MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl. 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Møtet i partssammensatt utvalg som skulle vært i forkant av formannskapsmøtet, er utsatt til 5.nov. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 117/14 14/930 TERTIALRAPPORTERING /14 14/931 BUDSJETTPROSESSEN /14 14/1069 SAMHANDLINGSREFORMEN FOR HELSESEKTOREN - FORESPØRSEL PÅ EIENDOM GBNR 61/12 GBNR 60/207,73,317,318,319 GBNR 43/ /14 14/536 KLASSIFISERING OG ANSVARSFORDELING I FYLKESVEGNETTET I OPPLAND 121/14 13/1538 KLAGE PÅ OMRÅDEREGULERINGSPLAN HOV SENTRUM 122/14 13/1768 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks:

2 RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /14 14/961 SØKNAD OM INVESTERINGSMIDLER - SAGVIKA BADEPLASS 124/14 14/1409 FORESPØRSEL OM ØKONOMISK STØTTE - NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING 125/14 14/1478 SØKNAD OM BANKGARANTI FRA RANDSFJORDEN GOLFPARK 126/14 14/1558 SØKNAD OM STØTTE TIL UTBEDRING AV BÅTHAVNA - HOLMEN VEL 127/14 14/1568 REFERATSAKER FORMANNSKAPETS MØTE /14 14/1563 Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 TILSKUDD TIL NÆRINGSFORMÅL Hov, 2.oktober 2014 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

3 Sak 117/14 TERTIALRAPPORTERING 2014 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/930 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrapport pr Kommunestyret godkjenner revidert investeringsbudsjett for 2014 Vedlegg: Tertialrapporten blir utsendt før møtet. Bakgrunn: I henhold til kommunens økonomireglement skal det legges fram en tertialrapport for 1. og 2. tertial. Vurdering av kommunens økonomiske stilling og status i forhold til budsjett framgår av rapporten. Tertialrapporten inneholder også revidert investeringsbudsjett for De totale investeringene er endret fra 72,1 mill i opprinnelig budsjett til 62,8 mill i revidert investeringsbudsjet. Revidert investeringsbudsjett etter 1. tertial var 68,8 mill. De største endringene skyldes senere oppstart enn planlagt for bygging av ny barnehage i Fluberg og ombygging av Hov legesenter. Dette betyr en overføring fra 2014 til I tillegg er det noe omfordeling innenfor vann/avløp/renovasjon. De mest vesentlige endringene er det gjort rede for i dokumentet. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrappoprt, samt at kommunestyret godkjenner forslag til revidert investeringsbudsjett for Side 3 av 40

4 Sak 118/14 BUDSJETTPROSESSEN 2015 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/931 Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2015 som endelige rammer for budsjett Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 108/14 Behandling: Økonomisjef Terje Lindalen og kommunalsjef Pål Rønningen møtte og orienterte om budsjettarbeidet. Fylkesmannens kommunebilder ble også gjennomgått. Kommunalsjef for oppvekst Knut Åge Berge redegjorde for forskjellige budsjettforhold på kommunalområde oppvekst. Komitélederne refererte fra behandlingen i komitéene 17.09: Komité for Helse, omsorg og velferd: Temaer som var oppe til diskusjon: Psykologstilling Tildelingskontor Bassenget på Grimebakken Matombringing Miljøterapeut (komiteen ønsker å «frede» denne) Komité for Oppveskt: Temaer som var oppe til diskusjon: Generell nedskjæring i kommuneområdet oppvekst er ikke tilrådelig. Et flertall i komiteen foreslår en ny strukturdebatt innen skole og barnehage. Ny gjennomgang av investeringsbudsjettet. Dette rammer driftsbudsjettet. Side 4 av 40

5 Sak 118/14 Komité for Lokalsamfunn inkl. stab: Temaer som var oppe til diskusjon: Vedr. nye tiltak; komiteen ber om at dette dekkes innenfor eksisterende rammer Halvere tiltenkt halv mill. til kulturskolen til kr. Droppe overlapping på arealplanlegger etter endt permisjon Samarbeid om brannvesenet med nabokommuner Invitere nabokommuner til samarbeid om lønn og regnskap Samarbeid om IKT med nabokommuner Investeringsbudsjettet: Revurdere dørlåssystemet og IKT-brannmur Må ikke forsømme vedlikeholdet, men bør kanskje vurdere å avhende flere eiendommer og la disse midlene gå inn i et vedlikeholdsfond. Salg av tomter. Generell debatt om de forskjellige temaene. Formannskapet var enige om å be administrasjonen om å sette fokus på salg av tomter. Investeringsbudsjettet ble gjennomgått. Netto økt lånegjeld blir ca. 126 mill. Dette medfører økte driftsutgifter på ca. 10 mill. Formannskapet ber om at komiteene går gjennom investeringsbudsjettet for sine områder og konkretiserer inndekning på driftsbudsjettet, på komitémøtene 6.oktober. Innstillingen ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Formannskapet ber om at komiteene går gjennom investeringsbudsjettet for sine områder og konkretiserer inndekning på driftsbudsjettet, på komitémøtene 6.oktober. Formannskapet ber om at administrasjonen tar med seg innspill fra dagens møte som grunnlag for framlegging av foreløpige budsjettrammer. Vedtak: 1. Formannskapet tar saken til orientering. 2. Formannskapet ber om at komiteene går gjennom investeringsbudsjettet for sine områder og konkretiserer inndekning på driftsbudsjettet, på komitémøtene 6.oktober. 3. Formannskapet ber om at administrasjonen tar med seg innspill fra dagens møte som grunnlag for framlegging av foreløpige budsjettrammer. Side 5 av 40

