Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,
|
|
- Knut Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,
2 Oppdaging av utbrudd Utbrudd = flere tilfeller enn forventet Overvåkingssystemer Laboratoriene Helsepersonell Rykter Massemediene
3 Hvorfor etterforske utbrudd? Stoppe utbruddet Finne og nøytralisere kilden (årsaken) Forhindre flere tilfeller Forebygge framtidige utbrudd Opprettholde publikums tillit Lære mer om sykdommer Få trening før den store hendelsen
4 Utfordringer ved utbruddsetterforskninger Stor hast Starter uten hypotese Få tilfeller Press for å finne løsningen Skjevheter skapt av massemediene Juridisk og økonomisk press Mange etater involvert
5 Involverte parter og deres oppgaver Kommunelegen Mattilsynet (lokalt) Fastleger og sykehus Medisinsk lab. Mat-laboratorium Folkehelseinstituttet Referanselaboratoriet MSIS Sosial- og helsedir. Lede etterforskningen, myndighet Miljøundersøkelse, myndighet Diagnostisere og behandle Undersøke pasientprøver Undersøke miljøprøver Sammenlikne prøver Overvåke, gi råd, støtte k-legen Myndighet, evt overprøve k-legen
6 Medlemmer av utbruddsgruppe Ad hoc-gruppe Deltakere avhenger av utbruddet Oppgavefordeling Epidemiolog, smittevernlege Kliniker Mikrobiolog Skadedyrekspert Næringsmiddelkontrollør Miljøtekniker Ingeniør IT-ekspert Jurist Informasjonsekspert Assistenter Feltarbeidere Telefonbetjenter
7 Hovedsteg i en utbruddsetterforskning Hva skjer? Hvem er rammet? Hva er årsaken? Hva må gjøres? Bedømming Beskrivelse Analyse Intervensjon
8 Tre parallelle aktiviteter Epidemiologisk etterforskning Miljøundersøkelser Smitteverntiltak
9 Bedømming: Hva foregår?
10 Innledende bedømming 1 Er diagnosen korrekt? 2 Er dette et utbrudd? 3 Er videre etterforskning nødvendig?
11 Bekreft diagnosen Se over sykehistorier Snakk med eksperter Diskuter prøveresultater med lab Ta nye tester, få raske resultater Snakk med noen pasienter (tråling)
12 Er det virkelig et utbrudd? Flere enn forventet? Artefakter? Laboratoriefeil Endringer i sykdomsoppdaging Legesøkning Tilgjengelighet av helsetjenester Diagnostiske prosedyrer Endringer i sykdomsrapportering Sammenheng mellom tilfeller?
13 Definer et kasus Tid Sted Person Kliniske symptomer Laboratorieresultater En person bosatt i Norge som etter juli 2001 innen 14 dager etter reise til Hellas utvikler diare med positive avføringsprøve for salmonella Enteritidis PT 14.
14 Spesifisitet versus sensitivitet Delt system: bekreftet, sannsynlig, mulig
15 Finn kasus og bakgrunnsinsidensen Spør pasientene om de vet om andre Sjekk overvåkingsdata eller andre kilder Kontakt helsepersonell, laboratorier, sykehus Gå fra dør til dør Pressemelding
16 Pilotintervjuer (tråleintervjuer) Noen kasus Rimelig representative Særtilfeller Utfyllende Alle relevante eksponeringer i relevant periode Bruk standard spørreskjema Se også etter uvanlige, eksotiske eksponeringer Ikke forkast hypoteser ennå
17 Er videre etterforskning nødvendig? Helt ukjent kilde? Alvorlig sykdom? Stadig nye tilfeller? Tilfeller på flere steder? Sekundærtilfeller? Risiko for tilbakefall?
18 Konkluder 1 Er diagnosen korrekt? 2 Er det et utbrudd? 3 Er videre etterforskning nødvendig? Full etterforskning? Umiddelbare tiltak?
19 Beskrivelse: Hvem er rammet?
20 Deskriptiv epidemiologi Tid for innsykning Sted bolig arbeid, skole reise... Person Alder Kjønn Yrke Etnisitet Religion.
