samtlige filmer som har mottatt støtte fra garantistøtteordningen. Når det gjelder filmer som har mottatt importstøtte, så blir det ofte importert kun én kopi av disse filmene til Norge. Disse filmene blir som oftest vist i Oslo på bakgrunn av at de har størst publikumsgrunnlag. Trondheim kino viser et utvalg av disse filmene, 5 av 14 filmer i 2005 og 6 av 15 filmer i Revisjonens vurdering er at filmtilbudet ved Trondheim kino har tilstrekkelig bredde og gjenspeiler mangfoldet både i den nasjonale og internasjonale filmproduksjonen. Sikring av et bredt og allsidig filmtilbud Gjennomgangen av Trondheim kino AS har vist at selskapet arbeider målbevisst med å sørge for at filmer av god kvalitet i alle genre blir vist for byens innbyggere. Programsjefens redegjørelse for hvordan filmer blir valgt ut, har vist at det arbeides systematisk og aktivt for å sørge for at filmtilbudet ved kinoen har tilstrekkelig bredde og kvalitet. I samarbeid med de to andre store kinoene i Norge (Oslo og Bergen), blir det arbeidet aktivt opp mot filmdistributørene for å fylle eventuelle hull i filmprogrammene, og det arbeides særlig med å sikre et jevnt tilfang på barne- og familiefilmer og norsk film. Revisjonen har merket seg at Trondheim kino har god kapasitet i antall saler, og at ledelsen ved kinoen utnytter dette ved å ha et bredt filmrepertoar. Kinoen har en målsetning om at filmer skal gå i to-tre uker før de blir tatt av filmprogrammet. Når det gjelder besøkstall og Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

7 billettinntekter, viser undersøkelsen at Trondheim kino er avhengig av de store amerikanske filmene som trekker et stort publikum. I alt 71 prosent av alle besøkende i 2006 hadde sett amerikanske filmer. Kinoen opplyser at inntektene fra disse store filmene gir grunnlag for å vise mer smale filmer, og på bakgrunn av at Trondheim kino har to kinosenter kan slike filmer vises lengre enn hva som hadde vært mulig dersom det hadde vært knapphet på kinosaler. Revisjonen har merket seg at den økonomiske støtteordningen med å markedsføre utvalgte kvalitetsfilmer fra 2007 er blitt gjort nasjonal. Det betyr at Trondheim kino nå mottar markedsføringstøtte fra Film&Kino for disse filmene. Vi vil understreke betydningen av denne ordningen, slik at utvalgte kvalitetsfilmer får tilstrekkelig markedsføring og blir gjort kjent blant publikum. Revisjonen har også merket seg at styreleder gir uttrykk for tilfredshet med den filmfaglige kompetansen ved Trondheim kino. Revisjonens vurdering er derfor at Trondheim kino arbeider systematisk innfor de rammene som finnes for å sikre et bredt og allsidig filmtilbud. Visningsforhold Trondheim kino har gjennomført flere ulike undersøkelser for å få kunnskap om brukernes vurderinger av kinoen, både tradisjonelle brukerundersøkelser og hemmelig kunde - undersøkelser, samtlige utført av eksterne konsulenter. Sistnevnte er en undersøkelse som innebærer at en hemmelig kunde tester ulike sider ved kinobesøket som serviceinnstillingen blant kinoens ansatte, sanitærforholdene, skiltingen og ulike forhold ved kinosalene. Ifølge rapportene fra disse undersøkelsene, er så å si alltid hovedinntrykket fra besøket ved Trondheim kino svært bra. Skiltingen, kvaliteten og renholdet kommer stort sett alltid godt ut. Områdene som kommer noe dårlig ut, er at det av og til er kø foran billettluka og at personalet ikke informerer om rabattordningene (kinokortet/kinosonen). Når det gjelder mer tradisjonelle brukerundersøkelser (fra 2001 og 2006) viser undersøkelsene at brukerne jevnt over er tilfreds med de ulike sidene ved Trondheim kino, og at brukerne har blitt mer tilfreds med kinoen i 2006 sammenlignet med Brukerne er for eksempel særlig tilfreds med den tekniske kvaliteten på bilde og lyd i kinosalene. Informasjon om rabattordninger og billettpriser er de to områdene brukerne er minst fornøyde med. Brukerne var også noe kritisk til renholdet på toalettene, selv om flere var fornøyd i 2006 enn i Køordningen foran billettluka var det også en del som var misfornøyd med. Brukerundersøkelsen fra 2006 inneholder også opplysninger om brukerne har vært på Nova eller Prinsen kinosenter. Brukerne som har vært på Prinsen er jevnt over mer tilfreds enn brukerne som har vært på Nova. Brukere som har vært på Nova kinosenter er vesentlig mindre tilfreds med informasjonen om hvilke filmer som går hvor og når, skiltingen og merkingen av kinolokalene, temperaturen og interiøret i foajeen samt køordningen foran billettluka. Styreleders høringssvar og revisjonens kommentarer Styreleders høringssvar er tatt inn i sin helhet i kapitel 8, mens revisjonens kommentarer er gitt i kapitel 9. Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

8 1 Bakgrunn På bakgrunn av at bystyrets behandling av eierskapskontroll av Trondheim Kino AS 2 bestilte kontrollkomiteen i januar 2007 en forvaltningsrevisjon av Trondheim Kino AS. I bestillingen fra kontrollkomiteen ble det presisert at forvaltningsrevisjonen skal rettes mot de kulturpolitiske målsetningene som eier har lagt for driften, samtidig som det også ble bestilt en økonomisk analyse av selskapet. Eierskapskontrollen av Trondheim kino AS, som ble gjennomført av Kontrollkomiteens sekretariat, viste enkelte forbedringspunkter når det gjelder eierskapsutøvelsen. Administrasjonen ved Trondheim kino ga uttrykk for at det kunne være en utfordring å holde oversikt over vedtak som omhandler kinoen som fattes i bystyret og formannskapet. Det ble derfor anbefalt at aktuelle vedtak vedrørende Trondheim kino skulle tas inn i de operative eierorgan, slik