Plan for kompetanseutvikling Strategi og tiltak 2014

Transkript

1 Plan for kompetanseutvikling Strategi og tiltak 2014

2 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 1 Plan for kompetanseutvikling Strategi og tiltak 2014 INNHALDSLISTE: Plan for kompetanseutvikling Overordna føringar Overordna nasjonale føringar Overordna fylkeskommunale føringar Mål og strategiar for kompetanseutvikling Nasjonale og lokale målsetjingar Strategiar for å nå målsetjingane Utviklings- og tiltaksområde Leiing Gjennomføring Vurdering Digital kompetanse og IKT i opplæringa Andre tilsette i skule - støttesystem Prioriteringar Etter- og vidareutdanning av lærarar Andre tilsette i skule støttesystem Fag- og yrkesopplæringa Oversikt over tiltak for kompetanseutvikling Lærarar Andre tilsette i skule støttesystem Fag- og yrkesopplæringa Finansiering

3 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 2 Plan for kompetanseutvikling Denne planen viser målsetjingar, strategiar og tiltak som skal medverke til langsiktig og planmessig utvikling av kompetanse for skuleleiarar, undervisningspersonale, andre tilsette og sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa 1. Strategiperioden går frå , men planen vil bli rullert årleg i perioden. Planen vil vere ein reiskap for å nå vedtekne nasjonale og fylkeskommunale mål. I løpet av strategiperioden blir det laga fire årlege tiltaksplanar. Denne planen vil avløyse Plan for kompetanseutvikling Strategidokumentet definerer tre sentrale omgrep knytt til kompetanseutvikling: kompetanse, etterutdanning og vidareutdanning. Kompetanse er kunnskap som er omsett til dugleik, gjennom handling og erfaring (jf. Fylkesplan for Hordaland). Ei form for kompetanseutvikling er etterutdanning, som femnar all utdanning som ikkje gir kompetanseutvikling i form av studiepoeng, men som styrkjer den enkelte sin realkompetanse. Etterutdanninga skal vere praksisnær, vare over noko tid og innebere refleksjon og utprøving mellom samlingane med bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Ei anna form er vidareutdanning, som gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskulenivå. Dette er tilrettelagte enkeltemne eller vidareutdanningsprogram på lågare eller høgare grad. Vidareutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordningar og gir utteljing i form av studiepoeng. 1.0 Overordna føringar Plan for kompetanseutvikling tar utgangspunkt i nasjonale og lokale dokument. I den årlege rulleringa vil planen bli justert ved eventuelt nye føringar. 1.1 Overordna nasjonale føringar Stortingsmelding 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen Stortingsmelding 30 ( ) Kultur for læring Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skulen Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Kompetanse for kvalitet. Nasjonal strategi for videreutdanning av lærere 1.2 Overordna fylkeskommunale føringar Fylkesplan for Hordaland Budsjett, økonomiplan Strategi for leiarutvikling i Hordaland fylkeskommune Styringsdokument frå Opplæringsdirektøren Mål og strategiplan med handlingsplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland Tilstandsrapport vidaregåande opplæring. Hordaland fylkeskommune Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning 1 Andre tilsette er rådgivarar, miljøarbeidarar, merkantilt tilsette, reinhaldspersonale og bibliotekansvarlege. Sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa er dagleg og fagleg leiar i bedrift, instruktørar og prøvenemnder.