6 Sak 118/14 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 46/14 Behandling: Økonomisjef Terje Lindalen foretok en gjennomgang av presentasjonen som er distribuert/ utdelt i møtet (oppdatert versjon av den allerede distribuerte presentasjonen som ble brukt i det utvidete formannskapsmøtet ). Presentasjonen omhandlet følgende hovedtemaer: Oppsummering fra økonomi- og strategikonferansen under kommunestyrets møte Konsekvensjustert budsjett 2015 Omstillingsbehov/ubalanse Inndekning Videre fremdrift og prosess Det fremkom en del spørsmål som ble besvart av administrasjonen. I den påfølgende debatten fremkom det ulike synspunkter og kommentarer/innspill. Når det gjelder videre oppfølging av de aktuelle innspillene som fremkom, henviste ordfører til de ekstraordinære komitémøtene 17. september og forutsetter at innspillene blir nærmere drøftet der. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar saken til orientering. Det berammes komitémøter 17. september hvor komiteene gis i oppdrag å fremme forslag på aktuelle tiltak for å dekke inn den foreløpige underbalansen dette som grunnlag for de videre drøftingene i utvidet formannskapsmøtet 24. september. Vedlegg: Presentasjon og eventuelt andre vedlegg blir gjort tilgjengelige i forkant av møtet. Bakgrunn: En presentasjon av status i budsjettarbeidet ble vist i utvidet formannskap 24. september Presentasjonen viste en foreløpig underbalanse i drift på 9,0 mill., samt en foreløpig total investering i anleggsmidler på 78,6 mill. Det ble samtidig gjort en oppsummering fra møter i komiteene 17. september, med kommentarer og forslag til tiltak for å minske underbalansen. Side 6 av 40

7 Sak 118/14 Basert på dette har administrasjonen utarbeidet et forslag til foreløpige budsjettrammer for Vurdering: I henhold til framdriftsplanen for budsjettprosessen skal Formannskapet vedta foreløpige rammer i dagens møte, mens Kommunestyret skal vedta endelige rammer i møte 20. oktober. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar det framlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2015 som endelige rammer for budsjett Side 7 av 40

8 Sak 119/14 SAMHANDLINGSREFORMEN FOR HELSESEKTOREN - FORESPØRSEL PÅ EIENDOM GBNR 61/12 GBNR 60/207,73,317,318,319 GBNR 43/111 Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 14/1069 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/14 Formannskapet /14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å kontakte Sykehuset Innlandet HF om en pris for eiendommen som står i forhold til de verdier Søndre Land-samfunnet har bidratt til å skape på Klinikken. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 115/14 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar saken til foreløpig orientering, og saken tas opp til realitetsbehandling i formannskapets møte Vedlegg: 1. Protokoll fra herredstyret i Søndre Land, sak 330, sak 54 og sak 69. Utrykte vedlegg (se formannskapsmøte sak 115/14): 1. Vårt brev av om forespørsel på eiendom gbnr 61/12, gbnr 60/207,73,317,318,319 og gbnr 43/111 Side 8 av 40

9 Sak 119/14 2. Notat av fra Helse Sør-Øst om avhending av Statens klinikk for rusbehandling, Hov i Land. 3. Klinikkens forhistorie ved overlege Christofer Lohne-Knudsen. 4. Oppland fylkesting sak Søndre Land fylkessykehus. 5. Sykehusets historie ved Finn Øksne juni Bakgrunn: Av protokollane fra herredsstyret i Søndre Land går det fram at det pågikk forhandlinger om overdragelse av sykehuset i Hov til Oppland fylkeskommune i Det var tydeligvis en diskusjon både om bidrag fra nabokommuner og vederlag for overlegeboligen ved sykehuset, men det hele endte med at sykehuset ble overdratt vederlagsfritt til fylkeskommunen. I protokollen fra møte i herredsstyret er det referert til at saken har vært oppe i fylkestinget For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at protokollen fra dette møtet ikke foreligger, men vil bli forsøkt framskaffet. Vurdering: Sykehuset i Hov ble bygget av kommunene Søndre Land og Fluberg med betydelig innsats fra privatperosner (Karoline Hornslien ga kr,) og foreninger (bl.a. Røde kors). Sykehuset kostet mellom og kr. og stod ferdig i I 1947 skiftet sykehuset eier og ble overdratt til Oppland fylkeskommune vederlagsfritt. I 1960 skiftet sykehuset på nytt eier og ble overdratt til staten for kr. Samtidig pågikk det forhandlinger mellom Oppland fylkeskommune og Søndre Land og Fluberg kommuner om en kompensasjon for at sykehuset i Hov ble nedlagt. Til slutt ble det enighet om en kompenasjon på kr. til oppføring av fødehjem, førstehjelpstasjon og legebolig. I 1961 ble Statens klinikk for narkomane etablert i Hov og gikk etter det under navnet «Klinikken». I 2002 ble Klinikken en del av Sykehuset Innlandet HF og lagt inn under Sanderud sykehus. Fra 2015 avvikles Klinikken og virksomheten flyttes til avdeling Reinsvoll i Sykehuset Innlandet HF. Den økonomiske siden av historien om sykehuset i Hov og senere Klinikken er at kommunen bygget sykehuset i Hov for kroner. Så fikk kommunen igjen kroner ved salg av sykehuset. Nå er kommunen tilbudt å kjøpe det tilbake for 37,65 mill i kroner. Side 9 av 40

10 Sak 119/14 Etter rådmannens mening blir det et spørsmål om kommunen skal gå i dialog med Sykehuset Innlandet HF på bakgrunn av de verdiene som Søndre Land kommune har bidratt til og hva kommunen har fått igjen for dette. Alternativt kan kommunen vurdere å kjøpe eiendommen til markedsverdi eller tre inn i det høyeste budet etter en åpen budrunde, eller kommunen kan takke nei til tilbudet om å overta eiendommen. Rådmannen vil tilrå at kommunen tar kontakt med Sykehuset Innlandet HF om en pris for eiendommen som står i forhold til de verdier Søndre Land-samfunnet har bidratt til å skape på Klinikken. Det understrekes at det har vært veldig knapp tid til å utrede saken til møtet Noen utredning av et fremtidig behov som kan tenkes å bli dekket av eiendommen har det ikke vært tid til. Saksframstilling til møte : Vedlegg: 1. Vårt brev av om forespørsel på eiendom gbnr 61/12, gbnr 60/207,73,317,318,319 og gbnr 43/ Notat av fra Helse Sør-Øst om avhending av Statens klinikk for rusbehandling, Hov i Land. 3. Klinikkens forhistorie ved overlege Christofer Lohne-Knudsen. 4. Sak om Søndre Land fylkessykehus. Bakgrunn: Sykehuset Innlandet HF (SI HF) har besluttet å avvikle virksomheten ved Klinikken i Hov. I den forbindelse skal eiendommen avhendes. Eiendommen omfatter 8 enheter som samlet er taksert til 37,65 mill kr. Søndre Land kommune har fått tilbud om å kjøpe eiendommen. Ved direkte salg skal verdisetting foretatt av uavhengig takstmann basert på markedsverdi legges til grunn. Dersom kommunen ønsker å erverve eiendommene kan følgende alternativer benyttes: Side 10 av 40

