ELF: Elektronisk fagbibliotek

Transkript

1 ELF: Elektronisk fagbibliotek Sluttrapport for forprosjektet Ole Husby Rune Brandshaug Arnt Dragsten Hege Johannesen Trondheim, 1. juni 2001

2 1. Innledning Bakgrunn for forprosjektet Formål med forprosjektet Styringsgruppe Prosjektgruppe Om sluttrapporten Status ved norske fagbibliotek Abonnementer på tidsskrifter ved BIBSYS-bibliotekene Utgifter til trykte tidsskrifter Utgifter til elektroniske tidsskrifter Utbredelse og dekning av elektroniske tidsskrifter Mer om Etidsskrifter fra de største leverandørene Elektroniske tidsskrifter i ISI-databasen Fordeling av kopibestillinger Abonnementer på referansedatabaser ved universitetsbibliotekene Antall abonnementer på referansedatabaser Utgifter til referansedatabaser Forholdet mellom utgifter og bruk av referansedatabaser Ressursbruk knyttet til tidsskrifter ved universitetsbibliotekene Antall potensiell brukere Antall tidsskrifter Antall abonnenter per tidsskrift Personlige abonnementer ved institusjonene Oppsigelser av abonnementer de siste fem årene Antall årsverk på tidsskriftavdelingene Ressursbehov ved papirabonnement kontra elektronisk abonnement Informasjonsressurser Primærressurser Sekundærressurser Mer om elektroniske tidsskrifter Mer om referansedatabaser Forslag til informasjonsressurser Tjenester Aktuelle tjenester Informasjonssøking Dokumenthenting Brukerorienterte støttefunksjoner Administrative støttefunksjoner Elektronisk dokumentproduksjon og elektronisk publisering Digitalisering Biblioteket som læringssenter Lenking Eksisterende og planlagte elektroniske bibliotektjenester via BIBSYS Eksisterende og planlagte bibliotektjenester ved NUUB-institusjonene Forslag til tjenester Akkvisisjon av informasjonsressurser Konsortier for tilgang til elektroniske informasjonsressurser Konsortier i Norden

3 5.1.2 Konsortier utenfor Norden Forslag til modell for etablering av felles lisensavtaler med leverandører Forslag til føringer for forhandlinger om felles lisensavtaler Kriterier for utvelgelse av tidsskrifter Forhandlinger med leverandører Prismodeller Kontraktsbetingelser Tilgang til informasjonsressurser Om tilgangsrett Brukergrensesnitt Adgangskontroll Tilgangsmodeller Oppsummering Arkivering av informasjonsressurser Arkiveringsbehov for et elektronisk fagbibliotek Mulige løsninger for langsiktig tilgang til elektroniske informasjonsressurser Papirutgave Arkivering hos produsent eller tilbyder Arkivering hos eksternt firma Arkivering i Norge Valg av løsninger i andre nordiske land Forslag til modell for arkivering Organisasjon Premisser for valg av organisasjonsform Valg av organisasjon Beskrivelse av organisasjonen Finansieringsmodell for organisasjonen Finansiering Utgifter til elektroniske informasjonsressurser Utgifter til tidsskrifter Utgifter til andre innholdsressurser Moms Utgifter til arkivering Utgifter til drift og vedlikehold Utgifter til teknisk infrastruktur Forslag Sammendrag Anbefalinger for videre arbeid med å realisere det elektroniske fagbiblioteket Oppretting av et konsortium for fellesavtaler Oppretting av en driftsorganisasjon innen BIBSYS Finansiering Arkivering Nasjonal samordning Internasjonalt samarbeid Alternative publiseringsmåter

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for forprosjektet Forprosjektet med tittelen ELF: Elektronisk fagbibliotek er utført på oppdrag fra Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene (NUUB), og vedtatt igangsatt av BIBSYS styre. Bakgrunnen for forprosjektet er behovet for å få utredet en overgang fra papirbaserte til elektroniske informasjonsressurser ved bibliotekene innen universitets- og høgskolesektoren. En etablering av et elektronisk fagbibliotek som samler disse ressursene er antatt å være en rasjonell løsning. En etablering av et elektronisk fagbibliotek innebærer å gi brukerne en enkel tilgang til informasjon. Samtidig vil overgangen fra trykte til elektroniske informasjonsressurser kunne redusere omfanget av kopibestillinger mellom bibliotekene. I tillegg kan en betydelig del av det arbeidet bibliotekene i dag har med behandling av tidsskrifter falle bort. Dermed vil bibliotekene kunne frigjøre arbeidskraft til nye former for tjenester og faglige utviklingsoppgaver. I prosjektplanen for forprosjektet er det gitt følgende veiledende definisjon av begrepet digitalt eller elektronisk bibliotek: Nettbasert tilgang til bibliotektjenester og informasjonsressurser. Denne definisjonen innebærer at et elektronisk bibliotek må tilby brukerne et sett av tjenester, både tradisjonelle bibliotektjenester og eventuelt også nye typer tjenester. Videre må et elektronisk bibliotek ha et innhold i form av informasjonsressurser som referanselitteratur, tidsskrifter, bøker osv. En klar føring for arbeidet i forprosjektet er at målgruppen skal være norske fagbibliotek, og at målet er å utrede en nasjonal satsing. Prosjektgruppen har valgt å tolke dette til å omfatte en satsing på et elektronisk fagbibliotek primært for ansatte og studenter ved norske universiteter og høgskoler. Dette må imidlertid ikke medføre at andre sekundære brukergrupper utelukkes. Tjenestene i et elektronisk fagbibliotek kan være tilpasset ulike brukergrupper som sluttbrukere, produsenter (forfattere, utgivere etc.) biblioteket. Informasjonsressursene kan deles i to hovedgrupper ut fra tilgjengelighet. Den ene gruppen av ressurser er slike som er fritt tilgjengelige for alle. Med dette menes informasjonsressurser som ikke krever avtale eller lisens med produsent eller eier, som f.eks. bibliotekskataloger. Den andre gruppen er informasjonsressurser hvor tilgang koster penger, og som krever en lisens med produsent eller eier. Et eksempel på slike er elektroniske tidsskrifter. For etablering av et nasjonalt fagbibliotek vil det kreves en organisasjon som lager tjenestene, skaffer til veie og tilrettelegger innholdet og sørger for at det hele er tilgjengelig for brukerne. I Norge har Riksbibliotektjenesten (RBT) i flere år koordinert felles lisensavtaler for referanse- og fulltekstdatabaser for fagbibliotekene. Dette innebærer at RBT inngår lisensavtaler med leverandører på vegne av flere deltagerinstitusjoner. RBT disponerer ingen sentral bevilgning som kan benyttes til å subsidiere deltagernes kostnader. Institusjonene betaler derfor sin andel av det tilgangen til en database koster. Det arbeidet RBT nedlegger i lisensavtalene dekkes over RBTs ordinære budsjett. 4