4 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Mål og strategiar for kompetanseutvikling Kapittelet vil gi ei oversikt over nasjonale og lokale målsetjingar og strategiar for etter- og vidareutdanning. Ved den årlege rulleringa av planen må ein ta høgde for at målsetjingane og strategiane kan ha blitt endra. Planen vil då bli tilpassa dei politisk og administrativt vedtekne føringane. 2.1 Nasjonale og lokale målsetjingar Nasjonale målsetjingar for etter- og vidareutdanning Etterutdanning Etterutdanninga skal bidra til auka læringsutbytte for elevane. Etterutdanninga kan vere individuell, gruppebasert eller skulebasert. Satsinga på etterutdanninga skal vere i tråd med dei føringane om kompetanseutviklingstiltak som blir gitt i ulike meldingar, satsingar og strategiar. Etterutdanninga skal vere retta inn mot lærarane som profesjonsutøvarar og skulen som ein lærande organisasjon. Kompetanseutvikling som heilt eller delvis blir finansiert med statlege midlar, og anna kompetanseutvikling som skuleeigar gjennomfører, skal inngå i ein heilskapleg plan. Viktige prioriteringar gjennom Kompetanse for kvalitet er rekne- og leseopplæring, klasseleiing, vurdering for læring, spesialpedagogikk og andrespråkspedagogikk. For etterutdanning vil Utdanningsdirektoratet sørgje for at det blir utvikla tilbod og materiell ved universitet, høgskolar og andre fagmiljø. Fylkeskommunane kan søkje om midlar til etterutdanning hos Fylkesmannen. Målgruppa for tildeling av midlane er lærarar og rådgivarar og sentrale aktørar innan fag- og yrkesopplæringa. Vidareutdanning Strategien Kompetanse for kvalitet er utarbeidd i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane og Universitets- og høgskulerådet. Målsetjinga er å styrkje elevane si læring og motivasjon med å auke læraren sin faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målretta og landsdekkjande gjennomføring av vidareutdanning. Strategien skal medverke til å auke statusen til læraryrket, og styrkje tilliten til skulen sin kvalitet. Strategien blei revidert i 2012, og varer til I tillegg til vidareutdanning, omfattar den etterutdanning og rektorutdanninga, slik at ein får ein brei strategi for kompetanseutvikling Lokale målsetjingar for etter- og vidareutdanning Fylkeskommunen sin visjon for kompetansepolitikken (jf. Fylkesplan for Hordaland) er: Hordaland skal vere ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. Opplæringsavdelinga sitt hovudmål for lokale satsingar for skuleåret 2013/14 er: auka læringsutbytte og fullføring Plan for kompetanseutvikling skal medverke til å nå målet om auka læringsutbytte og fullføring. Kompetanseutviklinga blir systematisert, og skal fornye og utvide den faglege og pedagogiske kompetansen hos skuleleiarar, lærarar, andre tilsette og sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa. HFK skal forankre den nasjonale strategien for vidareutdanning i organisasjonen, og sikre samanhengen mellom statleg satsing og eigne satsingsområde. 2.2 Strategiar for å nå målsetjingane Både Stortingsmelding 30 ( ) og Stortingsmelding 31 ( ) har vektlagt kompetansen i skuleverket som ein avgjerande faktor for å få betre tilpassa opplæring og for å styrkje dugleikane i elevmassen. Høg fagleg og pedagogisk kompetanse hos lærarane er difor ein sentral føresetnad for elevane si læring.