at detaljstyring i enkeltsaker blir unngått. Videre ga sekretariatet uttrykk for at det er et forbedringspotensiale i forhold til kompetanseutvikling i styret i Trondheim Kino. Det ble imidlertid konkludert med at stryet ivaretar sin rolle på et god måte. Eierskapskontrollen anbefalte også at det ble avholdt flere faste eiermøter hvor det kunne utveksles informasjon mellom selskapet og eier. 1.1 Generelt om kinodrift i Norge Kinodrift i Norge er et kommunalt anliggende. Mens det er et nasjonalt ansvar å utforme rammene for kinopolitikken, er det kommunene som har hatt ansvar for utøvelsen av kinopolitikken siden Gjennom sammenslutningen Kommunale Kineomatografers Landsforbund (KKL) 4 har kommunene fram til i dag vært en drivkraft for å institusjonalisere film- og kinopolitikken i Norge. Ifølge et offentlig oppnevnt utvalg som avleverte rapport i 2001, fungerer det norske kinossystemet generelt sett godt. Innbyggerne i Norge går oftere på kino enn befolkningen i nabolandene, og repertoaret på norske kinoer er generelt sett bedre enn i andre land. Det importeres flere filmer for visning i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. 5 Det audiovisuelle tilbudet har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Tidligere var det bare én tv-kanal, videoutleie og den lokale kinoen. I dag har tilgangen til audiovisuelle produksjoner økt, og dvd-salget har for eksempel eksplodert og omsetningen av kjøpefilm er nesten tredoblet på fem år. 6 Kinoen er imidlertid fremdeles det første visningsvinduet for spillefilm, både i Norge og på verdensbasis. Til tross for økningen i volumet og tilgjengeligheten til audiovisuelle produksjoner i andre kanaler, har kinobesøket i Norge holdt seg relativt stabilt de senere årene. I Norge har antall besøkende i tiårsperioden ligget på millioner i året. Organisasjonen Film&Kino, tidligere Kommunale Kineomatografers Landsforbund (KKL), er 2 Jf. Eierskapskontroll av Trondheim Kino AS, utført av Kontrollkomiteens sekretariat, november 2006, behandlet i bystyret 14. desember NOU 2001:05, Kino i en ny tid. 4 Opprettet i NOU 2001:05, Kino i en ny tid. 6 St. meld. nr. 22 ( ), Veiviseren. Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

9 en kombinasjon av medlemsorganisasjon for norske kommuner og en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Film&Kino forvalter Norsk kino- og filmfond som ble opprettet i Lov om film og videogram pålegger dette fondet å kreve inn en avgift på all omsetning av film i næring. Avgiften er fastsatt til 2,5 prosent av all omsetning av film på kino og kr 3,50 per distribuert videogram. Film&Kino ble stiftet i 1917 som medlemsorganisasjon for kommuner med kinodrift. Ved inngangen av 2004 sto 149 kommuner tilsluttet organisasjonen. Film &Kino administrerer også en rekke støtteordninger for film, blant annet garantistøtteordningen og importstøtteordningen, som blir omtalt i kapittel Trondheim Kino Trondheim Kino var fram til 1990 organisert som en kommunal enhet. Før 1976 var kinoen ledet av en egen kinodirektør. Fra 1976 til 1983 var kultursjefen også kinosjef. I 1983 ble det ansatt egen kinosjef, som var underlagt kultursjefen. I 1990 ble kinoen organisering som kommunal bedrift direkte underlagt rådmannen. I 1999 ble Trondheim Kino omdannet til et kommunalt aksjeselskap. Etter dette har kinoen stått overfor flere organisatoriske utfordringer, bl.a. var det i en periode før siste kommunevalg innledet en prosess knyttet til at kinoen skulle selges. Denne prosessen ble imidlertid stoppet opp, som en følge av endret politisk sammensetning av bystyret i Egil Akselsen er direktør for Trondheim kino, og har vært sjef for kinoen siden Kinoen har et eget styre, som per 2007 består av: Rune Olsø (styreleder), Geirmund Lykke (nesteleder), Rune Skarstein, Hanne Moe Bjørnbet, Torbjørg Støle, Knut Erik Slettum og Berit Østbø. Trondheim kino har to kinosenter, Prinsen og Nova. Ved etableringen av kinoen som aksjeselskap i 1999, disponerte Trondheim kino AS 13 kinosaler fordelt med åtte saler i Prinsen og fem saler i Nova, med en samlet setekapasitet på Denne kapasiteten ble redusert i 2003 til 1995 seter etter en oppgradering av salene. Kinokapasiteten ble deretter utvidet med seks nye saler i forbindelse med ombyggingen av Nova kinosenter. Utvidelsen gir 462 nye sitteplasser slik at samlet setekapasitet er nå 2457 sitteplasser. I 2006 hadde Trondheim kino besøkende, fordelt på forestilinger, noe som innebærer en vekst på knappe tre prosent i besøkende fra 2005 til Tabell 1 viser utvikling i personellressursen med hensyn til årsverk, ansatte og sykefravær. Tabell 1 Personell - antall årsverk og antall ansatte ÅRSVERK: Administrative stillinger. 10,3 10,5 11,8 11,3 10,5 9,4 8,5 Tekniske stillinger ,8 3,8 3,8 3,2 Øvrige kinoårsverk SUM årsverk ANSATTE: Administrative stillinger Tekniske stillinger Øvrige kinoansatte SUM antall ansatte Sykefravær 10,8% 14,8% 12,1% 19,3% 14,8% 7,7% 7,3% Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

