RAPPORT OM INTERNASJONALISERINGSVIRKSOMHETEN 2008

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Internasjonalt utvalg RAPPORT OM INTERNASJONALISERINGSVIRKSOMHETEN 2008 Behandlet i IU (IU-sak 69/08), endelig godkjent av IUs nestleder Jnr. 07/1358

2 1. Innledning Internasjonalt utvalg (IU) fortsetter tidligere praksis med å legge fram en egen rapport til styret ved slutten av hvert år for å orientere om utvikling og sentrale momenter innenfor utvalgets ansvarsområde. Herved legger utvalget fram sin rapport for Rapporten er ikke en endelig rapport om resultater for året. En slik rapport vil bli innarbeidet i høgskolens endelige rapportering til departementet for inneværende år. Det er likevel laget en oppstilling over noen foreløpige tall for internasjonalisering for 2008, se vedlegg. Derimot er rapporten en kort oppsummering av saker Internasjonalt utvalg har vært spesielt opptatt av og saker utvalget ønsker at det skal settes mer fokus på i høgskolen. Formålet med rapporten er i år som tidligere å gi styret et best mulig grunnlag for vurdering av IUs aktiviteter og måte å arbeide på. Som bakgrunn for rapporten vises det bl.a. til IUs reglement, som legger opp til at utvalget skal være et strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret på området internasjonalisering. Utvalgets reglement er vedlagt til orientering (vedlegg 1). Til orientering er det også lagt ved en oversikt over noen helt foreløpige tall for mobilitet samt oversikt over studier/emner som tilbys på engelsk ved HiT (vedlegg 2). 2. Internasjonalt utvalg Medlemmer/varamedlemmer i IU for perioden til (studieåret 08/09 for studentrepresentantene): Medlemmer Varamedlemmer Leder Knut Duesund (prorektor) Peter Fjågesund AF Judith Torvik Arvid Odland EFL Anne H. Glenna Frode Nyvold HS Karin Berntsen (nestleder) Nils-Petter Karlsson TF Bernt Lie Britt Halvorsen Stud. Anita Lind (EFL) og Stine Trondsdatter (AF) Akvile Simkute (EFL 1. vara), 2. var ikke oppnevnt SiTel Lisbeth Welta (observatør) Mette-Cecilie Anker I tillegg kan studiedirektøren og FoU-lederen møte som observatører i utvalget. 3. Generelt om IUs aktivitet og området internasjonalisering ved HiT IU har lagt opp til møter ca. tre ganger i semesteret. IU har en tilskuddsordning der avdelingene kan søke om bidrag til ulike tiltak for å øke internasjonaliseringsaktiviteten. Reisemidler er sentralt. Disponering av IU-midlene er delegert til lederen, med rapportering to ganger i året til IU. Ellers tas saker opp i AU mellom møtene. Når det gjelder IUs strategiske arbeid, viser vi spesielt til at det er lagt vekt på å gi innspill til strategiske prosesser, kommunisere med styret, innrette tilskuddsordninger mot de mål og tiltak som er fastsatt i strategisk plan, ta initiativ for å innhente erfaringer fra andre institusjoner i Norge og utlandet, initiativ til å knytte kontakter mellom ledere og fagmiljøer i HiT og utenlandske institusjoner, samt å bidra til erfaringsdeling internt i HiT gjennom for eksempel interne seminarer. 2

3 IU har gjennom siste 4-års periode kunnet spille en konstruktiv rolle for utvikling av internasjonaliseringsfunksjonen i høgskolen. Utvalget har imidlertid i relativt liten grad vært involvert i diskusjoner om strategi og aktiviteter når det gjelder internasjonalisering på FoUområdet. Dette er et området utvalget ønsker skal bli mer sentralt i kommende periode, ikke minst i lys av universitetssatsingen. Etter at det tidligere IU-prosjektet nå er avsluttet, er IU og området internasjonalisering preget av mer løpende drift selv om det stadig er nye utfordringer å ta tak i. Aktiviteten på området generelt er økende ved HiT, og det stilles stadig økende krav fra departementet. IU prosjektet har resultert i en formell etablering av et Internasjonalt kontor under Studie- og forskningsseksjonen i FA, med to personer fast tilknyttet (leder og en saksbehandler) og en prosjektmedarbeider (knyttet til høgskolens Kina-samarbeid med Universitet i Agder og Høgskolen i Gjøvik). Arbeidsdelingen mellom fellesnivået og