OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt NAV. KONGSVINGER KOMMUNE

Transkript

1 OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt NAV

2 2 Innhold Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 5 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 5 Interessenter - involvering og dialog... 5 Oppsummering anbefalinger... 6 Dagens situasjon... 8 Anbefalinger... 9 Bidrag til måloppnåelse...31 Avklaringer...31 Konsekvenser av anbefalingene...32 Kvalitet i tjenestene...32 Konsekvenser for prosjektområdet...32 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester...33 Effekt av anbefalingene i Effekt av anbefalingene i Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...34 Risiko...34

3 3 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helseog omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Prosjektet skal innen avklare hvordan NAV kan bidra til å skape en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene innenfor en ramme med redusert driftsnivå på 1 mill. Mandat for delprosjektet a. Effektiv drift og samarbeid avklaring av kvalitetsnivå i oppfølgingsarbeidet generelt og tjenesteområdene økonomirådgivning og forvaltning/gjeld b. Fokus på arbeid først og rett ytelse til rett tid, fra mottak til oppfølging og avklaring c. Avklare oppfølgingsmetodikk i teamene, fra mottaksteam til oppfølgingsteam og kartlegge alle relevante forhold, herunder arbeid og/eller aktivitetskrav, bolig, økonomi, familiesituasjon

4 4 d. Implementering av «godt nok» på alle relevante tjenesteområder e. Etablere og videreutvikle kommunale tiltaksplasser/arbeidstreningsplasser for sosialhjelpsmottakere f. Særlige områder som må vektlegges i arbeidet med å definere kvalitetsnivå er kvalifiseringsprogrammet, ungdomssatsningen og leveranser ift økonomi og gjeldsrådgivningstjenestene til brukerne g. Enheten skal i sitt arbeid ta hensyn til at de økonomiske rammene kan bli redusert og beskrive hvilke grep som bør gjennomføres hvis rammene reduseres med 1 mill kr. Sammenheng mellom delprosjekt NAV, andre delprosjekter og øvrig utviklingsarbeid i NAV NAV Kongsvinger er et partnerskap mellom staten og Kongsvinger kommune. NAVkontoret ble etablert i november 2009 og har i perioden etter dette gjennomgått løpende organisasjonstilpasninger med sikte på stadig utvikling av våre tjenester til brukerne innenfor mest mulig kostnadseffektive rammer. Det pågår fortsatt utviklingsarbeid i NAV, både initiert fra sentralt hold/arbeids- og velferdsdirektoratet og lokalt. Det er derfor nødvendig å sette omstillingsarbeidet i kommunen for NAV sin del inn i en helhetlig sammenheng som blir riktig for NAV Kongsvinger sin totale leveranse overfor brukerne. Eksempler på statlig initiert utviklingsarbeid som er/vil bli igangsatt er innføring av kvalitetsstandard på statlige resultatområder(beskrivelse av «godt nok») og innføring av endringer i arbeidsmetodikk «arbeidsrettet brukeroppfølging». Flere av punktene i mandatet angir behovet for å innføre tilsvarende kvalitetsstandard(«godt nok») også på kommunale områder slik at helheten i NAV-kontoret blir ivaretatt. Dette er helt i samsvar med omstillingsprosjektets overordnede mål bidra til en effektiv og fremtidsrettet organisasjon med tydelig kvalitetsnivå på tjenestene.

5 5 NAV er involvert i flere delprosjekter/arbeidsgrupper som del av omstillingsprosjektet i kommunen. Dette er BOSOS og ulike arbeidsgrupper ifm dette, rusarbeidet og samhandling på tvers. Dette er områder hvor det både er forventinger til NAV og hvor NAV har et definert ansvar. Det er dermed nødvendig at det arbeidet som foregår i nevnte delprosjekter er tilfredsstillende forankret i NAV. Dette er et ansvar som ligger til de ulike delprosjektledere. Prosjektgruppe Delprosjektleder Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Tom Østhagen Hilde Duelien(tillitsvalgt) Lise Gotteberg Bjørn Johansen Wenche Åslie Torill Melgård(brukerrepresentant) med ledsager Walentina (Kongspuddel) Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Prosjektgruppa har hatt faste møter hver 14. dag. Prosjektmedlemmene har i mellomperiodene arbeidet med leveranser innen sine særskilte kompetanseområder. Arbeidet har vært fulgt opp gjennom ledergruppa i NAV og i dialog med tillitsvalgte og verneombud. Brukerutvalget har videre blitt involvert gjennom sitt møte i august. Arbeidet er koordinert med NAV sine representanter i de øvrige delprosjekter. Interessenter - involvering og dialog