11 Sak 119/14 Kjøp til markedsverdi innenfor verdiene som fremkommer gjennom en eller flere takster utført av uavhengige takstmenn. (Dette betyr at kommunen kan få utført en takst dersom en for eksempel mener den taksten som er avholdt er for høy.) Tiltredelse i høyeste bud etter budrunder i det åpne marked. Vurdering: Det går tapt arbeidsplasser når SI HF legger ned virksomheten ved Klinikken, noe som er svært dramatisk for Søndre Land. Derfor har det stor betydning for kommunen hva som skjer videre med Klinikken. Kommunen kan forholde seg til dette på ulike måter. Ett alternativ er å holde seg orientert om det som skjer. Det kan best gjøres ved å ha en tett dialog med SI HF. Dette vil være en passiv strategi. En langt mer offensiv strategi vil være å komme i posisjon på eiersiden av Klinikkeiendommen. Da dreier seg imidlertid om store pengebeløp, og det må derfor vurderes nøye om det er en riktig ressursbruk. Det er skissert to alternativer for at kommunen kan innta en mer aktiv rolle i forbindelse med avhending av eiendommen: Kjøpe eiendommen til markedsverdi. Taksten som er presentert av SI HF synes å være høy. Skal kjøp vurderes bør kommunen derfor vurdere å få utført en ny takst. Tre inn i det høyeste budet etter budrunder i det åpne markedet. Ved eventuelt kjøp bør det vurderes hva kommunen skal bruke eiendommen til. For tiden er det ingen kommunal virksomhet som har behov for lokalene ved Klinikken slik de framstår. Likevel bør det vurderes grundigere om kommunen kan ha noe behov på lenger sikt, enten for egen del eller sammen med andre. Det synes naturlig at det blir gjort en grundig vurdering av fremtidge behov som følge av samhandlingsreformen. Et annet alternativ er å se på hva de sentrumsnære områdene på Klinikken kan brukes til uavhengig av dagens bygningsmasse. Med dette alternativet kan kommunen eventuelt søke ulike samarbeidspartnere for å utvikle eiendommen. Kommunen vil også til en viss grad kunne styre utviklingen av Klinikken som reguleringsmyndihet. Dette gir en noe svakere påvirkning av utviklingen enn om kommunen har hånd om eiendommen. Historien til Klinikken har betydelig interesse for Søndre Land. Vedlagt følger kopi av saken i Side 11 av 40

12 Sak 119/14 Oppland fylkesting da det ble vedtatt å etablere Statens klinikk for narkomane tidlig på tallet. Den gangen fikk kommunen en kompensasjon for at sykehusvirksomheten ble nedlagt. På denne bakgrunn må det vurderes om det er aktuelt å gå i nærmere dialog med SI HF om det er grunnlag for særskilte hensyn overfor kommunen når eiendommen nå skal avhendes. Rådmannen foreslår derfor at det bringes klarhet i forholdene rundt tidligere overdragelser før kommunen svarer på tilbudet fra SI HF om å overta eiendommene. Samtidig bør kommunens behov utredes nærmere. Det forventes at dette blir klarlagt raskt slik at formannskapet får en ny sak til sitt neste møte Side 12 av 40

13 Sak 120/14 KLASSIFISERING OG ANSVARSFORDELING I FYLKESVEGNETTET I OPPLAND Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: Q13 Arkivsaksnr.: 14/536 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/14 Formannskapet /14 Formannskapet Innstilling: 1.Formannskapet ber om at veger som ligger langt unna andre kommunale veger vurderes på nytt ut fra om det vil være kommunal eller fylkeskommunal drift som er mest fornuftig. 2. Formannskapet legger til grunn at vegene befares sammen med kommunens ansvarlige for vegvedlikeholdet for å fastslå vegstandarden og eventuelle tiltak som må gjennomføres før det inngås avtale om overtakelse. 3. Med de forbehold som er nevnt under pkt 1 og 2 slutter formannskapet seg til den foreslåtte nedklassifiseringen av fylkesveger i Søndre Land. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 116/14 Behandling: Erik Bjørnsveen foreslo å utsette saken. Bjørnsveens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til formannskapets neste møte 8.oktober. Vedlegg: Reportasje i Oppland Arbeiderblad Side 13 av 40

14 Sak 120/14 Utrykte vedlegg: Se vedlegg i saken til møte Bakgrunn: Saken ble utsatt i formannskapet I møtet ble bl.a. økonomisk konsekvenser av en kommunal overtakelse etterlyst. Fylkeskommunen har i samråd med Vegvesenet opplyst at det opereres med snittpris på vegvedlikehold i plansammenheng på kr pr. km (+ mva). Tallet inkluderer vedlikehold av dekke. Teknisk sjef opplyser at Søndre Land kommune i fjor brukte kr. pr. km. Ut fra budsjettet for inneværende år skulle kostnaden ligge på ca kr. pr. km, men det ligger an til at kostnaden blir noe høgere. Sak 149/13 i fylkesutvalget orienterer om arbeidet med saken. I saken til formannskapet er inndelingen av veger i funksjonsklasser referert. Her går bl.a. definisjonen som er brukt på fylkesveger og kommunale veger fram. I tillegg er det i fylkesutvalgssaken pekt på at det ut fra flere forhold er ønskelig å foreta en ny vurdering av vegstatus for enkeltstrekninger på fylkesvegnettet: Siste gjennomgang av hele fylkesvegnettet med tanke på opptak av nye veger og nedklassifisering av fylkesveger ble gjennomført i I løpet av 28 år har det skjedd endringer i samfunnet når det gjelder arealbruk, kommunikasjoner og næringsstruktur. Dette påvirker bosetting, transportmønster og trafikkfunksjon på en rekke veger. Dersom fylkeskommunen påtar seg større ansvar og økte kostnader ved å ta over drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger, fortau og veglys langs fylkesvegnettet, vil det være naturlig å oppnå en viss reduksjon av kostnadene ved å nedklassifisere enkelte av de sekundære fylkesvegstrekningene. I inntektsoverføringen fra stat til fylkeskommune og kommune benyttes i dag en fordelingsnøkkel basert på befolkningstall og antall km veg. En må derfor forutsette at fordelingen endres dersom antall km veg endres. Gang- og sykkelveger, fortau og veglys er imidlertid ikke medregnet i denne fordelingsnøkkelen. I Oppland Arbeiderblad går det fram at 21 ordførere i fylket har skrevet under på et protestskriv mot fylkets forslag til nedklassifisering av fylkesveger. Vurdering: Side 14 av 40

