Forvaltningstiltak for ål i Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningstiltak for ål i Norge"

Transkript

1 NOTAT DN-notat Forvaltningstiltak for ål i Norge Iverksatte og foreslåtte tiltak

2 Forvaltningstiltak for ål i Norge Iverksatte og foreslåtte tiltak Notat Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2011 Antall sider: 25 Emneord: Ål, bestandsnedgang, tiltak Keywords: European eel, population decline, management measures Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Forvaltningstiltak for ål i Norge. Iverksatte og foreslåtte tiltak. Notat ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Layout: Guri Jermstad AS Forside: Glassål Foto: Eva B. Thorstad EKSTRAKT: Bestanden av ål i Europa har avtatt sterkt siden Rekrutteringen av ålelarver (glassål) er redusert med mer enn 90 prosent. Ålen er ført opp i både norsk og internasjonal rødliste over truede arter. CITES har ført den opp på sin liste II over arter som har spesielle internasjonale handelsrestriksjoner. EU har pålagt alle medlemsland som har ål å lage forvaltningsplaner med det formål redusere menneskeskapt dødelighet hos ål. Denne rapporten beskriver hva som er gjort i Norge og de viktigste foreslåtte tiltakene. Det ble innført generelt fiskeforbud både i sjø og vassdrag i Et begrenset fiske til forskningsformål ble tillatt. Veimyndig hetene begynte kart legging av vandringshindre i forbindelse med veier. Det er planer for et kompe tansesenter for fiskepassasjer. En pilotstudie av hvordan man skal få ålen forbi kraftverk er satt i gang. Bevaringsområder for ål i saltvann og kalking av forsurningsutsatt ålehabitat i ferskvann er blant de andre foreslåtte tiltakene. Forskningsinstitusjoner som driver med marinbiologi og ferskvannsbiologi har laget omfattende planer for bestandsovervåkning og forskning som blir presentert i rapporten. ABSTRACT: The stock of European eel (Anguilla anguilla) has declined drastically since 1980 due to a drop in the recruitement of glass eels of more than 90%. The species is both on the Norwegian and the international red lists of threatened species. CITES has listed the species in Appendix II which entails restrictions on international trade. The European Commission has issued a Regulation requiring all member states to produce eel management plans with the objective of reducing human inflicted mortality. This report summarizes both implemented and proposed management measures for eel in Norway. In 2009 there was a general ban on eel-fishing in both saltwater and freshwater. Only research fishing was permitted. The road authorities began mapping migratory obstacles in connection with road construction. There are plans for establishing a center of competence regarding fish passages. A pilot study on how to get the eel past hydropower plants has been initiated. Among other proposed actions are marine sanctuaries for eel and liming of acidified eel habitat in fresh water. Both marine and freshwater research institutions have made comprehensive plans for stock monitoring and research which is presented in the report. 2

3 Forord Dette notatet er en sammenstilling av iverksatte og planlagte forvaltningstiltak for ål i Norge. Ålebestanden har gått kraftig tilbake over hele Europa i løpet av de siste tiårene. EU har pålagt alle medlemsland som har ål å lage forvaltningsplaner med det mål å redusere menneskeskapt dødelighet hos ål. Europa har en felles ålebestand og alle europeiske land som har ål må bidra. Dette notatet er ment som en oversikt og et grunnlag for det videre arbeidet i Norge med å gjenoppbygge ålebestanden. Rapporten er basert på tidligere utredninger og innspill fra forvaltere og fagpersoner fra Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturfor valtning, Norsk institutt for naturforvaltning, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for vannforskning. 3

4 Innhold 1 Innledning Artens biologi/økologi Utbredelse og bestandsutvikling Årsaker til tilbakegangen - trusselfaktorer Iverksatte tiltak Tiltak i saltvann Regulering av fisket Forskningsfiske Tiltak i ferskvann Regulering av fisket Kartlegging og utbedring av vandringshindre forslag om ytterligere tiltak Problemrettet kunnskapsinnhenting Ytterligere tiltak i saltvann Bestandsovervåkning og annen kunnskapsinnhenting om ål i saltvann Redusere dødelighet hos ål i forbindelse med forskningsfiske Bevaringsområder for ål Ytterligere tiltak i ferskvann Bestandsovervåkning og annen kunnskapsinnhenting om ål i ferskvann Hjelpe ålen forbi vandringshindre Vassdragskalking Referanser...14 Vedlegg 1: Ressursovervåking av ål i saltvann...15 Vedlegg 2: Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag

5 1 Innledning Bestanden av europeisk ål (Anguilla anguilla) har gått dramatisk tilbake over hele Europa i løpet av de siste tiårene. I følge det internasjonale hav forskningsrådet (ICES) er bestandssituasjonen utenfor trygge biologiske grenser, og nåværende beskatning er ikke bærekraftig. Det er uklart hva bestandsnedgangen skyldes, men en rekke årsaker er foreslått: Overfiske, fysiske inngrep i vassdrag, forurensing, parasitter og sykdommer, samt klimaendringer som påvirker havmiljøet. Mest sannsynlig er det flere faktorer som har forårsaket reduksjonen i den europeiske ålebestanden. Ålen i Europa ser ut til å tilhøre en felles europeisk bestand. Faktorer som påvirker ålen i andre deler av Europa vil derfor også påvirke ålebestanden i Norge. Ålen er ført opp i både norsk og internasjonal rødliste over truede arter. Ålen er kategorisert som kritisk truet, og vurdert som en art med ekstrem høy risiko for utdøing. Det er indikasjoner på at rekrutteringen av ålelarver (glassål) kan være redusert med så mye som over 90 prosent siden Ålen ble i 2009 ført opp på CITES (Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter) sin liste II, det vil si at det kreves spesiell tillatelse for å drive internasjonal handel. Det viktigste kravet er at handelen ikke skal true arten, det vil si medføre at den blir ført opp på liste I, som innebærer stans i all internasjonal handel med arten. I 2007 vedtok EU en forskrift om gjenoppbygging av bestanden av europeisk ål med formål å beskytte og ha en bærekraftig utnyttelse av bestanden (Council regulation No 1100/2007). Forskriften pålegger EUs medlemsland å lage forvaltningsplaner for ål og setter også standard for slike planer. Formålet med hver forvaltningsplan er å redusere menneskeskapt dødelighet slik at 40 prosent av historisk produksjon av blankål (i biomasse), det vil si den produksjonen som hadde eksistert uten menneskelig påvirkning, skal kunne vandre ut i havet. Dette innebærer at fiskeinnsatsen må minst halveres i forhold til tidligere og at det settes inn tiltak for bedre ålens vilkår i vassdrag som blant annet fjerning av vandringshindre. I 2008 nedsatte Fiskeridirektøren en arbeidsgruppe som skulle lage forslag til forvaltningsplan for ål i Norge (Anon. 2008). Det er fiskerimyndighetene som har forvaltningsansvar i de områdene som omfattes av havressursloven, mens det er miljømyndig hetene som har forvaltningsansvaret i ferskvann. Anbefalingene i arbeidsgruppens rapport vedrørte derfor primært forvaltningen av ål i henhold til havressursloven. I samråd med Direktoratet for naturforvaltning (DN), valgte arbeidsgruppen å gi enkelte anbefalinger også for ferskvann. Arbeidsgruppen anbefalte full stans eller sterk reduksjon i ålefisket. Den anbefalte at forvaltningsmålet bør være å gjenoppbygge europeisk ål til et bærekraftig nivå slik at det ikke lenger er grunnlag for å føre arten opp på Artsdatabankens rødliste. Den anbefalte også at Norge bør delta i det samarbeid om forvaltning og forskning som pågår i Europa og styrke innsatsen på forskning og overvåkning av ål i Norge. Når det gjelder tiltak i ferskvann anbefalte arbeidsgruppen at vassdragsmyndighetene iverksetter tiltak for å redusere menneskeskapt dødelighet for ål, at det etableres minimum ett overvåkningsprogram for ål i hver av vannregionene som er opprettet i medhold av vannforskriften, og at endringer i regelverket for ferskvann og saltvann foretas samtidig, og innen juni På bakgrunn av rapporten og resultatene av høringen ble det satt i verk flere tiltak i 2009 blant annet generelt fiskeforbud i både saltvann og ferskvann og overvåkningsfiske i saltvann (se kapitlet om iverksatte tiltak). I 2008 startet Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) et prosjekt med formål å få presentert tilgjengelig informasjon om utbredelse og produksjon av ål, og å vurdere hvilken påvirkning vannkraftregulering utgjør og hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle. Oppdraget ble gitt til Norsk institutt for naturforskning (NINA), og flere norske og europeiske forskere har vært tilknyttet pro sjektet. Rapporten, som kom i 2010, gir en omfattende kunnskapsopp sumering og kommer med en rekke forslag til hvordan man kan få ålen uskadd forbi kraftverk (Thorstad mfl. 2010).Rapporten poengterer imidlertid at det er lite kunnskap om dette i Norge, og at det er nødvendig med utprøving og evaluering av tiltakene for å kunne fastslå om de har ønsket effekt. 5