5 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 4 I planperioden har Hordaland fylkeskommune (HFK) følgjande strategiar for kompetanseutvikling: Skolane skal vidareutvikle ein kultur for kontinuerlig kollektiv læring gjennom innsikt i, og vurdering av eigne resultat. Dette krev ei tydeleg og inkluderande leiing. Gjennom å styrkje formell leiarkompetanse skal skuleleiarane utvikle analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å handtere motsetningar og interessekonfliktar og evne til å kommunisere godt med ulike aktørar, internt og eksternt. Styrkje og vidareutvikle dei faglege utvala (FAU) som reiskap for å nå breitt ut med kvalitetssikra etterutdanningstilbod retta mot lærarar, sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa og andre tilsette i vidaregåande skolar. Skulen skal leggje til rette for at lærarar og andre tilsette utviklar og deler kunnskap og erfaringar i eit profesjonsfellesskap på skulen, og gjennom det oppnå ein felles kunnskapskapital. Etterutdanning innan fag- og yrkesopplæringa skal organiserast slik at alle aktørar i fag- og yrkesopplæringa får muligheit til å utvikle felles forståing for eit heilskapleg opplæringstilbod i skule og bedrift. Gjennom den nasjonale strategien for vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet, auke den faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetansen til lærarane gjennom målretta gjennomføring av vidareutdanning. Den viktigaste strategien for kompetanseutvikling vil dreie seg om å nå breitt ut, der hovudvekta vil vere på etterutdanning og deling av kompetanse. Ein viktig del av etterutdanninga vil gå føre seg på skolane og i FAU. HFK vidareførar systemet med 17 FAU: Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Særskilt tilrettelagt opplæring Formgjeving Framandspråk Idrettsfag og kroppsøving Musikk, dans og drama Norsk Realfag Samfunnsfag og økonomiske fag FAU- leiinga har ein tidsressurs til å drifte fagområda på It s learning og for å arrangere fagsamlingar for lærarane på tvers av skolane. Dette skal fremje ein delingskultur, eit tolkingsfellesskap om læreplanar, og ein lik vurderingspraksis. FAU vil få føringar frå Opplæringsdirektøren om særskilte satsingsområde. Dei skal òg kartleggje lærarane sine behov for fagleg påfyll innafor fagområdet, og gi tilbod om kurs i tråd med kartlegginga. Etterutdanningstilbod som blir utvikla med støtte frå Utdanningsdirektoratet, kan skolane ta i bruk til sine interne utviklings- og etterutdanningstiltak. HFK vil og følgje opp den nasjonale strategien for vidareutdanning. I tillegg vil HFK jobbe for å dekkje lokale behov som skolane har, som ikkje blir omfatta av statlege tilbod. I samarbeid med universitets- og høgskulesektoren vil lærarar få skreddarsydde vidareutdanningstilbod etter prioriteringar gjort av opplæringsavdelinga.

6 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Utviklings- og tiltaksområde I det følgjande kapittelet blir dei prioriterte utviklings- og tiltaksområda for perioden presenterte. Alle områda stør opp om hovudmålet auka læringsutbytte og fullføring. 3.1 Leiing Leiing i skulen Ei spesiell og langsiktig satsing på kompetanseutvikling for skuleleiarar er eit sentralt verkemiddel i Kunnskapsløftet. God og kvalifisert oppfølging av nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystem krev høg kompetanse. Det faglege og pedagogiske leiarskapet skal styrkast, og fokus og innhald må vere retta mot leiaraktivitetar som kan medverke til skuleutvikling og auke elevane sitt læringsutbytte. Strategi for auka formell skuleleiarkompetanse i HFK I tråd med intensjonane i Stortingsmelding 30 er det no etablert fleire tilbod om formell utdanning innanfor skuleleiing. Eitt av desse er rektorskulen som gir 30 studiepoeng og kan inngå i ein mastergrad. Tilbodet er fleirfagleg, men hovudvekta er lagt på faglegpedagogisk leiing. Rektorar som har gjennomført utdanninga gir gode tilbakemeldingar, og det er aukande interesse for deltaking i fylket. På lang sikt har HFK eit mål om at alle skuleleiarar i fylket skal ha formell skuleleiarkompetanse tilsvarande minimum 30 studiepoeng. Høg deltaking frå HFK i rektorskuleprogrammet i Hordaland vil inngå som hovudelement i opplæringsavdelinga sin strategi for når det gjeld formell leiarskulering. Rektorar og avdelingsleiarar vil bli prioriterte, men studiet blei opna for lærarar hausten Strategi for utvikling av faglegpedagogisk leiarkompetanse for pedagogiske skuleleiarar i HFK Skuleeigar skal aktivt medverke til å etablere og vedlikehalde ein læringsarena knytt til faglegpedagogisk kvalitetsutviklingsarbeid. Strategien skal medverke til systematisk erfaringsdeling mellom skolar, og skal vidareutvikle skuleleiarane sin kompetanse på følgjande område: Analysekompetanse/fortolkingskompetanse (kompetanse til å tolke resultat, forskingsfunn, felles forståing av pedagogiske styringsdokument frå sentralt og lokalt hald) Kunnskap om elevane sine læringsprosessar, læringsutbytte, vurdering Organisasjons- og leiingsteori med hovudvekt på leiing av lærande organisasjonar Leiing i lærebedrifta Lærebedrifta skal ha fagleg leiar, det vil seie ein fagleg kvalifisert person i det enkelte lærefaget. Fagleg leiar har ansvaret for og tilsynet med at opplæringa skjer i høve til opplæringslova og forskrifta. For å kunne gi bedriftsleiinga betre kompetanse i kva krav bedrifta må fylle som lærebedrift, vil fagopplæringskontoret halde kurs for nye lærebedrifter. Målgruppa her er fagleg leiar og dagleg leiar, og hovudtema er rolle og ansvar som lærebedrift. Fagopplæringskontoret vil òg følgje opp lærebedriftene gjennom møte, der rettar og plikter som lærebedrift er tema.

