Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst"

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachlorstudium i dans hovedretning klassisk ballett 180 studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre , revidert Innholdsfortegnelse: 1. BACHELORSTUDIET I DANS MED HOVEDRETNING KLASSISK BALLETT Scenisk formidling Danseinnstuderinger og repertoar Forestillingsarbeid Danstekniske fag Klassisk ballett Moderne dans Jazzdans Dansetekniske støttefag Partnerarbeid Karakterdans Spansk dans Supplerende trening og helsefag Treningslære og fysisk grunntrening Anatomi Helse- og ernæringslære Psykologi og dans Koreografiske fag Komposisjon Improvisasjon Analyse Musikkfag Musikkforståelse og rytmikk Kunst og samfunn Dansehistorie teaterhistorie, musikkhistorie og kunsthistorie Folkedans og historiske danser Kunst, estetikk og samfunnsfag Norsk Engelsk Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 1

2 1. BACHELORSTUDIET I DANS MED HOVEDRETNING KLASSISK BALLETT Bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett er et treårig studium i dans. Studiet er spesielt tilrettelagt for studenter som ønsker utdanning i klassisk ballett etter fullført grunnskole. Teorifagene er tilrettelagt for denne aldersgruppen med blant annet fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Studiet er også åpent for studenter som har fullført hele eller deler av videregående skole. For disse studentene, vil teorifagene bli individuelt tilrettelagt avhengig av den enkelte students bakgrunn. Opptak: Det er opptaksprøve til bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett. Opptakskriteriene til studiet er fullført grunnskole og meget gode danseferdigheter i klassisk ballett. Ved opptak legges det vekt på egenskaper, forutsetninger og kunstnerisk uttrykk i forhold til de høye krav som stilles klassiske ballettdansere. Kompetanse/kvalifikasjon: Fullført studium gir graden bachelor i dans med hovedretning klassisk ballett. Studiet gir 180 studiepoeng. Studenter som er tatt opp til studiet får, i tillegg til studiepoeng, generell studiekompetanse. Studiekompetansen kan brukes ved opptak til andre høgskoler og universiteter. Studiet legger grunnlag for opptak til påbygningsstudier og mastergradsstudier. Hovedmål: Hovedmålet med bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett er å utdanne dansere på høyeste nasjonale og internasjonale kunstneriske nivå med særlig vekt på klassisk ballett. Studiet har som mål å utdanne dansere til etablerte ballettkompanier som Nasjonalballetten, Carte Blanche, utenlandske ballettkompanier, målet er også at studentene kan opprette egne og nye arbeidsplasser. Studentene skal: oppnå høyeste kunstneriske nivå i klassisk ballett utvikle et selvstendig, kunstnerisk uttrykk som scenisk formidler av dansekunst tilegne seg relevant repertoar innen klassisk ballett tilegne seg grunnleggende prinsipper og repertoar innen moderne dans tilegne seg grunnleggende prinsipper i jazzdans oppnå forståelse for de fysiske os psykiske krav som stilles til en danser i klassisk ballett, og hvordan dette kan møtes kunne analysere, tolke og vurdere dansekunst, særlig klassisk ballett oppnå forståelse for og kjennskap til ulike koreografiske arbeidsmetoder og kunne tolke og formidle koreografi tilegne seg teoretiske kunnskaper i fag som underbygger den kunstneriske forståelse tilegne seg forståelse for dansekunstens plass i kulturlivet og samfunnet forøvrig utvikle allmennkunnskap som grunnlag for øvrige studier på høgskolenivå utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett er delt inn i sju fagblokker: 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1.1 Scenisk formidling 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng 1.2 Dansetekniske fag 27 studiepoeng 27 studiepoeng 24 studiepoeng 1.3 Dansetekniske støttefag 3 studiepoeng 8 studiepoeng 5 studiepoeng 1.4 Supplerende trening og helsefag 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.5 Koreografiske fag 3 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.6 Musikkfag 3 studiepoeng 2 studiepoeng 1.7 Kunst og samfunn 12 studiepoeng 8 studiepoeng 10 studiepoeng Sum 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 2

3 1.1 Scenisk formidling Alle fagene i studieplanen bygger opp under og skaper basen for fagblokken scenisk formidling. Fagblokken gir studentene innsikt i sammenhengen mellom danseteknikker, formidling av dans, rolleutvikling og scenisk uttrykk. I danseinnstuderinger, repertoar og forestillingsarbeid vil studentene møte ulike koreografer, stilarter og metoder. I dette arbeidet møter studentene ulike koreografier gjennom eksisterende og nye verk. Arbeidet med den kunstneriske formidling vil bli tillagt stor vekt og studentene vil lære om sceniske formidlingsteknikker. Studenten vil gjennom arbeidet med fagblokken opparbeide godt kjennskap til repertoar i klassisk ballett. I møtet med ulike arbeidsmetoder utvikles evnen til samspill med andre i et fellesskap, evnen til medskapende koreografisk arbeid og kunstnerisk formidling. Det legges vekt på å gi studenten størst mulig erfaring og trygghet i kunstnerisk formidling. Det vil bli arrangert interne visninger og forestillinger med publikum for at studentene skal få erfaring i å danse for publikum. Gjennom fagblokken scenisk formidling utvikles studentens ansvar for seg selv i arbeidssituasjonen, samt forståelsen for det sceniske fellesskapet og dansekunsten som uttrykksform. Målet for faget er scenisk formidling av dansekunst. Det legges vekt på kunnskaper om rolleutvikling, formidlingsevne og danseteknisk nivå og sammenstillingen av disse elementene til en helhet. Studentene skal lære om arbeidsprosessene ved danseforestillinger og kunne virke som danser på ulike områder av dansekunsten. Studentene skal opparbeide kunnskaper og ferdigheter som samarbeidspartner i koreografisk arbeid. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Danseinnstuderinger og repertoar Rolleutvikling og formidlingsteknikker Forestillingsarbeid Sum 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det er obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Danseinnstuderinger og repertoar undervises kontinuerlig og særlig i perioder med mindre danseteknisk trening. Forestillingsarbeid legges i forbindelse med visninger og forestillinger. Visninger og forestillinger arrangeres etter fagenes behov, det kan være mindre visninger gjennom året eller større forestillinger. Forestillingsarbeidet tilpasses de enkelte studentgruppene og hovedmålet for utdanningen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 3

