ÅRSRAPPORT FRA INTERNASJONALT UTVALG FOR 2010

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Internasjonalt utvalg ÅRSRAPPORT FRA INTERNASJONALT UTVALG FOR 2010 Behandlet i IU (IU-sak 49/10) Versjon , justert i hht til IUs innspill Jnr. 07/1358

2 1. Innledning Internasjonalt utvalg (IU) fortsetter tidligere praksis med å legge fram en egen rapport til styret ved slutten av hvert år. Denne rapporten har hatt fokus på de større linjene i IUs arbeid, siden det nåværende utvalgets funksjonsperiode utløper , og dette således blir den siste rapporten det sittende utvalget legger fram. Rapporten er ikke en endelig rapport om resultater for året Det er derfor ikke tatt inn foreløpige tall for utvekslinger eller andre resultatindikatorer. Slike resultater vil bli innarbeidet i høgskolens endelige rapportering til departementet for inneværende år. Derimot er rapporten en kort oppsummering av forhold Internasjonalt utvalg har vært spesielt opptatt av og forhold utvalget ønsker at det skal settes mer fokus på i høgskolen. Formålet med rapporten er å gi styret et best mulig grunnlag for vurdering av IUs aktiviteter og måte å arbeide på, samt også et grunnlag for å vurdere hensiktsmessigheten ved å opprettholde et eget utvalg for internasjonalisering. Det vil som tidligere bli gitt en fyldig rapport om internasjonaliseringsvirksomheten i forbindelse med sak om Rapport 2009 og planer 2010 i februarmøtet i styret. Som bakgrunn for rapporten vises det bl.a. til IUs reglement, som legger opp til at utvalget skal være et strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret på området internasjonalisering. Siden dette er den siste årsrapporten dette utvalget legger fram, har utvalget funnet det naturlig å fokusere på følgende i denne rapporten (jf særlig del 5): IUs bidrag til arbeidet med ny strategisk plan for HiT for og forslag til hovedstrategier framover Videreutvikling av enkelte områder som ikke naturlig hører hjemme i ny strategisk plan, slik den nå er lagt opp Forøvrig omtaler rapporten utvalgets arbeid (del 3), kommenterer kort andre saker IU har arbeidet med i 2010 (del 6, samt kort om kvalitetssikring (del 7). 2. Oppsummering/konklusjon Rapporten sier kort noe om IUs virksomhet siste år (del 3), kommenterer kort status for problemstillinger som ble tatt opp i tilsvarende rapport for 2009 (del 4), lister opp og kommenterer viktige saker utvalget har arbeidet med i 2010 (del 5) og anbefaler framtidige strategier for at internasjonalisering skal bli en integrert del av vår primærvirksomhet, bidra med nye perspektiver på egen faglig aktivitet i møte med internasjonale partnere og slik bidra til økt kvalitet i den faglige virksomheten generelt. Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i IUs anbefalinger. De seks første prikkpunktene er hentet fra forslaget til ny strategisk plan for HiT for og dekker helt eller delvis synspunkter fremmet av Internasjonalt utvalg i prosessen med utarbeidelse av planen. De øvrige er punkter IU mener det også må arbeides med i forskjellige sammenhenger der det er relevant. 2

3 På alle gradsprogram skal det etableres tilbud om studentutveksling med tilrådde fagpakker hos utvalgte partnere Tallet på gradsprogram som har emner som blir undervist på engelsk, skal øke Ved prioritering av ressurser skal det legges vekt på områder og tiltak som kopler utdanning, forskning og studentutveksling HiT skal prioritere samarbeid med institusjoner med høgt faglig nivå HiT skal også samarbeide med utenlandske institusjoner ut fra et bistandsperspektiv med sikte på å bidra til å bygge opp gjensidig kompetanse i utdanning og forskning hos partnerne på begge sider Internasjonalisering skal innarbeides i planer for og i gjennomføring av alle studieprogram Videreutvikling av konseptet Internasjonalisering hjemme Videreutvikling av et strategisk nettverk av internasjonale partnere for å øke kvalitet og attraktivitet på utdanning og forskning ved HiT Fortsette den aktive satsingen på samarbeid med Kina og videreutvikle Studylinkmodellen mot partnere også i andre land Satse på internasjonalt samarbeid om grader for å utvide faglig tilbud og styrke egne programmer Fortsatt fokusere på tiltak som kan bidra til å øke HiTs deltakelse i FoUaktiviteter under EU-programmene Videreføre et eget internasjonalt utvalg 3. Om utvalget 3.1 Utvalgets sammensetning Medlemmer/varamedlemmer i IU for perioden til (studieåret 10/11 for studentrepresentantene): Medlemmer Varamedlemmer Leder Knut Duesund (prorektor) Peter Fjågesund AF Judith Torvik (nestleder Arvid Odland valgt av utvalget) EFL Anne H. Glenna Frode Nyvold HS Inger-Kjersti Lindvig (fra ) Siv Roel (oppnevnt fra samme dato) TF Bernt Lie Britt Halvorsen Studenter Lars Kristian Håkonsen 1. Asad Mohamed (TF) (HS) 2. Robert Rødsten (AF) SiTel Andreas Grava Jensen (TF) Halvor Døli (fra ) Lisbeth Welta (fra samme dato) I tillegg kan studiedirektøren og FoU-lederen møte som observatører i utvalget. FoU-lederen har møtt på ett møte i 2010, og tilsvarende har leder for Internasjonalt kontor møtt i ett møte i FoU-utvalget begge tilfellene gjaldt samordning av virkemidler mellom utvalgene, se nedenfor under pkt

4 Det er etablert et arbeidsutvalg (AU) bestående av leder, nestleder og leder for Internasjonalt kontor, som møtes jevnlig mellom møtene. 3.2 Mandat Utvalgets mandat er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1 til denne rapporten. 3.3 IUs møtevirksomhet IU møter ca. tre ganger i semesteret. I 2010 har det vært avholdt 5 møter til nå (inkludert møtet 27.01), og det vil bli avholdt et møte i desember IUs økonomiske ramme Budsjett-tildeling til internasjonalt utvalg (1 000 kroner) 2011* Til IUs disp. 450 ** 600 Sum * Økonomidirektørens høringsnotat ** Lønn 9 mnd. til prosjektleder for IU-prosjektet ut prosjektperiode, lønnsmidler lagt inn i ordinær drift i FA etter dette Rammen har vært forholdsvis stabil de siste årene, hvilket har gitt god forutsigbarhet på IUområdet. Det er årlig en viss terminforskyvning i disponering av midler til/gjennomføring av aktiviteter som er tildelt midler. Dette har medført en årlig terminforskyvning i størrelsesorden kroner. 3.5 Om disponering av budsjettmidler stilt til disposisjon for IU (tiltak Internasjonalisering) IUs budsjettmidler fordeles av utvalget på følgende faste hovedposter: Internt seminar, strategiske tiltak, reiser, støtte til tilrettelegging av søknader om midler fra internasjonale programmer, språkkurs (i hovedsak norskkurs for utenlandske studenter), drift av utvalget og reisemidler til utvalgets ledelse, utarbeidelse av nettsider/oversettelse av nettbasert informasjon, profileringsartikler/gaver, representasjon (mottak av utenlandske gjester til institusjonen), studentrelaterte tiltak (i hovedsak studentsosiale tiltak i regi av avdelingene), tilskudd til Telemark International Student Union og betaling for deltakelse i Sjømannskirkens beredskapsordning for studenter/tilsatte som oppholder seg i utlandet. I tillegg settes det av driftsmidler (hovedsaklig reisemidler) til Internasjonalt kontor. Innenfor summen tildelt hver post, har utvalget delegert til lederen å utløse midler. Reisemidler, midler til studentsosiale tiltak og evt. strategiske midler kan søkes fra avdelingene to ganger i året. Utvalget får rapport om bruk av midlene etter hver termin. Det er fastsatt egne retningslinjer for tildeling av IU-midler. Retningslinjene finnes på våre hjemmesider, på 4