7 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Gjennomføring Auka gjennomføring Det nasjonale prosjektet Ny GIV, med auka fullføring som mål, blei vidareført ut Målet er framleis ei auke i gjennomføringstala frå 70 % til 75 % i i samband med handsaminga av tilstandsrapporten for 2012, vedtok fylkestinget i Hordaland å auke målet om tal på ungdommar som gjennomfører vidaregåande opplæring til 80 % i Hordaland i I budsjettet for 2013 står det: «Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune for skuleåret er auka læringsutbytte og fullføring. Frå nasjonalt hald er det sett krav om at 75 % av elevane skal fullføre vidaregåande opplæring (etter 5 år) innan utgangen av Den sentrale kompetansehevinga i grunnleggjande ferdigheitar i lesing, skriving og rekning er fullført i 2013, men skal vidareførast for en ny gruppe i Hordaland i Planen omfattar opplæring av 100 nye lærarar i grunnleggjande ferdigheitar, med fire dagars opplæring Utfordringa i 2014 er å leggje til rette for å etablere faste strukturer for fortsatt innsats for auka fullføring utover prosjektperioden, i tråd med dei erfaringane som er gjort i prosjektet, for å nå målsettinga i Ei hovudutfordring er å forankre målet i alle ledd i organisasjonen, hos skuleeigar og skuleleiing på kvar skule. Tilbodet om 3 samlingar med etterutdanning av rådgivarane i det 13-årige løpet held fram også i Klasseleiing Klasseleiing er eit prioritert tiltaksområde for skuleåret , og er lagt til for å styrke innsatsen retta mot å betre læringsmiljøet. Klasseleiing vil vere eit prioritert tiltaksområde i heile planperioden. Kompetansehevinga skjer for det meste lokalt på skulane. 3.3 Vurdering Vurdering i skulen I strategiperioden er det behov for å ha merksemd retta mot læringsaspektet ved vurdering. Vidare oppfølging og kunnskapsutvikling på området vil i hovudsak følgjast opp innanfor dei ordinære arenaene for kvalitets-, og kompetanseutvikling som til dømes: System for verksemdbasert vurdering FAU- systemet Samlingar for skuleleiarar Skulebasert etterutdanning, fem skular Vurdering i lærebedrifta Etter Kunnskapsløftet har instruktøren i lærebedrifta fått eit større ansvar. Både lærlingen sine prestasjonar og bedrifta si opplæring skal vurderast. Det er naudsynt at både fagleg leiar og instruktør er fagleg oppdatert, kjenner læreplanverket, og er i stand til å planleggje, rettleie og vurdere opplæringa undervegs. Fagopplæringskontoret held kurs for instruktørar, faglege leiarar og også yrkesfaglærarar. For fagleg leiar er kurset obligatorisk. Prøvenemnda har ansvaret for utforming av fag- og sveineprøva, og gjennomfører sluttvurderinga. HFK skal sikre at prøvenemnda har tilfredsstillande vurderingsfagleg kompetanse, og har ansvaret for å gi nemnda den opplæringa dei treng for å utføre arbeidet sitt i tråd med krava i forskrifta.

