Fritt sykehusvalg i Norge FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse- og omsorgsdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA Fritt sykehusvalg i Norge FORFATTER(E) Øyvind Christensen og Karl-Gerhard Hem OPPDRAGSGIVER(E) Helse- og omsorgsdepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen /HTA2-FNP GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen G ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) rapp fshv4.doc Karl-Gerhard Hem Ronny Jørgenvåg ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Arne H. Eide, forskningssjef Dette er rapport fra en utvalgsundersøkelse om fritt sykehusvalg i Norge. Undersøkelsen anslår at pasienter benyttet retten til fritt sykehusvalg ved ca sykehuskontakter i Sannsynligvis dreier det seg om et lavere antall pasienter, fordi noen pasienter kan generere flere kontakter. Reisekostnadene ved fritt sykehusvalg er størst for pasienter bosatt i Helseregion Nord, lavere for Helseregion Vest og Midt-Norge og lavest for Helseregion Øst og Sør. I Norsk pasientregister (NPR) er det totalt registrert ca elektive sykehuskontakter (opphold og polikliniske konsultasjoner) i somatiske sykehus med grensepasienter dvs. pasienter som krysser grensene for sykehusets ordinære opptaksområde på veien fra hjemsted til sykehus. Halvparten av disse grensepasientene svarer at de benyttet fritt sykehusvalg. Ca. en tredjedel av pasientene som svarer at de benyttet fritt sykehusvalg fikk utført en operasjon. De hyppigst forekommende operasjonene er snorkeoperasjon, hofteoperasjon, kneoperasjon og fjerning av mandler. Spørreskjema ble sendt til pasienter som ble behandlet i 2003 og i prosent av pasientene som ble behandlet i 2003 svarer at de hadde benyttet fritt sykehusvalg. Det tilsvarende tallet for 2004 var 54 prosent. Det innebærer med andre ord en økning på ca. 9 prosentpoeng. Dersom denne trenden holder seg, betyr det at vi kan vente oss en betydelig vekst i bruk av fritt sykehusvalg i 2004 og I tillegg til økningen i andelen av pasienter som benytter fritt sykehusvalg, vil aktivitetsvekst føre til en ytterligere økning i bruk av fritt sykehusvalg. I alt utgjør omfanget av fritt sykehusvalgpasienter 1,6 prosent av alle elektive pasientkontakter. Ser man på bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion er andelen for hele landet 0,9 prosent. Her er det større forskjeller mellom regionene. Det er flest pasienter fra Helseregion Nord som benytter fritt sykehusvalg til å reise ut av regionen, færre i Helseregion Midt- Norge og Helseregion Vest, og færrest i Helseregion Øst og Helseregion Sør. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helse Health GRUPPE 2 Sykehus Hospitals EGENVALGTE Fritt sykehusvalg Free hospital choice

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering Innledning Bakgrunn Metode Grensepasienter (trinn 1) Utvalgsundersøkelsen (trinn 2) Ekstrapoleringen (trinn 3) Resultater Antall grensepasienter i data fra Norsk pasientregister Utvalgsundersøkelsen Beregninger av bruk av fritt sykehusvalg i Norge Antall brukere av fritt sykehusvalg Brukere av fritt sykehusvalg utenfor egen bostedsregion Transportmiddel og anslåtte reisekostnader Vanligste forekommende behandlingsopplegg knyttet til fritt sykehusvalg Sykehusvalgspasienter som er storbrukere av helsetjenester Betalingsvilje ved reiser i forbindelse med fritt sykehusvalg Fremskrivninger i bruk av fritt sykehusvalg Informasjon om fritt sykehusvalg Avslutning...32 Referanser...33 Vedlegg:...34

3 3 Oppsummering Denne undersøkelsen anslår at pasienter benyttet retten til fritt sykehusvalg ved knapt sykehuskontakter i Den statistiske usikkerheten innebærer at antall brukere av fritt sykehusvalg ligger mellom og pasientkontakter. Reisekostnadene ved fritt sykehusvalg er størst for pasienter bosatt i Helseregion Nord, lavere for Helseregion Vest og Midt-Norge og lavest for Helseregion Øst og Sør. Prosjektet er gjennomført etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet av SINTEF Helse. SINTEF Helse har i forståelse med oppdragsgiver gjennomført selve spørreundersøkelsen i samarbeid med Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Presentasjonen av resultatene i denne rapporten er utført av SINTEF Helse alene spørreskjema ble sendt til pasienter som har krysset grensene for sykehusets ordinære opptaksområde på veien fra hjemsted til sykehus (grensepasienter) skjema ble sendt til en kontrollgruppe av pasienter behandlet ved nærmeste sykehus. 27 prosent av utvalget returnerte spørreskjema. Svarprosenten er lav, men tilstrekkelig til dette formålet. 50 prosent av grensepasientene svarte at de benyttet fritt sykehusvalg. I Norsk pasientregister (NPR) er det registrert ca elektive sykehuskontakter (opphold og polikliniske konsultasjoner) i de offentlige somatiske sykehus med grensepasienter. Ca. en tredjedel av pasientene som svarer at de benyttet fritt sykehusvalg fikk utført en operasjon. De hyppigst forekommende operasjonene er snorkeoperasjon, hofteoperasjon, kneoperasjon og fjerning av mandler. Spørreskjema ble sendt til pasienter som ble behandlet i 2003 og i prosent av pasientene som ble behandlet i 2003 svarte at de hadde benyttet fritt sykehusvalg. Det tilsvarende tallet for 2004 var 54 prosent. Det innebærer med andre ord en økning på ca. 9 prosentpoeng. Dersom denne trenden holder seg, betyr det at vi kan vente oss en betydelig vekst i bruk av fritt sykehusvalg i 2004 og I tillegg til økningen i andelen av pasienter som benytter fritt sykehusvalg, kan aktivitetsvekst føre til en ytterligere økning i bruk av fritt sykehusvalg. I alt utgjør omfanget av fritt sykehusvalgpasienter 1,6 prosent av alle elektive pasientkontakter. Ser man på bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion er andelen enda lavere (0,9 prosent). Relativt er omfanget av fritt sykehusvalg ikke større i Helseregion Nord enn i de andre helseregionene (figur 1). Pasienter fra Helseregion Nord benytter likevel i større grad fritt sykehusvalg til å reise ut av regionen enn andre pasienter.