15 Sak 120/14 Vedlikeholdskostnaden på veger som er opplyst fra Fylkeskommunen og Vegvesenet ligger på samme nivå som de erfaringstallene Søndre Land kommune har. Med en vedlikeholdskostnad på kr pr. km vil den foreslåtte nedklassifiseringen av fylkesveger til kommunale veger i Søndre Land bety en ekstra vedlikeholdskostand på vel 1 mill kr. Årets budsjett til dagens kommunale veger er på 1,573 mill kr. Det er forutsetningen at en endret fordeling på antall km veg mellom kommunene og fylkeskommunen vil bli ivaretatt gjennom inntektssystemet. Rådmannen har ikke grunnlag for å tro at inntektssystemet ikke skal fange opp endringer i ansvarsfordelingen for antall km veg. Dermed blir spørsmålet om det er fornuftig med en gjennomgang av fylkesvegnettet med sikte på en fordeling etter definerte funksjonsklasser. Rådmannen er av den oppfatning at de samfunnsendringer som har skjedd siden den forrige gjennomgangen i 1985 er grunn god nok til en slik gjennomgang. Det gjøres oppmerksom på at 21 ordførere har sendt et protestskriv til fylkeskommunen. Rådmannen viser også til vurderingen i saksframstillingen til møte og legger fram saken med samme innstilling som sist. Saksframstilling til møte : Innstilling: 1.Formannskapet ber om at veger som ligger langt unna andre kommunale veger vurderes på nytt ut fra om det vil være kommunal eller fylkeskommunal drift som er mest fornuftig. 2. Formannskapet legger til grunn at vegene befares sammen med kommunens ansvarlige for vegvedlikeholdet for å fastslå vegstandarden og eventuelle tiltak som må gjennomføres før det inngås avtale om overtakelse. 3. Med de forbehold som er nevnt under pkt 1 og 2 slutter formannskapet seg til den foreslåtte nedklassifiseringen av fylkesveger i Søndre Land. Vedlegg: 1. Brev av fra fylkeskommunen om dialogmøte med Søndre Land om klassifisering og ansvarsdeling av fylkesvegnettet i Oppland. 2. Brev av fra Oppland fylkeskommune om høring om klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland 3. Sak 149/13 i fylkesutvalget - Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland Bakgrunn: Fylkeskommunen har oversendt kommunene forslag til endret ansvarsfordeling for drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesveger, og forslag til omklassifisering av deler av fylkesvegnettet til kommunal veg. Samtidig er kommunene utfordret til å komme med innspill om kommunale veger som bør vurderes omklassifisert til fylkesveger. Side 15 av 40

16 Sak 120/14 I forkant av høringen er det avholdt dialologmøter med kommunene. For Søndre Land ble møtet holdt Frist for høringen er Det er foreslått en inndeling i 5 funksjonsklasser hvor en i første omgang definerer riks- og fylkesvegene: Funksjonsklasse A nasjonale hovedveger Funksjonsklasse B regionale hovedveger Funksjonsklasse C lokale hovedveger Funksjonsklasse D lokale samleveger Funksjonsklasse E lokale atkomstveger Definisjon av funksjonsklassene D og E: Funksjonsklasse D lokale samleveger Veger som binder sammen bygder og grender eller gir hovedatkomst til bygd eller grend. I funksjonsklasse D vil det være en blanding av enkeltveger og kortere sammenhengende ruter. Viktigste forbindelse til turistmål eller større industriområde (eks. Hafjell) eller mellom mindre befolkningskonsentrasjoner. Disse vegene har også en samlefunksjon for trafikk til eller fra veger i funksjonsklasse B og C. Samleveger i tettsteder/byer hører også med i funksjonsklasse D. Funksjonsklasse E - lokale atkomstveger Veger som kan være samleveger, men som mest domineres av adkomst til boliger og virksomhet langs disse vegene. Transportfunksjonen er underordnet og vegen anses i hovedsak å ha lokal funksjon. Forslaget går ut på: 1. Grensen mellom fylkesveger og kommunale veger i hovedsak trekkes mellom samleveger og atkomstveger, dvs. mellom veger i funksjonsklasse D og E. 2. Veger av vesentlig næringsmessig betydning, herunder turistveger, klassifiseres som fylkesveg. 3. Viktige kollektivknutepunkt skal være tilknyttet enten riks- eller fuylkesveg. 4. Opptak av nye fylkesveger og nedklassifisering forutsettes gjennomført fra På veger med vesentlige mangler forutsettes inngått en avtale mellom fylkeskommunen Side 16 av 40

