SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/13 13/ BUDSJETTREGULERING /13 13/4961 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER /13 13/117 VEFAS IKS - REVIDERT SELSKAPSAVTALE - UTVIDET LÅNERAMME 63/13 13/4578 KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RULLERING AV DELTEMA: LNFR-OMRÅDER FOR SPREDT BOLIGBEBYGGELSE 64/13 13/3636 VURDERING AV FELLES PLAN- OG BYGGESAKSAVDELING 65/13 13/68 REVIDERING AV KOMMUNALE RETNINGSLINJER LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 71 66/13 13/664 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG SOSIAL /13 13/747 FOLKEHELSE I ALTA 68/13 13/64 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2013 Sak som ettersendes: Politivedtekter Vedlegg: Interpellasjon Etiske retningslinjer fra Raymond Londal Interpellasjon Jobbe for et godt omdømme Arbeiderpartiet har kulturelt innslag. Alta, Laila Davidsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 60/13 1. BUDSJETTREGULERING 2013 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 13/4854 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark 3. Kommunestyret vedtar å overføre 8 millioner til tjenesteområde helse og sosial. Pengene tas fra mindreforbruket Resterende mindreforbruk på ca 700 tusen overføres bufferfondet. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra H, V, Kyst, Frp: Nytt punkt 3: 3. Kommunestyret vedtar å overføre 8 millioner til tjenesteområde helse og sosial. Pengene tas fra mindreforbruket Resterende mindreforbruk på ca 700 tusen overføres bufferfondet. Forslaget vedtatt med 9 mot 2 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 3 av 71

4 Sak 60/13 Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2013 i henhold til vedlagte regneark 3. Kommunestyret vedtar å overføre 8 millioner til tjenesteområde helse og sosial. Pengene tas fra mindreforbruket Resterende mindreforbruk på ca 700 tusen overføres bufferfondet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING I 2013 Andre saksdok.: Budsjett 2013 og økonomiplan Regnskap 1. kvartal 2014 Tjenesteområdenes månedsrapportering vedr. økonomi Revidert nasjonalbudsjett 2013 og Kommuneproposisjonen 2014 Bakgrunn: Kommunens økonomiske tilstand er godt beskrevet i årsregnskap og årsmelding for 2012, samt regnskap 1. kvartal 2013 som alle ble behandlet av kommunestyret Revidert nasjonalbudsjett ga en liten økning i rammetilskudd som er tatt med i denne regulering. Det er ikke rom for iverksetting av nye tiltak i denne regulering. Reguleringen bruker tilgjengelige nye kilder i driftsbudsjettet til å finansiere opp deler av den tjenesteproduksjon som allerede pågår uten tilstrekkelig budsjettmessig inndekning. Det er heller ikke rom for styrking av netto driftsresultat, ut over den virkning det har at momskompensasjon fra investeringsprosjektet Elvebakken skole brannskade anvendes til finansiering av momsutgiften i dette tiltaket. Side 4 av 71

5 Sak 60/13 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Denne budsjettregulering løser ikke kommunens samlede økonomiske utfordringer, men anvender alle kjente finansieringskilder til å dekke opp de mest prekære behov. Til tross for forventede innsparinger på renter, og tilførsel av nye midler i revidert nasjonalbudsjett, så styrer kommunen mot et merforbruk i Denne utfordringen er ikke løst. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med nye signaler i regnskap 2. kvartal og i budsjettregulering 2. Vurdering: Driftsbudsjett 2013 Kilder I revidert nasjonalbudsjett er vi tilført 257 tusen i økt rammetilskudd. Alta kommune realiserte skatteinntekter per innbygger på 81,4 % av landsgjennomsnittet i Basert på samme nivå i 2013 vil våre skatteinntekter bli ca 123 millioner høyere i 2013 enn budsjettert. Denne økte skatteinntekten vil redusere inntektsutjevningen med ca 8,8 millioner. Netto kan vi hente 4,457 millioner fra skatt og rammetilskudd. I regnskapsrapporten for første kvartal anslås det en innsparing på renter og avdrag på 1,123 millioner kroner. I tillegg vet vi at vi vil få et kjøpsutbytte fra Gjensidige som anslås til 370 tusen. I sum har vi da kjente finansieringskilder på 5,95 millioner kroner. Anvendelse Budsjettrammen for avvikling av høstens valg styrkes med 100 tusen fra 628 tusen til 728 tusen i lys av de realiserte kostnadene for valgene i 2009 og Ansvaret for driften av turnusprogrammet Min Vakt overføres fra helse og sosial til Felles Støtte (Lønn og regnskap). Helse og sosial har aldri fått noen konkret bevilgning til dekning av årskostnaden for programmet, så rådmannen innstiller på at den nødvendige dekningen som må tilføres Felles Støtte bevilges uten å trekkes fra i rammen til Helse og sosial. Side 5 av 71

6 Sak 60/13 I lys av regnskapsrapporten for 1. kvartal, og månedsrapporten for april bevilges det 1,8 millioner til sykehjemmene, 2,6 millioner til sykestua og 1,1 million til hjemmetjenester/eldresenter. Dette skal i følge sektorens rapportering være tilstrekkelig til at disse områdene skal drifte i balanse i Andre behov Regnskapsrapportene viser at det også er øvrige behov, særlig i Oppvekst og kultur, og Helse og sosial, som Rådmannen så langt ikke har funnet dekning for. Investeringsbudsjett 2013 Utbedring av brannskaden på Elvebakken skole er i gang, og vil, men unntak av kommunens egenandel på 50 tusen, bli dekket av forsikringen. Egenandelen finansieres med lån. Kommunestyret må vedta den samlede budsjettrammen for tiltaket. Rådmannen anslår på basis av regnskapsrapporten for 1. kvartal et volum på 3,45 millioner inkl mva. Regnskap 2012 viser at det ved årsavslutningen var ordinære ubrukte lånemidler på 7,168 millioner. I henhold til KRDs veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet går disse midlene til fradrag fra budsjettert bruk av lån når årets faktiske låneopptak skal beregnes. Side 6 av 71