4 4 2,00 1,80 1,60 1,40 0,75 0,99 1,20 Prosent 1,00 0,89 Utenfor egen region Innen egen region 0,80 0,85 1,35 0,60 0,40 0,99 0,88 0,20 0,47 0,36 0,00 Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord 0,16 Figur 1. Andelen av elektive pasienter som benytter fritt sykehusvalg etter helseregion Prosent

5 5 1 Innledning Utgangspunktet for undersøkelsen er retten til fritt sykehusvalg som ble innført fra Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Kort sagt ønsker departementet sikrere kunnskap om hvor mange pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg. Retten til fritt sykehusvalg gjelder selvsagt også retten til å velge det nærmeste sykehus hvor behandling med stor grad av sannsynlighet ville ha skjedd også uten retten. Vi velger å se bort fra denne formen for fritt sykehusvalg, da interessen for ordningen er knyttet til pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg til å velge et annet sykehus. Dette fokus er naturlig, fordi det er den sistnevnte formen for fritt sykehusvalg som kan få konsekvenser for helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oss i oppdrag å svare på følgende spørsmål: 1. Hvor mange benytter seg av fritt sykehusvalg? 2. Hvor mange benytter seg av fritt sykehusvalg utenfor egen bostedsregion? 3. Hva slags transportmiddel benyttet de seg av, og hva var (anslag på) de faktiske kostnadene for reise til og fra sykehus? 4. Hva brukes fritt sykehusvalg til dvs. hva slags behandlingsopplegg er det pasienter søker seg til ved bruk av fritt sykehusvalg? 5. Hvem er brukerne av fritt sykehusvalg etter følgende parametere: a. Er det brukere som foregående år oppnådde frikort på tak 1? b. Hvor høye utgifter hadde brukerne foregående år på tak 2? c. Er det brukere som kan defineres som kronikere eller storbrukere, og har til dels store helserelaterte utgifter? 6. Hvordan vil etterspørselen på bruk av rett til fritt sykehusvalg utenfor egen bostedsregion bli dersom egenandelen for transport øker? 7. Hva slags utvikling i bruk av fritt sykehusvalg (både innenfor og utenfor egen helseregion) kan vi forvente for 2005? Undersøkelsen er også interessant for et prosjekt som gjennomføres av Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Vi har derfor samarbeidet med instituttet ved utforming av spørreundersøkelsen, og inkludert noen spørsmål i undersøkelsen etter ønske fra dem. 2 Bakgrunn Retten til fritt sykehusvalg innebærer at pasienten kan velge blant offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentra, og gjelder også for private sykehus som har inngått avtale med pasientens regionale helseforetak om å utføre behandling på vegne av det offentlige. Fritt sykehusvalg gjelder ikke for akuttinnleggelser, og frem til 1.september 2004 gjaldt det heller ikke for psykisk helsevern for barn og unge. Retten utløses når pasienten blir henvist fra primærlege til sykehus, og ved henvisning skal pasient og primærlege vurdere hvilket sykehus henvisningen skal sendes til. I tillegg kan pasienten benytte retten til å be om å bli flyttet fra ventelisten ved ett sykehus til et annet sykehus, for eksempel for å redusere ventetiden. De fleste sykehus informerer ventelistepasienter om retten til fritt sykehusvalg når pasienten etter henvisning får brev om forventet ventetid.

6 6 Pasientens generelle rett begrenses ved at sykehusene kan avvise henvisninger basert på fritt sykehusvalg, dersom sykehuset må prioritere pasienter fra eget opptaksområde for å kunne innfri retten til nødvendig helsehjelp. Retten innebærer at behandling skal skje innenfor en individuelt fastsatt medisinsk forsvarlig tidsfrist. Denne bestemmelsen gir sykehusene mulighet til å velge om de vil ta imot pasienter som benytter fritt sykehusvalg eller ikke. Det har vært rapportert tilfeller der sykehus har nektet å behandle pasienter fra andre helseregioner under henvisning til manglende behandlingskapasitet. Retten til fritt sykehusvalg er også begrenset ved at pasienten ikke kan velge behandlingsnivå. I teorien betyr dette at en pasient som er henvist til et lokalsykehus for en relativt enkel behandling, ikke kan velge mer spesialisert behandling ved et universitetssykehus. Denne bestemmelsen har imidlertid i liten grad praktisk betydning, da alle sykehus i Norge har lokalsykehusfunksjoner. Da ordningen trådte i kraft i 2001 etablerte Sosial- og Helse- og omsorgsdepartementet en opplysningstjeneste for fastleger og pasienter. Tjenesten bygget på informasjonstjenesten som allerede var etablert i Helseregion Sør, med et grønt telefonnummer der pasienter kunne ringe for å få orientering om ordningen og hjelp til å finne sykehus med kort ventetid. I følge Dommerud og Sildnes (2004) ringte mer enn personer det grønne nummeret i I tillegg ble det etablert en nettside ( som informerte om faktiske ventetider tilbake i tid. Fra ble nettstedet endret og utvidet. I tillegg til historiske ventetider registrert i Norsk pasientregister viser nå nettstedet sykehusenes egne anslag over forventet ventetid fremover i tid. Siden er også supplert med informasjon om de nasjonale kvalitetsindikatorene. I 2004 er nettstedet endret, ved at det skilles mellom kvalitetsindikatorer som er viktige for fritt sykehusvalg for eksempel korridorpasienter og pasientenes erfaringer med sykehuset. Andre indikatorer som for eksempel epikrisetid og bruk av tvungent psykisk helsevern presenteres som styringsinformasjon for internt forbedringsarbeid i sykehussektoren. Alle indikatorer er imidlertid fortsatt fritt tilgjengelig for alle på Internett. Nettstedet blir brukt av mer enn 400 personer hver dag (Dommerud og Sildnes 2004). Utgiftene til fritt sykehusvalg dekkes av pasientenes regionale helseforetak. Dette gjelder både utgifter til behandling og utgifter til reise. For selve behandlingen dekker staten 40 prosent av de anslåtte behandlingsutgiftene direkte ved overføring av ISF-midler til de regionale helseforetakene. Refusjonen går til det regionale helseforetaket som pasienten er bosatt innenfor, uansett hvor i landet behandlingen gjennomføres. Når pasienter behandles utenfor eget regionalt helseforetak, enten det er på grunn av fritt sykehusvalg eller ikke, skal pasientenes regionale helseforetak dekke behandlingskostnadene. Dette skjer etter avtale mellom regionale helseforetak. Dersom det ikke er inngått noen avtale er prisen satt til 80 prosent av anslått behandlingsutgift (basert på DRG). Formålet med fritt sykehusvalg er dels å få til en bedre kapasitetsutnyttelse ved å styre pasientene dit ventetidene er kortest, og dels å øke pasientenes innflytelse over egen behandling. I februar 2004 vedtok Stortinget å styrke pasientenes rett til fritt sykehusvalg ytterligere, ved å gi pasientene rett til å få dekket utgifter til behandling ved private sykehus i inn- og utland, dersom fristen for rett til nødvendig helsehjelp blir overskredet. I 2004 arbeider flere regionale helseforetak med funksjonsfordeling, noe som kan føre til at bestemte typer behandling konsentreres til færre behandlingssteder (sykehus) enn tidligere. Stramme budsjettrammer kan også føre til at de regionale helseforetakene kan redusere omfanget av avtaler med private kommersielle sykehus om pasientbehandling. Slike endringer kan innebære at pasientenes mulighet til fritt sykehusvalg blir begrenset, selv om endringene skyldes andre forhold enn fritt sykehusvalg.

