Lederkompetanse i den blå byen ved sundet

Transkript

1 Lederne Lederkompetanse i den blå byen ved sundet Ledernes kongress på historisk grunn Samarbeid om CO2-rensing Tips til styremedlemmer des

2 Om Lederne Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne skal inneholde aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100 Tlf , fax Hjemmesider: Innhold 4 Leder 5 Ledernes kongress på historisk grunn 10 Samarbeider om CO2-rensing 12 Dette er Just-Catch-teknologien 13 Innemiljøet: Hva sier loven? 16 Lunsj og jobb i det grønne 17 Miljøgadgets 20 Barnehager: -Du må tørre å være leder Ledarna Sveriges lederorganisasjon Kontorlandskap: Hva er trendene Ansvarlig Redaktør Tor Hæhre, tlf E-post: tor.haehre@lederne.no Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre.hov@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling E-post: bm@norskkunde.no Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan Uke Compendia 23 -Bruk ledernes etterutdanningsfond 24 Mongstad 28 Sa ja takk til 58+ avtale i Styreplass gir mange muligheter 36 Ledernes forsikringskontor svarer 18 Blå lederkompetanse Opplag : Layout : Lokomotiv.no Trykk: Bryne offset Annonser Forum Marked v/reidun Skogly, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf E-post: reidun@forummarked.no Forside foto: Sverre Simen Hov 37 Lederne Aktuelt 38 -Kastet på dypt vann uten redningsvest av IA-bedrift og NAV 40 Ledernes HMS-konferanse 42 Lederne i møte med kunnskapsdepartementet 43 Ekstremløft på Stord 44 Lederne Aktuelt 50 nye medlemssider! 30 Vil skape langsiktige verdier 2 Lederne desember 2007 Lederne desember 2007

3 leder Norge bør lede an i klimakampen Jan Olav Brekke, Forbundsleder Dette nummeret av Ledernes medlemsmagasin preges av miljø. Miljø er et vidt begrep, men jeg vil her konsentrere meg om klimautfordringene vi står overfor. Ove Benjaminson (region Sokkel) på talerstolen. 1. november ble gasskraftverket på Kårstø CO2-håndtering det vil si fangst og trygg tidlig fase, og har derfor noen uavklarte i Rogaland offisielt åpnet, og om noen år skal renseanlegget der stå klart. Den norske regjeringen har forpliktet seg til å gjennomføre CO2-håndtering på Kårstø i Rogaland. Opprinnelig, ifølge Soria Moriaerklæringen, skulle utslippene fra gasskraftverket renses allerede i 2009, lagring av CO2. I Europa er potensialet enda større: Her kan halvparten av utslippene fjernes med CO2-håndtering. Det er nå viktig å få erfaringer med industrialisert renseteknologi slik at prisen etter hvert går ned og flere land kan ta i bruk renseteknologien, og derfor er det spørsmål. Norge er imidlertid i en helt unik økonomisk situasjon som vi kanskje aldri vil oppleve igjen. Nettopp derfor bør vi nå se nærmere på dette tiltaket, som forhåpentligvis kan bidra til en positiv miljømessig nytteeffekt. Ledernes kongress på historisk grunn men en mer realistisk tidsplan er bygge- riktig at vi i Norge nå har tatt spranget Det skulle bare mangle at Norge tar start i 2010 og rensing i 2011 eller på Kårstø og Mongstad. Prosjektene kan sin selvsagte del av den globale klimaut- Kårstø får antakelig dermed verdens første være startskuddene for et nytt norsk fordringen. I forhold til vårt folketall har vi fullskala renseanlegg for CO2. industrieventyr, nemlig eksport av uforholdsmessig høye utslipp. Det skyldes teknologi for fangst og lagring av CO2. for en stor del olje- og gassindustrien. Samtidig er man på Mongstad i gang med å bygge kraftvarmeverk der renseanlegget for fangst og lagring av CO2 etter planen skal stå ferdig i 2014, selv om ESA, EUs Jeg føler meg trygg på at vi om noen år har gode løsninger på plass som kan bidra til å redusere de globale utslippene av Selv om noen politikere, også her i Norge, forsøker å argumentere for et annet syn, hersker det liten tvil om at klimautfordringene for det meste er menneskeskapt. Årets kongress i Lederne ble 16. og 17. november avholdt i den samme salen som - Forbundet er inne i en positiv utvikling medlemsmessig og økonomisk. Samtidig ser vi at det ofte er en utfordring å få lokale tillitsvalgte. Organisasjonen trenger på i overkant av kr , en vesentlig forbedring i forhold til de siste årene. Det ble enstemmig vedtatt. Statsautorisert revisor Hilde Krogh i Ernst & Young, overvåkningsorgan, stiller spørsmålstegn ved den offentlige støtten som regjeringen vil gi. I både USA og Kina jobbes det med CO2 fra industrien. Når det er sagt har vi fortsatt et stykke å gå når det gjelder reduksjon av CO2 fra fly- og skipstrafikken. Siden det er vi som har skapt problemene må de også løses av oss. Da er det betryggende å se at lille Norge klarer å Lederne for knapt 10 år siden ble etablert. engasjerte tillitsvalgte lokalt, og vi må jobbe videre for at det skal bli mer attraktivt å ta på seg tillitsverv, under- forbundets eksterne revisor, presenterte revisjonsberetningen. Ernst & Young er ny revisor for Lederne fra og med å få på plass rensing av kullkraftverk, Lille Norge har utrolig nok noen av Europas gi viktige bidrag innen ny og banebrytende streket Brekke. Antall innmeldinger øker og disse renseanleggene kan være i bruk mest trafikkerte flyruter, og vi er en stor miljøteknologi. Tekst & foto: Sverre Simen Hov jevnt og trutt mens antall utmeldinger Kongressen vedtok også enstemmig at i Selv om begge de norske prosjektene er til dels svært omdiskutert, viser de etter min mening at Norge tar den globale miljøtrusselen på alvor. En studie gjennomført av rådgiver Aage Stangeland i Bellona viser at en tredjedel av de globale CO2- utslippene i verden kan fjernes gjennom skipsnasjon. Også her kan og bør vi vise klimalederskap. Den mye omtalte studien av høyhastighetstog som ble sluppet i begynnelsen av november viser at det kan være samfunnsøkonomisk forsvarlig å etablere et nett av høyhastighetstog mellom de store norske byene. Dette prosjektet er fortsatt i en Til slutt vil jeg gjerne takke tillitsvalgte, medlemmer, ansatte og samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i året som er gått. Riktig god jul til dere alle og vel møtt til nye tak i 2008! I februar 1998 skiftet organisasjonen navn fra NALF (Norges Arbeidslederforbund) til Lederne på landsmøtet som ble avholdt i samme sal som årets kongress. Forbundsleder Jan Olav Brekke ønsket derfor de vel 100 delegatene, æresmedlemmene og gjestene velkommen til historisk grunn. daler. Etter at nestleder Tor Hæhre hadde konstituert kongressen holdt hvert regionutvalg egne særmøter, før Hæhre la frem årsrapporten for 2006 som ble godkjent. Regnskap og beretning for 2006 ble gjennomgått av administrasjonsleder Kjetil Haave. Regnskapet viser et plussresultat kontingenten økes fra 1. januar 2008 med kr. 15 til kr Dette for å opprettholde forbundets kjøpekraft når lønnsutgifter, transport- og hotellpriser ellers øker. - Styret forventer at overskuddene øker videre i årene fremover. Budsjettet for 2008 er lagt opp etter et forsiktighetsprinsipp, slik at neste år landsmøte forhåpentligvis får positive i stedet for Lederne desember 2007 Lederne desember 2007

4 kongress Gjennom annonsekampanjer på nettsteder, billboards, Nestleder Tor Hæhre på talerstolen. medieoppslag, lederlønnsundersøkelser og eget blad som selges i butikkene møter den jevne svenske hele tiden Ledarna, vår Bjørn Gravdahl, forbundets mangeårige forbundssekretær og kurs- og kompetanseansvarlige, ble under festmiddagen på kongressen tildelt æresmedlemskap i forbundet. søsterorganisasjon i Sverige. De har på få år gjennom målrettet arbeid utviklet konseptet Sveriges chefsorganisation. Ledarna oppfattes nå som spesialistene på ledelse i Sverige. Ledarna - Sveriges lederorganisasjon: Setter standarden for ledere i Sverige F.v. Nestleder Tor Hæhre, Gravdahl og forbundsleder Jan Olav Brekke. Forbundsleder Jan Olav Brekke på talerstolen. Tekst & foto: Sverre Simen Hov som kun har ledere og personer i betrodde oppmerksomhet i medier i hele Norden. negative overraskelser, fortalte Haave. stillinger som medlemmer, forteller Annika - Medias fokus er vanligvis på toppledernes Budsjettet ble, som de fleste andre sakene, Ha i bakhodet at svenske Ledarna har Elias, förbundsordförande i Ledarna. astronomiske lønninger. En av våre under- enstemmig vedtatt. over medlemmer mens vi i Norge søkelser viste imidlertid at lønnen blant har , samt at retten til arbeidsledig- Ledernes organisasjonsutvalg og mellomledere er lav sammenlignet med Delegatene fikk av Brekke og Haave en hetsstønad inntil nylig var knyttet opp til kompetanse- og serviceutvalg var ansvaret de har. Slike undersøkelser er det gjennomgang av den nye avtalen med organisasjonsmedlemskap. Svenskenes i begynnelsen av november på studietur stor interesse for ikke bare blant media, Kunde- og Medlemsservice (KOM), resultater viser uansett potensialet også til Stockholm, der de møtte Ledarnas men også fra arbeidsgiverorganisasjonene, Ledernes samarbeidspartner på Bryne for Lederne i Norge. Halvparten av øverste ledelse som orienterte om vår forteller Elias. Sammen med förbunds- som blant annet bistår med medlems- Ledarnas medlemsmasse har meldt seg svenske søsterorganisasjon. Utvalgene sekreterare Pauline Åkerlund forteller hun register, regnskap og medlemsmagasin. inn etter år fikk gode orienteringer om blant annet at det i Ledarna som i andre organisasjoner Den nye avtalen, den såkalte KOM-avtalen, Ledarnas markedsarbeid, deres spissing er vanskelig å engasjere medlemmene, ble gjort gjeldende fra 1. september 2007, - Vi gikk bort fra å kalle oss selv et fag- av lederbudskapet, kursingen, forsikrin- men at man har startet et prosjekt for å og omfatter en lang rekke leverandører forbund siden det delvis er et belastet ord gene og andre medlemsfordeler. heve engasjementet blant medlemmene. av tjenester til Lederne. Også her fikk særlig hos den yngre generasjonen. Vi administrasjonen og forbundsstyret ros bruker begrepet Sveriges chefsorgani- Vår svenske søsterorganisasjon har en - Vi jobber for sjefen som sjef og for for en enklere og mer oversiktlig avtale sation om oss selv, og merker at vi får omfattende webbasert database med sjefen som ansatt. Vi annonserer ledige enn avtalen den erstatter. gjennomslag blant yngre ledere, medier lederlønnsstatistikk for sine medlemmer. lederstillinger via våre websider i sam- og samfunnet ellers for det begrepet. Denne kan søkes i på region, bransje og arbeid med chefsjobb.se, og jobber På dag to av kongressen ble blant annet Ledarnas mål er å øke anseelsen til leder- hvilket ledernivå man er på, og den brukes kontinuerlig med å synliggjøre hva man forslagene til kongressen gått gjennom skap i samfunnet. Vi uttaler oss kun i av Sveriges ledere for å sjekke markeds- faktisk får for medlemskapet i Ledarna. og stemt over, og organisasjonsutvalget spørsmål om ledere, og mange ringer oss lønn. Vårt forsikringstilbud er basert på kom med en orientering om sitt arbeid. F.v. Forbundssekretærene og referentene Einar Mortensen (Gudmund Gulbrandsen var referent dag to) og Susanne Persson sammen med dirigentene Alf-Gunnar Stenhaug (region FLF) og Tor Magne Ege (region Sokkel). direkte for medlemskap eller responderer på annonsekampanjer. I Ledarna er sjefer på alle nivåer velkommen som medlemmer. Det er ingen andre svenske organisasjoner Ledarnas chefsbarometer utføres årlig av et analysebyrå blant alle svenske ledere. Når resultatene publiseres skaper det situasjoner vi faktisk møter ledere i, si særlig på et individuelt plan, forteller Lisen Thulin, Ledarnas produktchef. Lederne desember 2007 Lederne desember

