Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo , revidert Revidert av dekan Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL Innledning Mål Opptak og studium Arbeidsformer og organisering Vurdering Emnegrupper og studiepoeng MUSIKKFAG Sang - individuell undervisning Musikalsk innstudering og ensemblesang SCENEFAG Bevegelse og sceneplastikk Rolleinnstudering Scenisk fremstilling Scenisk improvisasjon SCENISKE PRODUKSJONER STØTTEFAG Dans Fonetikk Italiensk Tekstanalyse Europeisk kunst- og kulturhistorie KONSERTER Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 1

2 1. GENERELL DEL 1.1 Innledning I forbindelse med Kvalitetsreformen er den treårige operautdanningen strukturert på følgende måte: Årsstudium i opera ettårig utdanning som kan inngå i en bachelorgrad Masterstudium i opera toårig utdanning Det sceniske arbeidet i utdanningen har helt siden opprettelsen stått svært sentralt. Dette er videreført i den nye studieplanen. I årsstudiet i opera blir det lagt vekt på grunnleggende skuespillertrening og scenisk arbeid med mindre rollepartier og utdrag fra scener. Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet på masterstudiet hvor målet er å kunne innstudere og formidle hele større rollepartier. Integreringen av det musikalske og det sceniske arbeidet, med en metodisk oppfølging gjennom studieårene, er viktig for å oppnå de resultater som skal til for at studentene skal kunne lykkes i å formidle store rollepartier på profesjonelt nivå. Operautdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo er et årsstudium i opera på lavere grads nivå og et toårig masterstudium som fører frem til en mastergrad. 1.2 Mål Målet for årsstudiet i opera er å gi studenten grunnleggende scenisk og musikalsk skolering innen operaemnet. 1.3 Opptak og studium Utdanningen bygger på høgskoleutdanning i musikk. Studiet forutsetter fullført utdanning fra musikkonservatorium eller høgskole av minst to års varighet. Studenter som tas opp til studiet, må vise et særlig talent for musikkdramatisk uttrykk. Opptak til studiet skjer ved opptaksprøve. Årsstudium i opera gir 60 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. 1.4 Arbeidsformer og organisering Undervisningen består av individuell undervisning, gruppeundervisning og prosjektbasert undervisning. I tillegg arrangeres det seminarer og gjesteforelesninger. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid. Siden svært mange fag i studiet er prosessorienterte, forutsettes imidlertid alle studenter å være til stede i undervisningen. Derfor er all undervisning obligatorisk. Fravær fra de enkelte fag på mer enn 20 % (inkl. sykdom) vil normalt føre til at studenten ikke består emnet. Praksis ved Den Norske Opera eller medvirkning i annen operarelatert virksomhet kan godkjennes som del av studiet. Studenten har ikke anledning til å påta seg engasjementer ved siden av studiene uten etter avtale med høgskolen. Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn de bestemmelser og regler som gjelder for studiet og å følge disse. 1.5 Vurdering Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. For å få bestått årsstudiet i opera, må studenten ha gjennomført og bestått alle fag og prosjekter som inngår i studiet. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 2

3 Studenten vurderes i forhold til: a) Vokale ferdigheter teknisk nivå: intonasjon, pusteteknikk, tonekvalitet, diksjon b) Musikalske ferdigheter - musikalsk tilstedeværelse og sensitivitet, dynamikk, stilfølelse, lydhørhet overfor andre i et ensemble, formidling og personlig uttrykk c) Sceniske ferdigheter rollegestalting, forståelse av rom, kroppsbeherskelse, innlevelse, samspill med andre, kommunikasjon 1.6 Emnegrupper og studiepoeng Årsstudiet i opera er organisert i følgende emnegrupper: Fag Studiepoeng 2. MUSIKKFAG Sang 2.2 Musikalsk innstudering og ensemblesang SCENEFAG Bevegelse og sceneplastikk 3.2 Rolleinnstudering 3.3 Scenisk fremstilling 3.4 Scenisk improvisasjon SCENISKE PRODUKSJONER STØTTEFAG Dans 5.2 Fonetikk 5.3 Italiensk 5.4 Tekstanalyse 5.5 Europeisk kunst- og kulturhistorie 4 SUM 60 Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 3

4 2. MUSIKKFAG Musikkfagene legger det musikalske grunnlaget for det sceniske arbeidet ved operaproduksjonene. Emnegruppen består av individuell sangundervisning, musikalsk innstudering og ensemblesang. Målet for emnegruppen er å gi studentene grunnleggende ferdigheter for å utøve og formidle, på høyt kunstnerisk nivå, relevante operaroller og vokale musikkverk. Vurdering: Studentens arbeid med emnegruppen vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Avsluttende vurdering i emnet uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 2.1 Sang - individuell undervisning Emnet sang er et kjernefag innen studiet. Det er en forutsetning at studentene ved opptak har opparbeidet en god sangteknikk og et omfattende repertoar. Undervisningen gis i hovedsak individuelt. Emnet sang er nært knyttet til emnet "musikalsk innstudering", som særlig omfatter interpretasjonsarbeid. Målet med emnet sang er at studenten skal kunne bruke stemmen på en bevisst og hensiktsmessig måte vise evne til musikalsk uttrykk beherske et utvalg grunnleggende repertoar utøve musikkdramatiske oppgaver og andre former for offentlig opptredener på høyt nivå vise formidlingsevne og utvikle et personlig uttrykk Studiet omfatter sangtekniske øvelser, stemmeplassering og teknisk oppbygging av stemmen samt innstuderingsarbeid. I årsstudiet i opera legges det vekt på å arbeide med grunnleggende ferdigheter. Det vil bli arbeidet sangteknisk og interpretatorisk med roller (utdrag) som studenten skal gjøre i forbindelse med skolens produksjoner / workshops. Valg av repertoar tilrettelegges for den enkelte student. I tillegg til innstudering av operarepertoar kan det bli arbeidet med noe annen vokallitteratur som for eksempel romanser, lieder, oratorier mm. Samtidsmusikk bør inngå i valg av repertoar. I emnet inngår mesterklasser / sangseminar med interne og eksterne lærere, samt auditiontrening og presentasjonsforberedelse. Arbeidsformer og organisering Undervisningen i emnet gis individuelt. En del av timene brukes til repertoargjennomgang med sangpedagog og akkompagnatør. I avgrensede perioder kan undervisningen organiseres som felles interpretasjonstimer for flere studenter. Den enkelte sangpedagog samarbeider med regissør og dirigent/musikalsk ansvarlig når det gjelder studentens innstudering av roller for fakultetets musikkdramatiske produksjoner. Det gis gjennomgående undervisning i emnet sang i årsstudiet i opera med inntil 60 undervisningstimer pr. studieår. 2.2 Musikalsk innstudering og ensemblesang Undervisningen i musikalsk innstudering og ensemblesang er gjennomgående. I tillegg kommer timer til ensemblesang og innstuderingstimer i forbindelse med forestillinger og workshops. Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 4

5 Målet med emnet musikalsk innstudering og ensemblesang er at studentene skal kunne beherske et utvalg repertoar utvikle forståelse for musikalsk stil og oppføringspraksis utvikle ferdigheter i å synge i ensemble I emnet musikalsk innstudering og ensemblesang er arbeid med den enkelte students repertoarområde innenfor de forskjellige stilarter viktig. Sentralt i dette emnet står innstudering av repertoaret i forbindelse med produksjoner og mindre workshops. Det vil bli arbeidet musikalsk med ensembler fra sentrale operaverk, samt med lied- og romanserepertoar. Arbeidsformer og organisering Undervisningen skjer dels individuelt og dels i gruppe. Faglærer samarbeider med den enkelte student, studentens sangpedagog og læreren i emnet rolleinnstudering om valg av repertoar. Ved begynnelsen av hvert semester utarbeides en plan for gjennomgang og innstudering av repertoar. Hver student gis i gjennomsnitt to timer solorepetisjon pr. uke i 30 uker pr. studieår. 3. SCENEFAG Emnegruppen består av bevegelse og sceneplastikk, rolleinnstudering, scenisk fremstilling og scenisk improvisasjon. Fagene legger grunnlaget for det sceniske arbeidet ved utdanningens operaproduksjoner. Målet for emnegruppen er å gi studenten grunnleggende arbeidsredskaper i det musikkdramatiske arbeidet, bidra til studentens kunstneriske utvikling og forberede studenten for de musikkdramatiske produksjonene. Vurdering: Studentens arbeid med emnegruppen scenefag vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 3.1 Bevegelse og sceneplastikk Emnet bevegelse og sceneplastikk er et gjennomgående fag. Undervisningen gis med to dobbelttimer pr. uke i 25 uker i gjennomsnitt. Målet med emnet bevegelse og sceneplastikk er at studentene skal kunne oppøve grunnleggende kunnskaper om bevegelsesapparatet frigjøre og bevisstgjøre kroppens bevegelsesmuligheter bruke kroppens bevegelsesapparat hensiktsmessig for å unngå psykiske og bevegelsesmessige hemninger vise sammenhenger mellom kropp, tanker og følelser og hvilken innvirkning dette har på stemmen og den sceniske utfoldelse være bevisste i bruk av kroppsuttrykk i scenisk sammenheng I emnet bevegelse og sceneplastikk skal studentene lære å bruke kroppen på en funksjonelt riktig måte; få et bevisst forhold til riktig kroppsholdning, pust, balanse, koordinasjon og avspenning; lære om avspenningsteknikker og mentale strategier; få innsikt i kroppens uttrykksmuligheter; få trening i bruk av ulike fysiske uttrykk; oppøve evne til konsentrasjon, presisjon og situasjonsfornemmelse; og arbeide i forhold til rom og retning. Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 5

6 Arbeidsformer og organisering Undervisningen gis i gruppe. 3.2 Rolleinnstudering Emnet gjennomføres i prosjekter og det arbeides musikalsk og scenisk med arier, ensembler og scener i operaer. Målet for emnet rolleinnstudering er at studentene skal kunne beherske arbeidsprosessen med å utforme en rolle innstudere og gestalte enkle rollepartier tilegne seg et grunnleggende og relevant repertoar utvikle og analysere karakterer ut fra tekst og musikk Sentralt i emnet rolleinnstudering står innstudering og scenisk arbeid med arier, ensembler og scener i operaer, og arbeid med å utforme karakterer. Undervisningen skjer dels individuelt, dels i gruppe. Læreren i emnet samarbeider med studenten, studentens sangpedagog og de andre pianistene om fastsetting av repertoar og utarbeiding av semesterplaner for repertoargjennomgang. Det vil være et varierende antall undervisningstimer pr. uke for den enkelte student, avhengig av repertoaret det arbeides med. 3.3 Scenisk fremstilling Emnet scenisk fremstilling er et fagområde hvor sceniske ferdigheter utvikles. Emnet er gjennomgående. Målet for emnet scenisk fremstilling er at studentene skal kunne tilegne seg teknikker som gjør studenten i stand til å kunne gestalte ulike roller samt å formidle sine intensjoner til et publikum utvikle et bevisst forhold til scenerommet oppøve evne til interaksjon og samspill med andre på scenen En viktig del av emnet scenisk fremstilling er arbeidet med grunnleggende skuespillerteknikk. Studentene får blant annet øve seg på å fremstille ulike roller eller karakterer i ulike situasjoner, alene eller i samspill med andre. Studentene skal lære seg å anvende sin kropp og stemme i scenerommet samt forholde seg til medspillere og publikum. Mye av arbeidet baserer seg på evnen til scenisk improvisasjon. Emnet kan også inneholde arbeid med operarelaterte tekster. Undervisningen skjer i grupper og omfatter gjennomsnittlig to dobbelttimer pr. uke i 30 uker. Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 6

7 3.4 Scenisk improvisasjon Emnet scenisk improvisasjon er gjennomgående. Målet med emnet scenisk improvisasjon er at studentene skal kunne ta i bruk skapende evner og utvikle et personlig uttrykk bevisstgjøre kreative prosesser utvikle og forløse fantasi og forestillingsevne Det arbeides med frigjøring av studentens kreativitet og utvikling av samarbeidsstrategier i det sceniske arbeidet. Undervisningen er basert på arbeid i grupper. 4. SCENISKE PRODUKSJONER En sentral del av studiet er erfaringen med praktisk arbeid på scenen. Mye av undervisningen vil derfor dreie seg om gjennomføring av scenisk arbeid, hvor hele eller deler av en opera vil innstuderes musikalsk og scenisk og vises for publikum. I de sceniske produksjonene integreres alle fagene og disse produksjonene er derfor helt sentrale i utdanningen. Produksjonene skal omfatte viktige stilepoker og ha en viss bredde hva angår musikalsk, sanglig og scenisk stil. Valg av repertoar tilpasses de studenter som til enhver tid studerer ved operautdanningen. Produksjonene ledes av et team som hovedsakelig består av regissør, musikalsk ansvarlig og repetitører. Målet med emnet sceniske produksjoner er å gi studentene erfaring med å fremstille rollepartier på scenen. Produksjonene er enten egne prosjekter for studentene i årsstudiet i opera eller prosjekter sammen med mastergradsstudentene. Studenten vil gjøre rollepartier etter behov og etter den enkelte students egenferdighet og muligheter. Vurdering: Etter endt produksjon holdes et vurderingsmøte med skolens lærere samt regissør og dirigent. De medvirkende studentene blir innkalt til en samtale med dekan og innstuderingsansvarlig(e). Studentens arbeid med emnet vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering i emnet uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Studenten vurderes i forhold til: d) Vokale ferdigheter teknisk nivå: intonasjon, pusteteknikk, tonekvalitet, diksjon e) Musikalske ferdigheter - musikalsk tilstedeværelse og sensitivitet, dynamikk, stilfølelse, lydhørhet overfor andre i et ensemble, formidling og personlig uttrykk f) Sceniske ferdigheter rollegestalting, forståelse av rom, kroppsbeherskelse, innlevelse, samspill med andre, kommunikasjon Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 7

8 5. STØTTEFAG Støttefagene er emner som er med på å bygge opp under hovedmålet for studiet. Vurdering: Studentens arbeid med emnegruppen vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i emnenes mål og innhold. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 5.1 Dans Emnet dans er gjennomgående i årsstudiet i opera. Målet med emnet dans er at studentene skal kunne utvikle styrke og kroppsbeherskelse beherske enkelte danseformer bevege seg i forhold til rom og partner Emnet inneholder generell danseopplæring, trening i rytmefølelse og koordinering og innføring i forskjellige danseformer. Partnerarbeid og bevegelse i forhold til rom og partner er viktige elementer i emnet. Emnet er et treningsfag og er ikke nivårelatert. Undervisningen gis i gruppe. 5.2 Fonetikk Undervisningen gis i blokk i en konsentrert periode i ett semester i årsstudiet i opera. Målet med emnet er at studentene skal kunne gjøre rede for grunnleggende språkforming tilegne seg riktig bruk av fonetisk terminologi gjøre rede for taleapparatets fysiologi anvende fonetiske kunnskaper i musikalske arbeider Kurset i generell fonetikk gir en innføring i de akustiske sider ved tale og sang. Gjennomgåelse av taleapparatets fysiologi og beskrivelse av forskjellige vokal- og konsonantklassifiseringer. Kurset vil også gi kjennskap til internasjonalt lydskriftsystem og gi innføring i bruk av fonetiske ordbøker. Undervisningen gis i gruppe. 5.3 Italiensk Undervisningen i italiensk er gjennomgående i årsstudiet i opera. Målet med emnet italiensk er at studentene skal kunne ha grunnleggende kunnskaper i det italienske språket beherske språket på et nivå som gjør det mulig å innstudere og fremføre italiensk repertoar på originalspråket Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 8

9 Innholdet i emnet italiensk er grunnleggende kunnskaper i grammatikk, arbeid med fonetikk og diksjon og oversetting av italienske operatekster. Faglærer utarbeider ved begynnelsen av hvert semester en semesterplan som inneholder oversikt over pensum. Undervisningen gis i gruppe. Første semester: trinn I, italiensk grunnkurs med et omfang på inntil 60 timer. Andre semester: trinn II, kurs knyttet til aktuelt repertoar med et omfang på 30 timer. 5.4 Tekstanalyse Det undervises i emnet ett semester i årsstudiet i opera. Målet for emnet tekstanalyse er at studentene skal kunne utvikle evne til selvstendig analyse, forståelse av og innlevelse i litterære uttrykk både i bunden form og i dramatiske tekster utvikle fantasi i forhold til ord utvikle evne til tekstformidling oppøve evnen til lytting og til å motta et budskap utvikle språklig bevissthet og evne til nyansering Innføring og praktisk trening i å finne teksters dramatiske oppbygging, fortellerlinjen i tekster, språklige og lydlige motsetninger, og vendepunkt, høydepunkt og konklusjon i tekster. Undervisningen gis dels i gruppe og dels individuelt. 5.5 Europeisk kunst- og kulturhistorie Emnet består av en forelesningsrekke som normalt kommer i høstsemesteret og som tar utgangspunkt i tematikk og forfattere knyttet til et bestemt pensum. Emnet avsluttes med en skriftlig prøve som avholdes på skolen. Målet for Europeisk kunst- og kulturhistorie er at studentene skal opparbeide interesse for fortidig og samtidig kunst og kultur kunne gjøre rede for de vesentligste epoker i kulturhistorien få en innledende forståelse for hvilke historiske forutsetninger som har skapt dagens europeiske kultur etablere en forståelse for den vestlige kulturens skriftlige kanon, og hvordan den har påvirket og fortsetter å påvirke oss. stifte bekjentskap med sentrale idéhistoriske, filosofiske og litterære verker. gjøres kjent med kunsthistoriens fremste kunstnere og stilretninger bli presentert for grunnleggende kunstteoretiske og kunstfilosofiske problemstillinger Innhold I løpet av perioden skal studentene få en nødvendig basisforståelse for den europeiske kunst- og kulturhistorien. Emnet utgjør et ekstrakt av historiske kjernetekster med hovedvekt på fag som filosofi, idéhistorie, litteraturvitenskap, psykologi og sosiologi. Undervisningen vil foregå kronologisk fra antikken og frem til vår tid, med hovedvekt på gresk antikk, hellenisme og romerriket, middelalderen, renessanse og reformasjon, klassisisme og barokk, romantikken, modernismen samt postmodernismen. Undervisningen kretser omkring tema som pensum legger opp til, men tekstene gjennomgåes ikke i dybden på forelesningene. Forelesningsrekken skal danne bakgrunn for selvstudie av pensum. Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 9

10 6. KONSERTER Konsertvirksomheten er en viktig del av studiets virksomhet. Alle studentene skal ha deltatt i minst én slik konsert i løpet av årsstudiet i opera. Kunsthøgskolen i Oslo / Årsstudium Opera 10