10 Antall årsverk i kinoen som kommunal bedrift var 47 årsverk fordelt på 87 personer. Samme antall årsverk fikk kinoen med seg inn som aksjeselskap. Etableringen av kinoen som aksjeselskap medførte derfor ingen endring i ressursbruken med hensyn til eget personell. Kinoen har derimot etter noen års drift klart å få til en reduksjon i årsverkbruken med syv årsverk. Antall årsverk er i hovedsak blitt redusert etter 2004, dvs etter at nye Nova kinosenter ble tatt i bruk. Årsverk og antall ansatte er her målt som et gjennomsnitt gjennom året. Det er for øvrig store forskjell i bemanning i driften mellom sommer og vinter. Sykefraværet i kinoen har vært et problem. Dette toppet seg i 2003 med et sykefravær på 19,3%. Etter 2003 har sykefraværet gått ned og var i 2006 på 7,3%. Ifølge styrelederen har problemene rundt sykefraværet vært en av de sakene som styret har hatt stor fokus på for å få redusert sykefraværet. 2 Problemstillinger I henhold til bestillingen fra Kontrollkomiteen er prosjektet avgrenset til å vurdere selskapet opp mot 3 i vedtektene for Trondheim Kino. I 3 slås det fast at formålet med Trondheim Kino er å vise film innenfor alle filmgenre valgt ut etter kvalitetskrav, under de best mulige visningsforhold og til sosialt forsvarlige priser og for flest mulig mennesker som ønsker å oppleve filmkunst. Denne forvaltningsrevisjonen har hatt følgende problemstillinger: 1) I hvilken grad har Trondheim Kino en forsvarlig økonomi? a) Har Trondheim kino kontroll på kostnadene? b) Har Trondheim kino kontroll på inntektene? c) Hvilke utfordringer står Trondheim kino for å oppnå et tilfredsstillende driftsresultat? 2) I hvilken grad oppfyller Trondheim kino kravene som eier har satt til filmtilbudet ved kinoen? a) Blir det vist et bredt utvalg av det som finnes på markedet av norskspråklig film, barnefilm og importert film som gjenspeiler mangfoldet i internasjonal filmproduksjon? b) På hvilket grunnlag blir filmene valgt ut? Blir filmene valgt ut av kommersielle hensyn - og/eller etter kvalitetskrav? 3) I hvilken grad er brukerne ved Trondheim Kino AS fornøyd med visningsforholdene og kinotilbudet? 3 Revisjonskriterier Overordnet målsetninger for Trondheim kommune Et overordnet mål i kommuneplanens strategidel for Trondheim kommune, , vedtatt av bystyret 28. oktober 2004, er at kommunen skal ha fokus på velferdsoppgavene og legge til rette for et bysamfunn i kraftfull utvikling der innbyggerne til enhver tid får de Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

11 tjenester de har krav på. Et viktig element for å nå dette målet, er å løfte fram kunst og kultur som et sentralt element for byens videre utvikling. I ordførerens forord til Handlingsplan for kunst og kultur , blir det fremhevet at Hver enkelts mulighet til å engasjere seg innenfor kunst og kultur skal styres av interesse og ikke av størrelsen på lommeboka. Videre heter det at Trondheim kino er en av byens største kulturinstitusjoner. Gjennom utbyggingen av Nova har Trondheim fått et av landets beste kinotilbud, målt i antall saler og seter per innbygger. De to store kinosentrene, Prinsen og Nova, bidrar til at Trondheim kan tilby et stort mangfold av filmer rettet mot ulike målgrupper og innenfor et bredt utvalg av sjangere. 7 Vedtektene for Trondheim kino AS I vedtektene for Trondheim Kino 3 i slås det fast at formålet med Trondheim Kino er å vise film innenfor alle filmgenre valgt ut etter kvalitetskrav, under de best mulige visningsforhold og til sosialt forsvarlige priser og for flest mulig mennesker som ønsker å oppleve filmkunst. Konsesjonsvilkår Kinodriften i Trondheim er konsesjonsbelagt. Ifølge konsesjonsvilkårene, punkt 2 d) slås det fast at den som driver visning av film som hovednæring plikter å tilby et bredt utvalg av det som finnes på markedet av norskspråklig film, barnefilm og importert film som gjenspeiler mangfoldet i internasjonal filmproduksjon. Filmene skal velges ut etter kvalitetskriterier. Med dette menes at filmen skal inneha en høy kunstnerisk standard innenfor sin sjanger. Videre skal det også legges vekt på å ha et tilbud til flest mulig mennesker i alle aldersgrupper som ønsker å oppleve film. Eierskapsmelding Trondheim kommune Den 21. juni 2007 vedtok bystyret eierskapsmelding for Trondheim kommune, og vedtok følgende som overordnede mål for Trondheim Kino: 1. Trondheim kino skal ha et nært samarbeid med øvrig kulturvirksomhet i kommunen. 2. Trondheim kino skal aktivt samarbeid med media- og filmmiljøet i Trondheim. 3. Vise film innenfor et bredt repertoar av god kvalitet. 4. Selskapet må tydeliggjøre sitt samfunnsansvar ved å fremstå som et tilbud for alle aldersgrupper og samfunnslag. 5. Trondheim kino skal ha nært samarbeid med skoler og barnehager, slik at filmen kan bli et viktig hjelpemiddel i undervisningen. 4 Gjennomføring/metode 4.1 Intervjuer Problemstillingene er undersøkt gjennom strukturerte intervju med direktør, økonomisjef og programsjef ved Trondheim Kino AS, av nåværende styreleder Rune Olsø samt kommunaldirektøren for kultur i Trondheim kommune. 7 Handlingsplan for kunst og kultur Del 1: Handlingsprogram for kunst , s. 28. Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

12 4.2 Dataanalyse For å kartlegge problemstillingene knyttet til bredden av filmtilbudet, er det gjennomgått sentrale dokumenter utarbeidet på statlig nivå 8, samt relevant litteratur. For å kartlegge bredden i filmtilbudet, har vi innhentet opplysninger om alle filmer som er vist, med antall besøkende, antall visninger, samt opplysninger om opprinnelsesland. Det er også innehentet tilsvarende opplysninger om filmtilbudet i Bergen, for å kunne sammenligne filmtilbudet mellom disse to byene. Det er også innhentet generell statistikk om filmtilbudet i Norge fra bransjeorganisasjonen Film&Kino. 9 For å besvare problemstillingen knyttet til hvordan Trondheim kino velger ut sine filmer, har programsjefen utarbeidet en skriftlig redegjørelse. For å besvare problemstillingen knyttet til brukernes vurderinger av filmtilbudet, har vi mottatt opplysninger fra ulike brukerundersøkelser som Trondheim kino selv har gjennomført. Disse undersøkelsene holder tilstrekkelig kvalitet til å si noe om brukernes oppfatning av Trondheim kino. Vi har også gjennomgått protokoller fra styremøtene for årene , samt styrets årsberetninger for årene I tillegg har vi gjennomgått dokumenter knyttet til utvalgte styremøter, samt strategiplaner og relevante interne dokumenter (utredninger, presentasjoner etc) For å gjennomføre den økonomiske analysen av Trondheim kino er årsberetningene og regnskapsrapporter for 2000 til 2006 benyttet. 