5 IU har vedtatt at fra og med budsjettåret 2011 vil midler til studentsosiale tiltak og språkkurs for studenter bli slått sammen til en post, og bli fordelt direkte til avdelingene ved starten av hvert år, istedenfor søknader to ganger i året. Dette vil bli en forenkling av tildelingsprosessen, og gi større forutsigbarhet for avdelingene. Retningslinjene vil bli justert i henhold til dette vedtaket. Av de midlene som er stilt til disposisjon for IU i 2010 er litt i overkant av kroner tilbakeført avdelingene etter søknader om bidrag. I tillegg tar IU sjøl initiativ til felles reiser eller andre tiltak som utvalget mener er viktig. I slike tilfeller kan det gis full dekning fra IU. I 2010 har IU bl.a. tatt initiativ til en felles reise til India (University of Pune) hvor flere avdelinger deltok, støtte til en reise til Kina og en til Afrika for å se på muligheter for praksisplasser for førskolelærerstudenter og praksis for lærerutdanning, og støtte til et samarbeidsprosjekt mellom sykepleieutdanningene ved HiT og Augustana College, Sioux Falls, USA. 3.6 IU-seminaret 2010 I januar 2010 ble det årlige IU-seminaret avholdt på Norsjø med god deltakelse. Seminaret er en årlig foreteelse, og det legges vesentlig vekt på å formidle gode eksempler fra egne og andres rekker. Målgruppe er IUs medlemmer, avdelingenes ledere og andre interesserte. Hver avdeling får en kvote deltakere. Hovedtema for 2010 var internasjonalisering hjemme. Programmet for 2010-seminaret er vedlagt rapporten i vedlegg 2. Det kan ellers nevne at tema for seminaret i 2011 er hvordan internasjonalisering kan bidra til å øke kvaliteten i HiTs utdannings- og forskningsvirksomhet. På bakgrunn av temaet vil representanter for Utdanningsutvalget og FoU-utvalget bli invitert til å delta på seminaret. 4. Status for saker som ble tatt opp i rapport 2009 og som utvalget ønsket det skulle fokuseres på framover 4.1 Støtte fra IU til utarbeidelse av søknader om midler fra internasjonale programmer - søkes fortløpende Ordningen ble introdusert som prøve i 2009 og videreført i Den har vært lite kjent i avdelingene og fagmiljøene, men interessen er nå tiltagende. 4.2 Formulering av og utvalg av resultatmål i HiTs plandokumenter IU har vært opptatt av at det skal tas inn flere resultatmål i HiTs planverk (Rapport og Planer), bl.a. for å synliggjøre satsingsområder. For eksempel brukes et felles resultatmål for ut- og innreisende studentutveksling. Siden HiT har hatt et stort antall innreisende utvekslingsstudenter hvert år, bidrar fellesmålet til å skjule HiTs utfordring med å få opp tallene på utreisende studenter. Dette er fulgt opp fra IUs side spesielt i prosessen rundt forslag til ny strategisk plan (se nedenfor under 5.1). 5

6 4.3 Bidrag til arbeidet med ny strategisk plan for HiT Se nedenfor under pkt Samordning av virkemidler innen internasjonalisering og FoU IU var i rapporten for 2009 opptatt av samordning av virkemidler innen internasjonalisering og FoU, bl.a. for å følge opp stortingsmeldingen om Internasjonalisering av utdanning og stortingsmeldingen om forskning (begge fra 2009) som begge framhevet sammenhengen mellom internasjonalisering av FoU, og behovet for å se internasjonalt samarbeid om utdanning og om FoU i sammenheng. Dette ble bl.a. fulgt opp med egne merknader i HiTs budsjettfordeling for 2010 (jf. S-sak 125/09), der det ble vist til behov for å se på en mulig samordning av de budsjettmessige virkemidler som i dag finnes i grenselandet mellom IU og FoU-utvalgets ansvarsområder ( Små driftsmidler til FoU, ordningen med FoU-stipend og reisemidler som i dag fordeles til og administreres av avdelingene og IUs ordning med at det kan søkes reisemidler også til FoU-formål). Status: Et forslag til å se på en samordning av disse områdene har vært behandlet i både IU og FoUutvalget. I skrivende stund har IU anbefalt at man ser på dette, mens FoU-utvalget i utgangspunktet mente dagens ordninger var greie som de var. Saken skal imidlertid behandles på nytt i FoU-utvalget. Endelig tilbakemelding forventes i forbindelse med budsjettsaken for Samarbeidet med SiTel IU er godt tilfreds med samarbeidet med SiTel, som etter utvalgets mening spiller en positiv rolle i forhold til internasjonalisering. Status: Innført ordning med husvert på alle studiestedene (husverten er en student som sjøl bor i studentbolig på det aktuelle studiestedet, og som har som en deltidsjobb å være bindeledd mellom studenter og SiTel, særlig rettet mot utenlandske studenter) Internasjonalt kontor skal være med på de faste dialogmøtene mellom SiTels og HiTs ledelse Det vurderes mulighet for etablering av noen rimeligere dobbeltrom i studentboligene etter sterkt ønske fra flere utenlandske studenter SiTel en en god samarbeidspartner for arrangementer som Coffee Hour på flere studiesteder, Internasjonal Dag osv SiTel har vært opptatt av å etablere møteplasser for norske og utenlandske studenter som ikke er for mye preget av den norske studentkulturen med mye festing og alkohol i de fleste sammenhenger. IU har oppfordret SiTel til å gå i dialog med avdelingene om dette. Det er ikke mottatt tilbakemelding for status på dette punktet 4.6 Muligheter for å invitere gjesteprofessorer IU ønsket at det skulle være mulig å etablere en ordning sentralt som kunne finansiere gjesteprofessorer/eksterne forelesere fra utlandet i større grad enn tilfellet er i dag. 6