6 I 2010 ga Direktoratet for naturforvaltning NINA i oppdrag å utarbeide forslag til over våkningssystem for ål i ferskvann. Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i alle fylker og mange personer i distrikt ene bidro med informasjon om egnede lokaliteter for overvåkning av ål. Rapporten ble levert i 2011 og inneholder foruten forslaget til overvåkningssystem og annen kunnskapsinnhenting, en oppsummering av kunnskapen om ål i Norge (Thorstad mfl. 2011). Tre sektormyndigheter (fiskeri, vassdrag og miljø) har altså de senere årene bestilt og fått over levert tre omfattende utredninger om ålens tilstand i Norge med forslag til forvaltningstiltak. De tre utred ningene danner til sammen et solid fundament for å vurdere forvaltningstiltak både i saltvann og ferskvann. Denne rapporten beskriver både iverksatte og foreslåtte tiltak med utgangspunkt i anbefalingene i de tre utredningene. Siden ålen vandrer mellom saltvann og ferskvann er det nødvendig at sektormyndighetene samordner tiltakene. Dette er også en forutsetning for å oppnå en helhetlig vannforvaltning i tråd med Vannforskriften (tidligere EUs vann direktiv). Dette notatet er derfor blitt til etter innspill fra både sektormyndighetene og forskere som bidro i utredningsarbeidene. 2 Artens biologi/ økologi Europeisk ål (Anguilla anguilla) er én av mange ålearter i verden. Den kan bli over 130 cm lang og veie mer enn 6,5 kg. Det er ikke uvanlig å finne ål som er mer enn 20 år gammel. Europeisk ål har et stort utbredelsesområde; den finnes i ferskvann, i brakkvann og i saltvann langs kysten i nesten hele Europa og langs middelhavskysten av Afrika og Asia. Utbredelsesområdet har ingen skarp nordlig grense, men tettheten av ål avtar nordover i Norge. Ål finnes imidlertid langs hele norskekysten og har evne til å tilpasse seg de fleste typer habitat både i ferskvann og sjø. Ålen er en katadrom art (figur 1), noe som betyr at mange individer tilbringer det meste av livet i ferskvann, men gyter i havet, antagelig i Sargassohavet siden nyklekte larver er funnet der. Ålelarvene (leptocephalus larver) driver med Golfstrømmen fra gyteområdet og forvandler seg til små gjennomsiktige glassål når de når kontinentalsokkelen. Glassål koloniserer kystområdene og ferskvann. Glassål og gulål kan vandre langt opp i ferskvannssystemene, mens mange blir værende i kystfarvann langs hele norskekysten. Vekstfasen, gulålstadiet, varer i mange år, men lengden på dette stadiet er forskjellig for hann- og hunnål. Selv om gulål er seksuelt differensiert på dette stadiet, forblir de umodne og ute av stand til å gyte. Figur 1. Ålens livssyklus. 6

7 Ålelarvene er observert på mellom 50 og 600 meters dyp og er i de øvre, varmere vannlagene om natten, og oppholder seg dypere om dagen. Fordi de er så primitive og små når de klekkes (mindre enn 5 mm lange), mangler de trolig en effektiv svømmemekanisme. Larvene bruker 1-3 år på den transatlantiske vandringen. Etter overgangen til glassålstadiet kan de gå opp i ferskvann, og oppgangen skjer til ulike tider i ålens utbredelsesområde. I Marokko skjer dette i perioden september til oktober, mens i Spania, Portugal og sørlige deler av Frankrike i månedene november og desember. I nordlige deler av Frankrike i perioden januar til mars, mens på de britiske øyer og i Nederland skjer oppgangen i perioden februar til april. I Norge starter oppgangen til ferskvann når vannet i elvene er blitt oppvarmet, hovedsakelig fra juni måned. En del ål forblir i saltvann, men andelen av ål som aldri vandrer opp i ferskvann er ukjent. Imidlertid er det kjent fra sørligere breddegrader at andelen ål som forblir i saltvann øker med økende breddegrad. Faktorene som avgjør ålens ulike livsmønstre er lite kjent. På slutten av gulålstadiet, når ålen har bygd opp store nok energireserver, gjennomgår den sin andre metamorfose (omdanning). De får en mørk rygg og en sølvfarget buk og kalles nå blankål. Gonadene begynner så vidt å utvikle seg og ålen slutter å spise. De morfologiske og fysiologiske endringene markerer begynnelsen på kjønnsmodningen, og at ålen går over til blankålfasen (kjønnsmodningsfasen). Forvandlingen til blankål skjer i løpet av sommeren, og tilbakevandringen til Sargassohavet starter opp i høstmånedene, både fra ferskvann og fra kystområdene. Kjønnsmodning skjer under langdistansevandringen til gyteområdet. Denne fasen i ålens liv er lite kjent siden ingen kjønnsmoden ål har blitt fanget ute i havet. Antageligvis dør ålen etter å ha gytt i Sargassohavet. Ålen i Europa ser ut til å tilhøre en felles europeisk bestand. Avkom av ål som har vokst opp i ei norsk elv, kan ende opp i Middelhavet eller andre deler av Europa. At ulike vassdrag ikke har egne bestander av ål har konsekvenser for forvaltningen av ålen. Negative effekter som rammer ålen i bare en del av dens utbredelsesområdet kan ha betydning for bestandsutviklingen i hele utbredelsesområdet. Ålen kan derfor ikke forvaltes isolert i de enkelte vassdrag, region eller land, men må betraktes som en forvaltningsmessig enhet. 3 Utbredelse og bestandsutvikling Ål kan forekomme i alle ferskvannshabitater som er egnet for fisk, som raskt- og sakteflytende elvestrekninger, bekker og innsjøer (se oppsummering i Thorstad mfl. 2010). Utbredelsen er avhengig av hvor langt opp i vassdraget de kommer før de møter et hinder som stanser vandringen. Utbredelsen samsvarer ikke nødvendigvis med utbredelsen av anadrome laksefisk. Ålen kan komme forbi hindre som laks og ørret ikke kan passere, mens i andre tilfeller kan hindre være passerbare for laks og ørret, men ikke for ål. Ål er registrert i 1788 norske innsjøer, samt på 104 elve- og bekkelokaliteter, fordelt på 361 nedbørsfelt (Thorstad mfl. 2010). At ål i størst grad er registrert i innsjøer, skyldes at fiskearters forekomst hovedsakelig er kartlagt for innsjøer. Det er registrert ål i 210 kommuner, og i alle fylker. Ålen har en kystnær utbredelse, med 63 % av lokalitetene mindre enn 10 km fra sjøen. Dette er i samsvar med høyde fordelingen, idet hele 42 % av innsjøene med ål ligger under 50 meter over havet. Denne kart leggingen av utbredelse er imidlertid mangelfull. Dette skyldes at informasjonen ble innhentet gjennom intervjuundersøkelser og spørreskjema om fisk i innsjøer i prosjekter med andre formål enn kartlegging av ål, og hvor det ikke ble spurt spesielt om ål. I følge innsjøkartleggingen har ålen sitt kjerneområde fra Telemark til og med Hordaland, samt i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Thorstad mfl. 2010). I Nord-Norge er kartleggingen spesielt mangel full. Det er sannsynlig at mengden ål avtar med økende breddegrad, og at den ikke er så tallrik nord i landet (Troms og Finnmark). Ål er imidlertid tidligere registrert i de fleste kommuner i Nordland, Troms og Finnmark (Eggan & Johnsen 1993). Ålebestanden har gått dramatisk tilbake over hele Europa i løpet av de siste tiårene, og rekrutteringen av glassål er redusert med over 90 prosent siden I ålens nordligste utbredelsesområde, som for eksempel i Østersjøen, kan det se ut til at tilbakegangen startet allerede på 1950-tallet (ICES 2009). I følge det internasjonale havforsknings rådet (ICES) er bestandssituasjonen utenfor trygge biologiske grenser, og nåværende beskatning er ikke bærekraftig. 7