5 Kinoens økonomiske situasjon 5.1 Økonomisk utgangspunkt ved omdanningen til AS Trondheim kino sin økonomiske status ble gjennomgått av rådmannen i forbindelse med at kinoen skulle omdannes til aksjeselskap i I Rådmannens saksfremlegg 10 fremgår det at kinoen etter de kommunale regnskapsprinsippene hadde et positivt driftsresultat på 6,9 millioner kroner i 1998, men dette var uten kapitalkostnader og bruken av kommunens fellesressurser. Rådmannen vurderte kinodriften til å balansere når disse kostnadene ble inkludert. Forslag til åpningsbalanse ble imidlertid satt opp slik at dette skulle kunne gi kinoen et regnskapsmessig overskudd. Ved etableringen av Trondheim kino som aksjeselskap ble aktiva og passiva i henhold til åpningsbalansen per 1. juli 1999 overført fra Trondheim kommune som tingsinnskudd i Trondheim Kino AS. Åpningsbalansen til Trondheim kino ble satt til 41,3 millioner kroner, hvorav aksjekapitalen utgjør 20 millioner kroner. Samtidig fikk rådmannen fullmakt til å inngå låneavtaler med kinoen som skulle regulere lånebetingelsene for kommunens langsiktige lån til selskapet. Kinoen fikk med seg et langsiktig lån på 22,5 millioner kroner til Trondheim kommune ved etablering som aksjeselskap. De økonomiske forventningene til Trondheim kino var derfor at selskapet innen 3-4 år skulle være i stand til 8 For eksempel NOU 2001:5 Kino i en ny tid, Innstilling fra Einarsonsutvalget (avgitt 8. desember 2006) og St. meld. nr. 22 ( ), Veiviseren. For det norske filmløftet Kilde: arkivsak 98/18663 Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

13 betale et årlig utbytte til eierne basert på målsetningen om at selskapet skulle oppnå en årlig avkastning før skatt på bokført egenkapital på minst 9% og at utbyttet bør utgjøre om lag 1/3 av årsresultatet. Nye krav til avkastning er for øvrig behandlet av bystyret i eierskapsmeldingen for 2007 som ble bystyrebehandlet i junimøtet. 11 I hvor stor grad kinoen har en forsvarlig økonomi vil være avhengig av fremtidig inntekter knyttet til kinodrift og etablert kostnadsstruktur. Fremtidige inntekter er avhengig av publikumsoppslutning, mens kostnadsstrukturen er avhengig av kinoens forpliktelser og etablerte infrastruktur med to kinosentrer. De økonomiske forventningene som ble vedtatt 12 ved omdanningen av Trondheim kinoen til aksjeselskap fordrer et driftsoverskuddet til kinoen på mellom 2-3 millioner kroner årlig. I de neste kapitlene skal vi gå nærmere igjennom kinoens økonomiske utvikling i forhold til inntekter, kostnader, resultater og sentrale økonomiske utfordringer. 5.2 Inntektsutvikling Tabell 2 viser kinoens inntekter i perioden Tabellen viser inntektsutviklingen for Trondheim kinos ordinære drift, mens finansinntekter og inntekter knyttet til datterselskap er gjengitt i de to siste radene i tabellen. 13 Finansinntekter er både renteinntekter og utbytte fra tilknyttede selskaper. Tabell 2 Kinoens inntekter i millioner kroner. Inntekter: Ordinære salgsinntekter 45,6 48,1 48,1 54,7 54,0 48,6 52,7 Kiosk og reklameinntekter 5,4 5,6 5,9 6,5 6,2 6,9 7,5 Andre inntekter 2,1 2,4 3,1 3,2 3,5 4,1 4,5 SUM ordinære inntekter morselskap, 52,2 56,1 57,1 64,5 63,7 59,6 64,1 eksklusiv finansinntekter Finansinntekter + 0,5 + 0,7 + 0,5 + 0,3 + 0,4 + 2,1 + 1,4 Konserninntekter (Kosmorama) ,2 + 6,3 I Trondheim kino AS første driftsår (2000) var de ordinære driftsinntektene på 52,2 millioner kroner. I tillegg hadde kinoen 0,5 millioner kroner i finansinntekter. Kinoen hadde en betydelig inntektsøkning mellom 2000 og 2001 med 4 millioner kroner og mellom 2002 og 2003 med 7,4 millioner kroner. Samlet inntektsøkning i perioden var på 11,4 millioner kroner eller 22%. Etter 2003 blir denne positive inntektsutviklingen noe redusert. I 2004 reduseres driftsinntektene med 0,8 millioner kroner og i 2005 ytterligere med 5,4 millioner kroner. Inntektsnedgangen er i hovedsak knyttet til svikt i ordinært billettsalg som følge av publikumssvikt. Utviklingen i 2006 er imidlertid noe mer positiv med en inntektsøkning på 4,5 millioner kroner. Kinoens samlede ordinære driftsinntekter var i 2006 på om lag 64,1 millioner kroner, noe som er lavere enn de driftsinntektene som kinoen hadde i toppåret Tabellen viser for øvrig at inntektsutviklingen har vært varierende for de ordinære 11 Her er avkastningskravet satt til 7% av selskapets verdibaserte egenkapital per Utbyttet skal fastsette årlig og målet er at dette skal være lik renten på 10 års statsobligasjonsrente multiplisert med konsernets verdibaserte egenkapital per året før utbytteutbetalingen, begrenset oppad til 70% av årsresultatet. (bystyresak 0078/07). 12 Bystyrevedtak sak 98/18663 der avkastningskravet ble definert jf vedtakets punkt Konserninntekter er knyttet til Kosmorama. Kosmoramas regnskapstall vil være større enn de tallene som fremkommer i raden på grunn av interne kjøp og salg mellom mor og datter. Slike inntekter og utgifter skal elimineres i konsernregnskapet Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