avdelingene er gjennomgått, en har gjennomgått og forsøkt å forbedre administrative rutiner på området, og forbedre og utvikle informasjonen på våre nettsider. IU vil peke på den positive effekten av det såkalte IU-prosjektet, som nå er avsluttet. Det har vært svært positivt for utviklingen på området at styret står bak satsingen på internasjonalisering ved å sette av budsjettmidler og ellers bidra til å holde fokus på betydningen av internasjonalt samarbeid for kvaliteten i våre kjernevirksomheter. Bevilgningene til internasjonalisering disponeres i hovedsak til tiltak som gjennomføres i avdelingenes regi (først og fremst reiser, men også andre tiltak som for eksempel norskkurs og sosiale tiltak for utenlandske studenter). IU forsøker å gjennomføre et internt seminar for ledere og tilsatte i høgskolen hvert år, og tar ellers en del initiativ for å etablere og/eller støtte utviklingen av nettverk og gode samarbeidsrelasjoner mot sentrale partnere. De siste årene har tildelingene til internasjonalisering vært slik det er vist i tabellen nedenfor. Denne tildelingen omfatter ikke lønn til leder og saksbehandler ved internasjonalt kontor, og heller ikke HiTs andel av lønns- og driftsutgifter til Kina-samarbeidet: Budsjett-tildeling til internasjonalt utvalg (1 000 kroner) 2009* Til IUs disp. Lønn ** prosjektleder Sum * Økonomidirektørens høringsnotat ** Lønn 9 mnd. ut fastsatt prosjektperiode, lønnet av andre midler ut Fast lønn er ført på FAs budsjett fra 2008 Det er IUs oppfatning at ytterligere satsing på internasjonalisering er nødvendig for å nå de mål som er satt og å møte de krav og forventninger som studenter, samarbeidspartnere og overordna myndigheter har til institusjonen. Universitetsambisjonen forutsetter også velfungerende internasjonalt samarbeid både innen utdanning og forskning, samtidig som det også forventes at vårt hjemlige læringsmiljø internasjonaliseres. IU vil her spesielt peke på punkt 4.2 nedenfor, der vi tar opp spørsmålet om HiT bør slutte seg til Oslo-regionens kontor i Brüssel. 3

4 IU er opptatt av at internasjonalisering av FoU og utdanning må være en viktig del av lederansvaret på alle nivåer og at hensynet til utviklingen på dette området må ivaretas i overordna planlegging, ressursbruk, personalplanlegging og personalutvikling, faglig utvikling så vel som når det gjelder støtte og tilretteleggingsfunksjoner. Bare slik kan de utdanningene vi tilbyr og den forskningen vi driver videreutvikles slik at det internasjonale perspektivet blir en integrert del av all vår virksomhet og en naturlig del av vårt kvalitetsarbeid. 4. Saker IU er spesielt opptatt av framover: 4.1 Administrativt forum for internasjonalisering IU anbefaler sterkt at det etableres et fast forum for de som arbeider med internasjonalisering administrativt ved HiT etter mønster fra bl.a. personal- og økonomiområdene. Et slikt forum skal bidra til å spre informasjon og erfaring, samordning, felles utvikling og mest mulig likeverdige tjenester og tilbud ved alle avdelinger og studiesteder. Internasjonalt kontor vil ta et slikt initiativ. 4.2 Europa-strategi Norge er generelt ikke gode til å utnytte mange av de europeiske programmene og finansieringsordingene, og HiT ligger ikke spesielt godt an bl.a. norske universiteter og høgskoler. Dette gjelder både utdanningsprogrammene (mobilitet blant studenter og personale, nettverk, Intensive programmer, felles eller doble grader) og de programmene som er mer FoU-relaterte eller rettet mot regional utvikling. HiT hadde for eksempel bare 8 utreisende utvekslingsstudenter under Erasmus studieåret 2007/2008, og 8 registrerte personalutvekslinger. Selv om tallene ser ut til å bli høyere for 2008/2009, ligger vi fortsatt lavt i forhold til mange andre høgskoler. Det er heller ikke så lang rapportert om prosjekter med EU-finansiering i IU har i høst vært på en studietur til Brüssel, med bl.a. besøk ved Oslo-regionens Brüsselkontor, Norges EU-delegasjon og Leuven University College, som er en av våre samarbeidspartnere i Belgia. De