Bygging og finansiering av sjukehusbygg. Samling vernetenesta, Sola strandhotell 16.september 2014, Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF

Transkript

1 1 Bygging og finansiering av sjukehusbygg Samling vernetenesta, Sola strandhotell 16.september 2014, Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF

2 2 Innhald Korleis står det til med eigedomsmassen i Helse Vest? Kva planer ligg føre? Sjukehusplanlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekt Finansieringsregime Sykehusbygg HF

3 3 Bygningsmessig kartlegging av tilstand Bygningsteknisk gjennomgang gjennomført i 2010/2011 Føremål: gi eit overordna bilete av byggportefølgja si tekniske tilstand Metode: NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 4 tilstandsgrad, der 0 er best og 3 er dårlegast Teknisk tilstand vurdert på grunnlag av 18 samansette parametre innanfor hovudkomponentane i NS Bygningsdelstabellen

4 Helse Førde Helse Førde kvm

5 5 Helse Førde HF - oversikt Kartlagt m2 BTA fordelt på 35 einingar Gjennomsnittleg alder er berekna til 31 år 46 % er å sjå på som meget god eller god/tilfredsstillande, medan resten er utilfredsstillande Samla gjennomsnitt på tilstandsgrad 1,4 Kostnadsestimat for teknisk oppgradering MÅ-tiltak på til saman 130 mill kr BØR-tiltak på til saman 425 mill kr

6 Helse Bergen Helse Bergen kvm

7 7 Helse Bergen HF - oversikt Kartlagt m2 BTA fordelt på 119 bygningar Gjennomsnittleg alder er berekna til 41 år 28 % er å sjå på som meget god eller god/tilfredsstillande, medan 67 % er utilfredsstillande Samla gjennomsnitt på tilstandsgrad 1,6 Kostnadsestimat for teknisk oppgradering MÅ-tiltak på til saman 610 mill kr BØR-tiltak på til saman mill kr

8 Helse Fonna Helse Fonna kvm

9 9 Helse Fonna HF - oversikt Kartlagt m2 BTA fordelt på 85 bygningar Gjennomsnittleg alder er berekna til 40 år 26 % er å sjå på som meget god eller god/tilfredsstillande, 25 % er utilfredsstillande, medan 48 % er dårleg Samla gjennomsnitt på tilstandsgrad 1,9 Kostnadsestimat for teknisk oppgradering MÅ-tiltak på til saman mill kr BØR-tiltak på til saman 430 mill kr

10 Helse Stavanger Helse Stavanger kvm

11 11 Helse Stavanger HF - oversikt Kartlagt m2 BTA fordelt på 76 bygningar Gjennomsnittleg alder er berekna til 33 år 50 % er å sjå på som meget god eller god/tilfredsstillande, medan resten er utilfredsstillande Samla gjennomsnitt på tilstandsgrad 1,4 Kostnadsestimat for teknisk oppgradering MÅ-tiltak på til saman 310 mill kr BØR-tiltak på til saman 730 mill kr

12 12 Korleis arbeide vidare med vedlikehaldsetterslepet Utgangspunkta til HFa er ulike 4 aksar står sentralt Sanering og avhending Arealutvikling og nybygg Styrking av vedlikehaldsinvesteringar Styrking av løpande drifts- og vedlikehaldsbudsjett

13 Planar 13

14 Helse Førde, investering til bygg Investeringsplan for nybygg og ombyggingar for 5 år på om lag 240 millionar kroner. Nybygg for luftambulansebase, ambulansestasjon og AMK hadde byggestart april 2013 og sluttføring er sett til hausten Vedlikehald ved alle sjukehusa. Investeringsramme for 2014 på omlag 93,7 mill. kr. Helse Førde på god veg for å betre standarden, og ligg i dag noko høgare enn snittet i Helse Vest. Arealplan behandla av styret våren 2013 med eit investeringbehov på om lag 1 mrd

