Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Transkript

1 HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness

2

3 Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Forfatter: Christen Ness Norut Alta Áltá rapport: 2008:7 ISBN: ISBN Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Helse Finnmark Helseforetak Christen Ness Tall fra Samdata har de siste årene vist at det er en økende andel fra Finnmark som får behandling ved Universitetssykehuset i Tromsø fremfor ved sine lokalsykehus. I denne rapporten har det blitt kartlagt årsaker til hvorfor pasientene får behandling ved UNN og hvem eller hva som påvirker dem i sitt valg. I tillegg ble pasientenes erfaring med bruk av pasienttransporten og den hjelpen de fikk av flytelefonen/ reisebyrået vurdert. Emneord: Gjestepasienter, UNN, Helse Finnmark Dato: Juli 2008 Antall sider: 39 Pris: kr 100 Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2008

4

5 Forord Helse Finnmark Helseforetak har de siste årene opplevd at en stadig økende andel av pasientene fra Finnmark får behandling ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN). Spekulasjonene har gått på om pasientene aktivt velger bort sitt lokalsykehus til fordel for UNN, eller om det er andre årsaker som ligger bak denne økningen. Spesielt var det viktig å få svar på om innføringen av fritt sykehusvalg i 2001 har bidratt til økningen. Pasientenes syn på pasienttransporttilbudet ble også vurdert. Rapporten gir en presentasjon av de funn som ble gjort gjennom intervjuer av leger og spørreundersøkelse blant et utvalg pasienter. Ved Helse Finnmark vil jeg takke økonomisjef Jan Erik Hansen, medisinsk faglig rådgiver Jes G. Westergaard og pasienttransportkontoret ved Ole Martin Olsen for nyttige innspill underveis i rapportskirvingen. Trine Storjord ved UNN tok seg tid til å finne riktige rapporter i DIPS som kunne brukes til å trekke ut et utvalg pasienter til undersøkelsen, stor takk til deg. Til slutt vil jeg takke de som tok seg tid til å svare på spørreundersøkelsen og de legene som stilte opp til intervju. Rapportens konklusjoner og vurderinger står helt og holdent for forfatterens egen regning. Hammerfest, august 2008 Christen Ness

6

7 Innhold Tabelloversikt... iv Sammendrag... v 1 Innledning Gjestepasientene Utvikling i antall gjestepasienter Bruk av UNN Utvalg, metode og respons Pasientutvalget Legene Metode Frafall Respondentene Hvor får pasientene behandling Annen forskning på fritt sykehusvalg Reiseveg Kriterier for valg av sykehus Tilbudssiden Velger pasientene behandlingssted? Faktorer som påvirker pasienter til å velge UNN Utdanning/kjønn Oppfølging etter behandling ved UNN Oppsummering Pasienttransport Transportmiddel Brukerfornøydhet Avslutning Referanser Vedlegg 1 Informasjonsskriv gjestepasienter... 1 Vedlegg 2 Spørreskjema gjestepasienter... 3 Vedlegg 3 Intervjuguide kommuneleger... 7

8 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tall fra Samdata og UNN, gjestepasientopphold, inklusive psykiatri, eksklusive ledsagere, antall... 3 Tabell 2.2 Tall fra UNN, somatiske gjestepasientopphold fra Finnmark heldøgn og dagopphold, eksklusive ledsagere, antall... 5 Tabell 2.3 Andel befolkning og gjestepasienter ved UNN, prosent... 6 Tabell 3.1 Frafall, antall Tabell 3.2 Sammenligning av aldersgrupper mellom utvalget og UNN, antall og prosent Tabell 3.3 Omsorgsnivå, antall Tabell 3.4 Klinikk opphold, antall og prosent Tabell 6.1 Behandling ved UNN på grunn av, antall og prosent Tabell 6.2 Aldersgrupper fordeling ja/nei/usikker, antall Tabell 6.3 Gjennomsnitts betraktning av hvem eller hvilke medier som har størst påvirkning ved pasientenes valg av sykehus, antall Tabell 6.4 Gjennomsnitts betraktning av faktorer som påvirker pasientenes valg av sykehus, antall Tabell 6.5 Utdanning og valg av behandlingssted, prosent Tabell 7.1 Transportmiddel, antall reisende Tabell 7.2 Fornøyd med transporten, antall og prosent Tabell 7.3 Fornøyd med flytelefonen/reisebyrået, antall og prosent Tabell 7.4 Egenandel, antall og prosent... 26

