Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap

Transkript

1 Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Karin Rønning Overlege, avdeling for infeksjonsovervåking Kurs i samfunnsmedisin, Bergen august 2010

2 Innhold Internasjonal og nasjonal overvåking Lover, regler, planer, veiledninger Aktuelle smittevernkriser i en kommune Bistand fra Folkehelseinstituttet Samhandling mellom kommunelegene og Folkehelseinstituttet

3 Formål med overvåking Måle fordeling av sykdom per tid, sted og person Vurdere trusselbildet : sykdomsutvikling og effekt på samfunnet (nasjonalt/internasjonalt) Fordele ressurser nå Måle effekt av tiltak Oppdage utbrudd og uvanlige hendelser Data for forskning

4 Internasjonal overvåking WHO Varslingsmåter: GOARN- nettverk Sykdomsspesifikke nettverk Tuberkulose på internasjonal flyreise ECDC Early Warning and Response System (EWRS) Sykdomsspesifikke overvåkinger (ELDSnet) IHR- forskriften Norge fra 2006, ikke fullt implementert

5

6

7 Nasjonal overvåking Smittevernvakta (og pressen ) utbrudd@fhi.no Vesuv (internettportal utbrudd) MSIS og tuberkuloseregisteret Nominative enkeltmeldinger Anonymiserte enkeltmeldinger (STD) Summariske meldinger (Influensa og klamydia)

8

9 Utbruddsovervåking Hendelsesbasert overvåking Indikatorbasert overvåking -Utbruddsvarslingssystem -EU (EWRS) -WHO -Andre systemer -Massemediene Motta Filtrere Verifisere Varsel Bedøm Etterforsk Signal Folkehelsealarm Kontrolltiltak Data Samle Analysere Tolke Informer MSIS Leger Sykehus Lab Referanselab Shdir Mattilsyn Kommuner Helseforetak EU (EWRS) WHO Publikum

10 Nytt prosjekt: smsis Syndrombasert overvåking Så nær sanntid som mulig Etablert i flere land Ulike måter å hente inn data Datakilder Metoder Mange metodiske problemer Garbage inn garbage out Gir data som grunnlag for tiltak Nasjonalt og lokalt

11 Syndromovervåking Legekontor Legekontor Legekontor Legekontor Norsk helsenett Database Folkehelseinstituttet Analysere Tolke Signaler Bedømme Legekontor Legekontor Kommunelegene Andre Alarmer Informere Etterforske

12 Forutsetninger Elektroniske pasientjournaler overalt Symptom/diagnosekoding: ICPC?? alle legekontorer koblet til Norsk helsenett Publisering på Internett Økte krav til utbruddsetterretning: Naturlige utbrudd giardiasis i Bergen Overlagte utbrudd (bioterrorisme)

13 smsis- planer Høsting av anonyme data fra alle legejournaler Nasjonal database Daglig oppdatering (eller sanntid) Daglig, automatisk utregning av indikatorer Automatisk signalgenerator Data til kommunelegene og Folkehelseinstituttet Data til andre (forskere, forvaltning, publikum)

14 Diagnose Positiv prøve Diagnosebasert Seint Fra laboratoriene Sikker diagnose Syndrombasert Tidligere Fra legene Bare syndromer Prøve tatt Oppsøkt lege Symptomer Smittet Eksponert

15 Ansvarsprinsippet Helse- og sosialberedskapsloven 2-1. Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid ( ).

16 Følger av ansvarsprinsippet Likhetsprinsippet Organiseringen under hendelser skal så langt som mulig være lik normalorganiseringen Nærhetsprinsippet En hendelse skal håndteres på laveste tilstrekkelige nivå Ledelsesprinsippet Beredskap er integrert i linjen; et lederansvar Beredskap og krisehåndtering bygger på den normale organisasjonen

17 Regler Smittevernloven særlig 4-1, 7-1, 7-2 Viktige forskrifter MSIS-forskriften Forskriften om smittevern i helsetjenesten Forskrift om tuberkulosekontroll Helse- og sosialberedskapsloven særlig 2-1 og 2-2 Viktig forskrift Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap.

