Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Transkript

1 Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for klassisk ballett 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker å møte alle elever uansett bakgrunn, kjønn og alder ut fra deres individuelle forutsetninger. Vi kan tilby dans for barn, ungdom og voksne fra nybegynner til profesjonell i mange ulike danseformer, både tradisjonelle teknikker og nyere uttrykk. Mange av partiene er inndelt etter alder, mens de resterende er inndelt i ulike nivåer. Sosiale regler for timene (Noen pedagoger har i tillegg noen ekstra regler for sin time - spør pedagogen) Elevene må møte tidsnok og være inne i studio under hele timen. Elevene må ha hensiktsmessig treningstøy/sko (ikke utesko eller sko som lager merker) og gjerne en drikkeflaske. Tyggegummi og mat er ikke tillatt i studio. Bruk garderobene til å skifte. Mobiltelefon være avslått. Vi ønsker å ha et godt miljø i klassene og ber om at alle elever viser hensyn til hverandre og deres ulike behov Historikk Klassisk ballett har sitt utspring i Italia under renessansen på 1400-tallet. På midten av 1500-tallet tok kommende dronning av Frankrike og adelskvinnen, Katharina de Medici

2 med seg «balletten» fra Firenze til Frankrike. Under Ludvig 14 tid og det franske hoff på midten av 1600-tallet ble Frankrike etablert som ballettens sentrum. Ut fra de fem grunnleggende posisjonene for føtter og armer ble det utviklet et system for trinn og bevegelser. Under romantikken på 1800-tallet ble de overdådige eventyrballettene laget, først i Frankrike, så i Russland. I balletter som Sylfiden, Giselle og Svanesjøen er de kvinnelige solistene overnaturlige vesener som, ved hjelp av tåspisskoene, opphever tyngdekraften og svever over scenen. Den moderne dansen har sitt inntog på begynnelsen av 1900-tallet som en motreaksjon til den klassiske ballettens virkelighetsflukt, strenge regler og teknikk. I løpet av det 20. århundret tar den klassiske balletten til seg strømninger fra den moderne dansen, også etter hvert jazzdansen, samtidig som de tradisjonelle ballettene blir bevart. På grunn av den systematiske oppbygningen av teknikk blir ballett ofte sett på som det tekniske grunnlaget for moderne og jazzdans. 1. Innhold En ballettklasse tar utgangspunkt i et fast mønster. Ballettklassen starter med øvelser ved barrén/ stangen. Disse forbereder øvelsene som senere gjøres i senter og over gulvet. Det er en gradvis økning av tempo og utslag, fra battement tendu (å strekke foten langs gulvet) til større hopp som grand jetè (splitthopp). I ballettklassene jobber man med økt styrke, presisjon og fleksibilitet både i de store og mindre muskelgruppene i kroppen. Korrekt og hensiktsmessig bruk av kroppens kjernemuskulatur/ senter er et gjennomgående fokus i en ballettklasse. Klassene inneholder mye arbeid på halvtå og eventuelt etterhvert på tåspiss. Danseteknikken blir systematisk bygd opp, fra å lære holdning, posisjoner og trinn, til etter hvert å sette dette sammen til mer avanserte øvelser med flere musikalske utfordringer. Det finnes mange måter og metoder å undervise klassisk ballett på, men oppbygningen av klassen vil være den samme. En klasse vil ikke bare ha som mål å utvikle det dansetekniske, men også å utvikle musikalitet, bevegelseskvaliteter og dynamikk hos den enkelte elev. Det er viktig at man jobber riktig ut fra sin egen kropp for å unngå skader og unødvendig slitasje. Pedagogene er opptatt av at dansetreningen tar utgangspunkt i hver enkelt elevs fysiske forutsetninger. Klassisk ballettundervisning har tradisjonelt vært å forme elevene til et bestemt ideal, ofte på bekostning av hva som er sunt for kroppen. Vi er opptatt av hvilken funksjon trinn, bevegelser og øvelser har, istedenfor å oppnå en bestemt form. Gjennom den klassiske ballettens treningsstruktur, oppnår elevene kontroll, følsomhet, fleksibilitet, musikalitet, hurtighet og styrke.