5 Ledarna om ledarna i sverige: Agenda ledarskap Chefer gör skillnad : Over medlemmer med lederroller på ulike nivåer innen privat næringsliv og offentlig virksomhet. Gjennomsnittsalderen er 47 år. 44 prosent av medlemmene er førstelinjeledere og 20 prosent av medlemsmassen er kvinner. Ledarna består av 23 ulike bransjeforeninger. Medlemsinnflytelsen Agenda ledarskap Chefer gör skillnad er Ledarnas kommunikasjonsplattform hvor Ledarnas standpunkter er samlet. I den står blant annet Ledarnas tio förutsättningar för ledarskap : Mandat og virkemidler. Sjefer har ideer om hvordan de vil forandre virksomheten for å drive den mer effektivt. Ofte savnes virkemidler til å forandre for eksempel arbeidsorganisasjonen. Gi sjefen handlingsfrihet til å utvikle virksomheten. Gi sjefen nødvendig personell og økonomiske ressurser. Støtte i utsatte situasjoner. Når sjefen skal gjennomføre forandringer som besparelser eller omorganiseringer må konsekvensene av oppdraget diskuteres, hvilken støtte som finnes og hva som hender etterpå. Støtt sjefen i utsatte situasjoner. Medarbeidersamtale også for sjefen. går via foreningene, som blant annet Gi sjefen tid til å lede. Alle sjefer skal ha medarbeidersamtaler heter Byggcheferna, Medielederna, Kall sjefen for sjef. Sjefsoppdraget skal være realistisk med sin egen sjef. Sjefens oppdrag ser Grafiska Medieförbundet og Sjefen er representant for arbeidsgiveren å håndtere innen normal arbeidstid for annerledes ut og derfor skal innholdet Ledarna inom Energi & Teknik. og skal ha en tydelig rolle i ledelsen. Sjefen å muliggjøre balanse mellom arbeid og i sjefens medarbeider- og lønnssamtale 44 prosent av medlemmene er skal ha mandat til å fatte beslutninger privatliv. Ikke minst for å tiltrekke unge gjenspeile det. arbeidsledere/gruppeledere. og få den informasjonen som kreves for sjefer og skape en jevn kjønnsfordeling. Hold kontinuerlige medarbeidersamtaler Ledarnas förbundsordförande, Annika Elias. 29 prosent er mellomledere. oppdraget. Den som leder personal eller Gi sjefen tilgang til service- med sjefen. 21 prosent er spesialister. 5 prosent virksomhet er uansett nivå sjef og skal og støttefunksjoner på arbeidsplassen. er høyere sjefer, og 3 prosent er kalles sjef. Karriereutvikling en naturlig del bedriftsledere. 33 prosent av Kommuniser sjefens oppdrag internt Rimelige personalgrupper. av sjefsjobben. medlemsmassen jobber i tjeneste- og eksternt. Et rimelig antall medarbeidere gjør det For å tiltrekke og beholde kompetente sektoren, 28 prosent i industrisektoren, mulig å skjøtte sjefsoppdraget på en sjefer skal arbeidsgiveren ta et langsiktig 19 prosent i byggsektoren og Tydeliggjør forventningene. profesjonell måte. Lederskap forutsetter ansvar for sjefene i virksomheten. Ledarnas iøynefallende hovedkontor 19 prosent i offentlig sektor. Hver sjef skal ha en gjensidig dialog tid til å gjennomføre konstruktive Virksomheten skal vise ulike karriereveier, på Kungsholmen i Stockholm. Ledarna het frem til 1994 SALF med sjef/ledelse, en enighet om hva som medarbeider- og lønnssamtaler, å lære gi mulighet til karrierebytte og tidlig (Sveriges Arbetsledareförbund). er viktigst i jobben. å kjenne alle medarbeiderne og å ha et identifisere unge potensielle ledere. Norske Lederne het frem til 1998 Vær tydelig med forventningene og skap innblikk i den daglige virksomheten. Tilby sjefen mulighet til individuell NALF (Norges Arbeidslederforbund). felles oppfatninger om oppdraget. Begrens antall medarbeidere per sjef. karriereplanlegging. Avtalene er bygget opp rundt individuell - Ledarnas profil er for en stor del bygd medlemmer deltar årlig på lønnsfastsetting. Lønn som fortjent. på å synes i samfunnet. Setningen Ledarnas kurs og seminarer, som er gratis Sjefer er nøkkelpersoner i utviklingen Ledarna Sveriges chefsorganisation for alle medlemmene. Kursene gjennom- Ledarna har drøyt 100 ansatte, og er av medarbeidere og virksomhet. Sjefen repeteres konsekvent. Det rekrutteres nye føres over hele landet av ombudsmennene uavhengig av andre fagorganisasjoner skal premieres for god innsats, initiativ medlemmer aktivt, også fra andre forbund, (forbundssekretærene) i den aktuelle delen og politiske partier. og engasjement og vite hva som påvirker ved å bruke web, telefon og besøk på av landet, og de er intense dagskurs på Ledarna kaller seg gjennomført for ens egen lønnsutvikling. arbeidsplasser, og neste år kommer vår tirsdag eller torsdag. Våre kursdeltakere Sveriges chefsorganisation, og skal Gi bra sjefer bra lønn. nye hjemmeside. Vi har erfart at billboards er ledere som kan tilpasse sin egen være en profesjonell service- er den mest effektive for å få oppmerk- arbeidstid, og da passer erfaringsmessig organisasjon for ledere. Ledarnas Vurdering i rollen som leder. somhet, og vi var den første organisasjonen tirsdag og torsdag best. Vi setter nå i gang misjon er Chefer hjälper chefer till Vurdering av sjefens jobb skal også gjøres som arbeidet med reklame utad i samfunnet. med sertifisering via websidene med framgång. ut fra rollen som leder. I det inngår for Kampanjene setter fart på diskusjonene og interaktive kurs, forteller Anki Udd, eksempel hvor bra sjefen har skapet skaper engasjement blant medlemmene, ledarskapskonsult i Ledarna. Se delaktighet, delegert ansvar eller håndtert og vi tilpasser hele tiden kommunikasjonen for mer informasjon. konflikter. til målgruppene, forteller marknadschef Belønn sjefer som skaper resultat Emil Hemström. gjennom godt lederskap. Ledarnas förbundsordförande Annika Elias orienterer Ledernes organisasjonsutvalg og kompetanse- og serviceutvalg. Lederne desember 2007 Lederne desember 2007

6 miljø Samarbeider om CO2-rensing Aker Kværner, SINTEF og NTNU inngikk i oktober et samarbeid om utvikling av ny CO2-teknologi. Bjørn Tore Bjørsvik, tekst I følge samarbeidsavtalen skal SINTEF og NTNU utvikle og teste kjemikalier for fjerning av CO2 fra kraftverkseksos og andre industrielle prosesser. Kjemikaliene skal spesialtilpasses til Aker Kværners konsept for CO2-fangst fra kull- og gasskraftverk, den såkalte Just Catchteknologien. I følge Nils Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF, og Hallvard Svendsen, kjemiprofessor ved NTNU, skal samarbeidsavtalen om kjemikalier bidra til å kvalifisere selskapet (Aker Kvaerner) for leveranser av fangstanlegg for CO2 på verdensmarkedet. - Her er det i dag nærmest monopoltilstander. Med sin kostnadseffektive teknologi kan det norske selskapet presse prisene ned og sørge for at CO2-fangst kommer i gang raskere, sier Røkke og Svendsen i en felles pressemelding fra partene. Kan spille en rolle SINTEF og NTNU mener verden vil trenge drøyt renseanlegg for kull- og gasskraftverk innen år 2100, i tillegg til økt bruk av fornybare energikilder og mer effektiv bruk av energi, om vi skal unngå at den globale årlige gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader. Årlige CO2-kutt fra 2,5 prosent av disse anleggene tilsvarer hele det årlige CO2- utslippet Norge har i dag, pluss CO2- utslippene norsk olje- og gasseksport forårsaker årlig. Røkke og Svendsen mener norsk industris muligheter til å bidra med effektiv fangstteknologi for CO2 ikke tillegges nok vekt i den hjemlige miljødebatten. Selvsagt bør vi også iverksette tiltak som kan få landets egne utslipp ned. Men det er som teknologileverandør på verdensmarkedet at Norge virkelig har muligheten til å bidra til CO2-kutt som monner globalt, sier de to. Vasker eksosen Per dags dato er det kun noen få, store internasjonale selskaper som kan levere anlegg for fangst av CO2 fra kull- og gasskraftverk. Dette er løsninger som baserer seg på å vaske CO2 ut av kraftverkseksosen ved hjelp av vannløselige kjemikalier som kalles aminer. Det er liknende og alternative kjemikalier SINTEF og NTNU skal utvikle for Aker Kværner, men planen er å utvikle nye kjemikaliesystemer som både er mer effektive, mer stabile og mer skånsomme mot naturen enn dagens aminer. Vi har et meget godt utgangspunkt. Takket være strategiske og langsiktige forskningsbevilgninger fra Forskningsrådet og Gassnova, samt vår deltakelse i tallrike EU-prosjekter, har vi bygget opp høy kompetanse på dette feltet ved SINTEF og NTNU, sier Røkke og Svendsen. I praksis skal de to institusjonene og Aker Kværner etablere et felleseid selskap som skal eie rettighetene til de nye kjemikaliesystemene og selge dem både til Aker Kværner og andre brukere. Samarbeidsavtalen inneholder også planer om en videre utbygging av laboratorieanleggene som SINTEF og NTNU bruker i sin forskning på CO2-fangst. Dette mener de to forskningsinstitusjonene vil styrke den globale verktøykassa for å utvikle effektive, nye og billigere klimateknologier. Videre har SINTEF og NTNU også regnet på verdiskapingen knyttet til et kommende marked for CO2-fangstanlegg. De legger til grunn at det bygges om lag renseanlegg fram til år En andel på én prosent av et slikt marked, vil fram til 2100 gi en samlet omsetning på 240 milliarder kroner. Det norske samfunnet kan dermed få god tilbakebetaling for de offentlige forskningskronene som er investert på dette feltet, sier SINTEFs Nils Røkke og NTNU-professor Hallvard Svendsen. 10 Lederne desember 2007 Lederne desember