14 salgsinntektene. Dette henger sammen med svingninger i publikumsoppslutningen, mens inntekter knyttet til kiosk, reklame og andre inntekter er jevnt økende. Kinoen hadde i besøkende, mens tilsvarende tall var besøkende i Forskjellen utgjør besøkende eller 8,5 millioner kroner i billettinntekter i 2006 (beregnet ut fra en billettpris på 74 kroner). Kiosk og reklameinntektene utgjorde 7,5 millioner kroner i 2006 noe som tilsvarer 12% av kinoens inntekter i For kinoen er dette vesentlige inntekter siden dette påvirker sluttresultatet direkte. Kinoens øvrige inntekter er knyttet til finansinntekter og inntekter fra tilknyttede selskapet. Finansinntektene utgjorde 1,4 millioner kroner i For konsernet har inntektsutviklingen imidlertid vært positiv, men dette henger i hovedsak sammen med etableringen av Kosmorama som genererer ny aktivitet og dermed nye inntekter men også kostnader. Samlet driftsinntekter for konsernet utgjør i 2006 rundt 70,4 millioner kroner (herav morselskap med 64,1 mill kr og fra datterselskapene med 6,3 mill kr). 5.3 Kostnadsutviklingen Kinoens kostnadsutvikling fremkommer i tabell 3. I tabellen er kostnadene satt opp etter hovedtyper for morselskapet, mens finans- og konsernkostnader fremkommer i de to siste radene. Tabell 3 Kinoens driftskostnader eksklusiv finanskostnader. Alle tall i millioner kroner. Kostnader: Lønnskostnader 15,5 15,9 15,6 15,7 16,4 15,4 16,2 Varekostnad, filmleie 18,1 20,2 20,0 23,4 23,7 20,7 23,3 Markedsføring, reklame 3,9 4,6 5,1 4,3 4,5 6,5 5,1 Data, internett, kommunikasjon 0,6 1,0 1,0 1,6 2,0 1,5 1,4 Husleie Nova 1,5 1,5 1,6 1,7 2,2 4,8 4,8 Andre driftskostnader 6,7 6,2 7,7 10,0 9,4 9,4 9,0 Avskr fast eiendom 1,5 1,5 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 Avskr inventar 0,6 0,8 1,3 1,5 1,7 1,8 1,8 Sum kostnader morselskap 48,3 51,6 54,0 59,8 61,5 61,9 63,5 (eksklusiv finanskostnader) Finanskostnader 1,5 1,6 1,5 1,2 1,0 0,9 1,0 Ekstra konsernkostnader (Kosmorama) ,7 + 6,1 + 6,1 Av tabell 3 fremgår det at kinoens kostnader til ordinær kinodrift har økt fra 48,3 millioner kroner i 2000 til 63,5 millioner kroner i Dette utgjør en kostnadsvekst på over 30%. Den generelle prisveksten i samme periode var 11,6%. Den største kostnadsøkningen skjer i fra 2002 til 2003 med over 5,8 millioner kroner, og er knyttet til økte kostnader for filmleie og gruppen andre kostnader der økningen først og fremst er relatert til ekstra vedlikeholdskostnader. Ser vi på de ulike kostnadsartene får vi følgende bilde: Lønnskostnadene: Kinoens lønnskostnader utgjorde 15,5 millioner kroner i 2000 mot 16,2 millioner kroner i Økningen utgjør 4,5 prosent, noe som er betydelig svakere enn den generelle lønnsøkningen i perioden. Ifølge kinoledelsen henger dette sammen med at kinoen i perioden har klart å redusere ressursbruken fra 47 årsverk i 2000 til 40 årsverk i 2006.Ifølge direktøren har kinoen per i dag en minimumsbemanning. Ytterligere reduksjoner i bemanningen vil bety stenging av saler. Lønnskostnadene er den nest største utgiftsposten for kinoen og utgjør rundt 28 prosent av kinoens driftsutgifter. Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

15 Varekostnad/filmleie: Av tabell 3 fremgår det at varekostnad eller filmleie har vært jevnt økende etter år I 2000 brukte kinoen 18,1 millioner kroner på filmleie, mens tilsvarende tall i 2006 er 23,6 millioner kroner. Økningen for denne utgiftsposten er i perioden på 5,5 millioner kroner eller rundt 30 prosent. Ifølge kinoledelsen er varekostnadene betinget av rettighetshaverne. Kinoledelsen mener det er vanskelig å påvirke kostnadene på dette området. Samtidig er dette er et område som har stor betydning for kinoens økonomiske resultater. Dette er kinoens største utgiftspost, utgjør 39% av kinoens driftsutgifter. Markedsføring og reklame: Markedsføring og reklamekostnadene ligger på mellom 4 og 5 millioner kroner. Kostnadene er noe høyere i 2005 noe som dels henger sammen ekstra markedsføring av Nova kinosenter. Data, internett og kommunikasjon: Utgiftene til dette utgjør i 2006 rundt 1,4 millioner kroner. Kostnadene til området er mer enn doblet i perioden Husleie Nova kinosenter: Denne utgiftsposten har økt fra 1,5 millioner kroner i 2000 til 4,8 millioner kroner i Årsaken til kostnadsøkningen er inngåelse av ny husleieavtale som i tillegg omfatter leie av 4.etasje Nova kinosenter. Avtalen løper over 10 år. Andre driftskostnader: Andre driftskostnader har økt fra 6,7 millioner kroner i 2000 til 9,0 millioner kroner i Dette er kostnader knyttet til energi, renhold, renovasjon, vedlikehold, kontorutgifter med mer. Denne kostnadsgruppen økte spesielt mye fra 2002 og 2003 fra henholdsvis 7,7 millioner kroner til 10,0 millioner kroner. Økningen i disse kostnadene henger dels sammen med økende kostnader knyttet til vedlikehold av bygninger og saler, og det forholdet at renhold i større grad kjøpes inn som en tjeneste.(har utgiftene økt som følge av det, burde vel heller gått ned?) Finanskostnadene består i hovedsak av rentekostnader på lånet til Trondheim kommune. I 2006 utgjorde disse kostnadene rundt 1 million kroner. I tillegg til ordinær kinodrift har konsernet kostnader knyttet til filmfestivalen Kosmorama. I 2006 utgjorde disse kostnadene 6,1 millioner kroner slik at konsernets samlede kostnader dette året utgjør rundt 69,6 millioner kroner. 5.4 Resultatutvikling, rentabilitet og egenkapitalandel Tabell 4 viser besøkstallene og resultatutviklingen for Trondheim kino etter etableringen som aksjeselskap i Tallene i parentes gjelder konsernresultatet etter etableringen i Tabell 4. Besøkstall og resultatutvikling i millioner kroner, totalrentabilitet og egenkapitalprosenter Besøkstall Driftsresultat morselskap 4,0 4,5 3,2 4,7 1,4-2,3 0,7 (driftsresultat konsern) (-4,2) (0,8) Årsresultat morselskap 2,1 2,5 1,5 2,7 0,7-0,3 1,1 (årsresultat konsern (-2,0) (1,5) Totalrentabilitet 8,1% 8,9% 6,5% 8,1% 4,3% -0,3% 3,3% Egenkapitalprosenten 40,4% 43% 43% 45% 44% 44% Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