5 I Sverige, Danmark og Finland er en i ferd med å utvikle nasjonale elektroniske fagbibliotek. Disse initiativene har blitt fulgt opp med sentrale øremerkede bevilgninger. I disse landene har de årlige subsidiene av felles lisensavtaler vært i størrelsesordenen 6,6 til 20 mill NOK i perioden Formål med forprosjektet Formålet med forprosjektet er å utrede et elektronisk fagbibliotek som nasjonal satsing, og å gi anbefalinger for videre arbeid. De temaene som skal utredes er innhold, organisering og finansiering av et elektronisk fagbibliotek for universitets- og høgskolesektoren. Forprosjektet skal resultere i en rapport med vurderinger, planer og anbefalinger for etablering av rasjonelle løsninger. Arbeidet skal rettes inn mot to hovedområder: 1. En innholdsorientert akkvisisjonsplan for lisensiering av fulltekstressurser, med hovedvekt på elektroniske tidsskrifter. 2. En bruker- og tjenesteorientert tjenesteplan for et elektronisk fagbibliotek, som også inkluderer elektroniske tidsskrifter som en integrert del. I henhold til prosjektplanen bør forprosjektet bidra til en videreføring av vedtatte retningslinjer og igangsatte prosjekter og tjenester både ved BIBSYS og ved de enkelte institusjonene. 1.3 Styringsgruppe Forprosjektet styres av en styringsgruppe oppnevnt av NUUB. Denne har følgende sammensetning: Ingar Lomheim, UBiT (leder) Kari Garnes, UBB Jan Erik Røed, UBO Helge Salvesen, UBTø 1.4 Prosjektgruppe Ledelsen av forprosjektet er lagt til BIBSYS. BIBSYS og UBiT har sammen satt ned en prosjektgruppe med følgende medlemmer: Ole Husby, BIBSYS (prosjektleder) Arnt Dragsten, UBiT Rune Brandshaug, BIBSYS Hege Johannesen, BIBSYS 5

6 1.5 Om sluttrapporten Den foreliggende sluttrapporten fra forprosjektet med tittelen ELF: Elektronisk fagbibliotek består av 11 hovedkapittel og 3 vedlegg. En beskrivelse av forprosjektets bakgrunn og formål er gitt i kapittel 1. Kapittel 2 inneholder en statusbeskrivelse for utvalgte norske fagbibliotek. Beskrivelsen av abonnementer på tidsskrifter er avgrenset til de fagbibliotekene som benytter BIBSYS biblioteksystem. Beskrivelsen av abonnementer på referansedatabaser, og kartleggingen av ressursbruk knyttet til tidsskrifter omfatter kun universitetsbibliotekene. Innholdsdelen i et elektronisk fagbibliotek er behandlet i kapittel 3, mens tjenestedelen er behandlet i kapittel 4. De ulike tjenestene i et elektronisk fagbibliotek er så langt som mulig behandlet uavhengig av særtrekk ved de forskjellige innholdstypene, selv om disse vil være objekter for flere av tjenestene. Temaet for kapittel 5 er akkvisisjon av innholdsressurser som krever lisens med produsent eller eier, med hovedvekt på felles lisensavtaler. Dette kapittelet omfatter også en beskrivelse av situasjonen i de nordiske land. Problemstillinger knyttet til tilgang til lisensierte informasjonsressurser er behandlet i kapittel 6, mens de ulike sidene ved arkivering, både for tilgang og bevaring, er behandlet i kapitel 7. Kapittel 8 beskriver hvordan etablering og drift av et elektronisk fagbibliotek kan organiseres for å sikre administrasjon, drift, utvikling og finansiering i et langsiktig perspektiv. Finansieringen av et elektronisk fagbibliotek er behandlet i kapittel 9. Stikkord her er finansiering av administrasjon av organisasjonen, av drift og utvikling av systemer, av tjenester og tilgang, av akkvisisjon av informasjonsressurser, forhandlinger, inngåelse av lisensavtaler og administrasjon av tilgang samt av arkivering. Kapittel 10 inneholder en oppsummering av de forslagene som er gitt i de enkelte kapitlene foran, mens kapittel 11 inneholder prosjektgruppens anbefalinger for en videreføring av arbeidet med et nasjonalt fagbibliotek i Norge. Vedlegg 1 inneholder grunnlagsmaterialet i kapittel 2.1. Vedlegg 2 er et brev prosjektgruppen sendte til seks av de viktigste tidsskriftleverandørene. Det inneholder tre spørsmål om mulige tilgangsmåter. Leverandørenes svar på disse spørsmålene er oppsummert i vedlegg 3. Den foreliggende rapporten fokuserer ofte mer på elektroniske tidsskrifter enn andre informasjonsressurser. Dette er i tråd med prosjektplanen for forprosjektet, hvor det angis at hovedvekten av arbeidet skal konsentreres om elektroniske tidsskrifter. 6

7 2. Status ved norske fagbibliotek 2.1 Abonnementer på tidsskrifter ved BIBSYSbibliotekene Et stort antall norske fag- og forskningsbibliotek benytter BIBSYS bibliotekssystem. Dette gjelder nesten alle bibliotekene ved de institusjonene som er medlemmer av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Videre er det i prosjektplanen for forprosjektet en sterk fokus på elektroniske tidsskrifter. Vi har derfor valgt å analysere data fra BIBSYSdatabasen (den felles beholdningsdatabasen for bibliotekene som benytter BIBSYS bibliotekssystem) for å få informasjon om abonnementer på tidsskrifter ved norske fagbibliotek. Formålet med denne analysen er å skaffe data om kostnader forbundet med abonnement på elektroniske tidsskrifter, da dette kan gi antydninger om potensialet for kostnadsendringer. Videre ønsker vi å begrunne antakelser om at elektroniske tidsskrifter er både utbredte og viktige. Som datagrunnlag for elektroniske tidsskrifter har vi brukt databasen ELTID hos BIBSYS, som inneholder et stort antall av de viktigste elektroniske tidsskriftene som utgis. Vi har også brukt ISI-databasen (referansedatabase) som grunnlag for noen analyser. De fleste analyseprogrammene ble kjørt ved årsskiftet 2000 / Vi viser til et mer omfattende tallmateriale i vedlegg 1. I dette kapitlet vil vi fokusere på de tidsskriftene som utgis i elektronisk utgave. Disse vil vi kalle Etidsskrifter. Forøvrig finnes fortsatt de aller fleste av disse også i trykt utgave Utgifter til trykte tidsskrifter BIBSYS-bibliotekene brukte i 2000 totalt 101 mill kr på abonnementer på trykte tidsskrifter. Tabell 2.1 viser fordelingen av de to typene trykte tidsskrifter, Etidsskrifter og ikke-etidsskrifter, ved BIBSYS-bibliotekene, og utgiftene til slike. Tabell 2.1 Utgifter til trykte tidsskrifter hos BIBSYS-bibliotekene i 2000 fordelt på Etidsskrifter og ikke-etidsskrifter. Ikke-Etidsskrift Etidsskrift Totalt Antall titler i abonnement Totalt antall abonnementer Gj.sn. antall abonnementer per tittel 10 2,7 8 Sum pris for alle abonnementene Gjennomsnittspris per abonnement Tallene i tabell 2.1 viser at 54% av abonnementsutgiftene til trykte tidsskrifter brukes på Etidsskrifter (54 av 101 mill.). Dette sier noe om hvilket økonomisk potensiale som ligger i å skifte ut (evt supplere) trykte tidsskrifter med elektroniske. Tabell 2.1 viser også at Etidsskrifter har en betydelig høyere gjennomsnittspris enn ikke- Etidsskrifter. 7