8 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 7 Nye nemnder blei oppnemnde frå Desse må lærast opp i dei grunnleggjande elementa knytte til vervet, og sikrast god kompetanse i høve til vurderingsarbeidet. Det er òg behov for vidare opplæring i oppnemningsperioden. 3.4 Digital kompetanse og IKT i opplæringa Digital grunnkompetanse/fagretta kompetanse hos skuleleiarar og lærarar Hausten 2011 blei den digitale grunnkompetansen hos alle skuleleiarar og lærarar i HFK kartlagt for fyrste gong. Opplæringsavdelinga har i denne samanhengen definert ein minstestandard for digital grunnkompetanse. Vidare er dette eit fyrste forsøk på å si re at ele ane får digital kompetanse gjennom vidaregåande opplæring, jf. Kunnskapsløftet. Parallelt med at den digitale grunnkompetansen blir sikra, må også den fagspesifike digitale ompetansen au ast. ette er ein ompetanse som i je er statis då det stadig lir ut i la fagspesifikke program, tenester, media og nettstader. Det pedagogisk digitale støttesystemet (PDS) 2 må difor vidareutvi last i planperioden for å s rgje for at den nauds nte ompetansen når alle ledd i organisasjonen. Den digitale satsinga er relativt ung i skulesamanheng, noko som tydar at når det gjeld god pedagogisk bruk av IKT- verktøy er vi framleis i byrjinga. For å utn tte potensialet i læring ed hjelp a I T- er t i st rre grad må lærarar utvikle metodisk kompetanse i bruk av nye media. Eit døme på dette er om endt under isning or ele ane oppdaterer seg på n tt fagstoff heime ed hjelp a ideo pod ast og liknande 3, i staden for at dette skjer i klasserommet. Dermed blir det mogleg å n tte tida på skulen til å pra tisere n unns ap og dri e med til d mes meir tilpassa opplæring. enerelt er det i tig i planperioden å idareut i le pedagogis e pra sisar på den eins ilde s ule, og vidare dele desse gjennom ulike nettverk/arena digitale og analoge Leiarar og lærarar i digitale omgivnadar nye utfordringar Bruk av digitale verktøy og media i undervisninga blir viktig i planperioden. Dei gjer det mogeleg å nå målsetjingar om auka elevmedverknad, eigenvurdering for elevane, tilpassa opplæring osb. på ein annan måte enn tidlegare. Dette føreset at skuleleiarar og lærarar har ompetanse i h e til orleis det er mogeleg å n tte uli e digitale verktøy og media på ein metodisk god måte, på a grunn a tan ar rundt a som er i tig å lære. et lir i tig for s olane å u seg på endringane som kjem ed å i st rre grad definere a pedagogis plattform ein el å f lgje i tida framo er. Til d mes el fleire s olar no å leggje opp til eit sosio ulturelt læringsperspe ti 4 i høve til læringsarbeidet, der mellom anna samarbeid, dialog og delingskultur er nøkkelord. Den pedagogiske plattforma må vere godt kjent blant leiarar og pedagogisk tilsette på skulane. jennom å idareut i le rollene til skuleleiarar og lærarar il s olane li i etre stand til å ta le dei eho a og utfordringane som gjer seg gjeldande framover. Skuleleiarane må au e sin pedagogis e ompetanse for å leggje til rette for at lærarar an s ape ein kollektiv læring gjennom deling av digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT- verktøy. Lærarane må vidareutvikle sine metodekunnskapar i lys av skulen sine målsetjingar for læringsarbeidet, slik at elevane får ein større plass i planlegging, produksjon og vurdering av faglege opplegg. 3.5 Andre tilsette i skule - støttesystem Opplæringsavdelinga har eit særskilt ansvar for å sikre felles skulering av andre grupper enn lærarane. Skuleleiarane og rådgivarane er særleg prioriterte, men det er og andre grupper støttesystem som er viktige for å sikre kvaliteten i opplæringa. Dette er miljøarbeidarar, bibliotekarar, merkantilt tilsette og reinhaldspersonale. Rådgivinga som elevane har tilgang til skal medverke til å gi ei opplæring som er tilpassa den enkelte sine føresetnader og gi muligheiter for å klare seg i arbeidslivet. Vidare vil god rådgiving kunne føre til færre omval og gi betre gjennomføring. Styrking av rådgivartenesta har vore eit prioritert område, og vil fortsetje å vere det i strategiperioden Rådgivartenesta i Hordaland er delt i to hovudområde, sosialpedagogisk rettleiing og utdannings- og yrkesrettleiing. Rådgivarar får tilbod om vidareutdanning gjennom den nasjonale strategien, 2 estår a I T- onsulentar e- edagogar e- oordinatorar og super ru arar eta lert for å idra til drift ompetansehe ing og for å st tte ut i linga a pedagogis ru a digitale læringsmidlar. 3 jå ideo om lipped lassrom om endt under isning er nors o ersetjing) - eller nettstaden 4 jå mellom anna sthe 200 ) osio ulturelle læringsperspe ti på unns ap og læring. rå ialog samspill og læring, Abstrakt Forlag AS eller Mattias Øhra (2004): Sosiokulturelt læringsperspektiv.