7 miljø Dette er Just Catchteknologien Innemiljøet: Hva sier loven? Aker Kværner har utviklet sin egen fangstteknologi for CO2 siden I 2005 besluttet selskapet å satse for fullt på Just Catch-teknologien, og har etablert et større utviklingsprosjekt sammen med tolv industrielle partnere og Gassnova. Gjennom prosjektet har vi identifisert en gave av Just Catch -teknologien som rekke tekniske forbedringer som vil kunne bruker biomasse til å produsere den redusere både bygge- og driftskostnadene energien CO2-fangstanlegget trenger. for slike CO2-fangstanlegg, sier Oscar Normalt vil renseanlegget bruke energi Fr. Graff, direktør for gassteknologi i Aker fra kraftverket. Ved å rense både Kværner i en pressemelding. kraftverkeksosen og eksosen fra bioenergianlegget, vil renseanlegget også De tekniske forbedringene selskapet har identifisert, kan ifølge Graff fjerne naturlig CO2 - dvs CO2 som trærne oppsummeres slik: i brenselet ellers ville ha gitt fra seg i den Utvikling og uttesting av optimale naturlige nedbrytingen. Løsningen, som aminblandinger for ulike CO2 kilder kalles Just Catch Bio, kan slik fjerne opp (sammen med SINTEF/NTNU. til 116 prosent av CO2 -utslippene fra et Effektiv varmeintegrering i prosessen kraftverk. Valg av nye typer pumper og varmevekslere Kan ettermonteres Mer kompakte og effektive anlegg Just Catch-teknologien kan anvendes på Minimum miljøbelastning fra anlegget ulike CO2 kilder som fra gass- og kullkraft, biokraft, raffinerier og sementindustri. 116 prosent rensing Just Catch-teknologien har den fordel Graff understreker at valg av optimale at den kan ettermonteres på eksisterende aminblandinger er særdeles viktig i slike kraftanlegg. Skal man tro på de kutt anlegg. i CO2-utslipp som man nå målsetter i - Riktig valg vil kunne gi stabile driftsforhold, redusere energibehovet og andre rensing av eksisterende anlegg. Det vil mange land, vil det kreve en omfattende driftskostnader. kunne åpne et stort marked for denne Aker Kværner utvikler også en spesialut- teknologien, sier Graff. De fleste setter likhetstegn mellom begrepene luftkvalitet og innemiljø, men selv om luft er viktig, handler innemiljø om mer enn luft. I Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk slås det fast at Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko og utilfredsstillende hygieniske forhold, verken for bygningens brukere eller dens naboer, når rommene brukes som tilsiktet. Videre stilles det strenge krav om dokumentasjon, både når det gjelder nybygg og eksisterende bygg. Strenge krav til inneluft Mange, for eksempel førskolelærere/-barn i gamle, slitte bygninger, sliter med dårlig luftkvalitet innendørs. Selv om slike bygg ofte er eid av det offentlige, er det likevel lovstridig, da lovverket klart og tydelig forlanger at luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det slås også fast at bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Ventilasjonen skal tilpasses rommenes forurensnings- og fuktbelastning; ta hensyn til romtype, bruk, innredning og utstyr, materialer og prosesser samt belastning fra mennesker og dyr; og utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger føres ut av byggverket. Om uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko, eller det finnes risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. I oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. Om vinduer er uønsket utfra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. Fuktighet, radon og annen forurensing Loven stiller også krav om at bygninger skal konstrueres slik at forurensninger fra grunnen ikke kan trenge inn i byggverket og gi helseskader. Særlig skal det tas hensyn slik at fuktighet og radon ikke trenger inn i byggverket. Bygger man på grunn som er forurenset av avfall eller industriell virksomhet, kreves det at forurensningskilden skal elimineres helt, eventuelt skal byggverket utføres på en måte som garanterer at forurensningene ikke trenger inn. Man må også sikre at bygnings- og overflatematerialer tilvirkes og håndteres på en slik måte at de ikke kan avgi forurensninger til inneluften i skadelige konsentrasjoner, og slik at emisjoner av forurensning og lukt til romluften blir lavest mulig. I tillegg skal forurensende aktiviteter og prosesser så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug og/eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. Lys og varme Mykje lys og mykje varme, sang Åge Aleksandersen på åttitallet, og Are og Odin tyve år senere. Alle brukte de dem som en metafor på det positive i livet, og med mindre man er en sopp, har de mye rett i det. Men alt i tilpassede mengder. I følge lovens bokstav skal alle rom ha tilfredsstillende tilgang på lys, men uten sjenerende varmebelastning. Rom for varig opphold skal i tillegg ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholdsog arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Samtidig skal det termiske inneklimaet i rom for varig opphold gi tilfredsstillende helseforhold og komfortopplevelse ved forutsatt bruk. Stille i salen Lovgiverne har også vært forutseende nok til å lage regler som skal sikre brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon. Selv om man vanligvis ikke sover på jobb, skal det i bygning med brukerområder der det normalt vil være særlig høye lydnivå, legges vekt på avskjerming slik at det ikke kan oppstå vesentlig støyplage, herunder stressreaksjoner, på grunn av støy i annet brukerområde og utendørs støy. 12 Lederne desember 2007 Lederne desember

8 miljø Kontorlandskap: Hva er trendene? De fleste lever en tredel av livet sitt på arbeidsplassen. Da er det ikke likegyldig hvordan denne utformes, og både åpne landskap og inndeling i småkontorer brukes. Men hva går det mest i? Bjørn Tore Bjørsvik, tekst og foto. - Det er litt både og, sier Susanne Madsen, interiørkonsulent hos Magnar Eikeland. Forretningen har i en årrekke vært blant landets ledende på interiører til kontorer. - Noen vil ha det tradisjonelle, det de alltid har hatt, sier Madsen. - De har gjerne jobbet på kontor i mange år, er vant til cellekontorene sine og mener det er den beste løsningen. Argumentene er at de får mer ro når de for eksempel skal bruke telefonen og at de jobber best når de sitter alene, forteller hun. Unge folk trivst best i öppna landskap Madsen er klokkeklar når hun blir spurt om hvem som foretrekker landskap og hvem som vil ha cellekontorer. - De unge vil helst ha landskap, slår hun rolig fast. - Mens de litt eldre virker som om de er litt mer redde for landskapet. Hun kan langt på vei forstå dette, da disse gjerne har rutiner hvor de legger småmøter til sine egne kontorer. - Men det blir stadig mer vanlig at bedrifter legger inn små møterom, slik at dette behovet minker, sier hun. Rene farger Selv om noen fremdeles sverger til det tradisjonelle treverket når kontoret skal innredes, går trenden i retning av chrome og rene farger. - Mange av våre leverandører har faktisk hvitt og chrome, hvite bordplater og chrome ben, som standard, sier Madsen. - Rett og slett fordi det er hva det går mest av. Men det er ikke bare hvitt det handler om. - Enkelte er litt tøffere i trøya og vil ha sprekere farger, forteller hun. - Særlig i kantine- og venterom. Og da velger de gjerne logofargen(-e) for å ha en rød tråd i konseptet. Struktur blir viktigere Valg av kontormøbler handler ikke bare om farger, også strukturene i stoffet har stor effekt. - Vi prøver å få inn litt struktur i stoffet når kundene gjør sine valg, sier Madsen. - En stol hvor det er litt struktur i stoffet, ser gjerne litt friskere ut, eller det kan gi et litt lunere inntrykk, forklarer hun. - Ofte kan litt struktur i stoffet virke litt mykere, så dette er noe vi prøver å få inn hos kundene. Men ikke alle er helt trygge på dette ennå, så vi må jobbe litt mer med dette, sier hun. Og ingen skal beskylde Magnar Eikeland for å ikke leve som de lærer. I utstillingslokalet bugner det av farger, spennende former og stoffer. - Vi viser dette fram i butikken, så kan folk se hvordan det ser ut på møbler, og ikke bare forholde seg til en fargeprøve, sier Madsen. 14 Lederne desember 2007 Lederne desember

9 miljø Lunsj og jobb i det grønne Grønne planter har blitt en vanlig del av kontormiljøene, og lite tilsier at dette vil endre seg. Tekst og foto: Bjørn Tore Bjørsvik En stor del av vår kundemasse er bedrifter som handler inn planter til kontormiljøer, forteller Silje Bolme på Plantasjen, Forus. Forretningen, som ligger midt i næringsområdet Forus sør for oljehovedstaden, med selskaper som StatoilHydro og Esso i nabolaget, har en betydelig del av omsetningen hos nettopp næringslivet. - Alle typer bedrifter Det er ikke bare store selskaper som er bevisst de positive effektene grønne planter har på innemiljøet, både som luftrensere og rent visuelt. - Hos oss handler alle typer bedrifter, kan hun fortelle. - Men det varierer selvfølgelig hvor mye de kjøper inn. Noen kjøper noen få, små, planter og er fornøyd med det. Mens andre gjerne tar med seg 20 svære planter om gangen, sier hun. Tøffe planter som krever lite Ikke uventet er det ikke de mest tandre i planteriket som finner veien til kontorlokalene. - Bedriftskundene vil helst ha planter som tåler mye, og som krever lite stell, sier Bolme. - En av de plantene det går mest av til denne kundegruppen, er eksempelvis Dracaena. Den finnes i et utall varianter, Dracaena fragrans, Dracaena marginata o.s.v. De vokser langsomt og er ikke spesielt krevende. De vil gjerne stå lyst, men må skjermes for sol midt på dagen, forteller hun. - Andre planter som er populære blant bedrifter er Zamiocaleas, og elefantfot, sistnevnte har for øvrig fått navn etter den karakteristiske stammen, forklarer hun. - Men, for all del, det går selvfølgelig en del annet også. Vedvarende trend Klororfyllfylte luftrensere fra naturens hånd, med medfølgende visuelle kvaliteter, synes å være en stabil trend i kontorlandskapet, mener Bolme. Hun har jobbet i grøntbransjen siden tidlig på 2000-tallet, og i perioden har omsetningen til bedriftskunder vært stabil. - Det har egentlig ikke vært noen stor økning i denne typen omsetning, mener hun. - Jeg vil heller si at det har vært jevnt hele tiden, sier hun, og har tro på at bruken av grøntverk er en trend som er her for å bli. Mobil solcellelader for mobile dingser I disse klimatider bør vi alle lades Freeloaders batteripakke. Når den er bære vår del av ansvaret fullt oppladet vil den f.eks. kunne forsyne og tenke på vårt energiforbruk. Nå er kanskje 18 timer, mens mobilen din vil kunne ha ipoden din med ekstra strøm i opp til ikke mobiltelefonen, ca. 44 timer ekstra batteritid. ipoden og andre Innebygget i en hard aluminiumskasse håndholdte kan Freeloader tåle selv den mest hardhendte behandling, så den kan være dippedutter det som suger mest strøm, med alle plasser i hverdagen. Det kan men alle bekker små for eksempel være forretningsreiser, tur på fjellet, eller på stranden i Karibien. Freeloader Charger er et Batteripakken kan også lades via USB bærbart oppladersystem som fra PCen din. kan forsyne de fleste av nevnte dippedutter Pakken måler 123 x 62 x 17cm, veier med strøm, hvor enn du måtte få bruk bare 185 gram og koster 429 kroner for det: Ved hjelp av små solcellepaneler hos Bruk solen som belysning i garasjen Med denne pakken legger du inn lys på steder hvor strømnettet ikke når uten hjelp av elektriker. Solar Mate II er en genial pakkeløsning, hvor et lite solcellepanel står for strømmen og to lavenergilamper sørger for lyset. Alle lyspære. Det eneste du trenger i tillegg, ledninger, sikringer brytere etc. er inkludert, er et 12 volts fritidsbatteri på 75 eller 85 og leverandøren anslår at man trenger ca. Ah, og du er i gang. halvannen time på monteringen. Deretter Solar Mate II er den nest minste pakken har du lys i garasjen, vedskjulet eller hva i en hel serie fra og koster du nå vil til evig tid eller til du må skifte svenske kroner. Kast brundunken.. og komposter selv. Lei av stinkende Grøna Johanna er en svenskprodusert brune dunker som lukket varmkompostbeholder i plast, sjelden blir tømt, beregnet på husholdningsavfall, blandet men likevel koster med hageavfall. Beholderen har god en formue i året? ventilasjon, er enkel å tømme og med Eller har ikke din isolasjonsdekselet får man en vellykket kommune engang kompostering også om vinteren. Grøna en gjenvinningsordning for organisk rundt-kompostering. Dermed løser du Johanna har miljømerket Svanen for året- avfall? Da kan matavfallsproblematikken, samtidig som løsningen være å du får glimrende blomsterjord til hagen. la Grøna Johanna Grøna Johanna får du for svenske ta seg av det. kroner hos miljøgadgets Spar papir med elektronisk post it Lei av å handle inn på gule lapper for å få gitt beskjedene dine? Med denne kan du snakke til noen som kommer hjem etter at du har gått i det de går inn døra! Denne bevegelsesaktiverte beskjedavspilleren erstatter gule lapper på speilet, og er muligens mer effektiv. Du spiller inn beskjeden du må gi, og den innebygde sensoren registrerer når noen beveger seg foran apparatet, og dermed spiller den av beskjeden. Hva slags beskjeder den skal overlevere og hvordan, er helt opp til deg Leveres med stativ, men det er oppheng og magnet på baksiden, og hele pakken koster 179 kroner hos www. pioneergadgets.mystore.no Giftfri fluekverk Regel: Fluer og andre innsekter gjør seg bedre ute i naturen enn innendørs. Med denne blir det lettere å håndheve regelen uten bruk av gift Hvem har ikke våknet midt på natten av en flue summende rundt i soverommet, fulgt av jakt med aviser og andre tilfeldige slagvåpen, med lysvåken jeger og fortsatt summende flue som resultat? Eventuelt en trøtt jeger som avslutter jakten med å spraye huset fullt av Radar? Da er dette et bedre alternativ. Jakten føles nesten som sport, og om du synes synd på viltet, vit at fluen dør på stedet når den blir truffet uansett hvor dårlig treffet er. Nettet er nemlig strømførende og høyspent nok til å ta livet av insekter. Fluesmekkeren går på to AA batterier og fås for 139 kroner hos 16 Lederne desember 2007 Lederne desember