7 Sak 61/13 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2014 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/4961 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar foreløpige rammer 2014 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette krever innsparinger eller merinntekter på minimum 25,5 millioner i For å nå netto driftsresultat på 3 % kreves ytterligere ca 43 millioner i Arbeidet vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet. Budsjettdokumentet for utformes med basis i ny budsjettmal Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar foreløpige rammer 2014 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette krever innsparinger eller merinntekter på minimum 25,5 millioner i For å nå netto driftsresultat på 3 % kreves ytterligere ca 43 millioner i Arbeidet vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet. Budsjettdokumentet for utformes med basis i ny budsjettmal Side 7 av 71

8 Sak 61/13 Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret tar foreløpige rammer 2014 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i minimum balanse. Dette krever innsparinger eller merinntekter på minimum 25,5 millioner i For å nå netto driftsresultat på 3 % kreves ytterligere ca 43 millioner i Arbeidet vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet. Budsjettdokumentet for utformes med basis i ny budsjettmal SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark med foreløpige sektorrammer slik de foreligger nå Regneark med oversikt over nødvendige tiltak som må innarbeides, og hvordan disse endrer netto driftsresultat Notat fra tjenesteområde Helse og sosial Mal for økonomiplandokument Andre saksdok.: Økonomiplan Regnskap og årsmelding 2012 Regnskap 1. kvartal 2013 Kommuneproposisjonen 2014 Bakgrunn: Foreløpige rammer 2014 er utarbeidet på basis av de føringer som ligger i vedtatt økonomiplan , kommuneproposisjonen 2014, og vedtak kommunestyret har fattet så langt i Side 8 av 71

9 Sak 61/13 Om vedtatt økonomiplan: Vedtatt økonomiplan forutsetter nedlegging av 4 skoler, med tilhørende innsparinger både i tjenesteområde oppvekst og kultur, og tjenesteområde Drift og utbygging (bygningsdrift) på til sammen 9,545 millioner (7,669 mill i tjenesteområde Oppvekst og kultur, og 1,876 millioner i tjenesteområde Drift og utbygging) i Kommunestyret har vedtatt at ingen skoler skal legges ned, og det er derfor nødvendig å tilbakeføre disse innsparingene, og eventuelt erstatte dem med alternative tiltak. Videre forutsetter vedtatt økonomiplan en uspesifisert innsparing på 8,044 millioner i 2014 (og 19,479 millioner permanent fra 2015) som det må fattes konkret vedtak om inndekning av. Kommuneproposisjonen 2014 Prognosene for skatt og rammetilskudd etter kommuneproposisjonen 2014 gir oss ca 15,4 millioner i økt skatt og rammetilskudd ut over det som ligger i vedtatt økonomiplan. Dette er imidlertid foreløpige tall som på grunn av endringer i befolkningssammensetning og andre kriterier kan endres fram til statsbudsjettet kommer i oktober. Vi baserer likevel foreløpige rammer på denne prognosen. Regjeringen sier at veksten i frie inntekter fra 2013 til 2014 skal dekke demografikostnader (det at vi blir flere) og økte kostnader til pensjon. Altså er det ikke rom for økt kvalitet, eller bedre dekningsgrader. Alta kommunes økonomiske situasjon: Til tross for et mindreforbruk i 2012 på 12,8 millioner, som i hovedsak kom fra innsparinger på reserver, felles støtte, og renter og avdrag, samt merinntekter fra skatt og momskompensasjon, så var netto driftsresultat kun 1,7 % Vi manglet 19,3 millioner for å nå 3 % netto driftsresultat som kommunen bør ha i gjennomsnitt over tid for å ha en bærekraftig økonomi. Siden 2009 har vi i gjennomsnitt realisert et netto driftsresultat på 0,5 %. Avstanden opp til 3 % netto driftsresultat er i sum 160 millioner kroner over disse 4 årene. Alta kommunes akkumulerte premieavvik (pensjon som er betalt, men ennå ikke utgiftsført) utgjorde ved utgangen av millioner kroner. Videre er rammene for de tjenesteområdene som hadde innsparinger i 2012 strammet inn, slik at rådmannen per juni 2013 ikke forventer innsparing. Om vi vil kunne få ytterligere merinntekter fra skatt vil det komme oppdatert prognose på når statsbudsjettet kommer i oktober. Fram til da baserer rådmannen seg på tallene etter kommuneproposisjonen. Fra 2014 skal momskompensasjon fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Dette er innarbeidet i vedtatt økonomiplan, men svekker grunnlaget for netto driftsresultat. Side 9 av 71

10 Sak 61/13 ALTA 2012 faste år 2013-priser for årene PROGNOSE PROGNOSE Økoplan Avvik 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) - - Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,8 2,3 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,11 1,66 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabellen viser at kommunens frie inntekter i 2014 blir styrket med ca 15,4 millioner i forhold til forutsetningene i vedtatt økonomiplan. Høring/merknader: Momentene i saken om foreløpige rammer er drøftet både i rådmannens ledergruppe i flere runder, og i Økonomiutvalget Det ble dessverre ikke tid til å sende denne saken via hovedutvalgene. Økonomiske konsekvenser: Veksten i de signaliserte behov fra sektorene for å opprettholde standarden på de kommunale tjenestene er betydelig høyere enn forventet vekst i kommunens rammer. Det er derfor fremdeles et betydelig omstillingsbehov i kommunen. Vi må effektivisere tjenesteproduksjonen for fortsatt å kunne gi befolkningen det tjenestetilbudet de har krav på. Ny mal for budsjett og økonomiplandokumentet Det er utarbeidet et forslag til ny mal for budsjett og økonomiplandokumentet. Malen følger som vedlegg til denne saken. Den nye malen søker å oppnå økt fokus på de overordnede økonomiske forhold i kommunen, å integrere kommuneplanens handlingsdel bedre i dokumentet, og å svare på den kritikken som budsjett-testen i Kommunal rapport presenterte. Vurdering: Arbeidet med å styrke kommunens økonomi må intensiveres, og økonomisk politikk må bli mer synlig. Rådmannen har så langt ikke foretatt noen prioriteringer av nye behov eller muligheter for innstramminger i tjenesteområdene ut over at det synes åpenbart at Helse og sosial må styrkes. Det arbeides med en utvidet regnskapsanalyse for helse og sosialsektoren. Side 10 av 71