9 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 8 Kompetanse for kvalitet, og gjennom lokale prioriteringar. Mellom anna skal nytilsette rådgivarar gjennomføre vidareutdanning innan tre år etter tilsetjing. HFK skal betre rekrutteringa av, og auke kompetansen hos miljøarbeidarar. For å sikre at denne gruppa har den naudsynte kompetansen, skal det leggjast til rette for at fleire får tilbod om å ta fagbrev innan relevante utdanningar. FAU for særskilt tilrettelagt opplæring sørgjer mellom anna for etterutdanningstilbod for miljøarbeidarane med arbeidsplass i grupper med redusert elevtal. Arbeidet med bibliotekutvikling i vidaregåande opplæring er forankra i eit eige plandokument, Strategisk plan for bibliotek i vgs i Hordaland I planperioden vil det bli satsa breitt på kompetanseutvikling, og på å gjennomføre kompetansehevande møte, kurs og konferansar. I denne perioden er det nettverksbygging som er hovudsatsinga. Den faglege oppdateringa av merkantilt tilsette og reinhaldspersonale skal aukast gjennom at fleire får tilbod om å ta fagbrev innan relevante utdanningar. OT/PPT skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skule. OT/PPT skal vere sakkunnig instans der Opplæringslova krev det. OT/PPT har ein eigen kompetanseplan for dei tilsette.