10 miljø Tekst & foto: Sverre Simen Hov å bidra til lederes bevisstgjøring av egne og omgivelsenes forventninger og egne Kvinnekompasset er et av de konseptene de har utviklet sammen, Jeg parkerer bilen utenfor lokalet hvor de valg, forteller Olsen og Løkke. en veiviser til personlig vekst og et godt viden kjente fiskebollene fra Vesteraalens Arbeidsglede, mestring og vekstmuligheter arbeidsliv for kvinnelige ledere. Regionalt Blå lederkompetanse Hermetikkfabrikk produseres. Omgivelsene er naturskjønne. Vegg i vegg med fiskebollefabrikken holder pionérbedriften Godt Arbeidsliv ( til sammen med flere andre kompetansebedrifter, blant annet Arbeidsmedisinsk senter som er en nær samarbeidspartner. er målene for deres arbeid. - Utslitthetssyndromer kan ofte henge sammen med personlighet. Vårt grunnleggende menneskesyn er at alle har et potensial for vekst og utvikling og ønsker å oppnå noe. God balanse mellom kompetansekontor i Vesterålen fattet interesse og konseptet kjøres nå i siste fase i Vesterålen. - Det var knapt noen kvinnelige toppledere i offentlige virksomheter i Vesterålen. Derfor var det viktig å stimulere kvinner til å ta nye utfordringer. 22 kvinnelige Ledelseskurs i region Nord Godt Arbeidsliv har hatt suksess med jobb og privatliv og stimulerende ledere fra seks kommuner i Vesterålen har nytenkning innen kompetanse knyttet utfordringer i jobben er en god plattform deltatt på det vi kaller Kvinnekompasset, I Sortland i Vesterålen, den blå byen ved sundet, har Ledernemedlemmene Anita White Olsen og Kristin Dahlmo Løkke bygget opp kompetansebedriften Godt Arbeidsliv. Her fokuseres det på lederen som menneske. til helse og ledelse. På kontoret med panoramautsikt mot Sortlandssundet og bak et egendesignet skrivebord som nærmest bølger ut i sundet, treffer jeg de to blide og engasjerte for å ivareta god helse. Som småbarnsforeldre arbeider vi selv med utgangspunkt i våre personlige verdier. Vi ønsker tid til familien og å være nær den, og må ha den rette balansen i livene våre for å lykkes. Slik blir det en sammenheng mellom det der fokus er å bidra til kraft og personlig vekst. Vi ønsker å bidra til større tydelighet som kvinnelig leder og dannelse av nettverk i regionen. Nå er én av deltakerne blitt ordfører, og flere andre har fått høyere lederroller. Kvinner og menn har ofte ulike gründerne bak Godt Arbeidsliv. Deres vi formidler og vår livssituasjon. Samtidig roller i hjemmet, og selv om det er forskjell forretningsidé er å bidra til vekst, utvikling er det viktig for oss å kunne bruke vår fra person til person, mener vi at disse Kurslederne Anita White-Olsen og Kristin og gode resultater for bedrifter og enkelt- kjernekompetanse og ha stimulerende ulike rollene reflekterer seg i arbeidslivet, Dahlmo Løkke foran ved siden av mennesker gjennom utvikling av arbeids- arbeidsdager. sier de to. forbundsskretær Trond Jakobsen. Bak f.v.: helse og arbeidsmiljø. Hilde Kanestrøm, Lisa Pedersen, Turid - Vår oppgave er å sette ting i system - Når folk går ut døren etter et kurs med Boholm, Aina Gundersen, John-Ivar Nilsen, Løkke har sin bakgrunn fra coaching, og få til et samspill mellom vår kompetanse oss går de også ut med en plan som blir Elin Sørum, Hans Christian Askheimer, helse- og HMS-arbeid, mens Olsen har og den kompetansen kursdeltakerne en forpliktelse til videre arbeid. Det beste Lisbeth Douse, Bjørn Hay og Elin Dragøy bakgrunn fra ledelse, kommunikasjon og allerede sitter inne med. Vi kurser alt fra er når kursdeltakerne forlater oss med en Mortensen. Fotograf: Kjell Bogstrand. coaching. De har med andre ord utfyllende toppledere til lavere ledernivåer innen alle glød i øynene som sier at de er motivert til kompetanseområder som de bruker i sitt bransjer i offentlig så vel som i privat å fortsette. Vi er prosesshjelpere som skal arbeid for ledere. Olsen er for øvrig leder sektor. Kursopplegget skreddersys kunden, bistå med prosesser i bedriftene, og vil Tekst: Trond Jakobsen for Ledernes avdeling i Vesterålen. Nylig og i forkant bruker vi mye tid på dialog bidra til at ledere går fra gode intensjoner arrangerte de et todagers selvledelseskurs med kunden som skal ha kursopplegget til faktisk å gjøre noe, avslutter de to Godt Arbeidsliv arrangerte i begynnelsen i Tromsø for Ledernes region Nord fra oss. kompetansegründerne i Vesterålen. av november et todagers ledelseskurs med (se egen faktaboks). tema Selvledelse for Ledernes region De to jobber i tospann og sier selv at de Drømmen er å bidra til å utvikle Nord. Dette var et pilotprosjekt for - Ledere er i hovedsak vår målgruppe. aldri ville startet bedriften hver for seg. Sortland og Vesterålen til et attraktivt avdeling Tromsø og regionutvalget. Vårt hovedfokus er ikke på ledelsesfilosofi, Det er syv år siden de møttes første gang nordnorsk kurs- og konferansested som Tromsøavdelingen kom med ideen og men på lederen som menneske og det som fast ansatte i en bedrift i Vesterålen. kan trekke til seg mennesker fra hele regionutvalget bidro med å realisere den å forstå seg selv som leder. Det er en For tre år siden bestemte de seg for å ta landet. blant annet gjennom midler tilgjengelig sammenheng mellom helsen og hvordan steget og starte Godt Arbeidsliv. De startet - Vi har masse flott natur og kan by på på regionens budsjett for man forvalter lederrollen, og som leder bedriften sammen fordi de ønsket å jobbe mange opplevelser i forbindelse med kurs. har man en nøkkelrolle. Man skal ikke bare med det som var begges hovedinteresse, Utfordringen til nå har vært dårlige Ideen var å avholde et kurs i nærområdet gjøre seg selv god, men også de rundt en. nemlig å bruke deres kjernekompetanse til konferansemuligheter. Nå planlegges det med et tema som kunne gi medlemmene et Ledernemedlemmene Kristin Dahlmo Da er det en forutsetning å kjenne og for- å jobbe med temaer innen ledelse og helse. kulturhus og nytt konferansehotell i den nytt ledelsesverktøy og kompetanseheving, Løkke og Anita White Olsen driver stå seg selv. Ubalanse i krav, forventninger - Denne bedriften er blitt et vendepunkt i blå byen. Det gjør at vi fremover kan og som samtidig ga lavere kurskostnad enn kompetansebedriften Godt Arbeidsliv og utfordringer gir en del ledere utslitt- livene våre. Vi var en god match og møttes rette oss enda mer mot grupper og større de sentrale kursene. Om kursdeltakerne i den blå byen ved sundet hetssyndromer. Det er lett å bli en del av både personlig og på et faglig plan. Hadde konferanser. og regionutvalget er fornøyd, kan det bli Sortland i Vesterålen. hverdagsstrømmen med de samme ru- vi ikke vært to om dette ville det nok aldri flere lokale kurs i 2008 spredt utover tinene dag ut og dag inn. Vi ønsker skjedd, innrømmer de. i region Nord. 18 Lederne desember 2007 Lederne desember

11 miljø Barnehager: - Du må tørre å være leder Ikke la barnehagen bli en arbeidsplass hvor det er så hyggeligkoselig at du som leder ikke tørr å være leder, sier Marit Riise, daglig leder i Læringsverkstedet Barnehage Solhellinga, på Jessheim. Ærlige svar viktig Derfor er det viktig å klargjøre hvilke avdeling med ansatte. Det er viktig å gjøre - Hvis en daglig leder i en barnehage forventninger og ansvar de involverte har, de Pedagogiske lederne gode og trygge Bjørn Tore Bjørsvik, tekst - Tilbakemeldinger gjør sender ut spørreskjema for å kartlegge det sier hun. nok i sin lederrolle. Som leder skal jeg meg til en bedre leder. psyko-sosiale arbeidsmiljøet, men ønsker - Kommer man inn som ny leder, bør man støtte dem i vanskelige samtaler, bistå Riise, som representerer Region Øst Mange er redde for å gi tilbakemelding underskrift på skjemaet - Hva er man da ta en ansvar- og forventningsavklaring. dem i forhold til deres personalansvar i Ledernes Bransjeutvalg for barnehager, til sine ledere. Det er et av de viktigste ute etter? De ærlige svarene, eller noe som og samarbeid med foreldre m.m. startet i høst opp Læringsverkstedet verktøyene vi som ledere har, som hjelper ser bra ut i rapporten, undres Riise. Mål, evaluering, endring - Og da må man tørre å sette mål, tørre Barnehage Solhellinga, en barnehage oss til å bli bedre ledere. - Skulle jeg gjort en slik undersøkelse ville - Skal man lede en barnehage, må man å evaluere underveis, og tørre å endre med til sammen 76 barn og 18 ansatte. - De tilbakemeldingene jeg får, gjør jeg hatt svarene anonymt, da hadde folk tørre lede og å stå i rollen, også når det om noe ikke fungerer. - Jeg føler jeg er heldig, fordi jeg har meg til en bedre leder, sier Riise. i større grad turt å være ærlige. Og det er stormer, sier Riise. kunnet sette rammene fra dag en. Det - Uten dem vet jeg ikke hvor jeg står, de ærlige svarene som er viktige, mener - Dokumentasjon av samtaler, avvik, er nok ikke like enkelt å komme inn i en hva jeg gjør bra og hva jeg kan bli Riise. rutiner, bør være en del av oppfølgingen etablert barnehage og skulle overta som bedre på. Derfor er det helt topp med fra Daglig Leder. leder, sier hun. tilbakemeldinger. Forventninger og uklarheter - For meg er det nøkkelen til å skape et - Å komme inn og skulle overta i en Hun mener barnehagepersonale generelt Riise er bevisst at hun jobber i en bransje godt arbeidsmiljø. Barnehagen skal være etablert bedrift, er vanskelig. En barnehage er bra på å gi tilbakemeldinger. hvor målene man setter seg ikke er like en god arbeidsplass, og lederen må alltid kan bli oppfattet som så hyggelig og - På kurset Bedre Arbeidsledelse hos tallmessig målbare som i andre bransjer. huske at man er der for å lede bedriften koselig at man ikke tør å være leder, Lederne fikk daglige ledere i barnehager - Dette handler om små og store på best mulig måte. å gi rammene. høy score nettopp på dette punktet, i forhold til ledere i andre bransjer. Marit Riise, daglig leder i Læringsverkstedet Barnehage Solhellinga, på Jessheim. mennesker som er sammen dagen lang. Fungerer det ikke, raser hele korthuset. - I denne barnehagen har jeg under meg 4 pedagogiske ledere. De leder hver sin 20 Lederne desember 2007 Lederne desember