viktigste bidragsyterne og medlemmene i Oslo-regionens Brüsselkontor er fylkeskommuner (bl.a. Telemark) og kommuner på Østlandet, samt en rekke større industribedrifter. Fra vår sektor er det foreløpig kun Høgskolen i Buskerud som er medlem. Vi er kjent med at enkelte andre utdanningsinstitusjoner også vurderer medlemskap. IU mener at det ved HiT bør lages en egen Europa-strategi, og at medlemskap i dette kontoret kan være et viktig og riktig trekk. Det ble sagt fra Oslo-kontoret at i den grad flere institusjoner fra vår sektor knytter seg til kontoret, kan kontoret bidra med informasjon, støtte og kontakter direkte tilpassa program og behov innen undervisning og forskning. For å øke aktiviteten innen personalutvekslinger ønsker IU videre at det settes av midler sentralt for å kunne matche Erasmus-stipendiene for lærere, slik at slike verdifulle utvekslinger kan fullfinansieres uavhengig av institutters og avdelingers økonomi. Erasmusstipendiene gir oftest en noe lavere dekningsgrad for en reise enn IU-midler gir (IU gir ca. 50%). Derfor velger mange å ikke benytte mulige Erasmus-tildelinger, og heller reise med IUmidler. Vi går glipp av Erasmus-utvekslinger, som igjen kunne gjort det mulig for oss å øke tildeling av Erasmus-midler fra SIU (tildeles etter aktivitet). Samtidig er det også slik at flere utvekslinger kunne vært gjennomført som Erasmus-utveksling (og med stipend) dersom det hadde vært økonomi i de aktuelle miljøene til å fullfinansiere reisen. 4

5 IU anbefaler at det arbeides med sikte på å knytte HiT til Oslo-regionens Brüssel-kontor for å kunne benytte deres kontaktnett og kompetanse. Det er IUs oppfatning at dette ville være nyttig for å kunne få til prosjekter med EU-finansiering både innen FoU, regional utvikling og undervisning. Årsbidrag vil være kroner. IU anbefaler også at det settes av en pott i budsjett for å fullfinansiere Erasmusutvekslinger. For 2008/2009 har vi mottatt stipendmidler til Erasmusutveksling for lærere på Euro , eller ca kroner med dagens kurs (nov. 2008). Dersom Erasmus-utvekslinger skal fullfinansieres, vil det være behov for ca kroner fra HiTs side for fullfinansiering. 4.3 Utvide resultatkategoriene for internasjonalisering IU er opptatt av at det er viktig å synliggjøre vår totalt internasjonale aktivitet og at det settes opp mål og resultatkrav som indikerer forventinger på sentrale indikatorer. I dagens mål- og resultatstruktur er det nesten bare mobilitet (student- og lærerutveksklinger) som framkommer. Etter IUs vurdering bidrar dette til at mobilitet fortsatt ansees som det mest sentrale elementet i internasjonalisering, selv om en rekke andre aktiviteter er vel så sentrale for å bygge velfungerende og integrerte internasjonale aktiviteter ved alle fagmiljøer og for å legge grunnlaget for ytterligere økning i mobiliteten. IU foreslår derfor at det settes opp resultatindikatorer som kan bidra til å gi en breiere beskrivelse av høgskolens internasjonale aktiviteter - for eksempel deltakelse i formelle nettverk, Intensive Program, felles grader/doble grader eller kurs, felles publikasjoner, samarbeid om FoU. 4.4 Internasjonalisering hjemme Internasjonalisering hjemme er et begrep som ble introdusert i Kvalitetsreformen sammen med kravene om internasjonalisering av utdanningene generelt. Begrepet har ingen entydig definisjon, men poenget er å åpne eget læringsmiljø for internasjonale impulser. For det første slik at studenter som ikke kan eller ønsker å dra ut introduseres for brokker av internasjonalt pensum, får anledning til å møte og studere sammen med internasjonale studenter, dra nytte av internasjonale gjesteforelesere, eller for eksempel får anledning til (eller blir pålagt) å følge enkelte kurs/emner på engelsk. Internasjonalisering hjemme vil også bety å legge til rette læringsmiljøet og de studentsosiale tiltakene slik at internasjonale studenter får den samme kvaliteten på sine tilbud som norske studenter, og at tverrkulturell forståelse er et aspekt det legges vekt på både på egen campus og når