8 2.1.2 Utgifter til elektroniske tidsskrifter Med abonnement på elektroniske tidsskrifter mener vi her elektroniske abonnement på Etidsskrifter. Vi estimerer at i 2000 abonnerte ett eller flere BIBSYS-bibliotek på totalt 7000 ulike elektroniske tidsskrifttitler. Vi har ingen oversikt over antall abonnementer per tittel, men antar at dubleringen er lavere enn for abonnementer på trykte tidsskrifter. Dersom vi antar at det i 2000 fantes abonnementer på elektroniske tidsskrifter i BIBSYS-bibliotekene (noe som sannsynligvis er for lavt), at halvparten av disse er titler hvor den trykte utgaven er sagt opp, at trykt + elektronisk utgave koster 10% mer enn den trykte utgaven alene og at kun elektronisk utgave koster 90% av den trykte utgaven, da bruker bibliotekene 27 mill på abonnementer på elektroniske tidsskrifter. Dette kommer i tillegg til de 101 millionene som brukes på trykte tidsskrifter Utbredelse og dekning av elektroniske tidsskrifter I det foregående har vi sett på de faktiske kostnadene forbundet med abonnement på Etidsskrifter. Her vil vi se nærmere på utbredelsen og dekningen. Og her er det antall forskjellige titler som er det interessante. Om utbredelse: Tabell 2.1 viser at 35 % av de trykte tidsskriftene i BIBSYS-bibliotekene er Etidsskrifter (5.080 av ). I tillegg estimerer vi at det finnes titler i tillegg som bare finnes i elektronisk abonnement. Med en smule usikkerhet kan vi da anslå at ca 40 % av tidsskrifttitlene som er i abonnement i BIBSYS-bibliotekene er Etidsskrifter. Om dekning: Når vi teller med abonnementer på både trykte og elektroniske utgaver (se vedlegg 1), finner vi at ca 60 % av alle titler i ELTID-databasen finnes i abonnement hos ett eller flere BIBSYS-bibliotek Mer om Etidsskrifter fra de største leverandørene Som vist i tabell 2.1, brukte BIBSYS-bibliotekene i mill kr på abonnementer på trykte utgaver av 5080 Etidsskrifter. Hver av disse 5080 titlene finnes i gjennomsnittlig 3 abonnementer. Av de 54 millionene går 31 mill til 1880 titler fra de 6 store forlagene Academic Press, Blackwell Science, Elsevier Science, Kluwer Academic Publishers, Springer Verlag og John Wiley & Sons. Den enkelte utgiveren som har størst portefølje målt i kroner er Elsevier, som dekker 19 av de 54 millionene. Den enkelte agenten som har størst portefølje målt i kroner er EBSCO Online, som dekker 37 av disse millionene. (Det siste betyr ikke at det faktisk er EBSCO som leverer disse titlene, da en stor del av dem også kan skaffes fra andre agenter eller direkte fra utgiveren.) 8

9 2.1.5 Elektroniske tidsskrifter i ISI-databasen Vi har analysert overlappingen mellom ELTID-databasen (database med elektroniske tidsskrifter) og ISI-databasen (referansedatabase). Om utbredelse: 54 % av alle tidsskriftene i ISI-databasen er Etidsskrifter. Dette forteller at Etidsskriftene utgjør mer enn halvparten av titlene i ISI-databasen, og følgelig utgjør mer enn halvparten av de tidsskriftene som er vurdert som viktige. Om dekning: 48 % av Etidsskriftene er referert i ISI-databasen. Dette forteller at ISI-databasen faktisk er et viktig hjelpemiddel for gjenfinning i elektroniske tidsskrifter, da den dekker omtrent halvparten av disse Fordeling av kopibestillinger Ved en analyse av de kopibestillingene som kom inn til BIBSYS-bibliotekene i 2000, finner vi at 88% av bestillingene var fra Etidsskrifter dersom kun de mest brukte tidsskriftene (= de med mer enn 200 bestillinger) tas med. Dersom vi tar med alle tidsskriftene det er bestilt kopier fra, er 72% av kopibestillingene fra Etidsskrifter. Dette er nok en indikasjon på betydningen av de elektroniske tidsskriftene innen norske fagbibliotek. 2.2 Abonnementer på referansedatabaser ved universitetsbibliotekene Antall abonnementer på referansedatabaser Tabell 2.2 er satt opp på grunnlag av oversikten over referansedatabaser på universitetsbibliotekenes nettsider. Det som er listet opp på disse sidene er i hovedsak databaser som inneholder sekundærdata, men i enkelte tilfeller finnes også primærdata som en del av innholdet i databasene. Disse er etter skjønn holdt utenfor. I tillegg er en del databaser som er gratis tilgjengelig på nettet utelatt i tabell 2.2. Tabellen er organisert ut fra hvor mange universitetsbibliotek som abonnerer på den enkelte databasen. Databasene er gruppert på grunnlag av om 4, 3, 2 eller 1 har abonnement. Tabell 2.2 Antall referansedatabaser i abonnement ved universitetsbibliotekene i Ant. ab. per database Antall databaser Antall abonnement Sum Tabell 2.2 viser at 15 databaser utgjør en kjerne som samtlige 4 universitetsbibliotek abonnerer på. Dette utgjør totalt 60 abonnementer. Tar vi også med de databasene som kun 9