9 Sammendrag Tall fra Samdata viser en stadig økning i antall pasienter fra Finnmark som får behandling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Helse Finnmark HF (HF) ønsket av den grunn mer informasjon om denne gruppen pasienter. Spesielt ønsket HF å undersøke hva som ligger til grunn for at pasienter fra Finnmark behandles ved UNN og ikke ved HFs egne sykehus i Hammerfest og Kirkenes. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av innsamlede data fra et utvalg gjestepasienter fra Finnmark som benyttet UNN som behandlingssted i 2007, samt intervjuer av leger i fire kommuner i Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke valg pasientene hadde tatt før de fikk behandling ved UNN, i hvilken grad påvirker leger i primærhelsetjenesten pasientens valg av behandlingssted og til slutt brukerfornøydhet med pasienttransporten. Benytter pasientene seg av fritt sykehusvalg og velger bort HF som behandlingssted, eller må de reise ut for behandling, var det sentrale spørsmålet å få svar på. Resultatene fra undersøkelsen viste at kun 3 % av gjestepasientene hadde benyttet seg av fritt sykehusvalg, mens 86 % oppga at HF ikke hadde tilbud om behandling for deres lidelse. På spørsmål om gjestepasientene ville valgt behandling ved et av sykehusene i Finnmark dersom de kunne fått behandling der, svarte 34 % ja til dette, mens 41 % ville valgt UNN. Intervjuene med legene viste en annen holdning. De tilkjennega en stor grad av lojalitet overfor lokalsykehusene ved å i all hovedsak henvise sine pasienter dit. Deres oppfatning av lokal sykehusene var positive, og at de innenfor sine fagfelt hadde samme kvalitet som øvrige sykehus i landet. Gjestepasientene var i stor grad fornøyd med pasienttransporttilbudet som ble gitt. Det var kun et fåtall som hadde negative erfaringer. De gjestepasientene som hadde benyttet flytelefonen/reisebyrået var også gjennomgående fornøyd med dette tilbudet.

10

11 1 1 Innledning Retten til fritt sykehusvalg er hjemlet i pasientrettighetslovens 2 4 og ble innført i Loven omfatter alle offentlige sykehus inklusive ideelle sykehus som helt eller delvis ble finansiert av fylkeskommunene. Fritt sykehusvalg gir pasientene rett til å velge sykehus som omfattes av loven, uavhengig av hvor de bor. Innføringen av fritt sykehusvalg gir dermed Norges befolkning lik tilgang til spesialisthelsetjenesten uavhengig av bosted. På den måten vil alle stille likt med hensyn på ventetid og kvalitet. Fritt sykehusvalg gir pasientene rett til å velge behandlingssted, men ikke behandlingsnivå 1. Stortinget vedtok i februar 2004 (Ot.prp. nr. 63 ( )) å utvide ordningen til også å omfatte private kommersielle sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene. Helse Finnmark (HF) har ansvaret for å gi befolkningen i Finnmark et helsetilbud på lik linje med det de kan få andre steder i landet. HF står imidlertid overfor store utfordringer med hensyn til de geografiske avstandene og et relativt lite pasientgrunnlag. Store avstander gjør det dyrt med pasienttransport, og en lav befolkningsmengde gjør det vanskelig å utnytte stordriftsfordelene fullt ut. I følge Samdata (2007) er det flest leger og sykepleierer pr 1000 innbygger i Finnmark enn andre steder i landet. Samtidig som befolkningstallet reduseres i Finnmark er det en økende etterspørsel etter somatiske spesialisthelsetjenester fra HF. I 2006 ble det behandlet flere pasienter, både innlagte og dagopphold enn i 2005 (Samdata 2007). I tillegg til økningen ved de lokale sykehusene får flere og flere finnmarkinger elektiv behandling ved sykehus utenfor HF. Denne gruppen pasienter kalles heretter gjestepasienter. I 2006 var veksten i antall gjestepasienter større enn veksten i antall pasienter som fikk behandling ved HF (Samdata 2007). Inntil 2008 betalte ikke helseforetakene i Helse Nord for gjestpasienter som ble behandlet i egen helseregion. I 2008 innførte Helse Nord en ny intern 1 Behandlingsnivå bestemmes av graden av spesialisering ved sykehuset. Et lokalsykehus gir behandling opp til et visst nivå, behandling utover dette må f eks et universitetssykehus stå for.