studenter (og tilsatte) reiser ut. IU har i tillegg merket seg at mange universiteter og høgskoler markerer FN-dagen med egne arrangementer. Dette er noe som bør vurderes også ved HiT. Dette kan dreie seg om forelesninger, sosiale arrangementer og annet. IU er klar over at krav om mer undervisning på engelsk vil bety en stor utfordring for de av personalet som ikke har erfaring med å bruke engelsk som undervisningsspråk. Det er derfor viktig med tilrettelegging og oppmuntring, at det gis noe ekstra tid for tilrettelegging av slike tilbud og at det tilbys språkkurs. IU anbefaler: krav om at alle gradsstudier tilbyr emner på engelsk obligatorisk eller som valgemner (både bachelor og master) 5

6 at alle driftsenheter og SiTel iverksetter tiltak i samarbeid m. internasjonale studenter/sot og Internasjonalt kontor for å sikre likeverdig informasjon og tjenester for alle studenter også de som ikke behersker (eller forventes å beherske) norsk. Dette dreier seg først og fremst om tilrettelegging av nødvendig informasjon på engelsk. kurs for tilsatte og studenter om tverrkulturell kommunikasjon kurs for tilsatte i engelsk kurs i engelsk som redskapsspråk for alle studenter markering av FN-dagen med relevante aktiviteter 4.5 Incentiver for de som får til moduler på engelsk IU vil peke på den betydningen for studentutvekslingen (inn) som det har hatt at det er etablert studier som undervises på engelsk. Særlig gjelder dette AF og EFL (se vedlagte liste over tilbud som undervises på engelsk 2008). TFs tilbud er fulle grader, og har foreløpig ikke så mange utvekslingsstudenter (utenom kvotestudentene). På den annen side ligger det her svært godt til rette for å kunne ta i mot (og sende ut) utvekslingsstudenter på masternivå. Avdelingen har imidlertid ikke noe konkretisert tilbud på bachelor-nivå. HS har ett kurs tilgjengelig på engelsk, men ikke et fullt semester. Det bør vurderes incentiver for de fagmiljøene som tar initiativ til å få til tilbud på engelsk. Det er en utfordring for de miljøene som gjør det, men samtidig åpnes nye muligheter. Avdelingene og institusjonsnivået bør vurdere incentiver for å utvide tilbudet. Dette kan dreie seg om tid til utvikling/tilrettelegging av studiet, prioritering av reiser/opphold i utlandet (for eksempel i forbindelse med søknader til IU), språkkurs (se ovenfor). Denne type utviklingsarbeid bør også vurderes på linje med annet utviklingsarbeid i forhold til for eksempel vurdering av lønnsopprykk. IU for sin del vil vurdere om det under IUs budsjett kan settes av noen midler til frikjøp av tid til utviklingsarbeid (i tillegg til reisemidler). 4.6 Samarbeidet med SiTel generelt SiTel er en viktig samarbeidspartner når det gjelder internasjonalisering. IU er opptatt av å videreutvikle forholdet til SiTel for å få til et best mulig sosialt tilbud til internasjonale studenter særlig de som kommer for å ta hele sin utdanning ved HiT. SiTels tilbud må være likeverdig for studenter ved alle avdelinger. Her vil det være viktig med kontakt både på avdelings-/studiestedsnivå (praktisk organisering av tiltak, formidling av behov) og institusjonsnivå (rammebetingelser). IU er fornøyd med at det på studiested Bø er etablert en ordning med husvert, som en kontakt mellom studenter og SiTel, og håper denne ordningen kan etableres på alle studiesteder. Det er også gode tilbud i gang med for eksempel International Coffee Hour på flere avdelinger/studiesteder. Dette er også noe IU ønsker skal prioriteres. IU anbefaler faste samarbeidsmøter en gang hvert semester mellom HiT og SiTel. 4.8 Personalutvekslinger I rapporten for 2007 tok IU opp spørsmålet om at det i HITs egen budsjettfordeling legges inn en parameter der det tildeles for eksempel kroner for en rapporterbar personalutveksling. Dette er fulgt opp ved at styret i sitt oktober-møte dette året vedtok at dette skulle legges inn i høringsforslaget til budsjett for 2009 (med et beløp på