3 Pedagogene bruker elementer fra både Vaganova, Cecchetti og R.A.D. for å gi elevene en solid forståelse av klassisk ballett som uttrykk. Klassisk ballett passer for de som ønsker å øke kroppens styrke, forståelse av plassering og forlengelse. Klassisk ballett er et godt og viktig grunnlag for andre danseformer og kan bidra til å styrke danseren i andre sjangre. Nybegynner Passer for deg som ikke har danset før, eventuelt ønsker å repetere hvis du har gått på nybegynnerkurs før. Her lærer du grunnelementer i klassisk ballett. Vi jobber med enkle øvelser, trinn og trinnkombinasjoner. Litt øvet Passer for deg som allerede har tatt to eller flere semester med nybegynner kurs. Enkelte elever kan begynne direkte på dette nivået hvis man har danset mye jazz eller moderne dans og opparbeidet seg en god forståelse for generell danseteknikk. På dette nivået kreves det at eleven har en grunnleggende forståelse for plassering, linjer, retninger og fokus. Musikalitet blir i større grad vektlagt, slik at elevene lærer seg å danse til og med musikken. Øvet For å få utbytte av en øvet klasse kreves det at du har en god danseteknisk base, samt god kunnskap og forståelse for ulike elementer innenfor den klassiske balletten. Klassen inneholder flere elementer, som settes sammen til mer utfordrende trinnkombinasjoner. I tillegg til økt muskelstyrke og bevegelighet, krever klassen på dette nivået at eleven danser med flyt og dynamikk, uten å aktivere de store muskelgruppene. Øvet/videregående Her kreves det meget gode tekniske ferdigheter. Fokus vil være at man mestrer korrekt og presis plassering i mer komplekse trinnkombinasjoner. Dynamikk, flyt og musikalitet vektlegges. Klassen har høyere tempo, og det forventes at elevene har god forståelse av de ulike enkeltelementene, og deres benevnelser, og dermed evner å tilegne seg øvelsene raskt.

4 Videregående Denne klassen er for elever med lang erfaring som ønsker å jobbe med dansen som kunstnerisk uttrykk. Det forventes at eleven på dette nivået innehar ferdigheter og forståelse som gjør dem egnet til å beholde teknikkens renhet, samtidig som tempo, retningsskift, vekt og dynamikk utfordres. Kompleksitet, intensitet og tekniske elementer av høy vanskelighetsgrad blir presentert i flere variasjoner. På dette nivået jobber man mer med de små nyansene, både i form av muskelbruk, men også dynamisk og uttrykksmessig. 2. Mål Holdningsmål: Eleven skal oppleve danseglede, mestringsfølelse, trygghet og et positivt forhold til egen kropp. Eleven skal respektere hverandres danseriske uttrykk. Elevene skal opplevelse økt interesse for dans generelt og klassisk ballett. Kunnskapsmål: Elevene skal opparbeide kunnskap om klassisk ballett og klassisk ballett som en scenisk uttrykksform. Eleven skal også få et innblikk i andre stiler og former. Eleven skal få en forståelse for hvordan en klassisk klasse er organisert og utføres. Ferdighetsmål: Utvikle kunstneriske og dansetekniske ferdigheter tilpasset de enkelte nivåene. Egne mål for pedagogene OMK har et bredt fagmiljø innen danseseksjonen som stimulerer til fagdiskusjoner og faglig utvikling. Pedagogene hos oss søker faglig oppgradering og kompetanseheving innenfor dansekunst og pedagogikk. Dette vil elevene kunne dra nytte av i undervisningen. Vi søker å skape et godt kollegialt miljø, med rom for utveksling av erfaringer, både dansefaglig og pedagogiske og samarbeider så elevene får så god faglig veiledning som mulig. Pedagogene utarbeider arbeidsplan for hvert semester hvor det defineres bestemte mål for den enkelte gruppen.

5 3. Organisering Læreforutsetninger Pedagogene tar hensyn til, og tilrettelegger i størst mulig grad ut i fra det enkelte elev og gruppens nivå. De fleste partier er inndelt etter nivåer, fra nybegynner til videregående nivå. Det er viktig å gå på riktig nivå for å få mest mulig ut av timen og forhindre skader. Vi veileder hver enkelt elev. 4. Rammefaktorer En danseklasse varer i min All undervisning foregår i gruppe 5. Vurdering Hensikten er å fremme motivasjon og læring hos elevene etter nivå, og bidra til utvikling både teknisk og fysisk. I tillegg skal vurdering øke elevenes selvstendighet, og evnen til å være kritisk til egen innsats. Pedagogen evaluerer måloppnåelse. Pedagogen gjør kontinuerlig oppfølging og vurdering av eleven, både individuelt og gruppevis. Foruten vurdering av ferdighetsnivå, vurderes også elevens grad av modenhet og bevissthet i forhold til egen læring og prestasjoner. I forbindelse med visninger og forestillinger vil vurdering skje ut fra prestasjon og scenisk formidling med dans som uttrykksform. Ved semesterslutt vil alle elever få mulighet til å fylle ut et evalueringsskjema som omhandler kulturskolen, klasser, og pedagoger.