Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachelorstudium i dans hovedretning jazzdans 180 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre Revidert etter styrevedtak Innholdsfortegnelse: 1. BACHELORSTUDIET I DANS MED HOVEDRETNING JAZZDANS Scenisk formidling Danseinnstuderinger og repertoar Rolleutvikling og formidlingsteknikker Forestillingsarbeid Dansetekniske fag Jazzdans Klassisk ballett Moderne dans og samtidsdans Dansetekniske støttefag Partnerarbeid Spansk dans Stepp Akrobatikk Supplerende trening og helsefag Treningslære og fysisk grunntrening Anatomi Helse- og ernæringslære Psykologi og dans Koreografiske fag Komposisjon Improvisasjon Analyse Musikkfag Musikkforståelse og rytmikk Sang Stemmebruk Kunst og samfunn Dansehistorie teaterhistorie, musikkhistorie og kunsthistorie Folkedans og historiske danser Kunstfagdidaktikk og samfunnsfag Filosofi og estetikk Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 1

2 1. BACHELORSTUDIET I DANS MED HOVEDRETNING JAZZDANS Bachelorstudiet i dans med hovedretning jazzdans er et treårig studium i dans. Ved opptak søker studenten hovedretning, selv om første studieår er et felles år med bachelorstudiet i dans med hovedretning moderne dans og samtidsdans. Dersom det skulle være ønske eller behov om skifte av hovedretning i løpet av første studieår, kan dette vurderes under forutsetning av at studenten er kvalifisert og om institusjonen har kapasitet. Opptak: For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Slike kvalifikasjoner er meget gode danseferdigheter, særlig i jazzdans. Ved opptak legges det vekt på egenskaper, forutsetninger og kunstnerisk uttrykk i forhold til de høye krav som stilles jazzdansere. Kompetanse/kvalifikasjon: Fullført studium gir graden bachelor i dans med hovedretning jazzdans. Studiet gir 180 studiepoeng. Studiet legger grunnlag for opptak til fakultetets påbygningsstudier og mastergradsstudier. Hovedmål: Hovedmålet med bachelorstudiet i dans med hovedretning jazzdans er å utdanne dansere på høyeste nasjonale og internasjonale kunstneriske nivå med særlig vekt på jazzdans. Studiet har som mål å utdanne dansere til det frie dansemiljøet, oppsetninger ved institusjonsteatrene, tv/film, reklame, privatteatre/revyer, ulike tiltak rettet mot skoler og næringsliv og nye arbeidsfelt, målet er også at studentene kan opprette egne og nye arbeidsplasser. Studentene skal: oppnå høyeste kunstneriske nivå i jazzdans utvikle et selvstendig, kunstnerisk uttrykk som scenisk formidler av dansekunst tilegne seg relevant repertoar innen jazzdans tilegne seg grunnleggende prinsipper og repertoar i moderne dans og samtidsdans beherske grunnleggende prinsipper i klassisk ballett kunne analysere, tolke og vurdere dansekunst, særlig jazzdans oppnå forståelse for og kjennskap til ulike koreografiske arbeidsmetoder og kunne tolke og formidle koreografi tilegne seg teoretiske kunnskaper i fag som underbygger den kunstneriske forståelse tilegne seg forståelse for dansekunstens plass i kulturlivet og samfunnet forøvrig utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Bachelorstudiet i dans med hovedretning jazzdans er delt inn i sju fagblokker: 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1.1 Scenisk formidling 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng 1.2 Dansetekniske fag 24 studiepoeng 27 studiepoeng 24 studiepoeng 1.3 Dansetekniske støttefag 5 studiepoeng 8 studiepoeng 6 studiepoeng 1.4 Supplerende trening og helsefag 9 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.5 Koreografiske fag 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.6 Musikkfag 4 studiepoeng 4 studiepoeng 3 studiepoeng 1.7 Kunst og samfunn 6 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng Sum 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 2

3 1.1 Scenisk formidling Alle fagene i studieplanen bygger opp under og skaper basen for fagblokken scenisk formidling. Fagblokken gir studentene innsikt i sammenhengen mellom danseteknikker, formidling av dans, rolleutvikling og scenisk uttrykk. I danseinnstuderinger, repertoar og forestillingsarbeid vil studentene møte ulike koreografer, stilarter og metoder. I dette arbeidet møter studentene ulike koreografier gjennom eksisterende og nye verk. Arbeidet med den kunstneriske formidling vil bli tillagt stor vekt og studentene vil lære om sceniske formidlingsteknikker. Studenten vil gjennom arbeidet med fagblokken opparbeide godt kjennskap til repertoar i jazzdans. I møtet med ulike arbeidsmetoder utvikles evnen til samspill med andre i et fellesskap, evnen til medskapende koreografisk arbeid og kunstnerisk formidling. Det legges vekt på å gi studenten størst mulig erfaring og trygghet i kunstnerisk formidling. Det vil bli arrangert interne visninger og forestillinger med publikum for at studentene skal få erfaring i å danse for publikum. Gjennom fagblokken scenisk formidling utvikles studentens ansvar for seg selv i arbeidssituasjonen, samt forståelsen for det sceniske fellesskapet og dansekunsten som uttrykksform. Målet for faget er scenisk formidling av dansekunst. Det legges vekt på kunnskaper om rolleutvikling, formidlingsevne og danseteknisk nivå og sammenstillingen av disse elementene til en helhet. Studentene skal lære om arbeidsprosessene ved danseforestillinger og kunne virke som danser på ulike områder av dansekunsten. Studentene skal opparbeide kunnskaper og ferdigheter som samarbeidspartner i koreografisk arbeid. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Danseinnstuderinger og repertoar Rolleutvikling og formidlingsteknikker Forestillingsarbeid Sum 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det er obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Danseinnstuderinger og repertoar undervises kontinuerlig og særlig i perioder med mindre danseteknisk trening. Forestillingsarbeid legges i forbindelse med visninger og forestillinger. Visninger og forestillinger arrangeres etter fagenes behov, det kan være mindre visninger gjennom året eller større forestillinger. Forestillingsarbeidet tilpasses de enkelte studentgruppene og hovedmålet for utdanningen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 3

4 Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken scenisk formidling må alle målområder være bestått for å få avsluttende vurdering i fagblokken. Avsluttende vurdering i scenisk formidling uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Danseinnstuderinger og repertoar Faget omfatter innstudering av eldre og nye relevante koreografiske verk. I faget danseinnstuderinger og repertoar kombineres de tekniske ferdighetene fra den dansetekniske undervisningen og analytiske kunnskaper med selve det kunstneriske verket. Målet med repertoar er at studentene skal kunne: kjenne relevant danseinnstuderinger og repertoar innen ulike danseformer, særlig innen jazzdans repertoar og kunne danse et utvalg av disse motta instruksjon innen ulike danseformer ha kunnskap om ulike dansestilers særtrekk og kunstneriske uttrykk oppnå kunnskap og forståelse av seg selv som danser og som del av en større helhet ved framføring av kunstneriske verk gjøre rede for relevant repertoar og kunne sette den enkelte dans inn i sin historiske sammenheng kunne arbeide med koreograf og være medskapende i koreografiske arbeidsprosesser hvor dette kreves ha kunnskap om arbeidsprosessen ved oppsetning av danseforestillinger forstå og ha kunnskap om dansens utvikling og bakgrunnen for dagens sceniske danseuttrykk utvikle kunnskap om samspill og samarbeid dansere i mellom. Danseinnstuderinger og repertoar i bachelorstudiet i dans med hovedretning jazzdans vil bestå av ulike danseformer og danseteknikker, men med hovedvekt på jazzdans og jazzdans repertoar. Valg av repertoar bør representere ulike tidsepoker, også samtiden Rolleutvikling og formidlingsteknikker I rolleutvikling og formidlingsteknikker vil kunnskaper om utvikling av roller, og formidling av dette til et publikum stå sentralt. Danseren vil lære å gestalte en skikkelse/en rolle for et publikum på kunstnerisk selvstendig grunnlag. Målet med rolleutvikling og formidlingsteknikker er at studentene skal kunne: gjøre en individuell analyse av og identifikasjon av den rolle eller oppgave som skal tolkes bli bevisst og utvikle den skapende siden av yrket som danser utvikle og oppøve ferdigheter som selvstendig kreativ danser utvikle og oppøve evnen til formidling, og til å bli en handlende aktør som danser beherske ulike teknikker for formidling av dans. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 4

5 Rolleutvikling og formidlingsteknikker vil særlig dreie seg om å gi hver enkelt student redskap for utvikling og analyse av roller, stykker eller oppgaver som skal tolkes. Faget skal gi kunnskap om sceniske virkemidler og gi den enkelte student forutsetninger til å kunne formidle dans Forestillingsarbeid I forestillingsarbeidet møtes alle komponentene i fagblokken, og kunnskaper studentene har ervervet i andre deler av studiet. Forestillingsarbeid kombinerer det kunstneriske verket, de dansetekniske ferdighetene, teoretiske og analytiske kunnskaper og scenisk formidling. Målet med forestillingsarbeid er at studentene skal kunne: oppnå et godt samspill mellom teknisk utførelse av dans og kunstnerisk formidling utføre danseoppgaver i større eller mindre grupper formidle dans til publikum tilegne seg kunnskaper om ulike danseformers særtrekk og kunstneriske uttrykk tilegne seg forståelse av seg selv som danser og som del av en større helhet ved fremføring av kunstneriske verk oppnå kunnskaper om arbeidsprosesser i dans fra prøver i studio til ferdig forestilling tilegne seg kunnskaper om sceniske virkemidler utvikle kunnskaper om scenen som arbeidsplass. Faget omfatter scenisk framføring av innstuderte verk og inngår som en del av den repertoarkunnskapen studenten besitter etter endt studium. Innholdet er en sammenfatning av alle fagene og komponentene i studiet. 1.2 Dansetekniske fag Danseteknikkene er delt i to fagblokker a) dansetekniske fag og b) dansetekniske støttefag. De dansetekniske fagene har hovedtyngden, mens de dansetekniske støttefagene skal bidra til å komplettere studentenes utvikling stilmessig og teknisk innenfor den enkelte hovedretning. Fagblokkene utgjør omtrent halvparten av studiet da den dansetekniske kunnskap legger grunnlaget for scenisk formidling av dans. Fagblokken omfatter de tre dansetekniske fagene jazzdans, klassisk ballett, og moderne dans og samtidsdans. Hoveddelen av de oppgaver studentene får i innstuderingsog forestillingsarbeidet vil baseres på disse teknikker, men innstudering og forestillingsarbeid kan også baseres på dansetekniske støttefag. I dans har den enkeltes fysiske forutsetninger og egen forståelse av dette stor betydning. I tillegg til det spesifikt dansetekniske, vil den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt. Styrketrening, fleksibilitet, mobilitet, plassering og utholdenhetstrening er en naturlig og omfattende del av den dansetekniske treningen, men vil bli mer spesifikt lagt vekt på i fagblokken supplerende trening og helsefag. Fagblokken danseteknikker står i et spesielt forhold til fagblokken supplerende trening og helsefag. Mellom disse fagblokkene vil det være tre flytende studiepoeng som etter nærmere avtale benyttes til individuelt korrigerende arbeid for å bistå studenten i utviklingen av gunstigst mulig arbeidsmekanikk. Målet for fagblokken er å oppøve høye dansetekniske ferdigheter. Det legges stor vekt på uttrykksevne og formidlingsevne. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 5

6 Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Jazzdans 8 studiepoeng 13 studiepoeng 13 studiepoeng 1.2.2Klassisk ballett 8 studiepoeng 8 studiepoeng 6 studiepoeng Moderne dans og 8 studiepoeng 6 studiepoeng 5 studiepoeng samtidsdans Sum 24 studiepoeng 27 studiepoeng 24 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det er obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Jazzdans og klassisk ballett undervises kontinuerlig gjennom studiet. For å fange opp nye retninger innen utviklingen av jazzdans, er det viktig å bevare en fleksibilitet i faget og undervisningen. Moderne dans og samtidsdans undervises kontinuerlig gjennom studiet, men i bolker med de forskjellige retningene innen faget. Undervisningen gis normalt i grupper og består i hovedsak av danseteknisk trening, denne undervisningen ledes normalt av en lærer, men kan også være selvstudium. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken dansetekniske fag gis hvert målområde karakter. Det vil én gang per semester være en skriftlig vurdering av studenten, vurderingen samles i studentens mappe. I forbindelse med denne vurderingen skal studenten også vurdere seg selv. I siste studieår er det ekstern sensor i jazzdans. Avsluttende vurdering i dansetekniske fag uttrykkes med karakteren A F Jazzdans Med sine aner fra de afrikanske folkedansene og påvirkning fra blant annet stepp, swing og musikalteater, har dagens jazzdans utviklet seg til å bli en svært bred kategori. Jazzdansen har et stort nedslagsfelt både som utøvende uttrykksform og som treningsform. Den har i dag utviklet seg til en danseform som fordrer høy teknisk kunnskap også fra den klassiske og den moderne danseteknikken. Jazzdansen blir i dag brukt på scenekunstens ulike områder som i dansekompanier, i musikaler, i show m.m. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 6

7 Målet med jazzdans er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i jazzdans på profesjonelt nivå beherske jazzdansens ulike uttrykk fra de tradisjonelle former til dagens trender utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av jazzdansens egenart oppnå kunnskap og bevissthet på de krav som stilles til utøvelse av yrkesrollen som jazzdanser gjøre rede for jazzdansens terminologi gjøre rede for den historiske utvikling av jazzdans med vekt på dens mangfold, som også er dens særtrekk analysere, tolke og vurdere jazzdans utvise en reflektert holdning til jazzdans som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i ulike sammenhenger. Studentene skal få en grundig skolering i jazzdans. Uavhengig av sjanger som benyttes i undervisningen, er det vesentlig at studentene utvikler en dyptgående forståelse av de tekniske og kunstneriske aspektene ved jazzdans. Bevisstgjøring av torsoen, grunnleggende koordinasjons- og isolasjonsteknikk og utvikling av rytmefølelse og dynamikk vil være sentrale deler av faget. Treningen skal introdusere studenten for de koreografiske mønstre og uttrykk som er spesifikke for jazzdansen, samt gi innblikk i dens historiske bakgrunn, herunder afrikansk dans. I undervisningen legges det vekt på at den tekniske egenutviklingen integreres med forståelse av jazzdans som kunstnerisk form. Utviklingen av musikalitet, dynamikk og ulike bevegelseskvaliteter står også i fokus Klassisk ballett Grunnlaget for klassisk ballett ble lagt ved hoffene i Mellom-Europa på og 1600-tallet. Klassisk ballett av i dag bygger på noen av prinsippene og trinn fra den gang, og benevnes fortsatt ved hjelp av fransk terminologi. Klassisk ballett har en lang tradisjon, men er også i stadig utvikling. Ballett fra ulike perioder og tidsepoker gjenskapes og produseres i originalversjoner, samtidig som det skapes nye verk. Ballettdansere må ha en solid og variert skolering for å kunne møte denne utfordringen. Målet med klassisk ballett er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i klassisk ballett på høyt nivå utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av klassisk balletts egenart gjøre rede for klassisk balletts terminologi ha kunnskaper om den historiske utvikling av klassisk ballett med vekt på dagens kunstneriske uttrykk analysere, tolke og vurdere klassisk ballett utvise en reflektert holdning til klassisk ballett som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i forhold til jazzdans. I bachelorstudiet i jazzdans har undervisningen i klassisk ballett som mål å finne overføringsverdier fra klassisk ballett til de øvrige danseteknikker slik at faget klassisk ballett har en klar funksjon i forhold til studiets fordypningsfag, jazzdans. Studentene skal få en grundig skolering i klassisk balletteknikk. Uavhengig av hvilke stilretninger og syllabuser som benyttes i undervisningen, er det vesentligste at studentene utvikler en dyptgående forståelse av de tekniske og funksjonelle aspektene ved klassisk ballett. Det blir lagt vekt på barre- og senterarbeid (eventuelt floorbarre) som inkluderer de tradisjonelle elementene i en ballettklasse, blant annet: Port de bras, adagio, pirouettes, petit allegro, grand allegro og batterie. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 7

8 1.2.3 Moderne dans og samtidsdans Moderne dans og samtidsdans omfatter de etablerte teknikker og den nyskapende samtidsdansens uttrykk fra 1900 og fram til vår tid. Det fokuseres på ulike koreografers epokegjørende stiler. Målet med moderne dans og samtidsdans er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i moderne dans og samtidsdans på høyt nivå utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av den moderne dansens og samtidsdansens egenart ha kunnskap om den historiske utvikling av moderne dans og samtidsdans med vekt på dagens kunstneriske uttrykk analysere, tolke og vurdere moderne dans og samtidsdans utvise en reflektert holdning til moderne dans og samtidsdans som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i forhold til jazzdans. I undervisningen av moderne dans og samtidsdans skal studentene møte ulike stiler og teknikker for å utvide bevegelsesspekteret og øke bevisstheten. Det legges vekt på ulike bevegelseskvaliteter og prinsipper for dette. Videre vil erfaring med og bevisstgjøring av de fysiske kreftenes innvirkning på et nyansert dynamisk uttrykk vektlegges. Studentens evne til å forholde seg skapende til bevegelsessekvenser står sentralt. Undervisningen bør inneholde prosessorienterte elementer med fokus på studentens utvikling av egen kroppsbevissthet. 1.3 Dansetekniske støttefag Danseteknikkene er delt i to fagblokker a) dansetekniske fag og b) dansetekniske støttefag. De dansetekniske fagene har hovedtyngden, mens de dansetekniske støttefagene skal bidra til å komplettere studentenes utvikling stilmessig og teknisk innenfor den enkelte hovedretning. Fagblokkene utgjør omtrent halvparten av studiet da den dansetekniske kunnskap legger grunnlaget for scenisk formidling av dans. Dansetekniske støttefag omfatter partnerarbeid, spansk dans, stepp og akrobatikk. Hoveddelen av de oppgaver studentene får i innstuderings- og forestillingsarbeidet vil baseres på teknikker fra fagblokken danseteknikker, men bør også baseres på dansetekniske støttefag. I dans har den enkeltes fysiske forutsetninger og egen forståelse av dette stor betydning. I tillegg til det spesifikt dansetekniske, vil den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt. Styrketrening, fleksibilitet, mobilitet, plassering og utholdenhetstrening er en naturlig og omfattende del av den dansetekniske treningen. Målet for fagblokken er å oppøve dansetekniske ferdigheter som skal støtte opp under og komplettere målet for utdanningen som helhet. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Partnerarbeid 3 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Stepp 3 studiepoeng Spansk dans 2 studiepoeng 2 studiepoeng Akrobatikk 3 studiepoeng Sum 5 studiepoeng 8 studiepoeng 6 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 8

9 Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det kan være obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Partnerarbeid undervises kontinuerlig gjennom året. Samdans er en del av partnerarbeid og undervises i første del av studiet. Ballroom er også en del av partnerarbeid og undervises i bolker. Stepp, spansk dans og akrobatikk undervises i bolker. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken dansetekniske støttefag gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i dansetekniske støttefag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Partnerarbeid Partnerarbeid representerer i dansen samhandlingen mellom to eller flere utøvere. Faget partnerarbeid er et vesentlig element i dansekunsten og omhandler teknikker som representerer ytterpunkter fra klassisk pas de deux til samtidens former for partnerarbeid. Partnerarbeid gir den enkelte student grunnlag for å møte de utfordringer som blir stilt i koreografier av ulike sjangre. Partnerarbeid referer seg særlig til fagene i fagblokken dansetekniske fag: Jazzdans, klassisk ballett, moderne dans og samtidsdans. Målet med partnerarbeid er at studentene skal kunne: tilpasse seg en partner på et profesjonelt nivå, spesielt i jazzdansens ulike sjangre forstå dynamikken i egen bevegelse, partnerens bevegelse og samspillet partnerne i mellom forstå og utøve fagets prinsipper og ulike teknikker beherske et utvalg ballroom-danser oppnå en klar forståelse av det kunstneriske uttrykket i partnerarbeid. Faget omfatter i hovedsak partnerarbeid innen jazzdansens ulike sjangre, men partnerarbeid innen den moderne dansens og samtidsdansens ulike sjangre og klassisk pas-de-deux kan også forekomme. I faget vil det legges vekt på samarbeid, balanse, løfte- og fallteknikk. Innholdet i faget skal også omfatte ballroom. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 9

10 1.3.2 Spansk dans Spansk dans benyttes ofte som samlebegrep om de tre selvstendige hovedretningene flamenco, regionale danser og den klassiske spanske boleroskolen. Elementer fra spansk dans benyttes i stadig sterkere grad i jazzdansen. Målet med spansk dans er at studentene skal kunne: oppnå en grunnleggende kunnskap i spansk dans oppnå en teknisk og stilistisk beherskelse av de danseformer kurset omfatter og nyttiggjøre seg dette i sitt profesjonelle virke utvikle sine musikalske, rytmiske og danseriske uttrykksform kjenne til den spanske dansens opprinnelse og utvikling, og dens relevans for jazzdansen. Faget gir en innføring i sør-spanske danseformers teknikk og stiltrekk. Gjennom danseteknisk arbeid, kombinasjoner og enkle danser, legges vekt på stil, rytmikk, teknikk og formidling med fokus på stiltrekk som er særlig relevant for jazzdans samt flamencoens dynamikk og polyrytmikk Stepp Steppdansen har sine røtter i afrikanske danser og har senere blitt utviklet først og fremst blant Amerikas svarte befolkning. Dansen kjennetegnes av de rytmiske lydene som fotarbeidet framkaller. Steppen utvikler både fotarbeidet og den rytmiske følelsen for forskjellige musikkstiler. Steppdansen brukes i dag i ulike sammenhenger som for eksempel i egne dansekompanier, i musikaler, i show mm. Målet med stepp er at studentene skal kunne: oppnå grunnleggende ferdigheter i stepp ha kunnskap om forskjellige steppstiler i lys av ulike tidsepoker tilegne seg et relevant trinnrepertoar i stepp kjenne til steppdansens terminologi gjøre rede for steppdansens opprinnelse og historikk i forhold til jazzdansens utvikling. Faget legger vekt på å utvikle den rytmiske følelsen og bevegeligheten i fotarbeidet. Undervisningen vil gi generell kunnskap og ferdighet i stepp. I tillegg til de grunnleggende trinn og kombinasjoner, vil studentene bli utfordret til å utvikle spontanitet og hurtighet Akrobatikk Akrobatikk er opprinnelig aktivitet for lek, rekreasjon, kunstnerisk virksomhet og konkurranse. Akrobatikk er formaliserte øvelser for økt bevissthet og økte prestasjoner. Trening kan systematiseres på teoretisk og praktisk måte og kan gis en eksistensiell, kunstnerisk, virtouisk eller konkurranserettet utforming. Målet med akrobatikk er at studentene skal kunne: utøve grunnleggende ferdigheter i akrobatikk utvikle ferdigheter i akrobatikk tilrettelagt for dans og andre former for scenisk formidling utvikles fysisk, psykisk og sosialt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 10

11 Akrobatikk bygger på idrettsvitenskap og praktisk erfaring. Den retter seg i hovedsak mot ferdighetstrening, treningsmetoder og teknikker for å ta i mot hverandre og assistere hverandre i akrobatisk aktivitet. 1.4 Supplerende trening og helsefag Fagblokken omfatter målområdene treningslære og fysisk grunntrening, anatomi, helse- og ernæringslære, og psykologi og dans. Fagene skal gi studenten kunnskaper om kroppens anatomi og motoriske og fysiologiske funksjoner, og bidra til at studentene utvikler trygghet og selvstendighet i sitt kunstneriske arbeid. Danseryrket medfører store belastninger fysisk og mentalt. Fagblokken skal gi studenten kunnskaper for å møte disse belastningene og utfordringene. Det vil bli lagt vekt på individuell ressurskartlegging, hensiktsmessig trening, treningslære, kunnskaper om helse og ernæring, skadeforebygging og behandling av skader. Fagblokken bygger med dette opp under hovedmålet for studiet. Målet med fagblokken er å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for å ta vare på seg selv som utøver, og kunnskaper for å ta ansvar for egen arbeidssituasjon. Gjennom individuelt basert arbeid får studenten mulighet til å ivareta og utvikle sine ressurser på best mulig måte. Den supplerende treningen skal både kompensere den dansetekniske treningen og være et reelt treningssupplement. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende fire målområder: 1. studieår 2. studieår 3. studieår Treningslære og fysisk grunntrening Anatomi Helse- og ernæringslære Psykologi og dans Sum 9 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Det er flytende vekttall mellom denne fagblokken og fagblokken dansetekniske fag med inntil tre studiepoeng per studieår. Underveis i studieløpet vil studentene få mer ansvar for seg selv i utdanningsprosessen og arbeidssituasjonen. Det første året vil undervisningen i større grad være styrt av lærer, i andre og tredje studieår vil studentene få jevnlig oppfølging av treningsveileder og vil få større ansvar for fysisk grunntrening selv. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 11

12 Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I tredje studieår, fortrinnsvis i høstsemesteret, vil det være en skriftlig prosjektoppgave som skal dekke minimum to målområder i fagblokken. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Treningslære og fysisk grunntrening De fysiske kravene til en danserstudent er store. Avanserte bevegelsesteknikker skal tilegnes over et relativt kort tidsrom sett i relasjon til en dansekunstners liv. Studentenes forutsetninger ved opptak er variable i forhold til fysisk kapasitet og faglig innsikt. Dette påvirker studentenes evne til å absorbere/tolerere undervisningsmengden og da spesielt de fysiske belastninger et høgskolestudium i dans innebærer. For å forbedre studentenes kapasitet til danseteknisk trening, blir det en prioritert oppgave å øke deres fysiske basiskapasiteter så vel som grunnmotoriske egenskaper og treningsforståelse. I treningslære skal studentene få en teoretisk og praktisk innføring i sentrale prinsipper for oppvarming, trening av utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet, koordinasjon og teknikk. Målet med treningslære og fysisk grunntrening er at studentene skal kunne: tilegne seg kunnskaper om hvordan kroppen responderer på fysiske belastninger og hvilke forandringer som skjer ved ulike former for fysisk trening utvikle en bevisst holdning til hva som er riktig/hensiktsmessig trening for å kunne utføre avanserte danseoppgaver lære å trene på riktig måte utvikle en god basis av fysiske kapasiteter utvikle en god basis av grunn-koordinative egenskaper tilegne seg kunnskaper om skader og trening som forebygger og redusere skader. Innholdet vil være en teoretisk innføring i ulike treningsformer og en praktisk innlæring av øvelser/bevegelser som skal styrke fysiske og motoriske egenskaper som påvirker den dansemessige prestasjonsevnen. Den praktiske innføringen i treningslære vil omfatte styrketrening, spenst/hurtighetstrening, utholdenhetstrening, bevegelighetstrening og koordinasjonstrening. I den fysiske grunntreningen vil det være tester, analyser og tilrettelegging av individtilpassede opplegg for å bedre den enkelte students fysiske kapasitet. Treningsoppgavene vil variere fra student til student avhengig av den enkeltes behov for å skape bedre dansere både tekniske og kunstnerisk Anatomi Anatomi belyser hvordan kroppens muskulatur arbeider i dansebevegelser og hvordan en danser forholder seg til fysiske skader. Målet med anatomi er at studentene skal kunne: gjøre rede for muskulaturen og hvordan den fungerer i forhold til bevegelser i dans vite hvordan skader forebygges utvikle bevisste holdninger til hvordan skader forebygges trene muskulaturen og tøye den. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 12

13 Innholdet i faget vil være forebygging av skader, kunnskaper om skjelettet og dets funksjoner, kunnskaper om muskler og deres funksjoner, og funksjon og samarbeid mellom nerver og muskler. Vanlige ballettskader, funksjonell danseanatomisk metodikk og riktig bruk av de anatomiske strukturene vil være viktige temaer Helse- og ernæringslære Ernæringslære gir en teoretisk og praktisk opplæring om riktig ernæring for dansere, og forholdet mellom kosthold og fysisk aktivitet som dans. Studier i dans på høgskolenivå er krevende for kropp og sjel og en danser kan oppleve å bli skadet. Målet med helse- og ernæringslære er at studentene skal kunne: vite hvordan de dekker sitt eget energibehov forstå forskjellen i energiomsetningen ved dagligdags anstrengelse og i arbeids- og treningssituasjonen utvikle en bevisst holdning til ernæringsrelaterte problemer som vektreduksjon, spiseforstyrrelser, osteoporose og utøvertriaden etablere et kosthold som tilfredsstiller krav til yrkesaktivitet og god helse på sikt analysere sitt eget kosthold ha kunnskaper om førstehjelp og akuttbehandling av skader ha kunnskaper om forebygging, skadesymptomer og behandling av danserelaterte skader. Innholdet omfatter emner som energibehov, energifordeling og energigivende næringsstoffer og deres omsetning. I tillegg vil også de viktigste av de ikke-energigivende næringsstoffene som vitaminer, mineraler og vann bli behandlet. Prinsipper for energibalanse og vektreduksjon sammen med bakgrunn og symptomer for spiseforstyrrelser vil være del av faget. Forebygging av skader både praktisk og teoretisk, førstehjelp og akuttbehandling av skader vil bli behandlet. De vanligste skader blant dansere, symptomer og trekk på disse skadene og behandlingen av dem vil bli behandlet Psykologi og dans Psykologi og dans er i denne studieplanen fellesbetegnelser på emner som kommunikasjon, motivasjon og prestasjon. Dette er emner som skal være med å bygge opp under hovedmålet for utdanningen. Målområdet skal bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre studenten som individ og utøvende danser. Med dette faget vil studenten stimuleres til individuelt å bidra til en positiv energigivende gruppedynamikk. Gjennom personlig ansvar og bidrag vil evnen til og ønsket om samarbeid og samhandling bli sterkt vektlagt. Målet med psykologi og dans er at studentene skal kunne: tilegne seg grunnleggende kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon utnytte kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon i danseteknisk trening utnytte kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon i kunstnerisk arbeid benytte ulike teknikker i mental trening bidra til å skape et positivt arbeidsmiljø i studentgruppen lære å omgå seg selv, andre og hverandre (generelt og under prestasjon) bli bevisst sin egen person, sine mål og ambisjoner bli selvstendige og trygge dansekunstnere. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 13

14 Innholdet i målområdet vil være en generell innføring i kommunikasjon, motivasjon og prestasjon med fokusering på vesentlige områder for en danser. Med kommunikasjon menes her overføring av et budskap/et tankeinnhold/en mening fra en person til en annen. Med motivasjon menes her den disposisjon/tilstand i individet som gir energi og retning til tanke og handling. Med prestasjon mener vi evnen til å utføre en handling. Faget omfatter gruppedynamikk, lederskap, personlighet og dans, motivasjon og dans samt bruk av mentale treningsteknikker. 1.5 Koreografiske fag Fagblokken koreografiske fag fokuserer på det skapende arbeidet med dans. Som skapende utøver og formidler av koreografiske verk er det viktig for danseren å ha gjort erfaringer med skapende arbeid. Målet med fagblokken koreografiske fag er å utvikle den enkelte dansers kompetanse i forhold til de koreografiske fagene komposisjon, improvisasjon og analyse. Målet med fagblokken er også å utvikle danseren som medskapende i en koreografisk prosess og legge grunnlaget for masterstudiet i koreografi. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: Koreografiske fag 1. år 2. år 3. år Komposisjon Improvisasjon Analyse Sum 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Komposisjon, improvisasjon og analyse undervises kontinuerlig eller i bolker. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken koreografiske fag må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Studentene må gjøre en underveisvurdering av arbeidet i fagblokken. Underveisvurderingen skal inngå i studentens mappe. Avsluttende vurdering i koreografiske fag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 14

15 1.5.1 Komposisjon Koreografisk komposisjon fokuserer på ulike metoder for bearbeidelse, utvikling og strukturering av bevegelsesmaterialet til kunstnerisk form. Det legges vekt på arbeid med teknikker som gir innsikt i hvordan man utvikler idéer og bevegelsestema i en koreografisk prosess. Målet med faget komposisjon er at studentene skal kunne: oppøve kunnskaper om dansens kunstneriske uttrykk gjøre rede for ulike prinsipper innen koreografiske prosesser utføre selvstendige komposisjonsmessige løsninger på oppgaver over gitte tema. Undervisningen er basert på å utløse skapende krefter. Det arbeides spesielt med å gi bevegelsesmaterialet en form, å gi en abstrakt idé en konkret danserisk form og å utvikle stilsans Improvisasjon Improvisasjon fokuserer på det skapende arbeidet og studentene får erfaring i å eksperimentere frem eget bevegelsesmateriale. Gjennom improvisasjon arbeider studentene med å reagere spontant på et bredt spekter av kinestetiske, følelsesmessige og intellektuelle stimuli. Det legges vekt på den enkelte students individuelle skapende utvikling. Målet med faget komposisjon er at studentene skal kunne: ta i bruk sine skapende evner og utvikle sitt personlige danseuttrykk i samspill med andre opparbeide grunnleggende kunnskaper om improvisasjonsteknikker arbeide med dans i skapende prosesser. Det undervises i grunnleggende improvisasjonsteknikker og temaer samt bevegelsesanalyse. Det vil bli lagt særlig vekt på dansens forhold til kropp, rom, tid og kraft. Kinestetisk bevissthet, dynamikk og bevegelse tillegges stor vekt. Blant annet natur, bildekunst, skulptur, arkitektur, tekst og musikk kan være stimuli for faget improvisasjon Analyse Analyse er en fellesbetegnelse som omfatter mange fag. Det kan være analyse av bevegelse eller analyse av hele verk innen musikk og scenisk kunstmusikk. Sceniske virkemidler, dramaturgi, estetikk og filosofi er komponenter som inngår i analysefaget. Målet med faget analyse er at studentene skal kunne: gi en estetisk vurdering av ulike koreografiske verk utvikle evnen til å vurdere danserisk innhold, tema eller budskap i forhold til de virkemidler som er tatt i bruk gjøre rede for den koreografisk skapende prosessen gjøre rede for språk og vokabular i dans. I undervisningen vil det bli lagt vekt på analyse av bevegelse i rom og tid relatert til vitenskap, arkitektur og kunst. Analyse av musikk vil stå sentralt. I tillegg kan dramaturgi og analyse av teatertekster inngå som del av faget. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 15

16 1.6 Musikkfag Dansekunst og musikk står i et nært forhold til hverandre. Det kreves derfor at danseren har en god musikalsk bakgrunn for å lykkes med sin kunst. Fagblokken skal gi studentene teoretisk og praktisk innsikt i musikk for blant annet å øke forståelsen for felles terminologi i musikk og dans, og musikkens betydning for dansen som kunstart. Bruk av rytme i skapende prosesser bevisstgjør studentenes forhold til rytmens betydning for det kunstneriske uttrykk. Målet med fagblokken er å gi studentene teoretiske og praktiske musikkunnskaper og utvikle rytmeforståelsen, dynamikk og frasering. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Musikk-forsåelse 3 studiepoeng 2 studiepoeng og rytmikk Sang 1 studiepoeng 2 studiepoeng Stemmebruk 1 studiepoeng 1 studiepoeng 1 studiepoeng Sum 4 studiepoeng 4 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Musikkfagene undervises i bolker og avsluttes med en prøve. I første studieår undervises det i stemmebruk. I andre og tredje studieår undervises det i sang, ut i fra studentenes behov og målsettingen med studiet. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken musikkfag gis det karakter i vurderingen. Avsluttende vurdering i musikkfag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 16

17 1.6.1 Musikkforståelse og rytmikk Grunnleggende musikkunnskap og musikkforståelse er svært relevant og nyttig for en danser. Dette vektlegges og studentene vil arbeide praktisk og fysisk med rytme som et element i musikk og dans. Målet med musikkforståelse og rytmikk er at studentene skal kunne: forstå et partitur med de ord og uttrykk som finnes der få et bevisst forhold til musikkens betydning for dans følge et notebilde og kunne synge/spille enkle melodier fra blad øve opp lytteevnen, rytmen, instrumentasjonen, klang og form oppøve grunnleggende kunnskaper om rytme i musikk, lyd og dans forstå rytme og sette den i relasjon til det danseriske uttrykk vurdere rytmens betydning for det danseriske uttrykk frigjøre skapende evner gjennom rytmiske aktiviteter bruke skapende evner i arbeidet med rytme og dans utføre kreative oppgaver som uttrykker hele spekteret av rytmisk, dynamisk og musikalske prinsipper. I faget arbeides det med enkel musikkteori og notelære, hørelære gjennom både rytme og melodidiktat og lytting til instrument og klang. Det vil være gjennomgang av enkelt partitur. Videre er innholdet i faget blant annet trening av rytme der samarbeid i gruppe vektlegges og kreativt arbeid der rytmen arbeides frem gjennom bevegelse. Trening i polytaktisk rytme, frasering, pause og dynamikk er viktige elementer. Forståelse av pausens betydning som selvstendig element i dansen og psykologisk virkning av rytmebruk i dans, både visuelt og audielt står sentralt i faget. Rytmisk improvisasjon og bevisst bruk av rytme som virkemiddel for å forsterke de sceniske uttrykk, behandles i faget Sang Sang i bachelorstudiet i dans med hovedretning jazzdans må ses i sammenheng med hovedmålet for studiet. Sang skal være med på å forberede studentene for sceniske oppgaver hvor sang inngår. Målet med sang er at studentene skal kunne: utvikle stemmen oppøve sangtekniske ferdigheter synge et utvalg sanger fra relevant repertoar utøve sang og dans, og kombinere dette i sceniske oppgaver utøve korsang ha kjennskap til harmonilære. Innholdet i faget omfatter sangtekniske øvelser, stemmeplassering og teknisk oppbygging av stemmen. I tillegg vil innstudering av relevant repertoar stå sentralt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 17

18 1.6.3 Stemmebruk Kunnskaper om stemmebruk og at stemmen fungerer uanstrengt, og kan brukes som uttrykksmiddel, kan være sentralt for en danser. Grunnleggende kunnskaper om stemmebruk og pust, og psykososiale forhold som påvirker stemmen er viktig kunnskap for en danser. Målet med stemmebruk er at studentene skal kunne oppøve et bevisst forhold til stemmen som uttrykksmiddel bruke stemmen hensiktsmessig ha kunnskaper om stemmebruk og forebygging av skader gjøre rede for elementær fonetikk og språkfysiologi knyttet til stemmebruk. Innholdet i stemmebruk vil være bruk av stemmen i ulike situasjoner, kunnskaper om elementær fonetikk og språkfysiologi. Riktig plassering av stemmen, pusteteknikker, avspenning, sitte- og ståstillinger, samt tekstlesing, er sentrale momenter. 1.7 Kunst og samfunn Fagblokken kunst og samfunn består av de historiske fagene danse-, teater-, musikk- og kunsthistorie. Fagblokken består også av kunstfagdidaktikk og samfunnsfag, filosofi og estetikk, folkedans og historiske danser. Fagene i fagblokken spenner vidt, men en fellesnevner er kunstens og dansens plass i samfunnet. Kunst og samfunn skal særlig være med å kaste lys over kunsten som kulturelt uttrykk i estetisk, historisk, sosial, politisk og etisk sammenheng. Fagblokken omhandler den kunst- og kulturhistoriske utvikling, samspillet mellom kunstartene og mellom kunsten og samfunnet. Dansens betydning, utvikling og plass i samfunnet belyses, såvel som de ulike epokers særtrekk og uttrykk. Studentenes kunstforståelse skal behandles gjennom å se, beskrive, reflektere og vurdere kunst med utgangspunkt i egen kunstnerisk praksis og ståsted. Kunstfagdidaktikk skal fungere som en overbygning og som et bindeledd mellom de ulike målområdene i fagblokken kunst og samfunn. Målet med fagblokken kunst og samfunn er å gi studentene grunnleggende kunnskaper om vår kunstog kulturhistorie og samtidens ulike kunstnerisk uttrykksformer. Studentene skal utvikle kunnskap om og innsikt i kunstens plass og rolle i samfunnet. Fagblokken skal også være med å høyne studentenes refleksjonsnivå i forhold til eget kunstnerisk uttrykk. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende fire målområder: Kunst og samfunn 1. år 2. år 3. år Dansehistorie 3 studiepoeng 4 studiepoeng 4 studiepoeng Folkedans og 2 studiepoeng historiske danser 1.7.3Kunstfag-didaktikk 2 studiepoeng 2 studiepoeng og samf. fag Filosofi og estetikk 1 studiepoeng Sum 6 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 18

19 Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Undervisningen i fagblokken er kontinuerlig eller i bolker. Det vil hvert år være en prøve i denne fagblokken, denne prøven kan inneholde elementer fra alle målområdene i fagblokken, men hovedvekten vil ligge på dansehistorie. Fagblokken avsluttes med en prosjektoppgave. Oppgaven skal normalt være på ord. Retningslinjer for skriving av oppgaver fås ved fakultetet. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken kunst og samfunn gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i dansehistorie uttrykkes med karakteren A F, folkedans og historiske danser, kunstfagdidaktikk og samfunnsfag, og filosofi og estetikk uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått Dansehistorie teaterhistorie, musikkhistorie og kunsthistorie Dansehistorie gir en historisk framstilling av dansens utvikling fra de tidligste kulturer og fram til i dag. Faget belyser den kulturhistoriske utvikling og samspillet mellom dansekunsten og samfunnet. En viktig del av faget er hvordan kunstarten utøves i dagens samfunn. Dansehistorie omfatter også teater-, musikk-, og kunsthistorie av betydning for dansehistorien. Målet med dansehistorie er at studentene skal kunne gjøre rede for jazzdansens utvikling fra begynnelsen av det 20. århundre og fram til i dag med hovedvekt på dagens kunstneriske uttrykk i jazzdans kjenne dansens utvikling fra de tidligste kulturer og fram til i dag gjøre rede for et utvalg koreografier fra ulike perioder med særlig vekt på jazzdans forstå og vurdere ulike kunstneriske virkemidler i danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien bruke danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien som inspirasjonskilde for koreografisk og utøvende virksomhet integrere historiske kunnskaper om dans i sitt virke som utøver reflektere over dansens historiske forankring og verdigrunnlag forstå samspillet mellom danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien og andre beslektede fag i et kulturhistorisk perspektiv. kjenne til teatrets, musikkens og kunstens utvikling, og deres betydning for dansen gjøre rede for et utvalg musikkverk fra ulike perioder og ulike sjangre velge musikk i utøvende og koregrafisk virksomhet. I dansehistorien arbeides det med spesiell vekt på dans, teater, musikk og kunst i den vestlige verden i de ulike historiske epokene. Den sosiale og kulturhistoriske funksjonen til dans og forskjellige dansestiler, samt deres innflytelse og avhengighet av hverandre vil være del av faget. Det vil være presentasjoner av ulike danser fra de ulike historiske epokene. Faget legger mest vekt på dagens kunstneriske uttrykk i jazzdans. Musikkens betydning for dansekunstens utvikling tillegges stor vekt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 19

20 1.7.2 Folkedans og historiske danser Folkedans tar utgangspunkt i dansetradisjoner rotfestet i det folkelige uttrykk. I tillegg til den praktiske dansekunnskap legges det vekt på folkedansens historiske opprinnelse og utvikling. Historiske danser er utøvelse av dansehistorien i praksis. Faget setter dansehistorien inn i sin historiske sammenheng gjennom utøvelse av historiske danser. Faget er både praktisk og teoretisk rettet, men i hovedsak praktisk orientert. Innholdet inngår som en del av studentenes allmenndanning og samfunnskunnskap i historisk perspektiv. Målet med folkedans og historiske danser er at studentene skal kunne: beherske et utvalg folkedanser oppnå bevissthet på folkedanstradisjonene og de kulturverdier som er særegne for folkedans danse et utvalg danser fra de ulike historiske periodene forstå og sette ulike historiske danser inn i sin historiske sammenheng. gjøre rede for danseformenes historiske opprinnelse og utvikling, og deres innflytelse på hverandre. Innholdet i folkedans er en praktisk innføring i sentrale europeiske dansetradisjoner inkludert de viktigste norske folkedansene gjennom tidene. Det vil blant annet lagt vekt på salsa, latinamerikansk dans og ballroom. Gjennom historiske danser skal studentene få kjennskap til ulike historiske danser og lære å danse et utvalg av disse. For å gjøre faget levende og kunne sette dansene inn i sin samtid, vil undervisningen være rettet mot å lage realistiske scener med kostymer hvor tidens konvensjoner har en sentral plass Kunstfagdidaktikk og samfunnsfag Kunstfagdidaktikk og samfunnsfag omfatter sentrale spørsmål og teorier som har relevans for alle kunstarter, og som problematiserer forholdet mellom disse. Målet med kunstfagdidaktikk og samfunnsfag er at studentene skal kunne: anvende kunstfagdidaktiske og kunstfilosofiske grunnbegrep og få trening i å anvende disse i tenkning og argumentasjon om kunstnerisk virksomhet forstå kunstfagenes rolle i samfunn og kulturliv og tilegne seg forutsetninger for å delta aktivt i kunst- og kulturpolitiske debatter gjøre rede for ulike oppfatninger om kunstartenes egenart og forholdet mellom disse, deres likhet og ulikhet reflektere kritisk omkring begrepene kunst og kultur, og drøfte sentrale spørsmål og aktuelle problemstillinger knyttet til disse begrepene kjenne til ulike vitenskapsfilosofiske og teoretiske perspektiver relatert til dans drøfte ulike oppfatninger av forholdet mellom kunstpraksis og vitenskap kjenne til ulike metoder og strategier for innhenting, produksjon og dokumentasjon av viten innenfor dans ha kunnskap om arbeidsmarkedet for dansere, rettigheter, kontraktsformer, opphavsrett, stipendordninger mm. Innholdet i faget vil være en metodisk tilnærming til kunstfagene og kunstfeltet generelt og dans spesielt. Sentralt i faget vil være oppøvelse av kritisk tenkning omkring kunstfagene og samspillet mellom kunstfagene og samfunnet for øvrig. Faget skal fungere som en overbygning og som et bindeledd mellom de ulike målområdene i fagblokken kunst og samfunn. Samfunnsfag vil særlig ta opp praktiske og aktuelle spørsmål for dansekunstnere. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Jazzdans 20