10 tre av bibliotekene abonnerer på, ser vi at 81 av 195 abonnementer er konsentrert om 22 databaser. 36 av 122 databaser utgjør 109 av totalt 195 abonnement. Disse 36 databasene utgjør en kjerne i utvalget av databaser ved universitetsbibliotekene Utgifter til referansedatabaser Tabell 2.3 viser et meget løst fundert anslag over utgifter til referansebaser ved universitetsbibliotekene. Grunnlaget for beregningene er abonnementsutgifter ved UBiT i 2001, 48 abonnementer til en samlet kostnad av kroner. For å unngå skjevheter er noen spesielt dyre teknologidatabaser utelatt. Gjennomsnittlig pris per abonnement ved UBiT blir da i underkant av kroner. Videre har vi lagt til grunn at antall tilsatte og studenter ved NTNU ligger på et gjennomsnitt for de fire universitetene, slik at prisen per abonnement ikke blir systematisk feil. Det må korrigeres for at gjennomsnittlig abonnementsprisen er svært ulik i de fire gruppene. Denne varierer med antall bibliotek som abonnerer. Tabell 2.3 Utgifter til referansedatabaser i abonnement ved universitetsbibliotekene i Ant. ab. per database Antall abonnement Gjennomsnittspris Totale utgifter Sum Tabell 2.3 viser at det er en sammenheng mellom gjennomsnittspris og abonnementsfrekvens. De referansedatabasene som alle abonnerer på har høyere gjennomsnittspris. Tar vi utgangspunkt i de 22 databasene som har 4 eller 3 abonnenter, ser vi at kostnadene for disse utgjør hele , eller nærmere 69 % av de totale utgiftene til referansedatabaser ved universitetsbibliotekene. En må anta at dette er et utvalg referansedatabaser som det er spesielt interessant å forhandle om prisen på i nasjonal sammenheng, og at det her kan ligge en innsparingsgevinst i fellesavtaler Forholdet mellom utgifter og bruk av referansedatabaser I BIBSYS foreligger det statistikk for bruken av referansedatabasene SilverPlatter (SPdatabasene). Universitetsbibliotekene har valgt å satse på SilverPlatter som den sentrale leverandør av fagspesifikke referansedatabaser. For å kunne anslå hvor mye det koster å søke i referansedatabaser av denne typen, har vi lagt data for SP-databasene til grunn. I tabell 2.4 er gjennomsnittsprisene i tabell 2.3 benyttet. 10

11 Tabell 2.4 Utgifter til SilverPlatter-databaser ved universitetsbibliotekene i Ant. ab. per database Antall abonnement Gjennomsnittspris Totale utgifter Sum av de 81 abonnementene i tabell 2.2 hvor 4 eller 3 bibliotek abonnerer på samme databasen, er en SP-database. Spørsmålet er om de vel 4 mill. kronene som brukes til SP-databaser (tabell 2.4) er vel anvendte penger. Vi har tatt ut statistikk over bruk av alle SP-databasene ved universitetene, fra mai 2000 til april Totalt er det foretatt søk i denne perioden. Dette gir en kostnad på ca. 70 øre per søk. Etter som totalkostnadene for SPdatabaser i høyeste grad er et estimat, er det mulig at man her må regne med feilmarginer på inntil 20 øre i begge retninger. I verste fall kan et søk koste opp mot en krone i gjennomsnitt. Uansett denne feilmarginen, må stykkprisen for søking i referansedatabaser kunne sies å være lav. Samlet antall studenter og vitenskapelig ansatte ved universitetene i 2000 var ca Antar vi at 2/3 av disse brukte SP-databasene i løpet av siste år, blir det er gjennomsnitt antall søk på over 10 per bruker. Konklusjonen blir at referansedatabasene utgjør en viktig ressurs for universitetsbibliotekenes brukere og at kostnadene relatert til bruksfrekvens er lav. 2.3 Ressursbruk knyttet til tidsskrifter ved universitetsbibliotekene Universitetsbibliotekene ble bedt om å framskaffe informasjon om en rekke forhold ang. eget tidsskrifthold. Hensikten var å kunne gi et bilde av dagens tidsskrifthold i disse bibliotekene, på enkelte områder sett i sammenheng med ressursbruk. Etter som tidsskriftholdet er i stadig endring er det nødvendig å presisere at informasjonen er gitt i forhold til situasjonen slik den var i begynnelsen av april Informasjonen i dette kapitlet er derfor mer oppdatert enn det som kan leses ut av kap. 2.1, og tallene kan derfor ikke direkte relateres til hverandre. Alle bibliotekene har ikke svart på alle spørsmålene som ble stilt. En god del ny og relevant informasjon er likevel framkommet. 11

12 Bibliotekene ble bedt om å gi opplysninger om følgende: Antall tidsskrifter i abonnement Antall elektroniske tidsskrifter i abonnement Antall abonnenter per tidsskrift Forholdet mellom norske og utenlandske tidsskrifter Antall personlige abonnementer på tidsskrifter ved institusjonen Antall oppsigelser av abonnement de siste 5 årene Kriterier for utvelgelse av tidsskriftabonnementer ved anskaffelse oppsigelse Bruk av tidsskrifter Kopibestillinger BIBSYS Manuelle kopibestillinger/utsendelser Andre målinger av bruk av tidsskrifter Antall årsverk på tidsskriftavdelingen Antall årsverk til behandling av elektroniske tidsskrifter Forholdet mellom ressursbehovet for behandling av papirabonnementer og elektroniske abonnementer Antall forskere og studenter (dvs. brukere) ved institusjonen Kostnader til lagring av tidsskrifter (hyller, magasin) Hvordan skaffes midlene til tidsskriftabonnementer? På bakgrunn av de svarene vi har fått inn kan vi bl.a. konkludere med at det ikke foreligger informasjon om de totale kostnader knyttet til tidsskrifthold i det enkelte bibliotek. Kostnadsberegninger er ikke en løpende virksomhet knyttet til tidsskrifthold Antall potensiell brukere Antall ansatte og studenter ved universitetene er et grunnlag for bevilgninger. Vi tar med denne oversikten i tabell 2.6 for at opplysningene i de øvrige tabellene kan sees i lys av brukerpotensialet og ressurstilgangen Tabell 2.6 Antall potensielle brukere ved universitetsbibliotekene i 2000 målt i antall årsverk vitenskapelig ansatte og antall studenter ved universitetene. UiB UiO NTNU UITø Antall årsverk vitenskapelig ansatte** Antall studenter Sum *Opplysningene er hentet fra NSDs samlerapport, se **Tallene innbefatter ikke driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger 12