11 Sak 62/13 VEFAS IKS - REVIDERT SELSKAPSAVTALE - UTVIDET LÅNERAMME Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/117 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/13 Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Alta kommune slutter seg til representantskapets anbefaling og vedtar ny selskapsavtale, der ordlyden i selskapsavtalens 6 endres til: «Selskapets samlede lånegjeld skal ikke overstige 70 millioner kroner» SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Revidert selskapsavtale 2. Protokoll fra styremøte den Saksfremlegg til representantskapet 4. Protokoll fra representantskapet den Bakgrunn: Bakgrunn for saken er at Vefas IKS ønsker å gå i gang med å realisere ett planlagt komposteringsanlegg på Stengelsmoen avfallsanlegg, og dette krever store investeringer. Det vises for øvrig til vedlagte saksdokumenter. Vurdering: Denne saken har vært behandlet av representantskapet og styret i selskapet, og som begge anbefaler endringer i selskapsavtalens 6. Som den største eieren av selskapet vil en slik økning i låne-/gjeldsrammen selvsagt også øke ansvaret/risikoen for Alta kommune. Side 11 av 71

12 Sak 63/13 KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RULLERING AV DELTEMA: LNFR- OMRÅDER FOR SPREDT BOLIGBEBYGGELSE Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 13/4578 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 Kommunestyret /13 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar å igangsette en rullering av kommuneplanensarealdel LNF/spredt bebyggelse i følgende områder: Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft, Kviby og Rafsbotn, jfr PBL Det vurderes å sette rulleringen av kommuneplanensarealdel LNF/spredt bebyggelse ut på anbud. Administrasjonens innstilling: Basert på en helhetlig vurdering vil ikke kommunestyret tilrå at det igangsettes arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet. Felles forslag fra H, Frp, Kyst, V: Kommunestyret vedtar å igangsette en rullering av kommuneplanensarealdel LNF/spredt bebyggelse i følgende områder: Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft, Kviby og Rafsbotn, jfr PBL Det vurderes å sette rulleringen av kommuneplanensarealdel LNF/spredt bebyggelse ut på anbud. Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmr. Innstillingen falt. Side 12 av 71

13 Sak 63/13 Planutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar å igangsette en rullering av kommuneplanensarealdel LNF/spredt bebyggelse i følgende områder: Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft, Kviby og Rafsbotn, jfr PBL Det vurderes å sette rulleringen av kommuneplanensarealdel LNF/spredt bebyggelse ut på anbud. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Tabell med samlet oversikt over områder avsatt til spredt boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan. 2. Kartutsnitt (4 stk) som viser avsatte LNFR-områder for spredt boligbebyggelse innenfor områdene Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft og Kviby. 3. Oversiktskart Transfarelvmoen. Bakgrunn: Alta kommune gjennomførte i perioden en svært omfattende prosess knyttet til en fullstendig rullering (revisjon) av kommuneplanens arealdel. Planprogramfasen i forkant av rulleringa avdekket at det mest sentrale temaet i prosessen var å sikre areal for fremtidig boligbebyggelse for de kommende 20 år (frem til 2030). Basert på prognoser for antatt befolkningsvekst var målsetningen i vedtatt planprogram å etablere ca nye boenheter. Det ble i løpet av planprosessen gjennomført om lag 20 folkemøter og man fikk inn mellom innspill fra privatpersoner/lag/foreninger/offentlige instanser. Det ble nedsatt en egen administrativ arbeidsgruppe som jobbet med dette temaet. Planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2010 inneholdt om lag 4300 nye boenheter fordelt på ulike områder. Til de foreslåtte boligområdene ble det fremmet til sammen 13 innsigelser, hvorav 9 fra Fylkesmannen og 4 fra Fylkeskommunen. Innsigelsen var i hovedsak knyttet til jordvern- og kulturminneinteresser. Etter flere omfattende innsigelsesdrøftinger med ulike sektormyndigheter, ble planen vedtatt i juni 2011 av et enstemmig kommunestyre. Vedtatt plan inneholder til sammen om lag 4100 nye boenheter. Av disse forutsettes de aller fleste etablert i regulerte boligfelt mens en mindre andel (ca. 160 enheter) kan etableres som spredt bebyggelse innenfor til sammen 47 ulike LNFR-områder, se samlet oversikt i vedlagt tabell (vedlegg 1). I tiden etter at kommuneplanens arealdel ble vedtatt har planmyndighetene mottatt om lag 15 dispensasjonssønader knyttet til fradeling av boligtomter innenfor områder som i planen ikke er avsatt til spredt boligbygging (innenfor ordinære LNFR-områder). Disse søknadene har vært Side 13 av 71

14 Sak 63/13 lokalisert innenfor områdene Talvik, Tverrelvdalen, Holmen, Raipas, Transfarelv og Hjemmeluft. Behandlingen av disse sakene har blitt avslått av planadministrasjonen og har i ettertid blitt påklaget av søker, med påfølgende klagebehandling. Behandlingen av disse sakene har vært svært tids- og ressurskrevende, og politisk ledelse i Alta kommune har med bakgrunn i dette signalisert at man ønsker å få avsatt flere spredte boligområder i kommuneplanen for å redusere omfanget av dispensasjonssaker. I forbindelse med behandlingen av en av dispensasjonssakene (fradeling av en boligtomt sak i Raipas sak 23/23), gjorde Planutvalget følgende vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 42 beslutter planutvalget at vedtak av sak PS 12/13 gis oppsettende virkning til klagebehandlingen er endelig avgjort. Planutvalget ber administrasjonen i Alta kommune igangsette en rullering av arealplanen - LNF/spredt bebyggelse i følgende områder: Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft og Kviby. Saken oversendes kommunestyret. Med bakgrunn i dette fremmes saken nå for kommunestyret som må fatte beslutning om det skal igangsettes en ny rulleringsprosess eller ikke. Vurdering: Kommunal planstrategi: Planadministrasjonen vil innledningsvis påpeke at det er kommunestyret som er delegert myndighet til å fatte beslutning om at kommuneplanens arealdel skal rulleres, jfr PBL Normalt skal kommunestyret fatte slike beslutninger i forbindelse med behandling og vedtak av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi for perioden ble vedtatt av kommunestyret i juni 2012, hvor det ble vedtatt at kommuneplanens arealdel skal videreføres uendret. Arbeidsomfang knyttet til rullering av arealdelen: Selv om kommunestyret vedtar at det er kun deltemaet spredt boligbygging som skal rulleres, vil dette avstedkomme en relativt omfattende planprosess. Iht Forskrift om konsekvensutredninger 2 pkt c, utløser det å avsette nye områder til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, automatisk krav til utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning. Prosessmessig vil dette også innebære de samme formalkrav som ved en fullstendig kommuneplanrullering. Basert på erfaring fra tilsvarende prosesser vil det måtte påregnes at en slik rulleringsprosess vil ta fra et til et og et halvt år. Planprogram: Dersom kommunestyret beslutter at man ønsker å starte arbeidet med å rullere kommuneplanen, vil første milepæl i et slikt arbeid bestå i å utarbeide et planprogram. Et Side 14 av 71