8 Generelt foreligger lite kunnskap om utviklingen i bestanden av ål i Norge. Det foreligger kun to tidsserier med langtidsovervåking. Den ene er fra Havforskningsinstituttets stasjon ved Flødevigen, hvor forekomst av ål fanget i standardiserte strandnottrekk på ca 80 stasjoner langs Skagerrakkysten er registrert siden 1904 (Durif mfl. 2008). Den andre er fra elva Imsa i Rogaland, hvor Norsk institutt for naturforskning har registrert oppvandrende og nedvandrende ål siden Begge disse seriene viser sterkt nedadgående trender. Oppvandringen av yngel i Imsa kollapset rundt 1981, noe som sammenfaller med nedgangen i rekrutteringen til ferskvann i andre europeiske land. Nedgangen i antall utvandrende blankål startet 7 år senere, noe som samsvarer med generasjonstiden til ål i vassdraget. Nedgangen i antall ål fanget per strandnottrekk langs Skagerrakkysten begynte rundt 1997 (Durif mfl. 2008). Ålen er ført opp i Norsk Rødliste, som gir en oversikt over sårbare og truede arter og bestander. Den er kategorisert som kritisk truet, og vurderes som en art med ekstrem høy risiko for utdøing (Nedreaas mfl. 2006). 4 Årsaker til tilbakegangen - trusselfaktorer Som i mange andre tilfeller, er forskerne ikke enige om hva tilbakegangen i ålebestanden skyldes. Overfiske, habitatdegradering inkludert blokkering av vandringsruter med kraftverk og andre hindre, innførte parasitter og sykdommer, forurensing og klimaendringer inkludert endringer av havtemperatur og -strømmer, er blant de foreslåtte årsakene (Feunteun 2002, Knights 2003, Starkie 2003, van Ginneken & Maes 2005, Bonhommeau mfl. 2008, Geeraerts & Belpaire 2009). Mest sannsynlig er det en rekke ulike faktorer som sammen har forårsaket reduksjonen i den europeiske ålebestanden. En analyse av dataserien fra den norske Skagerrakkysten (Durif mfl. 2010) viser at fangstene var korrelert med økt overflatetemperatur i Sargassohavet, der ålen gyter. Tilbakegangen i fangstene kan skyldes at økt temperatur medfører redusert primærproduksjon og dermed mindre mat for ålelarvene. Analysen viser også en korrelasjon med den nordatlantiske oscillasjonen (NAO, North Atlantic Oscillation index), der år med høy NAOindeks samsvarte med lav rekruttering av ål til Skagerrakkysten, mens lav NAO-indeks samsvarte med høyere rekruttering. Dette ble forklart med at driften og distribusjonen av ålelarver påvirkes av havstrømmene. I år med høy NAO-indeks favoriserer strømsystemene rekruttering til Sør-Europa, mens i år med lav NAO-indeks favoriseres rekruttering av larver mot Nord-Europa og Skagerakkysten. Variasjon i strømsystemer i Nord-Atlanteren kan også påvirke om glassålen etablerer seg langs den norske Skagerakkysten, eller om de i større grad fortsetter videre mot den svenske Skagerakkysten og Østersjøen. Siden ålen i Europa ser ut til å tilhøre en felles europeisk bestand, vil faktorer som påvirker ålebestanden i andre deler av Europa også påvirke ålebestanden i Norge, og omvendt. For mer detaljert informasjon om bestandsstatus for ål, se Anon. (2008) og Thorstad mfl. (2010). 8