10 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Prioriteringar 2014 Prioriteringane for vidareutdanning i 2014 byggjer på data frå Extens, som syner at det er naudsynt med auka formalkompetanse innan yrkesfag og språkfag. Dette dannar grunnlag for prioriteringar innan den nasjonale satsinga på vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet. Fagutvala vil òg kontinuerlig kartleggje behova for fagleg etterutdanning for lærarane som bakgrunn for sine prioriteringar. Skolane kartlegg og held sjølve oversyn over kva kompetanse og kompetansebehov skolane har. Skolane sine satsingsområde kan dei innarbeide i eigne utviklingsplanar. Hausten 2012 fekk kvart av dei yrkesfaglege FAUa eit ekstra medlem frå bedrift eller bransje, som representerer det aktuelle fagområdet. Formålet med dette er å styrkje samarbeidet mellom skule og arbeidsliv, og å lette overgangen for elevane mellom opplæring i skule og bedrift. 4.1 Etter- og vidareutdanning av lærarar Etterutdanning av lærarar Fagutvala skal arrangere fagsamlingar i tråd med denne kompetanseplanen og føringane frå Opplæringsdirektøren. Tiltaksområda er klasseleiing, vurdering, og bruk av IKT i læringsarbeidet. FAUa skal òg halde fagspesifikke og fagdidaktiske kurs/samlingar. FAU sitt arbeid skal ha ei slik prioritering: Vidareutvikle vurderingskultur og praksis og kjenneteikn på måloppnåing i faga. Lokalt læreplanarbeid, der dei yrkesfaglege FAUa spesielt skal ha fokus på Prosjekt til fordjuping og kompetansemål på Vg3. Jobbe med korleis IKT kan utvikle og forbetre opplæringa og vurderinga i faga. FAU skal halde seg oppdaterte om digitale læremiddel generelt, og vere i kontakt med dei respektive fagredaksjonane i NDLA. FAU bør òg ha oversikt over kva for verktøy som finst i eigne fag, og kva verktøy som trengs. FAU skal samarbeide med epedagogane og ekoordinatorane i HFK, t.d. gjennom kurs, workshops og utviklingsprosjekt i faga. Fagspesifikk etterutdanning som lærarane har behov for Vidareutdanning av lærarar Den nasjonale satsinga på vidareutdanning av lærarar fører med seg at fylkesmannsembeta får tildelt eit bestemt tal studieplassar, jf. Kompetanse for kvalitet. I 2014 har HFK sett av midlar til ti plassar på Kompetanse for kvalitet. Fagskuletilbod innan TIP for lærarar utan godkjent yrkesteori er eit tilbod som ikkje vil bli vidareført i 2014, men HFK vil finansiere dei kulla som framleis er i utdanning, ut skuleåret 2014/15. Nytt av 2013/14 er at Høgskolen i Bergen tilbyr studie i teiknspråk. Kurstilbodet er eit samarbeid mellom høgskulen og Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste). Kunnskapsdepartementet har gitt midlar til HiB, som gir deltakarane fritak for betaling av kursavgift. Skuleeigar kan søkje staten om midlar til å dekkje vikarkostnadar med inntil 50 % for deltakarar med godkjent studieplass. HFK har gjort ei slik prioritering av fag: Yrkesfag Språk- og realfag. Sårbare tilbod i distrikta som har rekrutteringsbehov vil bli prioriterte. Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk Rådgiving/karriererettleiing

11 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Andre tilsette i skule støttesystem Av dei tilsette i skulen som ikkje blir gruppert under lærarar, er det skuleleiarar og rådgivarar som blir prioriterte. Skuleleiarar: Leiargruppeutvikling, leiarsamling, rektorutdanning Rådgivarar: Karriererettleiing, sosialpedagogikk Merkantilt tilsette og reinhaldspersonale: Tilbod om fagbrev Bibliotekansvarlege: Skulering av fagbibliotekarane. Nettverk for bibliotekansvarlege i regi av fagbibliotekarane OT/PPT har ein eigen plan for kompetanseutvikling 4.3 Fag- og yrkesopplæringa Målgruppa er bedriftsleiinga, faglege leiarar, instruktørar, prøvenemnder og yrkesfaglærarar. Følgjande område er prioriterte: læreplanforståing og kompetanse på vurdering og rettleiing. Opplæring av prøvenemnder, med særleg fokus på vurderingskompetanse Opplæring av fagleg leiar og instruktør med vekt på vurdering og rettleiing Gjennomføring av innføringskurs for nye lærebedrifter Hospitering

