«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.»

Transkript

1 «A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.» - Frank Zappa Fagplan for slagverk Råde kommunale kulturskole

2 1.0 Historikk Trommer/perkusjon/slagverksinstrumenter er sammen med menneskestemmen de eldste instrumentene for musikalsk utrykk vi kjenner til. Det er gjort funn av trommer i forskjellige kulturer fra mellom år f.kr. Trommer har vært et kommunikasjonsmiddel i nærmest alle kulturer og har vært brukt i alt fra religiøse sammenhenger og ritualer til fest og moro. Historien viser oss hvordan trommer har utviklet seg fra enkle primitive selvlagde instrumenter til de mer sofistikerte instrumentene vi har for hånden i dag. Alt fra skarptromme, trommesett, cymbaler, xylofon, pauker, djembe, congas osv. er å regne for del vi kaller slagverk. 2.0 Slagverktilbud i Råde kulturskole l Råde kulturskole har vi tilbud om undervisning på følgende slagverkinstrumenter: Trommesett Skarptromme Melodisk slagverk (henholdsvis pauker og xylofon) Diverse hånd perkusjon Siden skolekorpset i Råde leier tjenester av kulturskolen har vi to modeller for innmelding: 1 Man kan starte på trommeskole som elev i kulturskolen på det instrumentet man vil og vi kan tilby. 2 Man kan starte i korpset og lære de nodvendige slagverkinstrumentene i tråd med korpsets behov. 2.1 Mål for undervisningen: Generelt sett er undervisningens hovedmål å stimulere elevene til spill og glede, egen kreativitet, mestring/selvutvikling og den gode musikkopplevelsen alene og i samspill med andre. Det vil si: Få bruke sin egen musikalitet og utvikle videre spilleglede Utvikle instrumentale ferdigheter og formidlingsevne Lære å samarbeide med andre musikere i form av samspill og konsertvirksomhet Lære øvingsteknikker for selvstendig arbeid Bli en aktiv del av musikklivet i nærmiljøet 2.2 l praksis vil disse hovedmålene i slagverksundervisningen blant annet være: Lære grunnleggende instrumentteknikk godt Utvikle god liming (puls, rytmefølelse, tempo, metronom) Utvikle «touch» på instrumentet gjennom dynamisk kontroll Lære forskjellige stilarter/utrykk med slagverkinstrumentene Lære grunnleggende notelesing/teori i forhold til nivå Lære å lage øvingsplan og gjennomføre denne. Spille på kulturskolekonsert i løpet av året Gehør på instrumentet Improvisasjon Solospill og samspill

3 3.0 Organisering av undervisningen Enkeltundervisning Gruppeundervisning Prosjektuker l Seminarer Samspill Konserter l utgangspunktet er undervisningen gjennomført som enkeltundervisning i økter på 30 minutter per uke. Gruppeundervisning kan avtales med instruktør. Undervisningen kan gjøres om i løpet av året hvis det er ønskelig/passer for instruktør/elev. 4.0 Krav til elever Kom presis til time. Gi ALLTID beskjed hvis du ikke kan komme Ha med nødvendige læremidler (trommestikker/køller), noteperm/noter, evt. instrument Kom forberedt!- Gjør hjemmeøvingen slik al du kan leksjonen til timen Ikke gå inn på rom mel før eleven før deg er ferdig med timen sin - bank på først Ta med godt humør Merk: - Det er ikke et krav at du har eget instrument, men det er en stor fordel, da mangel av instrument vil påvirke hjemmeøving og utvikling generelt. Korpset har noe utstyr til utlån etter avtale. 4.1 Krav til instruktør Kom presis til time Gi ALLTID beskjed hvis du ikke kan komme Faglig kompetanse Tilrettelegge undervisning tilpasset hver enkelt elevs nivå, ambisjoner og ønsker Alltid vite hva eleven jobber med - loggføring og ha nødvendig læremateriale Ta med godt humør og bidra til el hyggelig læringsmiljø 5.0 Om hjemmeøving Daglig kortere øvingsøkter er bedre enn lange «skippertak» dagen før en time! Det er ingen regel for hvor mye man må øve for å mestre noe. Det er opp til den enkelte. Men det er heller ingen overraskelse at man som regel må jobbe for å oppnå mestring i noe. Enda viktigere enn mengden man over er KVALITETEN på øvingen. Konsentrasjon!!!!! Et godt utgangspunkt kan være å øve 20 min hver dag for en nybegynner, og øke mengden etterhvert som ferdigheter blir bedre og derfor krav større. Foresatte plikter (jfr. kulturskolens reglement og retningslinjer) å sette av tid til daglig øving i hjemmets timeplan. Husk: «Practice does not make perfect - perfect practice makes perfect»

4 6.0 Gradssystem Norges Musikk Forbund (NMF) har i samarbeid med flere av landets ledende pedagoger utviklet et gradssystem som skal måle elevens nivå og utvikling i forhold til undervisningsmateriale. Systemet er fleksibelt, slik at det er vanlig at man kan jobbe med materiale av forskjellig vanskelighetsgrad samtidig, da elever har forskjellige styrker og svakheter. Grad 1 er den enkleste og grad 5 den vanskeligste. l Råde kulturskole bruker vi denne som en veiledning til undervisningsopplegget i slagverkundervisningen. Siden slagverk består av så forskjellige instrumenter som xylofon (melodisk instrument) og skarptromme (rytmisk instrument) er det ikke hensiktsmessig å ramse opp 5 grader for hvert enkelt instrument i slagverkfamilien. Graderingen under er da generelt for de fleste slagverkinstrumenter, enten man bruker stikker, køller eller hender. Med utgangspunkt i generell teknikk og musikkforståelse i slagverk kan vi anta følgende «pensum» : Merk: Gradene er ikke i forhold til elevens alder. Store variasjoner forekommer og elevens egnethet vil alltid avgjøre vanskelighetsgrad. 6.1 Grad 1 Puls/rytme Enkle laklarter f.eks 2/4-3/4-4/4-dels takt Styrkegrader f = forte og p = piano - sterkt og svakt Repetisjonstegn Enkle noteverdier: hel- og halv note, fjerdedels-note, åttedels - note, åttedeis triol, sekstendels-note og noen kombinasjoner av disse Respektive pauser 6.2 Grad 2 Tredelte taktarter og «alla breve» Styrkegrader pp, mp, mf, ff Crescendo og diminuendo Bindebuer og sammenhengende figurer, samt enkel synkopering Pressvirvel Dobbeltslags virvel Enkeltslags virvel Enkle rudiments jfr. para-diddel RLRR LRLL 6.3 Grad 3 Mer avanserte taktarter: 9/8, 1218, 5/8, osv. 16-del trioler, 32-deler Flam, drag, hemioler Triolbaserte virvler 3 mot 2, 2 mot 3

5 6.4 Grad 4 Mer kompliserte taktarter 7/16, 11/4 osv. Mer ytterliggående dynamikk: ppp, ffff, osv Avanserte underdelinger: kvintoler, septoler, 4 mot tre osv. Vanskeligere synkoperinger og taktartsforandringer Større tempoforskjeller Underdeling og puls Polyrylmikk 6.5 Grad 5: Eksempler på forskjellige etyder/stykker : Anthony Cirone: «Portrails in Rhythm» Delacluse: «Douze Etudes» Lylloff: «Århus etyde nr. 9» Markovich: «Tornado» Wilcoxon: «Contest solos for snare drum» 7.0 Om trommesett og melodisk slagverk Gradsystemet i punkt er generelt. Starter man som elev på trommesett inngår en del av dette i undervisningen, men blir i tilpasset trommesett. Man jobber da i tillegg med koordinasjon, play-alongs (spille til musikk), forskjellige stiler/rytmer og ellers det som hører med til instrumentets funksjon i en bandsammenheng. På xylofon og pauker kommer det i tillegg egne teknikker for disse instrumentene og vekt på etyder som skal gi eleven ferdigheter til solospill og ferdigheter til å fungere i korps/ orkestersammenhenger. 8.0 Evaluering Uformell evaluering skjer kontinuerlig i undervisningssituasjonen, i det eleven får veiledning og tilbakemelding på det arbeidet som gjøres hjemme. Det gjennomføres elev- og foreldresamtale en gang i semesteret. Her gjøres en oppsummering av måloppnåelse, blant annet sett i forhold til fag- og undervisningsplanen, og hvor veien går videre. Vel møtt til slagverk undervisning