12 2 finansieringsmodell. Helseforetakene i Helse Nord blir nå pålagt å betale 95 % av DRG 2 kostnaden for sentral og regionsykehuspasienter (abonnementspasienter) og 80 % finansiering til UNN/Nordlandssykehuset for gjestepasienter som får behandling der. En økning i antall gjestepasienter utover det som er budsjettert vil dermed medføre ekstra kostnader for HF. I tillegg kommer reisekostnadene til UNN. Økonomisk svekkes dermed HF ved en økning i pasientstrømmen ut av fylket, mens UNN og andre helseforetak tjener på den. Økningen i antall gjestepasienter de siste årene er en utfordring for HF. Har fritt sykehusvalg bidratt til økningen i pasientstrømmen ut av Finnmark eller er det andre forhold som kan forklare denne? For å svare på dette spørsmålet ble det besluttet å gjennomføre en spørreundersøkelse blant gjestepasientene. Ved å benytte gjestepasientdata fra UNN, da det er her majoriteten av gjestepasientene fra Finnmark blir behandlet 3, vil det være mulig å trekke ut et representativt utvalg. Rapporten er bygget opp på følgende måte: I kapittel to gjennomgås utviklingen i antall gjestepasienter og befolkningsandeler, i kapittel tre redegjøres det for utvalg, metode og respons, i kapittel fire gjennomgås kort annen forskning på faktorer som påvirker pasienters valg av sykehus, i kapittel fem gis en presentasjon av resultatene fra undersøkelsen, kapittel seks omhandler pasienttransporten og kapittel syv oppsummerer de funn som ble gjort. 2 Gjestepasientene Det vil her bli kort gjennomgått utviklingen i antall gjestepasienter og prosentvis andel gjestepasienter fra hver kommune som benytter UNN 2.1 Utvikling i antall gjestepasienter Pasientene ved spesialisthelsetjenesten kan deles inn i fire pasientgrupper, polikliniske, dagkirurgiske, dagopphold og heldøgnspasienter. De tre første 2 DRG Diagnose Relaterte Grupper

13 3 gruppene gjelder kun korttidsopphold og pasientene skrives ut og inn av sykehuset samme dag, mens heldøgnspasientene ligger inne et eller flere døgn. Fokuset i denne analysen skulle være på pasienter som enten hadde heldøgn, dagkirurgi eller dagopphold. Disse pasientgruppene har også en eller flere polikliniske konsultasjoner før de får behandling. Dermed dekkes deler av de polikliniske pasientene gjennom de andre pasientgruppene. I det videre arbeidet er derfor polikliniske pasienter utelatt. Hvert år rapporterer samtlige helseforetak inn sine pasientadministrative data til Norsk pasientregister (NPR). NPR bearbeider dataene og publiserer statistikken i sine årlige Samdata rapporter. Tallmaterialet inneholder både somatiske og psykiatriske gjestepasienter. Pr dato foreligger det kun tall for 2006 fra Samdata. Det var ønskelig med tall fra 2007, og tallene i tabell 2.1 er derfor hentet fra UNN. For sammenligningens skyld er også tall fra Samdata tatt med, for å vise utviklingen i gjestepasienter også nasjonalt. De to første radene inneholder tall hentet fra UNN, og raden Totalt UNN er summen av dag og døgnoppholdene der. De to siste radene er hentet fra Samdata 2005 og Tabellen viser utviklingen i antall gjestepasientopphold fra Finnmark for dag og døgnopphold i perioden En pasient kan ha flere behandlinger til forskjellige datoer, og hvert av disse oppholdene blir registrert som ett sykehusopphold. Overføring av pasienten mellom avdelinger og/eller poster under ett og samme opphold blir ikke telt med i denne statistikken. Av tabellen fremgår en jevn økning i antall gjestepasientopphold ved UNN i perioden , mens det fra var en reduksjon. Tabell 2.1 Tall fra Samdata og UNN, gjestepasientopphold, inklusive psykiatri, eksklusive ledsagere, antall 4 Opphold % av gjestepasientene ble behandlet ved UNN i 2006 (Samdata 2007) 4 Det er et avvik mellom UNN og Samdata tallene i tabellen. Det skyldes ledsagere. I Samdata rapportene er ledsagere inkludert i tallmaterialet, mens de her er fjernet. Inkluderes ledsagere her vil det være et avvik på 36 pasienter i Dette avviket kan blant annet skyldes rapporteringstidspunktet til NPR. Den endelige versjonen av pasientadministrative data sendes til Sintef medio februar, og det kan forekomme endringer i DIPS etter denne innleveringen. Denne antagelsen ble bekreftet av UNN.