7 Status: Ingen konkrete tiltak er gjennomført på dette området i 2010, da det ikke har vært vurdert realistisk så lenge IUs budsjettrammer ligger på det samme nivået de har gjort de siste årene. 4.7 Signalene fra sentralt hold om satsingsområder (aktiviteter) og prioriterte geografiske områder må følges opp IU var opptatt av at styringssignalene i Prp. 1 S følges opp. I Prp. 1 S ( ) er følgende utpekt som satsinger: Felles grader og/eller studieprogram på master- og PhD-nivå Tuning-lignende prosjekt med utenlandske institusjoner for erfaringsoverføring og forbedring Bedre tilrettelegging for mobilitet i kortere profesjonsutdanninger Økt samarbeid mellom utdanning og forskning Tilrettelegging for utenlandske studenter og tilsatte Bedret promovering og informasjon om institusjoner og studietilbud Når det gjelder geografiske satsingsområder, pekes det spesielt på Nord-Amerika (ABClandene Argentina, Brasil, Chile), Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Status: Dette er delvis fulgt opp i IUs innspill til ny strategisk plan for HiT. Når det gjelder geografisk spredning på HiTs partnere, kan det nevnes at HiT har minimalt samarbeid mot ABC-landene og Russland, men ellers er godt representert i de øvrige regionene som er nevnt. HiT er foreløpig ikke med i internasjonale fellesgrader. Det e tilbakeholdenhet i miljøene pga det som oppfattes som kompliserte godkjenningsprosedyrer. Det kan imidlertid bemerkes at innenfor de områdene der HiT har fått/evt. vil få tildelt doktorgrad, vil det være opp til institusjonen sjøl å godkjenne fellesgrader. Det samme gjelder evt. for bachelorgrader. HiT er ellers en av de institusjonene som har satset mest på informasjon om studietilbudene våre på engelsk med NEXUS-systemet (nettbaserte studieomtaler på både studie- og emnenivå), som oppdateres årlig. Det arbeides med mer nettbasert informasjon på engelsk for personalet rettet mot evt. utenlandske tilsatte/for å rekruttere utenlandske søkere til stillinger. 4.8 Felles kompetansehevingstiltak HiT og SiTel HiT og SiTel i fellesskap har ansvar for utvikling av et godt læringsmiljø der både norske og utenlandske studenter kan trives og utvikle seg på like premisser. For å få til dette kan det være nødvendig med ulike kompetansehevingstiltak. IU ser det som svært viktig at kompetansehevingstiltak som tilbys skal være tilgjengelig for tilsatte fra begge virksomheter så langt det er relevant. Status: Ingen fellestiltak iverksatt i Bedre tilrettelegging for studentmobilitet ut IU påpekte behov for at studentene får tilbud om godt tilrettelagte pakker, der det framgår klart n år i studiet det er tilrettelagt for utveksling, og der det foreligger god informasjon om 7

8 mulige partnerinstitusjoner og avklaring om emner som er forhåndsgodkjent og anbefales. Dette for at et utvekslingsopphold skal framstå som en integrert og kvalitativt forsterkende det av HiTs studieprogram. Status: Spilt inn fra IU i forbindelse med ny strategisk plan for HiT, samt i tilknytning til arbeidet med innføring av kvalifikasjonsrammeverket ved HiT og pågående revisjon av krav til fag- og studieplaner Behov for kurs i praktisk engelsk for både tilsatte og studenter som incitament for at flere skal motiveres for å reise ut IU har vært opptatt av at et hinder for at studenter og tilsatte skal engasjere seg i internasjonalisering/delta i ulike mobilitetstiltak eller andre internasjonale samarbeidstiltak kan være liten tro på egen språkferdigheter. Engelsk er et nøkkelspråk, men også andre språk vil være nyttige. I første omgang har IU ønsket at tilsatte og studenter skal få mulighet til å følge kurs i praktisk engelsk. Status: Det har vært gjennomført kurs i engelsk for tilsatte, men svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kursene har vært svært praktisk orientert. Det har ikke vært gjennomført kurs for studenter, delvis av økonomiske grunner, delvis fordi slike kurs da må samordnes på studiestedene og innpasses i timeplaner mv. IU vil arbeide videre med mulige alternativer. Bl.a. har det vært pekt på at kursene kan være felles for studenter og tilsatte. Det vil også være naturlig å ta i betraktning resultatene av pågående studentundersøkelse Forholdet mellom sekretariatene for IU og FoU-utvalget Bakgrunnen er delvis overlappende ansvar for internasjonalisering av FoU-området etter at det er opprettet eget utvalg for internasjonalisering. Det vises til pkt. 4.3 ovenfor, samt at det kan nevnes at det nå er et løpende samarbeid mellom sekretariatene der det er naturlig. Det ansees foreløpig ikke aktuelt å justere mandatene til de to utvalgene når det gjelder internasjonalisering (som i dag er nevnt i begge utvalgenes mandater), og der IU også har et mandatfestet ansvar for internasjonalisering av FoU), basert på at FoU-utvalget foreløpig har eksistert i svært kort tid og må finne sin arbeidsform før det er aktuelt å videreføre denne diskusjonen). Status: Det er avklart at de to sekretærene for utvalgene får innkallinger til møter i det andre utvalget, og bør møte som observatører i det andre utvalgets møter når det er relevant. Det er ellers løpende dialog mellom sekretariatene for å sikre samordning der det er aktuelt. Videre er det avklart at IUs sekretariat ivaretar ansvar for informasjon om programmer under SIUs ansvarsområde, mens FoU-utvalgets sekretariat ivaretar programmene under NFRs ansvarsområde, evt. andre direkte FoU-relaterte midler/programmer. Det kan også nevnes at det er tatt et initiativ for å få til mest mulig like praksis mellom de tre faste utvalgene (IU, Utdanning, FoU) når det gjelder saksbehandling mv. for utvalgene, herunder praksis for innkallinger, føring av møtebøker, arkiv, informasjon om saker mv. 8

