KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 1 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM

Transkript

1 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 1 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM

2 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 2 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM Mine damer og herrer! Hvert år står hundrevis av unge konferansier på UKM-scener rundt om i hele Norge. De har et enormt potensiale, som kan utnyttes i enda større grad enn det gjøres i dag. Dette heftet forklarer hvordan du kan jobbe med konferansierene og hvorfor du skal gjøre det. Gi det en varm applaus! INNLEDNING AV, FOR OG MED UNGDOM UKM handler om ungdom, og det er derfor helt naturlig at det også er ungdom som er «limet» i forestillingene. Ved å gi ungdom tillit i rollen som konferansier skaffer UKM seg internkompetanse. Konferansierer som har fått oppfølging noen år, vil bli en stor ressurs på alle nivå. UKM er en unik anledning til å utforske og utvikle sitt talent. En felles modell for konferansierarbeidet fra kommunemønstring til UKM-festival gir økt kvalitet på UKM-produktet som helhet, og økt læringsutbytte for konferansierene. KONFERANSIERENS ROLLE En god konferansier spiller deltakerne på scenen gode. Bedre konferansierer betyr altså mer selvsikre deltakere, som igjen gir publikum en enda bedre opplevelse. Dermed løftes nivået på hele forestillingen. UKM er mangfold. På scenen står ungdom i alle aldre. Noen danser jazzballett, andre spiller heavy metal. Noen leser personlige dikt, mens andre sjonglerer. Noen beatboxer Kanye West, andre spiller Edvard Grieg. Konferansierens ansvar er å bevare hvert enkelt innslag sin særegenhet, samtidig som forstillingen i seg selv pakkes inn som en helhet. Konferansierene er ikke forestillingens høyde- eller midtpunkt. De er limet som binder den sammen. De skal gi oss en sammenheng og løfte fram deltakerne. Konferansierene er limet. De binder sammen forestillingen og løfter fram deltakerne.

3 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 3 TIL ARRANGØREN RESSURSEN Antall konferansierer man bør ha på en mønstring avhenger selvfølgelig av antall forestillinger. En fin tommelfingerregel er likevel to konferansierer per forestilling, per dag. Med andre ord: Hvis en eller to konferansierer får mer enn én forestilling om dagen kan det bli for stor arbeidsmengde. Da bør man heller sørge for å ha flere par. Konferansierer kan også spille en rolle utover å lede forestillinger. På mønstringer med nettredaksjoner og TV-sendinger kan og bør de hjelpe til som reportere eller programledere. De kan også bidra aktivt i PR-arbeid ved å være et ungdommelig ansikt utad for UKM, for eksempel ved å snakke om og selge inn mønstringen til lokalaviser. VEILEDEREN Erfaring fra UKM Festivalen i Trondheim viser at mange konferansierer har bestått kommune- og fylkesjobben med glans, men ikke nødvendigvis med ettertanke. Rollen som konferansier skiller seg såpass fra en vanlig deltaker at veiledning og bevisstgjøring er viktig. Det vil også øke læringsutbyttet. Derfor bør enhver mønstring ha en person med faglig ansvar for konferansierene. Veilederen bør enkelt oppsummert fungere som en frisk blanding av en tilrettelegger, støttespiller og kritiker. Det gjelder å skape en helhetlig forestilling, tross forskjellige innslag - altså en form for rød tråd. PS: Må ikke forvekslet med rødt slips.

4 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 4 TIL VEILEDEREN ROLLE OG METODE Gode forberedelser gir gode forestillinger. God tid legger til rette for gode forberedelser. Underveis bør altså en veileder fungere som både tilrettelegger, støttespiller og kritiker. Her følger noen tanker om hva det innebærer, samt viktige prosesser før, under og etter forestilling. FØR (Tilrettelegger) Ideelt sett bør man møtes minst én dag før forestilling. Bli kjent med hverandre gjennom lek og moro. Bygg trygghet og samhold i gruppa, enten det er to eller ti konferansierer. Still også følgende spørsmål høyt: Hva innebærer det å være konferansier? Snakk om det sammen. Skriv gjerne tankene som kommer på en tavle. Ingen tanke er feil. Målet er å finne fram til noen felles punkter som alle er, noenlunde, enig i. Disse spinner gjerne rundt idéen om at konferansieren er forestillingens lim. Dette skaper bevisstgjøring rundt egen rolle. Tanker som tas opp her kan også være gull verdt som referanser i senere evalueringer. Før forestilling møtes dere i god tid før lydprøvene. Lag en egen konferansierkrok backstage, hvor deltakerne blir henvist etter lydprøve. Hent mat, sjokolade og brus. Gi også konferansierene ark med all innsendt deltakerinfo: Navn, alder, hvor de kommer fra og liknende. Dette er et godt utgangspunktet før den viktige samtalen med hver enkelt deltaker. Grovjobben med å skaffe relevant informasjon om og fra deltakerne er nøkkelen til enhver god forestilling. Her skapes det også trygghet og samhold. Så fort konferansierene forstår viktigheten og verdien av dette, blir jobben deres både lettere og artigere. UNDERVEIS (Støttespiller) Selv om konferansierene ikke er selve hovedattraksjonen og midtpunktet i forestillingen, er det viktig at de føler seg verdsatt. Gi dem selvtillit gjennom å være tilstede bak scenen. På samme måte som at konferansieren skal løfte fram deltakerne, kan en mentor bidra til å løfte fram konferansieren underveis. Noen som tar deg imot og ser deg etter en endt introduksjon er veldig verdifullt. High fives og klapp på skuldra er aldri feil. Stol ellers på at forarbeidet er godt nok. La dem gå på scenen og gi gass. Eventuelle fartsdumper eller andre feilskjær trengs ikke å tas underveis. Tråkker man feil eller gjør noe som fungerer dårlig, merker man det (som regel) selv. Da hjelper det sjeldent å understreke det mens forestillingen pågår. Men noter, og ta med konstruktive tilbakemeldinger til evalueringen! Eventuelt andre konferansierer som ikke er i ilden sitter i salen og noterer egne tanker og reaksjoner. ETTER (Kritiker) En mentors kanskje viktigste jobb er å lede evalueringen i etterkant. Snakk gjerne gjennom hele evalueringsprosessen på forhånd. Gjør det klart at folk deler sine ærlige, personlige meninger og inntrykk. Det er altså ikke endelige sannheter eller en fasit. Men hver reaksjon fra andre er reell og verdt å lytte til. Det mest verdifulle trikset for framgang og læring, er å høre andre evaluere deg og jobben du har gjort. Men det kan være vanskelig. Samle konferansierene som har vært i aksjon. Først bør alle andre enn de som skal evalueres få dele sin opplevelse: Hva funket, og hvorfor? Hva kunne vært bedre, og hvorfor? Hovedpersonene selv skal kun lytte, og spare eventuelle forklaringer eller egne innspill til etterpå. Til slutt får de/den som har vært i aksjon selv dele sin opplevelse. Hva funket, og hvorfor? Hva kunne vært bedre, og hvorfor? Oppsummer med å returnere til punktene gruppen selv har blitt, noenlunde, enige om som gode retningslinjer. Traff vi? Hvorfor/hvorfor ikke?

