Inntektsmodell Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør

Transkript

1 1 Inntektsmodell 2013 Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør

2 Overordnet bilde 2 finansiering av HFene ISF (40 %) Takster (Helfo) Øremerkede tilsk. Basisramme Hvilke mekanismer skal vi bruke for å fordele basisrammen? - Litt om prosessen - Mest om fordelingsmodellen

3 3 Prosessen - Oppstart i februar rapport overlevert AD 15. mai - Styrebehandling 22. juni - Prosjektgruppe: økonomidirektører, fagdirektører, konserntillitsvalgte (Lise Strømme og Sigrun Solberg) - Ekstern prosjektbistand: Jon Magnussen, Jorid Kalseth - Mandatet: videreutvikle dagens inntektsfordelingsmodell - Selve prosessen er viktig - Forankring av forståelsen - Utfordre hverandre - Aksept for resultatet

4 Einige og tru mot inntekstmodellen i Helse Vest

5

6 Om selve modellen.. 6

7 Prinsipper Overordnet prinsipp: Like ressurser for likt behov, justert for ufrivillige kostnader Hvert helseforetak får midler som: Tar hensyn til forskjeller i behov som skyldes forskjeller i befolkningssammensetning Tar hensyn til at det er forskjeller i kostnader ved å behandle pasienter som ikke kan påvirkes av helseforetaket selv Tar hensyn til interne pasientstrømmer innen Helse Vest Tar hensyn til omfang av virksomhet hos private aktører i opptaksområdet

8 Inntektsfordelingsmodell Behovskomponenten Forskjeller knyttet til befolkningens behov for spesialisthelsetjenester (somatikk, psykiatri, TSB) Kostnadskomponenten Forskjeller knyttet til ulike kostnadsmessige forutsetninger for pasientbehandling Gjestepasientkomponenten Kompenserer for pasientbehandlingen utenfor helseforetakets opptaksområde Prehospitale tjenester og pasienttransport Kompenserer for ulike forutsetninger og ulike behov Andre særskilte forhold

9 Behovskomponenten Gjeldene løsning: Kriterier fra NOU 2008:2 «Magnussen-utvalget» Andre RHF HSØ: Noen justeringer av kriteriene for somatikk, og innføring av noen nye kriterier i psykisk helsevern og rus HMN: Som i NOU 2008:2 HN: Reviderer somatikk nå, noen nye kriterier i psykisk helsevern og rus

10 10 Behovskomponenten Forhold som tilsier endring? Samhandlingsreformen vil endre behandlingsmønster, modellen bør derfor snart oppdateres nasjonalt. Prosjektgruppen sin innstilling: Bruker NOU 2008:2, men «glatter ut» svingninger i dødelighetskriteriet ved å bruke gjennomsnitt over siste tre år.

11 Behovsmodell Kriterium SOMATIKK PHV TSB Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,033 0,001 Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,012 0,028 Andel i aldersgruppen år 0,010 0,066 0,004 Andel i aldersgruppen år 0,041 0,137 0,162 Andel i aldersgruppen år 0,054 0,113 0,202 Andel i aldersgruppen år 0,057 0,073 0,101 Andel i aldersgruppen år 0,082 0,045 0,072 Andel i aldersgruppen år 0,098 0,025 0,028 Andel i aldersgruppen år 0,102 0,036 0,004 Andel i aldersgruppen 80 år + 0,091 0,025 0,002 Andel ugifte 40 år + 0,044 0,056 Andel uføretrygdede PH diagnose18-39 år 0,085 0,024 Andel uføretrygdede PH diagnose år 0,103 0,061 Andel sosialhjelpsmottakere år 0,000 0,084 Andel grunnskole år 0,055 0,128 Andel grunnskole år 0,013 0,071 Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 0,051 Andel barnevernstiltak 0,023 Dødelighet, 20 år + 0,113 Andel sykmeldte 0,081 Andel uføretrygdede, år 0,069 0,011 Andel med rehab. penger, år 0,028 Andel grunnskole, år 0,048 Levekårsindeks, 0-19 år 0,009 Levekårsindeks, 67 år + 0,040 Indeks for klima og breddegrad, 0-66 år 0,022 Indeks for klima og breddegrad, 67 år + 0,010 Andel ikke-vestlige innvandrere 0,000 0,066 Storby 0,000 Sum 1,000 1,000 1,000

12 Behovskomponenten Somatikk Psykisk helse Rus Behovsindeks Behovsandel Helse Stavanger % Helse Fonna % Helse Bergen % Helse Førde % Helse Vest % Sektorandel 76.3 % 20.5 % 3.2 %

13 Kostnadskomponenten Vi vet at HFene driver under ulike vilkår, Vi vet lite om hva det betyr i kroner og øre, Vi bruker derfor statistiske analyser for å se om vi kan identifisere noen generelle sammenhenger, Kostnad pr. DRG-poeng analyseres hvor mye av forskjellen skal det kompenseres for? kombinere resultatene av analysene med LOKALKUNNSKAP OG SKJØNN

14 Kostnadskomponenten Gjeldene løsning: Om lag 6,5 % av inntektene til somatikk fordeles etter kostnads-komponenten. Det kompenseres for Struktur (reisetid, antall akuttsykehus) Forskningsaktivitet Utdanning (assleger/turnusleger) Case-mix (andel langtidsliggedager sammenheng med grad av spesialisering) Egen kompensasjon for psykisk helsevern

15 Kostnadskomponenten Andre RHF Bruker enda større grad av skjønn enn Helse Vest for å estimere ulikhet i kostnadene.

16 Kostnadskomponenten Forhold som tilsier endringer: Oppdatering for å fange opp endringer i driftsforhold, og eventuelle endringer i sammenhengene mellom kostnadsdrivere og kostnadsnivå Gjør derfor analysene om igjen på data fra

17 Kostnadskomponenten Prosjektgruppen sin innstilling: Sentrale faktorer som enten direkte antas å påvirke kostnadene eller indirekte fanger opp andre faktorer enn dem vi har valgt, bør tas hensyn til Struktur (reisetid, antall akuttsykehus) Forskning Case-mix (langtidsliggedager) Innvekting av de enkelte faktorene skjer basert på kunnskap og skjønn Utdanning utgår ikke lenger signifikant

18 Forslag til kostnadskomponent Snitt = 1 Lavest = 1 Stavanger Fonna Bergen Førde HV 0,951 1,000 0,984 1,035 1,023 1,076 1,056 1,111 1,000 1,052

19 Gjestepasientkomponenten Modellen tar utgangspunkt i befolkningens behov i Hfet sitt opptaksområde Må korrigere for at pasientene behandles utenfor HFet. Dagens løsning: Forbruksmønster fra 2007 avregnes som et abonnement med 100 % DRG-pris. Volum ut over dette avregnes med 80 % DRG-pris

20 Gjestepasientkomponenten Forhold som tilsier endring: Det har skjedd betydelig endringer i pasientstrømmer siden modellen ble innført. Ikke kirurgisk poliklinikk og stråleterapi er nå med i ISF Prosjektgruppens innstilling: Abonnement settes lik snitt Prisen er 100 % DRG Aktivitet ut over dette finansieres med 80 %

21 Prehospitale tjenester - pasienttransport Prosjektgruppen sin innstilling: Totalbeløpet holdes uendret, men fordelingen baseres på en oppdatering av historiske kostnader Det arbeides med å implementere mer fundamentale endringer fra 2014

22 Andre forhold Merkostnader knyttet til strukturelle føringer som ikke fanges opp i kostnadskomponenten (skjønn). Brannskadeenhet og regional sikkerhetsavdeling Helse Bergen Helse Fonna knyttet til faste kostnader ved opprettholde kapasitet «tiltenkt pasienter som benytter fritt sykehusvalg» Helse Førde knyttet til strukturelle forhold som ikke fanges opp i modellen

23 Overgangsordninger HF med vekst gjøres umiddelbart HF med nedgang tilpasses over to år

24 Omfordelingseffekter

25 25

26 Investeringar og finansiering Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør

27 Investeringar og finansiering HFa må som ein hovudregel styre og prioritere sine investeringar innafor den likviditet ein klarer å skape gjennom drifta Staten gir som ein hovudregel berre lån til større byggeprosjekt, og då er det ei forventning om 30% eigenfinansiering HOD har ikkje klargjort kva som er nivået for større byggeprosjekt. Dette vil sannsynlegvis avhenge litt av størrelsen på regionen Grensa for byggeprosjekt som skal leggast fram for HOD er kr 500 mill Helse Vest er i 2012 tildelt lån på kr 140 mill til BUSP i Helse Bergen BUSP i Helse Bergen har fått ein samla låneramme på kr 700 mill som vil bli utbetalt i perioden Det er ikkje gitt nokon tildeling av lån til Helse Stavanger etter Helse Vest må i så fall søke HOD om lån innan 15/ Ei eventuell tildeling vil då tidlegast bli gjort i statsbudsjett 2014

28 Prinsippskisse samanheng resultat, drift og investeringar Resultatbudsjett Finansiering Investeringsbudsjett Inntekter Resultat Bygg - Kostnader + Avskrivingar - Prosjekt 1 = Driftsresultat +/- Endring arbeidskapital *) - Prosjekt 2 - Netto finanspostar + Nedskrivingar SUM bygg = Resultat + Sal av eigedom MTU + Lån Annet - Avdrag lån = SUM investeringar - Likviditet til IKT prosjekt = Investeringsramme - Driftsmessige konsekvens av investeringar - Avskriving på investeringar og rente på nye lån - Behov for effektivisering for å få nødvendig resultat *) Arbeidskapital = kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld

29 29 Resultatkrav For å klare å handtere investeringsutfordringane i kommande 5 års periode er det nødvendig med eit resultatnivå på minimum mellom kr mill.

30 30 Økonomisk og finansiell bæreevne Det er lagt inn føresetnad om 50% lån frå staten til BUSP fase I og II BUSP fase II er ikkje behandla av styret i Helse Vest og ikkje drøfta med HOD enno Likviditet frå førre år gjeld tidlegare budsjetterte investeringar som ikkje er gjennomført men overført til 2013 med tilhøyrande likviditet (spesifisert på neste foil)

31 31 Spesifikasjon av overført likviditet Helse Stavanger kr 147,6 mill. Stavanger DPS, kardiologisk intervensjon, PCI lab 1 og 2 MOBA ny etasje, utstyr dagkirurgi, diverse MTU og mindre byggeprosjekt Helse Bergen kr 180,0 mill. Diverse byggeprosjekt som har ein forsinka framdrift i forhold til opphavleg budsjett, investering og likviditet er overført til 2013 Helse Førde kr 5,8 mill. Sjukehusapoteka vest kr 28,0 mill. Opparbeida likviditet frå tidlegare år Helse Vest RHF kr 150,0 mill. Tidlegare tildelt lån til Helse Stavanger kr 90 mill. og Helse Førde kr 60 mill. Låna er ikkje utbetalt enno men føresett utbetalt i 2013 SUM kr 511,4 mill.

32 32 Samla 5-årig investeringsplan Investeringar for føretaksgruppa Beløp i heile tusen kroner Bygg - tilgjengelig ramme Medisinteknisk utstyr IKT Anna Sum investeringar Finansielt grunnlag Avvik mellom investeringsplanar og finansielt grunnlag ( ) ( ) Akkumulert avvik investeringsplan og finansielt grunnlag

33 Helsetjenester i går, i dag, og i morgen Alle penger går til helsetjeneste (også investeringene) Forutsigbarhet gir gjennomføringsevne og bygger tillit Hvor skal det prioriteres? Lokalt, regionalt, nasjonalt? Eller hvor skal pengene deles i investeringpenger og driftspenger? Hva med OPS? Det må være mer vel anvendt tid å bli god å produsere helsetjenester enn å drive påvirkningsarbeid i Oslo.

34