9 5 Iverksatte tiltak 5.1 Tiltak i saltvann Regulering av fisket 1. juli 2009 ble det innført et generelt forbud mot å fange ål i sjøen i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, både fra land og fra båt. Det er ikke anledning til å fiske, oppbevare eller lande ål. Forbudet gjelder også fritidsfiske til omsetning og eget konsum. Yrkesfiskere kunne likevel drive fangst av inntil 50 tonn ål i august 2009 var totalkvoten oppfisket og fisket etter ål ble også stengt for yrkesfiskerne. Forbudet mot å fange ål i sjøen ble videreført i 2010 og I Norge fanges ål i sjø i hovedsak i ruser. Denne fangstmetoden er skånsom og skader ikke ålen. Ved bruk av ruser i fiske etter andre arter, som for eksempel leppefisk, kan en få bifangst av ål. Det er fullt mulig å gjenutsette ål som er fanget som bifangst i leppefisket, slik at dette fisket kan gjennomføres uten å beskatte ålebestanden. I henhold til forskrift om utøvelse av fisket i sjøen skal all fangst av levedyktig ål gjenutsettes. Død eller døende ål skal føres i land. Gitt at det er åpnet for et forskningsfiske, skal all lovlig fangst av ål føres i land. Dette gjelder også død eller døende ål. Levedyktig ål under minstemål skal slippes ut. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser med unntak av for fiskere som har tillatelse til fangst av ål. Det generelle forbudet mot fangst av ål, som nevnt ovenfor, medfører at det ikke er tillatt å lande ål hele året uansett hvilket redskap den er fanget med, herunder til eget konsum. Ål kan etter dette bare fanges lovlig av fiskere som deltar i forskningsfisket (se nedenfor). Effektivt oppsyn og håndheving er en forutsetning for at fiskerireguleringer skal ha en effekt. Inn føring av nye og strengere reguleringer i EU og en fredning i Norge fører til at tilgjengelig kvantum av ål blir mindre. Redusert tilgang kan føre til at ål blir en verdifull fangst, noe som igjen kan danne grunnlag for et marked for ulovlig fanget ål. Det aller meste av ålen som fiskes i Norge, har vært omsatt til utlandet, i hovedsak til Danmark. En har derfor ikke grunn til å tro at det er grunnlag for et stort uregulert uttak til et norsk marked. På bakgrunn av eksportbegrensninger ved at ål er oppført på CITES liste II og høye kostnader knyttet til henting av ål i Norge, ser en ikke for seg at skjult beskatning er et potensielt stort problem knyttet til omsetning av ål til utlandet. Forbud mot å fiske ål i sjø og svake insentiver til skjult beskatning av ål i Norge, gjør at det ikke er grunnlag for tiltak knyttet direkte til ål. Økt oppmerksomheten knyttet til forvaltningen av kysttorsk og hummer vil imidlertid også ha en positiv effekt knyttet til oppsyn og håndheving generelt langs kysten. Det er viktig å spre informasjon om hvilket regelverk som gjelder for ål, og Fiskeridirektoratets hjemmesider og publikasjonen Kysten er din er sentrale virkemidler. Det ble også besluttet at det skulle drives aktiv informasjonsformidling i forbindelse med sports- og rekreasjonsfiske i 2010, noe som også kan ha bidratt til å øke kunnskapsnivået om ål og ålereguleringene Forskningsfiske For å sikre tilgang på datamateriale og å overvåke bestanden ble det innført en ordning med forskningsfangst av ål i 2010, innenfor en ramme på totalt 50 tonn ål. Utvalgte fiskere innenfor åtte geografiske områder fra Østfold til og med Sogn og Fjordane fikk anledning til å fiske innenfor en tildelt kvote. Fangstperioden var fra 1. mai til 30. november 2010, og det var kun tillatt å benytte ruser. Sammen med tillatelse til forskningsfangst av ål, følger en utvidet plikt til rapportering til Havforskningsinstituttet. Informasjonen en får fra fisket vil bli brukt sammen med bestandsinformasjon fra andre europeiske land til å vurdere endringer i bestanden over tid. Som følge av at EU innførte importforbud for europeisk ål i 2010 ble det i løpet av året vanskelig å få omsatt ålen. EU videreførte forbudet i 2011, og fiskerimyndighetene valgte da å ikke åpne opp for et forskningsfiske i Dette har medført at en del fiskere og kjøpere har tatt initiativ for en gjenåpning av forskningsfisket, som følge av etterspørsel fra kjøpere utenfor EU og nasjonalt. Dersom det er grunnlag for et fiske som også er interessant i forskningsøyemed, vil fiskerimyndighetene vurdere å åpne opp for et forskningsfiske. 9

10 5.2 Tiltak i ferskvann Regulering av fisket Kongen i statsråd vedtok 26. juni 2009 en ny forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps ( Innlandsfiskeforskriften ). Forskriften åpner for fiske av arter som for tiden er ansett å produsere et høstingsverdig overskudd. Bestemmelsen er hjemlet i Lakse- og innlandsfiskloven og Naturmangfoldlovens 16 tredje og fjerde ledd. Ål ble listet som en sterkt truet art i Norsk Rødliste i 2006 og er derfor ikke ansett å produsere et høstingverdig overskudd. Forskriften åpner derfor ikke for fiske etter ål og all fangst av arten i vassdrag ble forbudt fra 1. juli Loven legger imidlertid opp til en løpende vurdering av hvilke arter det kan fiskes på. Arter som det ikke er åpnet for fiske på, vil kunne bli åpnet for fiske når de er i overskudd, og dette overskuddet er høstingsverdig Kartlegging og utbedring av vandringshindre I 2009 ble klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann godkjent av direktoratsgruppa som samordner gjennomføringen av vannforskriften (tidligere EUs vanndirektiv). Det er utviklet flere indekser og systemer som er relevant for kartlegging av miljøforhold for ål i vassdrag, blant annet et system for kartlegging av vandringshinder for å gradere om disse er absolutte eller temporære (f.eks. ved gitte vannføringer) for ulike arter. Hensynet til ål ble innarbeidet i prosedyrene. I flere av vann regionene har Statens vegvesen utført kartlegging av vandringshinder i tråd med disse retningslinjene sommeren I Nasjonal Transportplan er det identifisert betydelige budsjettbehov for blant annet å utbedre vandringshinder forårsaket av fysiske inngrep fra samferdselssektoren. 6 Forslag om ytterligere tiltak 6.1 Problemrettet kunnskapsinnhenting Gjennomføring av tiltak for ål begrenses i første rekke av mangel på kunnskap om ålens biologi/ økologi. Det er generelt stor mangel på kunnskap om ålens livshistorie, atferd, habitatbruk, utbredelse og produksjonspotensial i Norge. Det foreslås derfor at det i forbindelse med tiltakene iverksettes en problemrettet kunnskapsinnhenting og at denne først og fremst konsentreres om å innhente basiskunnskap om de ovennevnte forhold. Spesielt stort kunnskapsbehov gjelder hvor stor andel av den totale mengden ål som produseres i henholdsvis saltvann og ferskvann, hvor stor andel som eventuelt bruker begge typer habitat som oppvekstområde, og om mengden ål som går opp i ferskvann kun er avhengig av rekrutteringen, eller for eksempel også påvirkes av miljøfaktorer. Slik generell kunnskap er nødvendig i forhold til alle typer tiltak. Bestandsutviklingen vil være avgjørende for om ålen tas ut av norsk og internasjonal rødliste og CITES liste II, og når man kan gjenoppta fisket. Bestandsovervåkning er derfor særlig viktig i forhold til fiskereguleringene, men også for å evaluere effekten av andre tiltak både i Norge og i utlandet. Forskning i den forbindelse vil være nødvendig for å kunne tolke overvåkingsresultatene og analysere årsakene til bestandsutviklingen. Dette omfatter grunnleggende kunnskapsbehov beskrevet ovenfor samt mer inngående kunnskap om påvirkningsfaktorene. Det er for eksempel lite som er kjent om hvilken betydning sykdommer, parasitter og forurensning har på bestandsutviklingen. Det er kjent at ålens svømmeblæreparasitt finnes i noen vassdrag i Sør-Norge, men utbredelsen bør kart legges bedre. Forurensing og akkumulering av kjemiske stoffer hos ål fokuseres i økende grad i forhold til mulige effekter på blankål og deres reproduksjon, med særlig fokus på PCB og DDT. Lite er kjent om innholdet av forurensende stoffer hos norsk ål. 10