7 kroner). Etter IUs syn er dette svært viktig for å oppmuntre til økt personalutveksling. IU vil her igjen vise til det som ble sagt i IUs rapport for 2007: Etter IUs syn, ville hele institusjonen tjene på at internasjonalisering får et sterkere fokus i den løpende ledelsen av virksomheten på alle nivåer internt i HiT. Vi tenker da ikke bare på den administrative tilretteleggingen, men vel så mye på den faglige. Internasjonale kontakter, utenlandsopphold og samarbeid med utenlandske partnere er ikke bare en positiv erfaring for de som deltar i slike aktiviteter, men er også en viktig forutsetning for faglig utvikling. 5. Utvikling i samarbeid med utenlandske institusjoner Kina-samarbeidet (samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjøvik) fortsetter, og har nå fått et utvidet fokus på faglig samarbeid og FoU. I tillegg til teknologi og helsefag er også miljøvern nå trukket inn i dette samarbeidet. HiT har sine to første utvekslingsstudenter i Kina høsten 2008 (master i teknologi Huazhong University og Science and Technology (HUST). Samarbeidet med institusjoner i Midtvesten, som har vært et annet satsingsområde, utvikler seg positivt. Bl.a. er det inngått en egen avtale mellom Inst. for pedagogikk og avdelingen for Educational Leadership ved Minnesota State University (MNSU)knytta til planlagt master i pedagogikk. Det er jevnlig studentutveksling begge veier (med studenter fra flere av de amerikanske partnerne), og interessen for faglig utveksling øker. HS har hatt et forskningsseminar med deltakelse fra MNSU, og en tilsatt ved EFL har hatt et lengre opphold opphold ved samme universitet i vårsemesteret og en tilsatt ved AF har vært gjesteprofessor ved Luther College i studieåret 07/08. Det er for første gang inngått en formell avtale med et velrenommert indisk universitet, University of Pune, som vil være av relevans for. De store eksternt finansierte prosjektene mot Sri Lanka (Norad/SiU utvikling av mastergrad i miljøteknologi), Kirgisistan (SIU/opplevelsesøkonomi og natur-/miljøvern) og Malawi (Kirkens Nødhjelp/sykepleie) fortsetter. Etablering av et prosjekt knyttet til Tanzania (sykepleie) er under arbeid. Antallet personalutvekslinger innenfor Erasmus er økende, men fortsatt lavere enn ønskelig. Det er ellers mye og godt samarbeid innenfor europeiske nettverk på mange områder (økonomi/administrasjon, sosialfag, helsefag, lærerutdanning - særlig kroppsøving). HiT er også aktive innen Nordplus (forming, folkekunst, kultur, helsefag, lærerutdanning). Det er ellers etablert en Aktivitetsside på våre hjemmesider der det samles informasjon om aktiviteter innen internasjonalisering ved HiT. Siden ble etablert høsten En utskrift følger som vedlegg og til orientering. Håpet er at dette skal bli en hjelpeside som skal gi et utfyllende bilde av våre internasjonale kontakter og aktiviteter. 7

8 6. Avslutning Denne rapporten er fra IUs side først og fremst ment som en tilbakemelding til styret på den aktiviteten som har vært innenfor IUs ansvarsområde. Den bør også kunne fungere som et utgangspunkt for tilbakemelding fra styret til utvalget om dets arbeid og prioriteringer. Rapporten danner også bakgrunn for enkelte punkter eller saker som IU ønsker å fremme spesielt for å bringe arbeidet med internasjonalisering ytterligere skritt framover i HiT. Det er utvalgets ønske at punktene kan sees som innspill til styret og administrasjonen for videre bearbeidelse, og særlig i forbindelse med kommende arbeid med budsjett for 2009 og Årsplan for På denne bakgrunn vil IU spesielt be om at følgende forslag/tiltak følges opp: Administrativt forum for internasjonalisering med fast møteplan. Utvidelse av antall resultatindikatorer i mål- og rapporteringssystemet innenfor området internasjonalisering for å fokusere på andre typer samarbeid enn bare utvekslinger. Tilbud om emner (fortrinnsvis min. 30 stp.) obligatorisk eller som valgemner for egne studenter på alle bachelor- og mastergradsstudier. Tilrettelegging av nødvendig studentrettet informasjon på engelsk fra avdelinger, institutter, fellestjenester og SiTel for å sikre rettigheter og informasjonstilgang også for