9 5. Om viktige saker IU har arbeidet med i 2010 Følgende saker har vært sentrale i IUs arbeid i 2010: 5.1 Innspill til arbeidet med ny strategisk plan for HiT IU har behandlet innspill til arbeidet med strategisk plan både i oppstartsfasen og i høringsrunden. I oppstartsfasen ble alle utvalgene invitert til å bidra med oppsummering av status og hovedutfordringer på sine områder, samt forslag til resultatmål. IU viste bl.a. til utfordringer som følge av nye stortingsmeldinger om internasjonalisering av utdanning og om forskning. IU pekte bl.a. på at HiT er kommet et langt stykke de siste åra når det gjelder økt omfang på og kvalitet i internasjonaliseringsarbeidet, men at arbeidet og satsingen må være langsiktig og en integrert del av HiTs ordinære virksomhet. Sentralt framover vil være å arbeide med de mer kvalitative sidene ved internasjonalisering, og å ha mer fokus på internasjonalisering hjemme. Utvalget hadde også noen kritiske merknader til den malen som var valgt for arbeidet. IUs innspill til denne fasen i arbeidet med ny strategisk plan er gjengitt i vedlegg 3.1 til denne rapporten. Seinere ble utvalget utfordret til å formulere konkrete strategier for internasjonalisering. Det var ikke anledning til å legge disse fram for utvalget, så disse ble formulert av IUs leder og sekretariat. Disse er gjengitt i vedlegg 3.2 til denne rapporten. Til sist ble IU, sammen med øvrige høringsinstanser, invitert til å avgi høringsuttalelse til forslag til ny strategisk plan for IU behandlet sak om dette i møte Til orientering, og som referanse for IUs merknader i høringen er planforslagets omtale av internasjonalisering (Kap. V Internasjonalisering) gjengitt i vedlegg 3.3 til denne rapporten. IUs uttalelse til planforslaget er gjengitt i sin helhet i vedlegg 3.4 til denne saken. IUs hovedmerknader var følgende: Det problematiske i den valgte malen, som gir lite rom for retning og prioriteringer. (Departementet forutsetter at institusjonene gjennom sitt plan- og styringsverk skal profilere seg og lage mål for egen utvikling) Resultatmål som ikke bidrar tilstrekkelig til å gi fokus til de største utfordringene på flere områder (herunder internasjonalisering) IU er ellers tilfreds med at de fleste av de strategiene som har vært spilt inn er tatt med i utkastet IU savner likevel oppfølging av punktet om internasjonalisering hjemme, og forslaget om at alle mastergrader der det er relevant for samarbeid og rekruttering bør undervises på engelsk 5.2 Etablering av strategisk nettverk av internasjonale partnere IU har lenge arbeidet med en mer strategisk tilnærming til inngåelse av avtaler med utenlandske partnere. Av kapasitets-, ressurs- og kvalitetsmessige hensyn bør det velges ut 9

10 noen sentrale internasjonale partnere, som også kan bidra til å øke kvaliteten på vår faglige virksomhet og ellers bidra til å realisere våre strategiske mål. Særlig for partnerskap utenfor Europa, er det viktig å kunne samle ressursene og sørge for at evt. videreføring av gamle og etablering av nye partnerskap inngår i en institusjonell strategi. Avdelingene er nå invitert til en dialog om utvikling av et framtidig strategisk internasjonalt partnerskap. Det er laget et utkast til en policy når det gjelder etablering nye internasjonale partnerskap, og avdelingene er invitert til å foreslå institusjoner de sjøl ønsker skal inngå i et nettverk av strategiske internasjonale partnere. Det forutsettes at dette arbeidet vil kunne avsluttes i løpet av høsten 2010, evt. tidlig En slik policy og et slikt nettverk forutsettes å bli førende for ressursvurderinger, prioriteringer mv., men ikke absolutt i den forstand at det ikke skal samarbeids med andre institusjoner. Ulike fagmiljøer er engasjert i en rekke nettverk (særlig europeiske) med ulike faglige aktiviteter, herunder mange intensive programmer og andre aktiviteter som involverer både studenter og fagpersonale. Slike aktiviteter er i seg sjøl verdifulle. IU forutsetter at slike aktiviteter vil holde fram, men også for nettverk vil det være naturlig å vurdere verdien av deltakelse i forhold til ressurs, kvalitetsutvikling, faglig relevans mv. 5.3 Om omstrukturering av Studylink Studylink er betegnelsen på det praktiske samarbeidet mot Kina som drives i fellesskap av HiT, Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjøvik. For HiTs del er også Telemark fylkeskommune en viktig partner når det gjelder samarbeid mot Kina. I 2010 har dette samarbeidet blitt reorganisert. Den viktigste endringen har vært at UiA og HiG har redusert noe på sine økonomiske bidrag i prosjektet, mens Avdeling for teknologiske fag har gått inn med en noe større andel en tidligere i tillegg til hva som har vært bevilget sentralt fra HiT. På denne måten har en sikret finansiering av 75 % stilling som prosjektleder, mens Telemark fylkeskommunes Kinasatsing har bidratt med finansiering av ytterligere 25 % stilling. Derved har det vært mulig å tilsette en prosjektmedarbeider i full stilling. Prosjektmedarbeideren har imidlertid sagt opp sin stilling for å gå over i annen virksomhet fra 1. desember Dette har gjort det nødvendig nok en gang å vurdere det framtidige samarbeidet mellom UiA, HiT og HiG. Det har vært avholdt to møter mellom partene, der konklusjonene kan oppsummeres slik: Det er stor interesse blant de som nå er involvert om å videreføre satsingen Det er nedlagt et stort arbeid til nå, og resultatene har vært gode Den felles satsingen har vært lagt merke til nasjonalt Erfaringene er så gode at de teknologiske fagmiljøene som har vært involvert, ønsker å utvide denne samarbeidsmodellen mot andre land som for eksempel India og USA Det vil bli satset på å få tilsatt en ny prosjektmedarbeider med kompetanse i kinesisk språk, men i redusert stilling: 50 % Når det gjelder Telemark fylkeskommune forutsettes det at det fortsatt vil bli samarbeidet med fylkeskommunen og HiT om satsing i Kina og samarbeid i Hubei-provinsen der det er naturlig og hensiktsmessig, til beste for begge parter. Fylkeskommunen har imidlertid gitt signalisert at de ikke kommer til å opprettholde bidrag til prosjektlederstilling. 10

11 5.4 Internasjonalisering hjemme Dette er et begrep som brukes stadig oftere, men som ikke har en helt klar definisjon. IU hadde dette som tema for IU-seminaret for 2010 (jf. vedlegg 2), og har også startet et arbeid for å operasjonalisere begrepet for å kunne arbeid mer systematisk med hvilke standarder og fokus HiT bør ha på dette området. IU registrerer at dette ikke er med i forslag til ny strategisk plan, men vil forutsette å arbeide med dette området innenfor rammen av dagens ordninger, ressurser og strukturer, da utvalget mener at dette er et svært viktig. Omfatter delvis problemstillinger knyttet til et flerkulturelt perspektiv både som fokus i pensum og studier og i læringsmiljøet generelt, delvis problemstillinger knyttet til globalisering og integrering av et internasjonalt perspektiv i undervisning mv. i egne studier. 5.5 Samordning og kvalitetssikring av felles prosedyrer for mottak og utsending av utvekslingsstudenter i HIT En arbeidsgruppe har kommet med anbefalinger som IU har sluttet seg til, og retningslinjer mv. er nå under ferdigstillelse. Formålet er å sikre at formalprosedyrer følges på en god og dokumentert måte, bl.a. for å kunne bidra til at HiT kan oppfylle internasjonale kvalitetskrav til for eksempel ECTS-sertifisering, og å sikre at studentene får et likt tilbud avdelingene i mellom så langt det er hensiktsmessig. 5.6 Beredskap for studenter (og ansatte) ved opphold i utlandet og samordning mot HiTs egen krisehåndteringsplan HiT er medlem av Sjømannskirkens beredskapsplan for studenter og tilsatte i utlandet. Kostnaden, kroner i året, finansieres over IUs budsjett. Det pågår nå et arbeid for å samordne disse tjenestene med HiTs krisehåndteringsplan. Et område som har lite fokus i det daglige, men der det er særdeles viktig å ha gode og fungerende ordninger dersom noe skjer. 6 Kvalitetssikring Internasjonalt kontor har arbeidet for at kravene som gjelder for tildeling av DS-/ECTSsertifiseringene innenfor det europeiske utdanningssamarbeidet også skal integreres i HiTs krav til kvalitetssikring, bl.a. for at HiT skal kunne oppnå slik sertifisering. Det samarbeides nå godt internt i seksjonen mellom internasjonalt kontor, ansvarlig for kvalitetssikring og ansvarlig for studiesaker, om tilrettelegging for innføring av kvalifikasjonsrammeverket og ivaretakelse av de kravene som stilles både til beskrivelser, studieadministrativ registrering mv. 7. Om strategier framover Når det gjelder strategier for internasjonalisering framover, vil bla. behandlingen av forslag til ny strategisk plan for 2010 til 2014 bli avgjørende. Det vil også ha stor betydning hvilke veivalg som gjøres vedrørende universitetssatsingen. Internasjonalt utvalg vil likevel vise til de forslag til strategier som er spilt inn i arbeidet med ny strategisk plan (jf vedlegg 3.3 i denne rapporten), og mene at disse langt på vei vil ivareta de mål og satsinger IU mener er viktig for å videreutvikle HiT til en faglig sterk og integrert institusjon, der deltakelse i internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter både innen 11

12 forskning og utdanning skal være ett av flere faktorer som skal bidra til ytterligere kvalitet og attraktivitet for vår virksomhet. I tillegg mener IU det er enkelte faktorer som ikke dekkes av de foreslåtte strategiene til strategisk plan, men som institusjonen må håndtere og satse på i de nærmeste åra. Dette gjelder særlig videreutvikling av Studylink og mulighetene for å arbeide videre etter denne modellen sammen med norske partnere også mot partnere i andre land enn Kina, videreutviklingen av et nettverk av strategiske partnere til gode og faglig attraktive samarbeidsrelasjoner som skal styrke HiT utover bare de bilaterale relasjonene med hver enkelt partner og slik at HiTs totale faglige tilbud og profil styrkes og utvikles utover hva vi vil kunne tilby aleine. IU vil også påpeke den store utfordringen HiT har med å komme med i forskningsaktiviteter under EUs ulike programmer. Dette er en utfordring som må møtes aktivt med konkrete tiltak på institusjonsnivå. Dette vil IU bl.a. komme tilbake til i forbindelse med høringen for budsjettfordelingen for Videre er det IUs oppfatning at det til enhver tid må vurderes hvordan arbeidet med støttefunksjoner for internasjonaliseringsvirksomheten kan organiseres for å bidra til å gi et best mulig internasjonaliseringstilbud. Dette gjelder både samordning og kvalitetssikring av tjenester og infrastruktur, og fordeling og ivaretakelse av arbeidsoppgaver mellom fellesnivået og avdelingsnivået. IU vil også anbefale at man viderefører ordningen med et internasjonalt utvalg. IU sjøl vil mene at erfaringene med et slikt utvalg har hatt en positiv innvirkning på arbeidet med internasjonalisering av ved HiT, og at utvalget bl.a. har bidratt til å gi internasjonalisering legitimitet og tyngde som satsingsområde. Fokus på internasjonalisering i høyere utdanning kom inn som en del av Kvalitetsreformen. Det er IUs oppfatning at det er viktig å ha strukturer, administrative ordninger og budsjettforutsetninger som bidrar til å holde fokus på og videreutvikle disse funksjonene. I dette perspektivet er det IUs oppfatning at et eget utvalg har en viktig funksjon. IU tror også og at en ordning med tre parallelle utvalg (IU, Utdanningsutvalget og FoUutvalget) vil bidra til ytterligere faglig utvikling. Bl.a. kan man allerede nå se tilløp til at saker kommer opp og må håndteres på tvers av tilvante arbeidsområder i Fellesadministrasjonen som ledd i forberedelse av saker til utvalgene og fordi sakene har konsekvenser på tvers i systemene (for eksempel innføring av kvalifikasjonsrammeverket). IU er kjent med planer om å gjennomføre en selvevaluering av de eksisterende utvalgene. I den forbindelse mener IU det vil være interessant å forsøke å gjennomføre en enkelt undersøkelse blant HiTs tilsatte for å etablere en slags status når det gjelder interesse for internasjonalisering, kompetanse, tilrettelegging, hindre mv for deltakelse i slikt arbeid, og ønske om videreutvikling på området. Dette er noe utvalget vil følge opp. IU vil avslutningsvis derfor peke på følgende som viktige strategier framover når det gjelder internasjonalisering. (De første seks prikkpunktene er helt eller delvis ivaretatt i forslaget til ny strategisk plan). 12

13 På alle gradsprogram skal det etableres tilbud om studentutveksling med tilrådde fagpakker hos utvalgte partnere Tallet på gradsprogram som har emner som blir undervist på engelsk, skal øke Ved prioritering av ressurser skal det legges vekt på områder og tiltak som kopler utdanning, forskning og studentutveksling HiT skal prioritere samarbeid med institusjoner med høgt faglig nivå HiT skal også samarbeide med utenlandske institusjoner ut fra et bistandsperspektiv med sikte på å bidra til å bygge opp gjensidig kompetanse i utdanning og forskning hos partnerne på begge sider Internasjonalisering skal innarbeides i planer for og i gjennomføring av alle studieprogram Videreutvikling av konseptet Internasjonalisering hjemme Videreutvikling av et strategisk nettverk av internasjonale partnere for å øke kvalitet og attraktivitet på utdanning og forskning ved HiT Fortsette den aktive satsingen på samarbeid med Kina og videreutvikle Studylinkmodellen mot partnere også i andre land Satse på internasjonalt samarbeid om grader for å utvide faglig tilbud og styrke egne programmer Fortsatt fokusere på tiltak som kan bidra til å øke HiTs deltakelse i FoUaktiviteter under EU-programmene Videreføre et eget internasjonalt utvalg 13

14 Høgskolen I Telemark Vedlegg 1 Reglementet er vedtatt av styret (S-sak 52/07) Jnr. 2007/ Internasjonalt utvalg (IU) er opprettet av styret (S-sak 100/06) med hjemmel i 9-2 nr. 4 i Lov om universiteter og høgskoler, for å fremme internasjonaliseringsarbeid i høgskolen. 2. IU skal være et strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret i saker som gjelder internasjonalt arbeid. Utvalget har avgjørelsesmyndighet slik dette er nærmere avgrenset og spesifisert i punkt 8 i dette reglementet, i høgskolens delegeringsreglement eller i egne vedtak i styret. 3. IU skal medvirke til å styrke internasjonaliseringsvirksomheten i høgskolen og komme med forslag til tiltak og klare prioriteringer for å realisere målene i høgskolens strategiske plan og andre vedtatte plandokument på institusjonsnivå når det gjelder internasjonalisering. IU skal videre bidra til at det internasjonale perspektivet trekkes inn i aktuelle utdanninger og i forskningsvirksomheten. 4. IU har et særlig ansvar for å stimulere og medvirke til samarbeid mellom avdelingene om aktuelle internasjonale spørsmål, bl.a. ved å arrangere møter/seminarer. 5. IU skal arbeide for å få i stand gode samarbeidsavtaler med kvalitetssikrede utenlandske høgre utdanningsinstitusjoner for utveksling av studenter og tilsatte og for annet utdannings- og forskningssamarbeid. Utvalget skal ved vurdering av slike avtaler vektlegge at studentutveksling og forskningssamarbeid blir sett i sammenheng. 6. IU skal initiere, støtte og stimulere til etablering av engelskspråklige studietilbud på utvalgte fagområder. 7. IU skal bidra til utvikling av samarbeid mellom HiT, regionalt næringsliv og internasjonale partnere. 8. IU skal tildele midler til internasjonaliseringstiltak (årlige bevilgninger under strategisk satsingstiltak). 9. IU skal ha sju medlemmer med personlige varamedlemmer: Prorektor er leder for utvalget. Videre skal utvalget ha ett medlem fra hver av avdelingene (oppnevnt blant de faglig tilsatte), og to studentmedlemmer. Rektor gis myndighet til å oppnevne de enkelte medlemmer og varamedlemmer til utvalget. De fire faglig tilsatte (med varamedlemmer) oppnevnes etter forslag fra avdelingene. De to studentene oppnevnes av rektor etter forslag fra Studentorganisasjonen i Telemark. Varamedlem for prorektor bør fortrinnsvis være ett av de to styremedlemmene valgt av de faglig tilsatte. Funksjonstiden for medlemmer som er tilsatte i høgskolen er fire år. Funksjonstiden for studentene er ett år. Utvalget velger selv nestleder blant de faglige medlemmene av utvalget. 10. Studiedirektøren og FoU-lederen har møte- og talerett i utvalget. Avdelingenes administrative kontaktpersoner for internasjonalisering har anledning til å møte i utvalget med talerett. En representant fra Studentsamskipnaden i Telemark har observatørstatus med talerett i utvalget. 11. Fellesadministrasjonen sørger for sekretær for IU. Sekretæren har ansvar for saksutredning, for informasjon om arbeidet i utvalget og for å følge opp og iverksette utvalgets vedtak. 14

15 12. Utvalgsmedlemmene kan også gis ansvar for saksutredning i enkelte saker der det ligger til rette for dette. Utvalgsmedlemmene har også ansvar for informasjon og kommunikasjon med de gruppene og enhetene de representerer. Som utvalgets leder har prorektor et særlig ansvar for informasjon og koordinering mot høgskolens ledergruppe. 13. Utvalget fastsetter selv forretningsorden 15

16 IU-seminar 2010 Vedlegg 2 PROGRAM Onsdag 13. januar: At Home Abroad : Lunsj : Registrering : Åpning v/rektor Dag K. Bjerketvedt : Trine Ellefsen, Internasjonal Koordinator: 'Internationalisering v/hit: Status i dag.' Orientering v/iu og Internasjonalt kontor : Gode eksempler på utvikling av samarbeid og internasjonalisering v/hit Samarbeid via bilaterale avtaler Cooperation with Sri Lanka: NOMA project, v/rune Bakke (TF) Erasmus / EEA Nordic-Baltic Perspectives in Marketing v/per O. M. Isaksen (AF) Slovakia/Romania, Bodil Akselvoll (EFL-Rauland) Nettverkssamarbeid SocNet98 - European Network of Universities/Schools of Social Work, v/ Rolf Heimdal (HS) Bistandspreget samarbeid Joint Educational Project on Eco Tourism, BAFE--Bishkek Academy of Finance+Economics, Kyrgyzstan v/ Arvid Odland (AF) Praksisprosjekt Student project in India experiences v/anne Marie Håseth (EFL) Det settes av 10 min til orientering og 5 min til spørsmål til hvert innlegg Kaffe og forfriskninger : Jenny Leonard, Freelance university lecturer and teacher trainer, Hertfordshire: Internationalisation in UK higher education: why and how? Refleksjoner på dagens tema i grupper. Tid til å tenke på hva vi kan få til. (Forslag til spørsmål til drøfting deles ut i gruppene) Presentasjon i plenum på torsdag Middag 16

17 Torsdag 14. januar: Abroad at Home : Frokost :45 SIU orienterer v/ Kjell G. Pettersen, Senior Adviser, Section for Policy and Analysis Hovedtema: Internasjonalisering hjemme Deltema: Joint research (felles forskning) issues, med vekt på samarbeid med institusjoner i utviklingsland. 09: Trine Ellefsen, Internasjonal koordinator, HiT, 'Internationalisering hjemme v/hit: Utfordringer og nye muligheter' :45 Kaffepause 10:45 11:30 Eksempler fra HiT Felles undervisning for norsk-talende og ikke norsk-talende studenter 15 min o Conservation Biology (AF) o Physical Education, Sports, Culture and Society; Art and Art Design (EFL) o Engineering (TF) Internasjonalisering v/hit sett fra perspektiv av Student Samskipnaden: 10min Diverse internasjonal aktiviteter/evt. planer: AF EFL HS TF 15min Gruppe Idédugnad: Hva kan vi få til? Samle opp refleksjoner fra begge dagene; utforme konkrete forslag Presentasjon av gruppe forslag Oppsummering og avslutning v/leder av IU Knut Duesund Lunsj Takk til alle for ideer, bidrag og godt samarbeid. 17

18 Vedlegg 3.1 Utdrag fra IUs innspill til strategigruppa i oppstartsfasen av arbeidet med strategisk plan (Oversendt sekretariatet for strategigruppa etter bestilling til de faste utvalgene) 0. Kommentarer til arbeidet med ny strategisk plan IU er svært positive til at de sentrale utvalgene blir invitert til å komme med innspill til den nye strategiske planen. IU er imidlertid av den oppfatning at den malen som er sendt ut for arbeidet er vanskelig å arbeide med. Den har en form som etter utvalgets mening gjør at den får mer karakter av et teknisk dokument, enn et strategisk dokument. Slik utvalget forstår det, er malen hentet fra de årlige virksomhetsplanene, og tar utgangspunkt i de sektormål og virksomhetsmål som departementet har fastsatt (jf. for eksempel Tildelingsbrevet for 2009). Slik malen imidlertid er satt opp, og slik utvalget oppfatter at det er tenkt i strategigruppa som arbeider med forslaget til ny strategisk plan, blir det etter vår mening vanskelig å se sammenhengen og de overordna linjene i den strategiske planen. Det har i inneværende periode vært et mål at strategisk plan skal dekke de sentrale virksomhetsområdene, slik at det ikke skal være behov for egne strategiske planer for enkeltområdene (med mindre det er fastsatt sentrale krav om slike områdeplaner). IU mener imidlertid at dersom den utsendte malen skal danne grunnlaget for den nye strategiske planen, vil det være vanskelig å operasjonalisere de konkrete måla, og det vil oppstå et behov for egne strategier på en del underområdene herunder internasjonalisering. Det hevdes riktignok at det evt. skal lages en popularisert versjon av strategisk plan, som skal kunne leses som et separat dokument. Dette er etter IUs mening ikke et godt grep. Det vil kunne bidra til uklarhet om hvilket dokument (særlige hvilke målformuleringer) som er det formelle dokumentet.. 3. Vesentlige utfordringer framover I IUs rapport til styret for 2008 het det bl.a.: Det er IUs oppfatning at ytterligere satsing på internasjonalisering er nødvendig for å nå de mål som er satt og å møte de krav og forventninger som studenter, samarbeidspartnere og overordna myndigheter har til institusjonen. Universitetsambisjonen forutsetter også velfungerende internasjonalt samarbeid både innen utdanning og forskning, samtidig som det også forventes at vårt hjemlige læringsmiljø internasjonaliseres. IU er opptatt av at internasjonalisering av FoU og utdanning må være en viktig del av lederansvaret på alle nivåer - og at hensynet til utviklingen på dette området må ivaretas i overordna planlegging, ressursbruk, personalplanlegging og personalutvikling, faglig utvikling så vel som når det gjelder støtte og tilretteleggingsfunksjoner. Bare slik kan de utdanningene vi tilbyr og den forskningen vi driver videreutvikles slik 18

19 at det internasjonale perspektivet blir en integrert del av all vår virksomhet og en naturlig del av vårt kvalitetsarbeid (IUs rapport til styret for 2008). IU mener dette en god beskrivelse av de utfordringene vi fortsatt står overfor innen internasjonalisering. Vi er kommet et langt stykke de siste åra, men arbeidet og satsingen må være langsiktig. Sentralt framover vil være å arbeide med de mer kvalitative sidene ved internasjonalisering, og å ha mer fokus på internasjonalisering hjemme. IU vil spesielt peke på følgende fra st.meld. nr. 14 ( ), kap. 5.6: I St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning peker departementet på at internasjonalisering ikke er et mål i seg sjøl, men et virkemiddel for å gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner, slik at vi som nasjon og individer best mulig kan møte globaliseringens utfordringer (kap. 1.) I tråd med dette pekes det videre på at internasjonalisering av høyere utdanning er viktig for at universiteter og høgskoler skal bli best mulige på attraktivitet, kvalitet, samarbeid og relevans for samfunns- og arbeidslivet (kap. 5.6). Storingsmeldingen påpeker videre at internasjonalisering er institusjonenes ansvar. IU mener at de hovedlinjene som har vært fulgt ved HiT i inneværende planperiode langt på vei er i tråd med de signaler som framkommer i stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning, men vil spesielt understreke meldingens påpekning av større satsing på følgende: Mer internasjonalisering hjemme Mer satsing på internasjonalisering av FoU (herunder mobilitet på masternivå, og tilrettelegging for mobilitet som del av forskerutdanning) Mer fokus på utdanningstilbud i samarbeid med utenlandske partnere (særlig felles grader) Internasjonalisering som et kvalitetskriterium ved institusjonenes faglige virksomhet Behov for å styrke den bevisstheten om internasjonaliseringens strategiske betydning og ledelsens ansvar for å følge dette opp Til sist vil IU peke på behovet for å følge opp de signaler som kommer fra overordna internasjonalt arbeid med internasjonalisering av utdanning (særlig de europeiske prosessene). Det er viktig at HiT på en god måte følger opp arbeidet med Kvalifikasjonsrammeverket (herunder at det i arbeidet med gjennomgang av studie-/fagplaner legges vesentlig vekt på å legge faglig til rette for utveksling slik at utveksling blir en naturlig og integrert del av studiet ikke bare et utenlandsopphold, og samtidig internasjonalisere innholdet i studiene). I tillegg må det legges til rette for at de kvalitetskrav som stilles i de europeiske sertifiseringsordningene for utdanningssamarbeid (DS-label og ECTS-label) integreres i HiTs interne arbeid med kvalitetssikring. Det må fortsatt være et mål at HiT skal oppnå disse sertifiseringene i løpet neste planperiode. 4 og 5. Ønskelige/realistisk mål vedrørende internasjonalisering for perioden og Resultatmål/tiltak Se tabell neste side (Merknad: En større tabell med konkrete forslag til resultatmål på sentrale områder er ikke tatt med i dette vedlegg 3.1 til IUs Rapport for 2010 pga omfanget). Etter IUs 19

20 vurdering er det lite hensiktsmessig å gå inn på tiltaksnivået, som må konkretiseres i de årlige planene. Andre områder I tråd med hva som er påpekt ovenfor om behovet for internasjonalisering hjemme, behov for best mulig tilrettelegging for student- og personalmobilitet og derved forventet økt antall utenlandske studenter og personale, økt satsing på internasjonalisering av forskning, samt behov for å tilpasse vårt kvalitetssikringssystem til internasjonale kvalitetskrav (jf. kvalifikasjonsrammeverket og DS- og ECTS-sertifiseringene), har IU også spilt inn noen kommentarer til andre områder enn pkt. V Internasjonalisering (se nederst i tabell på neste side). 20

21 Vedlegg 3.2 Innspill fra IUs leder og sekretær til konkrete strategier for internasjonalisering i forbindelse med arbeidet med ny strategisk plan for HiT (TE/KD ) Strategiar internasjonalisering: Det skal leggjast til rette for studentutveksling med tilrådde fagpakker hjå utvalde partnarar på alle gradsprogram Alle gradsprogram skal gje tilbod om emne som blir underviste på engelsk med omfang minimum 30 ECTS I prioriteringa av ressursar skal det leggjast vekt på område og tiltak som koplar utdanning, forsking og studentutveksling Masterprogramma skal ha undervisinga på engelsk der det ligg til rette for internasjonal rekruttering og/eller internasjonalt samarbeid HiT skal prioritera samarbeid med institusjonar med høgt fagleg nivå HiT skal og samarbeide med utanlandske institusjonar ut frå eit bistandsperspektiv med sikte på å byggja opp kompetanse i utdanning og forsking hjå partnarane Internasjonalisering heime skal innarbeidast i planar og i gjennomføring av alle studieprogram N.B. Det bør seiast noko om kopling mellom internasjonalisering og FoU. Dette bør skje i strategigruppa og bør sjåast i samanheng med det som blir sagt om FoU 21