15 Prosjekt nybygg aust FSS Perspektivskisse Plassering

16 Helse Bergen, investering til bygg Investeringsplan for nybygg og ombyggingar for 5 år på om lag millionar kroner. Større prosjekt: Kronstad DPS på Danmarksplass, opna mai millionar kroner Dagkirurgisk/thorax kirurgisk avd.,sentralblokken, millionar kroner BUSP trinn 1, millionar kroner BUSP trinn 2, millionar kroner ( ), totalt BUSP trinn 2: millionar kroner Sengebygg Sør, millionar kroner Senter for partikkelterapi Idefase frå 2013

17

18 Helse Fonna, investering til bygg Investeringsplan for nybygg og ombyggingar for 5 år på om lag 250 millionar kroner. Investeringsramme for 2013 på omlag 114 mill. kr. Oppgraderingar og tilrettelegging ved Haugesund sjukehus Mindre prosjekt ved Valen, Odda og andre bygg Utviklingsplan/ arealplan Helse Fonna 2020, samt tilleggsutgreiiingar for utvikling av bygg behandla i Idéfase for utbygging av Haugesund sjukehus sett i verk som eit første trinn i oppfølginga av utviklingsplanen.

19 Helse Stavanger, investering til bygg Investeringsplan for nybygg og ombyggingar for 5 år på om lag millionar kroner. Investeringsramme for 2013 på omlag 380 mill. kr. Største prosjekt er Stavanger DPS Prosjekt sjukehusutbygging blir ført vidare i ein konseptfase.

20 Prosjekt sjukehusutbygging Helse Stavanger Idèfaserapporten behandla av styret i Helse Vest 2. oktober Tilrådde kva bygningsmessige alternativ som skal bli ført vidare inn i konseptfasen med dei føringane som går fram av vedtak i Helse Stavanger, jfr. styresak 59/13 B. Konseptfasen vil strekke seg fram til hausten 2015

21 Sjukehusplanlegging 21

22 22 Tema: Sjukehusplanlegging Bakgrunn Alle føretaka er i gang med store utbyggingsprosjekt Alle har eit ønske om å utvikle ein eigedomsmasse som gir eit godt fundament for framtidig pasientbehandling, forskning og utdanning Alle har behov for omfattande opprustning av bygningsmassen

23 23 Sentrale element i arbeidet Tidligfaseplanveilederen Prosedyre for beslutning om og gjennomføring av investeringsprosjekter (fullmaktregime) Økonomisk grunnlag

24 Tidligfaseplanveilederen Veileder for tidligfaseplanlegging kanskje viktigste veileder. Revidert i flere omganger sist 2011/2012 Viktig prinsipielle endring ved at det ble satt krav om - Virksomhetsplan og - bygningsmessig utviklingsplan som grunnlag for tidligfaseplanlegging

25 Tidligfaseplanlegger UTVIKLINGSPLAN Strategiske føringer Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak n Invester ingsplan Virksomhetsutvikling Tidligfasen for investeringsprosjekter

26 26 Tidligfaseplanveilederen Forutsetter og stiller forventninger til utviklingsplanen, men hovedfokus for veilederne er selve tidligfasen.

27 Tidligfaseplanlegger UTVIKLINGSPLAN Strategiske føringer Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak n Invester ingsplan Virksomhetsutvikling Tidligfasen for investeringsprosjekter

28 Tidligfaseplanlegger Strategiske føringer Utviklingsplan B1 Tidligfasen K Idéfase Konseptfase S B3 B2 Forprosjektfase K B4 Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen

29 Tidligfasen Tidligfasen er en fellesbetegnelse på de faser eller trinn som må gjennomføres for å avklare om et identifisert problem eller behov helt eller delvis skal løses ved å gjennomføre et tiltak som omfatter bygningsmessige investeringer. Behovet og tiltaket skal være dokumentert i utviklingsplanen og innpasset i HFets/RHFets investeringsplan. En utviklingsplan er et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling for å nå målene og de tiltak det krever.

30 30 Bygningsmessig utviklingsplan Dokumentere status for dagens bygg mht teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidens bruk. Vise hvordan byggene kan utvikles. Vise krav til dimensjonering og funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet.

31 31 Fra utviklingsplan til tidligfase Spørsmålet om valg av retning. Hva dersom det er krevende å få plass til den aktivitet som virksomhetsplanen krever? Behov for å vurdere alternative løsninger utenfor området - helt eller som et supplement?

32 Tidligfaseplanlegger UTVIKLINGSPLAN Strategiske føringer Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak n Invester ingsplan Virksomhetsutvikling Tidligfasen for investeringsprosjekter

33 33 Krav til beslutningsunderlaget Et «tilstrekkelig» underlag. Dimensjoneringsforutsetninger Hva som er økonomisk mulig og hva helseforetaket har av bæreevne. Andre forhold

34 Finansiering 34

35 35 Økonomisk bæreevne Det er det resultatet som foretaket skaper som gir handlingsrom for investeringer.

36 Prinsippskisse samanheng resultat, drift og investeringar Resultatbudsjett Finansiering Investeringsbudsjett Inntekter Resultat Bygg - Kostnader + Avskrivingar - Prosjekt 1 = Driftsresultat +/- Endring arbeidskapital *) - Prosjekt 2 - Netto finanspostar + Nedskrivingar SUM bygg = Resultat + Sal av eigedom MTU + Lån Annet - Avdrag lån = SUM investeringar - Likviditet til IKT prosjekt = Investeringsramme - Driftsmessige konsekvens av investeringar - Avskriving på investeringar og rente på nye lån - Behov for effektivisering for å få nødvendig resultat *) Arbeidskapital = kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld

37 Investeringar og finansiering HFa må som ein hovudregel styre og prioritere sine investeringar innafor den likviditet ein klarer å skape gjennom drifta Staten gir som ein hovudregel berre lån til større byggeprosjekt, og då er det ei forventning om 30% eigenfinansiering Grensa for byggeprosjekt som skal leggast fram for HOD er kr 500 mill Per i dag har vi kun inne et prosjekt som er tildelt lån over statsbudsjettet; Første byggetrinn av BUSP med ein samla låneramme på kr 700 mill som vil bli utbetalt i perioden Det er ikkje gitt nokon tildeling av lån til andre HF i Helse Vest etter Søknadsfrist for nye lån er medio desember kvart år. Ei eventuell tildeling med bakgrunn i innmelding i desember 2014 vil då tidlegast bli gjort i statsbudsjett 2016

38 Resultat

39 Investering og utvikling Positivt økonomisk resultat er ein føresetnad for investering i bygg, medisinteknisk utstyr, IKT og ambulansekjøretøy m.m. Heile overskotet i Helse Vest er lagt tilbake i drift og investering. Positivt resultat gir handlingsrom til å investere i tiltak som gir betre behandling. Investeringsbehov fram mot 2020 føreset om lag 500 millionar kroner årleg i positivt resultat. Helse Vest investerte for vel 1,4 milliardar kroner i 2013, og i budsjettet for 2014 er det forventa investeringar på i overkant av 1,9 milliardar kroner.

40 Kontantstrøm til å dekke investeringar: Beløp i heile tusen kroner Resultat til styrking av finansieringsgrunnlaget Avskriving Nedskriving anleggsmidlar = Kontantstraum frå drifta Resultatavvik året før Opptak av nye lån Avdrag lån Tilførsel av likviditet til Helse Vest IKT Sal av anleggsmidlar Gåver /- anna Finansieringsgrunnlag investeringar

41 Investeringar for føretaksgruppa Beløp i heile tusen kroner Bygg - tilgjengelig ramme Medisinteknisk utstyr IKT Anna Sum investeringar Finansielt grunnlag Finansiering basert på lån frå staten Avvik mellom investeringsplanar og finansielt grunnlag ( ) ( ) (48 960) ( ) (12 477) Overføring av "rest-likviditet" til året etter Korrigert avvik mellom investeringsplanar og finans. grunn

42 Investeringsprosedyren 42

43 43 Investeringsprosedyren Følgende forhold er ment å klargjøres i prosedyren: Overordnet beslutnings- og styringssystem Budsjettprosess og prioriteringer Ulike faser i arbeidet med investeringsprosjekter Krav til beslutningsunderlag Beslutningsprosesser ansvar, fullmakt og styrebehandling