16 5.4.1 Resultatutvikling I de første fire driftsårene oppnådde Trondheim kino et positivt driftsresultat innenfor de forventninger som man hadde til selskapet ved etableringen. Driftsresultat var i denne perioden på mellom 3,2-4,7 millioner kroner. Besøkstallene i denne perioden var i gjennomsnitt på besøkende. Best driftsresultat oppnådde kinoen i 2003 med et overskudd på 4,7 millioner kroner. Det er også i dette året kinoen har de beste besøkstallene. Ifølge kinoens årsmelding for 2003 må man tilbake til 1981 for å finne tilsvarende besøkstall. Etter 2003 blir driftsresultatet redusert fra 4,7 millioner kroner i 2003 til 1,4 millioner i 2004 og ytterligere til minus 2,3 millioner kroner i For Trondheim kino er spesielt 2005 et år med dårlig driftsresultat. Morselskapet får et driftsunderskudd på 2,3 millioner kroner mens konsernet sitt driftsunderskudd er på 4,2 millioner kroner. Underskuddet henger sammen med etableringen av filmfestivalen Kosmorama som fikk et negativt driftsresultat på nesten 2 millioner kroner, samt åpningen av Nova kinosenter som medfører at husleiekostnadene økte med 2,6 millioner kroner 14 i dette året. Samtidig som dette opplevde kinoen svikt i publikumstilstrømningen. I prosent var nedgangen i 2004 på 9% og året etter med ytterligere 7% (ift nedgang i besøkstallene fra 2004 til 2005). Dette gir både lavere billettinntekter og lavere inntjening fra kiosk og reklame. Besøkstallene i 2005 er også det laveste etter at kinoen ble omdannet til aksjeselskap. Resultatet for 2006 er noe mer positiv med et overskudd på 0,7 millioner kroner for morselskap og 1,1 millioner kroner for konsernet. Innen konsernet har man klart å få til bedre økonomistyring av filmfestivalen Kosmorama som får et overskudd på kroner i Trondheim kino fikk også en svak vekst i besøkstallene på 3%. I sum bidrar dette til at driftsbalanse i både morselskap og konsern gjenopprettes. Sammenligner vi resultatene med besøkstallene, ser det ut til at Trondheim kino med dagens kostnadsstruktur har en regnskapsmessig break-even på rundt besøkende. Dette gir normalt balanse i regnskapene. For siste år var det besøkende noe som ga et overskudd på 0,7 millioner kroner for den ordinære kinodriften. Skal kinoen oppnå et overskudd tilsvarende de 4 første driftsårene bør publikumstallene ligge på omtrent samme nivå som i disse årene, dvs rundt besøkende gitt dagens kostnadsstruktur Totalrentabilitet Utviklingen av totalrentabiliteten er avhengig av resultat og utviklingen av selskapets totalkapital. Totalrentabiliteten er beregnet avkastning i forhold til totalkapitalen og er kinoens egne beregninger. Beregning av totalrentabiliteten gir for perioden i gjennomsnitt 7,9 prosent, noe som ligger innenfor de forventinger som ble stilt overfor selskapet. Etter 2003 skjer det et negativt skift i rentabiliteten som følge av svakere driftsresultater Selskapets egenkapital og samlet kapitalutvikling I tabellen 4 foran fremgår det at selskapets egenkapital utgjør 44 prosent i Egenkapitalprosenten ble jevnt styrket de 4 første driftsårene fra 40 prosent i 2000 til 45 prosent i 2004, mens det negative driftsresultatet i 2005 bidro til en liten svekkelse av egenkapitalprosenten 14 Ifølge kinoens regnskaper øker husleien knyttet til NOVA fra 2,2 millioner kroner i 2004 til 4,8 millioner kroner i Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

17 til 44 prosent. Hvordan selskapets kapitalutvikling har vært i verdi fremkommer i tabell 5. Tabell 5 Kapitalutviklingen for Trondheim kino. Beløp i millioner kroner Totalkapital 56,0 58,8 57,2 61,4 62,2 63,0 68,2.. herav Egenkapital 22,0 23,8 24,6 26,3 30,2 28,2 30,7 Langsiktig gjeld til kommunen 22,5 21,0 19,5 19,5 19,5 21,5 21,5 Annen langsiktig gjeld, SMN ,1 2,6 Kortsiktig gjeld 9,7 11,6 10,8 13,6 10,9 8,9 13,3 Tabell 5 viser at selskapets totalkapital har vokst fra 56 millioner kroner i 2000 til 68,2 millioner kroner i 2006, mens egenkapitalen har vokst fra 22 millioner kroner i 2000 til 30,7 millioner kroner i Selskapet egenkapitalsituasjon er derfor å betrakte som relativt god. 5.5 Kinoens økonomiske utfordringer Opplegg for økonomistyring Ifølge direktøren har kinoen hatt en relativt tettere oppfølging av økonomien siden kinoen ble etablert som aksjeselskap. Kinoens økonomiske situasjon har vært utredet i flere omganger. I årene 2001/2002 ble hele kinoens økonomi gjennomgått av eksterne konsulenter i forbindelse med at kinoen skulle legges ut for salg. Egen verdivurdering ble foretatt i forbindelse med due diligence av selskapet. Selskapet fikk også etablert en egen stilling som økonomisjef ved overgangen til aksjeselskap. Regnskapet føres av et eksternt regnskapsbyrå, og kinoen tar ut månedlig økonomirapporter. Rammene for økonomioppfølgingen starter ifølge direktøren med budsjettprosessen om høsten ved at en på overordnet nivå tar en gjennomgang av hva som skal være fokus kommende år. I november blir budsjettforslaget lagt fram for styret. Grunnlagsmateriale er blant annet gjennomsnittpris, besøkstall og administrasjonens forslag til prioriteringer. Budsjettet blir deretter justert i henhold til de signaler som blir gitt av styret. Budsjettet blir også justert etter første halvår basert på opplysninger om faktisk aktivitet. Ifølge