17 Sak 120/14 og den enkelte kommune om investeringer til utbedring som grunnlag for overtakelse. Fylkeskommunen foreslår at følgende fylkesveger i Søndre Lands nedklassifiseres til kommunale veger: Fylkesveger som vurderes nedklassifisert 536 Søndre Land ØstrønningenX33 Vestrum E Søndre Land Hov st.x247 BergegardaX33 E Søndre Land BergegardaX33 Hevopp E Søndre Land Grime skolex34 Hornslien E Søndre Land LortvikaX114 HonerudX114 E 89 Sum veglengde i Søndre Land Når det gjelder gang- og sykkelveger, fortau og veglys i Søndre Land går forslaget ut på at disse skal være fylkeskommunens ansvar. Vurdering: Hensikten er å gå gjennom hele vegnettet i fylket og klassifisere vegene ut fra de samme kriteriene. Den foreslåtte nedklassifiseringen av fylkesveger til kommunale veger i Søndre Land følger de vedtatte kriteriene. På bakgrunn av disse kriteriene synes den foreslåtte nedklassifiseringen i utgangspunktet å være grei. Imidlertid er det et par veger som vil by på betydelig driftsutfordringer om kommunen skal overta ansvaret. Det gjelder veger som ligger langt unna andre kommunale veger og anlegg, og dermed vil være ekstra kostnadskrevende å drifte fordi det blir lang transport av maskiner og utstyr. Særlig gjelder det fv 140 i Østbygda (Lortvika x 114 Honerud x 114), og fv 138 Grime skole x 34 Hornslien. Dette er forhold som vi ikke kan se har vært vurdert i de kriteriene som er utarbbeidet, men som bør tas hensyn til i nedklassifiseringen. Vegene som nedklassifiseres må ha en tilfredsstillende standard. For å kunne inngå en avtale med fylkeskommunen om overtakelse forutsettes det at vegene befares sammen med kommunens ansvarlige for vegvedlikeholdet for å fastslå standarden og eventuelle tiltak som må gjennomføres. Side 17 av 40

18 Sak 121/14 KLAGE PÅ OMRÅDEREGULERINGSPLAN HOV SENTRUM Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1538 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Søndre Land tar ikke til følge klagen på vedtatt arealformål for «Fladsrudtomta» og oversender saken til Fylkesmannen for videre klagebehandling Vedlegg: Klagebrev fra advokatfirma Hald & Co av 22.sept Bakgrunn: Om klagen og klagefrist: Som det framgår i brev av 22.sept. i år fra advokatfirma Hald & Co, klages det på at området ved Fladsrudbygget har fått arealformål Offentlig og privat tjenesteyting, noe som klageren mener vil begrense handel og næringsvirksomhet. Gammel del av Fladsrudbygget har fått arealformål Bolig/Tjenesteyting. Dette er ikke spesielt nevnt eller påklaget i klagebrevet. Reguleringsbestemmelser er heller ikke påklaget, men 19a) må endres om klagen tas til følge. Områdereguleringsplan for Hov sentrum ble vedtatt av kommunestyret 23.juni Klagfristen var i kunngjøringsbrev av 23.juni opprinnelig satt til 3 uker fra kunngjøringsdato 27.juni 2014, forlenget til 25.juli grunnet ferietid. Prima Invest AS (eier av Gbnr 61/31) ønsket forlenget frist, først begrunnet i ferietid, deretter begrunnet i forhandlinger med kommunen om kjøp av eiendommen. Klagefristen er derfor skyvd på fram til 22.sept. Det ble åpnet konkurs i Prima Invest AS 11.sept Sparebank Sør er første prioritets panthaver i bygningen og har derfor rettslig klageinteresse i saken og påklager reguleringsvedtaket inn for fylkesmannen. Banken har interesse av at panteobjektet ikke reduserer sin verdi gjennom reguleringsplanen. Begrunnelse for klagen: Side 18 av 40

19 Sak 121/14 Følgende momenter anføres i klagebrevet: - Endring av arealformål fra Forretning/kontor/offentlig tjenesteyting* til Offentlig eller privat tjenesteyting gir reduserte anvendelsesmuligheter. - Kommunen har ikke gitt reell og saklig begrunnelse for denne endringen. - Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad utredet konsekvensene av aktuell endring - Endringen er ikke i tråd med intensjonen for øvrig i planen om å legge til rette for positiv sentrumsutvikling og økt handel. *I plankart datert var det i tegnforklaringen brukt betegnelsen «Forretning/Kontor/Offentlig og allmennnyttig formål», mens i planbestemmelsen ble arealformålet mer riktig kalt «Forretning/kontor/offentlig tjenesteyting». Dette er en teknisk feil som ikke har nevneverdig betydning i denne klagesaken. Bilde: Fladsrudbygget slik det framstår i dag med den gamle delen i bakkant, sett fra krysset Hovsbakken/fylkesvegen i retning mot kirken. Planprosessen og aktuelt område: Reguleringsplan for Hov sentrum startet opp i 2009 og første utkast sendt ut til offentlig ettersyn Den gang var Fladsrudgården foreslått til «Forretning/kontor/offentlig og allmennnyttig formål». Av ulike årsaker ble planarbeidet liggende til mars Nytt forslag til reguleringsplan ble gjennomarbeidet og sendt ut på nytt offentlig ettersyn For Fladsrudgården var arealformålet på denne høringen det samme som i 2010 for plankartet, men justert i planbestemmelsene til «Forretning/kontor/offentlig tjenesteyting». Side 19 av 40

20 Sak 121/14 Kartutsnitt: Arealformål ved høring fra (Plankart datert ) gikk formannskapet gjennom et revidert utkast til reguleringsplan etter høringsrunden og merknadsbehandlingen. Her ble det lagt føringer for arbeidet videre. Den gikk formannskapet igjen gjennom planen og la føringer for justeringer av denne. På første møte ble følgende vedtatt for Fladsrud-eiendommen: «Området ved Fladsrudbygget reguleres til offentlig/privat tjenesteyting». Det ble ikke nærmere gitt begrunnelse for endret holdning i vedtaket, men det ble på møtet uttrykt et klart ønske om at ordinær handel og forretningsvirksomhet ikke er ønskelig på vestsiden av fylkesvegen. Tema rundt arealformålet ble igjen tatt opp på formannskapsmøtet også , først og fremst siden det er viktig å ivareta boligformålet i eksisterende eldre bygningsmasse, noe som ikke ble tatt stilling til i møtet Vedtaket fra møtet lyder: «Tomteområdet rundt Fladsrudbygget får formål T, offentlig eller privat tjenesteyting, og det gamle bygget får formål BT, bolig/tjenesteyting. Administrasjonen sender Prima Hov AS brev av 8.nov.2013 der det gis melding om formannskapsvedtaket. I brev av 7.nov.2013 krever Prima Invest gjennom sitt advokatfirma Hald & Co at arealformålet tilbakeføres til det opprinnelig foreslåtte formålet, hvis ikke ble det krevd at kommunen måtte sende dette ut på ny høring. Administrasjonen svarte 27.nov.2013 følgende: Det vises til deres brev av 7.nov.2013 vedr. regulering av Hov sentrum. Rett før vi mottok dette brevet ble det sendt ut orientering til Prima Hov AS om endringen av arealformålet som formannskapet har ønsket i planprosessen. Dette brevet er lagt ved. Det gjøres oppmerksom på at det legges opp til en ny høring med offentlig ettersyn, noe som også dere påpeker er ønskelig i deres brev. Vi tar gjerne imot konkrete innspill til denne formålsendringen, enten umiddelbart eller i høringsperioden. Side 20 av 40