4 Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken scenisk formidling må alle målområder være bestått for å få avsluttende vurdering i fagblokken. Avsluttende vurdering i scenisk formidling uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Danseinnstuderinger og repertoar Faget omfatter innstudering av eldre og nye relevante koreografiske verk. I faget danseinnstuderinger og repertoar kombineres de tekniske ferdighetene fra den dansetekniske undervisningen og analytiske kunnskaper med selve det kunstneriske verket. Målet med danseinnstuderinger og repertoar er at studentene skal kunne: kjenne relevant repertoar innen ulike danseformer, særlig innen klassisk balletts repertoar og kunne danse et utvalg av disse motta instruksjon innen ulike danseformer ha kunnskap om ulike dansestilers særtrekk og kunstneriske uttrykk oppnå kunnskap og forståelse av seg selv som danser og som del av en større helhet ved framføring av kunstneriske verk gjøre rede for relevant repertoar og kunne sette den enkelte dans inn i sin historiske sammenheng kunne arbeide med koreograf og være medskapende i koreografiske arbeidsprosesser hvor dette kreves ha kunnskap om arbeidsprosessen ved oppsetning av danseforestillinger forstå og ha kunnskap om dansens utvikling og bakgrunnen for dagens sceniske danseuttrykk utvikle kunnskap om samspill og samarbeid dansere i mellom. Danseinnstudering og repertoar i bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett vil bestå av ulike danseformer og danseteknikker, men med hovedvekt på klassisk ballett og den klassiske balletts repertoar. Valg av repertoar bør representere ulike tidsepoker, også samtiden. Rolleutvikling og formdilingsteknikker I rolleutvikling og formidlingsteknikker vil kunnskaper om utvikling av roller, og formidling av dette til et publikum stå sentralt. Danseren vil lære å gestalte en skikkelse/en rolle for et publikum på kunstnerisk selvstendig grunnlag. Målet med rolleutvikling og formidlingsteknikker er at studentene skal kunne: gjøre en individuell analyse av og identifikasjon av den rolle eller oppgave som skal tolkes bli bevisst og utvikle den skapende siden av yrket som danser utvikle og oppøve ferdigheter som selvstendig kreativ danser utvikle og oppøve evnen til formidling, og til å bli en handlende aktør som danser beherske ulike teknikker for formidling av dans. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 4

5 Rolleutvikling og formidlingsteknikker vil særlig dreie seg om å gi hver enkelt student redskap for utvikling og analyse av roller, stykker eller oppgaver som skal tolkes. Faget skal gi kunnskap om sceniske virkemidler og gi den enkelte student forutsetninger til å kunne formidle dans Forestillingsarbeid I forestillingsarbeidet møtes alle komponentene i fagblokken, og kunnskaper studentene har ervervet i andre deler av studiet. Forestillingsarbeid kombinerer det kunstneriske verket, de dansetekniske ferdighetene, teoretiske og analytiske kunnskaper og scenisk formidling. Målet med forestillingsarbeid er at studentene skal kunne: oppnå et godt samspill mellom teknisk utførelse av dans og kunstnerisk formidling utføre danseoppgaver i større eller mindre grupper formidle dans til publikum tilegne seg kunnskaper om ulike danseformers særtrekk og kunstneriske uttrykk tilegne seg forståelse av seg selv som danser og som del av en større helhet ved fremføring av kunstneriske verk oppnå kunnskaper om arbeidsprosesser i dans fra prøver i studio til ferdig forestilling tilegne seg kunnskaper om sceniske virkemidler utvikle kunnskaper om scenen som arbeidsplass. Faget omfatter scenisk framføring av innstuderte verk og inngår som en del av den repertoarkunnskapen studenten besitter etter endt studium. Innholdet er en sammenfatning av alle fagene og komponentene i studiet. 1.2 Danstekniske fag Danseteknikkene er delt i to fagblokker a) dansetekniske fag og b) dansetekniske støttefag. De dansetekniske fagene har hovedtyngden, mens de dansetekniske støttefagene skal bidra til å komplettere studentenes utvikling stilmessig og teknisk innenfor den enkelte hovedretning. Fagblokkene utgjør omtrent halvparten av studiet da den dansetekniske kunnskap legger grunnlaget for scenisk formidling av dans. Fagblokken omfatter de tre dansetekniske fagene klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Hoveddelen av de oppgaver studentene får i innstuderings- og forestillingsarbeidet vil baseres på disse teknikker, men innstudering og forestillingsarbeid kan også baseres på dansetekniske støttefag. I dans har den enkeltes fysiske forutsetninger og egen forståelse av dette stor betydning. I tillegg til det spesifikt dansetekniske, vil den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt. Styrketrening, fleksibilitet, mobilitet, plassering og utholdenhetstrening er en naturlig og omfattende del av den dansetekniske treningen, men vil bli mer spesifikt lagt vekt på i fagblokken supplerende trening og helsefag. Fagblokken danseteknikker står i et spesielt forhold til fagblokken supplerende trening og helsefag og underbygger fagblokken scenisk formidling. Mellom disse fagblokkene vil det være tre flytende studiepoeng som etter nærmere avtale benyttes til individuelt korrigerende arbeid for å bistå studenten i utviklingen av gunstigst mulig arbeidsmekanikk. Målet for fagblokken er å oppøve høye dansetekniske ferdigheter. Det legges stor vekt på uttrykksevne og formidlingsevne. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 5