12 compendia Mette Reiten Juridisk rådgiver, Compendia as En arbeidstaker antas for å være pliktig til å utføre overtidsarbeid innenfor lovens grenser når ikke annet er uttrykkelig avtalt. Det er likevel slik at arbeidsgiver plikter å frita arbeidstaker for å arbeide ut over avtalt arbeidstid når denne av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven 10-6 (10). Helsemessige grunner gir i prinsippet en absolutt fritakelsesgrunn. Det er etter bestemmelsen ikke krav om at arbeidstaker må fremlegge legeattest som bekreftelse på at slike forhold foreligger, men det antas at arbeidsgiver må kunne kreve legeattest fremlagt dersom det er tale om fritakelse over et lengre tidsrom. Som eksempel på vektige sosiale grunner har departementet nevnt hensynet til pass av mindre barn, henting av barn i barnehage, deltakelse i større familiebegivenheter o.l. Arbeidsgiveren plikter å frita arbeidstaker som av personlige grunner ber om det. Slike personlige grunner vil kunne foreligge når arbeidstakeren har disponert sin fritid til gjøremål som vanskelig kan utsettes. Det er en forutsetning for å slippe overtidsarbeid at arbeidet i slike tilfeller uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Hvem har rett til å fritas for overtidsarbeid I vurderingen bør det legges vekt på om arbeidet kan utsettes eller utføres av andre. Er det tvil om dette forutsettes det at arbeidsgiver konfererer med de tillitsvalgte. Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker avgjøres av tvisteløsningsnemnda jfr arbeidsmiljøloven Det som i tillegg er svært viktig er at ledere er oppmerksomme på er at i tider med stort arbeidspress må overtidsarbeidet søkes fordelt slik at det totalt sett blir til minst mulig belastning for alle. Hensynet til helse- miljø og sikkerhet i forhold til arbeidstid er nedfelt i arbeidsmiljøloven 10-2(1). Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Selv om det enkleste ofte er å be de som alltid sier ja, og de som også ønsker å jobbe mest mulig om å ta overtidsarbeidet, må leder være klar over ansvaret han/hun har i det og ikke overbelaste noen mer enn nødvendig, men styre dette slik at belastningen blir fordelt mest mulig jevnt. Ved å fordele de ekstra oppgavene på flere, vil ikke slitasjen på noe lengre sikt bare ramme noen få. - Bruk Ledernes etterutdanningsfond! - Uten mulighetene som ligger i Ledernes kursing og støtten fra etter- og videreutdanningsfondet hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Det sier Ola Kallmyr, daglig leder for vekstbedriften Torabu på Tornes nord for Molde. Her produseres det blant annet tekstiler, treprodukter, rosemaling, teiner og flytebrygger. Torabu gir arbeidstilbud for yrkeshemmede med sikte på tilbakeføring til arbeidslivet, samtidig som det skal skapes varige arbeidsplasser for uføretrygdede. - Jeg har hatt mye glede av Ledernes kursing kombinert med mulighetene som ligger i Ledernes omfattende etter- og videreutdanningsfond (E&V-fondet). Dette har jeg brukt helt bevisst i utviklingen av min kompetanse, og jeg tør påstå at jeg ikke hadde vært der jeg er i dag uten E&V-fondet i Lederne. I tillegg til kompetansehevingen har jeg fått et større nettverk, fremhever Kallmyr. Vekstbedriftene i Norge er 220 bedrifter med ansatte som har til formål å drive menneskelig vekst og utvikling. De produserer for ca. 700 millioner kroner i året, har et stort produktspekter og samarbeider nært med hverandre. Vekstbedriftene er leverandører til næringslivet, men deres viktigste oppgave er å bistå mennesker slik at de får arbeid. De lever ikke noe beskyttet liv, men må konkurrere om kundene på like vilkår som andre leverandører i markedet. Med støtte fra E&V-fondet studerer Kallmyr for tiden bedriftspedagogikk med 60 studiepoeng på en høyskole på Lillestrøm. Dette gjør han i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen for vekstbedrifter, ASVL. Kallmyr opplever at både ASVL og NAV har et sterkt fokus på kompetanseheving. - Torabu blir en mer interessant samarbeidspartner for både NAV og ASVL når vi i ledelsen hever kompetansen vår. Jeg får i tillegg mye igjen på et personlig plan når jeg blir tryggere på egne ferdigheter og jobbmuligheter. Kompetanseheving er alfa og omega for alle ledere, men det er viktig å strukturere tiden mellom jobb og studier. - Vekstbedriftenes konkurransefortrinn er kompetansen de besitter. Det ligger fem andre vekst- og arbeidsmarkedsbedrifter innen relativt kort avstand. I dag er dette et åpent tilbud, og vi konkurrerer derfor med disse om å få tiltaksplasser fra NAV. Kallmyr har en allsidig bakgrunn. Han har jobbet ved mekaniske verksteder på Averøya og i Kristiansund. Han var arbeidsleder og verneleder hos Moxy, den lokale storbedriften som lager dumpere med datastyrte maskiner, og han har vært forbundssekretær i Lederne. I 2003 kom han til Torabu som attføringsansvarlig. 1. april i år ble han daglig leder for bedriften. Ledernes etter- og videreutdanningsfond: Støtte kan tildeles både enkeltmedlemmer og til grupper av medlemmer. Til fulltidsutdanning kan det gis støtte med inntil kr , til deltidsutdanning inntil kr og til korte kurs og lignende inntil kr For nærmere opplysninger, kontakt forbundskontorets kursavdeling på tlf Vurderingen av om det foreligger personlige grunner vil ellers måtte bygge på en skjønnsvurdering. Daglig leder for Torabu, Ola Kallmyr, og forbundssekretær i Lederne, Marit Garmannslund. 22 Lederne desember 2007 Lederne desember

13 Mongstadanlegget i Foto: Harald M. Valderhaug / StatoilHydro Informasjonssjef ved StatoilHydro Mongstad, Kåre Ness. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Hydro, som etablerte anlegget i 1975, overlot det til Statoil. En tonn stor oljetanker til havn på Mongstad laster to millioner fat olje. - Mongstad har en historie fylt med Oljeprisen nærmer seg 100 dollar fatet. kontroverser. For å bygge anlegget på Med en dollarkurs på 5,4 betyr det at 70-tallet ble det flyttet en hel bygd, og verdien på lasten er på over én milliard i anleggsfasen kostet det én million kroner Mongstad 20 prosent av Norges statsbudsjett Mongstad er velkjent, ofte med negativt fortegn. Hvor mye det omdiskuterte anlegget faktisk har betydd for StatoilHydro, regionen og landet som helhet, er mindre kjent. Investeringene her har gitt det mangedobbelte tilbake til Norge som nasjon. kroner. Med årlige skipsanløp skipes en femtedel av hele Norges statsbudsjett fra Mongstad havn, Norges største havn målt i tonnasje. Kjører du bil på Manhattan kjører du sannsynligvis på bensin laget av råolje fra Mongstad. Det er dagen etter at StatoilHydro fikk tilslaget på 24 prosent av Shtokmanfeltet utenfor Russland. Den nye logoen til StatoilHydro vaier i flaggstengene utenfor Mongstadanleggets administrasjonsbygg. Jeg er på omvisning med Kåre Ness, informasjonssjef for anlegget. Mens vi kjører rundt anlegget ser vi en tankbil hver dag i tre år. Oljeindustrien var relativt ukjent i Norge på den tiden, og mange var redd for at man kastet penger ut av vinduet. Det hele førte til mye støy. Overskridelsene rundt oppgraderingen av raffineriet på 80-tallet er velkjent, og i 2006 fikk vi bare så vidt tillatelse til å bygge kraftvarmeverk med fremtidig CO2-fangst og -lagring. All støyen har til tider vært en påkjenning for oss som jobber her, forteller Ness. Anlegget er av de største norske bedriftene noensinne og det suverent mest kompliserte anlegget i Norge. I dag jobber med Hydros gamle logo på. Det er et smått 650 StatoilHydro-ansatte og 200 fra historisk øyeblikk, her har Hydro nemlig entreprenørselskaper på anlegget, som ikke vært til stede siden 1988, da Norsk består av fire separate enheter. 24 Lederne desember 2007 Lederne desember

14 mongstad Mongstadanlegget. Raffineridelen, som de fleste forbinder med Mongstad, er eid 79 prosent av StatoilHydro og 21 prosent av Shell. Til gjengjeld eier StatoilHydro 10 prosent av Europas største raffineri, eid av Shell, i Nederland. Råoljeterminalen er Europas største oljehavn etter Rotterdam og det viktigste anlegget i Norge for distribusjon av Statoil Hydros produkter i verden. Den sørger for omlasting og utskiping av oljeproduktene. Saudi-Arabia, Russland og Norge er verdens tre største råoljeeksportører, og i perioder går 20 prosent av all norsk råolje via Mongstad. Oljen fra Troll-, Kvitebjørn-, Gjøa- og Visundfeltene kommer til land på Mongstad i rør via Trollfeltet, som ligger 70 kilometer utenfor Mongstad. Gassen fra disse feltene går til Kollsnes, som ligger i Øygarden utenfor Mongstad og Bergen. Det tredje anlegget på Mongstad heter Vestprosess. Det knytter sammen landanleggene på Kollsnes, Sture og Mongstad for å øke verdiskapingen av våtgass, og produserer propan og butan. Det fjerde anlegget er kompetansesenteret. - Anlegget må hele tiden tilpasses årstidene. Om sommeren maksimeres det for bensin, mens det om vinteren går mer diesel og fyringsolje. Dette er en vitenskap i seg selv, og her spiller kompetansesenteret en nøkkelrolle. De er også sentrale i å tilpasse oss nye og strengere krav til rensing av drivstoff, forteller Ness. - Vårt svakeste punkt har til nå vært energieffektivitet. Derfor settes byggingen av kraftvarmeverket i gang nå. Dette blir en effektiv, felles energiløsning for Mongstad og Troll, forteller Ness. Kraftvarmeverket har vært omdiskutert fordi det på kort sikt vil bidra til at Mongstads samlede utslipp av CO2 vil øke. Mongstad er allerede det anlegget i Norge som slipper ut mest CO2, men neste trinn blir fullskala fangst og lagring av CO2. Selv om skepsisen i Norge har vært utbredt, imøteses prosjektet med stor interesse internasjonalt. Om prosjektet lykkes kan det bety store eksportmuligheter for Norge. Det var mye tilfeldigheter som gjorde at Mongstadanlegget i sin tid havnet nettopp på Mongstad. Snittalderen i regionen var svært høy. Lokale politikere så at utviklingen gikk feil vei om det ikke ble gjort noe drastisk, og de lobbet derfor effektivt overfor myndighetene og de store selskapene som Hydro. Hydro på sin side trålet kysten opp og ned. De endte opp på Mongstad fordi det er grei tilgang til havet, en god havn og svært god steingrunn for de enorme lagringshallene for oljeproduktene. Bergen ligger vel en times kjøring fra anlegget. - Det er en utfordring å ligge såpass langt fra øvrig industri og en større by. Andre europeiske anlegg drar nytte av industri og infrastruktur i nærområdet. Mongstad Vekst er etablert, og vil forhåpentligvis bidra til større grad av samlokalisering med andre bedrifter. Et stort område rundt anlegget er båndlagt for industri. - Med tanke på anleggets kontroversielle historie er det ingen tvil om at vi for tiden befinner oss i en luksussituasjon. Vi har mange prosjekter og aktører som er interessert i oss, og vi må derfor hele tiden prioritere. Pessimismen som rådet her før anlegget ble etablert er definitivt snudd. Optimismen er tilbake i regionen, konstaterer Ness, som bor på Lindås, en liten kjøretur fra Mongstad. Mongstadanlegget har faktisk et yrende dyreliv innenfor sikkerhetsgjerdene. Hjortebestanden er født og oppvokst her, og gir naturforskere en unik mulighet til å studere dyrene på nært hold. Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro. 26 Lederne desember 2007 Lederne desember

15 58+ pensjonister som hver Dette var saken: Sa ja takk til 58+ avtale i 2001: - Løftebrudd av Hydro året etter for seg hadde flere tiår som ansatte i Hydro måtte gå flere runder i retten før de tapte. De oppfordrer nå 58+ pensjonistene i StatoilHydro til å lære av deres historie og ikke takke ja til avtaler som ikke er sjekket grundig I 2001 hadde Hydro behov for å redusere med 400 ansatte på Rafnes og Herøya i Grenland. Alle som var over 58 år, totalt ca. 250 personer, fikk tilbud om å slutte frivillig i selskapet mot 70 prosent av den lønnen man til enhver tid ville hatt dersom man hadde fortsatt i jobb frem til oppnådd pensjonsalder. Takket man ja til avtalen var det ikke anledning til å jobbe for Norsk Hydro igjen. juridisk. I 2002 mottok alle 58+ pensjonistene et brev fra Hydros pensjonskasse der det fremgikk at pensjonene ville bli regulert Tekst & foto: Sverre Simen Hov - I alle år hadde vi opplevd en rettferdig En sentral person i Hydros personal- på en annen måte og på et annet tidspunkt linje fra Hydros ledelse. De var bunnsolide avdeling hadde blitt pensjonist mellom enn avtalt ved avtaleinngåelsen. Lønnen Bjørn Halvorsen og Per Werner Andersen og pålitelige, og vi var oppriktig stolte av behandlingene i tingretten og lagmanns- skal reguleres som alderspensjonistenes har begge flere tiår i Hydro. De mener å arbeide for selskapet. En avtale var en retten. Han bekreftet i lagmannsretten oppgjør, het det i brevet. Alle 58+ at Hydro i 2002 brøt løfter i forbindelse avtale, enten den var muntlig eller skriftlig. pensjonistenes synspunkter. Andre pensjonistene og deres organisasjoner med inngåelsen av en tidligpensjonsavtale I ettertid ser vi at det snek seg inn en sentrale aktører i Hydro bekreftet også reagerte sterkt. året før. holdningsendring i Hydros ledelse på pensjonistenes synspunkter. - Dagens 58+ pensjonister i StatoilHydro midten av 90-tallet. Det ble stilt spørsmål - I lagmannsretten var vi underveis Hydro kom underveis med noen mindre bør se på hva Hydro gjorde da de i 2001 ved staten som eier, og fokus endret seg helt sikre på at vi ville vinne. Det var innrømmelser, men stod på det brevet sa tilbød en til forveksling lik avtale til ansatte fra å være samfunnsbygger til å utbetale derfor et sjokk når vi tapte også der. om reguleringsgrunnlaget og regulerings- i Grenlandsområdet. De StatoilHydro- stadig høyere utbytte til aksjonærene, Lagmannsretten støttet seg til tingretten. størrelsen. LO-forbundene trakk seg fra ansatte har trolig en enda dårligere sak mener de. Det var kanskje det enkleste de kunne saken etter å ha fått innrømmelser i andre enn det vi hadde siden selskapet har lært gjøre i en såpass komplisert sak. saker. Da ikke alle forbundene lenger var av vår sak og lagt inn nye vilkår i sine - Rabalderet startet når Hydro i 2002 med, ble det besluttet å prøve saken avtaler, mener de. kom med en ny og for oss ukjent definisjon - Det at arbeidsgivere i Norge tydeligvis rettslig sammen som enkeltmedlemmer. av lønnsreguleringen i pensjonsavtalene. kan bryte avtaler med sine ansatte uten - Pensjonsavtalene i 2001 kom over- En meget stor andel av pensjonistene at det får konsekvenser gjør dette til en Ledernes advokat Vidar Lindbekk ble raskende, og de som ble berørt fikk kort oppfattet det som et avtalebrudd. Forsøk svært alvorlig sak. Så vidt vi kjenner til engasjert som felles advokat for de 152 tid på å takke ja eller nei. De som takket på å oppnå forståelse med bedriften var det kun Lederne som fullt ut dekket pensjonistene som bestemte seg for å ja stod fritt til å jobbe videre i bedrifter strandet og LO trakk seg beklageligvis helt sine medlemmers saksomkostninger. LO saksøke Hydro. Saksøkerne klaget ikke som ikke var eid eller innleid av Norsk ut av saken. Vi tapte først i tingretten, trakk seg som tidligere nevnt ut av saken på avtalen, men protesterte på at Hydro Hydro. I Grenlandsområdet var imidlertid så lagmannsretten før Høyesteretts kjære- og overlot medlemmene til seg selv i retts- brøt sin del av avtalen. Hydro ble frifunnet de fleste relevante jobbene knyttet til målsutvalg avviste anken til Høyesterett systemet, forteller de. og pensjonistene måtte betale motpartens Hydro. For hver enkelt av oss skapte (se detaljene i egen faktaboks). saksomkostninger. situasjonen stor usikkerhet rundt egen - Noe av det viktigste et forbund gjør økonomi og privatliv. - Bedriften lyktes med sin strategi er å gi støtte i slike situasjoner. I denne Lindbekk sier i en kommentar til dommen i retten, som var å fremstille oss som over- saken ble det tydelig hvilke forbund vi reguleringsklausulene i de avtalene som - Budskapet om pensjonsavtalene ble betalte og griske. Saken gjaldt imidlertid kunne stole på. Som medlemmer av ble inngått ikke var entydige. kommunisert gjennom de hovedtillitsvalgte avtalebrudd fra arbeidsgiver, ikke at vi Lederne fikk vi igjen hver krone vi hadde - De fleste som tok pensjonen baserte seg i bedriften. Slik fikk vi tillit til avtalen. Vi var misfornøyd med avtalen. Bedriften kom i saksomkostninger. LO-forbundene ga ikke på muntlige utsagn fra bedriften gitt hadde ingen grunn til å mistenke Hydro for med en tolkning av pensjons- én krone. Etter avtalebruddet er vi ganske i allmøter og individuelle møter. Vi mente skittent spill, og alle som ble presentert reguleringen som de ikke hadde kom- desillusjonert. Vi ble lurt av Hydro, sviktet at vi gjennom forklaringer fra parter og avtaleutkastet oppfattet det samme bud- munisert ved avtaleinngåelsene. Dommen av det norske rettsvesenet og LOs med- vitner samt enkelte skriftlige bevis skulle skapet. Vi skulle slutte frivillig i selskapet i tingretten, som lagmannsretten baserte lemmer måtte klare seg alene, påpeker klare å bevise at bedriften hadde lovet mot 70 prosent av den lønnen (inkludert seg på, mente det var feil at vi skulle få en Halvorsen og Andersen. Per Werner Andersen og Bjørn Halvorsen mer enn den ville oppfylle. Dette førte bonuser) vi til enhver tid ville hatt dersom bedre avtale enn AFP, selv om våre avtaler har begge flere tiår i Hydro. De mener ikke frem. Det var dessuten en ekstra vi hadde fortsatt i jobb frem til oppnådd ikke hadde noe med AFP å gjøre. Det ble at Hydro i 2002 brøt løfter i forbindelse med utfordring at påstanden måtte gjøres mer pensjonsalder, forteller Halvorsen også understreket ved avtaleinngåelsen inngåelsen av en tidligpensjonsavtale året før. presis enn de utsagn påstanden var bygget og Andersen. i 2001, forteller de. på, fremhever Lindbekk. 28 Lederne desember 2007 Lederne desember

16 Vil skape langsiktige verdier fakta: terje vareberg (59) Sivilstand: Gift, to voksne barn. Utdannelse: Siviløkonom Norges Handelshøyskole 1974 Jobb: SpareBank 1 SR-Bank administrerende direktør Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter gjorde Conoco og Phillips. Privatiseringen Kompetanse Statoil av Statoil og sammenslåingen med Hydro -Vår mulighet ligger i et høyt kompetanse- konserndirektør og medlem -Jeg gleder meg, sier Terje Vareberg. sin olje- og gassviksomhet er naturlig og nivå hos de ansatte og kostnadseffektiv av konsernledelse I november overtok han styreledervervet sikrer ett sterkt og framtidsrettet norsk produksjon med høy verdi. Jeg oppfatter Agro Fellesslakteri i Norsk Hydro. 59-åringen har vært admin- selskap, hevder Hydro sin nye styreleder. meg selv som en industrimann og er veldig administrerende direktør istrerende direktør i SpareBank 1 SR Bank i opptatt av at vi må beholde industriproduk- Statoil åtte år. Før det var Vareberg konserndirektør og medlem av konsernledelsen i Statoil. -Jeg tror nok min allsidige bakgrunn fra både finans og industri har vært en årsak Privatiseringen av Statoil og sammenslåingen med Hydro sin olje- og gassvirksomhet sjon i Norge. For å lykkes må vi ha fokus på teknologi, effektiv drift og kompetansebygging, hevder Vareberg. -Hva mener du om opsjonsordninger? avd.leder/ass.dir. foredling og markedsføring Industridep./OED konsulent/førstekonsulent til at jeg ble spurt om å påta meg utfordringen i Hydro, sier bankdirektøren som innrømmer at han ble både overrasket og glad for forespørselen som han beskriver er naturlig og sikrer ett sterkt og framtidsrettet norsk selskap. -Jeg er opptatt av gode belønningsordninger. Prestasjonsavlønning og bonuser er kommet for å bli. Det har vi blant annet innført i SR Bank med gode erfaringer. Oslo ligningskontor ligningsrevisor Styreverv som en tillitserklæring. Opsjoner kan imidlertid være vanskelige Norsk Hydro ASA 2007 Samfunnsansvar å få til på en forventet måte. Det kan - styreleder Jeg har alltid likt å jobbe sammen med mennesker og oppfatter meg selv som -Hydro har spilt en aktiv rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Er den tid forbi? -Alle moderne bedrifter har et samfunnsansvar. Langsiktighet er et stikkord for derfor bli vanskelig å forankre opsjoner og det gjør at det blir en utfordring å få slike ordninger til å fungere, mener Vareberg. For Hydro sitt vedkommende, er dette International Institute of styreleder Stavanger AS - IRIS Sparebankforeningen i Norge styreleder (fra 2005) en lagbygger. Hydro sin virksomhet. Å drive robust verdiskapning i et langsiktig perspektiv uproblematisk for den nye styrelederen. Rogaland Teater nestleder Rød tråd Den nye styrelederen i Hydro ser en tydelig rød tråd i Hydro sin historie. er i seg selv å ta et samfunnsansvar, mener Vareberg. Er Børsen et forstyrrende element i denne sammenheng? Prestasjonsavlønning og bonuser er kommet for å bli. Opsjoner kan imidlertid Rogaland Teater styremedlem SpareBank 1 Gruppen AS styremedlem -Selskapet har gjennom alle tider tatt vare på mulighetene og utviklet forretningsområder basert på norsk råstoffmulighet -Jeg opplever ikke at Hydro er bitt av en kortsiktig kvartals- basill. Det blir også feil å si at Børs og aksjeutviklingen reduserer være vanskelige å få til på en forventet måte. Statkraft SF styreleder SpareBank 1 SR-Bank og utvikling av kompetanse, sier Vareberg. samfunnsansvaret. Men alle selskaper styreleder -Jeg registrerer at selskapet har vært gjen- må ta inn over seg at en må drive med Ingen opsjoner Borealis AS nom en tøff periode, men ser at her er en fortjeneste, sier Vareberg. -Staten har som største eier sagt nei til styreleder usedvanlig veldreven organisasjon og et opsjonsordninger. Det må selvsagt tas til SNF flott ledelseteam. Jeg har alltid likt å jobbe sammen med mennesker og oppfatter meg selv som en lagbygger, sier Terje Vareberg. Å drive robust verdiskapning i et langsiktig perspektiv er i seg selv å ta et etterretning og det lever jeg greit med. Men det utelukker ikke at flinke folk skal belønnes, mener den nye styreformannen i Hydro. styremedlem NHO medl.av hovedstyret og arb.utvalget (94/98) Globalisering At olje- og gassaktivitetene ble slått samfunnsansvar. Den nye styrelederen tiltrådte i november. Hvor mye tid han kommer til å bruke på Dyno Industrier styremedlem -Det går en rød tråd gjennom historien til Norsk Hydro. Selskapet har tatt tak i mulighetene og vært opptatt av langsiktig verdiskaping, sier nyvalgt styreleder i Hydro, Terje Vareberg. Han ønsker å videreføre langsiktigheten. sammen med Statoil, ser han på som helt naturlig. -I mange år har det pågått en globalisering og nedbygging av grenser. Intensiveringen av konkurransen har ført til mange sammenslåinger innenfor olje- og gass. Esso Han tror det er viktig å sikre en norsk forankring og eierskap i Hydro. Det har betydning for landets langsiktige kompetanseoppbygging. Men en må alltid forholde seg til realitetene og blant annet sørge for at en ikke får en særnorsk vervet er han usikker på. Men han kommer til å si fra seg en del andre styreverv for å ha tid til den nye utfordringen. -Jeg gleder meg og ser fram til å bli skikkelig kjent med hele organisasjonen. Jeg er en lagspiller som tror vi oppnår best resultat Dyno Industrier medlem av bedriftsforsamlingen Stavanger Aftenblad styreleder Kverneland AS styremedlem, viseformann og Mobil slo seg sammen, det samme kostnadsutvikling ved å jobbe i lag, sier Terje Vareberg. 30 Lederne desember 2007 Lederne desember

17 Styreplass gir mange muligheter -Mange bedrifter utnytter ikke mulighetene som ligger i å ha et aktivt og engasjert styre, sier rådgiver i styrearbeid Fredrik Thorne. Tekst Ole Jørgen Alstadsæter -Mange norske bedrifter har passive styrer som ikke får nok informasjon fra ledelsen til å kunne bidra aktivt i utviklingen av bedriften. Et styreverv skal være krevende, men samtidig kan styremedlemmene tilføre bedriften mye og være en støttespiller til daglig leder, hevder Fredrik Thorne. Han er seniorrådgiver i rådgivningsselskapet Adekvat som blant annet holder kurs i hvordan bedrifter skal organisere styrearbeidet. -Styret skal være en sparringspartner for den daglige ledelsen. For å få dette til, må styremedlemmene bli kjent med hverandre og det må bli takhøyde for å snakke fritt og åpent. Da er det ikke nok å møtes et par timer fire ganger i året, hevder Thorne. Han tror det mellommenneskelige aspekt ofte kan være et hinder for effektivt styrearbeid. -Når du som innvalgt styremedlem for de ansatte møter i styret, blir du plutselig sjefen for din egen sjef. Det kan ofte by på utfordringer og jeg anbefaler alle ansatt representanter om å tenke gjennom problemstillingen på forhånd. Kanskje det kan være lurt å ta en prat med sjefen din om dette på forhånd, sier Fredrik Thorne. Familiebedrifter Styrets rolle i små og mellomstore bedrifter har tidligere ikke vært gjenstand for så stor interesse. En av grunnene har trolig vært at små bedrifter ofte er familiebedrifter, der styret bare har hatt en formell funksjon. I den senere tid har derimot styrets rolle og styrearbeidet generelt blitt viet større interesse, både ut fra at myndighetene stiller stadig strengere krav og ut fra ønsket om å styrke kompetansen i ledelsen av disse bedriftene, i en stadig raskere endring av driftsforutsetninger og markedsforhold. Også i mindre bedrifter blir det nå mer vanlig at man i styret knytter til seg personer med den kompetanse og erfaring selskapets ledelse mangler. Personer som også har et nettverk som er spesielt interessant for bedriftens utvikling. Strategi -Bedriftens strategiarbeid er i mange sammenhenger et område hvor man ønsker å knytte til seg ekstern kompetanse. På den måten oppnår man enklere nyttige diskusjoner angående alternative veivalg og konsekvensene av disse. Det er godt å ha med seg noen som kan være en diskusjonspartner for egne tanker og idéer og i slike sammenhenger kan styret være et viktig aktivum, mener Fredrik Thorne. Styret skal ikke bare ivareta eiernes og daglig leders interesser. Det har også et ansvar overfor de ansatte, kunder, leverandører, selskapets bankforbindelse, offentlige myndigheter og andre. Hvilke interesser som skal ha størst fokus, avhenger av hvilken fase bedriften er i. Det er stor forskjell på en bedrift med gode resultater og en bedrift som er på vei til å bli illikvid, forteller Thorne. Som styremedlem i en bedrift kan man bli erstatningsansvarlig overfor aksjonærer, kreditorer, kontraktparter og lignende. Styrets ansvar og plikter er regulert i aksjeloven. 32 Lederne desember 2007 Lederne desember

18 En energikilde for bedrifter 10 tips til styremedlemmer: 1. Skaff deg aksjeloven og les den. Mange eiere og daglige ledere sier at de Aksjeeierbok, Generalforsamlingsprotokoll, ønsker et slikt profesjonelt styre, men i Styreprotokoll, Revisjonsprotokoll virkeligheten utnytter de ikke mulighetene. og Styrets årsberetning. Nøkkelord for godt styre er kompetanse, Daglig leders funksjon er blitt vesentlig størrelse, personkjemi, engasjement utvidet de senere årene. Daglig leder skal og honorering. ikke bare stå for den daglige driften, men Aksjeselskaper i Norge har tette bånd dessuten legge premissene for, og ta initiativ til, hvilke saker som skal behandles. mellom eierne og den daglige ledelsen. Ofte er det samme person som har alle roller, som er både daglig leder, styreleder Årsplan for styret og aksjeeier. Da kan det fort gå surr i Årsplan for styret er et hjelpemiddel som hvilke plikter som hører til hver av de ulike skal skape oversikt og struktur i styrearbeidets rytme gjennom året. Årsplanen rollene. Styreleder er ansvarlig for at det føres bør også ta med de viktigste aktivitetene styreprotokoll fra styremøtene. I protokollen skal det stå tid, sted, hvem som I denne sammenheng tenkes det på det i administrasjonens og daglig leders arbeid. var tilstede på møtet, behandlingsmåte som er sesongavhengig, f. eks. budsjett. og vedtak. Ved uenighet skal navnene De sakene som kan tas uavhengig av på de som var uenig nevnes. Ethvert sesong, f.eks. gjennomgang av forsikringer styremedlem og daglig leder har rett til og gjennomgang av Hms-systemet, bør å få sine merknader i protokollen ved da legges til de møtene som har mindre uenighet. Protokollen sendes ut for belastning. merknader og underskrives av alle. Protokollen er et internt dokument som Årsplanen bør minst inneholde: aksjonærene ikke kan kreve å få se. 1. Fordeling av styrets viktigste oppgaver på de enkelte møtene gjennom året. Protokoll 2. Fordeling av ansvar for sentrale saker. Styreprotokoller kan bli avgjørende bevis 3. Klare tidsfrister for ferdigstillelse i en rettssak med krav om erstatning fra og utsending. styret, og det er derfor viktig å ha disse protokollene skrevet og signert. Følgende (Kilde: Adekvat) protokoller er et styre pålagt å føre: -Realistiske forventninger Vær på vakt når det gjelder salgsbudsjettenes størrelse. Gang på gang viser det seg det kan være ekstremt vanskelig. tjeningen for å ta igjen det tapte. Men at styret har hatt helt urealistiske forventninger til inntektene, hevder Fredrik Styret må ikke stole for mye på forklaringene til daglig leder, men heller sette i Thorne. Han mener styret må reagere med en gang gang undersøkelser for å finne den det begynner å gå dårlig. Styrer som virkelige årsaken til negativ utvikling. havner i konkurs har ofte en "vent og seholdning". De tror nedgangen bare gjelder interne saker, hevder Thorne som mener Styret konsentrerer seg ofte mest om inneværende kvartal, og trøster seg med at styret må bruke mer tid på styrearbeidet. Styrevervet må ikke være noe at det skal gå bedre neste kvartal. I stedet burde styret ha satset på å doble inn- man tar på seg som en vennetjeneste. 2. Si ikke ja til å påta deg styreverv før du har gått gjennom selskapets økonomi. 3. Forlang at det jevnlig skal avholdes styremøter med gjennomgang av den økonomiske utvikling og likviditet. Påse at det er et skikkelig rapporteringssystem for økonomisk oppfølging. 4. Argumenter i styremøtene, og sørg for å protokollere dissenser, men opptre ikke som kverulant. 5. Ikke vær redd for å søke råd hos ekspertise i tide. 6. Hvis selskapets økonomi er svak, må du sørge for en tettere oppfølging med hyppigere styremøter. Driv ikke på kreditors regning, og vær oppmerksom på plikten til å begjære oppbud. 7. Føler du at styrearbeidet i selskapet ikke fungerer, prøv å gjøre noe med det. Hvis det viser seg å være umulig, trekk deg ut i tide. 8. Ha god kontakt med selskapets revisor. Påse at hans rapporter også kommer til deg og ikke blir "borte" i administrasjonen. 9. Stol ikke blindt på selskapets administrasjon, men ha en sunn skepsis. Vær ikke redd for å kontakte daglig leder hvis du ønsker svar på spørsmål. 10.Pass på at skattetrekksmidler settes på egen konto. Glem aldri at disse midlene ikke er driftskapital for selskapet. -Interessant og spennende -Jeg føler jeg får bidra i beslutningsprosessen og ser fram til hvert styremøte, at styremedlemmene er genuint interessert Han mener det bør være en forutsetning sier Lars-Arne Kvalvik. For to år siden ble i bedriften og villig til å bruke mye tid på han valgt inn som en av de ansattes styrearbeidet. representant i styret i Coop Hordaland. Nå føler han at han kjenner hvordan styrearbeidet fungerer i praksis og stortrives Kvalvig fikk ingen spesiell opplæring før Ingen opplæring i den nye rollen. han tok fatt på styrevervet. Det savner -Det skilles ikke mellom ansatt representanter og de andre styremedlemmene. en raskt og nå føler han at han kjenner han. Men etter noen styremøter, lærer Når vedtak skal fattes, lytter alle til hva beslutningsprosessene og vet når han vi mener. Men det er krevende å sette seg kan påvirke saksgangen og vedtakene. inn i alle sakene, understreker Kvalvik. -Det er nok en fordel både for selskapet Saksdokument og styremedlemmene at det er en viss Han er butikksjef i Coop Mega Øystese kontinuitet og at styrevervet går over noen og bruker i hvert fall en lang ettermiddag år. På den måten kan en lære seg å delta på saksdokumentene før hvert styremøte. i beslutningsprosessen og bli et aktivt -Styret i Coop Hordaland samles ti ganger styremedlem, sier Kvalvik. Han berømmer i løpet av året. Møtene tar mange timer både ledelsen og styreformannen og det er svært interessant å få innblikk i i selskapet for måten en legger opp driften av selskapet, sier Lars-Arne Kvalvik. og gjennomfører styremøtene på. 34 Lederne desember 2007 Lederne desember