7 7 Vi vet lite om i hvilken grad pasienter benytter retten til fritt sykehusvalg. Sykehusene har mulighet til å rapportere opplysninger om pasientene benytter fritt sykehusvalg til Norsk pasientregister. Mange sykehus opplyser at det er vanskelig å få sikre opplysninger om pasienten har benyttet fritt sykehusvalg, og at de derfor ikke kan rapportere om dette på en god måte (Dahlen og medarbeidere 2002, Christensen og Nguyen 2003 a og b). I Ot.prp.nr. 63 ( ) gjengis en telling basert på data i Norsk pasientregister om bruk av fritt sykehusvalg. I 2001 var det registrert sykehusopphold med fritt sykehusvalg i pasientregisteret, og dette tallet hadde økt til opphold i Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. I SAMDATA somatikk presenteres analyser av pasientstrømmer mellom helseregioner og foretak (Huseby 2004). Denne undersøkelsen viser at pasientstrømmene mellom helseregionene økte betydelig i fra 2002 til I 2003 ble nesten pasientopphold og mer enn liggedøgn utført utenfor pasientens bostedsregion. Omtrent 10 prosent av alle opphold, og 20 prosent av alle elektive døgnopphold var behandlinger utenfor eget helseforetak. Antall opphold ved private kommersielle sykehus økte med 180 prosent fra 2002 til 2003, og de private sykehusene økte sin andel av pasientstrømmene fra 16 prosent i 2002 til 28 prosent i I den ovennevnte analysen kategoriseres Rikshospitalet og Radiumhospitalet som et eget helseforetak, fordi disse sykehusene er svært spesielle når det gjelder opptaksområde og funksjon. I denne rapporten har vi knyttet Rikshospitalet til Helseregion Sør. Samtidig har vi vurdert at pasienter fra Østfold, Akershus og Oslo bor innenfor Rikshospitalets opptaksområde, da Rikshospitalet har både region- og lokalsykehusfunksjoner for befolkningen i disse fylkene. Våre tall er derfor ikke direkte sammenlignbare med analysene presentert i SAMDATA. I Danmark gjennomføres undersøkelser om fritt sykehusvalg i forbindelse med de nasjonale pasienttilfredshetsundersøkelsene. I undersøkelsen fra 2002 svarte 82 prosent av elektive pasienter at de hadde kjennskap til ordningen med fritt sykehusvalg i Danmark, og 49 prosent svarte at de selv hadde valgt hvilket sykehus de skulle legges inn på (Enheden for Brugerundersøkelser; Københavns Amt, 2003). Godager og Iversen (2004) inkluderte tilsvarende spørsmål i SSB sin leverkårsundersøkelse for 2002 til personer som enten stod på venteliste til sykehusbehandling eller som hadde vært innlagt på sykehus de siste tolv måneder. Pasientene ble spurt om de hadde vurdert å bruke retten til fritt sykehusvalg, noe 23 prosent av utvalget hadde gjort. Utvalget ble også spurt om hva de la vekt på ved valg av sykehus. 62 prosent svarte at de la vekt på at sykehuset er kjent for god behandling, 55 prosent la vekt på kort ventetid og 36 prosent la vekt på reiseavstand. Godager og Iversen forsøkte også å finne ut om pasientenes bakgrunn (alder, kjønn, utdannelse og bosted) kunne ha betydning for tilbøyelighet til å benytte fritt sykehusvalg. De fant at økende utdannelse gav økende tilbøyelighet til å vurdere bruk av retten til fritt sykehusvalg, mens de andre bakgrunnsvariablene hadde mindre betydning. Felles for de to ovennevnte undersøkelsene er at man primært er opptatt av om pasientene kjenner og benytter sin rett til å velge sykehus. I denne rapporten er vi imidlertid primært opptatt av å finne ut om retten til fritt sykehusvalg får betydning for pasientenes adferd.

8 8 3 Metode Retten til fritt sykehusvalg innebærer selvsagt en rett til å søke behandling ved nærmeste sykehus. Det vil si at en pasient kan ha et uttrykt ønske om å få behandling ved nærmeste sykehus, uten at pasienten eller noen andre trenger å foreta seg noe spesielt i sakens anledning. Vi kan også tenke oss situasjoner der pasienter velger å bli henvist til nærmeste sykehus, selv om ventetiden ved sykehuset er så lang at primærhelsetjenesten helst vil henvise pasientene til et annet sykehus med kortere ventetid. Selv om pasienter i slike situasjoner også benytter retten til fritt sykehusvalg, er vi ikke interessert i å kartlegge denne formen for fritt sykehusvalg i undersøkelsen. Vårt primære formål er å kartlegge i hvilken grad fritt sykehusvalg endrer de økonomiske og organisatoriske rammebetingelsene for spesialisthelsetjenesten når pasientstrømmer ikke går som opprinnelig planlagt. Prosjektet skal vise i hvilken grad pasienter benytter ordningen med fritt sykehusvalg til å velge behandling ved andre sykehus enn det sykehuset de normalt skulle ha vært henvist til. Siden ordningen med fritt sykehusvalg bare gjelder for pasienter på venteliste (elektive pasienter), er prosjektet gjennomført for til denne pasientgruppen. Metoden bygger dels på analyser av pasientdata fra Norsk pasientregister (NPR) og dels på supplerende opplysninger om pasienters bruk av fritt sykehusvalg fra en utvalgsundersøkelse. Prosjeketet er gjennomført i tre trinn: 1. Det første trinnet har vært å benytte opplysninger i NPR om pasientenes bosted og det sykehus behandlingen ble gjennomført på til å finne pasienter som med stor grad av sannsynlighet ikke er bosatt i sykehusets opptaksområde. Dette er pasienter som i prosjektet er definert som grensepasienter. Fritt sykehusvalg kan være en av flere årsaker til at en pasient er behandlet utenfor sykehusets opptaksområde. 2. Det andre trinnet har vært å spørre et utvalg av grensepasientene om de har selv har har valgt det sykehus de ble behandlet ved. Dette ble gjennomført som en tradisjonell spørreskjemaundersøkelse rettet mot et utvalg grensepasienter fra utvalgte somatiske sykehus. 3. Det siste trinnet har vært å beregne den totale forekomsten av fritt sykehusvalg i Norge, basert på bruken av fritt sykehusvalg i utvalget. Dersom for eksempel halvparten av respondentene sier at de har benyttet fritt sykehusvalg, er det rimelig å anta at halvparten av alle grensepasienter har benyttet retten til fritt sykehusvalg. Metoden er hovedsakelig valgt av to grunner. For det første er det større sannsynlighet for at grensepasienter har benyttet fritt sykehusvalg enn et tilfeldig utvalg av pasienter. For det andre kan vi kombinere pasientenes opplysninger om bruk av fritt sykehusvalg med medisinske opplysninger i NPR som er registrert av helsepersonell. Vi antar at medisinske opplysninger i NPR er mer presise og detaljerte enn de opplysninger vi kunne ha fått fra pasientene selv. Figuren nedenfor forsøker å vise hvordan forholdet er mellom de ulike pasientgruppene.

9 9 Grafisk bilde av pasientgrupper som er relevante for utvalgsundersøkelsen Gruppe A: Elektive pasienter Gruppe B: Elektive pasienter bosatt utenfor opptaksområdet til behandlende sykehus Gruppe C: Pasienter som har benyttet fritt sykehusvalg Figur 1. Inndeling av pasienter Utgangspunktet for utvalgsundersøkelsen er at det finnes mye informasjon om pasienter og behandlinger i gruppe A og gruppe B i Norsk pasientregister. Problemet er at vi ikke klarer å identifisere gruppe C, og det vil være hensikten med selve spørreskjemaet. Det er imidlertid slik at vi sannsynligvis ikke vil kunne fange opp alle pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg ved å se på sammenhenger mellom bosted og sykehusets opptaksområde, slik figuren over viser. For eksempel vil pasienter bosatt i Oslo ikke krysse noen kommunegrense, selv om de ikke benytter sitt normale sykehus. Vi mener likevel fordelen av å kunne være relativt målrettet i utsendelsen av spørreskjema, og fordelen ved å ha tilgang til ferdige medisinsk kodete data oppveier denne ulempen. 3.1 Grensepasienter (trinn 1) Utgangspunktet for undersøkelsen er pasienter som vi har valgt å kalle grensepasienter. Begrepet er avledet av gjestepasient, som tidligere ble brukt om de pasientene sykehusene behandlet som var bosatt i et annet fylke enn det fylke som hadde eieransvar for sykehuset. Problemet med gjestepasientbegrepet er at begrepet også inkluderte pasienter som ble behandlet ved regionsykehuset i egen helseregion, dersom de var bosatt i et annet fylke enn der regionssykehuset var plassert. Derfor bruker vi heller begrepet grensepasienter for pasienter som krysser grensene for sykehusets ordinære opptaksområde på veien fra hjemsted til sykehus. Sykehusenes og helseforetakenes opptaksområder varierer og overlapper hverandre ut fra spesialiseringsgrad. Vi har derfor tatt utgangspunkt i den tidligere inndelingen i region-, sentral- og lokalsykehus, og definert opptaksområder ulikt for hver av sykehustypene. For region- og sentralsykehus har vi tatt utgangspunkt i de opptaksområder som fantes før sykehusreformen. Lokalsykehusene er som følge av sykehusreformen knyttet sterkere til sentralsykehus eller andre lokalsykehus gjennom etablering av helseforetaket som organisatorisk nivå. Vi har derfor valgt å benytte helseforetaket som utgangspunkt for opptaksområdene til lokalsykehusene. Pasienter ved spesialsykehus, som i

10 10 utgangspunktet har hele landet som opptaksområde, har vi utelatt fra prosjektet. Dermed har vi også ekskludert Radiumhospitalet fra prosjektet, selv om det nok er en større sannsynlighet for at fritt sykehusvalg kan forekomme blant pasientene der enn ved de andre spesialsykehusene. Regionsykehusene har de respektive helseregionene som opptaksområder. Derfor definerer vi bare pasienter som er bosatt utenfor helseregionen som grensepasienter ved regionsykehusene, det vil si at regionsykehuspasientene må krysse en regiongrense for å bli definert som grensepasienter. Rikshospitalet er et unntak fordi sykehuset er regionssykehus for Helseregion Sør, samtidig som sykehuset behandler pasienter fra Helseregion Øst som er bosatt i Akershus, Oslo og Østfold. Vi har derfor valgt å ikke inkludere pasienter fra de tre ovennevnte fylkene blant grensepasientene som behandles ved Rikshospitalet. De mest spesialiserte sykehus utenom region- eller universitetssykehus blir vanligvis kalt sentralsykehus. Da fylkeskommunene var ansvarlige for sykehusdrift var det vanligvis ett sentralsykehus i hvert fylke som ikke hadde regionsykehus. Ikke alle fylkeskommuner fant det naturlig å sentralisere spesialiserte funksjoner til bare ett sykehus. I Nord-Trøndelag og Oppland har vi derfor definert to sykehus som sentralsykehus. Sentralsykehusenes opptaksområder er i utgangspunktet fylkene. Dermed definerer vi også sentralsykehuspasienter som har krysset en fylkesgrense på veien til sykehuset som grensepasienter. Den siste kategorien sykehus er lokalsykehus, dvs. mindre sykehus som i utgangspunktet hadde noen av kommunene i fylket som sitt opptaksområde. For lokalsykehusene har vi tatt hensyn til den statlige overtagelsen av sykehusene og etableringen av Helseforetaket som en ny administrativ enhet. Grunnen til dette er at de fleste region- og sentralsykehus fortsatt er (eller var) organisert som egne helseforetak, mens de fleste lokalsykehusene er enheter i de nye helseforetakene. Noen ganger sammen med sentral- og regionsykehus, noen ganger er flere lokalsykehus slått sammen til ett helseforetak. Derfor har vi sett bort fra de historiske opptaksområdene til lokalsykehusene, og benyttet opptaksområdene til helseforetaket som opptaksområde for disse sykehusene. Det betyr at lokalsykehuspasienter som har krysset grensen for helseforetakets opptaksområde defineres som grensepasienter. Vi vil anta at denne måten å definere opptaksområde for lokalsykehusene kan gi et for lavt anslag på antallet faktiske grensepasienter. Hadde vi tatt utgangspunkt i lokalsykehusenes opptaksområder fra før sykehusreformen tror vi imidlertid at anslaget over antall grensepasienter hadde blitt altfor høyt. De private sykehusene som ikke er integrert i helseregionenes tjenestetilbud, kommer i en egen kategori, fordi disse sykehusene ikke er gitt ansvar for å inngå som en del av behandlingstilbudet i regional helseplan. Pasientgrunnlaget for disse sykehusene er dels pasienter som finansierer behandlingen privat (forsikring eller egne midler), og dels pasienter som behandles for det offentlige helsevesenet etter avtale med regionale helseforetak. Det er bare de sistnevnte pasientene som er registrert i NPR, fordi slik registrering er nødvendig for at de regionale helseforetakene skal motta ISF-refusjon for pasientene. I noen grad kan derfor alle pasienter med ISF-refusjon som behandles ved disse private sykehusene sies å ha brukt retten til fritt sykehusvalg. Det kan nok likevel variere hvordan pasientene oppfatter en henvisning til disse private sykehusene. Noen opplever det kanskje som å være i en valgsituasjon, mens andre opplever at det er andre som har bestemt at de skal henvises til disse sykehusene. Vi vil derfor ikke bruke begrepet grensepasienter om pasienter som er behandlet ved private, kommersielle sykehus, men heller se på dette som en egen gruppe der vi antar at bosted i mindre grad har betydning for om pasienten opplever behandlingen ved disse sykehusene som fritt sykehusvalg.

11 11 Vi har plukket ut sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner fra NPR der hvor pasientens bostedskommune ligger utenfor sykehusets opptaksområde, slik vi har definert opptaksområde for de tre ulike sykehustypene ovenfor. I tillegg har vi gjort egne analyser for pasienter som er behandlet ved private, kommersielle sykehus. Sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner med grensepasienter har dannet utgangspunktet for den videre analysen. Først som grunnlag for utvelgelse av pasienter som deltok i utvalgsundersøkelsen (del 2) og deretter som utgangspunkt for å beregne hvor stor andel av elektive pasienter som benyttet retten til fritt sykehusvalg (del 3). Grensepasient: En pasient som har krysset grensen for sykehusets ordinære opptaksområde på veien fra hjemsted til sykehus. 3.2 Utvalgsundersøkelsen (trinn 2) Utvalg av sykehus Av personvernhensyn inneholder ikke NPR opplysninger om pasientenes identitet. Sykehusene har imidlertid egne pasientadministrative datasystemer (PAS), som både inneholder opplysninger om pasientenes navn og adresse og de medisinske opplysningene som sendes til NPR. Vi måtte derfor få sykehusene til å sende ut spørreskjemaene. På den måten har vi kunnet gjennomføre utvalgsundersøkelsen uten at respondentenes identitet ble røpet for oss. Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. For å gjøre utvalgsundersøkelsen håndterlig valgte vi ut et begrenset antall sykehus og bad dem om å sende ut spørreskjema til pasientene. For at utvalget av sykehus skulle gi et representativt utvalg av pasienter, valgte vi like mange sykehus fra hver helseregion. I tillegg lot vi alle helseregioner være representert med alle de tre sykehustypene. I tillegg valgte vi å la de to kommersielle private sykehusene som behandlet flest pasienter med offentlig (ISF) finansiering delta i undersøkelsen. Alle regionsykehusene er med i undersøkelsen, siden det bare er ett regionsykehus i hver helseregion. Vi tok også to sentralsykehus og to lokalsykehus fra hver helseregion. Ut fra en foreløpig analyse av data i NPR (se tabell i vedlegg 2), så vi at det blant sentralsykehusene særlig er Sykehuset Buskerud HF i Drammen og Sykehuset Namsos (i Nord-Trøndelag HF), som har mange grensepasienter. Vi valgte derfor å la disse sentralsykehusene representere henholdsvis Helseregion Sør og Helseregion Midt-Norge. I Nord-Norge finnes bare ett sentralsykehus (Nordland Sentralsykehus i Nordlandssykehuset HF), som dermed ble valgt ut for Helseregion Nord. De andre sentralsykehusene ble trukket tilfeldig. Den ovennevnte analysen viste at det blant lokalsykehusene særlig er Sjukehuset på Voss, Ringerike sykehus på Hønefoss og Sykehuset i Asker og Bærum, som har mange grensepasienter. De andre lokalsykehusene ble trukket tilfeldig. De to private, kommersielle sykehusene med størst pasientvolum er Omnia og Axess-klinikken. Til sammen ble 26 sykehus plukket ut til å være med

12 12 i utvalgsundersøkelsen. Av praktiske grunner sendte vi ut spørreskjema til bare 25 av sykehusene 1. Når vi har valgt å inkludere sykehusene med mange grensepasienter, kan det bety at utvalget ikke blir representativt for hele landet. Vi tror ikke dette vil spille veldig stor rolle, da vi jo uansett konsentrerer oss om grensepasientene. Det kan være en mulighet for at andelen av grensepasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg er større ved sykehus med relativt mange grensepasienter enn ved alle sykehus under ett. Utvalgsundersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Vi samarbeidet med instituttet i utvalget av sykehus og senere under utforming av spørreskjema. Utvalget av pasienter Den opprinnelige planen for prosjektet tok utgangspunkt i at vi bare skulle inkludere grensepasienter i utvalgsundersøkelsen. Våre samarbeidspartnere ved Institutt for helseøkonomi og helseledelse ønsket også å ha med et kontrollutvalg, blant annet fordi de ønsket å vurdere fritt sykehusvalg i forhold til pasientenes inntekt og utdannelse. Vi trakk et like stort utvalg av pasienter fra hver helseregion for å få statistisk signifikante resultater på regionsnivå. Bortsett fra vektingen av helseregion og grensepasienter ble utvalget trukket rent tilfeldig. Utvelgelsen av sykehus gjorde at vi sannsynligvis fikk et representativt utvalg av pasienter fra de tre sykehustypene. Ved hjelp av opplysningene i NPR om grensepasientene, har vi mulighet til å vurdere frafall i undersøkelsen i forhold til de opplysninger som finnes i NPR om bosted, alder og kjønn. NPR har ikke opplysninger om pasientenes utdannelse eller inntekt. Kontrollutvalget gir en mulighet til å vurdere representativitet i undersøkelsen i forhold til disse variablene. De nyeste data om pasientbehandling i Norsk pasientregister er fra første tertial i For å kunne se om det er en økende bruk av fritt sykehusvalg over tid, sendte vi spørreskjema til pasienter som ble behandlet i første tertial i 2003 og Totalt trakk vi et utvalg på pasienter fra de 26 sykehusene. Halvparten av pasientene ble behandlet i første tertial 2003 og halvparten i første tertial av pasientene er det vi har definert som grensepasienter og 1000 er pasienter som er behandlet ved nærmeste sykehus (kontrollutvalget). Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble som nevnt laget i samarbeid med Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Spørreskjemaet inneholder derfor flere spørsmål enn de vi i utgangspunktet mente var nødvendig for å besvare departementets syv spørsmål som lå til grunn for oppdraget. Spørreskjemaet ble delt inn i fire tematiske deler. Den første delen inneholder spørsmål om pasienten benyttet fritt sykehusvalg, og hvordan pasienten ble klar over ordningen og hvordan selve valget ble foretatt. Spørsmålene om informasjon om ordningen og selve valget ble tatt med etter ønske fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi. Både vi og oppdragsgiver finner dette temaet så interessant at det er vist noen resultater fra disse spørsmålene i rapporten. Den andre delen inneholder dels spørsmål om erfaringene med bruk av fritt sykehusvalg, og dels spørsmål om egenandelen ved reisen og om pasienten hadde frikort. 1 Ett av sykehusene ble utelatt pga et lite antall uttrukne pasienter (fem).

13 13 Den tredje delen inneholder spørsmål knyttet til pasientens reise til sykehuset. Vi er interessert i å få kartlagt reisetid, reisemåte og egenbetaling. Den fjerde delen inneholder bakgrunnsspørsmål om pasientens livssituasjon, inntekt, utdannelse og helse. Dette er også spørsmål som hovedsakelig er inkludert i spørreskjemaet etter ønsker fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi. Vi har ikke gjengitt resultater fra denne delen av undersøkelsen i prosjektet. Samarbeidet med Institutt for helseledelse og helseøkonomi betyr at vi har fått etablert et bredere datamateriale enn det som hadde vært mulig om vi hadde gjennomført undersøkelsen på egenhånd. Det betyr også at datamaterialet kan benyttes til å belyse flere problemstillinger enn det oppdragsgiver opprinnelig ønsket. Institutt for helseledelse og helseøkonomi vil arbeide videre med datamaterialet for å kunne publisere selvstendige vitenskapelige arbeider om fritt sykehusvalg i Norge. 3.3 Ekstrapoleringen (trinn 3) Den siste delen av prosjektet har vært å beregne omfanget av fritt sykehusvalg, dvs. hvor mange pasienter som med rimelig grad av sannsynlighet benytter ordningen med fritt sykehusvalg hvert år. Beregningene forutsetter at en like stor andel av grensepasientene i utvalgsundersøkelsen benytter fritt sykehusvalg som andelen av den totale gruppen av grensepasienter. Dersom halvparten av grensepasientene i utvalgsundersøkelsen svarer at de har benyttet fritt sykehusvalg forutsetter vi altså at halvparten av alle grensepasienter i Norge benytter fritt sykehusvalg. Ved hjelp av opplysninger om sykehustype, bosted, alder og kjønn og behandling, vil vi også kunne ta hensyn til at bruk av fritt sykehusvalg kan variere mellom ulike undergrupper i utvalget og dermed også blant alle grensepasienter i Norge. Vi kan eventuelt ta hensyn til disse variasjonene for å forbedre anslaget over den totale bruken av fritt sykehusvalg. Slike variasjoner vil også være interessante i seg selv. I dette prosjektet beregner vi fritt omfanget av fritt sykehusvalg ved å se på hver av de fire sykehustypene lokalsykehus, sentralsykehus, regionsykehus og private, kommersielle sykehus for seg.

14 14 4 Resultater 4.1 Antall grensepasienter i data fra Norsk pasientregister Vi antar at de aller fleste pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg befinner seg innenfor den gruppen vi kaller grensepasienter. Dette er pasienter som er bosatt utenfor opptaksområdet til det behandlende sykehus (Tabell 1). Tabell 1. Samlet antall elektive sykehuskontakter (opphold og polikliniske konsultasjoner) for grensepasienter 1) etter pasientenes bostedsregion og sykehustype Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Samlet antall grensepasienter Regionsykehus Sentralsykehus Lokalsykehus I alt Private ) Se avsnitt 3.1 Tabellen viser fordeling av grensepasienter mellom helseregionene og sykehusnivå. I alt er det vel grensepasienter, hvorav mer enn halvparten er pasienter ved regionsykehusene. Vi antar at regionsykehusene behandler flest grensepasienter fordi de er mest spesialiserte. Fordelingen på helseregion skyldes i stor grad ulik folkemengde. 4.2 Utvalgsundersøkelsen Frafall og representativitet Det er kommet i retur 196 skjemaer som enten har ukjent adresse eller de er ikke sendt ut fra sykehusene enten pga. morsmeldinger (dvs. pasienten er meldt død) eller at de relevante diagnosene tilsa at man ikke sendte ut skjema. Presentasjonen nedenfor baserer seg på 786 skjemaer som er kommet inn pr. medio september for grensepasienter (nettoutvalg). Det er også kommet inn 258 skjemaer fra kontrollutvalget, dvs. pasienter som ikke er grensepasienter. For begge utvalg representerer dette en svarprosent på om lag 27. Tabell 2 nedenfor viser antall pasienter fra hvert sykehus som besvarte undersøkelsen. Her er både grensepasient- og kontrollutvalget inkludert.