6 Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år 1.2.1Klassisk ballett 18 studiepoeng 18 studiepoeng 18 studiepoeng Moderne dans 6 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng Jazzdans 3 studiepoeng 3 studiepoeng Sum 27 studiepoeng 27 studiepoeng 24 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det er obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Klassisk ballett og moderne dans undervises kontinuerlig gjennom studiet. Jazzdans undervises kontinuerlig eller i bolker. Undervisningen gis normalt i grupper og består i hovedsak av danseteknisk trening, denne undervisningen ledes normalt av en lærer, men kan også være selvstudium. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken dansetekniske fag gis hvert målområde karakter. Det vil én gang per semester være en skriftlig vurdering av studenten, vurderingen samles i studentens mappe. I forbindelse med denne vurderingen skal studenten også vurdere seg selv. I siste studieår er det ekstern sensor i klassisk ballett. Avsluttende vurdering i dansetekniske fag uttrykkes med karakteren A F Klassisk ballett Grunnlaget for klassisk ballett ble lagt ved hoffene i Mellom-Europa på og 1600-tallet. Klassisk ballett av i dag bygger på noen av prinsippene og trinn fra den gang, og benevnes fortsatt ved hjelp av fransk terminologi. Klassisk ballett har en lang tradisjon, men er også i stadig utvikling. Ballett fra ulike perioder og tidsepoker gjenskapes og produseres i originalversjoner, samtidig som det skapes nye verk. Ballettdansere må ha en solid og variert skolering for å kunne møte denne utfordringen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 6

7 Målet med klassisk ballett er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i klassisk ballett på profesjonelt nivå beherske klassisk balletts ulike uttrykk fra de etablerte former til nyere uttrykk utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av klassisk balletts egenart oppnå kunnskap og bevissthet på de krav som stilles til utøvelse av yrkesrollen som klassisk ballettdanser gjøre rede for klassisk balletts terminologi gjøre rede for den historiske utvikling av klassisk ballett med vekt på dagens kunstneriske uttrykk analysere, tolke og vurdere klassisk ballett utvise en reflektert holdning til klassisk ballett som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i ulike sammenhenger. Studentene skal få en grundig skolering i klassisk balletteknikk. Uavhengig av hvilke stilretninger og syllabuser som benyttes i undervisningen, er det vesentligste at studentene utvikler en dyptgående forståelse av de tekniske og kunstneriske aspektene ved klassisk ballett. Det blir lagt vekt på barre- og senterarbeid (eventuelt floorbarre) som inkuderer de tradisjonelle elementene i en ballettklasse, blant annet: Port de bras, adagio, pirouettes, petit allegro, grand allegro, batterie og sur la pointe. Pas de deux og innstudering av klassiske variasjoner/repertoar vil også være sentrale elementer i faget klassisk ballett. I undervisningen legges det vekt på at den tekniske egenutviklingen integreres med forståelse av klassisk ballett som kunstnerisk form. Utviklingen av musikalitet, dynamikk og ulike bevegelseskvaliteter står også i fokus Moderne dans Moderne dans omfatter de etablerte teknikker innen moderne dans. Det fokuseres på ulike koreografers epokegjørende stiler. Målet med moderne dans er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i moderne dans på høyt nivå utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av den moderne dansens egenart gjøre rede for den moderne dansens terminologi ha kunnskaper om den historiske utvikling av moderne dans analysere, tolke og vurdere moderne dans utvise en reflektert holdning til moderne dans som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i forhold til klassisk ballett. I undervisningen av moderne dans etterstreves konfrontasjon med ulike stiler og teknikker for å utvide bevegelsesspekteret og øke bevissstheten. Det legges vekt på ulike bevegelseskvaliteter og prinsipper for dette. Videre vil erfaring med og bevisstgjøring av de fysiske kreftenes innvirkning på et nyansert dynamisk uttrykk vektlegges. Studentens evne til å forholde seg skapende til bevegelsessekvenser står sentralt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 7

8 1.2.3 Jazzdans Med sine aner fra de afrikanske folkedansene og påvirkning fra blant annet stepp, swing og musikalteater, har dagens jazzdans utviklet seg til å bli en svært bred kategori. Jazzdansen har et stort nedslagsfelt både som utøvende uttrykksform og som treningsform. Den har i dag utviklet seg til en danseform som fordrer høy teknisk kunnskap også fra den klassiske og den moderne danseteknikken. Jazzdansen blir i dag brukt på scenekunstens ulike områder som i dansekompanier, i musikaler, i show m.m. Målet med jazzdans er at studentene skal kunne: oppnå grunnleggende dansetekniske ferdigheter i jazzdans utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av jazzdansens egenart gjøre rede for jazzdansens terminologi ha kjennskap til den historiske utvikling av jazzdansen med vekt på dagens kunstneriske uttrykk utvise en reflektert holdning til jazzdans som kunstnerisk uttrykksformen og dens relevans i forhold til klassisk ballett. Undervisningen vil gi generell kunnskap og ferdigheter i jazzdans fra det tradisjonelle til nye trender. Bevisstgjøring av torsoen, grunnleggende koordinasjons- og isolasjonsteknikk og utvikling av rytmefølelse og dynamikk vil være sentrale deler av faget. Treningen skal introdusere studenten for jazzdansens ulike uttrykk. 1.3 Dansetekniske støttefag Danseteknikkene er delt i to fagblokker a) dansetekniske fag og b) dansetekniske støttefag. De dansetekniske fagene har hovedtyngden, mens de dansetekniske støttefagene skal bidra til å komplettere studentenes utvikling stilmessig og teknisk innenfor den enkelte hovedretning. Fagblokkene utgjør omtrent halvparten av studiet da den dansetekniske kunnskap legger grunnlaget for scenisk formidling av dans. Dansetekniske støttefag omfatter partnerarbeid, karakterdans og spansk dans. Hoveddelen av de oppgaver studentene får i innstuderings- og forestillingsarbeidet vil baseres på teknikker fra fagblokken danseteknikker, men bør også baseres på dansetekniske støttefag. I dans har den enkeltes fysiske forutsetninger og egen forståelse av dette stor betydning. I tillegg til det spesifikt dansetekniske, vil den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt. Styrketrening, fleksibilitet, mobilitet, plassering og utholdenhetstrening er en naturlig og omfattende del av den dansetekniske treningen. Målet for fagblokken er å oppøve dansetekniske ferdigheter som skal støtte opp under og komplettere målet for utdanningen som helhet. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Partnerarbeid 3 studiepoeng 6 studiepoeng 3 studiepoeng Karakterdans 2 studiepoeng Spansk dans 2 studiepoeng Sum 3 studiepoeng 8 studiepoeng 5 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 8