18 Planer Planen gir rammeverket, organiseringen Beslutninger bygger på fagkunnskap og innsikt i den aktuelle situasjonen Nasjonale planer Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Beredskasplan mot kopper men det får holde Kommunale planer Helse- og sosialberedskapsplan Smittevernplan (inkludert tuberkulose)

19 Risiko og sårbarhet Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhetsanalyse Kvalitetssystem standard operasjonsprosedyrer Øvelse

20 Veiledninger fra FHI = standard operasjonsprosedyrer Smittevern 8 Smittevern 9 Smittevern 10 Smittevern 11 Smittevern 13 Smittevern 14 Smittevern 15 Smittevern 18 Smittevern 20 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg Isoleringsveilederen MRSA-veilederen Nasjonal veileder for håndhygiene Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Vaksinasjonsboka Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta Smittevernhåndboka (også e-bok) Tuberkuloseveielederen(bare e-bok)

21

22 Hendelsesbasert utbruddsovervåking: Varsling om smittsomme sykdommer Enhver lege Kommunelegen enkelttilfeller av visse sykdommer visse utbrudd Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta ) Fylkeslegen Helsedirektoratet

23 Tilfelle av meningokokksykdom Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Lav

24 Tiltak Spre informasjon Pasientens nærmiljø (familie, skole, ) Det lokale helsevesenet Lokale massemedier Antibiotikaprofylakse (Penicillin i sju dager til husstandsmedlemmer under 15 år og partner) Bærerskapsutrydning (1 dose Ciprofloxacin) Vaksinasjon Hvis gruppe C (+Y)-meningokokker, liberalt

25 Tre parallelle aktiviteter Epidemiologisk etterforskning Miljøundersøkelser Smitteverntiltak

26 Involverte parter/oppgaver Kommunelegen Mattilsynet (lokalt) Fastleger og sykehus Medisinsk lab. Mat-laboratorium Folkehelseinstituttet Referanselaboratorier MSIS Helsedirektoratet Lede etterforskningen, myndighet Miljøundersøkelse, myndighet Diagnostisere og behandle Undersøke pasientprøver Undersøke miljøprøver Bekrefte og sammenlikne prøver Overvåke, gi råd, støtte k-legen Myndighet, evt overprøve k-legen

27 Vannbårent utbrudd Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Høy

28 Number of people falling ill (line). Number diagnosed (bars) Utbrudd av giardiasis i Bergen Week of diagnosis Week of sympom onset Utbruddet erkjent Week number 2004

29 Angrepsrate av giardiasis per vannforsyningsområde sept-nov 2004 ( n=795) Vannverk Antall syke Antall forsynte Angrepsrate (per ) 95% konfidens -intervall Risikoratio 95% konfidensintervall Svartediket ,9 Tarlebø ,5 Espeland ,4 Jordalsvatnet ,6 Sædal ,8 Kismul ,5 Sum andre ,1 Ref. Svartediket ,9 18,3 15,4 21,8

30 Kritiske sårbarheter Kommunelege! Trent og tilgjengelig Annet helsepersonell for smittevernet Kommunikasjonsrutiner Publikum Massemediene Planverk og øvelser Løpende revisjon etter at bruk har gitt ny erfaring! Interkommunalt samarbeid

31 Bistand Folkehelseinstituttet Råd, men ikke myndighet Overtar ikke saken, men går inn som rådgiver i det kommunale teamet Helsedirektoratet / fylkesmannen Råd og myndighet Kan overstyre kommunen i visse tilfeller (særlig smittevernloven 4-1 og 4-9) Mattilsynet Råd og myndighet

32 Typer bistand fra Folkehelseinstituttet Råd og vaksiner døgnet rundt Smittevernvakta (24/7-tilgjengelig) Feltepidemiologisk gruppe Generelle råd: Smittsomme sykdommer ( Smittevern i helsetjenesten ( Vaksine ( Skadedyr ( Influensa ( MSIS-statistikk ( Veilederserien Smittevern MSIS-rapport er nå historie

33 Mengde bistand fra Folkehelseinstituttet Mye og direkte hvis problemet er bare i din kommune Råd per telefon Materiell per e-post Hjelp på stedet hvis nødvendig (Legionellose i Sarpsborg, giardiasis i Bergen, campylobacteriose i Røros) En del, men generelt hvis problemet er i alle kommuner Våre hjemmesider Men: Vår bistand erstatter ikke kommunens kompetanse og beredskapsplikt Ansvarsprinsippet!

34 Utfordringer Svakeste ledd mangel på egnet kommunikasjonskanaler mellom FHI og kommunehelsetjeneste Varierende samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene Manglende tilgjengelighet til de lokale ressursene

35

36 Antall svar 317

37

38 N= 273

39 N= 311

40 Løsningene FHI ønsker seg Upersonlig epostadresse til kommunelegene Automatisk videresending lokalt (vikarer, stedfortredere, legevakt) Leses hver dag Døgnvakt samfunnsmedisiner Robuste enheter Integrert lokalt Oppdaterte hjemmesider med vaktnummer

41 Pandemien- hva lærte vi? Effekter på samhandling Utfordringene