13 Tallene som foreligger gir ikke et sikkert grunnlag for å si noe om hvor mye tidsskriftene ved universitetsbibliotekene brukes. Dette kommer bl.a. av at tidsskriftene står i åpne samlinger på lesesalene, og både lesing og kopiering foregår uten at virksomheten registreres Antall tidsskrifter Tallene for antall abonnement på elektroniske tidsskrifter endrer seg så raskt at det er nødvendig å oppgi bestanden knyttet til en eksakt dato. I tabell 2.7 som viser antall tidsskriftabonnementer ved universitetsbibliotekene, er datoen 4. april 2001 valgt. Datoen er dels valgt av praktiske grunner, men også fordi det på dette tidspunktet var avklart hvilke bibliotek som kom til å tegne abonnement på ScienceDirect, det vil si alle unntatt UBTø. Tabell 2.7 Antall tidsskriftabonnementer ved universitetsbibliotekene per Type tidsskrift UBB UBO UBiT UBTø Kun elektronisk tilgjengelig - betalte abonnement Tilgjengelig på papir+elektronisk - betalte abonnement Sum betalte elektroniske abonnement Kun tilgjengelig på papir - betalte abonnement Sum betalte abonnement Pliktavleverte., bytte, gaver osv. - gratis abonnement Sum abonnementer En stor andel av de tidsskriftene noen av bibliotekene mottar er pliktavleverte, norske tidsskrifter. En del av de norske tidsskriftene har mindre faglig relevans. Det er derfor av interesse å se nærmere på forholdet mellom norske og utenlandske tidsskrifter hos det enkelte biblioteket. Tabell 2.8 Fordelingen mellom norske og utenlandske tidsskrifter ved universitetsbibliotekene i 2001, angitt i prosenter. UBB UBO UBiT UBTø Norske tidsskrifter Utenlandske tidsskrifter Ser vi tabell 2.7 og 2.8 i sammenheng, viser det seg at antallet fagtidsskrifter ved UBTø ikke er så dramatisk mye lavere enn ved UBB og UBiT, da en større andel av tidsskriftene ved UBTø er utenlandske tidsskrifter Antall abonnenter per tidsskrift Universitetsbibliotekene har fra midten av 90-årene foretatt innskrenkninger i tidsskriftholdet for å redusere utgiftene. Så godt som alle dubletter er derfor sagt opp. Alle bibliotekene svarer at de nesten ikke har dubletter i samlingene sine. Dette bekreftes av tallene i tabell

14 2.3.4 Personlige abonnementer ved institusjonene Ingen kan oppgi tall for hvor mange personlige tidsskriftabonnement det finnes ved institusjonene. Dette er informasjon som må hentes hos tidsskriftleverandørene. Svaret fra UBB og UBiT indikerer at det her kan være snakk om et betydelige antall tidsskrifter: UBiT: Forlagsfolk på besøk forteller alltid at det finnes personlige abonnement på NTNU. Regnskapstallene for kode bøker/tidsskrifter indikerer at det er et betydelig antall UBB: Vi mangler statistikk for dette, men vi vet at det finns en del personlige abonnement og en del abonnement som betales over instituttenes annua. Den slags dubleringer det her er snakk om, vil bli mindre aktuelle dersom tidsskriftet finnes i elektronisk form med den økte tilgjengeligheten det vil innebære Oppsigelser av abonnementer de siste fem årene Prisøkning på den ene siden og reduserte budsjetter på den annen, har de siste fem årene ført til at universitetsbibliotekene har sagt opp tidsskrifter i stort omfang. En oversikt over oppsigelser er vist i tabell 2.9. Tabell 2.9 Antall oppsigelser av tidsskriftabonnementer ved universitetsbibliotekene i perioden År UBB UBO UBiT UBTø Sum *966 ** ***1276 *UBB mangler tall for hvor mange titler som er sagt opp hvert år, men i perioden ble 966 kjøpetidsskrifter avsluttet i BIBSYS-databasen. De kan da enten være opphørt, ha skiftet tittel eller være oppsagt. ** UBOs Bibliotek for Humaniora og Samfunnsfag er slått sammen med to andre bibliotek og statistikk er tatt på forskjellige måter. Et annet bibliotek har ikke nøyaktige tall. ***I 1999-tallet for UBTø ligger oppsigelse av 177 tidsskrifter på grunn av tilgang til de samme tidsskriftene via ProQuest. Selv om tallene i tabell 2.9 viser et betydelig antall oppsigelser de siste 5 år, er det vanskelig å tallfeste den reelle nedgangen i antall tidsskrifttitler. Dette skyldes at tallene i tabell 2.9 også omfatter oppsagte dubletter Antall årsverk på tidsskriftavdelingene Den løpende behandlingen av elektroniske tidsskrifter antas å være mindre personellkrevende enn behandlingen av papirtidsskrifter. Dagens ressursbruk på dette området er forventet å gå ned ved en omlegging fra trykte til elektroniske tidsskrifter. 14

15 Tabell 2.10 viser forholdet mellom antall tidsskriftabonnementer og antall årsverk på tidsskriftavdelingene ved det enkelte biblioteket. Tabell 2.10 Forholdet mellom antall tidsskrifter og antall årsverk ved universitetsbibliotekenes tidsskriftavdelinger i UBB UBO UBiT UBTø Antall abonnement Antall årsverk 4 *7 9,1 4,6 Antall abonnement per årsverk ** *"UBO: Noen av fakultetsbibliotekene ved UBO har ingen egen tidsskriftavdeling. Alle bibliotekene håndterer sine lokale tidsskriftsamlinger. To av bibliotekene har egne tidsskriftavdelinger. Vi antar ca 7 årsverk til sammen." **"UBiT: Tidsskrifter som eies av enkelte fakulteter behandles også av UBiTs tidsskriftkonto". Etter som de faktiske forhold ved bibliotekene er svært ulike og tallene i denne tabell 2.10 derved bygger på ulike forutsetninger, er det ikke riktig å sammenligne årsverksinnsatsen bibliotekene i mellom Ressursbehov ved papirabonnement kontra elektronisk abonnement Kostnader ved behandling Vi har spurt bibliotekene om hvordan de vurderer ressursbehovet ved behandling av henholdsvis papirabonnementer og abonnementer på elektroniske tidsskrifter. Kommentarer fra to av bibliotekene går i retning av at det er vanskelig å entydig konkludere med at en overgang til elektroniske tidsskrifter automatisk krever mindre ressurser til tidsskriftbehandling. UBO: Vanskelig å vurdere, særlig fordi vi ikke har rene elektroniske tidsskrifter. På det stadiet vi er i dag, ser vi at arbeidet med de elektroniske tidsskriftene er vel så ressurskrevende arbeidsmessig, men på en annen måte enn de trykte. I tillegg kommer en del koordinering i forbindelse med fellesavtaler; sjekking av abonnementer, fordeling av utgifter, vurdering, testing o.l Tabell 2.11 oppsummerer noen av disse forskjellene. 15