9 Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det kan være obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Partnerarbeid undervises kontinuerlig gjennom året. Samdans er en del av partnerarbeid og undervises i første del av studiet. Karakterdans og spansk dans undervises i bolker. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken dansetekniske støttefag gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i dansetekniske støttefag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Partnerarbeid Partnerarbeid representerer i dansen samhandlingen mellom to eller flere utøvere. Faget partnerarbeid er et vesentlig element i dansekunsten og omhandler teknikker som representerer ytterpunkter fra klassisk pas de deux til samtidens former for partnerarbeid. Partnerarbeid gir den enkelte student grunnlag for å møte de utfordringer som blir stilt i koreografier av ulike sjangre. Partnerarbeid referer seg særlig til fagene i fagblokken dansetekniske fag: Klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Målet med partnerarbeid er at studentene skal kunne: tilpasse seg en partner på et profesjonelt nivå, spesielt i klassisk pas-de-deux forstå dynamikken i egen bevegelse, partnerens bevegelse og samspillet partnerne i mellom forstå og utøve fagets prinsipper og ulike teknikker oppnå en klar forståelse av det kunstneriske uttrykket i partnerarbeid. Faget omfatter i hovedsak klassisk pas-de-deux, men partnerarbeid innen jazzdansens og den moderne dansens ulike sjangre kan også forekomme. I faget vil det legges vekt på samarbeid, balanse, løfte- og fallteknikk, i tillegg til pirouetter, tåspissarbeid og plasseringsteknikk Karakterdans Faget karakterdans er scenisk framføring av etniske danser framfor alt de folkelige dansene fra Russland, Ungarn, Polen og Italia. Disse folkelige dansene utgjør en vesentlig del av det klassiske ballettrepertoaret. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 9

10 Målet med karakterdans er at studentene skal kunne: beherske framførelse av et utvalg karakterdanser, både i scenisk og folkloristisk form kjenne ulike typer karakterdans i det klassiske ballettrepertoar kjenne til et utvalg karakterdansers opprinnelse og særpreg. Faget omfatter en innføring i den karakteristiske stil og de særegne rytmer som kjennetegner de ulike etniske danseformene. Undervisningen vil særlig fokusere på følgende emner: Gopak, csárdás, mazurka og tarantella Spansk dans Spansk dans benyttes ofte som samlebegrep om de tre selvstendige hovedretningene flamenco, regionale danser og den klassiske spanske boleroskolen. Særtrekk fra spansk dans er representert i store deler av det klassiske repertoaret. Målet med spansk dans er at studentene skal kunne: oppnå en grunnleggende teknisk og stilistisk kunnskap i spansk dans og nyttiggjøre seg dette i sitt profesjonelle virke utvikle sine musikalske, rytmiske og danseriske uttrykksform kjenne til den spanske dansens opprinnelse og utvikling, og dens plass i det klassiske ballettrepertoaret. Faget gir en innføring i spanske danseformers teknikk og stiltrekk med fokus på de sør-spanske danseformer og klassisk spansk dans. Gjennom danseteknisk arbeid, kombinasjoner og enkle danser, legges vekt på stil, rytmikk, teknikk og formidling. Det kan også bli undervist i andre regionale danser og kastanjetter. 1.4 Supplerende trening og helsefag Fagblokken omfatter målområdene treningslære og fysisk grunntrening, anatomi, helse- og ernæringslære, og psykologi og dans. Fagene skal gi studenten kunnskaper om kroppens anatomi og motoriske og fysiologiske funksjoner, og bidra til at studentene utvikler trygghet og selvstendighet i sitt kunstneriske arbeid. Danseryrket medfører store belastninger fysisk og mentalt. Fagblokken skal gi studenten kunnskaper for å møte disse belastningene og utfordringene. Det vil bli lagt vekt på individuell ressurskartlegging, hensiktsmessig trening, treningslære, kunnskaper om helse og ernæring, skadeforebygging og behandling av skader. Fagblokken bygger med dette opp under hovedmålet for studiet. Målet med fagblokken er å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for å ta vare på seg selv som utøver, og kunnskaper for å ta ansvar for egen arbeidssituasjon. Gjennom individuelt basert arbeid får studenten mulighet til å ivareta og utvikle sine ressurser på best mulig måte. Den supplerende treningen skal både kompensere den dansetekniske treningen og være et reelt treningssupplement. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 10

11 Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende fire målområder: 1. studieår 2. studieår 3. studieår Treningslære og fysisk grunntrening Anatomi Helse- og ernæringslære Psykologi og dans Sum 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Det er flytende vekttall mellom denne fagblokken og fagblokken dansetekniske fag med inntil tre studiepoeng per studieår. Underveis i studieløpet vil studentene få mer ansvar for seg selv i utdanningsprosessen og arbeidssituasjonen. Det første året vil undervisningen i større grad være styrt av lærer, i andre og tredje studieår vil studentene få jevnlig oppfølging av treningsveileder og vil få større ansvar for fysisk grunntrening selv. På grunn av studentenes alder og bakgrunn, vil studentene få tett oppfølging av treningsveileder. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I tredje studieår, fortrinnsvis i høstsemesteret, vil det være en skriftlig prosjektoppgave som skal dekke minimum to målområder i fagblokken. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Treningslære og fysisk grunntrening De fysiske kravene til en danserstudent er store. Avanserte bevegelsesteknikker skal tilegnes over et relativt kort tidsrom sett i relasjon til en dansekunstners liv. Studentenes forutsetninger ved opptak er variable i forhold til fysisk kapasitet og faglig innsikt. Dette påvirker studentenes evne til å absorbere/tolerere undervisningsmengden og da spesielt de fysiske belastninger et høgskolestudium i dans innebærer. For å forbedre studentenes kapasitet til danseteknisk trening, blir det en prioritert oppgave å øke deres fysiske basiskapasiteter så vel som grunnmotoriske egenskaper og treningsforståelse. I treningslære skal studentene få en teoretisk og praktisk innføring i sentrale prinsipper for oppvarming, trening av utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet, koordinasjon og teknikk. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 11

12 Målet med treningslære og fysisk grunntrening er at studentene skal kunne: tilegne seg kunnskaper om hvordan kroppen responderer på fysiske belastninger og hvilke forandringer som skjer ved ulike former for fysisk trening utvikle en bevisst holdning til hva som er riktig/hensiktsmessig trening for å kunne utføre avanserte danseoppgaver lære å trene på riktig måte utvikle en god basis av fysiske kapasiteter utvikle en god basis av grunn-koordinative egenskaper tilegne seg kunnskaper om skader og trening som forebygger og redusere skader. Innholdet vil være en teoretisk innføring i ulike treningsformer og en praktisk innlæring av øvelser/bevegelser som skal styrke fysiske og motoriske egenskaper som påvirker den dansemessige prestasjonsevnen. Den praktiske innføringen i treningslære vil omfatte styrketrening, spenst/hurtighetstrening, utholdenhetstrening, bevegelighetstrening og koordinasjonstrening. I den fysiske grunntreningen vil det være tester, analyser og tilrettelegging av individtilpassede opplegg for å bedre den enkelte students fysiske kapasitet. Treningsoppgavene vil variere fra student til student avhengig av den enkeltes behov for å skape bedre dansere både tekniske og kunstnerisk Anatomi Anatomi belyser hvordan kroppens muskulatur arbeider i dansebevegelser og hvordan en danser forholder seg til fysiske skader. Målet med anatomi er at studentene skal kunne: gjøre rede for muskulaturen og hvordan den fungerer i forhold til bevegelser i dans vite hvordan skader forebygges utvikle bevisste holdninger til hvordan skader forebygges trene muskulaturen og tøye den. Innholdet i faget vil være forebygging av skader, kunnskaper om skjelettet og dets funksjoner, kunnskaper om muskler og deres funksjoner, og funksjon og samarbeid mellom nerver og muskler. Vanlige ballettskader, funksjonell danseanatomisk metodikk og riktig bruk av de anatomiske strukturene vil være viktige temaer Helse- og ernæringslære Ernæringslære gir en teoretisk og praktisk opplæring om riktig ernæring for dansere, og forholdet mellom kosthold og fysisk aktivitet som dans. Studier i dans på høgskolenivå er krevende for kropp og sjel og en danser kan oppleve å bli skadet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 12

13 Målet med helse- og ernæringslære er at studentene skal kunne: vite hvordan de dekker sitt eget energibehov forstå forskjellen i energiomsetningen ved dagligdags anstrengelse og i arbeids- og treningssituasjonen utvikle en bevisst holdning til ernæringsrelaterte problemer som vektreduksjon, spiseforstyrrelser, osteoporose og utøvertriaden etablere et kosthold som tilfredsstiller krav til yrkesaktivitet og god helse på sikt analysere sitt eget kosthold ha kunnskaper om førstehjelp og akuttbehandling av skader ha kunnskaper om forebygging, skadesymptomer og behandling av danserelaterte skader. Innholdet omfatter emner som energibehov, energifordeling og energigivende næringsstoffer og deres omsetning. I tillegg vil også de viktigste av de ikke-energigivende næringsstoffene som vitaminer, mineraler og vann bli behandlet. Prinsipper for energibalanse og vektreduksjon sammen med bakgrunn og symptomer for spiseforstyrrelser vil være del av faget. Forebygging av skader både praktisk og teoretisk, førstehjelp og akuttbehandling av skader vil bli behandlet. De vanligste skader blant dansere, symptomer og trekk på disse skadene og behandlingen av dem vil bli behandlet Psykologi og dans Psykologi og dans er i denne studieplanen fellesbetegnelser på emner som kommunikasjon, motivasjon og prestasjon. Dette er emner som skal være med å bygge opp under hovedmålet for utdanningen. Målområdet skal bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre studenten som individ og utøvende danser. Med dette faget vil studenten stimuleres til individuelt å bidra til en positiv energigivende gruppedynamikk. Gjennom personlig ansvar og bidrag vil evnen til og ønsket om samarbeid og samhandling bli sterkt vektlagt. Målet med psykologi og dans er at studentene skal kunne: tilegne seg grunnleggende kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon utnytte kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon i danseteknisk trening utnytte kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon i kunstnerisk arbeid benytte ulike teknikker i mental trening bidra til å skape et positivt arbeidsmiljø i studentgruppen lære å omgå seg selv, andre og hverandre (generelt og under prestasjon) bli bevisst sin egen person, sine mål og ambisjoner bli selvstendige og trygge dansekunstnere. Innholdet i målområdet vil være en generell innføring i kommunikasjon, motivasjon og prestasjon med fokusering på vesentlige områder for en danser. Med kommunikasjon menes her overføring av et budskap/et tankeinnhold/en mening fra en person til en annen. Med motivasjon menes her den disposisjon/tilstand i individet som gir energi og retning til tanke og handling. Med prestasjon mener vi evnen til å utføre en handling. Faget omfatter gruppedynamikk, lederskap, personlighet og dans, motivasjon og dans samt bruk av mentale treningsteknikker. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 13

14 1.5 Koreografiske fag Fagblokken koreografiske fag fokuserer på det skapende arbeidet med dans. Som skapende utøver og formidler av koreografiske verk er det viktig for danseren å ha gjort erfaringer med skapende arbeid. Målet med fagblokken koreografiske fag er å utvikle den enkelte dansers kompetanse i forhold til de koreografiske fagene komposisjon, improvisasjon og analyse. Målet med fagblokken er også å utvikle danseren som medskapende i en koreografisk prosess og legge grunnlaget for masterstudiet i koreografi. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturet i følgende tre målområder: Koreografiske fag 1. år 2. år 3. år Komposisjon Improvisasjon Analyse Sum 3 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Komposisjon, improvisasjon og analyse undervises kontinuerlig eller i bolker. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken koreografiske fag må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Studentene må gjøre en underveisvurdering av arbeidet i fagblokken. Underveisvurderingen skal inngå i studentens mappe. Avsluttende vurdering i koreografiske fag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Komposisjon Koreografisk komposisjon fokuserer på ulike metoder for bearbeidelse, utvikling og strukturering av bevegelsesmaterialet til kunstnerisk form. Det legges vekt på arbeid med teknikker som gir innsikt i hvordan man utvikler idéer og bevegelsestema i en koreografisk prosess. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 14

15 Målet med faget komposisjon er at studentene skal kunne: oppøve kunnskaper om dansens kunstneriske uttrykk gjøre rede for ulike prinsipper innen koreografiske prosesser utføre selvstendige komposisjonsmessige løsninger på oppgaver over gitte tema. Undervisningen er basert på å utløse skapende krefter. Det arbeides spesielt med å gi bevegelsesmaterialet en form, å gi en abstrakt idé en konkret danserisk form og å utvikle stilsans Improvisasjon Improvisasjon fokuserer på det skapende arbeidet og studentene får erfaring i å eksperimentere frem eget bevegelsesmateriale. Gjennom improvisasjon arbeider studentene med å reagere spontant på et bredt spekter av kinestetiske, følelsesmessige og intellektuelle stimuli. Det legges vekt på den enkelte students individuelle skapende utvikling. Målet med faget komposisjon er at studentene skal kunne: ta i bruk sine skapende evner og utvikle sitt personlige danseuttrykk i samspill med andre opparbeide grunnleggende kunnskaper om improvisasjonsteknikker arbeide med dans i skapende prosesser. Det undervises i grunnleggende improvisasjonsteknikker og temaer samt bevegelsesanalyse. Det vil bli lagt særlig vekt på dansens forhold til kropp, rom, tid og kraft. Kinestetisk bevissthet, dynamikk og bevegelse tillegges stor vekt. Blant annet natur, bildekunst, skulptur, arkitektur, tekst og musikk kan være stimuli for faget improvisasjon Analyse Analyse er en fellesbetegnelse som omfatter mange fag. Det kan være analyse av bevegelse eller analyse av hele verk innen musikk og scenisk kunstmusikk. Sceniske virkemidler, dramaturgi, estetikk og filosofi er komponenter som inngår i analysefaget. Målet med faget analyse er at studentene skal kunne: gi en estetisk vurdering av ulike koreografiske verk utvikle evnen til å vurdere danserisk innhold, tema eller budskap i forhold til de virkemidler som er tatt i bruk gjøre rede for den koreografisk skapende prosessen med hovedvekt på klassisk ballett gjøre rede for språk, terminologi og vokabular i dans. I undervisningen vil det bli lagt vekt på analyse av bevegelse i rom og tid relatert til vitenskap, arkitektur og kunst. Analyse av musikk vil stå sentralt. I tillegg kan dramaturgi og analyse av teatertekster inngå som del av faget. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 15

16 1.6 Musikkfag Dansekunst og musikk står i et nært forhold til hverandre. Det kreves derfor at danseren har en god musikalsk bakgrunn for å lykkes med sin kunst. Fagblokken skal gi studentene teoretisk og praktisk innsikt i musikk for blant annet å øke forståelsen for felles terminologi i musikk og dans, og musikkens betydning for dansen som kunstart. Bruk av rytme i skapende prosesser bevisstgjør studentenes forhold til rytmens betydning for det kunstneriske uttrykk. Målet med fagblokken er å gi studentene teoretiske og praktiske musikkunnskaper, og utvikle rytmeforståelse, dynamikk og frasering. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende målområde: Musikkforsåelse og rytmikk 1. år 2. år 3. år 3 studiepoeng 2 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Musikkfagene undervises i bolker og avsluttes med en prøve. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken musikkfag gis det karakter i vurderingen. Avsluttende vurdering i musikkfag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Musikkforståelse og rytmikk Grunnleggende musikkunnskap og musikkforståelse er svært relevant og nyttig for en danser. Dette vektlegges og studentene vil arbeide praktisk og fysisk med rytme som et element i musikk og dans. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 16

17 Målet med musikkforståelse og rytmikk er at studentene skal kunne: forstå et partitur med de ord og uttrykk som finnes der få et bevisst forhold til musikkens betydning for dans følge et notebilde og kunne synge/spille enkle melodier fra blad øve opp lytteevnen, rytmen, instrumentasjonen, klang og form oppøve grunnleggende kunnskaper om rytme i musikk, lyd og dans forstå rytme og sette den i relasjon til det danseriske uttrykk vurdere rytmens betydning for det danseriske uttrykk frigjøre skapende evner gjennom rytmiske aktiviteter bruke skapende evner i arbeidet med rytme og dans utføre kreative oppgaver som uttrykker hele spekteret av rytmisk, dynamisk og musikalske prinsipper. I faget arbeides det med enkel musikkteori og notelære, hørelære gjennom både rytme og melodidiktat og lytting til instrument og klang. Det vil være gjennomgang av enkelt partitur. Videre er innholdet i faget blant annet trening av rytme der samarbeid i gruppe vektlegges og kreativt arbeid der rytmen arbeides frem gjennom bevegelse. Trening i polytaktisk rytme, frasering, pause og dynamikk er viktige elementer. Forståelse av pausens betydning som selvstendig element i dansen og psykologisk virkning av rytmebruk i dans, både visuelt og audielt står sentralt i faget. Rytmisk improvisasjon og bevisst bruk av rytme som virkemiddel for å forsterke de sceniske uttrykk, behandles i faget. 1.7 Kunst og samfunn Fagblokken kunst og samfunn består av de historiske fagene danse-, teater-, musikk- og kunsthistorie. Fagblokken består også av kunstfagdidaktikk, filosofi og estetikk, og folkedans og historiske danser. Fagene i fagblokken spenner vidt, men en fellesnevner er kunstens og dansens plass i samfunnet. Kunst og samfunn skal særlig være med å kaste lys over kunsten som kulturelt uttrykk i estetisk, historisk, sosial, politisk og etisk sammenheng. Da dette studiet er spesielt tilrettelagt for studenter med fullført grunnskole omfatter fagblokken også fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Fagblokken omhandler den kunst- og kulturhistoriske utvikling, samspillet mellom kunstartene og mellom kunsten og samfunnet. Dansens betydning, utvikling og plass i samfunnet belyses, såvel som de ulike epokers særtrekk og uttrykk. Studentenes kunstforståelse skal behandles gjennom å se, beskrive, reflektere og vurdere kunst med utgangspunkt i egen kunstnerisk praksis og ståsted. Kunstfagdidaktikk skal fungere som en overbygning og som et bindeledd mellom de ulike målområdene i fagblokken kunst og samfunn. For bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett inneholder fagblokken også fag som skal utvikle allmennkunnskaper som grunnlag for øvrige studier på høgskolenivå, og samfunnskunnskap for å utvikle samfunnsbevissthet og samfunnsengasjement. Målet med fagblokken kunst og samfunn er å gi studentene grunnleggende kunnskaper om vår kunstog kulturhistorie og samtidens ulike kunstnerisk uttrykksformer. Studentene skal utvikle kunnskap om og innsikt i kunstens plass og rolle i samfunnet. Fagblokken skal også være med å høyne studentenes refleksjonsnivå i forhold til eget kunstnerisk uttrykk. Fagblokken er strukturert i følgende seks målområder: Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 17

18 Målområder og studiepoeng: Kunst og samfunn 1. år 2. år 3. år Dansehistorie 3 studiepoeng 3 studiepoeng Folkedans og historiske danser Kunst, estetikk og samfunnsfag 2 studiepoeng 1 studiepoeng 1 studiepoeng 2 studiepoeng Norsk 5 studiepoeng 4 studiepoeng 5 studiepoeng Engelsk 4 studiepoeng Sum 12 studiepoeng 8 studiepoeng 10 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Undervisningen i fagblokken er kontinuerlig eller i bolker. Det vil hvert år være en prøve i denne fagblokken, denne prøven kan inneholde elementer fra alle målområdene i fagblokken, men hovedvekten vil ligge på dansehistorie. Fagblokken avsluttes med en prosjektoppgave. Oppgaven skal normalt være ord. Retningslinjer for skriving av oppgaver fås ved seksjon for studier og etterutdanning. I fagene norsk og engelsk vil det være kontinuerlig undervisning, men mindre i perioder med visninger og forestillingsarbeid. Det vil jevnlig være skriftlige innleveringer i disse fagene. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken kunst og samfunn gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i dansehistorie, norsk og engelsk uttrykkes med karakteren A F, folkedans og historiske danser, kunst, estetikk og samfunssfag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Dansehistorie teaterhistorie, musikkhistorie og kunsthistorie Dansehistorie gir en historisk framstilling av dansens utvikling fra de tidligste kulturer og fram til i dag. Faget belyser den kulturhistoriske utvikling og samspillet mellom dansekunsten og samfunnet. En viktig del av faget er hvordan kunstarten utøves i dagens samfunn. Dansehistorie omfatter også teater-, musikk-, og kunsthistorie av betydning for dansehistorien. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 18

19 Målet med dansehistorie er at studentene skal kunne: gjøre rede for dansens utvikling fra de tidligste kulturer og fram til i dag med hovedvekt på dagens kunstneriske klassiske uttrykk gjøre rede for et utvalg koreografier fra ulike perioder med særlig vekt på klassisk ballett forstå og vurdere ulike kunstneriske virkemidler i danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien bruke danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien som inspirasjonskilde for koreografisk og utøvende virksomhet integrere historiske kunnskaper om dans i sitt virke som utøver reflektere over dansens historiske forankring og verdigrunnlag forstå samspillet mellom danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien og andre beslektede fag i et kulturhistorisk perspektiv kjenne til teatrets, musikkens og kunstens utvikling, og deres betydning for dansen gjøre rede for et utvalg musikkverk fra ulike perioder og ulike sjangre velge musikk i utøvende og koregrafisk virksomhet. I dansehistorien arbeides det med spesiell vekt på dans, teater, musikk og kunst i den vestlige verden i de ulike historiske epokene. Den sosiale og kulturhistoriske funksjonen til dans og forskjellige dansestiler, samt deres innflytelse og avhengighet av hverandre vil være del av faget. Det vil være presentasjoner av ulike danser fra de ulike historiske epokene. Faget legger mest vekt på dagens kunstneriske klassiske uttrykk. Musikkens betydning for dansekunstens utvikling tillegges stor vekt Folkedans og historiske danser Folkedans tar utgangspunkt i dansetradisjoner rotfestet i det folkelige uttrykk. I tillegg til den praktiske dansekunnskap legges det vekt på folkedansens historiske opprinnelse og utvikling. Historiske danser er utøvelse av dansehistorien i praksis. Faget setter dansehistorien inn i sin historiske sammenheng gjennom utøvelse av historiske danser. Faget er både praktisk og teoretisk rettet, men i hovedsak praktisk orientert. Innholdet inngår som en del av studentenes allmenndanning og samfunnskunnskap i historisk perspektiv. Målet med folkedans og historiske danser er at studentene skal kunne: beherske et utvalg folkedanser oppnå bevissthet på folkedanstradisjonene og de kulturverdier som er særegne for folkedans danse et utvalg danser fra ulike historiske perioder forstå og sette ulike historiske danser inn i sin historiske sammenheng. gjøre rede for danseformenes historiske opprinnelse og utvikling, og deres innflytelse på hverandre. Innholdet i folkedans er en praktisk innføring i sentrale dansetradisjoner inkludert de viktigste norske folkedansene gjennom tidene. Det vil bli lagt vekt på utviklingen fra folkedanser til karakterdans. Gjennom historiske danser skal studentene få kjennskap til ulike historiske danser og lære å danse et utvalg av disse. For å gjøre faget levende og kunne sette dansene inn i sin samtid, vil undervisningen være rettet mot å lage realistiske scener med kostymer hvor tidens konvensjoner har en sentral plass Kunst, estetikk og samfunnsfag Kunst, estetikk og samfunnsfag omfatter sentrale spørsmål og teorier som har relevans for alle kunstarter og som problematiserer forholdet mellom disse. Estetikk gir en innføring i den grunnleggende filosofihistorien med vekt på estetikken. Faget belyser den kulturhistoriske utvikling og samspillet mellom kunsten og samfunnet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 19