direktøren er det ikke enkelt for kinoen som virksomhet å snu en negativ publikumsutvikling på kort tid. Kinoen har oversikt over hvilke filmer som kommer til ulike tidspunkt på året, og kan ut fra dette utarbeide estimater eller prognoser i budsjettet. Det har hendt at styret har bedt kinoen om å nedjustere estimater om forventet kinobesøk. Direktøren ser på filmtilgangen og besøkstallene som et risikoområde for kinoens budsjett. Ledelsen har god kjennskap til hvilke filmer som trekke mye folk og hvilke som har et mindre publikumspotensial, men til tross for dette er det vanskelig å anslå besøkstall. Økonomistyring for kinoen handler også om daglig logistikk, for eksempel det å ta stilling til hvilke filmer som skal vises i hvilke saler, når en film skal flyttes fra en stor sal til en liten sal, når vil det være behov for ekstra driftspersonell, etc. Ifølge direktøren er kinoens hverdag i store trekk driftsrelatert. Kinoen har for øvrig gjort en rekke tiltak for å få bedre balanse i regnskapene. Bemanningen er f eks redusert med 4 stillinger siden oppstarten i 2000 ved at 2 administrative stillinger er tatt bort, det samme er 2 tekniske stillinger. Videre er deler av renholdet satt ut til eksterne leverandører Jf tidligere kommentar. Det er også gjort besparelser ved at sentralbordet er Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

18 flyttet til billettskranken. Kostnadene er også kuttet i forbindelse med at kinoen har skiftet pensjonsleverandør. Ifølge kinoledelsen gir dette en effekt på 3,6 millioner kroner på årets budsjett. Andre effektiviseringstiltak er knyttet til generelle reduksjoner i forbruksmateriell og bedre avtaler med leverandører. Kinoledelsen har beregnet dette til 1 millioner kroner i besparelse. Når det gjelder datterselskapet Trondheim Filmfest, er den eneste risikoen knyttet til i hvilken grad sponsorene vil gi samme økonomiske støtte som de har gjort de senere årene. Første året gikk filmfestivalen Kosmorama med underskudd, blant annet på grunn av at det ikke var etablert tilstrekkelige med kontrollrutiner tilpasset denne type virksomhet, dvs en virksomhet med hektisk aktivitet i løpet av noen få dager i året. Siste festival tyder på at disse problemene nå er under bedre kontroll. Økonomisjefen i kinoen er også involvert i økonomioppfølgingen på området. Var han ikke det første året i det hele tatt? Ifølge direktøren utarbeides det besøks- og økonomirapporter hver måned som blir presentert i alle styremøter som avholdes. Gjennomgang av budsjett og regnskap blir behandlet i styret kvartalsvis. Styret har i denne forbindelse også bedt om at det legges frem nye prognoser for året med eventuelle forslag til budsjettjusteringer. Styrelederen betrakter opplegg for regnskap og økonomioppfølgingen som god fra kinoens side, og mener at ledelsen i kinoen har et sterkt fokus på dette området Nærmere om lønnskostnader i forhold til ulike tariffområder Som nevnt foran utgjør lønnskostnadene 28 prosent av de samlede kostnader eller 16,2 millioner kroner for kinoens ordinære drift gjennom morselskapet. Kinoledelsen mener det er mulig å redusere kostnadene hvis kinoen går over til de tariffområdene som gjelder for privat sektor. Trondheim kino er i dag medlem av KS-bedrift og ansatte lønnes etter det kommunale tariffområdet KS-Tariff. Bakgrunnen for at kinoens ansatte lønnes etter dette tariffområdet var de forutsetninger som ble lagt til grunn ved etableringen av kinoen som aksjeselskap. Ifølge kinosjefen gir avlønning innen det kommunale tariffområde høyere pensjonskostnader og høyere lønnstillegg for ubekvem arbeidstid enn om kinoen hadde stått utenfor KS-tariff og heller fulgt dette området. Kinoledelsen har foretatt en sammenligning mot kinoer som har sine ansatte innenfor Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sine tariffer. Ifølge kinoledelsen vil en overgang til de tariffområdene som benyttes i privat sektor kunne gitt betydelig lavere lønnskostnader. Kinoledelsen har i forbindelse med siste generalforsamling beregnet effekten av en slik overgang, jf tabell 6. Tabell 6: Gjennomsnittlig timepris, timeforbruk, lønn og differanse i kostnader. Gj snitt timepris Timer Lønn Differanse til Trondheim kino Trondheim kino 220, timer 11,0 mill kr HSH-tariff 147, timer 7,4 mill kr + 3,6 mill kr (33%) NHO-tariff timer 7,8 mill kr + 3,2 mill kr (29%) Ifølge kinoledelsen vil kinoens lønnskostnader kunne reduseres med mellom 29 og 33 prosent ved en overgang til enten HSH-tariff eller NHO tariff. Kinoledelsen regner ikke med at det er Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

19 mulig å få ned lønningene til de ansatte i dag, men mener dette vil være mulig over tid hvis kinoen kan skifte tariffområdet. Kinoledelsen sitt argument for dette er at KS-tariff er ikke innrettet for bedrifter som har hovedbeskjeftigelsen på kveld/natt, helg og helligdager gjennom bruk av ufaglærte ansatte og en stor grad av deltidsstillinger som for eksempel studenter Dekningsbidrag fra Nova og Prinsen Tabell 7 viser kostnader, inntekter og dekningsbidrag som er knyttet til henholdsvis Prinsen og Nova kinosenter. De kostnadene og inntektene som er fordelt mellom sentrene er knyttet til den delen av virksomheten som kun berører disse to sentrene og gjelder derfor ikke kostnader knyttet til felles administrasjon selv om de også utfører oppgaver for kinosentrene. Også faste kostnader som er knyttet til sentrene er holdt utenfor. Avskrivninger, rentekostnader og husleie Nova er derfor ikke inkludert, og dekningsbidraget viser hva som gjenstår for å dekke opp felleskostnadene