6 6 Delprosjektets interessenter Dialog / involvering i prosjektperioden Informasjon i prosjektperioden Ledergruppa NAV Ledermøter annenhver tirsdag hvor delprosjektet og øvrige delprosjekt vi er med i har vært tema Ansatte NAV Tema og diskusjoner i kontormøte med alle ansatte Fortløpende informasjon på ukentlige mandagsmøter for hele kontoret Kontaktutvalg NAV Tillitsvalgte har deltatt med representant i delprosjektgruppa og gjennom ordinære møter i utvalget EnhetsAMU Delprosjektrapporten behandles i enhetsamu i oktober Brukerrådet Delprosjektets arbeid var hovedtema i møte med brukerrådet 23.8 Oppsummering anbefalinger Delprosjektet legger vekt på de overordnede mål for omstillingsarbeidet og mandatets ulike punkter. Samlet sett handler dette om å definere riktig kvalitet i arbeidet og

7 7 brukeroppfølgingen i NAV og dernest å beskrive hvordan enheten skal bidra til å redusere utgiftene med 1 mill. Delprosjektet anbefaler ut fra dette at: Det innføres kvalitetsstandarder beskrivelser av «godt nok» på områdene kvalifiseringsprogrammet, frivillig forvaltning/ordningskonto, gjeldsrådgivning, økonomisk sosialhjelp og innenfor boligsosialt arbeid og miljøarbeidertjenester. Arbeidet innføres etter samme mal som for det allerede igangsatte arbeidet på statlige ansvarsområder. Kvalifiseringsprogrammet styrkes slik at gjennomsnittlig 40 brukere er inne i programmet i snitt hver måned. Dette medfører behov for tilførsel av midler kr i budsjettet for 2013 og forutsetter at kommunens tilføres tilsvarende statlig rammetilskudd til programmet som i 2012, dvs anslagsvis 5,8 mill. Effekten av programmet for 2013 som forutsettes innspart ved reduserte sosialhjelpsutbetalinger beregnes til netto ,-, dvs en forventet brutto innsparing på sosialbudsjettet med 1 mill i løpet av Antallet brukere med frivillig forvaltning økes tilsvarende en dobling av dagens antall brukere med slik ordning. Dette betyr å øke antallet fra 25 brukere i dag til 50 brukere i snitt hver måned i Dette gir behov for å styrke ressursbruken i dette arbeidet tilsvarende anslagsvis 0,5 årsverk. Den økte ressursbruken forutsettes hentet ut gjennom effektivisering innenfor dagens rammer. Beregnet effekt av tiltaket er en netto besparelse på anslagsvis kr ,- for Arbeidet med gjeldsrådgivning styrkes ved økt ressursbruk og flere brukere som gis tilbud om gjeldsrådgivning. Vi anslår behovet til å kunne utgjøre brukere hvert år som vi i dag ikke har kapasitet til å kunne følge opp med gjeldsrådgivertjenester. Vi vil derfor styrke denne tjenesten og øke kompetansen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning spesielt. Vi legger opp til at dette kan gjøres innenfor dagens rammer i NAV-kontoret.