15 15 Tabell 2. Antall utsendte (brutto) og returnerte (netto) skjemaer Brutto Netto Rikshospitalet Axess sykehus og spes.kl 50 6 Lovisenberg diak. sh Haukeland sykehus Ullevål universitetssh Sørlandet sh, Arendal Sykehuset Buskerud Blefjell sh, Kongsberg Ringerike sykehus Ssh i Hedmark Sykehuset Innlandet, Gjøvik 66 8 Sykehuset Østfold, Halden 5 Sykehuset Østfold, Fr.stad Ssh i Rogaland Ski sykehus Bærum sykehus Akershus universitetssh Sørlandet sh, Kristiansand Voss sjukehus Ålesund sjukehus St. Olavs hospital Sykehuset Namsos Nordlandssh, Bodø Hålogalandssh, Harstad Universitetssh i Nord-Norge Omnia - Røde Kors Klinikk Totalt Kvinner og yngre personer er noe overrepresentert i nettoutvalget. Imidlertid er det en veldig svak sammenheng mellom både kjønn og alder og tendensen til fritt sykehusvalg, slik at denne skjevheten får liten betydning for anslagene for omfanget av fritt sykehusvalg totalt sett. Det er også en nokså lik svarprosent blant grensepasienter og blant kontrollpasienter. Dermed er det lite sannsynlig at det er skjevheter i svartilbøyelighet mellom de som har og de som ikke har benyttet ordningen. Dette tilsier at vi etter vårt skjønn har en tilstrekkelig representativ undersøkelse 2. Den teoretiske statistiske usikkerheten ved et utvalg på 800 respondenter, målt ved standardavviket er maksimalt om lag 2,2 prosentpoeng. Dette gjelder for prosenttall omkring 50. Dette innebærer at et konfidensintervall, som med sannsynlighet på 95 prosent dekker den sanne verdien, er det observerte tallet pluss/minus to ganger dette standardavviket. Om vi derfor observerer at 50 prosent (av grensepasientene) oppgir at de har benyttet fritt sykehusvalg kan man si at mellom prosent benytter ordningen. I denne undersøkelsen er det utført et trinnvis eller stratifisert utvalg, i det vi først velger ut noen sykehus, og deretter spør noen pasienter ved disse sykehus. Ved en slik fremgangsmåte regner man gjerne at den statistiske usikkerheten øker med 50 prosent. 2 Senter for helseadministrasjon ønsker et enda større og mer representativt datamateriale. Det blir derfor gjennomført en purrerunde i oktober 2004.

16 16 Vi vil derfor konkludere med at den statistiske usikkerheten er i størrelsesorden 7-8 prosentpoeng i hver retning. Ved et dobbelt så stort nettoutvalg ville det statistiske standardavviket blitt redusert til fra 2,2 til 1,6, og den statistiske usikkerheten hadde vært om lag 5 prosentpoeng i hver retning. En medvirkende årsak til den lave svarprosenten kan være vår forespørsel til respondentene om å knytte informasjon fra spørreskjemaene sammen med informasjon om pasienten i Norsk pasientregister. 4.3 Beregninger av bruk av fritt sykehusvalg i Norge De syv spørsmålene Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oss i oppdrag å svare på behandles i de neste avsnittene. Vi har også i tillegg en del spørsmål knyttet til hvordan pasientene ble kjent med ordningen, hva de vil legge vekt på ved valg av sykehus og hvordan selve valget ble fattet. Noen av disse resultatene presenteres i et siste avsnitt Antall brukere av fritt sykehusvalg Andelen av grensepasientene som svarer positivt på at de har benyttet retten til fritt sykehusvalg er 50 prosent i hele utvalget, hvorav 42 prosent av regionsykehuspasientene, 53 prosent av sentralsykehuspasienter og 62 prosent av lokalsykehuspasientene. Spesialiseringsgrad ser med andre ord ut til å ha betydning for hvor stor andel av pasientene som rapporterer at de benytter fritt sykehusvalg. Dette bekrefter vår tidligere antagelse om at et høyt spesialisert sykehus behandler pasienter som er bosatt utenfor sykehusets egentlige opptaksområde fordi sykehuset kan tilby mer spesialisert behandling. Regionsykehusene har for eksempel fordelt enkelte kompliserte og sjeldent forekommende lidelser mellom seg i såkalte landsfunksjoner. For disse funksjonene har sykehusene hele landet som opptaksområde. Det ser ut til at også sentralsykehusene i noen grad kan behandle pasienter som egentlig sogner til andre sentralsykehus, uten at pasientene oppfatter dette som fritt sykehusvalg. En mulig forklaring på dette kan være at noen sentralsykehus ikke har tilgang til legespesialister innen alle fagområder. I så fall vil pasienter kunne bli henvist til et annet sentralsykehus som har legespesialist på det aktuelle fagområdet. Vi vet imidlertid ingen oversikt over legespesialister i sentralsykehus, men dersom stillingen til en legespesialist står ledig er det rimelig å anta pasienter kan bli henvist til et annet sentralsykehus. Pasienter ved private, kommersielle sykehus svarer at de selv hadde valgt det aktuelle sykehuset i 40 prosent av tilfellene. Disse sykehus har ikke definerte opptaksområder i regionale helseplaner, følgelig kan alle offentlig finansierte pasienter ha benyttet fritt sykehusvalg. Prosentandelen her regnes ut fra alle aktuelle pasienter, og ikke med utgangpunkt i grensepasientene, slik som i de andre tre sykehustypene. Det betyr andelen av disse sykehusenes pasienter totalt sett, er mye høyere. Likevel er flertallet (60 prosent) av offentlig finansierte pasienter av en slik oppfatning at de ikke har benyttet fritt sykehusvalg. Figuren nedenfor viser andelen av grensepasienter som benytter fritt sykehusvalg etter helseregion.

17 Prosent Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Figur 3. Andelen av grensepasienter i utvalget som svarer ja på spørsmålet: Valgte du selv det sykehuset du ble behandlet på? Etter pasientens bostedsregion Svarene fordeler seg forholdsvis jevnt over helseregionene. Forskjellene her er ikke statistisk signifikante (P=0,286 i en kji-kvadrattest). Derfor benytter vi ikke forskjellene mellom helseregionene i beregningene nedenfor. Metoden for å anslå det totale antall brukere av fritt sykehusvalg er å se andelen grensepasienter som svarer positivt på spørsmålet: Valgte du selv det sykehuset du ble behandlet på?, multiplisert med det totale antall grensepasienter. Det er vesentlige forskjeller i denne andelen mellom sykehustypene. Vi har tatt hensyn til denne forskjellen i beregningene nedenfor. Totalanslaget vises i tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Antall brukere av fritt sykehusvalg, basert på forholdet mellom antall grensepasienter og andel i utvalget som benyttet fritt sykehusvalg. Estimat for 2003 Utvalget Grensepasienter 2003 Fritt sykehusvalg (1) (2) (3) = (1)*(2) Prosent Antall Antall Regionsykehus 42 % Sentralsykehus 53 % Lokalsykehus 62 % I alt 50 % Private 40 % Tabellen gir grunnlaget for et anslag over bruk av fritt sykehusvalg ved knapt sykehuskontakter ved offentlige sykehus i Den statistiske usikkerheten innebærer at antall brukere av fritt sykehusvalg ligger mellom og pasientkontakter.

18 18 Prosentandelene i kolonne 1, som viser hvor mange av respondentene som benytter fritt sykehusvalg, er basert på svar avgitt for både 2003 og Dette er rimelig, dersom vi legger til grunn en jevn økning i bruk av fritt sykehusvalg etter hvert som ordningen blir kjent blant pasienter og henvisende leger. Ved en jevn økning vil andelen tidlig i 2003 og tidlig 2004 være forholdsvis representativ for andelen for hele året i I tillegg til de offentlige sykehusene, tilsier vår beregningsmåte at det var vel 9000 sykehuskontakter ved private, kommersielle sykehus hvor pasienten benyttet fritt sykehusvalg. I tabell 4 har vi beregnet hvor mange pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg fordelt på helseregionene hvor pasientene er bosatt. Tabell 4. Antall brukere av fritt sykehusvalg etter pasientens bostedsregion og sykehustype. Estimat for 2003 Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Norge i alt Regionsykehus Sentralsykehus Lokalsykehus I alt Private Størrelsen på disse pasientstrømmene henger også nøye sammen med bosettingsmønsteret Brukere av fritt sykehusvalg utenfor egen bostedsregion De regionale helseforetakene har overordnet ansvar for å tilby helsetjenester i de respektive helseregionene ("sørge for" ansvaret). Når pasienter benytter fritt sykehusvalg til å krysse regionsgrensene, kan det få konsekvenser for behovet for behandlingskapasitet i den enkelte helseregion. De regionale helseforetakene har også ansvaret for å betale reisekostnadene. Vi presenterer derfor egne beregninger over bruk av fritt sykehusvalg på tvers av regiongrensene. Beregningsmåten er den samme som over. For å sikre at utvalgene er representative i hver helseregion, ble spørreskjema sendt til like mange pasienter fra hver helseregion, selv om det totale antallet pasienter varierer betydelig mellom regionene. Tabellen nedenfor viser at fritt sykehusvalg er brukt til å krysse regionsgrenser ved vel sykehuskontakter i Tabell 5. Antall brukere av fritt sykehusvalg som passerer regionsgrenser etter sykehustype. Estimat for 2003 Utvalget Regionsgrensepasienter 2003 Fritt sykehusvalg (1) (2) (3) = (1)*(2) Prosent Antall Antall Regionsykehus 42 % Sentralsykehus 53 % Lokalsykehus 62 % I alt Private, kommersielle 40 %

19 19 Siden dette er pasienter som har valgt sykehus i en annen region, medfører dette at vi får et lavere antall pasienter enn de som også passerer fylkesgrensene eller opptaksområdene for det enkelte lokalsykehus. Tabellen viser at omkring 65 prosent av sykehuskontakter med fritt sykehusvalg foregår ved at pasienten velger sykehus i en annen helseregion enn der de er bosatt. For regionsykehusene er det ingen forskjell, da vi bare definerer regionsykehusenes grensepasienter som pasienter fra en annen helseregion. Videre forutsettes det at andelen som benytter fritt sykehusvalg er den samme for sentral- og lokalsykehuspasienter, uansett om behandlingen foregår i egen eller annen helseregion. Det er også interessant å se om pasienter bosatt i noen av helseregionene benytter ordningen i større grad enn andre (tabell 6). Tabell 6. Antall brukere av fritt sykehusvalg etter bostedsregion, hvor pasienten behandles i en annen region enn bostedsregion 3. Estimat for 2003 Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Regionsykehus Sentralsykehus Lokalsykehus I alt Private På grunn av ulikheter i antall pasienter i hver region er ikke tallene i seg selv relevante for sammenligning mellom regionene. Sett i forhold til den totale forekomsten av fritt sykehusvalg i hver region (tabell 4), ser vi at det er forholdsvis store forskjeller i andelen av fritt sykehusvalg på tvers av regionsgrensene. Andelen er lavest i Helseregion Øst og Sør, noe høyere i Helseregion Vest og Midt-Norge, og høyest i Helseregion Nord (se også figur 1). Det har sannsynligvis sammenheng med avstander mellom sykehusene og bosettingsmønster Transportmiddel og anslåtte reisekostnader Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å vite hva slags transportmiddel benyttet de seg av, og hva var (anslag på) de faktiske kostnadene for reise til og fra sykehus. Her viser vi resultatene fra selve utvalgsundersøkelsen, da disse opplysningene ikke finnes i NPR. Fordelingen for transportmåte for grensepasientene viser at over halvparten benytter privatbil til sykehuset (figur 4). 3 Det er her utelatt 660 pasienter fra "Helseregion 6", dvs. Svalbard og Kontinentalsokkelen.

20 Prosent Grensepas Ordinære pas Bil Tog Taxi Buss Fly Båt/ferge Figur 4. Transportmidler for grensepasienter. Prosent Pasientene kunne svare at de benyttet mer enn ett transportmiddel i skjemaet (for eksempel fly og taxi), prosentsummen er derfor høyere enn hundre. Fordelingen for de ulike transportmidlene er her tilnærmet lik for de som svarer at de benytter fritt sykehusvalg og de som ikke gjør det, derfor presenteres kun totaltallet for grensepasientene. Som en sammenligning presenteres også tallene for kontrollutvalget, som er ordinære pasienter, dvs. pasienter innenfor sitt ordinære sykehusområde. Nesten to av tre pasienter som benytter det nærmeste sykehus benytter bil, mens grensepasienter i større grad benytter andre typer transportmidler. De benytter også i gjennomsnitt flere typer transportmidler enn de ordinære pasientene, noe som ikke er overraskende fordi de jo må reise lenger. Siden avstandene mellom sykehus varierer mye i de ulike landsdelene, presenteres også transportmønsteret for grensepasienter på helseregionnivå (figur 5).