19 Nær 100 års bladhistorie er slutt lederne aktuelt Tekst: Sverre Simen Hov Handelsbestyreren og LEDERforum har opp gjennom årene bidratt til mange friske Nær 100 års bladhistorie tok slutt når meningsutvekslinger i den norske koop- siste utgave av LEDERforum, organet til erasjonen. Ved siden av Coops offisielle Forbrukersamvirkets Lederforbund / FLF, talerør har bladet hatt en utfyllende, noe kom ut med sin siste utgave i november. mer kritisk funksjon. Det har som leder- Bladet ble mellom 1909 og 1911 kalt forbundets talerør vært så nært knyttet Siste utgave Bestyreren og fra 1919 til 1999 kalt opp mot kooperasjonen at det til dels er av FLFs Handelsbestyreren. blitt sett på som et internblad, selv om medlems- det hele tiden har vært uavhengig av Coop. magasin LEDERforum. Ledernes forsikringskontor svarer Redusert erstatning Jeg fikk avkortet erstatningen etter en lekkasjeskade. Begrunnelsen fra selskapet var at jeg ikke hadde fjernet løv og barnåler fra takrennen og nedløpet. Dette var etter selskapets mening årsaken til at vannet ikke rant unna. Det ble stående i takrennen, og trengte etter hvert inn under yttertaket og ned i veggen. Har forsikringsselskapet virkelig rett til å sette ned erstatningen i et slikt tilfelle? Svar: I alle skadeforsikringer er det såkalte sikkerhetsforskrifter som skal forebygge skader. Forskriftene finnes i forsikringsvilkårene, og de er også nedfelt mer generelt i forsikringsavtalelovens kapittel 4. I ditt tilfelle synes det å være dårlig tilsyn og vedlikehold av takrennene selskapet har benyttet som grunn til å avkorte erstatningen. Skader som oppstår på grunn av manglende renhold av takrenner har du selv et ansvar for selv om du har forsikring på huset. Her til lands er det dessuten greit å være oppmerksom på at skader som skyldes at snø ikke blir ryddet av taket eller terrassen også gir redusert erstatning. Hilsen Ledernes forsikringskontor 0 i erstatning? Hvis det oppstår skade som skyldes at sikkerhetsforskriftene er overtrådt, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes hvor mye du selv må dekke. I verste fall kan du ende opp med hele regningen. I vilkårene for Ledernes villaforsikring heter det at man skal vurdere skyldgraden, skadeforløpet og forholdene ellers, når man skal fastsette erstatningen i slike saker. I forsikringsavtalelovens 4-8 blir det understreket at selskapet ikke kan påberope seg sikkerhetsforskriftene selv om de er overtrådt - dersom årsaken til forsikringstilfellet ikke skyldes brudd på forskriftene. Det må altså være en årsakssammenheng mellom skaden og overtredelsen av sikkerhetsforskriften for at erstatningen skal avkortes eller bortfalle. Autorisert håndverker De vanligste overtredelsene av sikkerhetsforskriftene er brudd på reglene om at kun autorisert fagperson skal utføre VVS-arbeid og elektroarbeid. Selv om du er aldri så mye handyman skal du altså ikke gjøre slikt arbeid selv. Blir det påvist skade som skyldes at du har benyttet uautorisert personell eller gjort slikt arbeid selv - er du garantert solid avkorting i erstatningen. Ledernes teknikere i nyfusjonerte StatoilHydro, Ledernes avdeling 158. Første styremøte for StatoilHydros Lederneteknikere Det første styremøtet for Leder for avdelingen, Per Helge Ødegård, Blant det som ble grundig diskutert Har du spørsmål til oss på Ledernes forsikringskontor? Ring tast 2 eller send en e-post til forsikring@lederne.no. Ledernes nye avdeling 158, teknikere i nyfusjonerte StatoilHydro, ble arrangert 24. og 25. oktober. ønsket velkommen til de nye styremedlemmene som er kommet inn fra Hydro, Finn Døvik, Christer Ohlsson og Knut Inge Isaksen. Fra Lederne sentralt orienterte Jan Olav Brekke, Tor Hæhre, Norvald P. Holte, Gudmund Gulbrandsen og Sverre på møtet var de kommende lønnsforhandlingene, Ledernes rapport om helkontinuerlig skiftarbeid på norsk sokkel og integrasjonen i StatoilHydro. Styremedlemmene ga også en generell orientering fra alle plattformene. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Simen Hov. 36 Lederne desember 2007 Lederne desember

20 Rolf Reiersølmoen (t.v.), sammen med mangeårig tillitsvalgt i Lederne, Inge Olav Ljostad. - Kastet på dypt vann uten redningsvest av IA-bedrift og NAV Rolf Reiersølmoens tidligere arbeidsgiver er en IA-bedrift. - Jeg opplevde at mitt lokale NAV-kontor støttet bedriften i saken mot meg når jeg som diabetiker hadde behov for en mer tilpasset arbeidshverdag. Etter mange tunge måneder ble jeg oppsagt og måtte gjennom rettssystemet. Tekst & foto: Sverre Simen Hov hindre utstøting fra arbeidslivet. Videre skuffet over hvordan situasjonen ble, for - Bedriften hadde undertegnet IA-avtalen, Reiersølmoen har teknisk fagskole Reiersølmoens rett til å stå i stilling under er formålet med IA-avtalen å forebygge jeg har hele tiden ønsket å jobbe og bruke så jeg hadde et håp om at situasjonen og byggmesterpapir, har drevet eget sakens behandling og til å få prøvet opp- Det er en stillfaren mann som sitter på overgang fra arbeid til trygd. IA-avtalen kompetansen jeg sitter med. Bedriften min skulle løse seg. Kontaktpersonen for IA hos byggmesterfirma, er gift og har fire barn. sigelsens gyldighet. motsatt side av kafébordet i Arendal skal finne frem til vinn-vinn løsninger for kastet meg på dypt vann uten rednings- NAV oppfordret meg imidlertid til å slutte. Han er nå sykmeldt og 50 prosent ufør og forteller om sine opplevelser med alle parter, og løsninger skal bygge på vest, sier Reiersølmoen. Hun stilte til og med opp i tingretten på på attføring. Lagmannsrettens kjennelse tilrettela NAV og IA-bedriften han jobbet i. Rolf dialog mellom arbeidsgiver og arbeids- bedriftens side. Den ene meddommeren således, i motsetning til tingretten, for en Reiersølmoen er diabetiker. Han var siden taker. Reiersølmoens erfaringer viser Når oppsigelsen fra bedriften omsider stemte for min sak, mens den andre - Hele situasjonen ble en voldsom full behandling av sakens hovedspørsmål ansatt som produktsjef med ansvar at man fortsatt har en lang vei å gå før kom ble Lederne koblet inn. Saken gikk til meddommeren og lekdommeren vektla belastning, med usikkerhet rundt helsen - Lagmannsretten vurderte med andre for salg, produktutvikling, kundekontakt myndighetenes ambisjoner om tilrette- tingretten, der IA-kontaktpersonen ved det utsagnet fra NAVs person, slik at bedriften og familielivet. Ungene tenkte fælt på det ord saken annerledes enn tingretten. og markedsføring hos en taksteinbedrift på legging for et inkluderende arbeidsliv lokale NAV-kontoret var et av bedriftens vant. Uttalelsene fra min fastlege som og bekymret seg. Samtidig var det godt Dilemmaet var at en seier i lagmannsretten Sørlandet, en bedrift som har undertegnet er innfridd og regelverket er i stand til nøkkelvitner. viste at jeg, som diabetiker med synsfor- å ha familien å snakke med, og jeg er ville vært en seier med bismak siden jeg da avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). å tilrette legge for videreføring av en styrrelse hadde behov for en tilrettelagt sjeleglad for at jeg hadde Lederne i måtte gå tilbake til en jobb jeg var uønsket Som en følge av sin diabetes fikk han etter redusert stilling. arbeidshverdag, ble tilsidesatt. ryggen. Man blir veldig i tvil når slikt skjer, i. Jeg følte meg nå så sterkt motarbeidet noen år problemer med synet, noe som og det var nødvendig med noen utenfra av bedriftens ledelse at det ikke ble gjorde det risikabelt å kjøre. Fastlegen - Når jeg ba om å få bedre tilpassing Etter det negative utfallet i tingretten å snakke med. Hadde jeg ikke hatt det meningsfylt å kjempe for videre arbeid anbefalte at han gikk ned i halv stilling av jobben, fikk jeg i stedet pålegg om å fortsatte Reiersølmoen i sin stilling og kunne jeg like godt gått til sosialkontoret i bedriften. Det er umulig å prestere på og kjørte mindre. kjøre mer. Etter hvert merket jeg at jeg besluttet å anke saken videre til lagmanns- med én gang. Jeg priser meg derfor jobben under slike forhold, og vi inngikk - I bedriften hadde jeg mange oppgaver var uønsket i bedriften. Situasjonen varte retten. lykkelig for medlemskapet i Lederne, derfor forlik med bedriften, avslutter han. og fikk alltid gode tilbakemeldinger på i ett og et halvt år, og hver dag mens dette - Etter noen ukers arbeid registrerte jeg understreker han. jobben jeg gjorde helt til jeg fikk syns- pågikk var en kamp. Jeg følte at jeg var en at jeg ble holdt utenfor viktige problemet, forteller Reiersølmoen. plage og fikk inntrykk av at de bare ville beslutningsprosesser og at jeg ikke hadde Etter at saken ble anket til lagmanns- jeg skulle forsvinne. Bedriften kom ikke mulighet til å utføre mine stillingsoppgaver. retten fremsatte bedriften krav om at Et overordnet mål med IA-avtalen er i følge NHOs nettsider å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærvær og med noen oppsigelse på dette halvannet året. Pressmiddelet de brukte var hele tiden at jeg måtte kjøre mer. Jeg er veldig Rolf Reiersølmoen (t.v.) og advokat Nikolai Norman i tingretten. Foto: Inge Olav Ljostad. Situasjonen ble gradvis så belastende at legen min fant det nødvendig å sykmelde meg i slutten av juni. Reiersølmoen skulle fratre sin stilling under sakens behandling. Bedriftens krav ble ikke akseptert av lagmannsretten, som støttet 38 Lederne desember 2007 Lederne desember