15 Sak 63/13 planprogram er en slags plan for planleggingen, og definerer bl.a. hvilke hovedtema og fokusområder rulleringen skal konsentrere seg om, målsetningen med arbeidet og hvordan dette skal organiseres, samt andre forhold knyttet til medvirkning og framdrift. Når forslag til planprogram er utarbeidet legges dette ut på høring (minimum 6 uker) av planutvalget, hvorpå planprogrammet forelegges kommunestyret for endelig fastsetting. Vedtatt planprogram definerer rammene for planarbeidet som skal gjennomføres. Kommunens samlede boligberedskap og status innenfor avsatte områder for spredt boligbebyggelse: Vedtatt kommuneplan har en svært langsiktig horisont (2030) og danner et svært godt utgangspunkt for å kunne ta unna den forventede befolkingsveksten Alta forventer å stå overfor i årene som kommer. Et bærende element i gjeldende kommuneplan er at kommunen i all hovedsak har ønsket at nye boliger skal etableres i regulerte boligområder fremfor som spredt bebyggelse. Innenfor bygrensa er det ikke åpnet for spredt bebyggelse, mens det innenfor nærområdene og distriktene er åpnet for noe spredt bebyggelse. Gjeldende kommuneplan inneholder til sammen 47 ulike områder avsatt til spredt boligbebyggelse, hvor det til sammen åpnes for etablering av til sammen 157 boligtomter. I perioden etter at planen ble vedtatt og frem til i dag (2 år) er det fradelt eller omsøkt til sammen 15 tomter, dvs ca 10 av det samlede potensialet, se tabell nedenfor. Skolekrets Antall tomter i vedtatt plan Godkjente eller omsøkte tomter (under behandling) Langfjordbotn 14 0 Talvik 12 0 Kåfjord 8 0 Øvre Alta 20 4 Kaiskuru (Raipas) 7 5 Tverrelvdalen 27 3 Saga (Lathari) 7 3 Rafsbotn (Russeluft) 31 2 Leirbotn (Kviby) 9 0 Korsfjord 21 0 Rognsund 8 0 Totalt Særlige utfordringer med spredt boligbygging: I forbindelse med siste rullering av kommuneplanen advarte flere av de regionale myndighetene, herunder; Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og NVE i mot Side 15 av 71

16 Sak 63/13 utstrakt bruk av spredt boligbygging. Også planadministrasjonen er svært skeptisk til å åpne for mye spredt boligbygging. Nedenfor gis en kort oppsummering av de viktigste forholdene som underbygger et slikt syn: Ressursbruk; Behandling av delingssøknader innenfor spredte boligområder er ressurskrevende, da hver enkelt sak må sendes på høring til aktuelle sektormyndigheter og øvrige berørte parter. Tidsbruken dette medfører går på bekostning av andre arbeidsoppgaver. Vanskelig å sikre helhetlige arealbruksløsninger; Fradeling av flere tomter innenfor et begrenset område vil ofte kunne gi dårlige/ugunstige løsninger mht atkomstforhold, eiendomsstruktur, bygningsplasseringer og mulighetene for å utnytte områdene på en mest mulig optimal måte. Jordvernsinteresser: De fleste av boligene som etableres som spredt bebyggelse ligger i aktive landbruksområder (jord- og skogbruk). Risiko- og sårbarhetsmessige forhold: Ved regulering av boligfelt, gjennomføres det ofte omfattende vurderinger og utredninger knyttet til ulike risiko- og sårbarhetsmessige forhold som f. eksempel: Støyvurderinger, geotekniske undersøkelser (byggegrunn), skredfare (steinsprang/sneskred), flomfare, miljømessige forhold (dyre- og planteliv), trafikksikkerhet m.m. Dette er ofte kostbare utredninger som fordeles på alle tomtene som inngår i feltet som reguleres. Innenfor områdene som avsettes til spredt boligbygging er det som oftest ikke gjort slike vurderinger, og det vil derfor være søkers ansvar å alene dekke all nødvendig dokumentasjon. Som eksempel kan det nevnes at store deler av Tverrelvdalen er angitt som potensielle fareområder mht kvikkleire, mens store deler av Holmen/Øvre Alta er utsatt for flomfare (Altaelva). I de tilfeller det stilles krav til geotekniske undersøkelser eller flomfaredokumentasjon kan dette fort beløpe seg til store summer for den enkelte utbygger. Manglende teknisk- og sosial infrastruktur og samfunnsmessige kostnader: Spredt boligbebyggelse etableres som oftest i områder med manglende teknisk (vei, g/s-veg, vegbelysning, bussholdeplasser, vann og avløp m.m.) og som ligger langt unna sosial infrastruktur (skole, barnehage, lekeplasser m.m.). De fleste av områdene hvor det bygges spredt mangler offentlig avløspsanlegg, noe som betyr at dette må løses gjennom lokale løsninger (septikk) med infiltrasjon i grunn. Innenfor områder hvor det etter hvert begynner å bli relativt tett bebyggelse vil ytterligere utslipp kunne medføre betydelige miljømessige problemer (forurensing av grunnvann/elver). Mange av områdene hvor det etableres spredt bebyggelse har begrenset kapasitet på eksisterende vanntilførsel og har ofte utfordringer ifht begrenset trykk på vannet. Flere boliger i slike områder vil fort medføre behov for oppgradering av eksisterende ledningsnett (økt dimensjonering) samt behov for etablering av høydebasseng for å Side 16 av 71