11 6.2 Ytterligere tiltak i saltvann Bestandsovervåkning og annen kunnskapsinnhenting om ål i saltvann Havforskningsinstituttet (HI) har foreslått en plan for bestandsovervåkning og annen kunnskapsinnhenting om ål, som er gjengitt i vedlegg 1. Et tilsvarende plan for overvåkning av ål i ferskvann er utarbeidet og foreslått av NINA (vedlegg 2). Overvåkningsplanen for ål i saltvann har følgende elementer: 1. Overvåking av ålebestanden ved bruk av eksisterende tidsserier Her utgjør HI Flødevigen s strandnotundersøkelser på Skagerrakkysten det viktigste elementet. Den norske strandnotundersøkelsen i Skagerrak utgjør en av de lengste seriene med uavhengige fiskeridata på utbredelsen av ål (startet i 1904). Mer enn 250 stasjoner mellom Kristiansand og den norsk-svenske grensen har vært prøvetatt i september / oktober siden Det nåværende antall stasjoner som blir prøvetatt hvert år er om lag 120 (siden 1987). 2. Overvåking av biologiske egenskaper som alder, lengde, vekt, kjønn og modenhet Prøver av ål vil bli innhentet fra fiskere som deltar i forskningsfisket. Prøver vil bli tatt en gang i måneden i løpet av fiskesesongen for å få ål på ulike stadier 3. Overvåking av kvaliteten på ål Man vil også overvåke kvaliteten på ål med hensyn på svømmeblæremark (Anguillicoloides crassus) og forurensninger (kvikksølv og organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB s, PCB7, og PBDE) og fettinnhold. Ål innsamlet fra fiskerne vil bli undersøkt for svømme blæremark og andre mulige interne parasitter. Kvaliteten på gytefisk har blitt identifisert som en sentral problemstilling for å lykkes med naturlig reproduksjon. Ål, spesielt blankål, har svært høye lager med fett, og lipofile organiske miljøgifter kan nå kritiske nivåer. Det finnes veldig lite data i Norge på dette. Prøver er samlet inn av NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning), men har enda ikke blitt analysert på grunn av manglende finansiering. Man planlegger å analysere disse prøvene og samle opp nye for å analysere kvikksølv og organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB s, PCB7, og PBDE. Analyser av fettinnhold ville være interessant også, for å se om blankål i norske farvann har nok energi til å vandre til Sargassohavet. Dette vil avhenge av tilgjengelige ressurser. 4. Utfylling av kunnskapshull Det er viktig å få rede på hvor stor del av ålebestanden som ikke vandrer opp i ferskvann. Dette for å avgjøre om det har skjedd endringer i ålens livshistorie som kan bidra til å forklare den negative bestandsutviklingen i Norge. For å finne ut av dette vil man samle inn og analysere ålens øresteiner (otolitter). Øresteinenes vekstmønster og kjemiske sammensetning gir informasjon om ålens livshistorie. Ål har vært fanget på de sesongmessige toktene til HI i Nordsjøen. Om lag 3000 ål er fanget siden Ål som fanges i disse toktene vil fra nå av bli tatt vare på for prøvetaking (livshistorie og reproduktiv status). Data vil bli analysert for å innhente informasjon om tilstedeværelse av ål i Nordsjøen Redusere dødelighet hos ål i forbindelse med forskningsfiske Forskningsfisket hadde i 2010 en ramme på totalt 50 tonn ål. Dersom fiskedødeligheten i sjø skal reduseres ytterligere, følger det direkte av dette at det er dødeligheten i forskningsfisket som må reduseres. Dette kan gjøres ved at ål fanget i forskningsfisket slippes ut igjen etter at nødvendige opplysninger er registrert. Forskningsfisket har hittil var selvfinansierende, og fiskerne får ikke betalt for å gjøre jobben. I gjennomføringen av framtidig forskningsfiske er det derfor tatt hensyn til å etablere en ordning som gjør at fiskerne finner det lønnsomt å delta i fisket, og faktisk ønsker å delta. Dersom ingen deltar, mister en muligheten til å innhente informasjon om utviklingen i ålebestanden langs kysten. Ønsker en at ål fanget i forbindelse med forskningsfisket skal slippes ut igjen, må det innføres en ordning hvor fiskerne kompenseres økonomisk. 11

12 6.2.3 Bevaringsområder for ål I rapporten Forvalting av ål i Norge (Anon. 2008) foreslås det at man utreder mulighetene og relevansen av å opprette bevaringsområder for ål i Norge, herunder gi råd om størrelse på områder, varighet på vernet, forslag til områder og lokal medvirkning. Dette krever imidlertid et vesentlig høyere kunnskapsnivå om ålens vandringer og habitatpreferanser enn det vi har i dag. Innhenting av slik kunnskap er en del av overvåkningsplanene foreslått av HI og NINA. Hvis planene blir gjennomført vil spørsmålet om bevaringsområder kunne vurderes om noen år. 6.3 Ytterligere tiltak i ferskvann Bestandsovervåkning og annen kunnskapsinnhenting om ål i ferskvann Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utarbeidet et forslag til overvåkningssystem for ål i ferskvann basert på eksisterende undersøkelser og nye undersøkelser i lokaliteter som er egnet til formålet. I arbeidet med å kartlegge egnede lokaliteter har NINA fått hjelp av Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Sammendraget i rapporten er gjengitt i vedlegg 2. Overvåkningssystemet omfatter: 1) Intensiv overvåking i noen få vassdrag, med årlig registrering av både oppvandrende yngel og nedvandrende blankål. 2) Ekstensiv, årlig overvåking med enklere metoder som dekker flere vassdrag. 3) Overvåking av miljøgifter i ål, samt infektive agens som kan forårsake sykdommer (inkludert parasitter). På grunn av den store spredningen i ålens alder, som blant annet kan påvirkes av leveforholdene, er det viktig å samle inn data for aldersfordeling. Kjønnsfordelingen er også sannsynligvis bestemt av miljøforholdene. Vekst- og kjønnsfordeling i de ulike vassdragene må overvåkes for å kunne avdekke potensielle endringer i miljøforholdene og bestandssammensetningen over tid. Det er aktuelt å etablere overvåking i alle fylker unntatt Troms, Oppland og Hedmark. I disse tre fylkene synes ålebestanden å være for tynn til at det bør prioriteres overvåking. Dette gjelder også Finnmark, med unntak av at NINA anbefaler overvåking i Halselva ved Talvik, siden utvandrende blankål allerede telles der. Intensiv overvåkning omfatter primært vassdrag hvor det installeres fiskefeller som fanger all oppvandrende og nedvandrende fisk. Det beste eksempelet på dette er forskningsvassdaget Imsa der det har vært fiskefelle siden 1976, og hvor man har landets (og en av Europas) lengste tidsserier på overvåkning av ål i ferskvatn. Ekstensiv årlig overvåking foreslås gjennomført ved el-fiske, samt på lokaliteter hvor det tidligere eller helt fram til i dag har foregått fangst av ål med ulike andre metoder og hvor det relativt enkelt kan etableres overvåking. NINA foreslår følgende prioriteringer i det videre arbeidet med å utvikle et nasjonalt overvåkningssystem for ål: Videreføring av intensiv overvåking i Imsa i Rogaland og Halselva i Finnmark og gjennomgang av eksisterende prosedyrer. Innføre innsamling og analyser av ulike prøver for bestandsovervåking. Etablering av oppgangsfelle i Halselva. Sikre at overvåking av ål inkluderes eller opprettholdes i allerede etablerte langstidsserier hvor man benytter el-fiske. Samle og analysere allerede eksisterende el-fiske data med registreringer av ål fra ulike institusjoner. Etablering av bestandsovervåkning i nye vassdrag, overvåkning /registrering av forekomst av svømmeblæreparasitt, overvåking av miljøgifter i ål og problemrettet kunnskapsinnhenting, blant annet hvor mye av ålebestanden som holder til i ferskvann og i sjøen i ulike deler av landet Hjelpe ålen forbi vandringshindre Etablering av kompetansesenter for fiskepassasjer Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker et større fokus på funksjonelle fisketrapper og andre typer fiskepassasjer i tiden som kommer. Det er i dag få personer som har kompetanse på fiskepassasjer, og det er også lite FoU-aktivitet på området. For å ivareta og utvikle kunnskapen om fiskepassasjer planlegger DN å etablere et kompetansesenter for fiskepassasjer. Med fiskepassasjer menes i denne sammenhengen fisketrapper, fiskesperrer og passasjer for nedvandring av fisk forbi kraftverk. Senteret tenkes å skulle ha følgende oppgaver: 12

13 ha en veiledende rolle/drive rådgivning i forbindelse med restaurering og ombygging av eksisterende fiskepassasjer, og ved bygging av nye fiskepassasjer videreutvikle kompetanse innen fiskepassasjer gjennom målrettet FoU-virksomhet ta vare på og utveksle kunnskap om fiskepassasjer nasjonalt og internasjonalt ha løpende oversikt over tilstanden til fiskepassasjene i Norge Pilotprosjekt for å hjelpe ål forbi kraftverk Rapporten Kunnskapsoppsummering om ål og konsekvenser av vannkraftutbygging (Thorstad mfl. 2010) angir en rekke mulige tiltak for å hjelpe ålen forbi vandringshindre. Den peker også på at vår kunnskap og erfaring på dette området er mangelfull, og at for å kunne gjøre effektive tiltak så trengs det en betydelig kompetanseheving. For å bidra til å øke kompetansen på dette området foreslås det her et pilotprosjekt med formål å hjelpe ålen forbi et kraftverk. Prosjektet vil inkludere studier av vandringsatferd og hvilke faktorer som påvirker denne. Generelt finnes ikke standard løsninger for hvilke tiltak som skal benyttes for å redusere dødelighet for blankål forbi kraftverk, og som nevnt finnes relativt lite kunnskap på området (Larinier & Travade 2002, Larinier 2008). I forhold til laksefisk er det gjort lite forskning på ål og tiltak for nedvandring (Larinier & Travade 2002). Kraftverk og tilhørende demninger kan også hindre oppvandrende yngel. De fleste undersøkelser av tiltak for ål er foretatt i Frankrike, Nederland, Tyskland og Sverige. I Frankrike har de konkludert med at nedvandring av ål er en av de største utfordringene ved kraftverk, og at det er kunnskapsmangel i forhold til å utvikle gode løsninger (Larinier 2008). For å finne gode løsninger, trengs det generell forskning i tillegg til utprøvinger og tilpasninger ved de enkelte kraftverk. Pilotprosjektet skal foregå ved et kraftverk hvor det kan gjøres praktiske eksperimenter og foreta intensive observasjoner av ålens adferd og ålevandringene. En slik fasilitet finnes ved Storelva i Aust-Agder. Her har det tidligere foregått forskning på fisk og vannkjemi av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I 2010 ble foretatt innledende studier på ål. Her er det etablert fangsstasjoner for ål både ovenfor og nedenfor et kraftverk. I forbindelse med et større prosjekt må disse og andre forskningsfasiliteter viderutvikles. Regulanten bidrar med å bygge fangstinnretninger i forbindelse med kraftverket og regulere vassføring i henhold til forskernes ønsker. Forslag til aktiviteter: Overvåke nedvandring av ål gjennom og utenom kraftverket og undersøke hva som påvirker veivalget. Undersøke dødelighet i forbindelse med nedvandring forbi kraftverket. Gjøre eksperimenter ved vannintaket (og eventuelt kjøring av kraftverket) for å lede ålen forbi kraftverket. Utrede muligheter for å redusere dødelighet ved å stenge kraftverket i en periode under utvandring. Studere oppvandring av yngel og eksperimentere med åleledere. Undersøke ålens vandringsadferd generelt, herunder sesongmessige vandring mellom saltvann og ferskvann utenom glassål- og blankål-vandringene. Prosjektet vil gi muligheter for annen forskning på ål for eksempel forekomst og effekter av parasitter og miljøgifter Vassdragskalking Undersøkelser i 13 vassdrag i Agder og Rogaland tyder på at forekomsten av ål var redusert på grunn av forsuringen (Thorstad mfl. 2010, Larsen mfl. 2010). Både utbredelse og tetthet har økt i mange av vassdragene etter kalking. De mest forsurede områdene samsvarer med det som synes å være ålens kjerneområde i forhold til utbredelse. Kalking er derfor et viktig tiltak for å gi ål bedre oppvekstvilkår i vassdrag. Kalking foregår allerede i dag i mange vassdrag, men det må undersøkes om ph-målet i de kalkede vassdragene bør justeres for å sikre en god nok vannkvalitet for ål. Det må også vurderes om det er forsurede vassdrag som ikke kalkes i dag, men som er viktige for ål. Videre kan det være deler av de kalkede vassdragene som ikke kalkes (områder ovenfor lakseførende strekning og innsjøer), men som er viktige for ål og derfor bør kalkes. 13

14 7 Referanser Anon Forvaltning av ål i Norge. Rapport med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektøren. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, 63 s. Bonhommeau, S., Chassot, E. & Rivot, E Fluctuations in European eel (Anguilla anguilla) recruitment resulting from environmental changes in the Sargasso Sea. Fisheries Oceanography 17: Durif, C.M.C., Gjøsæter, J. & Vøllestad, L.A Influence of oceanic factors on Anguilla anguilla (L.) over the twentieth century in coastal habitats of the Skagerrak, southern Norway. Proceedings of the Royal Society B doi: /rspb Durif, C.M.F., Knutsen, J.A., Johannesen, T. & Vøllestad, L.A Analysis of European eel (Anguilla anguilla) time series from Norway. Fisken og Havet 8: Eggan, G. & Johnsen, B.O Kartlegging av utbredelsen av ferskvannsfisk i Norge. Del 1 - kommunevis utbredelse (Foreløpig rapport). Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. 84 s. Feunteun, E Management and restoration of European eel population (Anguilla anguilla): An impossible bargain. Ecological Engineering 18: Geeraerts, C. & Belpaire, C The effects of contaminants in European eel: a review. Ecotoxicology DOI /s van Ginneken, V.J.T. & Maes, G.E The European eel (Anguilla anguilla, Linnaeus), its lifecycle, evolution and reproduction: a literature review. Reviews in Fish Biology and Fisheries 15: ICES Report of the 2009 session of the Joint EIFAC/ICES Working Group on Eels. ICES CM 2009/ ACOM: 15. Knights, B A review of the possible impacts of long-term oceanic and climate changes and fishing mortality on recruitment of anguillid eels of the Northern Hemisphere. The Science of the Total Environment 310: Larinier, M Fish passage experience at smallscale hydro-electric power plants in France. Hydrobiologia 609: Larinier, M. & Travade, F Downstream migration: problems and facilities. Bulletin Français de la Pêche et de la Pisciculture 364 supplément: Larsen, B.M., Thorstad, E.B. & Hesthagen, T Forekomst og bestandsutvikling hos ål i kalkede vassdrag i Agder og Rogaland. - ph-status : 4-5. Nedreaas, K., Hesthagen, T., Borgstrøm, R., Brabrand, Å., Byrkjedal, I., Christiansen, J.S., Gjøsæter, J., Langhelle, E., Pethon, P., Uiblein, F. & Vøllestad, A Fisker. I Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norge. Starkie, A Management issues relating to the European eel, Anguilla anguilla. Fisheries Management and Ecology 10: Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Næsje, T.F., Poole, R., Aarestrup, K., Pedersen, M.I., Hanssen, F., Østborg, G., Økland, F., Aasestad, I. & Sandlund, O.T Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering. Rapport nr Miljøbasert vannføring, 136 s. Norges vassdrags- og energidirektorat. Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje,T.F. & Sandlund, O.T Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. - NINA Rapport s. 14

15 Vedlegg 1 Ressursovervåking av ål i saltvann Caroline Durif Anne Berit Skiftesvik Havforskningsinstituttet Austevoll, 5392 Storebø I. Innledning I Norge er den europeiske ålen til stede i alle kystnære områder og lavtliggende vassdrag. Basert på fisket etter ål ble det antatt at bestanden gradvis avtok mot nord (1906 Schmidt, Dekker 2003). Det har imidlertid historisk vært en lav interesse for ål i Norge, og ifølge undersøkelser er det forekomster av ål i elvene selv så langt nord som N (Bergersen & Klemetsen 1988;. Thorstad et al 2010 ). Ål er veldig vanlig i fjordene og i skjærgården lenger sør i Norge, der den lever i brakkvann og marine områder. I sørlige deler av Europa tilbringer ål mesteparten av sin livssyklus (vekstfasen) i ferskvann. Glassål vandrer fra havet opp i elver til innsjøer, hvor de tilbringer 4-20 år som gulål og. Etter denne vekstperioden vandrer de nedstrøms som blankål og starter sin gytevandring til Sargassohavet. Siden tallet har analyser av otolitter avdekket at enkelte subpopulasjoner enten hopper over ferskvannsfasen eller migrerer frem og tilbake mellom sjø eller brakkvannshabitater og elver og innsjøer. Hva som motiverer ål for valg av strategi er ukjent. Imidler tid synes andelen av marine ål (ikke-katadrome) å øke med breddegraden. Derfor har Norge trolig en av de største subpopulasjonene med marin ål. I dag er det meste av vitenskapelige kunnskap om ål basert på katadrome individer. Forholdet mellom populasjoner i sjø og ferskvann er ukjent, og en vet ikke om dette er i endring på grunn av den nåværende nedgangen av arten. Trusler mot ål som lever i marine habitater er trolig redusert i forhold til ål i ferskvann (fravær av vannkraft, mindre forurensning / miljøgifter), men dette er ukjent. Ål er svært utsatt for parasitter i ferskvann, spesielt svømmeblæreparasitten Anguillicoloides crassus siden 1980-tallet. Marin ål vil være mindre påvirket av disse parasittene, men kan ha andre patogener. Det har ikke vært utført studier på de biologiske egenskapene og økologien til ål som lever i det marine miljøet, og målet med dette dokumentet å gi retningslinjer for overvåking av ål i kyst-og havområder basert på vår kunnskap fra ferskvann, og anskaffe viktig kunnskap om denne delen av sub-populasjonen. Retningslinjene i dette dokumentet er basert også på anbefalinger fra DCF (Data Collection Framework) for innsamling og forvaltning av data som trengs for å gjennomføre den felles fiskeripolitikken (European Union rådsforordning nr. 1543/2000). II. Overvåking av ålebestand ved bruk av eksisterende tidsserier HI Flødevigen strandnotundersøkelser på Skagerrakkysten Den norske strandnotundersøkelsen i Skagerrak utgjør de lengste seriene med uavhengige fiskeridata på utbredelsen av ål (startet i 1904). Mer enn 250 stasjoner mellom Kristiansand og den norsksvenske grensen har vært prøvetatt i september / oktober siden Det nåværende antall stasjoner som blir prøvetatt hvert år er om lag 120 (siden 1987). Stasjonene er gruppert i 21 prøvetakingsområder (figur 1), der hvert område har mellom 2 og 8 stasjoner. Siden 1987, er det funnet ål på 16,5 % av stasjonene. Siden 1919 er alle arter av fisk identifisert, men vi har analysert data fra 1925 og fremover, da kvaliteten på dataene før den tid var mindre pålitelige. Fisket foregår med standardiserte strandnøter, fangsten blir identifisert og talt. Ål har vært til stede siden begynnelsen av undersøkelsen. De fleste av dem er gulål som lever i ålegress langs kysten, og som trolig enda ikke har tilbrakt betydelig tid i ferskvann. De viktigste trendene i tidsserien har blitt analysert og publisert (Durif et al. 2011). Videre analyser som beskriver variasjonen mellom stasjonene gjenstår for å fastslå hvilke kystnære leveområder som er å foretrekke. 15

16 Figur. 1. Kart over prøvetakingsstasjonene i strandnotundersøkelsen. Fiskerdagbøker (fangst per fiskerinnsats) Dagbøker fra fiskere er samlet inn ved HI siden Fiske etter ål har vært forbudt i Norge siden 1. januar 2010, med unntak av en kvote på 50 tonn som flere fiskere har søkt om, og hvorav 26 har fått tillatelse til å delta i vitenskapelig overvåkingsfiske. Disse fiskerne er lokalisert i Østfold, Oslo / Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland og Hordaland. De vil fylle inn skjema for registrering av fangst (se appendix I). Detaljer om størrelsen på ål (under og over 45 cm) og deres stadium (gul eller blank) er lagt til skjemaet for å få informasjon om kjønnsfordeling og livsstadium. III. Overvåking av biologiske egenskaper For Anguilla anguilla, krever DCF (Data collection framework) at følgende variabler samles hvert 3. år: Individuell informasjon om alder: Alder skal analyseres på minimum fem individer per cm lengdeintervaller. Et minimum av 100 individer skal analyseres per forvaltningsenhet som angitt i EC (European Commision) forordning nr. 1100/2007 for gul- og blankål separat. Individuell informasjon om lengde: Lengde-alder relasjoner vil gi informasjon om vekst av ål i henhold til prøvetakingssted. Lengde på migrerende hunnål varierer fra cm. Størrelse ved migrasjon vil påvirke fekunditet. Lengde på blankål 16

17 blir vurdert for å gi opplysninger om potensiell reproduktiv produksjon fra ål som lever i marine områder. Individuell informasjon på vekt: Kondisjonsfaktor beregnes og sammenlignes i henhold til prøvetaking sted. Individuell informasjon om kjønn: I ferskvann er hunnål vanligvis lokalisert oppstrøms i vassdraget, mens hanner okkuperer brakkvannsområder og nedstrøms habitater. Kjønnsfordelingen kan være forskjellig på de ulike habitater innenfor marine kystnære økosystemet. Dette må vurderes. Individuell informasjon om modenhet: Stadium av ål (gul eller blank) kan fastslås på grunnlag av lengde, vekt, øyestørrelse og lengde på bryst finnen. Prøver av ål vil bli innhentet fra fiskere som deltar i det vitenskapelige fisket. Prøver vil bli tatt en gang i måneden i løpet av fiskesesongen, for å få ål på ulike stadier (gul til blank). IV. Overvåking kvaliteten på ål Parasitter Ål innsamlet fra fiskerne vil bli undersøkt for svømme blæremark (Anguillicoloides crassus) og andre mulige interne parasitter. V. Utfylling kunnskapshull Tilhold i saltvann Vi må vite hvilken del av populasjonen som ikke migrerer til ferskvann. Dette er avgjørende for å vite om bestanden av ål har blitt effektivt redusert i Norge eller om det er livshistorietaktikker som er endret. Fordi mikrokjemianalyser er kostbare og tidkrevende, vil livshistorien til ål med tanke på tilhold i ferskvann / saltvann bli undersøkt avhengig av tilgjengelige ressurser. Otolitter vil uansett bli samlet inn. Geografisk fordeling I dag er det ingen kunnskap om leveområdene til ål i sjøen, i form av maksimal dybde og avstand til kysten. Ål har vært fanget på de sesongmessige toktene til HI i Nordsjøen. Ca 3000 ål er fanget siden Data vil bli analysert for å innhente informasjon om tilstedeværelse av ål i Nordsjøen, kjønnsfordeling (som kan beregnes ut fra lengde målt om bord på skipet). Ål som fanges i disse toktene vil fra nå av bli tatt vare på for prøvetaking (livshistorie og reproduktiv status). Forurensninger Kvaliteten på gytefisk har blitt identifisert som en sentral problemstilling for å lykkes med naturlig reproduksjon. Ål, spesielt blankål, har svært høye lager med fett og lipofile organiske miljøgifter kan nå kritiske nivåer. Det finnes veldig lite data i Norge på dette. Prøver er samlet inn av NIFES, men har enda ikke blitt analysert på grunn av manglende finansiering. Vi planlegger å analysere disse prøvene og samle opp nye for å analysere kvikksølv og organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB s, PCB7, og PBDE. Analyser av fettinnhold ville være interessant også, for å se om norske blankål har nok energi til å vandre til Sargasso havet. Dette vil avhenge av til gjengelige ressurser. 17

18 Forslag til dagbokskjema for registrering av fangst og bifangst i forskningsfisket etter ål Fartøyets navn: Kallesignal: Reg. Merke: Største lengde: Skipper: Adresse: Poststed: Fangstdato Mnd Dato Mnd Dato Mnd Dato Område/ Lokasjon Omr Lok Omr Lok Omr Lok Målart (Sett kryss) Ål Leppefisk Ål Leppefisk Ål Leppefisk Rusetype Antall ringer Antall kalver Antall ringer Antall kalver Antall ringer Antall kalver Antall ruser halt Antall enkle Antall doble Antall enkle Antall doble Antall enkle Antall doble Gj. Snittlig Ståtid timer 18

19 Total fangst & bifangst av fisk (kg. Rund vekt, antall, utkast antall) Leppefisk, sjøfugl, sjøpattedyr og skalldyr (antall) Blankål Over 45 cm Blankål Under 45 cm Gulål Over 45 cm Gulål Under 45 cm Beholdt fangst Utkast Beholdt fangst Utkast Beholdt fangst Utkast Kg Antall antall Kg Antall antall Kg Antall antall Torsk Berggylt Bergnebb Grøngylt Gressgylt Blåstål/rødnebb Skarv Oter Hummer Taskekrabbe Dato: Underskrift: (bakside) 19

20 Forklaringer Rusetype: Oppgi hvor mage ringer og kalver hver enkelt ruse består av. For eksempel 7 ringer og 3 kalver (fig 1). Figur 1. Ruse med 7 ringer og 3 kalver. Ved bruk av doble ruser oppgis antall ringer og kalver i den ene rusedelen. Antall ruser halt: Antall ruser som er trukket den dagen. Oppgi antall enkle og/eller antall doble ruser som er trukket. Gj. Snittlig ståtid timer: Gjennomsnittlig antall timer rusene har stått i sjøen, dvs tiden fra rusene ble satt ut til de ble trukket, for eksempel 48 timer. Fangst (i kg og antall) og utkast (i antall) I kolonnene for Fangst rapporteres den del av totalfangsten som er beholdt/levert. I kolonna for Utkast rapporteres det som er kastet ut/satt tilbake i sjøen. Arter Dersom man får andre arter enn de som er ført opp på skjemaet så er det ønskelig at de blanke feltene benyttes til slik rapportering. 20

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag

Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag 661 Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag Eva B. Thorstad Bjørn Mejdell Larsen Bengt Finstad Trygve Hesthagen Nils Arne Hvidsten Bjørn Ove Johnsen Tor F. Næsje

Detaljer

Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging

Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering Eva B. Thorstad, NINA (red.) 1 2010 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING ÅL OG KONSEKVENSER AV VANNKRAFTUTBYGGING - en kunnskapsoppsummering

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer Status for fishways in Norway and guidelines of the Water Framework Directive concerning ecological

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING

Detaljer

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag KALKING AV SURT VATN DN-notat 5-2010 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Notat 5-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2010

Detaljer

FORVALTNING AV ÅL I NORGE. Rapport med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektøren

FORVALTNING AV ÅL I NORGE. Rapport med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektøren FORVALTNING AV ÅL I NORGE Rapport med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektøren Bergen, 15.10.2008 Innhold 0 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 6 1.1

Detaljer

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Fiskeridirektøren Att: Anne Marie Abotnes 46803662 Utviklingsseksjonen 11/1030 25.02.2011 Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Sira-Kvina Kraftselskap AS

Sira-Kvina Kraftselskap AS Sira-Kvina Kraftselskap AS Rafossen kraftverk Konsekvenser for ål RAPPORT Rafossen kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 683432 683432 08.03.2010 Kunde: Sira-Kvina kraftselskap Rafossen kraftverk

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann. WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Att: 24.10.2017

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018 Sak 18/2017 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. 2 FISKET I

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen,

Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, 03.12.2013 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) En av våre 4 store ferskvannsmuslinger Kan

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014 Etter adresseliste Trondheim, 01.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3597 Saksbehandler: Kjell-Magne Johnsen Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Midtveisrapportering av gjennomføring av tiltaksprogram til regionale vannforvaltningsplaner i Norge (2009 pilotplaner for utvalgte vannområder).

Midtveisrapportering av gjennomføring av tiltaksprogram til regionale vannforvaltningsplaner i Norge (2009 pilotplaner for utvalgte vannområder). Foto: Jo Halvard Halleraker, Miljødirektoratet Midtveisrapportering av gjennomføring av tiltaksprogram til regionale vannforvaltningsplaner i Norge (2009 pilotplaner for utvalgte vannområder). Mai 2013

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

I det ovennevnte høringsnotat fra juni 2009 står det også: «Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av

I det ovennevnte høringsnotat fra juni 2009 står det også: «Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av I 2009 laget Havforskningsinstituttet, Bergen, en rapport ang. forvaltning av kysttorsken på Vestlandet og langs Skagerakkysten. Fiskeridirektoratet la i juni, samme år, ut et høringsnotat på grunnlag

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer