LOKAL VERDISKAPNING AV SMÅKRAFTVERK LOCAL VALUE CREATION FROM SMALL SCALE HYDROELECTRIC POWER STATIONS OTTO HUSTOFT

Transkript

1 LOKAL VERDISKAPNING AV SMÅKRAFTVERK LOCAL VALUE CREATION FROM SMALL SCALE HYDROELECTRIC POWER STATIONS OTTO HUSTOFT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG RESSURSFORVALTNING MASTEROPPGAVE 3 STP. 26

2 FORORD Denne mastergradsoppgaven er skrevet våren 26 ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Oppgaven er en fordypning innen hovedkurset Landbrukspolitikk og ressursforvaltning. Bakgrunn for valg av problemstilling kom i form av et forslag fra selskapet Småkraft AS, som tok kontakt med instituttet. Dette selskapet var interessert i en kartlegging rundt størrelsen på lokal verdiskapning fra småkraftutbygginger, og forfatteren av denne oppgaven fant denne problemstillingen interessant. Takk til Småkraft AS, og spesielt kontaktperson Bård Moberg, for datamateriale og informasjon. Takk til grunneier Frode Ovedal for omvisning på anleggsområdet. Stor takk også til veileder ved instituttet, Professor Normann Aanesland, for gode råd og god veiledning gjennom hele oppgaven. Ås, Masteroppgave våren 26 2

3 SAMMENDRAG Nedgangen i sysselsettingen i det norske landbruket har ført til at mange bygder er truet av fraflytting. Det eksisterer i Norge et politisk mål om å opprettholde bosetting i hele landet, og det å finne nye næringsveier er viktig for å nå dette målet. Problemstillingen i oppgaven er å finne ut hvor stor den lokale verdiskapningen er ved bygging og drift av småkraftverk. Oftedal kraftverk I og II i Sirdal kommune er brukt som eksempel. Byggingen av disse kraftverkene startet i 25, og fallretten som utnyttes eies av åtte grunneiere. Fallrettighetene leies ut til selskapet Småkraft AS for en periode på 4 år, og det er dette selskapet som står for utbygging og drift av kraftverkene. Kraftverkene vil ha en total årlig produksjon på 3,9 GWh. Den samlede lokale verdiskapningen deles inn i direkte- og indirekte verdiskapning. Direkte verdiskapning er funnet ved hjelp av nåverdiberegninger av det som tilfaller lokalsamfunnet i bygge- og driftsfasen, i tillegg til de skatter som tilfaller kommunen. Den indirekte verdiskapningen av småkraftutbyggingen er funnet ved hjelp av metoden Economic base, som tar utgangspunkt i sysselsettingsdata fra den aktuelle regionen. De ulike sektorene i Sirdal kommune har ved hjelp av metoden blitt inndelt i basis- og ikke-basisnæringer og det er regnet ut en sysselsettingsmultiplikator på,93 for kommunen. Dette betyr at hvert årsverk i basisnæringer vil resultere i,93 årsverk i ikke-basisnæringer, og det er dette tallet som er grunnlag for utregningen av den indirekte verdiskapningen. I analysen regnes det på flere scenario for kraftpris og kalkulasjonsrente. I det verste scenarioet regnes det med kraftpris på 2 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på prosent. Nåverdien av den totale verdiskapningen ble i dette scenarioet på 5,3 millioner kroner. 26 millioner av denne verdien kom fra økonomiske ringvirkninger. I middelscenarioet regnes det med kraftpris på 25 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på 8 prosent. Nåverdien av den totale verdiskapningen ble i dette scenarioet på 73,5 millioner kroner. 42,2 millioner av denne verdien kom fra økonomiske ringvirkninger. Masteroppgave våren 26 3

4 I det beste scenarioet ble det regnet med kraftpris på 3 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på 6 prosent. Nåverdien av den totale verdiskapningen ble i dette scenarioet på 98,8 millioner kroner. 54,5 millioner av denne verdien kom fra økonomiske ringvirkninger. Resultatene av analysen viser at verdiskapningen fra småkraftprosjektet er betydelig, og den indirekte verdiskapningen, de økonomiske ringvirkningene, er like stor som den direkte verdiskapningen. Det er imidlertid knyttet noe unøyaktighet til metoden som er brukt til å regne ut ringvirkningene. Potensialet for småkraftutbygging er stort i Norge, og det meste av dette potensialet ligger i mindre sentrale strøk. Slike utbygginger kan derfor gi muligheter for å styrke bosetning og næringsutvikling i distrikter som er truet av fraflytting. Masteroppgave våren 26 4

5 ABSTRACT The decreasing manpower needs in the Norwegian agriculture has in recent decades lead to increasing depopulation of the rural districts. In Norway there exist a rural policy goal to maintain the rural population, and creating new rural businesses is important to reach this goal. The study question in this paper is to address local value creation from building and running of small scale hydro-electric power stations. Oftedal kraftverk I and II in Sirdal municipality are used as examples in the paper. The construction of these hydro-electric power stations started in 25, and the property rights to the waterfall used are held by eight landowners. The property rights to the waterfall are let out to the company Småkraft AS on a 4 year contract lease, and Småkraft AS will undertake the building and running of the power stations. The power stations will produce 3,9 GWh electricity annually. The total local value creation can be divided into direct- and indirect value creation. Direct value creation is defined as net present value from the local value creation from building and running the power stations, and the local government taxes from the project. Indirect value creation is addressed through the method of economic base, which uses employment data from the actual region. The different sectors in Sirdal municipality are divided into basis- and non-basis industries, and the employment multiplier has been found to be,93 in Sirdal. This mean that one man-labour year in basis industries are generating,93 man-labour years in non-basis industries, and this multiplier is the basis of the calculation of the indirect value creation. In the analysis the calculations are made for different scenarios on electricity prices and discount rates. In the worst-case scenario calculations are made with the electricity price 2 øre/kwh and a discount rate of percent. Net-present value of total local value creation in this scenario is 5,3 million NOK. The indirect value creation part of this is 26 million NOK. Masteroppgave våren 26 5

6 In the middle scenario calculations are made with the electricity price 25 øre/kwh and a discount rate of 8 percent. Net-present value of total local value creation in this scenario is 73,5 million NOK. The indirect value creation part of this is 42,2 million NOK. In the best-case scenario calculations are made with the electricity price 2 øre/kwh and a discount rate of percent. Net-present value of total local value creation in this scenario is 98,8 million NOK. The indirect value creation part of this is 54,5 million NOK. The results of the analysis shows that the local value creation of the hydropower project in Oftedal is considerable, and the indirect value creation is about the same size as the direct value creation. The method used to calculate indirect value creation are however more uncertain. The potential for building of small-scale hydropower stations in Norway is great, and most of this potential is found in rural areas. These kinds of projects can therefore give possibilities to strengthen settlement and innovation in areas threatened by depopulation. Masteroppgave våren 26 6

7 INNHOLD. INNLEDNING Bakgrunn....2 Problemstilling....3 Begrepsavklaring og utdyping av problemstilling....4 Eksempel METODE Economic base Forutsetninger for economic base Nåverdi Følsomhetsanalyse Grunnrente UNDERSØKELSESOMRÅDE Oftedal kraftverk I og II Sirdal kommune GRUNNLAG FOR ANALYSE Grunneieravtale og falleie Skatt i vannkraftsektoren Faktorer som påvirker grunnrenta Kraftprisen Kraftproduksjon Kostnader og kalkulasjonsrente Følsomhetsanalyse ANALYSE Direkte verdiskapning Anleggsfasen Driftsfasen Grunnrente SCENARIO SCENARIO SCENARIO Eiendomsskatt Indirekte verdiskapning Masteroppgave våren 26 7

8 5.2. Sysselsettingsmultiplikatoren i Sirdal Kommune Ringvirkninger av anleggsfasen Ringvirkninger av driftsfasen Ringvirkninger av grunnrenta SCENARIO SCENARIO SCENARIO Ringvirkninger av eiendomsskatt Total verdiskapning Verdiskapning på lang sikt Oftedal kraftverk som eksempel DISTRIKTSPOLITIKK OG NÆRINGSUTVIKLING DISKUSJON Vurdering av modellenes relevans Grunnrentelekkasje KONKLUSJON KILDER Muntlige referanser Skriftlige kilder Kilder fra internett VEDLEGG Masteroppgave våren 26 8

9 FIGUROVERSIKT Figur 4. Nord Pools elspotmarked , nominelle priser... 2 Figur 5. Grunnrente scenario Figur 5.2 Grunnrente scenario Figur 5.3 Grunnrente scenario Figur 5.4 Eiendomsskatt Figur 5.5 Sysselsetting, Sirdal kommune, Pers. mellom 6-74 år med bosted i kommunen Figur 5.6 Ringvirkninger av grunnrente scenario Figur 5.7 Ringvirkninger av grunnrente scenario Figur 5.8 Ringvirkninger av grunnrente scenario Figur 5.9 Ringvirkninger av eiendomsskatt Figur 6. Potensial for små kraftverk fordelt etter fylke Masteroppgave våren 26 9

10 TABELLOVERSIKT Tabell 4. Prisgrunnlag i falleiemodell, øre/kwh Tabell 4.2 Kalkulasjonsrente i falleiemodell, prosent Tabell 4.3 Scenario, fast kalkulasjonsrente, varierende kraftpris Tabell 4.4 Scenario 2, fast kraftpris, varierende kalkulasjonsrente Tabell 4.5 Scenario 3, varierende kraftpris, varierende kalkulasjonsrente Tabell 5. Lokal omsetning fra anleggsarbeid Tabell 5.2 Nåverdi av grunnrente, varierende kraftpris og fast kalkulasjonsrente Tabell 5.3 Nåverdi av grunnrente, fast kraftpris og varierende kalkulasjonsrente... 3 Tabell 5.4 Avskrivning Tabell 5.5 Ringvirkninger av grunnrente, varierende kraftpris og fast kalkulasjonsrente Tabell 5.6 Ringvirkninger av grunnrente, fast kraftpris og varierende kalkulasjonsrente Tabell 5.7 Nåverdier av verdiskapning i kontraktstiden for ulike scenario, alle tall i kr.43 Masteroppgave våren 26

11 . INNLEDNING. Bakgrunn Den langvarige nedgangen i sysselsettingen i landbruket i Norge har ført til fraflytting fra bygdene, og det å finne nye næringsveier er viktig for å opprettholde bosettingen i distriktene. I de senere år har bygging av småkraftverk vokst fram som en ny næringsvei i distriktsnorge, som et direkte resultat av dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 99. Småkraftverk gir økt verdiskapning og økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunnet, men kan også i visse tilfeller skape miljøproblemer. Det blir i forvaltningen ofte fokusert mye på negative eksterne effekter ved slike utbygginger, mens de økonomiske næringsinteresser og den lokale verdiskapningen blir gitt mindre oppmerksomhet..2 Problemstilling I denne masteroppgaven er jeg interessert i å kartlegge følgende problemstilling: Hvor stor vil den samlede lokale verdiskapningen være ved bygging og drift av småkraftverk?.3 Begrepsavklaring og utdyping av problemstilling Lokalt nivå vil i oppgaven, dersom annet ikke er nevnt, bety den kommunen hvor prosjektet blir gjennomført. Med småkraft menes vannkraftverk med en installert effekt på mindre enn MW. Småkraftverk deles inn i tre ulike kategorier: Mikrokraftverk, med en installert effekt opp til, MW, Minikraftverk, med en installert effekt fra, MW opp til MW, Småkraftverk, med en installert effekt fra MW opp til MW. Masteroppgave våren 26

12 Verdiskapning deles i oppgaven inn i direkte og indirekte verdiskapning. I den direkte verdiskapningen ligger vederlag til arbeidskraft og kapital, i tillegg til skatter som tilfaller lokalt nivå. I dette tilfellet er kapitalavkastningen til fallet ensbetydende med prosjektets grunnrente. Dersom rettighetene til et fall blir leid ut, vil grunnrenta være det samme som den årlige utbetalingen grunneierne mottar som leie. Den indirekte verdiskapningen er det samme som de økonomiske ringvirkningene av prosjektet. Ringvirkningene oppstår ved at etterspørsel etter investeringer i kraftanlegget krever teknisk utstyr og tjenester, men også ved at kraftverket gir årlig grunnrente som eierne av kraftrettighetene bruker deler av i lokalsamfunnet. For å svare på spørsmålet i problemstillingen vil jeg ta utgangspunkt i grunnrenta og arbeidsinnsatsen som er knyttet til bygging og drift av kraftverket, og finne de ringvirkningene som oppstår. For å kvantifisere disse ringvirkningene vil jeg bruke en enkel regionaløkonomisk modell og finne sysselsettingsmultiplikatoren for det aktuelle området. For at grunnrenta og arbeidsinnsatsen skal kunne implementeres i modellen vil jeg regne disse om til årsverk i kommunen. Det er viktig å presisere de viktigste forutsetningene som ringvirkningsberegningene bygger på. Innenfor lokalsamfunnet er det mangel på arbeidsplasser, og det er et politisk mål å styrke bosettingen og dermed sysselsettingen i lokalsamfunnet. Dette er også grunnen til at ringvirkningsberegningene er av interesse. Det er av interesse å skille mellom kort og lang sikt i analyse av vannkraftprosjekter. I utbyggingsfasen vil verdiskapningen og ringvirkningene være lette å identifisere da denne fasen foregår i nær framtid. Verdiskapningen og ringvirkningene lenger fram i tid vil være vanskeligere å identifisere og dette må tas høyde for ved hjelp av rentebetraktninger og risikovurderinger..4 Eksempel Det er knyttet store investeringskostnader og stor økonomisk risiko til utbygging av et småkraftverk. Småkraft AS er et selskap i Statskraftalliansen, som har spesialisert seg på utbygging og drift i samarbeid med grunneiere i hele Norge. Samarbeidsavtalen går ut på at selskapet leier fallretten, og tar seg av utbygging og drift i avtaleperioden. Grunneier får del av overskuddet som kraftverket vil gi i avtaleperioden. Masteroppgave våren 26 2

13 I oppgaven vil jeg bruke Oftedal kraftverk I og II i Sirdal kommune i Vest-Agder som eksempel. Dette er et av Småkraft AS sine prosjekt, og fallretten eies av åtte grunneiere. Det vil her være aktuelt å se på hvor mye verdiskaping som tilfaller lokalt nivå, og hvilke ringvirkninger dette fører til. I diskusjonsdelen av oppgaven vil problemstillingen bli diskutert i en bredere sammenheng og knyttes opp mot den aktuelle samfunnsdebatten. Problemstillingen er aktuell å diskutere opp mot distriktspolitikk og lokal næringsutvikling. Masteroppgave våren 26 3

14 2. METODE 2. Economic base Economic base er en mye brukt regionaløkonomisk modell, som tar utgangspunkt i sysselsettingen i en region. Denne teorien deler de økonomiske virksomhetene i regionen inn i to grupper (Aanesland, 982) :. Basisvirksomhet (bytteproduksjon) 2. Ikke-basisvirksomhet eller lokale næringer (egenproduksjon) Basisvirksomhetene er de næringer som eksporterer noe ut fra regionen, mens ikkebasisvirksomhetene er de næringer som produserer varer og tjenester for salg innenfor regionens grenser. Aktiviteten i ikke-basisvirksomhetene blir bestemt av aktiviteten i basisvirksomhetene. Jordbruk, skogbruk og industri er typiske basisvirksomheter som eksporterer varer, og bringer penger inn i regionen. En del av disse pengene blir brukt til å etterspørre varer og tjenester internt i regionen. Dette skaper inntekter for produsenter av varer og tjenester som selges internt, og en del av disse inntektene vil igjen brukes til å etterspørre flere lokale varer og tjenester. Disse ringvirkningene vil til slutt nå en statisk tilstand, med økt produksjon av varer og tjenester for det interne marked. Hvor store disse ringvirkningene er blir bestemt av aktiviteten i basisvirksomhetene. Uttrykt på matematisk form får vi (Aanesland, 982) : Y = Total sysselsetting Yb = Sysselsetting i bytteproduksjon Ye = Sysselsetting i egenproduksjon Da er () Y = Yb + Ye (2) Ye = ky eller k = Ye/Y, der k er en konstant. Masteroppgave våren 26 4

15 Setter vi () inn i (2) får vi: (3) Y = (/(-k)) Yb Koeffisienten /(-k) kalles sysselsettingsmultiplikatoren. Sysselsettingsmultiplikatoren forklarer hvor store ringvirkningene blir ved en endring i sysselsettingen i bytteproduksjonen. I utregningene i analysedelen av oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i den direkte verdiskapningen som oppstår. Det forutsettes at verdiskapningen tilsvarer penger som er tjent i basisvirksomhet og at disse vil bli brukt til å etterspørre tilsvarende andel av varer og tjenester produsert i ikke-basisvirksomhet. En kan da bruke gjennomsnittlig bruttoinntekt i regionen, og regne om sysselsettingsmultiplikatoren til å gjelde kroneverdi ved å multiplisere bruttoinntekt og sysselsetting. Dette kalles inntektsmultiplikatoren. Uttrykt på matematisk form får vi: R = Total bruttoinntekt I = Gjennomsnittlig bruttoinntekt (4) R = (/(-k))(yb*i) 2.. Forutsetninger for economic base Tidsperspektivet er ikke tatt med i beregningene, og i en virkelig verden vil forholdet mellom basis- og ikke-basisnæringer forandre seg over tiden. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at dette forholdet vil forandre seg så drastisk at det vil få store konsekvenser for modellens relevans. Tidspunktet for når ringvirkningene av et tiltak vil gjøre seg gjeldende kan heller ikke forklares av modellen. Modellen forutsetter ledig kapasitet i form av ledig arbeidskraft, ledig kapital og ledige naturressurser. Dersom en region er truet av fraflytting på grunn av mangel på arbeidsplasser vil det være ledig arbeidskraft i regionen. Masteroppgave våren 26 5

16 Economic base -modellen har fått kritikk for bruken av gjennomsnittstall av de ulike faktorene når det er mindre endringer i sysselsetting eller inntekt som har interesse. Derfor er det viktig å kjenne de ulike terskler som passeres ved en økning eller nedgang i den aktuelle aktivitet. Det være seg terskler knyttet til kapasitetsutnyttelse og marked for utvidet produksjon. (Aanesland og Holm, 25) Modellen forutsetter at størrelsen på den økonomiske virksomheten i regionen bestemmes av regionens eksport, men det finnes også andre faktorer som påvirker denne størrelsen. Kapitaltilførsel utenfra regionen i form av investeringer og offentlige utgifter vil ha påvirkning på denne. Dette gjelder også for renter, avdrag, subsidier og gaver som vil påvirke befolkningens kjøpekraft i regionen, i tillegg til økning i reallønn og produktivitet. Det vil være knyttet unøyaktigheter til resultatene av en economic base -analyse, og det er derfor viktig å sjekke disse opp mot de virkelige forhold i regionen. Modellen blir brukt for å finne ringvirkninger av en økning i basisnæringer i en region, og forutsetter at dette er grunnlaget for økonomiske ringvirkninger i regionen. 2.2 Nåverdi Med nåverdi menes verdien i dag av penger brukt eller tjent i fremtiden. Netto nåverdi er summen av dagens investering og alle fremtidige kontantstrømmer. Den diskonteringsrenta som blir brukt er det samme som investeringens alternativverdi og prosjektets avkastningskrav. Denne diskonteringsrenta er summen av realrente og en risikopremie, som øker med prosjektets risiko. Dersom netto nåverdi er større enn null vil det aktuelle prosjektet være lønnsomt, og prosjektet bør gjennomføres. Formelen som blir brukt for å regne ut netto nåverdi er (Brealey, Myers, Marcus, 24): NNV I C t r r r ( ) Masteroppgave våren 26 6

17 Hvor: I = Investering C = Netto kontantstrøm r = Diskonteringsrente t = År 2.3 Følsomhetsanalyse Følsomhetsanalysen viser hvor følsom en verdi, i dette tilfellet nåverdien, er for forandringer i de faktorene som påvirker verdien. Et godt eksempel er hvor følsom nåverdien av grunnrenta er for endringer i strømprisen. Følsomhetsanalyse vil bli brukt i analysedelen av oppgaven. 2.4 Grunnrente Ved hjelp av økonomisk teori verdsettes en ressurs ved hjelp av grunnrenten. Grunnrenten er den delen som er igjen til grunnen når en fra inntekten trekker alle kostnader, eksklusiv til grunnen. Grunnrenten kan deles i en normalrente og en kvasirente (Keilhau 96). Normalrenten er den forrentningen som går med til å dekke prisen som eieren av ressursen har betalt for denne, mens kvasirenten er det overskuddet eieren kan oppnå ved å drive godt. Nåverdien av fremtidig grunnrente vil reflektere prisen på en ressurs. I et marked med fri konkurranse vil eiendomsprisene komme nær denne nåverdien. Ved utnytting av et vannfall vil det bli realisert en grunnrente. Dersom en fallrett leies ut vil den årlige leieinntekten til grunneieren tilsvare den årlige grunnrenta. Nåverdien av årlig grunnrente vil i et fritt marked reflektere verdien av fallretten, og prisen som kan oppnås ved salg av fallretten. Masteroppgave våren 26 7

18 3. UNDERSØKELSESOMRÅDE 3. Oftedal kraftverk I og II 4. mars 25 fikk Småkraft AS konsesjon fra NVE for å bygge to kraftverk på Oftedal i Sirdal kommune i Vest-Agder. En avtale var allerede inngått i 23 med grunneiere om leie av fallrettigheter i Heiåni og Espetveitåna som renner ut i Sirdalsvatnet. Leieavtalen med de åtte grunneierne fikk en kontraktstid på 4 år, og grunneierne kan ved utløpet av kontrakten overta kraftverket. Årlig produksjon av elektrisitet fra Oftedal kraftverk I og II vil bli henholdsvis 2,5 og 8,4 GWh, som gir en årlig total produksjon på 3,9 GWh. Det vil ikke bli bygget magasin med reguleringsmuligheter. Overskuddsinntektene fra salget av elektrisiteten vil tilfalle Småkraft AS, grunneierne, kommunen og staten. Kraftverkene i Oftedal vil ikke komme inn under hjemfallsordningen til staten. Oftedal er en liten fjellbygd med 54 innbyggere i Sirdal kommune. Sysselsettingen i bygda er preget av jord- og skogbruk og det finnes her en industrihall med verksted for bygging og lafting av hytter. Bygda har ifølge grunneier Frode Ovedal de senere år vært preget av nedgangen i jordbruket og det er derfor stor optimisme rundt vannkraftutbyggingen som nå er i gang. 3.2 Sirdal kommune Sirdal kommune er den arealmessig største kommunen i Vest-Agder og har en befolkning på 758 personer(ssb 2). Kommunesenteret ligger på Tonstad. Næringslivet i kommunen består i hovedsak av vannkraft, turisme, jordbruk og skogbruk. På 6-tallet gikk Sirdal fra å være en fattig fjellkommune til å bli en rik kraftkommune, og har i dag et godt utbygd velferdstilbud for sine innbyggere. Sira-Kvina Kraftselskap kan med sine ca. ansatte betegnes som en hjørnesteinsbedrift i kommunen. Masteroppgave våren 26 8

19 4. GRUNNLAG FOR ANALYSE 4. Grunneieravtale og falleie Overskuddet av kraftproduksjonen i Oftedal vil før skatt bli fordelt likt med 5 prosent til Småkraft AS og 5 prosent til de åtte grunneierne. Fordelingsgrunnlaget mellom grunneierne og Småkraft AS er det samme som det årlige driftsresultatet, trukket fra kapitalkostnader til Småkraft AS. Dette betyr at grunnrenta, som er det samme som falleia til grunneierne, vil variere med produksjon, el-pris og rentenivå. Falleia til grunneierne henger direkte sammen med resultatet til Småkraft AS og er i utgangspunktet flytende med dette resultatet. Grunneierne har inngått en egen avtale seg i mellom og opprettet et styre for kraftverkvirksomheten. Falleia skal fordeles likt mellom de åtte grunneierne. Dersom en grunneier ønsker å selge sin del av fallrettighetene til en kjøper som ikke er i selgers nærmeste familie, vil de andre grunneierne ha forkjøpsrett til denne. Dersom en grunneier selger gården, kan fallrettigheter selges med denne. 4.2 Skatt i vannkraftsektoren De skatter som gjelder i vannkraftsektoren er (NVE 23c): Skatt på overskudd Skatt på grunnrente Naturressursskatt Formueskatt Eiendomsskatt Skatt på overskudd av drift er på 28 prosent og regnes på totale inntekter minus totale kostnader for hele foretaket som driver kraftverket. Dette vil si at dersom et foretak har flere kraftverk regnes skatt på det totale overskuddet. Skattereglene varierer noe avhengig av selskapsform. Grunneierne i Oftedal betaler avkastningsskatt på den årlige falleia som mottas. Masteroppgave våren 26 9

20 Denne er på 28 prosent, hvorav 3,2 prosent går til Sirdal kommune og 4,8 prosent går til staten og fylkeskommunen (Småkraft AS 26). Skatt på grunnrente er en skatt som regnes på den avkastningen som ligger over en normalavkastning, og som oppstår som følge av utnyttingen av en naturressurs. Grunnrenteskatt gjelder ikke for kraftverk som de på Oftedal med en installert effekt på mindre enn 5.5 MVA. Naturressursskatt er en avgift på,3 øre/kwh, hvorav, øre går til kommunen og,2 øre går til fylkeskommunen. I første driftsår betales kun en sjuendedel av denne skatten, for så å trappes opp med en sjuendedel hvert år til en når full sats etter sju år. Denne skatten betales heller ikke for kraftverk som de på Oftedal med en generatorytelse på mindre enn 5.5 MVA. Formueskatt er mindre aktuell for kraftsektoren, men betales i visse tilfeller dersom kraftverket er organisert som et enkeltmannsforetak. Det finnes egne regler for hvordan skattetaksten beregnes. Eiendomsskatten betales ut fra likningsverdien på kraftanlegget. Dette gjelder kun i kommuner som har innført eiendomsskatt. Sirdal kommune har innført eiendomsskatt og denne er en årlig skatt på,7% av anleggets likningsverdi. Denne skatten vil påvirke falleia til grunneierne på Oftedal, men også være grunnlag for verdiskapning på lokalt nivå fordi den går til kommunen. 4.3 Faktorer som påvirker grunnrenta 4.3. Kraftprisen Kraftprisen er en av faktorene som spiller inn på den falleien, eller grunnrenta, som grunneierne i Oftedal vil oppnå. Kraftprisen dannes i et fritt nordisk marked og svinger i takt med tilbud og etterspørsel. Kraftbalansen i landene utenfor Norden spiller også til en viss grad inn på den nordiske kraftbørsen. Utviklingen i engrosprisen på strøm i Norge de siste år er illustrert i diagrammet på neste side. Masteroppgave våren 26 2

21 Figur 4. Nord Pools elspotmarked , nominelle priser (kilde: Odin 26) Metrologiske forhold som nedbør og tilsig i de store vannmagasinene er med på å bestemme produksjonspotensial for kraft, og er dermed en viktig faktor som påvirker kraftprisen. Vannkraft og kjernekraft har lave produksjonskostnader, og ligger derfor lavt på tilbudskurven for kraft. Termisk kraft som kullkraft og gasskraft har høyere produksjonskostnader, og i år med normalt tilsig og etterspørsel reflekterer deres produksjonskostnader engrosprisen på kraft. Alle prognoser ser for seg en økning i kraftprisen og i etterspørselen etter elektrisk kraft i årene fremover (NVE 23a). Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 99 må en hver ny investering i kraftproduksjon dekkes inn gjennom markedsprisen på kraft. Den typen kraft som i årene fremover vil bety noe volummessig på det nordiske kraftmarkedet kommer fra termiske anlegg. Produksjonskostnadene inkludert rensing for denne type kraft ligger på over 2 øre/kwh. Når markedet kommer i balanse vil alle som produserer kraft oppnå denne prisen. Når etterspørselen etter kraft øker utover produksjonspotensialet for vannkraft, vil produksjonen av termisk kraft øke. Det er knyttet noe usikkerhet til resonnement av denne typen på grunn av usikkerhet rundt gasspriser, rensekostnader og utslippstillatelser for CO2. Utbygging av kjernekraftverk er også et usikkerhetsmoment i resonnementet (NVE 23a). Masteroppgave våren 26 2

22 På Nord-pool, den nordiske kraftbørsen, reflekteres fremtidige kraftpriser gjennom kontraktsalg av fremtidig kraft. Prisene på denne kraften kalles futures. Det er kun en mindre andel av kraftproduksjonen som omsettes gjennom langsiktige kontrakter av denne type, men futureprisene gir en god indikator for markedets forventning til fremtidige priser. I den senere tid har det blitt notert futurepriser for årene 27, 28 og 29 som ligger mellom 3 og 37 øre/kwh (Nord-pool 26). Ut fra resonnementet ovenfor vil jeg operere med en strømpris på 25 øre/kwh i mine beregninger av falleie. Denne prisen vil jeg justere opp 5 øre og ned 5 øre i falleiemodellen for å finne ut noe om hvor sensitiv størrelsen på falleia er i forhold til endring i kraftpris. Dette gir tre scenarioer som i tabellen under: Tabell 4. Prisgrunnlag i falleiemodell, øre/kwh Laveste pris Middel pris Høyeste pris Kraftproduksjon Årlig kraftproduksjon vil ha stor betydning for størrelsen på den grunnrenta grunneierne vil oppnå. I grunnrenteberegningene i denne oppgaven vil det tas utgangspunkt i den årlige produksjonen som er beregnet og oppgitt av Småkraft AS. Størrelsen på denne produksjonen er 3,9 Gwh årlig totalt for begge kraftverkene. Det er da tatt høyde for en minstevannføring som er pålagt fra NVE Kostnader og kalkulasjonsrente Driftskostnader, overføringskostnader og eiendomsskatt kommer inn under samlede driftskostnader. I modellen for å regne ut falleie tar jeg utgangspunkt i data oppgitt fra Småkraft AS for disse kostnadene. Driftskostnadene er på,5 øre/kwh, overføringskostnadene på,5 øre/kwh og eiendomsskatten er på,7 prosent av anleggets likningsverdi. Masteroppgave våren 26 22

23 Prosjektets kapitalkostnader vil også ha betydning for fallets grunnrente. Kapitalkostnadene vil være risikofri realrente og et risikotillegg til Småkraft AS, som er prosjektets investor og tar all økonomisk risiko. Størrelsen på risikotillegget vil ligge fast i avtalen med grunneierne, mens realrenta vil være flytende. Samlet vil disse verdiene utgjøre prosjektets reelle kapitalkostnader. Risikojustert realrente vil i det følgende refereres til som kalkulasjonsrente. Den økonomiske levetiden på anlegget er 4 år, og det regnes med lineær avskriving. Alle verdier i analysemodellen vil være reelle og inflasjon tas ikke med i beregningene. Første prosjektår er 25 da det er på dette tidspunktet investeringen gjøres. I mine beregninger vil jeg ta utgangspunkt i NVE sine anbefalinger for samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter. I Håndbok /23 gir NVE en anbefaling på størrelsen på risikofri realrente og risikoavhengig tillegg som til sammen utgjør kalkulasjonsrenta i vannkraftprosjekter (NVE 23b). Deres anbefaling er å bruke en risikofri realrente på 3,5 prosent. Risikotillegget anslås for vannkraftprosjekter å være på 4,5 prosent, slik at samlet kalkulasjonsrente blir 8 prosent. Denne kalkulasjonsrenten vil i oppgaven tilsvare både investorens kapitalavkastningskrav og diskonteringsrenta ved nåverdiberegninger av falleie. Siden det er knyttet stor usikkerhet i risikotillegget i kalkulasjonsrenta vil jeg variere nivået 2 prosent opp og 2 prosent ned i forhold til anbefalt nivå på 8 prosent. Dette fører til at det også i kalkulasjonsrenta vil bli regnet med tre forskjellige scenarioer. Disse kommer frem av tabellen under: Tabell 4.2 Kalkulasjonsrente i falleiemodell, prosent Laveste kalkulasjonsrente Middel kalkulasjonsrente Høyeste kalkulasjonsrente 6 8 I analysedelen av oppgaven regnes det på nåverdien av arbeidskraft i utbyggings- og driftsfasen, grunnrente og eiendomsskatt til kommunen. Diskonteringsrenta på nåverdien av eiendomsskatt til kommunen og nåverdien av vederlag til lokal arbeidskraft vil være den risikofrie realrenta. Dette fordi eiendomsskatten og arbeidskravet i bygge- og driftsfasen ikke påvirkes av variabler som strømpris og kapitalkostnader. Det samme gjelder for nåverdiene av ringvirkninger. Diskonteringsrenta på nåverdien av grunnrenta vil variere med de ulike scenarioene for grunnrente. Masteroppgave våren 26 23

24 Det vil også bli noen betraktninger rundt hva som vil skje etter at kontraktstiden er utløpt. Forventningene til den økonomiske betydningen i dag av hva som vil skje om 4 år eller mer er lave. 4.4 Følsomhetsanalyse I utregning av falleie i analysedelen av oppgaven vil det bli 3 forskjellige variabler for både kraftpris og kalkulasjonsrente. Disse vil kombineres på tre ulike måter. Dette gjøres for å gi et bilde på hvor følsom grunnrenta er i forhold til endringer i variablene. I første omgang vil kalkulasjonsrenta holdes fast på 8 prosent, mens kraftprisene varieres som i tabellen under: Tabell 4.3 Scenario, fast kalkulasjonsrente, varierende kraftpris Variabel Scenario, Scenario,2 Scenario,3 Kraftpris (øre/kwh) Kalkulasjonsrente (%) 8 I neste omgang holdes kraftprisen fast på 25 øre/kwh, mens kalkulasjonsrenta varieres som i tabellen under: Tabell 4.4 Scenario 2, fast kraftpris, varierende kalkulasjonsrente Variabel Scenario 2, Scenario 2,2 Scenario 2,3 Kraftpris (øre/kwh) Kalkulasjonsrente (%) Masteroppgave våren 26 24

25 Til slutt kombineres de ulike faktorene i verste-,middel- og beste kombinasjon. Disse fordeles da som i tabellen under: Tabell 4.5 Scenario 3, varierende kraftpris, varierende kalkulasjonsrente Variabel Scenario 3, Scenario 3,2 Scenario 3,3 Kraftpris (øre/kwh) Kalkulasjonsrente (%) Masteroppgave våren 26 25

26 5. ANALYSE 5. Direkte verdiskapning 5.. Anleggsfasen Småkraftprosjektet på Oftedal hadde byggestart 2. september 25. Det er budsjettert med en total investering fra Småkraft AS på 58,8 mill kroner. En stor del av denne investeringen går til bygge- og anleggsarbeid, som utføres av lokale bedrifter. Sirdalsfirmaet Per Ovedal AS har fått oppdraget med å utføre grave- og anleggsarbeidet og å være totalentreprenør. Grunneierne har fått oppdraget med å rydde vannvei-trasèen, og å så igjen denne. I tabellen nedenfor er oppsummert lokale oppdragstakere sin omsetning knyttet til prosjektet (Småkraft AS 26): Tabell 5. Lokal omsetning fra anleggsarbeid Oppdrag Oftedal I Oftedal II Totalt Utføres av Dam Per Ovedal AS Rydding av trasé, vannvei Grunneiere Legging av rør Per Ovedal AS Tilsåing vannvei 2 Grunneiere Fundament kraftstasjon Per Ovedal AS Overbygg kraftstasjon Per Ovedal AS Vei kraftstasjon Per Ovedal AS Utbedring veier 5 5 Per Ovedal AS Rigg Per Ovedal AS TOTAL For å finne ut hvor mange årsverk disse tallene utgjør for Per Ovedal AS tar jeg utgangspunkt i bedriftsdata fra 25. I 25 hadde Per Ovedal AS en omsetning på 55 millioner kroner, og Masteroppgave våren 26 26

27 3 ansatte (pers. med. Mads Hompland, Daglig leder, Per Ovedal AS). Dette betyr at omsetningen pr ansatt var på kroner dette året. Summen av omsetningen til Per Ovedal AS i småkraftprosjektet på Oftedal er på 9 38 kroner. Dersom dette deles på omsetning per ansatt kommer en frem til at antall årsverk fra bedriften i Oftedal-utbyggingen er på,57. Gjennomsnittlig årlig bruttolønn i bygge- og anleggsvirksomhet i Norge var i 25 på 33 8 kr (SSB 26a). Disse tallene anses ikke å være tilstrekkelige for å regne ut lønn fra prosjektet, da overtidsarbeid ikke er med i disse betraktningene. Lokal verdiskapning fra anleggsarbeidet vil komme gjennom lønn til ansatte i Frode Ovedal AS, inntektsskatt til kommunen, og avkastning til eierne av Frode Ovedal AS. De pengene som investeres i Oftedal Kraftverk I og II kommer utelukkende fra en investor utenfra kommunen og anleggsbransjen regnes i dette tilfellet som en basisnæring. Unntaket er den arbeidskraften som kommer inn til kommunen gjennom pendling utenfra. Disse arbeidstakerne tar pengene med seg ut av kommunen og regnes derfor ikke med. I bygge- og anleggsbransjen i Sirdal kommune kommer 3,4 prosent av arbeidskraften fra innpendlere (SSB 2). Dette utgjør for prosjektet,43 årsverk som blir trukket fra de årsverk som er grunnlag for verdiskapning og ringvirkninger i kommunen. Kostnader til anleggsmaskiner og drivstoff vil ikke kunne klassifiseres som verdiskapning, og må trekkes fra delen av omsetningen som regnes for å være lokal verdiskapning. Det er flere forhold som påvirker hvor stor andel av omsetningen fra anleggsarbeidet som kan klassifiseres som lokal verdiskapning. Bruken av underentreprenører er en faktor som spiller inn, og i Oftedal-prosjektet bruker Per Ovedal AS en underentreprenør utenfra kommunen til å utføre betongarbeidet. Dette arbeidet består i utbygging av dammer og fundament til kraftanleggene. Omsetningsverdien av dette utgjør over 5 millioner kroner, og en stor andel av den totale omsetningen. Det meste av denne omsetningen antas å tilfalle underentreprenøren som utfører arbeidet. Masteroppgave våren 26 27

28 Entreprenørjobben som utføres på Oftedal består av lite leveringer og mange arbeidstimer. Mads Hompland, daglig leder i Per Ovedal AS, anslår at for hver arbeidstime går 5 prosent av betalingen til maskin- og drivstoffkostnader (pers.med. Mads Hompland). Summen av de forhold som påvirker hvor stor andel av bedriftens omsetning fra prosjektet som kan klassifiseres som lokal verdiskapning gjør det nødvendig å bruke visse forutsetninger for å finne denne andelen. Med bakgrunn i resonnementene overfor vil det forutsettes at andelen av den totale omsetningen til Per Ovedal AS fra prosjektet, som klassifiserer til å være lokal verdiskapning, er på 4 prosent. Dette er etter at kostnader til maskiner, drivstoff og underentreprenør er trukket fra, i tillegg til at utpendling er med i betraktningene. Dette betyr at lokal lønn og avkastning for entreprenørdelen av anleggsfasen vil ha en verdi på kroner. Det arbeidet som grunneierne utfører i byggefasen av prosjektet har en total omsetning på 75 kroner. Hvor stor andel av dette som er vederlag til arbeidskraft er vanskelig å anslå. Dette arbeidet består av rydding og tilsåing av vannveiene. Omsetningen fra dette arbeidet er liten i forhold til omsetningen til entreprenøren og et anslag av hvor stor del av denne omsetningen som går til lønn anses som tilstrekkelig. Dersom en anslår at halvparten av denne omsetningen går til kostnader til maskiner og innsatsfaktorer ender grunneierne opp med en lønn på 37 5 kroner for dette arbeidet. Denne virksomheten kategoriseres også som basisvirksomhet. De deler av inntektsskatten som forsvinner ut av kommunen må trekkes fra den lønnen som oppnås av lokale. Fordelingen av skatt på alminnelig inntekt i Norge var i 24 på 3,2 prosent til kommunen, 2,6 prosent til fylkeskommunen og 2,2 prosent til fellesskatt (SSB 25). Alminnelig inntekt regnes som personinntekt og kapitalinntekt, fratrukket renter av gjeld og andre inntektsfradrag. Det forutsettes at den totale brutto lønn og avkastning som oppnås av innbyggere i Sirdal kommune fra anleggsfasen beskattes som alminnelig inntekt. Den totale direkte verdiskapning som oppnås etter at skatt som forsvinner ut av kommunen er trukket fra blir da *, 852 = kroner. Dette regnes som direkte verdiskapning og er grunnlag for økonomiske ringvirkninger i kommunen. Masteroppgave våren 26 28