12 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Oversikt over tiltak for kompetanseutvikling Lærarar Delingskultur Læreplanarbeid Målområde Tiltak Kostnadsrammer FAU, frikjøp Fagsamlingar/kurs i regi av FAU Elevvurdering Vurdering for læring Den digitale skule Skulering PDS Skulering på skolane v/e-koordinatorar Læringsprosjekt/ e-koordinatorane ei gode d ma Vidareutdanning Nasjonal strategi, 30 studiepoeng Rådgivarutdanning Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk Teiknspråk Lesing i alle fag, skulebasert Etterutdanning, tilbod til nokre skular Faglegpedagogisk dag, UiB Nordic Teachers Space Camp Samarbeid med fagskule om yrkesteori Etterutdanning, lærarar med minoritetselevar Kompetanseheving av lærarar Lærarar kan delta på førelesingar ved UiB Etterutdanning, realfag Lærarar som manglar godkjent utdanning (TIPprosjektet) Tilbod til skular i samarbeid med HiB Grunnleggande ferdigheiter innan fellesfag, Ny GIV for alle Hospitering Etterutdanning, lærarar SUM

13 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Andre tilsette i skule støttesystem Målområde Tiltak Kostnadsrammer Skuleleiing Verksemdbasert vurdering Rektorutdanning Leiarsamlingar Deltaking i tilbodet om skuleleiarutdanning, 30 stp. Vurdering for læring Etterutdanningskurs Rådgivingsfeltet Rådgivarar Utdanningsval Ungd. trinnet og Senter for yrkesrettleiing Kursrekkje i samarbeid med Bergen kommune Skulering av lærarar i utdanningsval Andre Bibliotekansvarlege Reinhaldspersonale Nettverk, samlingar Fagbrev til fleire SUM Fag- og yrkesopplæringa Målområde Tiltak Kostnadsrammer Instruktørar/ faglege leiarar i bedrift Opplæring av instruktørar, faglege leiarar Prøvenemnder, yrkesutval og klagenemnder Kurs i høve til Kunnskapsløftet og kvalitetssikring/dokumentasjon av innhaldet i fag-/sveineprøva Samarbeid med prøvenemnder i andre fylke Konkretisering av læreplanmål, vurdering av sluttkompetanse SUM

14 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Finansiering 2014 Kostnadar Kroner Lærarar Andre tilsette og støttesystem Fag- og yrkesopplæringa SUM Finansiering Kroner Statlege midlar vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet Eigenbetaling frå skulane Statlege midlar HFK-midlar SUM Midlane dekkjer aktivitetar for heile Det er ikkje rekna med eigeninnsats i form av faste stillingar ved opplæringsavdelinga og skolane. Heller ikkje skolane sine vikarutgifter i samband med lærarane si etterutdanning, er rekna med. Desse ressursane er betydelege. Endringane i den statlege strategien med meir målretta utvikling av kompetansemiljø og tydelegare krav til bruk av dei statlege midlane vil få konsekvensar for finansieringa av tiltaka. Midlane frå staten til etterutdanning har gått drastisk ned dei siste åra. Midlane blir i stor grad kanalisert gjennom universitets- og høgskulesektoren. Finansieringa av vidareutdanninga gjennom Kompetanse for kvalitet blei endra i Den største endringa i den reviderte strategien er at staten betalar ein større del av lærarane sitt frikjøp. Finansieringa er ei spleising mellom stat, skuleeigar og den enkelte lærar. Fordelinga er 50 % stat, 25 % skuleeigar og 25 % for lærar i form av bruk av eigen tid. For kvar normert halvårseining (30 stp.) gir staten kr. til å dekkje vikarutgifter, og skuleeigar forpliktar seg til å betale kr., samt å dekkje utgiftar som læraren måtte ha i samband med reise og opphald. Satsinga på vidareutdanning gir gode høve for lærarar og skule til formell kompetanseheving. Storleiken på eige utviklingsbudsjett vil difor vere avgjerande for kor sterkt Hordaland fylkeskommune kan delta i denne satsinga.

15 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks BERGEN Tlf: E-post: hfk@hfk.no Oktober, 2013, opplæringsavdelinga