21 Sak 121/14 Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at arealformålet Offentlig eller privat tjenesteyting etter forskriften åpner for flere bruksmuligheter, også i privat regi. Planbestemmelser tilknyttet arealformålet er nå under utarbeidelse. Med bakgrunn i formålsendringer (først og fremst av dette arealformålet og et område nær Maxbo), samt nødvendige endringer i planbestemmelser, ble et omarbeidet høringsutkast sendt på nytt offentlig ettersyn 7.febr Det ble også sendt høringsbrev til alle aktuelle berørte parter hvor endringer i arealformål, bl.a. for Fladsrudtomta, spesielt ble nevnt. Det kom ingen innspill fra Prima Invest eller advokatfirma Hald & Co i denne høringsperioden. Kartutsnitt: Arealformål ved ny høring fra 7.febr. (Plankart datert ) Etter høringsperioden vinteren 2014 ble det enkelte mindre endringer i både plankart og planbestemmelser. For Fladsrudtomta ble bevaringsverdig eldre bygg ( 20 i planbestemmelsene) noe redusert på plankartet ved at nyere påbygg ikke ble tatt med. Kulturarvenheten (fylkeskommunen) hadde i denne høringsperioden merknader til planbestemmelsene. Her ble kun mindre justeringer tatt til følge for ikke å legge for store restriksjoner på privat eiendom. Det vises ellers til nærmere redegjørelse i saksfremlegget for vedtaksbehandlingen i kommunestyret. Side 21 av 40

22 Sak 121/14 Kartutsnitt: Vedtatt reguleringsplan, (plankart datert ) Vurdering: Manglende tilbakemeldinger i høringsperioden: Endring av arealformål var en viktig grunn for at planen måtte ut på ny høring vinteren Eier av aktuelt område krevde også det i forkant og fikk oversendt høringsbrev. Utover brevet av 7.nov.2013, har ikke eier benyttet seg av muligheten for å gi innspill i høringsperioden, selv etter oppfordring til konkrete innspill slik det framgår i brev av 27.nov.2013 sitert tidligere i saksfremlegget. Dette svekker kravet om endring som nå reises. Kommentarer til momenter anført i klagebrevet: 1. Hvorvidt en endring av arealformål fra Forretning/kontor/offentlig tjenesteyting til Offentlig eller privat tjenesteyting gir reduserte anvendelsesmuligheter, kan være relevant å påpeke siden vanlig handel/forretningsvirksomhet ikke er i tråd med planen. Det er imidlertid gode muligheter for komersiell næringsvirksomhet etter vedtatt reguleringsplan. Planbestemmelsene er konkretisert for nettopp å gi signaler om hva slags virksomhet som i framtiden vil være i tråd med planen. 19a) i planbestemmelsene sier: «Innenfor byggeområdet tillates administrasjon, atkomstveg, parkeringsanlegg, allmennyttige formål, kirke/religionsutøvelse, kafè, konsulentvirksomhet og lignende. Det er tjenestyting og administrasjon som skal dominere bruken av bygget.» Det er derfor ikke opplagt at omreguleringen vil medføre tap for eier. Planbestemmelsene er gjort så romslige som mulig for å ivareta muligheten for privat næringsvirksomhet i aktuelt område. 2. Det påpekes at kommunen ikke har gitt reell og saklig begrunnelse for denne endringen. Det minnes her om at kommunen gjennom Plan- og bygningsloven er gitt myndighet til å vedta arealbruken i et planområde. Politiske valg gjøres uavhengig av hvor godt de faglige argumentene er tilkjennegitt. Det viktigste i denne saken har vært å samle forretninger på østsiden av fylkesvegen. På denne måten sikres en tryggere Side 22 av 40

23 Sak 121/14 trafikksituasjon når behovet for å krysse fylkesvegen reduseres. Dessuten samles tjenesteytende virksomhet på den andre siden av vegen. I tillegg har det nok i denne saken også hatt noe betydning at deler av bygningsmassen i flere år har stått tomt etter at Rema 1000 flyttet. Forslaget kunne vært annenrledes hvis området i dag hadde framstått som et aktivt forretningsområde. Det meste av arealformålene ellers i Hov sentrum er for en stor grad tilpasset dagens bruk. 3. Det påpekes at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene av endringen. Det er etter administrasjonens vurdering ikke konsekvensutredningsplikt etter PBL 4-2 siden formålsendringen er vurdert til ikke å ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Jamfør også pkt. 1 og 2 ovenfor der det går fram at omreguleringen neppe gir store negative konsekvenser siden det fremdeles gis muligheter for privat næringsvirksomhet i tillegg til at dagens bruk av eiendommen framstår med store deler av bygningsmassen uten virksomhet. For øvrig er det utarbeidet ROS-analyse til planen. 4. Det påpekes at endringen ikke er i tråd med intensjonen for øvrig i planen om å legge til rette for positiv sentrumsutvikling og økt handel. Det er ikke opplagt at omreguleringen vil medføre negativ sentrumsutvikling og mindre handel. Området kan utvikles innenfor vedtatte arealformål til nettopp å gi denne effekten. Det vil være opp til eieren å utnytte det vedtatte reguleringsformålet. Formannskapet har to mulige utfall i saken: 1. Klagen tas til følge, arealformålet endres til f.eks. Forretning/kontor/tjenesteyting i tråd med klagen. En endring av arealformål krever ny høring og vedtak gjøres av kommunestyret. 2. Klagen tas ikke til følge. Arealformål og planbestemmelser blir som vedtatt av kommunestyret. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling i lag med relevante dokumenter i saken. Rådmann anbefaler at klagen ikke tas til følge med bakgrunn i følgende: Formannskapet har ønsket at varehandel/forretningsvirksomhet skal utøves på østsiden av fylkesvegen og tjenesteyting på vestsiden. Dette er fulgt opp gjennom vedtatt plan i kommunestyret. Det er fortsatt muligheter for privat næringsvirksomhet i området siden planbestemmelsene er gjort romslige og åpner for både privat tjentesteyting, konsulentvirksomhet, kafè og lignende. Eier har ikke benyttet seg av muligheten for konkrete innspill og medvirkning i høringsperioden. Side 23 av 40

24 Sak 122/14 RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2015 Saksbehandler: Tone Gellein Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 13/1768 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å gjøre Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gjeldene for 2015 med følgende endringer: A: I forbindelse med etableringen av Søndre Land Idrettspark blir det bygget et lagerbygg for fridrettsutstyr som ferdigstilles høsten Bygget føres opp i tre og måler 6 x 4,8 m og har utforming som en vanlig garasje. Vedlegg: Brev av fra Søndre Land IL m/ vedlegg. Bakgrunn: Søndre Land IL ønsker å bygge et lagerbygg for friidrettsutstyr i Søndre Land idrettspark. Dette tiltaket på inn på kommunens prioriteringsliste for anlegg som er berettiget tilskudd fra spillemidlene. Totalkostnad, iht revidert kostnadsoverslag av d.å. er kr ,-. Arbeidet er godt i gang. Bygget bør stå ferdig før vinteren. Vurdering: Rådmannen ser det som hensiktsmessig å etablere et lagerbygg i tilknytning til det nye anlegget så raskt som mulig, og innen vinteren setter inn. Side 24 av 40

25 Sak 123/14 SØKNAD OM INVESTERINGSMIDLER - SAGVIKA BADEPLASS Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 20/225 Arkivsaksnr.: 14/961 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar: Å bevilge et tilskudd tilsvarende 26 % av totalkostnadene, inntill kroner til Odnes Vel sine investeringer som omsøkt. Bevilgingen belastes post og finansieres ved overføring fra DA - midler som reduseres med kroner til kroner. (Saldo etter vedtak i NLR) Utbetaling av tilskudd skjer ved framlagt bilag og rapport for gjennomført arbeid. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Det kom i sommer en søknad fra Odnes Vel om oppgradering av badeplassen Sagvika i Odnes. Søknaden behandles politisk da den ikke direkte er en søknad som gjelder næringsvirksomhet, og derav ikke er å oppfatte som kurant. Odnes vel har utført mye arbeid i sommer; et nytt område på ca 400 kvadratmeter er ferdig sådd, restaurering av skifte- og dofasiliteter er gjennomført, mye av badestranda har fått nye masser, og man har anskaffet vanntrampoline. Midlene til disse investeringene på godt over kroner er skaffet gjennom Gjensidige- og Sparebankstiftelsen. Resultatet av tiltakene kan sees på Odnes vel sin Facebook side. Det siste tiltaket som Odnes vel ønsket å gjennomføre, og søker midler til, er en sandvolleybane. Kostnadsoverslag for sandvolleybane ser slik ut: 1. Leie av gravemaskin / Lastebil ca 30 timer kr 18,500,- 2. kjøp av fiberduk 350m2 kr 4800,- 3. kjøp og transport av sand til bane kr 8300,- Side 25 av 40

26 Sak 123/14 4. Innkjøp av nett/stolper i.h.t tilbud kr ,- 5. Linjesett inkl anker til banen kr 995,- 6. kjøp av tørrbetong og diverse kr 3000,- 7. Dugnadsarbeid (100 timer) Totalsum kr ,- inkl.mva Finansieringsplan Tilskudd Nordre Land kr. 5000,- Tilskudd Søndre Land kr ,- Egeninnsats 100 timer kr ,- ( dugnadsarbeid ) Egne midler kr ,- Sum finansiering kr ,- inkl.mva Søndre Land kommune har ytret ønske om at alle vel og andre lag og foreninger slutter seg til den paraply organiseringen som Randsfjorden Grunneierforening har tatt initiativ til. En ser for seg at tiltak til beste for kommunen og Randsfjorden kan effektiviseres gjennom en slik organisering, og at kommunen f eks kan få søknad om tilskudd for flere tiltak samlet, etter en gjennomtenkt plan, og på et tidligere tidspunkt i prosessen en hva som ofte er tilfelle i dag. Odnes Vel har meldt sin interesse for å bli med på et slikt samarbeide for å utvikle Randsfjorden som destinasjon. Vurdering: Odnes Vel søkte opprinnelig om Opptur midler til dette tiltaket. Opptur har ingen midler til slike søknader i inneværende år. Retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond, kraftfond og DA midler legges til grunn for vurdering av støtte til tiltaket. Næringsfond skal brukes til enkeltsøknader på etablering og bedriftsutvikling, og vil ikke komme til anvendelse i denne søknaden. Kraftfondet skal brukes på samme måte som næringsfond, men skal prioritere tiltak knyttet til Randsfjorden, det kan gi en åpning for bruk av dette fondet. DA midler kan brukes til fellessøknader og prosjekter som retter seg mer mot samarbeid, infrastruktur og markedsføring/ kompetanseheving. DA midler er det fondet som er mest aktuelt å nytte til denne søknaden. Tilskuddsprofilen for DA midler prioriterer aktiviteter som profilerer kommunen og næringslivet, samt etablering av infrastruktur med betydning for næringslivet. Side 26 av 40