21 Tegn, og oppdater Epidemikurve Velg x-intervall med om lag 1/4 av antatt inkubasjonstid Hvis ukjent, forsøk flere intervaller Tolk Utbruddet over? Når var kilden aktiv? = tida for de interessante eksponeringer
22 Punktkildeutbrudd
23 Finn eksponeringstida
24 10 Utbrudd med vedvarende kilde
25 Utbrudd av trikinose i Paris
26 Angrepsrate etter vannkilde Vannkilde Angrepsrate Relativ Angrepsrate Relativ (per 1000) risiko (per 1000) risiko Debut før 10. feb Debut etter 10. feb Vannverk B 9,3 8,0 1,5 1,1 Andre vannverk 1,2 1,4
27 Angrepsrate etter alder Age group Cases Inhabitants Attack rate Relative (per 1000) risk 0-4 years , years ,1 2, years , years ,6 Total ,5
28 Analyse: Hva er årsaken?
29 Deskriptiv epidemiologi Generell kunnskap -tidligere utbrudd -økologisk nisje Lag hypoteser Hypotese 1 Hypotese 2. Pilotintervjuer Annen informasjon om utbruddet
30 Test hypotesene Nesten alltid nødvendig Magefølelsen kan være feil Juridiske årsaker Trening Test hver hypotese (hver eksponering) Velg design Kasus-kontrollstudie Retrospektiv kohortstudie
31 Studiedesign Kasus-kontrollstudie Kohortstudie Den rammede befolkningen er ikke avgrensbar Bare et utvalg av kasus og kontroller kan nås Den rammede befolkningen er avgrensbar Informasjon kan samles om alle
32 Kohortstudien eksponert ueksponert
33 Kohortstudien eksponert Angrepsrate blant de eksponerte ueksponert Angrepsrate blant de ueksponerte RR = ARexp / ARunexp
34 Retrospektiv kohortstudie Eksponering Utfall Studiestart tid
35 Kasus-kontroll-studien
36 Kasus-kontroll-studien
37 Kasus-kontroll-studien
38 Eksponeringer blant kasus Kasus-kontrollstudien Eksponeringer blant kontroller tid OR = Oddscases / Oddscontrols
39 Samle eksponeringsinformasjon Samme prosedyre for kasus og kontroller Same periode for kasus og kontroller Telefon, ansikt til ansikt, e-post, brev Kort skjema! Konsentrert om antatte kilder! Informasjon Demografi Klinikk Eksponeringer Vanligvis ja - nei Kan være kvantitativ (hvis vanlig eksponering)
40 Miljøundersøkelser Framgangsmåte Inspiser åsted Ta prøver av pasienter Ta prøver av mistenkte kilder (mat, drikke, innretninger) ledet av de epidemiologiske funn Sammenlikn med diskriminerende metoder Begrensninger Ingen mistenkte varer å undersøke Metodene fins ikke Metodene ikke sensitive nok Metodene kan ikke diskriminere
41 Intervensjon: Hva må gjøres?
42 Smitteverntiltak Stopp kilden Behandle (eller isoler) tilfeller Ødelegg, fjern, desinfiser kilden Bryt smitteveier Beskytt personer under risiko Hygiene Kjemoprofylakse, immunisering Forebygg gjentakelser Lag anbefalinger Lag retningslinjer, endre regelverk Balanse: For tidlig eller for seint
43 Kommuniser Gi tidlig og åpen informasjon Under etterforskningen Nyhetsbrev for helsepersonell Pressemeldinger, intervjuer for publikum Ved avslutningen Skriftlig rapport til de involverte Vitenskapelig artikkel
44 Oppsummering Utbruddsetterforskninger er viktige Arbeid systematisk Definer og finn sykdomstilfeller Beskriv epidemien Lag hypoteser Nøye design en studie Husk intervensjon Kommuniser
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk
DetaljerUtbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen
Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerHendelsesbasert overvåking
Hendelsesbasert overvåking Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 18. 19. mai 2011 Hendelse? 300 ungdommer fra Sverige, Danmark og Norge er samlet på et
DetaljerUtbruddshåndtering epidemiologisk perspektiv. Oliver Kacelnik Helse-Vest Mai 2018
Utbruddshåndtering epidemiologisk perspektiv Oliver Kacelnik Helse-Vest Mai 2018 Hva er et utbrudd? Et tilfelle med HA-MRSA En kryssmitte med VRE En kryssmitte med CPO To tilfeller med Karbapenem/Colisitin
DetaljerUtbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen
Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Rapport til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. SMAO 21.06.06. Bakgrunn Den 18. mai ble Folkehelseinstituttet
DetaljerResultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS
Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerAkutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap
Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Karin Rønning Overlege, avdeling for infeksjonsovervåking Kurs i samfunnsmedisin, Bergen august 2010 Innhold Internasjonal og nasjonal overvåking Lover, regler,
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
DetaljerMERS - risikovurdering
MERS - risikovurdering Siri Helene Hauge, lege Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om MERS coronavirus, 25.09.2013 Risiko for spredning Innhold Smittsomhet Estimater på spredningspotensiale Andel
DetaljerMRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerBehov for informasjon fra registre
Behov for informasjon fra registre Møte i referansegruppa for Smittevern i kommunene, 2.3.2016 Preben Aavitsland Krav i lovverket «Kommunelegen skal ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerOppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions
Retningslinjer for samordning av ekstern informasjon ved nasjonale sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning Oppdatert versjon
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerInnhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...
Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk
DetaljerForventninger i kommunene til FHI innen smittevernet
Forventninger i kommunene til FHI innen smittevernet Smitteverndagene, 4.4.2015 Preben Aavitsland Mandat i smittevernloven Kommunene: 7-1, 7-2 Ha løpende oversikt Gi råd og informasjon Lage smittevernplan
DetaljerForventninger i kommunene til FHI innen smittevernet
Forventninger i kommunene til FHI innen smittevernet Smitteverndagene, 4.4.2015 Preben Aavitsland Mandat i smittevernloven Kommunene: 7-1, 7-2 Ha løpende oversikt Gi råd og informasjon Lage smittevernplan
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av matloven, smittevernloven,
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerMSIS i dag og i fremtiden
MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerUtbruddsrapport. Utbrudd av Campylobacteriose blant deltakere i sykkelrittet Garborgriket Rundt, 20. mai 2013
Utbruddsrapport Utbrudd av Campylobacteriose blant deltakere i sykkelrittet Garborgriket Rundt, 20. mai 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samarbeidspartnere... 3 Sammendrag... 3 Introduksjon...
DetaljerKunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker
Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015
DetaljerBarnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad
Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerUtbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerKunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011
Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerNytt fra MSIS Smitteverndagene Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre
Nytt fra MSIS Smitteverndagene 2019 Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre Disposisjon Kort om MSIS Datakvalitet i MSIS Ny teknisk løsning Juridiske endringer Nytt meldeskjema
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerRapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo,
Rapport Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, juni 2011 Introduksjon... 2 Utbruddsutredning... 2 Epidemiologiske undersøkelser... 2 Mikrobiologiske undersøkelser... 3 Miljøundersøkelser... 3
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerOppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom
1 Smittevern Hefte 2 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Georg Kapperud Folkehelsa Statens Institutt for Folkehelse 2 Statens institutt for folkehelse, 1999 3 Innhold Forord... 5 Sammendrag...
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerSjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test
Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerForskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske 4ltak Forskningsmetoder primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Eva Denison, forsker S- pyramiden Systematiske
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerBrukerveiledning til spørreskjema for hypotesedannende pilotintervju
Brukerveiledning til spørreskjema for hypotesedannende pilotintervju Referanser til avsnitt og kapitler visert til Utbruddsveilederen, Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte mat, vann
DetaljerVesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerUtbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud
Utbruddsveilederen Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Sist endret 07.12.2015 GEKA UTBRUDDSVEILEDEREN Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerBrukerundersøkelse blant brukere av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) 2011
Brukerundersøkelse blant brukere av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) 2011 Hilde Kløvstad Hans Blystad Tone Bruun 10.01.2012 Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Bakgrunn
DetaljerForskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.
DetaljerUtvalgsstørrelse, styrke
Utvalgsstørrelse, styrke Lise Lund Håheim DDS, PhD Professor II, Forskerlinjen, UiO Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Seniorforsker, Institutt for oral biologi, UiO Introduksjonskurset,
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerLegionella i Sarpsborg og Fredrikstad
Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber
DetaljerEpidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerVarsling og håndtering av utbrudd
Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom
DetaljerSmittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador
Utbruddsetterforskning og Utbruddsvarsling Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Innhold Utbruddsetterforskning Hvorfor? Hvordan? ansvar/roller, selve etterforskningsarbeidet
DetaljerMattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim
Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Erik Wahl Mattilsynet, Distriktskontoret for Trondheim Foredrag på smittevernseminar, Oslo, 28.10.2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Detaljer1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E
X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerSykdomspulsen. - et nyttig hjelpemiddel for kommunene? Gry M Grøneng
Sykdomspulsen - et nyttig hjelpemiddel for kommunene? Gry M Grøneng 26.04.2019 Pasient Lege/Legevakt Pilotprosjekt Sykdomspulsen Inntil 14 d Refusjonskrav Hver dag Helsedirektoratet HELFO/KUHR Sykdomspulsen
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerOrganisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm
Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke
DetaljerKartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet
Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerRapport om reiseråd 14. mai 2009
Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerClostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat
Nasjonalt folkehelseinstitutt IT og ehelse avdelingen Clostridium difficile Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat INTRODUKSJON... 2 1.1 OM DOKUMENTET... 2 1.2 AVGRENSNINGER...
Detaljer