16 Tabell 2.11 Arbeidsoppgaver ved behandling av tidsskrifter vurdert ved UBO Elektroniske tidsskrifter Foreslå/velge titler/nye abonnement Sjekke opplysninger om tidsskriftet (pris, utgiver, tilbyder, format etc) Kontakte agent/utgiver Undersøke og vurdere lisensbetingelser, undertegne avtale etc Teste tilgang Registrere i BIBSYS, gjøre tilgjengelig på nettside etc Annonsere Veilede /informere Gi brukeropplæring Skrive ut artikler Ekspedere fjernlån Papirtidsskrifter Foreslå/velge titler/nye abonnement Sjekke opplysninger om tidsskriftet (pris, utgiver, bestille prøvehefte) Registrere bestilling i BIBSYS, sende bestilling til agent Katalogisere Heftekontroll: heftemottak Merke hefter, sette på hylla Hente ut, sette på plass, låne ut, kopiere, purre utlånte hefter Ekspedere fjernlån Veilede/informere Gjøre klart for innbinding Samlingspleie UBTø: Vanskelig å anslå. Bestillingsfasen for elektroniske tidsskrifter, med korrespondering og arbeid med å tilrettelegge og kontrollere at adgangen fungerer, er mer arbeidskrevende enn for papirtidsskrift. I driftsfasen vil de elektroniske tidsskriftene ikke kreve hylleryddende arbeid i tradisjonell forstand, men rydding av våre "netthyller" er også både viktig og arbeidskrevende, kanskje særlig i en fase hvor de elektroniske tidsskriftene skal innarbeides så vel for bibliotekspersonalet og for brukerne. Så langt har vi ikke grunnlag for å si at arbeidet med de elektroniske tidsskriftene er vesentlig mindre arbeidskrevende enn de papirbaserte. Bibliotekene har allerede en betydelig andel elektroniske tidsskrifter, men per i dag er det vanskelig å identifisere nedgang i bruken av personalressurser knyttet til inntak og administrasjon av tidsskrifter. Etter som det er forventninger i så måte, må det finnes en forklaring på at dette ikke er skjedd. Vi vil her antyde noen forhold. Det er ikke funnet en tilgangsordning til elektroniske tidsskrifter som er tilfredsstillende. Dette har resultert i et stort antall brukerhenvendelser. Tilsvarende opplysninger om hvor mye ressurser det går med til å hjelpe brukerne med å finne fram i de papirbaserte tidsskriftsamlingene foreligger ikke. Bibliotekene bruker i tillegg mye ressurser på lokale, statiske nettsider og databaseløsninger. Disse forholdene må kunne betraktes som midlertidige og bør være prioriterte oppgaver ved etableringen av et elektronisk fagbibliotek. Kostnader til lagring av tidsskrifter Følgende kommentar kommer fra UBTø: Det opereres med en husleiesats på 1155,80 per kvadratmeter for universitetets arealer. Dette tallet kan kanskje brukes til å regne litt på slike kostnader. Statsbygg sin norm for åpne hyller er at det er plass til 80 bind per kvadratmeter. For kompaktmagasin må dette tallet kunne økes til 200 bind per kvadratmeter. En kan anta at dette er en norm som med avvik i begge retninger stort sett er gyldig for de fleste bibliotekene. UBBs kommentar: "Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor store arealer som benyttes til UBs tidsskrifter, men et grovet anslag antyder ca kvadratmeter. 16

17 Universitetet i Bergen opererer med en husleiesats på ca kr pr kvadratmeter for universitetets arealer. Dette tilsier husleiekostnader til lagring av tidsskrifter ved UBB på i størrelsesorden 2 mill. kr. pr. år. Det er foreløpig ikke foretatt en nøyaktig fordeling av internhusleien ved UiB, basert på reelt disponibelt areal, men i 2001 er samlet internhusleie for UB beregnet til 3 mill kr. I tillegg kommer utgifter til hyller mv." De papirbaserte samlingene vil også kreve sin plass etter en omlegging til elektroniske tidsskrifter. Lagringskostnadene vil da kunne reduseres betraktelige ved å samle alle papirtidsskrifter i ett magasin, og ved at man der legger opp til rasjonelle produksjonslinjer for levering av kopier, helst elektroniske. Kostnader til innbinding UBB brukte på innbinding i UBO brukte kroner på innbinding i UBTø vil i 2001 bruke et mindre beløp til innbinding av humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrift. UBiT vil i inneværende år bruke på innbinding hos ekstern bokbinder. I tillegg bruker egne bokbindere 1,3 årsverk på innbinding av tidsskrifter. Totalt bindes det inn 2500 bind i år. I tillegg til disse utgiftene kommer kostnadene knyttet til arbeidet med å klargjøre for innbinding. Tallene tyder på at innbindingskostnadene holdes på et noenlunde lavt nivå. Ut fra den kunnskapen om historiske tall som vi sitter inne med, er det riktig å fastslå at bibliotekene nå bruker mindre på innbinding enn tidligere. Man kan da spekulere i om dette skyldes en forventning om en overgang til elektroniske tidsskrifter. 17

18 3. Informasjonsressurser I dette kapitlet vil vi foreta en enkel kartlegging av de forskjellige typer informasjonsressurser som vi regner med vil bli etterspurt i det elektroniske fagbiblioteket. Hensikten med denne inndelingen er å ha et grunnlag for videre vurderinger av tilgangsmekanismer og andre tjenester som angår disse ressursene. Den inndelingen vi kommer fram til her, trenger ikke være den som møter brukerne i et brukergrensesnitt! Vi vil bruke begrepet informasjonsressurs som en fellesbetegnelse på primærressurser (f.eks. boksamlinger, fulltekstdatabaser etc) og sekundærresurser (f.eks. referansedatabaser, bibliotekskataloger etc). En slik todeling mener vi er nyttig, og vi anser at for de fleste brukerne er det primærressursene som etterspørres, mens sekundærressursene ofte kun er et hjelpemiddel for gjenfinning. Men det finnes unntak. Noen vil betrakte bibliografiske data (metadata) som primærdokumentet, f.eks. de som katalogiserer eller lager en bibliografi. Vi vil ikke bruke begrepet informasjonsressurs om enkeltdokumenter, men om samlinger av dokumenter. Selv om en tidsskriftartikkel er et dokument, er den ikke en informasjonsressurs. Et elektronisk tidsskrift er derimot en primær informasjonsressurs. En bibliografisk post i en referansedatabase er heller ikke en informasjonsressurs, men selve referansedatabasen er en sekundær informasjonsressurs. Det er forskjellige måter å kartlegge universet av informasjonsresurser, alt etter hvilke kriterier vi bruker for å dele inn i grupper. Vi vil som nevnt foreta en todeling i primærog sekundærressurser. 3.1 Primærressurser Primærressurser kan inndeles etter flere kriterier, eksempler på slike er: 1. Innholdskategori / sjanger (bok, tidsskrift, leksikon, artikkel o.l.) 2. Fysisk form / medium (trykt, CD, nett o.l.) 3. Oppbevaring (med referanse til samlinger, biblioteker, fulltekstarkiv) 4. Tilgjengelighet (gratis, krever lisens, kan skaffes for stykkpris) 5. Emneområde / intellektuelt nivå / språk Det følgende forslaget er en forsøksvis inndeling av primærressurser i forskjellige grupper. Inndelingen er basert på en blanding av de tre første kriteriene i listen ovenfor. Det betyr bl.a. at gruppene ikke gjensidig utelukker hverandre. Vi mener at en slik gruppering kan være praktisk når vi i senere kapitler skal vurdere akkvisisjon og tilgjengeliggjøring av informasjonsressursene. Det ligger ikke noen rangering av viktigheten i denne rekkefølgen. 18

19 Tidsskrifter Tidsskrifter kan inndeles i: 1. Elektroniske tidsskrifter i abonnement ikke i abonnement gratistidsskrifter 2. Trykte tidsskrifter Det er her forutsatt at enheten er et tidsskrift - ikke den enkelte artikkelen. Dette er naturlig så lenge elektroniske utgaver av tidsskriftene i hovedsak er å betrakte som en "parallell utgave" av de trykte, som regel med den samme inndelingen i årganger og hefter, ja til og med sider. Vi må forvente at dette kan forandre seg, slik at den enheten som tilbys og etterspørres i økende grad blir artikkelen. Dette kan føre til at abonnementsbegrepet slik vi kjenner det i dag kan endre betydning. Det er nok nødvendig å ofre spesiell oppmerksomhet på den kategorien av tidsskrifter som på engelsk betegnes peer-reviewed scholarly journals, og hvor vi savner en norsk betegnelse. Ofte brukes imidlertid begrepet referee-tidsskrifter på norsk. Av forskjellige grunner representerer dette utvalget av tunge tidsskrifter en helt spesiell utfordring når det gjelder tilgang og betaling. Vi vil beskrive de elektroniske tidsskriftene nærmere i kapittel 3.3. Åpne ikkekommersielle dokumentarkiver De ressursene det her først og fremst tenkes på er "arkiver" av vitenskapelige dokumenter som publiseres på "alternative" måter, ikke gjennom de kommersielle utgiverne. Eksempler her er arxiv (preprints innen fysikk o.l. ved Los Alamos National Laboratory i USA) og NCSTRL (distribuert dokumentarkiv innen computer science). Det finnes høyst forskjellige systemer for lagring av slike dokumentarkiver, men også noen forsøk på standarder og protokoller som gjør tilgangen lettere. Her kan nevnes DIENST (brukt i NCSTRL), og det nye initiativet Open Archive Initiative (OAI). Fagbibliotekenes samlinger utenom tidsskrifter Med dette mener vi det som tradisjonelt har vært, og fortsatt er, bibliotekenes samlinger. Idet vi her ser bort fra nettdokumenter, så vil vi med dette mene dokumenter som fysisk oppbevares av bibliotekene. Hovedmengden av dette er papirbaserte (trykte) dokumenter, men også kopier av dokumenter på elektroniske media, f.eks. CD-ROM-plater som oppbevares i biblioteket. Noen typiske eksempler på velkjente dokumenttyper er: Monografier, bibliografier, oppslagsverk Periodika, aviser (ikke tidsskrifter) Kongresspublikasjoner Dissertaser, studentarbeid Kart, atlas 19

20 Musikalier, lydbøker, innspilt musikk Patenter, standarder Her har vi som sagt over valgt å skille ut tidsskrifter som en egen gruppe, mens vi har beholdt andre periodika på trykt form i denne gruppen. Det kan som kjent være vanskelig å gi en entydig definisjon av tidsskrifter som skiller slike ut fra andre periodika. Forskningsdokumentasjon Dette er en gruppe som har stor overlapping med andre grupper. Likevel er det i mange sammenhenger slik at forskningsaspektet er viktig nok til å foreta en slik samling i en egen gruppe. Merk at her inngår det ressurser som ikke ifølge vanlig terminologi kan sies å bestå av dokumenter, f.eks. prosjektdatabaser og kompetansedatabaser. Her er noen ressurstyper som kan høre hjemme i denne gruppen: Norske forskningsprosjekter Norske forskningspublikasjoner Andre norske forskningsresultater Kompetansedatabase Internasjonal forskningsdokumentasjon Elektroniske læremidler I utgangspunktet mener vi at alle primærressurser kan betraktes som potensielle læremidler i en eller annen læringssituasjon. Likevel er det naturlig å betrakte som en egen gruppe slike ressurser som pga. sin interaktive natur eller særskilte pedagogiske vinkling er spesielt interessante innen fleksibel læring, hvor bruk av nettbaserte hjelpemidler og ressurser er et strategisk virkemiddel. Det er her en uskarp overgang mellom ressurser og tjenester. Ebøker Uttrykket ebok er så langt brukt om alt fra alle mulige former for digital tekst til selve leseinnretningen, ebok-leseren. Her vil vi se nærmere på eboka i sammenhenger der den er et kommersielt produkt, belagt med opphavsrett og kopirett. Denne eboka er i de fleste tilfeller en kopi av et papireksemplar. Ebøker med opphavsrettslige begrensninger krever en bestemt behandling i bibliotekssammenheng. Eboka krever regulering av tilgangen, eboka skal lånes ut og vi trenger lånestatistikk og kontroll med kopiering. Firmaet netlibrary har tilbudt biblioteker ebøker fra egen server i Boulder, Colorado siden Bøkene er på vanlig måte registrert i det enkelte biblioteks katalog, med lenker til netlibrary, eller bøkene presenteres på annen måte fra bibliotekets nettsider. netlibrary har nå over bøker fra en lang rekke utgivere i sitt utvalg. Bøkene kan leses på skjerm for en kortere periode eller lånes, d.v.s. lastes ned, for et tidsrom biblioteket selv avgjør lengden på. eboka returneres automatisk når lånetida er over. Bare en person kan til enhver tid låne en bestemt kopi av ei bok. Kjøper biblioteket 10 kopier av ei bok kan disse lånes ut til 10 personer samtidig. Bøkene har utskriftssperre slik at 20

21 bare et fåtall sider kan skrives ut i gangen. For tiden selges tilgang til netlibrary sine bøker fra Blackwell, EBSCO eller netlibrary direkte. Prisen på bøkene er basert på utgivers listepris, i tillegg kommer et påslag til netlibrary. Kostnadene knyttet til bokkjøpet er det samme som om det var ei papirbok. Gevinsten for det enkelte biblioteket ligger først og fremst i at alle utlånsrutiner reduseres. Andre nettdokumenter Ovenfor har vi behandlet spesielle grupper av nettdokumenter. Det gjenstår åpenbart en stor mengde dokumenter og ressurser, som kan grupperes videre etter forskjellige kriteria, f.eks. etter tilgangsmekanismer: Nettdokumenter registrert i bibliotekskatalogen Nettdokumenter registrert i emneportal Hele Internett, søkbar i websøketjenester (Alta Vista o.l.) De dokumentene som det kan synes enklest å gi tilgang til er de tekstbaserte: artikler, bøker o.l. Men det finnes også mange spesielle dokumenttyper som fortjener oppmerksomhet og særløsninger, f.eks.: Bildesamlinger Kartsamlinger Andre multimedia-arkiver (lyd, video o.l.) Geografiske informasjonsressurser Referansedatabaser (metadata for noen, primærdata for andre...) Datasamlinger I denne gruppen finner vi data som ofte er numeriske, og som i noen tilfeller er bearbeidet for presentasjon, f.eks.: statistikk Men det er også et behov for tilgang til data som i liten grad er bearbeidet, og som vi kan kalle: Måledata og andre datasamlinger Etterspørselen etter slike ubearbeidede data er oftest i forskningssammenhenger, spesielt hvor et forskningteam er spredt geografisk. Slike data kan utnyttes som råmateriale for analyser og bearbeiding. Herfra er veien kort til sanntids tilgang til måleinstrumenter, som nok ligger helt på grensen av vår definisjon av primærressurser. Men disse datatypene kan danne grunnlag for såkalte virtuelle eksperimenter. Andre biblioteks samlinger Innenfor rammen av det elektroniske fagbiblioteket kan brukerne kunne få tilgang til en rekke biblioteks samlinger på en sømløs måte, forutsatt at det er etablert en teknisk og avtalemessig infrastruktur som støtter gjensidig søking og dokumentutveksling. Det kan være bruk for adgang til: Alle norske fagbibliotek (også de utenom det elektroniske fagbiblioteket) Nasjonalbibliotekets åpne samlinger 21

22 Norske folkebiblioteks samlinger Andre nordiske biblioteks samlinger (f.eks. DANBIB, LIBRIS) Øvrige utenlandske biblioteks samlinger (f.eks. LC, PICA) Andre typer samlinger Av ressurser som ikke er eksplisitt nevnt over, vil vi her nevne det som faller inn under ABM-begrepet (i den grad det ikke kommer inn i andre grupper): Kunst- og gjenstandssamlinger (museer) Arkiver (riksarkivet, statsarkivene, andre) Nasjonalbibliotekets pliktavleverte samlinger 3.2. Sekundærressurser En sekundærressurs vil ofte være en metadatasamling. Det er vanlig å skille mellom selve metadataposten slik den er produsert ved hjelp av en katalogiseringsprosess, og den aktuelle implementasjon av metadata som finnes i søkbare databaser. Her vil vi fokusere på den siste betydningen. Det vil si at metadata skal tjene to hensikter: Å danne grunnlag for søkeindekser / søkemaskiner, samt å fungere som dokumentsurrogat i trefflister. Vi foreslår en inndeling av sekundærressursene i 12 hovedgrupper. Bibliotekskataloger Innenfor rammen av det elektroniske fagbiblioteket er det kun aktuelt å ta med de bibliotekskatalogene som er automatiserte. I dag er en kommet så langt at dette ikke er noen særlig begrensning. Den viktigste begrensningen er nok fortsatt at de eldste delene av kortkatalogene ikke er konvertert. Bibliotekssamkataloger Her finner vi både de nasjonale samkatalogene og samkataloger som tilhører forskjellige konsortia (f.eks. BIBSYS-databasen). I tillegg til slike tradisjonelle samkataloger er det også etablert mange såkalt virtuelle samkataloger, hvor de forskjellige databasene som inngår kan søkes sammen i ett brukergrensesnitt. Noen slike ressurser er knyttet til spesielle leverandørers særteknologi (Bibliofil, Aleph o.l.), mens andre er etablert ved å utnytte åpne standarder, f.eks. Z Nasjonalbibliografier og andre bibliografier Dette er sekundærressurser som ikke er orientert mot samlinger og beholdningsdata, men som skal ha en viss fullstendighet innen et land eller innen et emneområde. Periodikakataloger I denne gruppen tar vi med både bibliotekskataloger med beholdningsdata, samkataloger med opplysninger om eiende bibliotek og andre kataloger uten beholdningsdata (f.eks. ISSN-databasen, ULRICH o.l.). Forskjellige aktørers lister over elektroniske tidsskrifter 22

23 kan også tas med her. Forlagskataloger, bokhandlerkataloger og lignende Dette er kataloger som i motsetning til bibliotekskatalogene er rettet mot kjøpende kunder. I denne gruppen finner vi både Books in Print og katalogene til f.eks. nettbokhandlerne og nettantikvariatene. Fagspesifikke referansedatabaser Det finnes et stort antall slike referansedatabaser, som inneholder bibliografiske data og ofte et sammendrag, men ikke opplysninger om lokalisering av tilgjengelige eksemplarer. Et typisk produksjonsmønster er at en institusjon står for selve referansearbeidet (f.eks. overvåking og indeksering av et antall tidsskrifter ofte kalt abstracting and indexing ), mens de produserte metadatapostene så selges til tjenesteleverandører (ofte flere), som tilbyr søketjenester. Se mer om referansedatabaser i kapittel 3.4. Nasjonale artikkeldatabaser Dette er referansedatabaser som ikke er fagspesifikke, men som dekker artikler utgitt i et land. På samme måte som de fagspesifikke databasene nevnt over, gir disse så grunnlag for søketjenester. Et eksempel er nasjonalbibliotekets database NORART. Emneportaler Med en emneportal forstår vi en referansedatabase som inneholder utvalgte nettdokumenter, som er utvalgt og registrert med spesifiserte kvalitetskriterier, og som tilbys brukerne i et grensesnitt basert på et emnehierarki. I den samme gruppen kan det også være naturlig å ta med andre manuelt produserte nettdokumentkataloger og lenkelister. Robotgenererte nettdokumentdatabaser Denne gruppen består av en flora av forskjellige referansedatabaser for nettdokumenter, som har det til felles at utvalg og indeksering foregår ved hjelp av en eller annen automatisk innhøstingsprosess, og med brukergrensesnitt som bygger mer på avansert fritekstsøking enn på tradisjonelle metadata. Eksempler er Kvasir, Alta Vista og andre. Andre innhøstede databaser I noen tilfeller er det ønskelig med en mer styrt innhøstingsprosess for metadata, spesielt i slike tilfeller hvor selve primærressursene ikke er tilgjengelige for vanlige roboter (f.eks. fordi de ligger gjemt i databaser). Det kan også være et ønske om bedre metadata, eller behov for adgangskontroll. Det er utviklet et sett med standarder for dette formålet innen initiativet OAI (Open Archive Initiative). I motsetning til den åpne innhøstingen som utføres av de ovennevnte robotene, kan det her kreves en spesiell avtale for å kunne høste metadata fra slike arkiver. Museumskataloger Museenes kataloger har sine særtrekk, bl.a. ved at de bruker andre metadataformater, og 23