44 44 Formål med investeringsprosedyren Sikre at kun de riktige investeringsprosjektene gjennomføres Sikre at investeringsprosjektene støtter opp under overordnede mål og strategier Sikre et godt beslutningsunderlag til de ulike faser i et investeringsprosjekt Sikre at prosjekter gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer Sikre en klar ansvars- og myndighetsstruktur mellom RHF og HF

45 45 Gjeldende fullmaktstruktur Under 50 mill HF selv ansvar og myndighet til å beslutte gjennomføring Over 50 mill Skal forelegges styret i RHF til godkjenning etter gjennomført forprosjekt Krav til styringsdialog

46 46 Gjeldende fullmaktstruktur Over 100 mill Skal forelegges styret i RHF til godkjenning både etter gjennomført konseptfase og etter forprosjekt Krav til styringsdialog Over 500 mill I forhold til RHF som ovenfor Krav til ekstern kvalitetssikring Konseptrapport forelegges HOD

47 47 Gjeldende fullmaktstruktur Over 1 mrd Som ovenfor Forelegges RHF før oppstart av konseptfase

48 Sykehusbygg HF 48

49 49 Føretaksmøte 7. januar 2014 Protokoll Foretaksmøtet viste til protokoll fra foretaksmøtet i januar 2013 og omtale i Prop. 1 S ( ) vedrørende utredning av muligheter for å ta ut gevinster av bedre samordning på tvers av regionene for arbeidet med sykehusbygg, IKT og innkjøp. Departementet ønsker bedre samordning av eiendomsvirksomheten innenfor spesialisthelsetjenesten og ba om at de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Midt- Norge RHF, etablerer et felles eid helseforetak for samordning innenfor eiendomsområdet i løpet av Det felles eide helseforetaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer, samt rådgivning og byggherrefunksjoner ved gjennomføring av investeringsprosjekter. Helseforetaket skal ha en desentralisert organisasjonsmodell med hovedkontor i Trondheim. Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet i løpet av 2014.

50 50 Prosess Prosjekt led av Helse Midt-Norge Prosjekteigar: Adane Styringsgruppe Arbeidsgruppe Tillitsvalde og vernetenesta har delteke i styringsgruppa

51 51 Følgende er utredet 1.Oppgaver for foretaket a. Fellesoppgaver b. Prosjektportefølje 2.Organisering 3.Driftsfinansiering 4.Kapitalisering 5.Eierandeler 6.Risiko 7.Oppgaver som må ivaretas etter stiftelsen 8.Formelle dokumenter a. Avtale mellom RHFene b. Stiftelsesdokument inkl. vedtekter

52 52 Fellesoppgaver Utvikling og vedlikehold/oppdatering av felles standarder, retningslinjer og veiledere Kontrakt og innkjøpsregler Kvalitetssystemer Prosjektstøtte, herunder arkivsystemer, byggeweb, prosjekteringsverktøy Ajourhold og ivaretakelse av kompetansenettverkets veiledere og standarder Ajourhold og ivaretakelse av kompetansenettverkets veiledere og standarder Forvalte og drifte felles databaser Fagutredning, fagutvikling, metodeutvikling, verktøyutvikling og maler BIM Energi og miljø Fremskrivningsmodell Kulturminne Prosjektevaluering og læringsprosesser Kompetanseoppbygging prosjektledelse «prosjektlederskole» Kompetanseoverføring mellom prosjekt følgeevaluering og eterevaluering Benchmarking drift, LCC-analyser Koordinering av arbeidet med myndighetskontakt

53 53 Tjenester prosjektfinansiert Bistand, rådgivning, strategiske analyser herunder av prosjekteffektivitet og utredningsoppdrag, i hovedsak knyttet mot utviklingsplaner og tidligfase. Bistand i gjennomføringsfasen av byggeprosjekt, herunder uttesting og overlevering Bistand i forbindelse med forvaltningsplaner, kulturminnevern, kjøp/salg/innleie/utleie, forsikring, energi, miljø, brannvern, vedlikeholdsplaner, etc. Fremskrivningsmodell, analyse og kapasitetsberegning Diverse utredningsoppdrag etter bestilling fra de regionale helseforetakene

54 54

55