Fylkeslegens vurdering av samfunnsmedisinsk beredskap

Transkript

1 Fylkeslegens vurdering av samfunnsmedisinsk beredskap Årsmøtekurs Norsk samfunnsmedisinsk forening Fylkeslege Petter Øgar

2 Eget erfaringsgrunnlag Min tid som kommunelege i en liten vestlandskommune (Hornindal) og som fylkeslege i Sogn og Fjordane Fylkesmannens arbeid med smittevern og beredskap Sykehuskrigene i Sogn og Fjordane kampen om og overtroen på akuttberedskap Vest Tank-ulykken Pandemien utbruddet i 4H-leiren i Gloppen

3 Hva er samfunnsmedisinsk beredskap? Beredskap evne til rask handling og håndtere kriser situasjoner som krever omlagte arbeidsformer Samfunnsmedisinsk beredskap beredskap der samfunnsmedisinsk kompetanse er nødvendig Husk: andre enn leger har samfunnsmedisinsk kompetanse samfunnsmedisin utøves på flere (forvaltnings)nivåer beredskap forutsetter tverrfaglighet og beslutningsmyndighet

4 I praksis handler det om Små og store smittevernproblemstillinger Ulykker med vesentlige innslag av miljøretta helsevernproblematikk Ulykker/hendelser uten vesentlige innslag av miljøretta helsevernproblematikk

5 Krav til samfunnsmedisinsk beredskap - lovgrunnlag Smittevernloven (1994) Smittevernplan Smittevernlege krav til smittevernlege i beredskap? Lov om helsemessig- og sosial beredskap (2000) Beredskapsplan innen Krav til samordning med andre instanser Kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven Hvor klare krav stiller lovverket?

6 Ny eller utvidet beredskap? Beredskap koster og må begrunnes ROS-analyse Kost-nytte-vurdering Hva er alternativkostnaden? Er den somatiske akuttberedskapen nå så omfattende at den går ut over helsa til folk?

7 Vest Tank-ulykken: Mange oppgaver, mange med ansvar (1) Akutt ulykkeshåndtering: Redde liv og helse, brannslukking, hindre/ta hånd om akutt forurensning, informasjonsformidling Politi, brannvesen, helsetjenesten, kommunen, Kystverket, Statens forurensningstilsyn (SFT), Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Etterforskning: Årsak til ulykken? Lovbrudd? Politi, SFT, kommunen

8 Vest Tank-ulykken: Mange oppgaver, mange med ansvar (2) Oppfølging av personer med tanke på utvikling av psykiske senreaksjoner Helsetjenesten kommunen Overvåkning av forurensningssituasjonen SFT, Mattilsynet Overvåking av miljøet med tanke på negative helseeffekter Kommunen, Mattilsynet Overvåkning av befolkningens helsetilstand Kommunen - helsetjenesten

9 Status i Sogn og Fjordane 2006 Alle kommuner og helseforetak rapporterte at de hadde plan for helsemessig og sosial beredskap, smittevernplan og smittevernlege, men med hvilket innhold og realkompetanse?

10 Reell status i kommunene (2009) Kommunenes beredskapsplaner er mangelfulle Ingen tilfredsstiller fullt ut lovkravene De gir i for liten grad rettleiing om hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres dersom en krise oppstår De er i for liten grad tilpasset forholdene i den enkelte kommune Mange smittevernplaner er ikke oppdatert etter 2006

11 Status for smittevernlegene (2009) Små stillingsbrøker og ofte ikke definert De færreste har stillingsinstruks Vet lite om kompetansen De færreste har formell beredskap, men den reelle beredskapen har ikke vært dårlig i forhold til aktuelle hendelser

12 Fylkesmannens oppsummering etter Vest Tank-ulykka Den største svikten: Ingen tok eit koordinerande leiaransvar i oppfølginga etter den akutte ulykka Kommunen er etter vårt syn den naturlege instansen til å ta eit slikt ansvar, men det føreset at kommunen har tilstrekkeleg generell krisehandteringsevne og har tilgang til anna nødvendig spesialkompetanse den aktuelle krisa/hendinga krev I denne saka har det svikta både når det gjeld å koordinere innsatsen, dele informasjon og å bruke dei ulike instansane sin kompetanse til å stille relevante spørsmål Styresmaktene bør sjå nærare på korleis det står til med det miljøretta helsevernet i landet

13 Miljøretta helsevern - kartlegging av status i kommunene Med noen unntak er det miljøretta helsevernet i kommunene i Sogn og Fjordane vesentlig dårligere enn det lovverket forutsetter Få kommuner har en helhetlig tilnærming til miljøretta helsevern, og arbeidet har gjennomgående svak forankring i kommunenes styringssystem og planverk Oppgavene er ofte spredt på flere personer i ulike enheter og med svært avgrensede ressurser De færreste kommunene har en oversikt over mulige miljømessige helsetrusler, og de fleste kommunene har et lite og tilfeldig omfang av aktiviteter på saksområdet Hele 10 kommuner har ikke fattet noe vedtak de fem siste årene, og mange kommuner kjenner åpenbart regelverket for dårlig

14 Miljøretta helsevern (2) Årsakene til situasjonen er flere, men lav politisk og faglig prioritering, stram økonomi og små kommuner med små fagmiljø og utilstrekkelig ekstern kompetansestøtte er trolig viktige faktorer Uten interkommunale ordninger blir det svært vanskelig å få til et løft på området Det er generelt uheldig å ha et lovverk med krav som i stor grad ikke blir etterlevd. Det er med på å undergrave respekten for lovverket. Enten må en sette inn virkemidler som endrer situasjonen slik loven forutsetter, eller en må justere ambisjonsnivået i lovverket

15 Pandemien - hva vi lært? En bedre varslet og forberedt krise kan vi ikke få Vi har fått ajourført, øvd og praktisert viktige elementer i krisehåndtering uten at det er avdekket alvorlig svikt Vi har lært mye om kommunenes krisehåndtering Men, det ble aldri en krise, og vi vet ikke hvordan det da hadde gått Informasjon er helt avgjørende, men svært vanskelig (dobbelt budskap i stadig endring med ekstern støy som skal være samordnet) Forventningene til staten er urealistiske

16 Samarbeid mellom Helse Førde og kommunene under pandemien Operativ samhandlingsgruppe: 3 kommunale smittevernleger, smittevernoverlegen ved FSS, beredskapssjefen i Helse Førde og fylkeslegen Hvor stor bør en slik gruppe være? Hvordan oppnevne kommunale representanter Hva med store interkommunale legevaktordninger

17 Fylkesmannens ulike roller og oppgaver Formidler, rådgiver og pådriver i forhold til nasjonale føringer Følge med, ha oversikt over situasjonen og rapportere til nasjonale myndigheter Bidra til å formidle nødvendig kontakt mellom involverte instanser I gitte situasjoner gå inn i en formell samordningsrolle og bidra til å mobilisere de ressursene som er tilgjengelige innenfor samfunnets beredskapsorganisasjon Ha et overordnet informasjonsansvar på fylkesnivå Klageinstans i vedtak fatta etter kap. 4a i kommunehelsetenestelova Tilsynsansvar (Helsetilsynet i fylket) Fylkesmannen har ikke en egen utrykningsstyrke!

18 Strategisk utgangspunkt for fylkesmannens beredskapsarbeid mot kommunene Beredskapssituasjoner er ikke uvanlige Men de er svært ulike med hensyn til omfang og konkret innhold Alle finner sted i en kommune Må satse på å utvikle god generell beredskapsog samhandlingskompetanse, samt spesifikk kompetanse i forhold til noen definerte problemstillinger på grunnlag av ROS-analyse Et eksternt støtteapparat må være tilgjengelig med klar ansvars- og oppgavefordeling

19 Hva har vi gjort Utarbeidet fylkes-ros Aktiv bruk av beredskapseiningas tilsyns- /rettleiingsbesøk og kommuneøvelser Smittevernkonferanse mai 2008 Stor pandemiøvelse november 2008 Beredskapsplanverksted for kommunene Gjennomlevd aktuelle hendelser: Vest Tank, E.coli, pandemien Vært pådriver i utvikling av samhandlingen mellom kommunene og helseforetaket generelt

20 Suksessfaktorer Kunnskap og enighet om ansvars- og oppgavefordelingen mellom involverte instanser Forberedelser: planer, kunnskap, organisering, sikring av tilgang på ressurser, øvelser Fungerende kriseledelse som bl.a. sikrer foremålstjenlig samhandling, koordinering og informasjonsutveksling mellom aktørene En informasjonstjeneste som klarer å gi involverte, pårørende, publikum og media god nok informasjon Faktisk tilgang på ressurser og kompetanse

21 Konklusjon - utfordringer Beredskap prioriteres generelt for lavt med unntak av somatisk akuttmedisin Samfunnsmedisin og samfunnsmedisinsk beredskap prioriteres enda lavere Norske kommuner er for små til å sikre nødvendig samfunnsmedisinsk beredskap Miljøretta helsevern er et særlig svakt ivaretatt område Den samfunnsmedisinske andrelinjetjenesten er mangelfull og med for utydelig ansvar i forhold til kommunene

22

23 Sluttord Det moderne samfunnet er sårbart. Mange typar situasjonar kan oppstå som utfordrar beredskapsevna vår på ulike måtar, men alle finn stad i ein kommune. Den kommunale kriseberedskapen er difor avgjerande, og ein hovudstrategi i beredskapsarbeidet må vere å styrke kommunane sin generelle krisehandteringsevne. Kommunane må gjere lokale risiko- og sårbarheitsvurderingar for å kunne bu seg på dei hendingane som mest sannsynleg kan inntreffe. I tillegg må det vere eit tilgjengeleg ytre apparat som kan tre støttande til med kompetanse og ressursar når det er trong for det. Samordning av innsatsen er nødvendig for å lukkast.