29 5..2 Driftsfasen I driftsfasen skal grunneierne ta seg av det meste av arbeidet knyttet til vedlikehold, tilsyn og drift av de to kraftverkene. Det vil bli leid inn arbeidsfolk utenfra til å ta seg av arbeid som krever spesialkompetanse. Det arbeidet som grunneierne gjør i driftsfasen er anslått å gi en bruttolønn på 5 kroner årlig (pers. med. Bård Moberg, Småkraft AS). Trukket fra de skatter som forsvinner ut av kommunen vil dette tilsvare en lokal verdiskapning på 5 *,852 = 27 8 kroner årlig. Nåverdien av dette beløpet gjennom 4 år blir kroner Grunnrente Skatteandelen som grunneierne betaler til staten og fylkeskommunen blir trukket fra grunnrenta. Den andelen av grunneiernes skatt på grunnrenta som tilfaller kommunen beholdes i grunnrenta og det regnes på ringvirkninger av denne sammen med grunnrenta. Grunnrenta har blitt regnet ut for de 3 ulike scenarioene og presenteres i figurene under. I de to første scenarioene, med henholdsvis fast kalkulasjonsrente og fast kraftpris, presenteres kun nåverdien av de ulike alternativer. I scenario 3 presenteres også figurer som viser grunnrenta før skatt, og de ulike faktorer som bestemmer denne gjennom hele kontraktsperioden. SCENARIO Tabell 5.2 Nåverdi av grunnrente, varierende kraftpris og fast kalkulasjonsrente Scenario, Scenario,2 Scenario,3 Kraftpris, øre/kwh Kalkulasjonsrente, prosent Nåverdi, grunnrente etter skatt Masteroppgave våren 26 29

30 SCENARIO 2 Tabell 5.3 Nåverdi av grunnrente, fast kraftpris og varierende kalkulasjonsrente Scenario 2, Scenario 2,2 Scenario 2,3 Kraftpris, øre/kwh Kalkulasjonsrente, prosent 8 6 Nåverdi, grunnrente etter skatt Masteroppgave våren 26 3

31 SCENARIO 3 SCENARIO 3., verste kombinasjon Kraftpris: 2 øre/kwh Kalkulasjonsrente: % Grunnrente Grunnrente, etter skatt 8 Kr(tusen) 6 4 Resultat til fordeling 2 Kapitalkostnad Driftskostnader Inntekter År Figur 5. Grunnrente scenario 3. I dette scenarioet får grunneierne utbetalt garantisummen på 557 kroner de første år. Deretter blir det ingen årlig grunnrente før i 244 og 245. Nåverdien av grunnrente de neste 4 år, etter at skatt til staten og fylkeskommunen er trukket fra, er i dette scenarioet på kroner. Masteroppgave våren 26 3

32 SCENARIO 3.2, middel kombinasjon Kraftpris: 25 øre/kwh Kalkulasjonsrente: 8 % Grunnrente, etter skatt Resultat til fordeling Kapitalkostnad Driftskostnader 26 Kr(tusen) Grunnrente Inntekter År Figur 5.2 Grunnrente scenario 3.2 I dette scenarioet vil grunnrenta være betraktelig større, og få en mer jevn kurve enn i scenario 3.. Også her vil garantisummen på 557 være gjeldene for alle de ti første årene. Nåverdien av grunnrente de neste 4 år, etter at skatt til staten og fylkeskommunen er trukket fra, er i dette scenarioet på 5 76 kroner. Masteroppgave våren 26 32

33 SCENARIO 3.3, beste kombinasjon Kraftpris: 3 øre Kalkulasjonsrente: 6 % Grunnrente Grunnrente, etter skatt 25 Resultat til fordeling Kr(tusen) 2 5 Kapitalkostnad 5 Driftskostnader Inntekter År Figur 5.3 Grunnrente scenario 3.3 I scenario 3.3 blir grunnrenta stigende for hvert år. Her vil ikke garantisummen som utbetales til grunneierne brukes. Grunnrenta er allerede fra første år høyere enn garantisummen. Nåverdien av grunnrente de neste 4 år, etter at skatt til staten og fylkeskommunen er trukket fra, er i dette scenarioet på kroner. Masteroppgave våren 26 33

34 5..4 Eiendomsskatt Eiendomsskatten som tilfaller kommunen er verdiskapning som fører med seg ringvirkninger. Denne skatten blir en avtakende kontantstrøm inn i kommunen, og er på,7 prosent av likningsverdien av kraftverket. Avskrivningstiden varierer med de ulike avskrivningskategoriene investeringen havner i. Av Paul Helge Tjørhom, daglig leder på Sirdal likningskontor fikk jeg opplyst avskrivningsprosenten på de ulike delene av kraftverket. Disse kommer fram av tabellen nedenfor: Tabell 5.4 Avskrivning KATEGORI ÅRLIG AVSKRIVING % Reguleringsanlegg inntak,5 Overføringsanlegg,5 Driftsvannveier,5 Kraftstasjon bygg 2,5 Kraftstasjon maskin/elektro 2,5 Kraftlinje 5 Dette gir grunnlag for å regne ut eiendomsskattegrunnlaget for kraftverkene på Oftedal. Eiendomsskatten skal betales også etter at kontraktstiden på 4 år er over. Ved nåverdiberegningen av eiendomsskatten regnes det med at Småkraft AS betaler eiendomsskatt også etter at kontraktstiden er over. Nåverdien av eiendomsskatten etter år 4 er svært liten. Eiendomsskatten fordeler seg i de neste 4 år som i diagrammet på neste side: Masteroppgave våren 26 34

35 Eiendomsskatt 26 Kroner () Eiendomsskatt År Figur 5.4 Eiendomsskatt Det er knyttet minimal risiko til størrelsen på eiendomsskatten da denne er uavhengig av faktorer som strømpris, kostnader og rente. Ved utregning av nåverdien av eiendomsskatten brukes derfor realrenta på 3,5 prosent som diskonteringsrente (se vedlegg ). Nåverdien regnes av alle år helt frem til anlegget er nedskrevet. Nåverdien av eiendomsskatten blir da på kroner. 5.2 Indirekte verdiskapning 5.2. Sysselsettingsmultiplikatoren i Sirdal Kommune Sysselsettingen i Sirdal kommune fordeler seg som i diagrammet på neste side: Masteroppgave våren 26 35

36 Sysselsetting i Sirdal kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass 8 Industri og bergverksdrift 6 Kraft- og vassforsyning Sysselsatte 4 Bygge- og annleggsvirksomhet 2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 8 Finansiell tjenesteyting 6 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 4 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring Undervisning 2 Helse- og sosialtjenester Sektor Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Figur 5.5 Sysselsetting i Sirdal kommune, Personer mellom 6-74 år med bosted i kommunen. Kilde: SSB 2 Ved utregning av sysselsettingsmultiplikatoren er det delt inn i mer detaljerte kategorier enn i figuren ovenfor (se vedlegg 2). Dersom en kategori har for eksempel sysselsatte i en ikkebasisnæring og en utpendling på prosent, vil fordelingen bli 9 sysselsatte i ikkebasisnæring og sysselsatt i basisnæring. Dette fordi en person som pendler ut av kommunen vil bringe verdier inn i kommunen, og dette tilsvarer en sysselsatt person i basisnæringer. I bygg- og anleggsektoren vil kategoriseringen variere med bedriftenes virke utenfor regionen. I utregningen av sysselsettingsmultiplikatoren har dette problemet blitt diskutert med næringssjef Jan Magne Josdal i Sirdal kommune. Bygg- og anleggsektoren i Sirdal er preget av flere små bedrifter som for det meste har oppdrag innenfor kommunegrensene, og en stor bedrift som har en rimelig stor andel oppdrag utenfor kommunen. Denne sektoren har derfor blitt delt likt mellom basisnæringer og ikke-basisnæringer i utregningene. Det samme gjelder for transportsektoren. Etter at det er tatt høyde for utpendling har også denne sektoren blitt delt likt mellom basisnæringer og ikke basisnæringer. Masteroppgave våren 26 36

37 Hotell- og restaurantsektoren er også en av de sektorene det er vanskelig å kategorisere ved utregning av sysselsettingsmultiplikatoren. Hvilken kategori de sysselsatte havner i avhenger av hvor kundene og gjestene kommer fra. Dersom kundene og gjestene kommer utenfra kommunen vil sektoren være en basisnæring som tilfører kommunen penger utenfra. Dersom kundene og gjestene kommer fra kommunen vil sektoren være en ikke-basisnæring. Hotell- og restaurantsektoren i Sirdal preges av turister som kommer fra områder utenfra kommunen. I kommunen finnes et høyfjellshotell og en rekke hytter for utleie. Det er derfor naturlig å kategorisere det meste av denne sektoren som en basisnæring. Uansett om denne sektoren er basert på turister utenfra, vil det alltid være en andel lokale gjester på restaurantene og hotellet. Totalt i denne sektoren jobber det 58 personer med bosted i Sirdal. Ut fra resonnementet ovenfor deles disse inn i 53 personer i basisnæringer, og 5 personer i ikke-basisnæringer. Det totale antallet sysselsatte mellom 6 og 74 år med bosted i Sirdal kommune er 878 personer. Når disse kategoriseres og det tas høyde for resonnementene ovenfor havner 455 personer i basisnæringer og 423 personer i ikke-basisnæringer. Dette gir en sysselsettingsmultiplikator på,93. Det betyr at for hver arbeidsplass i basisnæringene vil det være,93 arbeidsplasser i ikke-basisnæringene. Gjennomsnittlig bruttolønn i Sirdal kommune er på kroner (SSB 26b). Dersom vi får en vekst i en basisnæring på kroner, vil ringvirkningene i ikke-basisnæringene av denne veksten være på *,93 = kroner Ringvirkninger av anleggsfasen Den direkte lokale verdiskapningen fra anleggsfasen ble regnet ut tidligere i analysen. Denne ble regnet ut til å være på kroner. Dette tilsvarte penger tjent av sysselsatte i basisnæringer i Sirdal kommune. Hele dette beløpet kan derfor multipliseres med sysselsettingsmultiplikatoren, og vi vil da finne ut hvor store de lokale ringvirkningene blir fra anleggsfasen. Ringvirkningene fra anleggsfasen blir da på *,93 = kroner. Da utbyggingen foregår i første året av kontraktperioden vil dette tallet tilsvare nåverdien av ringvirkningene fra anleggsfasen. Masteroppgave våren 26 37

38 5.2.3 Ringvirkninger av driftsfasen Sysselsettingen fra grunneierne i driftsfasen fører penger utenfra inn i kommunen og tilsvarer sysselsetting i basisnæringer. Beløpet kan da multipliseres med sysselsettingsmultiplikatoren for å finne ringvirkningene. Ringvirkningene av grunneiernes arbeid i driftsfasen blir kroner årlig. Nåverdien av dette beløpet hvert år i kontraktstiden blir kroner Ringvirkninger av grunnrenta Ved utregning av ringvirkninger av grunnrenta tas det utgangspunkt i utregningene av grunnrente tidligere i oppgaven. Den årlige grunnrenta multipliseres med sysselsettingsmultiplikatoren for hvert år i kontraktsperioden. Deretter diskonteres de årlige ringvirkningene tilbake til dagens nivå med en diskonteringsrente på 3,5 prosent. Nåverdien av ringvirkningene av de ulike grunnrentescenarioene blir da: SCENARIO Tabell 5.5 Ringvirkninger av grunnrente, varierende kraftpris og fast kalkulasjonsrente Scenario, Scenario,2 Scenario,3 Kraftpris, øre/kwh Kalkulasjonsrente, prosent Nåverdi, ringvirkninger av grunnrente 7 92 SCENARIO 2 Tabell 5.6 Ringvirkninger av grunnrente, fast kraftpris og varierende kalkulasjonsrente Scenario 2, Scenario 2,2 Scenario 2,3 Kraftpris, øre/kwh Kalkulasjonsrente, prosent Nåverdi, ringvirkninger av grunnrente Masteroppgave våren 26 38

39 SCENARIO 3 SCENARIO 3., verste kombinasjon Kraftpris: 2 øre/kwh Kalkulasjonsrente grunnrente: % Kalkulasjonsrente ringvirkninger: 3,5 % Ringvirkninger 35 Kr(tusen) 3 25 Ringvirkninger 2 Grunnrente (etter skatt ekl.kommuneskatt) År Figur 5.6 Ringvirkninger av grunnrente scenario 3. Nåverdien av ringvirkninger av grunnrenta de neste 4 år, etter at skatt til staten og fylkeskommunen er trukket fra, er i dette scenarioet på 493 kroner. Masteroppgave våren 26 39

40 SCENARIO 3.2, middel kombinasjon Kraftpris: 25 øre/kwh Kalkulasjonsrente grunnrente: 8 % Kalkulasjonsrente ringvirkninger: 3,5 % Ringvirkninger Grunnrente (etter skatt ekl.kommuneskatt) 26 Kr(tusen) Ringvirkninger År Figur 5.7 Ringvirkninger av grunnrente scenario 3.2 Nåverdien av ringvirkningene av grunnrenta de neste 4 år, etter at skatt til staten og fylkeskommunen er trukket fra, er i dette scenarioet på kroner. Masteroppgave våren 26 4