20 Målet med kunst, estetikk og samfunnsfag er at studentene skal kunne: forstå kunstfagenes rolle i samfunn og kulturliv og tilegne seg forutsetninger for å delta aktivt i kunst- og kulturpolitiske debatter kjenne til ulike oppfatninger om kunstartenes egenart og forholdet mellom disse, deres likhet og ulikhet reflektere omkring begrepene kunst og kultur, og drøfte sentrale spørsmål og aktuelle problemstillinger knyttet til disse begrepene kjenne til ulike vitenskapsfilosofiske og teoretiske perspektiver relatert til dans kjenne til ulike oppfatninger av forholdet mellom kunstpraksis og vitenskap ha kjennskap til ulike metoder og strategier for innhenting, produksjon og dokumentasjon av viten innenfor dans utvikle allmennkunnskaper som grunnlag for øvrige studier på høgskolenivå utvikle kunnskap om hvordan samfunn er bygd opp og fungerer, og hvordan samfunnsoppgaver blir løst ha kunnskap om arbeidsmarkedet for dansere, rettigheter, kontraktsformer, opphavsrett, stipendordninger mm. gjøre rede for grunnleggende filosofihistorie med vekt på estetiske teorier gjøre rede for syn på kropp og estetikk i et historisk perspektiv utvikle fortrolighet med historiske kunstfilosofiske grunnbegrep og få trening i å anvende disse i tenkning og argumentasjon om kunstnerisk virksomhet. Innholdet i faget vil være en metodisk tilnærming til kunstfagene og kunstfeltet generelt og dans spesielt. Sentralt i faget vil være oppøvelse av kritisk tenkning omkring kunstfagene og samspillet mellom kunstfagene og samfunnet for øvrig. Samfunnskunnskap er en del av faget hvor innholdet blant annet dreier seg om valgordninger, styringsformer og hvordan samfunn fungerer. Faget skal fungere som en overbygning og som et bindeledd mellom de ulike målområdene i fagblokken kunst og samfunn. Det arbeides i estetikk med tenkningen i den vestlige verden i de ulike historiske epokene med vekt på den sosiale og kulturhistoriske funksjon. Det legges særlig vekt på estetiske teorier og tenkningen om kropp og estetikk Norsk Norsk er et grunnleggende fag med stor egenverdi som også griper over i andre fag. Gjennom språket utvikles personlig og kulturell identitet, etisk og estetisk sans og evnen til å orientere seg i samfunnet. Gjennom faget skal studentene få kunnskap om norsk litteratur og kultur, om språk og samfunn, om kulturtradisjoner og massemedium. Studentene skal få kunnskap om hvordan norsk kultur inngår i et større kulturfellesskap. Norsk er et språk- og tekstfag som omfatter kunnskap om språket som system og språket i funksjon gjennom skriftlige og muntlige tekstformer. Arbeid med litteratur har en bred plass, både fordi litteraturen representerer en viktig side ved norsk kulturhistorie, men også fordi lesing har mye å si for personlig og språklig utvikling. Norskfaget er en viktig formidler av den nasjonale kulturarven. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 20

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachelorstudium i dans hovedretning jazzdans 180 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02. Revidert etter styrevedtak 15.11.05

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance)

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance) Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans ( Degree in Contemporary Dance) 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 20.05.14, 23.06.15 Innholdsfortegnelse: DEL 1... 2 1.1 KORT

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for toårig masterstudium i koreografi 120 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02, revidert 08.01.04. Innholdsfortegnelse: 3.1 Masterstudiet

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for klassisk ballett 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06. Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.14 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN Del 2 fagspesifikk plan bygger videre på studieplan for Skolen for Samtidsdans. Skolens mål og faglige profil, er nedfelt i studieplanen.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13)

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2 FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Revidert av dekan 16.06.08 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Dans GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan del 2 emnebeskrivelser bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning

Studieplan del 2 emnebeskrivelser bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning Innhold: 1.Emner 2. Emnebeskrivelser s.2 2.1. Dansefag s.2 2.1.1 Beskrivelse av emnet s.2 2.1.2. Læringsmål / læringsutbytte s.3 2.1.2.1. Spesifikasjon av læringsmål og læringsutbytte dansefag del 1 s.4

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015 Bachelor i musikk Studieplan 2014-2015 Innhold Bachelor i musikk... 1 Studieplan 2014-2015... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikk 1. år... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15)

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, fagplan for jazzdans

Oslo musikk- og kulturskole, fagplan for jazzdans Oslo musikk- og kulturskole, fagplan for jazzdans 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker å kunne møte alle

Detaljer

Studieplan for masterstudium i opera / Master program in Opera 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i opera / Master program in Opera 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i opera / program in Opera 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan (dato) Innholdsfortegnelse DEL 1...2 1.1. OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Personlig trener 1 nett og samling Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå «Personlig Trener I Nett- og samlingsbasert» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Studiet

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal:

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal: Kursplan trener 2 Hovedmål - Ha en helhetlig forståelse av treningsprosessen, og hva som kreves for å skape en sunn, positiv utvikling i valgt dansegren. - Ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik 8. trinn 1. termin Tema Beskrivelse Vurdering Læreplanmål 8.1.1 Musikkhistorie 1900-tallet til idag Skriftlig prøve, lytteprøve 8.1.1 gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i idrett/kroppsøving Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer