ELF: Elektronisk fagbibliotek

Transkript

1 ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske bibliotek-tjenester er i rask utvikling, i første rekke innen tidsskrift-, konferanse- og referanse-litteratur. I løpet av kort tid (noen få år) vil papirbaserte abonnement sannsynligvis være avskaffet innen de fleste fagområder. Mjøs-utvalget (Kap. 16) gir klare anvisninger for en utvikling av elektroniske bibliotek-tjenester, nettverk til distribuerte utdanningstilbud, og sterkere satsing på bibliotekene som strategisk element i høyere utdanning og forskning. Overgangen til elektroniske tjenester og nettverkløsninger forutsetter et løft som fagbibliotekene ikke har ressurser til med dagens finansiering. En rasjonell løsning på ressursproblemet ligger i å samle de elektroniske tjenestene i et ELEKTRONISK FAGBIBLIOTEK (ELF). Våre naboland har valgt denne løsningen, og har kommet langt i å etablere nasjonale elektroniske fagbibliotek. ELF har ingen entydig definisjon, det er behov for klargjøring av begreper og for en beskrivelse av hva vi mener med ELF. Spesielt er det behov for en fokusering på de mest umiddelbare behov, og initiativ for å dekke disse. Samtidig må de langsiktige perspektiver på videre utvikling av elektroniske bibliotek-tjenester ivaretas. Forprosjektet har som mål å utrede ELF som nasjonal satsing, og å gi anbefalinger for videre arbeid. Forprosjektet ønskes avsluttet 30. mai Målsetting Formålet med forprosjektet er å utrede innhold, organisering og finansiering av ELF: et nasjonalt elektronisk fagbibliotek. Hovedresultatet vil være en rapport med vurderinger, planer og anbefalinger for etablering av rasjonelle løsninger.

2 Arbeidet skal rettes inn mot to hovedområder. Akkvisisjonsplan for lisensiering av fulltekstressurser, med hovedvekt på elektroniske tidsskrifter. Denne planen skal være innholdsorientert. Tjenesteplan for et elektronisk fagbibliotek, som også inkluderer elektroniske tidsskrifter som en integrert del. Denne planen skal være bruker- og tjenesteorientert. Målgruppen for tjenestene skal være brukere av norske fag- og forskningsgbibliotek. Styring og finansiering Prosjektet styres av en styringsgruppe oppnevnt av NUUB. UBiTs representant i styringsgruppa fungerer som leder. BIBSYS og UBiT setter sammen en prosjektgruppe. Prosjektledelse legges til BIBSYS. Prosjektleder fungerer som sekretær for styringsgruppa. Budsjettrammen for prosjektet er , hvorav BIBSYS og de fire universitetene bidrar med hver. Om begrepet elektronisk fagbibliotek I utgangspunktet er det ikke ønskelig å låse prosjektet til en avgrenset definisjon av dette begrepet, da noe av formålet med arbeidet er å foreta denne avgrensingen. Det er likevel naturlig å ta utgangspunkt i det innarbeidete begrepet digitalt bibliotek, som vi vil forstå som synonymt med elektronisk bibliotek. Samtidig er det en klar forutsetning at arbeidet skal rettes inn mot den brukergruppen som nevnes i målsettingen, slik at det skal dreie seg om et elektronisk fagbibliotek. En veiledende definisjon av digitalt bibliotek kan være: Nettbasert tilgang til bibliotektjenester og informasjonsressurser. Arbeidet i forprosjektet får foreta en nærmere avgrensing mot tradisjonelle papirbaserte bibliotektjenester. Tidligere arbeid på dette området Det er arbeidet med de aktuelle problemstillingene før, både ved BIBSYS og i de enkelte institusjonene. Forprosjektet må så langt det er naturlig sørge for en videreføring av vedtatte retningslinjer og igangsatte prosjekter og tjenester. Samtidig må analysearbeidet være grunnleggende nok til at det blir stilt kritiske spørsmål ved dagens virksomhet.

3 Når det gjelder lisensiering av elektroniske tidsskrifter, vises spesielt til det arbeidet som ble nedlagt av arbeidsgruppe for planlegging av fellesavtaler for tilgang til fulltekstdatabaser for institusjoner i høgre utdanning og forskning, med sluttrapport fra (Se Når det gjelder grunnleggende områder innen fagområdet digitale bibliotek, vises til arbeidet i BDB (BIBSYS Digitalt Bibliotek), og spesielt til rapporten Arkitektur for digitale bibliotek fra (Se Prosjektplan Prosjektperioden er oktober 2000 juni 2001, med sluttrapport Inndeling i delprosjekter Forprosjektet organiseres i to delprosjekter: ELF-A: Akkvisisjonsplan for elektroniske tidsskrifter ELF-T: Tjenesteplan for Elektronisk fagbibliotek Disse delprosjektene utføres i parallell. Den nøyaktige fordelingen av ressurser mellom disse to fastsettes ikke i detalj, og bør diskuteres ved overgangen fra fase 1 til fase 2 (se nedenfor). ELF-A: Akkvisisjonsplan for elektroniske tidsskrifter Planen skal være innholdsorientert, og inneholde følgende komponenter: Kartlegging av tilbud og behov Modeller for fellesavtaler med anbefaling Forslag til føringer for inngåing av avtaler med leverandører Finansieringsmodeller med anbefaling Modeller for arkivering av lisensierte elektroniske tidsskrifter - med anbefaling Driftsmodeller med anbefaling ELF-T: Tjenesteplan for Elektronisk fagbibliotek Tjenesteplanen skal være tjeneste- og brukerorientert, og inneholde følgende komponenter: Kartlegging av eksisterende og planlagte tjenester ved BIBSYS og ved institusjonene Vurdering av nye tjenester Vurdering av grunnleggende infrastrukturer

4 Anbefaling og planer for etablering av løsninger innen rammen av ELF Inndeling i prosjektfaser Arbeidet med begge delprosjektene organiseres i to faser som følger etter hverandre. Fase 1 Denne fasen omfatter: Studier, innsamling av informasjon fra deltakerinstitusjonene. Kartlegging av tilbud og forretningsmodeller for elektroniske tidsskrifter. Kartlegging av fellesløsninger i andre land, med hovedvekt på Norden. I denne fasen vil det være nødvendig med kontakt med lignende fellesprosjekter i andre nordiske land. Aktuelle kandidater er: Danmark: DEF (Danmarks elektroniske forskningsbibliotek) Sverige: BIBSAM (Kungliga biblioteket) Finland: FinElib (Nasjonalbiblioteket) Et besøk til disse organisasjonene bør utføres tidlig i fase 1. Etter nærmere bearbeiding av materialet kan det vise seg nødvending å foreta flere besøk i denne fasen. Varighet: oktober 2000 januar 2001 Resultat: interimsrapport Fase 2 Denne fasen omfatter Behandling og vurdering av materialet innsamlet i fase 1. Vurdering av organisasjons- og finansieringsmodeller. Utarbeiding av endelige planer og anbefalinger. Det må foretas en ny vurdering av prosjektplanen i starten av fase 2, på grunnlag av interimsrapporten fra fase 1, og med behandling i styringsgruppa. Det er usikkert om det vil være spesielle behov for reising i denne perioden, men sannsynligvis vil det være behov for møtevirksomhet med norske instanser. En del av budsjettet bør holdes av til disponering i denne fasen. Dette kan f.eks. brukes til konsulenttjenester eller reiser. Varighet: februar 2001 mai 2001 Resultat: sluttrapport

5 Budsjett Utgiftssiden av budsjettet: Lønn til BIBSYS personale prosjektleder og prosjektmedarbeidere, 9 mndverk Studietur Norden november personer til København, Helsinki, Stockholm Deltaking på TECUP/ICOLC desember personer til Berlin Til disposisjon i fase Kostnadene er her ikke fordelt på 2000 og Prosjektregnskap føres av BIBSYS