internasjonale studenter som ikke behersker norsk. Tilrettelegging av kurs for tilsatte og studenter om tverrkulturell kommunikasjon Kurs for tilsatte i engelsk. Kurs i engelsk som redsskapspråk for alle studenter. Incentivordninger for personale som påtar seg å bidra til utvikling av engelskspråklige undervisningstilbud. Faste samarbeidsmøter mellom HiT og SiTel om internasjonalisering hvert semester Personalutvekslinger inn som parameter i budsjettfordelingsmodellen (jf. økonomidirektørens budsjettforslag for 2009) Vurdere mulighetene for å knytte HiT til Oslo-regionens Brüssel-kontor Sette av egne midler i budsjettet ( kroner) for å fullfinansiere Erasmusutvekslinger (reisemidler utover Erasmus-stipend for tilsatte) 8

9 Reglementet er vedtatt av styret (S-sak 52/07) Jnr. 2007/ Internasjonalt utvalg (IU) er opprettet av styret (S-sak 100/06) med hjemmel i 9-2 nr. 4 i Lov om universiteter og høgskoler, for å fremme internasjonaliseringsarbeid i høgskolen. 2. IU skal være et strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret i saker som gjelder internasjonalt arbeid. Utvalget har avgjørelsesmyndighet slik dette er nærmere avgrenset og spesifisert i punkt 8 i dette reglementet, i høgskolens delegeringsreglement eller i egne vedtak i styret. 3. IU skal medvirke til å styrke internasjonaliseringsvirksomheten i høgskolen og komme med forslag til tiltak og klare prioriteringer for å realisere målene i høgskolens strategiske plan og andre vedtatte plandokument på institusjonsnivå når det gjelder internasjonalisering. IU skal videre bidra til at det internasjonale perspektivet trekkes inn i aktuelle utdanninger og i forskningsvirksomheten. 4. IU har et særlig ansvar for å stimulere og medvirke til samarbeid mellom avdelingene om aktuelle internasjonale spørsmål, bl.a. ved å arrangere møter/seminarer. 5. IU skal arbeide for å få i stand gode samarbeidsavtaler med kvalitetssikrede utenlandske høgre utdanningsinstitusjoner for utveksling av studenter og tilsatte og for annet utdanningsog forskningssamarbeid. Utvalget skal ved vurdering av slike avtaler vektlegge at studentutveksling og forskningssamarbeid blir sett i sammenheng. 6. IU skal initiere, støtte og stimulere til etablering av engelskspråklige studietilbud på utvalgte fagområder. 7. IU skal bidra til utvikling av samarbeid mellom HiT, regionalt næringsliv og internasjonale partnere. 8. Høgskolen I Telemark 9

10 IU skal tildele midler til internasjonaliseringstiltak (årlige bevilgninger under strategisk satsingstiltak). 9. IU skal ha sju medlemmer med personlige varamedlemmer: Prorektor er leder for utvalget. Videre skal utvalget ha ett medlem fra hver av avdelingene (oppnevnt blant de faglig tilsatte), og to studentmedlemmer. Rektor gis myndighet til å oppnevne de enkelte medlemmer og varamedlemmer til utvalget. De fire faglig tilsatte (med varamedlemmer) oppnevnes etter forslag fra avdelingene. De to studentene oppnevnes av rektor etter forslag fra Studentorganisasjonen i Telemark. Varamedlem for prorektor bør fortrinnsvis være ett av de to styremedlemmene valgt av de faglig tilsatte. Funksjonstiden for medlemmer som er tilsatte i høgskolen er fire år. Funksjonstiden for studentene er ett år. Utvalget velger selv nestleder blant de faglige medlemmene av utvalget. 10. Studiedirektøren og FoU-lederen har møte- og talerett i utvalget. Avdelingenes administrative kontaktpersoner for internasjonalisering har anledning til å møte i utvalget med talerett. En representant fra Studentsamskipnaden i Telemark har observatørstatus med talerett i utvalget. 11. Fellesadministrasjonen sørger for sekretær for IU. Sekretæren har ansvar for saksutredning, for informasjon om arbeidet i utvalget og for å følge opp og iverksette utvalgets vedtak. 12. Utvalgsmedlemmene kan også gis ansvar for saksutredning i enkelte saker der det ligger til rette for dette. Utvalgsmedlemmene har også ansvar for informasjon og kommunikasjon med de gruppene og enhetene de representerer. Som utvalgets leder har prorektor et særlig ansvar for informasjon og koordinering mot høgskolens ledergruppe. 13. Utvalget fastsetter selv forretningsorden 10