5 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 5 TIL KONFERANSIEREN DEN VIKTIGE ROLLEN Konferansieren er limet som binder sammen en forestilling. Hovedoppgaven er å skape en helhet og løfte fram deltakerne som er i aksjon. Hvis forestillingen er et hus, er konferansieren spikerne som holder det sammen. Hvis forestillingen er en buss, er konferansieren hjulene som løfter den opp og ruller den avgårde. Spiker og hjul tar nødvendigvis ikke så mye plass, men de er helt uvurderlige for et godt hus og en god buss. LIMET Konferansieren er ikke selve stjerna men det betyr ikke at man skal la være å skinne. Basert på limet-metaforen følger her fem konkrete innspill til enhver UKM-konferansier: Løs og ledig Opp med rompa, ut med lanken, hils og vær tilstede. Allerede under lydprøvene må du vise deltakerne at du bryr deg om deres produkt. Et grundig forarbeid på lydprøvene vil gi resultater på scenen, for alle parter. Og husk at det er flere bak scenen også: Lydmenn, produsenter, innpiskere og scenearbeidere. Alle er en del av teamet. Vær inkluderende. Eierskap Finn informasjon du synes er interessant og som du ser deltakerne liker å dele. Da skjer plutselig formidlingen av seg selv og kvaliteten øker automatisk. Du digger jo historien, den ligger fersk lagret rett bak ørene dine. Veien ut av munnen er kort. Husk: Ta eierskap til alt du formidler, også praktisk informasjon. Hvis noe ikke er viktig, så hadde du ikke sagt det. Med andre ord: Alt du sier er viktig! Det er dine ord. Tankemønster Hva gjorde jeg nettopp? Hvorfor gjorde jeg det? Funket det? Hva kunne vært gjort annerledes? Tenk gjennom handlingsmønsteret ditt. Evaluer deg selv. Det må du aldri slutte med. Både David Letterman og Fredrik Skavlan gjør garantert det samme, fortsatt, etter tiår på topp i bransjen. Ikke heng deg opp i detaljer underveis, men diskuter med deg selv og gode kolleger i etterkant. Identitet Let etter særpreg og identitet i praten med deltakerne. Alle har en alder, et hjemfylke og et visst antall ganger de har deltatt på UKM, men hva gjør dem unike? Hvilken budskap vil de ha fram med sitt innslag? Hva er deres historie? Dette er også informasjonen det kan være greit å starte introduksjonen med. Det vil automatisk gi dynamikk og variasjon. Mening Hvorfor sier du det du sier? Har det en relevans til det vi snart skal få se? Tenk gjennom disse tingene når informasjon skal bli til introduksjon. En sketsj krever en annen inngang enn en ballade. Konferansierens jobb er å sette publikum i rett modus. Om du har fått mye godt stoff, så må ikke alt brukes. Du er redaktøren for ditt egen manus. Klipp, lim og varier. Kill your darlings. Keep it simple. En jente som synger og spiller en selvskrevet låt på gitar trenger sannsynligvis en annen type introduksjon enn et band som får hele salen til å riste på hodet (på en god måte!).

6 KONFERANSIERENS ROLLE PÅ UKM side 6 Har du spørsmål? Kontakt: UKM Norge eller Jo Vemund Svendsen UKM Norge tlf: E-post: ukm@ukm.no Jo Vemund Svendsen tlf: E-post: Jo Vemund (26) har deltatt på UKM i over 10 år. Først som deltaker på scenen, senere som konferansier og de senere årene som veileder for nettopp konferansierer, både på fylkesmønstringen i Telemark og UKM-Festivalen i Trondheim.