14 4 Dagopphold UNN Heldøgn UNN Totalt UNN Samdata UNN Samdata totalt Av tabellen fremkommer det at antall gjestepasienter øker fra 2003 til 2006, og veksten er størst ved UNN. Det er mellom 1068 og 1431 gjestepasienter som får behandling utenfor helseregion nord. Fra 2005 til 2006 var det en nedgang i antall gjestepasienter som fikk behandling utenfor helseregion nord. De psykiatriske gjestepasientene er alle heldøgnspasienter, og utgjør mellom 9,7 og 11 % av oppholdene i tabellen over. Den høyeste prosentvise andelen psykiatripasientopphold var i Over de neste årene reduseres denne andelen, selv om antall opphold økte. Det er dermed veksten i antall somatiske gjestepasientopphold som er det sterkeste bidraget til økningen. Reduksjonen i antall gjestepasientoppholdt fra 2006 til 2007 skyldes en nedgang i begge pasientgruppene. I den neste tabellen er de psykiatriske gjestepasientoppholdene fjernet fra datamaterialet. Det er her kun benyttet tall fra UNN da Samdata ikke har skilt ut psykiatrioppholdene fra de somatiske.

15 5 Tabell 2.2 Tall fra UNN, somatiske gjestepasientopphold fra Finnmark heldøgn og dagopphold, eksklusive ledsagere, antall Opphold Dagopphold Heldøgn Totalt Den største økningen i antall somatiske gjestepasientopphold fant sted fra 2005 til 2006 og var på 573 opphold. Det var økning i både heldøgn og dagopphold som bidro til denne veksten. Veksten fra 2004 til 2005 skyldes økning i dagopphold, mens antall heldøgnspasienter ble redusert. Reduksjonen fra 2006 til 2007 var på 509 opphold, og nedgangen var størst for dagoppholdene. Nivået på antall gjestepasienter i 2007 nærmet seg dermed nivået i Bruk av UNN Finnmark består av 19 kommuner hvorav de fleste har en relativt lav befolkning og lang avstand mellom kommunesentrene. På grunn av avstandene er det etablert sykehus i Øst og Vest Finnmark, henholdsvis Kirkenes og Hammerfest, samt spesialistpoliklinikker i Karasjok og Alta. Til tross for etableringen av disse tilbudene er det mange som må reise langt for å kunne benytte seg av dem. Reisetiden fra flere av kommunene til nærmeste spesialisttilbud er på over 3 timer. Som det ble vist over kan lang reiseveg til nærmeste lokale sykehus medføre at pasienten ønsker å benytte seg av sykehus som er enda lenger unna. I den neste tabellen vises den prosentvise befolkningsandelen de enkelte kommunene utgjør av befolkningen i Finnmark, og andelen i hver kommune som benyttet UNN som behandlingssted i Beregningen av andelen for de enkelte kommunene er ut fra gjennomsnittet av befolkningstallene pr 1. januar 2007 og Dette er gjort på grunn av stor mobilitet blant deler av befolkningen i enkelte kommuner i Finnmark. Ved å benytte gjennomsnittet av de to årene dekkes det opp for deler av denne mobiliteten. Pasientstrømmen er for 2007.

16 6 Tabell 2.3 Andel befolkning og gjestepasienter ved UNN, prosent Kommune Prosentvis andel kommunens befolkning utgjør av total befolkningen i Finnmark Prosentvis andel pasienter som benytter UNN ved behandling (2007) Vardø 3 % 3 % Vadsø 8 % 8 % Hammerfest 13 % 11 % Kautokeino 4 % 5 % Alta 25 % 27 % Loppa 2 % 2 % Hasvik 1 % 2 % Kvalsund 2 % 2 % Måsøy 2 % 2 % Nordkapp 4 % 4 % Porsanger 6 % 5 % Karasjok 4 % 3 % Lebesby 2 % 2 % Gamvik 1 % 2 % Berlevåg 1 % 1 % Tana 4 % 3 % Nesseby 1 % 1 % Båtsfjord 3 % 3 % Sør-Varanger 13 % 11 % SUM 100 % 100 % Av tabellen fremgår det en forholdsvis liten forskjell mellom befolkningsandelen og gjestepasientandelen som benytter UNN som behandlingssted. De tre mest folkerike kommunene, Hammerfest Alta og Sør Varanger, skiller alle seg ut ved å enten benytte UNN mer eller mindre enn det befolkningsandelen skulle tilsi. For Alta sitt vedkommende er det et avvik på 2 prosentpoeng, det vil si i forhold til befolkningens prosentvise andel er det noe hyppigere bruk av UNN som behandlingssted enn det folketallet skulle tilsi. Både Sør Varanger og Hammerfest kommuner har sykehus, noe som delvis forklarer at de har en lavere prosentvis andel gjestepasienter ved UNN, enn det befolkningstallet skulle tilsi. For de øvrige kommunene er det kun små avvik. Totalt er det 4 kommuner som har en lavere prosentvis andel pasienter enn innbyggere og 5 som har en høyere prosentvis andel. Det er dermed ingen kommuner som skiller seg ut med stort overforbruk av helsetjenester ved UNN. Tallene i tabellen over viser også at

17 7 metoden for å trekke pasientutvalget gir et representativt antall pasienter fra de enkelte kommunene 3 Utvalg, metode og respons Undersøkelsen skulle omfatte to utvalg, gjestepasienter og leger. Pasientene som brukere av spesialisthelsetjenesten skulle besvare spørsmål om behandling og deres valg av sykehus, mens legene skulle redegjøre for deres henvisningspraksis av pasienter til spesialisthelsetjenesten. I dette kapittelet redegjøres for hvordan utvalgene ble trukket ut og metodene som ble benyttet for å samle inn dataene. Det blir også gjennomgått frafallsanalyse og egenskaper ved respondentene. 3.1 Pasientutvalget Gjestepasientutvalget skulle trekkes tilfeldig fra pasientdatabasen til UNN. I tabell 2.1 fremkom det totalt gjestepasientopphold fra Finnmark ved UNN i 2007, inklusive psykiatri. Dette prosjektet skulle se spesielt på somatiske gjestepasienter, og opphold ved de psykiatriske avdelingene til UNN ble av den grunn fjernet fra materialet. Korrigert for psykiatri ble det totale antall somatiske gjestepasientopphold En pasient kan imidlertid ha flere opphold enten på samme avdeling eller på forskjellige avdelinger. For å finne det reelle antall unike pasienter var det derfor nødvendig å ta ut en rapport som viste hver enkelt pasient og avdeling han fikk behandling ved. En utfordring var å finne en rapport i det pasientadministrative pasientsystemet DIPS som inneholdt navn og adresse samt avdeling på gjestepasientene fra Finnmark. I samarbeid med UNN falt valget på å benytte rapport D 4991, Adresseliste for pasienter i behandling i DIPS, da denne kun skulle inneholde pasienter, mens ledsagere var trukket ut. Totalt ble det da funnet pasientopphold fra Finnmark. Denne rapporten korrigerer ikke for om pasienten har oppholdt seg ved flere avdelinger, men hvert avdelingsopphold teller kun en gang. Samme person kan dermed gå igjen flere ganger dersom han hadde opphold ved forskjellige avdelinger. En ytterligere manuell vasking av

18 8 pasientlisten var derfor nødvendig for å få kun unike personer i populasjonen. Da dette var gjennomført inneholdt listen unike personer som utgjorde populasjonen utvalget skulle trekkes fra. For å trekke ut et representativt utvalg fra populasjonen kunne det bli benyttet forskjellige strategier. En var å trekke tilfeldig fra hele populasjonen, en annen å benytte stratifisert utvalgsmetode. I sistnevnte tilfelle var det to strata som ble vurdert som aktuell, avdeling ved UNN eller kommune pasienten var bosatt i. Variablene alder og kjønn lå ikke inne i rapport D 4991 og kunne dermed ikke benyttes som strata. Etter en vurdering av hvilken metode som ville gi det mest representative utvalget, falt valget på å benytte stratifisert utvalgsmetode, med kommunene som strata. Det neste skrittet i prosessen var å finne en metode for å sikre et representativt pasientutvalg fra hver kommune. Valget falt på å benytte kommunenes prosentvise andel av befolkningen i Finnmark til å beregne antall pasienter som skulle være med i utvalget, se tabell 2.3. På den måten fikk samtlige kommuner et representativt antall pasienter med i utvalget. Det ble her ikke tatt hensyn til om enkelte kommuner benyttet UNN mer enn andre kommuner. Ved å benytte en slik utvalgsmetode unngås utvalgsskjevheter som at enkelte kommuner kunne bli utelatt eller for svakt representert i utvalget. Totalt ble 633 personer, eller ca 20 % av populasjonen, med i utvalget. 3.2 Legene Geografien i Finnmark gjorde det nødvendig å få en spredning i kommunene legene skulle representere. Valget falt på kommunene, Karasjok, Nordkapp, Vadsø, Hammerfest og Alta. Da ble kyst og innland, øst og vest fylket samt nærhet til et sykehus representert. I Alta er det tre private legesentre, Elvebakken, Nordlys og Sentrum som har driftsavtale med Alta kommune angående legevaktordning og leie av kommunalt helsepersonell. I Hammerfest er det ett privat legesenter, Allmed og to

19 9 kommunale, Bryggen og Hammerfest legesenter. Det ble tatt sikte på å få representanter fra alle legesentrene i de to byene, og to leger fra de 3 andre kommunene. Totalt skulle 16 leger intervjues. Det viste seg imidlertid problematisk å gjennomføre alle de planlagte intervjuene. Til tross for flere telefonhenvendelser til de enkelte legesentrene, var det få leger som tok seg tid til å la seg intervjue. Årsaken til dette ble oppgitt av helsesekretærene å være høyt arbeidspress. Antall gjennomførte intervjuer ble 8 fordelt på Vadsø 1, Nordkapp 2, Hammerfest 2 og Alta 3. Legenes representativitet blir dermed svært redusert, men gir likevel en indikasjon på deres henvisningspraksis og pasientenes reaksjon på legens valg av sykehus. 3.3 Metode Datainnsamlingen ble gjennomført ved spørreundersøkelser. Det ble utarbeidet egne spørreskjemaer for de to intervjugruppene, leger og gjestepasienter. Legene ble kontaktet pr telefon, og intervjuene ble, med et unntak, gjennomført på den måten. En lege valgte å svare skriftlig via mail. Spørsmålene var åpne og det ble lagt opp til å la legene uttrykke seg med egne ord. Intervjuene ble gjennomført i perioden april mai Spørreskjemaet til legene ligger vedlagt. Utvalget av gjestepasienter utgjorde 633 personer. De ble tilsendt et informasjonsskriv, spørreskjema og en svarkonvolutt pr post. Innenfor de rammer prosjektet hadde ble dette ansett å være den mest kostnadseffektive metoden for innhenting av data fra denne gruppen. Kvantitative undersøkelser er avhengige av svar fra en stor gruppe dersom det skal være mulig å si noe generelt om populasjonen. I tillegg til å svare på det utsendte spørreskjemaet fikk gjestepasientene også mulighet til å svare via en internettbasert løsning. Spørsmålene var med ett unntak lukket, det vil si respondentene skulle krysse av for forhåndsdefinerte svarkategorier. Undersøkelsesperioden var april mai Det kom inn 301 svar, 291 spørreskjemaer og 10 svarte via internett. Spørreskjemaet til pasientene ligger vedlagt.

20 Frafall Av de 633 spørreskjemaene som ble sendt ut kom 13 i retur på grunn av ukjent adresse eller av andre årsaker ikke kom frem til respondenten. Bruttoutvalget ble dermed på 620 personer. Spørreundersøkelsen ble sendt til utvalget med svarfrist 21. april. Ved fristens utløp var det kommet inn svar fra 244 personer. En purrerunde ble derfor gjennomført. Dette resulterte i ytterligere 57 svar, og totalt 301 respondenter. En gjennomgang av svarskjemaene avdekket at enkelte av mottakerne ikke hadde vært pasienter ved UNN i En kryssjekk av rapport D 4991 mot D 1960 ledsagere viste at førstnevnte rapport også inneholdt ledsagere, og at de utgjør 286 personer av populasjonen. En kontroll av ledsagere mot utvalget viste at 51 ledsagere var kommet med i den gruppen, og tilsendt spørreskjemaet. Totalt ble det fjernet 27 svarskjemaer, hvorav 7 oppga at de ikke hadde vært pasienter. De øvrige oppga forskjellige grunner for ikke å delta. I tillegg var 2 av spørreskjemaene mangelfullt utfylt og kunne ikke benyttes. Det var kun 10 personer som valgte å svare via nettet, noe som var svært lavt. Tabell 3.1 Frafall, antall Utvalg 633 Retur 13 Bruttoutvalg 620 Fjernet 27 Ikke svart 319 Nettoutvalg 274 Svarprosent 44,2 % Svarprosenten beregnes på bakgrunn av bruttoutvalget og nettoutvalget. Respondentene utgjorde tilnærmet lik prosentvis andel som utvalget pr kommune. De gir dermed et representativt bilde med hensyn på den variabelen. Noe variasjon er det for enkelte kommuner, men ikke nok til at det ble vurdert å vekte svarene. Det er mulig svarandelen ville økt noe om det kun var pasienter som hadde blitt tilsendt spørreskjemaet. På den andre siden viste gjestepasientstatistikken fra

21 11 UNN at 64 % av ledsagerne innen somatikken var foresatte til barn. Det at ledsagere ble med i utvalget kan dermed ha bidratt til flere svar fra barn enn det som ellers kunne blitt tilfellet, se tabell 3.2. En respons på 44 % ble i tillegg vurdert til å være representativt for å kunne trekke generelle konklusjoner om gjestepasientene. Svarene utgjør ca 9 % av populasjonen. Trekkes 286 ledsagere fra gjestepasienttallet på 3162 blir det 2976 genuine gjestepasienter i Respondentene Hvor valide svarene er og hvilke konklusjoner som kan trekkes generelt om populasjonen ut fra de innkomne svarene, avhenger av om respondentene gjenspeiler populasjonen. I tabell 3.2 sammenlignes fordelingen av respondenter og populasjonen med hensyn på aldersgrupper. Det var spesielt to aldersgrupper hvor det var forskjell mellom respondentene og populasjonen. Det var i aldersgruppen 0 15 år, som var underrepresentert i uvalget mens aldersgruppen år var overrepresentert. Tabell 3.2 og prosent Sammenligning av aldersgrupper mellom utvalget og UNN, antall Alder år Utvalg antall UNN antall 5 Utvalg prosent UNN prosent % 10 % % 30 % % 32 % % 21 % 80 år > % 7 % Ikke angitt 1 0 % Totalt % 100 % I populasjonen var det noe flere menn enn kvinner, mens det var flere kvinner enn menn som responderte på spørreundersøkelsen. Dette ga en utvalgsskjevhet som ikke var så stor at det anses for nødvendig å skulle vekte svarene. Det var 53 % kvinner og 47 % menn som svarte på undersøkelsen. 5 Tall hentet fra de avviker fra de jeg fatn på 3637 se kap 3.1

22 Hvor får pasientene behandling Utvalget ble spurt om omsorgsnivå under sitt siste opphold ved UNN, om de var innlagt, til dagbehandling eller dagkirurgi. 68 % av pasientene var innlagt, og kun en liten andel ble behandlet dagkirurgisk. Innlagte pasienter legger beslag på mer ressurser enn pasienter som er inn og ut samme dag. En overvekt av innlagte pasienter tyder på at det var en relativt ressurskrevende pasientgruppe som reiste til UNN for behandling. Tabell 3.3 Omsorgsnivå, antall Type opphold Antall Dagkirurgi 17 Dagopphold 68 Innlagt 180 Totalt 265 Det ble ikke spurt om hva pasientene ble behandlet for, men de ble bedt om å oppgi hvilken avdeling de i hovedsak fikk behandling ved under sitt siste opphold ved UNN. Ved å tilordne avdelingene til sin respektive klinikk ser vi at behandlingen i hovedsak fant sted ved 3 klinikker. De sto for ca 83 % av oppholdene. Disse tre klinikkene hadde i tillegg svært spesialiserte funksjoner 6. Tabell 3.4 Klinikk opphold, antall og prosent Klinikk Antall Prosent Nevro - orto klinikken 75 31,1 % Hjerte\lunge klinikken 66 27,4 % Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer 58 24,1 % Medisinsk klinikk 20 8,3 % Barne og ungdomsklinikken 15 6,2 % Akutt og prehospital klinikk 4 1,7 % Rehabiliteringsklinikken 3 1,2 % Totalt % Totalt oppga respondentene 602 dag, døgn eller dagkirurgiske opphold ved UNN i 2007, noe som ga ca 2 reiser i gjennomsnitt pr pasient. Aggregert opp til å 6 Se for mer informasjon om klinikkene ved UNN.

23 13 gjelde alle gjestepasientene utgjør dette til sammen reiser i løpet av Dette tallet er for høyt i forhold til de 5337 oppholdene som fant sted ved UNN. En forklaring kan være enkelte gjestepasienter som oppga å reise svært ofte til UNN. En gjestepasient hadde 41 dagopphold ved UNN i løpet av 2007, mens 79 oppga kun et opphold. De øvrige hadde mellom 2 og 26 opphold i løpet av året. Nasjonale undersøkelser viser at de vanligste diagnosene blant pasienter som benytter fritt sykehusvalg er snorkeoperasjoner, kneoperasjoner, hofteoperasjoner og fjerning av mandler (Hem et al 2004). Dette kan forklare noe av den høye andelen gjestepasienter ved Nevro orto klinikkken. 4 Annen forskning på fritt sykehusvalg Under blir det gitt noen korte presentasjoner av annen forskning på fritt sykehusvalg og hva som spiller inn for pasientenes valg av sykehus. Videre introduseres det hvordan finansieringsordninger kan gjøre det mer attraktivt for sykehusene å tilby behandling til gjestepasienter. 4.1 Reiseveg I en studie av pasienter som skulle gjennomføre en hofteoperasjon ble reise og ventetid vurdert opp mot hverandre (Monstad et al 2006). Pasientene i utvalget hadde kort reisetid til nærmeste sykehus. Undersøkelsen viste at tilbøyeligheten til å velge et sykehus langt fra sitt bosted ble redusert jo nærmere et sykehus pasienten bodde. Pasientene måtte ha betydelig redusert ventetid på operasjonen dersom de skulle være villige til å øke reisetiden med 1 time. Forskning viser også at over en gitt avstand mellom bosted og sykehus spiller reisetiden mindre rolle for valg av sykehus. En studie fra USA av fødende viser at lang reiseavstand til nærmeste sykehus medfører at pasientene i mindre grad vektlegger reisetiden. Fødende med lang reiseavstand til nærmeste fødeklinikk, har større sannsynlighet til å velge et annet sykehus enn den nærmeste. Generelt