11 Vedlegg 2 FORELØPIGE RESULTATER INTERNASJONALISERING 2007 (vår + høst) Aktivitet 2008* Studentutvekslinger Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut (3 mnd. 1 år) Kortvarig studieopphold studenter Personalutvekslinger*) Antall utenlandske studenter (eks. utvekslingsstudenter) *) Tallene fra tidligere år er endelige tall, mens tallene for 2008 er foreløpige tall. Det understrekes at disse ikke er endelig kvalitetssikra STUDIETILBUD SOM UNDERVISES PÅ ENGELSK 2008*: *) Tallene er hentet fra det studieadministrative systemet. For de tre masterprogrammene i teknologi (som er de eneste fulle gradsprogrammene som undervises på engelsk) viser tallene registrerte studenter i første og andre år pr For de øvrige programmene kommer noen studenter kun ett semester, andre for et helt år. For disse studiene viser tallene sum antall studenter for vår- og høstsemesteret Navn Nivå/varighet Fagområde Avd. Studenter 2008 Studenter 2007 Process Technology Energy and Environmental Technology Systems and Control Engineering 2 år full mastergrad 2 år full mastergrad 2 år full mastergrad Siviling.utdanning TF TF Siviling.utdanning Siviling.utdanning TF Scandinavian Studies in Telemark 1 semester eller 1 år, grunnstudium Felles for flere fagomr. ved AF AF 12 8 Outdoor Life, Culture and Ecophilosophy Alpine Ecology and Environmental Management Business Adm. for Exchange Students Norwegian Folk Music Physical Education, Sports, Culture and Society Care for the ageing 1 semester eller 1 år, grunnstudier 1 semester eller 1 år, grunnstudium 1 semester eller 1 år, grunnstudium (30 studiepoeng over to semestre), grunnstudium 1 semester eller 1 år, grunnstudium Kortvarig kurs, grunnstudium Idrett og friluftsliv AF 5 7 Natur- og miljøvern AF Øk./adm.fag AF 13 5 Musikk/folkemusikk EFL Tilbys v. behov Tilbys v. behov Lærerutdanning EFL Helsefag HS Tilbys v. behov Tilbys v. behov 11

12 (Fra HiTs hjemmesider Vedlegg 3 Aktiviteter På denne siden omtales kort planlagte og gjennomførte aktiviteter vedrørende internasjonalisering ved HiT. For aktiviteter som arrangeres av avdelingene (besøk, reiser, andre tiltak), bes avdelingene publisere ei nettside med kort omtale av aktiviteten, og sende lenke til Trine Ellefsen, FA for publisering på denne samlesiden. Ei slik side kan etableres når en vet at noe er på trappene, så kan sida oppdateres med mer detaljert informasjon etterhvert - program, bilde, oppsummering etc. Slik kan vi spre informasjon om disse aktivitetene også til andre miljøer enn de som er direkte involvert. Når jeg mottar informasjon om ei slik side, lenker jeg opp og gir beskjed til de informasjonsansvarlige - som vil ta aktiviteten med under "Aktuelt" på forsida - eller vurdere om noe kan være aktuelt som en nyhetssak. AKTIVITETER: HiT med når Tora Aasland signerer samarbeidsavtale om forskning og høyere utdanning mellom Norge og Kina i Beijing "Preparatory Visit" til HS (helsefag) fra Den Hague University College, NL Delegasjon fra Tsjekkia til EFL i forbindelse med prosjektet "Veiledning for nyutdanna lærere" - EØS-prosjekt Samarbeid m. Malawi om sykepleieutdanningen - Reisebrev fra en student og en lærer Besøk til India - bl.a. University of Pune Samarbeid med University of Alberta-Augustana Faculty, Canada - Mini-konferanse: "Small Universities in Rural settings" Internasjonalt seminar i Rauland om Gamle teknikker - ny estetikk førskolelærerstudenter til India for å ha praksis Studietur til Brüssel for Internasjonalt utvalg Juni 2008 Euroweek Førstepris til HiT studenter ved AF Besøk fra Minot State University - avlyst HiTs firste administrative Erasmus-utveksling Besøk til AF fra Zilina University, Slovakia HS deltar på sykepleiekonferanse i Kina Erasmus-nettverk i kroppsøving samles på Gaustadblikk Besøk fra Wuhan University, Kina Sri Lankisk nyttårsfeiring ved HiT Kinesiske studenter arrangerer forelesninger om kinesisk kultur Besøk til kinesiske partnere 12