17 Sak 63/13 bedre vanntrykket for å kunne tilby en stabil vanntilførsel. Dette er ofte meget kostbare investeringer. Etablering av spredt bebyggelse skjer ofte i området som ligger langt unna skoler og som har dårlig trafikksikkerhet. Etablering av ny bebyggelse innenfor slike områder er uheldig av flere åpenbare grunner. Når man i tillegg vet at trafikkmengden langs de fleste vegene i Alta er sterkt voksende, vil dette komme til bli et økende problem i årene som kommer. Spesielt hensynet til barn og unge må i en slik sammenheng tillegges stor vekt. Etablering av boliger innenfor slike områder innebærer det at barna som vokser opp innenfor det aktuelle området har krav på at barna får dekket gratis skoleskyss av kommunen, noe som tilsvarer ca. kroner 6500 per elev per år. Tar man som eksempel en småbarnsfamile med 3 barn, vil gratis skoleskyss over 9 år medføre en kommunal kostnad på i underkant av kroner. Gratis skoleskyss bidrar kun til å sikre trafikksikkerheten til barna i skoletiden og ikke all den øvrige gang- og sykkeltrafikken til/fra områdene på ettermiddagstid og i helger. Etter hvert som den spredte bebyggelse blir gradvis tettere vil det etter hvert oppstå krav knyttet til etablering av trafikksikkerhetsmessige tiltak av ulik karakter (gang- og sykkelveger, gatebelysning, bussholdeplasser) som kommunen må bekoste. Basert på det overstående må det ut fra et planfaglig syn konkluderes med at spredt bebyggelse som hovedregel bør begrenses til et minimum og kun etableres i områder hvor de negative konsekvensene antas blir minst mulige. Områdene Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft og Kviby: Etter planmyndighetenes vurdering bør man innenfor områder hvor det er etablert eksisterende boligfelt (private/offentlige) eller hvor det i kommuneplanen er avsatt areal til fremtidige boligfelt, ha en langt mer restriktiv holdning til å åpne for spredt boligbygging enn i øvrige områder. Av planutvalgets vedtak fremgår det at det kun er innenfor områdene Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft og Kviby man i denne omgang ønsker å avsette nye områder for spredt bebyggelse. Nedenfor gis en kort vurdering av områdene, som vurderes å være av relativt ulike mht arealbruksmessige utfordringer: Kviby: Kviby skiller ser fra de øvrige områdene ved at det er allerede er etablert et kommunal/privat boligfelt sentralt i bygda som fremdeles har svært god kapasitet (7-8 ledige tomter). Det er i tillegg i kommuneplanen åpnet for at dette boligfeltet skal kunne utvides ved fremtidige behov. De sentrale delene av Kviby er allerede i kommuneplanens arealdel avsatt til spredt boligbebyggelse (se kartutsnitt vedlegg 2) uten at det har kommet inn søknader om fradeling av nye boligtomter i området. Basert på dette anses boligberedskapen i Kviby for å være svært god, og man ser ikke noe behov for å gjennomføre en ny prosess for å flere tomter i området. Side 17 av 71

18 Sak 63/13 Russeluft: I Russeluft åpner gjeldende kommuneplan for et betydelig antall nye boliger (25 stk) innefor de mest sentrale områdene (se kartutsnitt vedlegg 2). Siden kommuneplanen ble vedtatt har man kun mottatt søknad om to tomter, noe som indikerer at etterspørselen ikke synes å være spesielt stor. Boligberedskapen i Russeluft vurderes å være god, og planadministrasjonen ser ikke noe behov for å gjennomføre en ny prosess for å flere tomter i området. Etablering av mange flere boliger i Russeluft vil trolig innebære krav om oppgradering av Russeluftveien samt krav til etablering av gang- og sykkelvegforbindelse langs denne. Transfarelv: Transfarelv er det eneste av de aktuelle områdene, hvor det i gjeldende plan ikke er åpnet for spredt boligbygging. Bebyggelsen ved Transfarelvmoen er i all hovedsak lokalisert til strekning på om lag 600 meter vest for E6, hvor det er etablert om lag 20 boliger innenfor et relativt begrenset område, se vedlagt kartutsnitt (vedlegg 3). En av de store utfordringene med dette området er at det ikke er etablert offentlig avløpsanlegg i området og at vannforsyningskapasiteten er begrenset. Det foreligger per dags dato ingen langsiktige planer om å etablere offentlig avløpsanlegg i området. Trafikken på E6 er relativt stor med høy andel tungtrafikk og det mangler gang- og sykkelveg på strekningen langs E6 mellom området og Lathari (ca. 2 kilometer). I tillegg er brua over Transfarelva svært smal og uoversiktelig, noe som samlet sett gir dårlig trafikksikkerhet for myke trafikanter som skal ferdes langs den aktuelle strekningen. Det er i dag etablert mange enkeltavkjørsler langs E6 og eiendomsstrukturen i området er relativt komplisert. En videre praksis med fradeling av spredte boligtomter vil kunne bidra til å forsterke dette. Dersom det skal etableres nye boliger i området av et vist omfang, bør dette etter planmyndighetenes vurdering skje gjennom utarbeidelse av en helhetlig reguleringsplan for området, hvor flere ulike tema kan vurderes i en større sammenheng herunder; eiendomsstruktur, atkomstveger og avkjørselforhold, behov for etablering av offentlig avløpsanlegg og oppgradering av vannforsyning, etablering av lekeplasser/friområder, busslommer langs E6 m.m.. En slik plan bør eventuelt avventes inntil det foreligger konkrete planer om etablering av gang- og sykkelveg langs E6 samt etablering av ny bro over Transfarelva med tilhørende kurvaturutbedringer i svingen like vest for brua. Statens vegvesen igangsatte reguleringsplanarbeid for sistnevnte punkt for 2-3 år siden, men arbeidet ble av ulike grunner ikke videreført. Basert på dette vil ikke planadministrasjonen kunne tilrå en videre fortetting i området området basert på spredte fradelinger. Raipas/Holmen: Det i gjeldene plan avsatt 2 områder for spredt bebyggelse innenfor dette området (Gammelslåtten vest og Lille Raipas), se vedlagt kartutsnitt (vedlegg 2). Området lokalisert mellom Statnetts trafostasjon i Raipas/Kaiskuru og Øvre Alta bru har i dag mangelfull infrastruktur (mangler offentlig avløpsnett samt gang- og sykkelvegforbindelse). Raipasvegen (Fv. 15) som går gjennom området har betydelig andel tungtrafikk fra kommunens sentraluttak for sand/grus/stein på Jordfallet. Det foreligger per dag dato ingen planer om å etablere slik infrastruktur. Side 18 av 71

19 Sak 63/13 Området er videre et av kommunens mest aktive og beste landbruksareal. Størstedelen av de lavereliggende områdene er ifølge flomsonekart for Altaelva (200 års flom) angitt som flomutsatt. Kommunens drikkevannskilde i Englandsskogen legger videre strenge restriksjoner på fremtidig arealbruk innenfor kildens nedslagsfelt som utgjør et svært stort område. Det er også knyttet betydelige restriksjoner til arealbruken innenfor store deler av området mht kommunens drikkevannskilde i Englandsskogen. I området mellom Møllenesbakken og Statnetts trafostasjon i Kaiskuru er det videre avdekket to betydelige områder med kvikkleire. Tilgjengelig areal som vurderes å være egnet til boligbygging, er ut fra dette svært begrenset. I forrige kommuneplan var det avsatt et større boligområde m/plankrav (Gammelslåtten) om lag med meter øst for Øvre Alta bru. Planadministrasjonen igangsatte reguleringsplanarbeid for området, men Planutvalget vedtok å stoppe dette arbeidet grunnet for store kostnader knyttet til etablering av teknisk infrastruktur. Dette medførte i neste runde at området er fjernet som boligområde i gjeldende kommuneplan. Basert på en helhetlig vurdering er planadministrasjonen skeptisk til å åpne for spredt boligbygging innenfor dette området og vil ikke tilrå et det åpnes for dette. Tverrelvdalen: Tverrelvdalen skiller seg noe fra de andre områdene ved at det i gjeldende kommuneplan er avsatt 3 større områder hvor det skal kunne etableres boligfelt. Det er i tillegg avsatt 4 øvrige områder for spredt utbygging, hvorav 2 relativt store områder på Sønvismoen. Den største utfordringen ifht å få etablert nye boligfelt i Tverrelvdalen er at området mangler tilfredsstillende avløpsløsninger. I kommunens investeringsplan for vann- og avløpstiltak ligger tiltak i Tverrelvdalen noen få år frem i tid (prosjektering og forarbeid i ) og gjennomføring av første utbyggingsdel (fra skolen ned mot Alta by) i løpet av Løsninger for Tverrelvdalens øvre deler (fra skolen og oppover) skal iht planen gjennomføres etter 2016 (denne delen er foreløpig ikke finansiert). Følges planen opp vil dette innebære at det i løpet av få år vil kunne etableres boligfelt i Tverrelvdalen, som vil redusere behovet for spredt bebyggelse betraktelig. En uheldig virkning ved å åpne for spredt bebyggelse vil være at de som oppfører boliger vil måtte etablere kostbare septikkløsninger, som etter få år vil måtte fjernes når kommunalt avløp fremføres til området. Et annet moment som taler mot spredt bebyggelse er at man langs nedre (fra Gammelbrua og ned til Sagatun) og øvre deler (langs Sønvismoen) av Tverrelvdalen Side 19 av 71

20 Sak 63/13 mangler gang- og sykkelvegforbindelse. For Tverrelva mangler man også flomsonekart, som angir hvilke områder som vil kunne være utsatt ved en 200-årsflom i vassdraget. Mesteparten av Tverrevdalen er produktivt landbrusksareal og betydelige områder er i tillegg angitt som potensielle fareområder mht kvikkleire. I sum bidrar disse forholdene til at planadministrasjonen mener man bør ha en restriktiv holdning til etablering av spredt boligbebyggelse i Tverrelvdalen. Potensielle utfordringer knyttet en ny rulleringsprosess: Dersom man gjennom en ny rullering av kommuneplanen kun legger opp til å prioritere disse områdene, antar planadministrasjonen at dette vil avstedkomme tilsvarende ønsker/krav fra innbyggere i øvrige områder/bygder, eksempelvis Talvik, Langfjord, Kvenvik, Øvre Alta, Kåfjord, Mathisdalen, Eiby, Lampemyra m.fl. Dette vil i sin tur kunne medføre at den tiltenkte rulleringsprosessen blir mer omfattende enn først tiltenkt. Gjeldene kommuneplan er kun 2 år gammel og i denne planprosessen var hovedfokusområdet å sikre areal til ny boligbygging i den kommende 20 årsperioden. Basert på innspillene som kom inn i forbindelse med planprosessen og innsigelsesdrøftingene som ble gjennomført med de ulike sektormyndighetene, antar planadministrasjonen at det ikke vil være enkelt å få gjennomslag for etablering av mer spredt boligbygging så kort tid etter at planen ble vedtatt. Oppsummering/konklusjon: For områdene Kviby og Russeluft vurderes det ikke å være behov for å åpne for mer spredt boligbygging enn gjeldende plan åpner for i denne omgang. Dersom det skal etableres flere nye bolig på Transfarelv, bør dette skje gjennom utarbeidelse av en helhetlig reguleringsplan og dette bør sees i sammenheng med etablering av gang- og sykkelvegforbindelse inn mot Alta by. Administrasjonen anbefaler at dette arbeidet avventes inntil neste kommuneplanrevisjon. Området Raipas/Holmen har manglende tekniske infrastruktur og i tillegg store arealbruksmessige utfordringer som gjør at planadministrasjonen ikke vil tilrå at det åpnes for mer spredt bebyggelse i dette området. For Tverrelvdalens del vil fremføring av offentlig avløpsnett bidra til å løse mesteparten av de boligutfordringen bygda står over. Basert på opplysningene som fremgår av saksutredningen vil planadministrasjonen etter en helhetlig vurdering tilrå at man ikke igangsetter en revisjon av kommuneplanen i denne omgang. Side 20 av 71

21 Sak 64/13 VURDERING AV FELLES PLAN- OG BYGGESAKSAVDELING Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 13/3636 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /13 Administrasjonsutvalget Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret ber om at byggesaksavdelingen styrkes med en ekstra stilling, i tillegg til administrasjonens anbefaling på styrking med en, slik at avdelingen blir styrket med to stillinger i løpet av Stillingen som administrasjonen foreslår, skal finansieres slik innstillingen foreligger. Den andre stillingen ber Kommunestyret om at kommunalleder omprioriterer innenfor sitt tjenesteområde ved vakante eller ledige stillingshjemler, slik at byggesaksavdelingen blir styrket med en ekstra stilling. 2. Kommunestyret ber om at delingssaker fra flyttes fra ASU til DU. Nødvendige stillingshjemler og budsjett skal følge med. Delingssaker ligger under B-delen i planog bygningsloven, som byggesaksavdelingen forvalter. En slik flytting vil også tjene publikum på en best mulig måte, da de kan forholde seg til en avdeling. Administrasjonens innstilling: Dagens organisering av Plan og Byggesak videreføres inntil videre. Bemanningen på byggesak styrkes med ett årsverk snarest, og finansieres i hovedsak i 2013 med økte gebyrinntekter. En videre styrking av bemanningen på byggesak vurderes i forbindelse med budsjettprosessen for 2014 og i økonomiplanperioden. Dersom Alta kommune fortsatt har utfordringer innen byggesak høsten 2014 tas saken opp til ny vurdering. Rådmannen bes da starte en prosess for å favne alle direkte og indirekte berørte enheter med intensjon om sammenslåing. Side 21 av 71

22 Sak 64/13 Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret ber om at byggesaksavdelingen styrkes med en ekstra stilling, i tillegg til administrasjonens anbefaling på styrking med en, slik at avdelingen blir styrket med to stillinger i løpet av Stillingen som administrasjonen foreslår, skal finansieres slik innstillingen foreligger. Den andre stillingen ber Kommunestyret om at kommunalleder omprioriterer innenfor sitt tjenesteområde ved vakante eller ledige stillingshjemler, slik at byggesaksavdelingen blir styrket med en ekstra stilling. 2. Kommunestyret ber om at delingssaker fra flyttes fra ASU til DU. Nødvendige stillingshjemler og budsjett skal følge med. Delingssaker ligger under B-delen i planog bygningsloven, som byggesaksavdelingen forvalter. En slik flytting vil også tjene publikum på en best mulig måte, da de kan forholde seg til en avdeling. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: 1. Kommunestyret ber om at byggesaksavdelingen styrkes med en ekstra stilling, i tillegg til administrasjonens anbefaling på styrking med en, slik at avdelingen blir styrket med to stillinger i løpet av Stillingen som administrasjonen foreslår, skal finansieres slik innstillingen foreligger. Den andre stillingen ber Kommunestyret om at kommunalleder omprioriterer innenfor sitt tjenesteområde ved vakante eller ledige stillingshjemler, slik at byggesaksavdelingen blir styrket med en ekstra stilling. 2. Kommunestyret ber om at delingssaker fra flyttes fra ASU til DU. Nødvendige stillingshjemler og budsjett skal følge med. Delingssaker ligger under B-delen i planog bygningsloven, som byggesaksavdelingen forvalter. En slik flytting vil også tjene publikum på en best mulig måte, da de kan forholde seg til en avdeling. Forslaget vedtatt enstemmig. Side 22 av 71

23 Sak 64/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret ber om at byggesaksavdelingen styrkes med en ekstra stilling, i tillegg til administrasjonens anbefaling på styrking med en, slik at avdelingen blir styrket med to stillinger i løpet av Stillingen som administrasjonen foreslår, skal finansieres slik innstillingen foreligger. Den andre stillingen ber Kommunestyret om at kommunalleder omprioriterer innenfor sitt tjenesteområde ved vakante eller ledige stillingshjemler, slik at byggesaksavdelingen blir styrket med en ekstra stilling. 2. Kommunestyret ber om at delingssaker fra flyttes fra ASU til DU. Nødvendige stillingshjemler og budsjett skal følge med. Delingssaker ligger under B-delen i planog bygningsloven, som byggesaksavdelingen forvalter. En slik flytting vil også tjene publikum på en best mulig måte, da de kan forholde seg til en avdeling. Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra Kyst, Frp, H, V: 1. Kommunestyret ber om at byggesaksavdelingen styrkes med en ekstra stilling, i tillegg til administrasjonens anbefaling på styrking med en, slik at avdelingen blir styrket med to årsverk snarest. Stillingen som administrasjonen foreslår, skal finansieres slik innstillingen foreligger i hovedsak med økte gebyrinntekter. Den andre stillingen ber Kommunestyret om at kommunalleder omprioriterer innenfor sitt tjenesteområde ved vakante eller ledige stillingshjemler, slik at byggesaksavdelingen blir ekstra styrket med et ekstra årsverk. 2. Kommunestyret ber om at delingssaker flyttes fra ASU til DU. Nødvendige stillingshjemler og budsjett skal følge med. Delingssaker ligger under B-delen i planog bygningsloven, som byggesaksavdelingen forvalter. En slik flytting vil også tjene publikum på en best mulig måte, da de kan forholde seg til en avdeling. Punktvis avstemmig. Punkt 1 vedtatt enstemmig. Punkt 2 vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Innstillingens første avsnitt vedatt enstemmig. Innstillingens andre avsnitt falt med 2 mot 6 stemmer. Innstillingens tredje avsnitt vedtatt enstemmig. Side 23 av 71

24 Sak 64/13 Administrasjonsutvalgets vedtak den : Dagens organisering av Plan og Byggesak videreføres inntil videre. 1. Kommunestyret ber om at byggesaksavdelingen styrkes med en ekstra stilling, i tillegg til administrasjonens anbefaling på styrking med en, slik at avdelingen blir styrket med to årsverk snarest. Stillingen som administrasjonen foreslår, skal finansieres slik innstillingen foreligger i hovedsak med økte gebyrinntekter. Den andre stillingen ber Kommunestyret om at kommunalleder omprioriterer innenfor sitt tjenesteområde ved vakante eller ledige stillingshjemler, slik at byggesaksavdelingen blir ekstra styrket med et ekstra årsverk. 2. Kommunestyret ber om at delingssaker flyttes fra ASU til DU. Nødvendige stillingshjemler og budsjett skal følge med. Delingssaker ligger under B-delen i planog bygningsloven, som byggesaksavdelingen forvalter. En slik flytting vil også tjene publikum på en best mulig måte, da de kan forholde seg til en avdeling. Dersom Alta kommune fortsatt har utfordringer innen byggesak høsten 2014 tas saken opp til ny vurdering. Rådmannen bes da starte en prosess for å favne alle direkte og indirekte berørte enheter med intensjon om sammenslåing. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Innspill fra Byggesak 2. Innspill fra ASU 3. Vurdeirng fra Akademikerne 4. Vurdering fra Fagforbundet Bakgrunn: I Kommunestyret 11.februar 2013, under sak PS 1/13 Administrativ organisering, ble følgende vedtatt (siste del av vedtaket): Side 24 av 71

25 Sak 64/13 I det videre arbeidet vurderes følgende: - Slå sammen plan og bygg til en avdeling - Vuderere kommunale foretak organisert som AS eller som en del av den kommunale organisasjonen I dette saksfremlegg er det første punkt om vurdering av å slå sammen plan og byggesaksavdelingen som behandles. Prosess: Som en oppfølging av dette vedtaket ba Rådmannen om et notat fra hhv ASU og Byggesak på hvordan dette ble vurdert. Begge notater er vedlagt. Videre ble kommunalleder for Samfunnsutvikling og kommunalleder for Drift og utbygging tilllagt oppgaven å involvere fagforeningene. Møte med Fagforbundet og Akademikerne ble avholdt 18.april Da lå notat fra ASU og Byggesak til grunn for diskusjonen. I etterkant av dette har både Akademikerne og Fagforbundet avgitt sin vurdering i saken. Se vedlagt. Vurdering fra ASU: ASU er klar på at synergier med samlokalisert plan og næring er så vidt store, og har vært en årelang praksisk som man ikke anbefaler å endre på. Dersom sammenslåing taler det for at byggesak flyttes over til ASU. Det er klare fordeler med å favne byggesak i ASU: - forvaltning etter PBL på et og samme sted, under samme kommunalleder. Kun én kommunalleder møter i Planutvalget. - enklere for våre kunder, kun et sted å henvende seg i plan- og byggesaker - felles plan og byggesaker er en ny åpning i PBL som flere utbyggere i dag benytter seg av for å spare tid. Med felles ledelse vil det antagelig være lettere å koordinere disse sakene mellom plan og byggesak. Det som eventuelt taler mot å flytte byggesak over til ASU er den generelle omorganisasjonstrøttheten som organisasjonen lider under det har vært omorganisert over flere år og i flere runder. Se vedlegg 1. Side 25 av 71

26 Sak 64/13 Vurdering fra Byggesak og oppmåling: Ønsker i hovedsak ingen endring i organiseringen, en omorganisering sliter på de berørte og det vil kreve utarbeidelse og innføring av nye rutiner. Foreslår heller at delingssaker som ansvarsområde flyttes fra ASU til DU, med nødvendige stillingshjemler og budsjett. Se vedlegg 2. Vurdering fra Akademikerne(NITO, Naturviterne og Samfunnsviterne): Savner en begrunnelse for at sammenslåingen er blitt vedtatt vurdert og av den grunn har man ikke endelig trukket noen klar konklusjon. Hva ønsker man å oppnå? Videre refereres det til rådmannens tidligere uttalelse i saken, om at det på nåværende tidspunkt ikke er ønskelig med endring. Å ha Samfunnsutvikling som egen enhet med egen kommunalleder er viktig strategisk. Hvorvidt byggesak kan overføres til ASU konkluderes ikke klart, men noen punkter taler for det: - i dag er byggesak som bygningsmyndighet organisert under samme kommunalleder som bygg&eiendom (de som bygger og drifter kommunale bygg). Dette fremheves som uheldig. - Plan og byggesak forvalter samme lov (PBL) Det som taler i mot er at man uansett sammenslåing vil sitte fysisk adskilt da dagens rådhus ikke har andre kontorløsninger/areal som kan huse alle. Videre peker man på at en sammenslåing i dag ikke vil virke motiverende - behovet for oppbemanning som følge av stor arbeidsmengde er mer prekært. Behov for samhandling er der uavhengig av sammenslåing eller ei, og dette er i all hovedsak et lederansvar. Utfordringen ligger i gode rutiner og arenaer for samhandling mellom fagenhetene. Se vedlegg 3. Vurdering fra Fagforbundet: Konkluderer ikke helt ift spørsmålet, da man mener byggesaksavdelingen over lang tid har vært underbemannet og at man først må sikre riktig bemanning for å se om ikke det kan sikre Side 26 av 71

27 Sak 64/13 raskere og bedre saksbehandling. Om det alene ikke løser utfordringene man opplever på byggesak kan organisatoriske endringer være et neste skritt. Hensynet til god ledelse, trygge fagmiljø og passe store miljø for den ansatte peker i retning av å ikke slå sammen. Om man finner gode arenaer for samhandling mellom plan og bygg vil det være en bedre løsning enn sammenslåing per nå. Organiseringen hvor Samfunnsutvikling er skilt ut som eget område fremstilles som positivt og at plan- og næring har synergier av samlokasjon/organisasjon som bør videreføres. Se vedlegg 4. Økonomi: En sammenslåing medfører alltids noen indirekte kostander i form av tidsbruk, og muligens noen direktekostnader i form av ominnredning av kontorer. Antall stillinger blir i hovedsak som i dag, men med behov for å styrke byggesak. Oppsummering: Mangelen på begrunnelse fra politisk ledelse for å skulle vurdere en sammenslåing gjør det vanskelig for hver avdeling/fagforening å diskutere/vurdere ut fra samme ståsted. Er det kundefokuset som skal forsterkes? Er det lang saksbehandlingstid som utløser ønsket om å vurdere sammenslåing? Det blir noe sysning på hvor skoen trykker og hva som evt kan bli bedre ved en sammenslåing. Det igjen gir ulike konklusjoner, i den grad det er konkludert, fra de fire enheter som her er involvert. Det er derimot en felles erkjennelse av at Alta kommune har utfordringer ift fremdrift på byggesak, men hvorvidt en omorganisering ene og alene vil kunne løse dette er høyst usikkert. Uavhengig av en sammenslåing eller ei så bør byggesak styrkes med 1-2 stillingshjemler. Forvaltningsrevisjon av Byggesak konkluderer med dette. Av hensyn til kunden der ute er forhold som taler for å slå sammen plan og bygg. Det gjør også den nylig innførte muligheten til å kjøre felles plan og byggesak. Det er enklere å sikre fremdrift i felles saker når disse ledes av samme kommunalleder. Side 27 av 71