22 Vedlegg 3.3 Omtale av internasjonalisering i høringsutkastet til Ny Strategisk Plan for HiT V Internasjonalisering Verksemdsmål 1.3 HiT skal ha eit utstrekt internasjonalt utdanningssamarbeid av høg kvalitet, som medverkar til auka utdanningskvalitet. Resultatmål: a) Talet på utvekslingsstudentar (ut-/innreisande) skal auke frå 132 i 2009 til minst 250 i b) Talet på utvekslingar på over 1 månad av tilsette via programavtalar skal auke frå 9 i 2009 til 20 i Strategiar: På alle gradsprogram skal det etablerast tilbod om studentutveksling med tilrådde fagpakker hjå utvalde partnarar. Talet på gradsprogram som har emne som blir underviste på engelsk, skal auke. Ved prioriteringa av ressursar skal det leggjast vekt på område og tiltak som koplar utdanning, forsking og studentutveksling. HiT skal prioritere samarbeid med institusjonar med høgt fagleg nivå. HiT skal òg samarbeide med utanlandske institusjonar ut frå eit bistandsperspektiv med sikte på å bidra til å byggje opp kompetanse i utdanning og forsking hjå partnarane. Internasjonalisering skal innarbeidast i planar for og i gjennomføring av alle studieprogram. VI Forskings- og utviklingsarbeid Sektormål 2 Høgskolen skal oppnå resultat av høg internasjonal kvalitet i forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid. Verksemdsmål 2.1 HiT skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskarutdanning av høg kvalitet. Forskarutdanninga skal vere innretta og dimensjonert for å stette behova i sektoren og samfunnet elles. 22

23 Resultatmål: a) Talet på avlagde doktorgradar tildelte av HiT skal vere 5 i b) Talet på avlagde doktorgradar av personar HiT har arbeidsgjevaransvar for skal vere 10 i 2014 mot 7 i Verksemdsmål 2.2 HiT har som statleg høgskole eit særskilt ansvar for profesjonsretta forsking, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapande verksemd i regionen. Samstundes skal høgskolen innrette forskingsinnsatsen sin slik at det vert oppnådd resultat av høg internasjonal kvalitet innan fagområde der høgskolen tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forsking og utviklingsarbeid. Resultatmål: a) Talet på publikasjonspoeng totalt skal auke frå 56 i 2009 til minst 100 i Strategiar: HiT skal styrkje FoU-verksemda. Interne forskingsfremjande verkemiddel skal vere differensierte og rettast inn mot dei to berande elementa i fagprofilen til høgskolen etter behov, sjå kapittel III. HiT skal styrkje og profilere praksisnær forsking knytt til profesjonsutdanningane. HiT skal skape større og meir robuste forskingsmiljø gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon internt i høgskolen og eksternt. Det skal etablerast fleire samarbeidsprosjekt mellom HiT og forskingsinstitutta i Telemark. HiT skal delta i nasjonale/internasjonale forskarskolar og forskingsnettverk. HiT skal auke den eksterne finansieringa av forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid, jf. strategiar under kapittel VII. Aktive, publiserande forskarar skal prioriterast ved avsetjing av tid til samanhengande FoU-verksemd. Fleire studentar skal få høve til å delta i forskingsprosjekt. 23

24 Vedlegg 3.4 HØRINGSUTTALELSE FRA INTERNASJONALT UTVALG TIL FORSLAG TIL NY STRATEGISK PLAN FOR HiT (BASERT PÅ HØRINGSFORSLAGET AV.) Forslag til ny strategisk plan for HiT høringsuttalelse fra Internasjonalt utvalg (IU: 09/1263, HiT: 08/1511) Internasjonalt utvalg har merket seg at det under del V Internasjonalisering i planutkastet er tatt inn de fleste av de strategier som ble spilt inn av IUs leder og sekretariat i januar 2010, og ser dette som positivt. 1. Utvalget vil likevel peke på at to viktige momenter er utelatt: Det ene gjelder spørsmålet om såkalt internasjonalisering hjemme. Det andre gjelder spørsmålet om å undervise mastergrader på engelsk. St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning har Internasjonalisering hjemme som et sentralt punkt. Det heter bl.a.: Internasjonalisering hjemme (TEs utheving) er et begrep som i stadig større grad benyttes for å understreke betydningen av at internasjonale aspekter er viktig for vårt eget utdanningssystem.. Internasjonalisering skal påvirke studiehverdagen til hver enkelt student, både gjennom muligheter for utenlandsopphold og gjennom at utdanningstilbudet i seg selv blir mer internasjonalt rettet. Et sentralt moment er således å utvikle den internasjonale campus (TEs utheving) ved å tydeliggjøre både det internasjonale og det flerkulturelle aspektet (TEs utheving) ved innholdet i utdanningen og utvikle flere tilbud på engelsk. Etter utvalgets oppfatning er det viktig at dette gjenspeiles både i HiTs videre faglige utvikling og i utvikling av HiTs infrastruktur og støttefunksjoner. Utvalget vil på nytt oppfordre til at denne problemstillingen adresseres i den nye strategiske planen enten under del V eller under del IV Utdanning og Læringsmiljø. Den samme stortingsmeldingen understreker også et ønske om at flere studietilbud skal undervises på engelsk. Dette er å oppfatte ikke bare som kortere studier eller emner i eksisterende programmer, men også for hele grader. Dette vil gjøre det mer attraktivt for utenlandske studenter å søke seg til HiT, gjøre det lettere å bruke internasjonal litteratur der det er relevant, å rekruttere fagpersonale fra utlandet og etablere internasjonale nettverk. For HiT sin del, antar utvalget at det først og fremst vil være relevant for masterstudier og særlig på områdene der det er snakk om doktorgrad (om ikke nødvendigvis knyttet til alle doktorgradsområdene). Det er svært vanlig rundt omkring nå at mastergrader innen spesielt naturvitenskap og teknologi undervises på engelsk, jf. for eksempel SIUs oversikt over engelskspråklige studieprogram. Utvalget vil derfor oppfordre til at man tar inn følgende som en ny strategi: Masterprogramma skal ha undervisinga på engelsk der det ligg til rette for internasjonal rekruttering og/eller internasjonalt samarbeid. 2. Internasjonalt utvalg vil påpeke igjen at de resultatmålene som følger av KDs mal for Rapport og planer, virker lite motiverende for ytterligere satsing på de kvalitative og innholdsmessige sidene av internasjonalisering. Riktignok er det en utfordring for HiT å øke tallet på egne utreisende studenter, og å legge til rette for flere utenlandsopphold av noe lengde for HiTs tilsatte. Men ved å utelukkende fokusere på disse faktorene, framstår disse som de sentrale resultatindikatorene innenfor området 24