og faste kostnader ut over lønn på de respektive sentrene. Tabell 7 Prinsen og Nova.. Inntekter, kostnader og dekningsbidrag mellom kinosentrene i Beløp i millioner kroner. Kostnadsfordeling i 2006 NOVA: Inntekter 28,5 millioner kroner Lønnskostnader 4,1 millioner kroner Variable driftskostnader 16,0 millioner kroner Dekningsbidrag NOVA 8,4 millioner kroner PRINSEN: Inntekter 33,2 millioner kroner Lønnskostnader 6,4 millioner kroner Variable driftskostnader 15,6 millioner kroner Dekningsbidrag PRINSEN 11,1 millioner kroner Av gjennomgangen fremgår det at størst dekningsbidrag er knyttet til driften av Prinsen. Prinsen har nesten 5 millioner kroner mer i inntekter enn Nova. Dette har sammenheng med at Prinsen kan sette opp flere forestillinger enn Nova siden salene i 4.etasje NOVA først er tilgjengelig for filmforestillinger etter kl Konferansesenteret bruker salene før dette tidspunktet. NOVA har også en litt tyngre driftsform enn Prinsen på den tekniske siden pga lange avstander mellom salene i 4 etasje og de gamle kinosalene som ligger på grunnplanet, 1 etasje og kjelleren. Organiseringen av senteret gjør at kinoen i perioden må ha to ekstra personer på vakt i 4 etasje, 1 maskinist og 1 servicevert. Prinsen er på den andre siden et gammelt bygg og har derfor andre utfordringer i forhold til brann og renhold. NOVA ble i 2004 for øvrig bygd ut med 6 nye saler. For Trondheim kinoen betyr dette kapasitetsutvidelse. Husleieavtalen er inngått for 10 år og økte som følge av kapasitetsutvidelsen fra 2,2 millioner kroner i 2004 til 4,8 millioner kroner i Denne merkostnaden må dekkes inn over det dekningsbidraget som er knyttet til kinosentret NOVA. Ifølge styreleder medfører utvidelsen at Trondheim kino i dag har overkapasitet i antall saler og antall sitteplasser når dagens publikumstall legges til grunn. Ifølge styrelederen ble beslutningen om utbyggingen på NOVA tatt i en periode med betydelig høyere publikumstall. Hvis dagens publikumstall hadde blitt lagt til grunn for utvidelsen, ville styrelederen neppe gått inn for en slik kapasitetsøkning. Ifølge styrelederen er det heller ikke sikkert at det i fremtiden er hensiktsmessig å ha to kinosenter istedenfor et stort Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august

20 kinosenter, eller om NOVA/Prinsen bygningsmessig holder den kvaliteten kinoen må kunne tilby et stadig mer krevende publikum Økonomiske utfordringer knyttet til vedlikehold og digitalisering Trondheim kino står overfor et betydelig vedlikeholdsetterslep knyttet til vedlikehold av bygningsmassen til kinosenteret Prinsen samt vedlikeholdsbehov knyttet til salene. Kinoen står også overfor store investeringer knyttet til omlegging til digitale teknologi. I tabell 8 fremkommer hvilke behov kinoen har på området. Tabellen er utarbeidet av kinoledelsen på oppdrag av revisjonen. Tabell 8. Økonomiske utfordringer de neste 4 årene. Stipuler antatt behov for vedlikehold og investeringer som er nødvendig for å opprettholde realkapitalen og investeringsbehov. Behov for midler (mill kr) til å opprettholde dagens standard Behov for midler (mill kr) for å øke standarden til dagens krav Vedlikeholdsetterslep saler 4 mill kr 7,5 mill kr Vedlikeholdsetterslep bygg (Prinsen) 5 mill kr 10 mill kr Fremtidig investeringsbehov. Digitale utfordring - 15 mill kr Andre behov, IT, Infrastruktur, Nova 2,5 mill kr 5 mill kr SUM behov 11,5 mill kr 37,5 mill kr Kilde: Trondheim kino. Tallene er innhentet i forbindelse med prosjektet og er cirkabeløp. Tabell 8 viser de økonomiske utfordringene i forhold til hva som kreves for å opprettholde dagens standard og hva som kreves for å øke standarden til dagens krav. Beregningene av vedlikeholds- og investeringsbehovene er basert på følgende forutsetning: Vedlikeholdsetterslep saler: Antatt behov er i gjennomsnitt oppjustering av 1 sal per år til kostnad på 1 million kroner. For å øke standard må i tillegg sal 4 på Prinsen oppgraderes til en kostnad på anslagsvis 3,5 mill kr. Vedlikeholdsetterslep bygg Prinsen: Minimumskostnad for å kunne fortsatt ha fungerende ventilasjon og kjøling har vi fått beregnet til ca 3 mill kr. Det vil fremover bli økte behov for vedlikehold/investeringer knyttet til varmegjenvinning, utvendig vedlikehold (tak), brannsikring og diverse innvendig vedlikehold/standardheving. Anslått totalkostnad samlet etterslep er skjønnsmessig beregnet til 10 millioner kroner. Digitale utfordringer: Omlegging til digital teknologi er beregnet til en totalkostnad på 15 millioner kroner for Trondheim kino. Kinoledelsen vurderer det som urealistisk at kinoen skal kunne dekke dette innenfor egen økonomi, og en forutsetning for digitalisering under rådende omstendigheter er at filmbyråer/-studioer og Film&Kino bidrar sterkt til finansieringen. Andre behov, IT, Infrastruktur Nova: Det må påregnes noe behov for ekstra investeringer i publikumsområder i både Nova og Prinsen, det kreves reinvesteringer i IT og infrastruktur. En eventuell utskifting av billettsystem øker investeringsbehovet med ca 2,5 millioner kroner. Samlet har kinoledelsen beregnet vedlikeholdsbehovet til 11,5 millioner kroner for å opprettholde dagens standard ved kinosentrene. Hovedtyngden av disse kostnadene er knyttet til bygningsmessig vedlikehold av kinosenteret Prinsen og nødvendig vedlikehold av salene. Investeringsbehovet hvis standarden skal øke til dagens krav er beregnet til 37,5 millioner kroner. Av dette er 15 millioner kroner beregnet i forhold til den digitale utfordringen som kinoen står overfor. Forvaltningsrevisjon av Trondheim kino AS august