8 8 Kommunen oppretter 20 arbeidstreningsplasser på permanent basis i kommunale enheter. Det vises her til arbeidet i prosjekt «Motstrøms» som pågår. Dette er viktig for å øke jobbtilknytningen og grunnlaget for sosialhjelpsmottakerne til å komme videre i retning av ordinært arbeid. Kommunen bør prioritere denne tiltaksgruppen fremfor andre tiltaksdeltakere i kommunale enheter fordi dette har direkte innvirkning på kommunens egne budsjetter/sosialhjelpsutgifter. Det beregnes effekt av arbeidet med BOSO, herunder oppretting av boligsosialt team i NAV ved reduserte utgifter til tomme boliger og skade på boliger som NAV i dag betaler for. Det antas at effekten av et bedre boligsosialt arbeid kan gi reduserte utgifter på anslagsvis ,- i Kompetansen om økonomisk forvaltning og økonomiveiledning generelt bør styrkes i alle kommunale enheter som har direkte brukerkontakt. Kommunen bør også vurdere å legge ansvar for ordningskonto/frivillig forvaltning av brukeres økonomi til andre enheter i tillegg til NAV, f. eks innenfor rus- og psykiatritjenestene. Langtidssosialhjelpsmottakere med særlig sammensatte problemer må avklares. Dette utgjør et mindre antall brukere som har store utfordringer ift å mestre de tilbud og muligheter som i dag eksisterer. Vi vil derfor sette inn tiltak i samarbeid med spesialisttjenester for å avklare denne gruppen og således få også disse brukerne ut av sosialhjelp Dagens situasjon Dagens NAV-enhet i Kongsvinger leverer jevnt over gode tjenester og har svært gode resultater med tanke på å få flere i arbeid og aktivitet og færre på passiv stønad. Særlig viktige områder i denne forbindelse er kvalifiseringsprogrammet og økonomitjenestene overfor brukerne i tillegg til det ordinære brukerrettede arbeidet for å få flest mulig i arbeid. En av utfordringene er likevel å sikre riktig og lik kvalitet på de tjenestene som leveres. Dette arbeidet er startet gjennom endringer i metodikk i regi av arbeids- og

9 9 velferdsdirektoratet og vi ønsker lokalt og videreføre dette arbeidet også på kommunale områder slik at tjenestene oppleves mer enhetlig for bruker. Vi ser også at det er for lav kapasitet ift behovet når det gjelder økonomirådgivertjenestene. Det er et økende behov i befolkningen for bistand til å håndtere sin private økonomi. Her er det forebyggende arbeidet svært viktig for å unngå at flere havner i økonomiske vanskeligheter. Anbefalinger Nedenfor følger utredning og anbefalinger knyttet til de ulike punktene i mandatet. a. effektiv drift og samarbeid avklaring av kvalitetsnivå i oppfølgingsarbeidet generelt og tjenesteområdene økonomirådgivning og forvaltning/gjeld Økonomisk rådgivning Den generelle veiledningsplikten for NAV fremgår av Lov om sosiale tjenester i NAV 17. Plikten til å gi opplysning, råd og veiledning har nær sammenheng med lovens formål. NAV skal vurdere hvilke råd og veiledningsbehov den enkelte har og tilpasse tjenesten ut fra dette. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenestens innhold. Dette prinsippet gjør seg også gjeldende i fht. økonomisk råd og veiledning, da økonomiske vanskeligheter kan være en del av et større sakskompleks, og det er derfor viktig at økonomisk veiledning integreres med NAV s øvrige oppgaver. Når NAV skal avklare brukerens behov for økonomisk råd og veiledning, er det nødvendig å kartlegge vedkommendes faktiske inntekter, utgifter, formue og gjeld. Veiledningen kan bestå av muntlig råd og veiledning med informasjon om rettigheter og plikter, hjelp til å disponere pengene slik at man ikke får betalingsproblemer, hvordan man kan få reduserte utgifter når inntektene ikke strekker til, skriftlig hjelp i form av oppsett av budsjett. Gjeldsrådgivning

10 10 Veiledningsplikten i lov om sosiale tjenester i NAV omfatter også gjeldsrådgivning. I hht. gjeldsordningsloven 1-5 skal kommunen så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere. Bestemmelsen henviser til veiledningsplikten som NAV har i hht. Lov om sosiale tjenester i NAV 17. I hht. Gjeldsordningsloven 1-3, 2. ledd «kan det ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter loven før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egenhånd». Denne plikten kan oppfylles ved at NAV bistå, jfr. den plikt NAV har til dette i hht. Gjeldsordningslovens 1-5 og lov om sosiale tjenester i NAV 17. Denne hjelpen må også tilpasses den enkeltes individuelle behov. Hjelpen kan bestå av informasjon om enkle tiltak i form av informasjon om rettigheter under gjeldsforfølgning og hjelp til søknad om betalingsutsettelse til en mer omfattende hjelp med forslag til utenrettslig gjeldsordning ved varige betalingsproblemer, evt. hvis ikke dette lykkes, veiledning og hjelp for videre søknad om offentlig gjeldsordning gjennom namsmannen. Hva er «godt nok» i fht. hhv. økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning Hva kan sies å være «godt nok» ndg. økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning: Foruten hva som fremkommer av de pliktene som det er henvist til ovenfor i lov om sosiale tjenester 17 og gjeldsordningslovens 1-3, 2. ledd og 1-5, har f.eks. Sifo (Statens Institutt for forbruksforsning) en definisjon av dette: «et kvalitetsmessig godt tilbud kan noe løselig oppfattes som en velorganisert, optimalt tilgjengelig tjeneste med et faglig gjennomtenkt innhold, kompetente rådgivere, gode eksterne og interne samarbeidslinjer og faste rutiner for evaluering og kvalitetssikring». Om organisering av tjenestene i dag og tilgjengeligheten av tjenestetilbudet Økonomisk rådgivning i oppfølgingsteamene

11 11 Ut fra team-modellen har veilederne et helhetlig ansvar for brukeren og i dette inngår det også et ansvar for å yte økonomisk råd og veiledning. Dette gjøres i forbindelse med oppfølging av brukerne i fht. arbeidsrettede tiltak og i forbindelse med søknader om økonomisk sosialhjelp Hjelpen består hovedsakelig av muntlig råd og veiledning i forbindelse med samtaler med brukerne, men vil også fremgå skriftlig i form av vedtak på søknader om økonomisk sosialhjelp. Veilederne bistår av og til med oppsett av budsjett, men dette er ikke et mye brukt verktøy og behovet for denne type tiltak er større enn det som gjøres pr. i dag. Det er behov for økt fokus på økonomisk råd og veiledning og at dette blir gitt så tidlig som mulig for å unngå betalingsproblemer ved inntektsbortfall eller inntektsnedgang. I den forbindelse er det nylig utarbeidet et skriv som er tilgjengelig for veilederne og mottaket i fht. å kunne gi praktiske tips for å unngå økonomiske problemer. Veilederne i teamene registrerer også behov som noen brukere har for frivillig offentlig forvaltning. Pr. i dag er det gjeldsrådgiver og en person til som har den praktiske oppfølgingen av personer som har en slik ordning og vi har ca 25 brukere på ordningen til enhver tid. Pr. i dag er det 11 personer som er satt på venteliste for å få etablert en slik ordning samt at det kan anslås at flere har behov uten at dette er klarlagt pr. idag. Et riktig antall kan synes å være en dobling i fht. antallet på denne ordningen pr. i dag, dvs. 50 personer. Det er vanskelig å anslå hva som kan forventes i sparte sosialhjelpsutgifter ved å øke antall brukere på denne ordningen. Det viktigste med ordningen bør være at brukerne får en trygg og økonomisk oversiktlig hverdag, men hvis vi samtidig kan spare sosialhjelpsutgifter, er dette en positiv effekt. Det er foretatt en stikkprøve av 6 personer som så langt enten har hatt eller fortsatt har denne ordningen og så langt frem til evt. at ordningen har opphørt tidligere. Det

12 12 er tatt en kontroll på hva disse personene mottok i sosialhjelp før ordningen ble etablert og i etterkant. Ikke alle hadde løpende sosialhjelp i forveien 2 var rusmisbrukere og forvaltning ble opprettet for å ivareta en utenrettslig gjeldsordning i tillegg til å sikre betalingen av de løpende utgiftene. Sum utbetalt før oppretting av ordningen for disse 6 personene utgjør til sammen kr ,-. Fordelt på 6 brukere blir gjennomsnittlig beløp kr ,-. Hvis man tenker seg at man kan få 25 flere brukere inn på denne ordningen og at tenkt innsparingspotensiale ligger 30 % under nevnte gjennomsnittlige beløp, kan det anslås et innsparingsbeløp på kr ,- i løpet av Det er også sett på hva kommunen betaler i husleierestanse som følge av at leietakere i kommunale utleieboliger som tildeles gjennom NAV misligholder husleiebetalingen. Sum til restanse utgjør pr. i dag kr ,-. Hvis man kan iverksette tiltak overfor disse brukerne med en gang når mislighold inntreffer enten i form av tett økonomisk veiledningen evt. med iverksettelse av frivillig forvaltning, kan det anslås at kommunen kan spare betydelige midler. Noen av brukerne vil antageligvis betale husleierestansen sin selv ved å inngå betalingsavtale, men det kan anslås at kommunen selv må betale inntil kr ,- selv av det totale restansebeløpet på kr ,-. Det antydes derfor et innsparingspotensiale på ca kr ,-. Gjeldsrådgvining Pr. i dag henvises saker til gjeldsrådgivning fra veilederne, men det er også slik at brukere henvises direkte fra mottaket til gjeldsrådgivning. Dette er trolig riktig i og med at tilbudet også skal være til personer som ikke er i kontakt med NAV av andre årsaker. Pr. i dag er det en person som arbeider med gjeldsrådgivning når det er behov for å fremme søknader om oppheving av trekk i ytelser, vurdere muligheten av refinansiering, fremme søknader om betalingslettelser/ettergivelse, søknader om betalingsutsettelser ved

13 13 midlertidige betalingsproblemer, søknad om utenrettslige gjeldsordninger ved varige betalingsproblemer samt kartlegging og klargjøring av saker for søknad om offentlig gjeldsordning gjennom namsmannen. Ressursen er begrenset ca 50 % stilling. Resterende del av stillingen er oppfølging av brukere på frivillig forvaltning samt ivareta Husbankens økonomiske virkemidler i form av startlån og boligtilskudd. Det er flere faktorer som innvirker på hvor lang tid en sak kan ta og også sjansene for å oppnå en utenrettslig gjeldsordning: - Total gjeldsbyrde, mye ny gjeld (dvs. i løpet av de siste 3 årene) er negativt, type gjeldskrav, betalingsevne- og vilje, alder til skyldner, behov for salg av eiendeler, vilje til samarbeid fra skyldners side, sammensetningen av husholdningen, kausjonist, pant i annenmanns bolig eller annen formue. Det er en spesiell utfordring med saker hvor situasjonen til brukeren er kaotisk på mange hold; usikker bosituasjon, masse uåpnet post, usikker inntekt og manglende evne til selvinnsikt. Flere av disse brukerne trenger tett oppfølging fra flere hold, da de lett uteblir fra time. Pr. i dag er det flere slike brukere som for så vidt har blitt henvist til gjeldsrådgivning, men hvor oppfølgingen har sviktet, fordi det er manglende kapasitet til å følge de opp når de uteblir fra time. Antall brukere det her er snakk om antydes til å utgjøre et sted mellom 30 og 40 personer. En ekstra innsats overfor disse brukerne kan forvente å gi resultater, men det er vanskelig å anslå et konkret beløp. Eksempel på en utenrettslig avtale: Enslig person 55 år gammel. Uføretrygdet med en inntekt på kr ,- pr. år. Tidligere eid bolig, men solgte denne pga sykdom solgte med tap. Leier nå bolig og har en samlet gjeld på ca kr ,-. I denne saken ble det foreslått en gjeldsordning over 3 år uten

14 14 betaling i perioden. Det ene innkassoselskapet aksepterte dette, mens det andre kunne aksepterte under forutsetning av at avtalen ble forlenget med 2 år i tråd med hovedregelen i gjeldsordningsloven. Skyldner har akseptert å foreslå 5 år og det foreligger nå skriftlig aksept også fra denne kreditoren. Dette betyr at skyldneren ikke skal betale noe av gjelden i løpet av de 5 årene avtalen gjelder og deretter få slettet gjelden dersom det ikke har skjedd vesentlige endringer i løpet av perioden. Statistikk Utviklingen av antall gjeldssaker År Antall nye saker Antall saker til namsmann Antall utenrettslige så langt 9 6 Ut fra antall nye saker hittil i 2012, vil det si at det kommer ca 5 nye saker hver mnd. I en del av sakene fremmes det søknad om berostillelse eller midlertidige betalingsordninger fordi situasjonen ikke er avklart i fht. å kunne fremme søknad om en varig betalingsordning. Disse sakene må følges opp videre når enten berostillelsen eller perioden for midlertidig betalingsordning utløper. Sosialhjelp ved rettslige og utenrettslige gjeldsordninger Det er et mål at de som oppnår en gjeldsordning enten i form av en utenrettslig eller rettslig gjeldsordning, får en varig ordning. Det er derfor tatt en gjennomgang av hvor mange av disse som hadde mottatt sosialhjelp før de fikk en gjeldsordning og om de evt. har mottatt sosialhjelp i etterkant av gjeldsordningen.

15 15 Fra de som ble registrert med sak i 2010: er det hhv. 20 personer som har fått innvilget en utenrettslig gjeldsordning. Disse fordeler seg slik mht. sosialhjelp: Antall som ikke har mottatt sosialhjelp før eller etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp før, men ikke etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp både før og etter gjeldsordningen: Til sammen 7 personer 11 personer 2 personer 20 personer Fra de som ble registrert med sak i 2010 er det også 20 som har oppnådd en rettslig gjeldsordning. Disse fordeler seg slik mht. sosialhjelp: Antall som ikke har mottatt sosialhjelp før eller etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp før, men ikke etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp både før og etter gjeldsordnignen: Til sammen 8 personer 10 personer 2 personer 20 personer Fra de som ble registrert med sak i 2011: Utenrettslig gjeldsordning Antall som ikke har mottatt sosialhjelp før eller etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp før, men ikke etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp både før og etter gjeldsordningen: Til sammen Rettslig gjeldsordning Antall som ikke har mottatt sosialhjelp før eller etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp før, men ikke etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp både før og etter gjeldsordningen: Til sammen 8 personer 1 person 1 person 10 personer 3 personer 5 personer 1 person 9 personer Fra de som er registrert med sak i 2012:

16 16 Utenrettslig gjeldsordning Antall som ikke har mottatt sosialhjelp før eller etter gjeldsordningen: Til sammen 3 personer 3 personer Rettslig gjeldsordning Antall som ikke har mottatt sosialhjelp før eller etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp før, men ikke etter gjeldsordningen: Antall som fikk sosialhjelp både før og etter gjeldsordningen: Til sammen 1 person 1 person 1 person 3 personer Tallene viser at de som oppnår en gjeldsordning enten den er utenrettslig eller rettslig, ser ut vil å få en ordning hvor de klarer seg uten økonomisk sosialhjelp. Hele 30 av personene hadde heller ikke sosialhjelp før de fikk en gjeldsordning. Dette tilsvarer 46 % av de som totalt har oppnådd en gjeldsordning siden 2010 og representerer et viktig tiltak for å forhindre at personer blir avhengig av økonomisk sosialhjelp. De som fikk sosialhjelp før gjeldsordningen, men som ikke har fått det i etterkant av gjeldsordningen, utgjør et antall på 28 personer som tilsvarer 43 %. Noen av disse personene fikk sosialhjelp flere ganger i forveien, men har altså vært selvhjulpne i etterkant. Ovennevnte tyder på at hjelpen bidrar til en varig løsning og sånn sett er hjelpen også viktig med tanke på at disse personene oppnår en løsning på sitt gjeldsproblem som både har representert en økonomisk og psykisk belastning. Ulike tiltak for å bedre effektiviteten og kompetansen Både når det gjelder økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er det viktig at man på kommer inn på et tidligst mulig tidspunkt. Dette for å forebygge at man får mer alvorlige problemer som igjen kan påvirke arbeidssituasjonen evt. også forutsetningene for å følge

17 17 opp tiltak i en omstillingsfase f.eks. i forbindelse med arbeidsavklaring. Videre vil dårlig økonomi også lett kunne få innvirkninger på privat/familielivet. Med tidligst mulig menes at temaet økonomi bør komme opp allerede i samtaler med brukere som har sykepenger men som står i fare for å få redusert sin inntekt ved overgang til arbeidsavklaringspenger. Evt. at en person er blitt arbeidsledig og skal søke dagpenger. Fram til senere tid har det vært for lite fokus på betydningen av å gi informasjon på et tidlig nok stadiet og resultatet er ofte at personene først henvender seg om sine økonomiske problemer når situasjonen har blitt mer alvorlig og pågang fra kreditorene er nokså massiv. Nærmere om effektiviserende og forebyggende tiltak - Innføre krav om at temaet økonomi blir berørt i samtaler med personer som ligger an til å få en inntektsnedgang, f.eks. ved overgang fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger eller fra arbeidsinntekt til dagpenger evt. ved andre overganger som innebærer redusert inntekt. - for personer som er avhengig av økonomisk sosialhjelp er det en utfordring å få inntektene til å strekke til gi flere personer råd og veiledning i fht. forbruksmønster, husholdningsbudsjett og veiledning om forbruksvaner, rimelige abonnementer etc. - ta i bruk ny pedagogisk kalkulator som nylig er utarbeidet fra sentralt hold i veiledningssammenheng - ta i bruk brukervennlig «verktøykasse» som hjelpemiddel i råd og veiledningssammenheng - vurdere å innvilge flere startlån til refinansiering av dyre forbrukslån - hjelpe flere brukere til å fremmes søknad om betalingsutsettelse ved midlertidige betalingsproblemer - få fremmet flere søknader om reduksjon evt. opphevelse av utleggstrekk - få flere brukere inn på avtaler om frivillig offentlig forvaltning

18 18 - innføre rutine for henvendelser om økonomisk rådgivning i fht. krav til utfylling av opplysningsskjema om økonomien - etablere tydelige rutine for når saker skal henvises for gjeldsrådgivning - etablere et mer formelt samarbeid med andre instanser i kommunen, eks. enhet for rus og psykiatri inkl. miljø- og boveiledertjenesten i fht. brukere som har behov for omfattende råd og veiledning - ha fokus på økonomi- og gjeldsrådgivning fra boligsosialt team Nærmere om kompetansehevende tiltak internt i NAV Det er ønskelig å få til en kombinasjon av ekstern tilførsel av kompetanse med tiltak for praktisk anvendelse av kunnskapen. Det foreslås derfor som et prøveprosjekt at en veileder fra hvert team avsetter tiden fra annenhver fredag sammen med gjeldsrådgiver i perioden fra oktober til april hvor vi setter opp en plan for hva som skal være innhold først fra oktober og frem til jul og så for perioden etter nyttår og frem til april. Temaene vil kunne være: grunnleggende kunnskaper som inkassoloven, dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven utleggssaker og forliksråd økonomiske råd ved inntektsnedgang Instansene vi ønsker å invitere: Namsmannen i Kongsvinger han er allerede invitert den fra kl Tiltaket inngår i opplæringsplanen. Dette vil være et tilbud til alle veilederne samt evt. personer fra mottaket Skatteoppkrever/Kemneren Glåmdal Tingrett Rettsmegler (muligens gratis) til å ta for seg de mest sentrale lovene på området Andre forebyggende tiltak i kommunen

19 19 En rekke av kommunale enheter har direkte brukerkontakt. Et flertall av disse har dialog med bruker i brukers hjem eller i andre sammenhenger. Vi mener at temaet privatøkonomi bør kunne være et relevant tema i svært mange av disse brukerkontaktene. Dette for på et tidligst mulig tidspunkt avdekke behov for bistand fra andre, f. eks fra kompetansepersoner i NAV-kontoret. Denne form for forebyggende aktivitet bør derfor styrkes og vil kunne ha direkte betydning for omfanget av økonomiske problemer i befolkningen og derigjennom behov for senere offentlig støtte f.eks i form av sosialhjelp. Andre forebyggende tiltak kan være: - Gjøre informasjon om rettigheter ved behov for økonomisk råd og veiledning samt gjeldsrådgivning lett tilgjengelig, dvs. ved forbedret informasjon på kommunens nettside og henvise til informasjon på NAV sin hjemmeside. - Mottaket på NAV kunne informere om informasjon som er tilgjengelig på nettet og også ha god kjennskap til tjenesten 800Gjeld. b. Fokus på arbeid først og rett ytelse til rett tid, fra mottak til oppfølging og avklaring Dette punktet i mandatet berører helheten i NAV sin oppgaveløsning og således arbeidet med god og effektiv flyt og samhandling internt i brukeroppfølgingen. Særlig viktig i dette arbeidet er pågående implementering av arbeidsrettet brukeroppfølging og godt nok. Dette utgjør en bedret og tydeligere verktøykasse i oppfølgingsarbeidet. Arbeidet er vedtatt innført i alle NAV-kontor og følger egen implementeringsplan høsten arbeidet er viktig for kommunen med tanke på helhetlig brukeroppfølging og således effekt og mål om bedre kvalitets i brukeroppfølgingen generelt. c. Avklare oppfølgingsmetodikk i teamene, fra mottaksteam til oppfølgingsteam og kartlegge alle relevante forhold, herunder arbeid og/eller aktivitetskrav, bolig, økonomi, familiesituasjon Punktet må ses i sammenheng med mandatets punkt b over og ivaretas i dette arbeidet i sin helhet.

20 20 d. Implementering av «godt nok» på alle relevante tjenesteområder Beskrivelser av godt nok dvs riktig kvalitetsnivå er gjennomført for de fleste statlige ansvarsområder og implementeres som nevnt over. Delprosjektet ser behov for å gjennomføre tilsvarende kvalitetsarbeid og beskrive godt nok også for sentrale kommunale ansvarsområder. Det er ønskelig at dette gjennomføres etter samme mal som for de statlige områdene. De områdene som er relevante er: Kvalifiseringsprogrammet Frivillig forvaltning/ordningskonto Gjeldsrådgivning Økonomisk sosialhjelp Det vurderes også tilsvarende innenfor boligsosialt arbeid og miljøarbeidertjenestene knyttet til dette. Dette avklares gjennom det videre arbeidet med BOSO og i regi av boligsosialt team i NAV. e. Etablere og videreutvikle kommunale tiltaksplasser/arbeidstreningsplasser for sosialhjelpsmottakere Det vises under dette punktet i mandatet til pågående arbeid i prosjekt «Motstrøms». Målet i dette prosjektet er å etablere 20 arbeidstreningsplasser innenfor kommunale enheter. Målgruppen i prosjektet er iht rammer for tildelte midler fra Fylkesmannen i Hedmark å benytte arbeidstrening som rusforebyggende tiltak for ungdom med begynnende rusproblemer. Vi ser i prosjektet at målgruppen kan og bør utvides til å omfatte alle relevante brukere som søker økonomisk sosialhjelp til livsopphold og som vil ha nytte av arbeidstrening i den perioden de mottar slik ytelse. Dette er et viktig supplement til de statlige tiltakene som i sum er mer arbeidsrettet og beregnet for brukere som er nærmere arbeidslivet. Lavterskel tiltaksplasser som det er behov for og som opprettes i regi av Motstrøms vil derfor være viktig for å kunne tilby brukerne aktivitet og herunder stille krav