27 Sak 123/14 Attraktive badeplasser langs Randsfjorden vil profilere Søndre Land kommune og derigjennom næringslivet i form av reiseliv og turisme. Tiltaket oppfyller bestemmelsene i EØS avtalen, slik at støtte kan gis. Rådmannen innstiller på at det gis støtte til Odnes vel sitt tiltak fra DA midler som omsøkt. Det oppfordres til at videre planer for utbedring m.m. samkjøres via Randsfjorden Grunneierforening sin paraplyorganisering. Side 27 av 40

28 Sak 124/14 FORESPØRSEL OM ØKONOMISK STØTTE - NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 V01 Arkivsaksnr.: 14/1409 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar: En bevilgning på kroner i støtte til Norsk landbruksrådgivning, Oppland for Utgiften belastes post og finansieres ved overføring fra DA - fondet som reduseres fra kroner ,00 til kroner , 00. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Formannskapet skal ta stilling til om de vil støtte Norsk landbruksrådgivning, Oppland med 8000 kroner for Saken behandles politisk og ikke delegert pga at støttemedlemskapet tidligere år har vært belastet næringsfond. Med de nye retningslinjene for tildeling av støtte er denne praksisen ikke lenger kurant. Norsk landbruksrådgivning (NLR)Oppland er en sammenslutning av det som tidligere var Vestoppland forsøksring, Sør Gudbrandsdal forsøksring og Ringsaker forsøksring. NLR Oppland har 850 medlemmer, og 34 av dem har adresse i Søndre Land kommune pr For å kunne drive landbruksrådgivning på uavhengig basis er det viktig for NLR Oppland å få støtte fra kommunene de bedriver rådgivning i. Praktisk rådgivning til jordbruket er i stor grad flyttet ut av den offentlige landbruksforvaltningen i hele landet. Dette er et resultat av at landbruksforvaltningen stadig får andre arbeidsoppgaver pålagt, og at tiden til å holde seg faglig oppdatert, og å veilede ikke strekker til. Side 28 av 40

29 Sak 124/14 NLR Oppland gjør et viktig arbeid i å veilede bøndene, men også med å være et formidlingsledd fra forskningen og rett ut til brukerne. Vurdering: Søndre Land kommune har støttet forsøksringene med beløp i en årrekke med den begrunnelse at det er viktig å holde på praktisk veiledningskompetanse i jordbruk for brukerne i kommunen. Det har blitt færre brukere tilknyttet NLR Oppland fra Søndre Land, men støttebeløpet har også sunket i takt med dette. ( kroner i 2002) At færre brukere er medlemmer i forsøksringen er en følge av at det er færre som driver aktivt innen jordbruk i Søndre Land. Det praktiske veiledningsarbeidet og formidling av forskningsresultater blir ikke mindre viktig, selv om antallet som bruker rådgivningen går ned. Målet er blant annet å øke matproduksjonen i Norge med 20 % innen Administrasjonen går inn for at NLR Oppland støttes med omsøkte beløp. Retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunale fond : Jf pkt om formål i retningslinjene kan DA midlene brukes til tiltak som retter seg mot kompetanseheving for næringsdrivende. Næringsfond og Kraftfond krever investering/oppstartsbudsjett større enn kroner før søknaden kan behandles., og vil dermed ikke være aktuelle for denne typen søknad. Bestemmelsene i EØS avtalen er oppfylt, og søknaden kan gis støtte fordi landbruksrådgivningens oppgave er å gi kompetanseheving til næringsdrivende innen landbruk. Side 29 av 40

30 Sak 125/14 SØKNAD OM BANKGARANTI FRA RANDSFJORDEN GOLFPARK Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 14/1478 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/14 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar at Søndre Land kommune stiller som selvskyldnerkausjonist for et lån på kroner over 5 år til Randsfjorden Golfpark AS. Lånet skal delvis brukes til drift og delvis til investeringer. En eventuell inløsing av selvskyldnerkausjonen belastes disposisjonsfond. 2. Utestående jordleie for 2013 og 2014 ettergis. Vedlegg: Resultatutvikling Resultat- og balansebudsjett Vedtekter for Randsfjorden Golfpark AS, nov 2011 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Bakgrunn: Bakgrunn for søknad om bankgaranti og ettergivelse av utestående jordleie for 2013 og 2014: Randsfjorden Golfpark AS gikk med overskudd i 2013, og vil gå med overskudd inneværende år takket være stor arbeidsinnsats fra medlemmene i klubben. (Se vedlagte resultatutvikling) Underskudd i tidligere år gjør imidlertid sitt til at likviditeten i klubben er dårlig, og Golfparken driver for tiden for kreditors regning. Parken har sammen med golfklubben jobbet med langsiktige innsparingstiltak. Styret i Land Golfklubb har besluttet å gi de andre aksjonærene i Randsfjorden Golfpark AS tilbud på tilbakekjøp av aksjer (kr 1 pr aksje) slik at Land Golfklubb blir eneaksjonær, og dermed kan søke om momskompensasjon, slik andre frivillige idrettslag kan. Dette kan medføre kostnadsbesparelse på kroner pr år. Side 30 av 40

31 Sak 125/14 Norges golfforbund er kontaktet for å få til en nedbetalingsplan på gjeld til forbundet. Golfparkens største kreditorer er kontaktet for å få midlertidig betalingsutsettelse mot rimelig rente. Dette har klubben lykkes med. Golfparken søker Søndre Land kommune om ettergivelse av utestående jordleie for 2013 og Regnskapet gjøres internt av autorisert regnskapsfører, som gir en innsparing på kroner i året. Et arrangement i samarbeid med Opptur gjør at parken håper å etablere nærmere samarbeid med næringslivet og få økte sponsorinntekter. Parken har vært i kontakt med Toten sparebank for å forsøke å utvide eksisterende lån, eller få avdragsfrihet. Parken har ikke lykkedes med dette. Golfparken ønsker å oppta et likviditetslån for å løse kortsiktig likviditetsproblemer. I tillegg ønsker klubben å nytte lånet til å investere i et elektronisk betalingssystem for å fange opp alle som ønsker å betale for å spille golf. Investering i ny plenklypper er også nødvendig. Parken tenker seg et lån på kroner over fem år, eller eventuelt et lavere antall år, hvis driften fortsetter å gå så bra som den gjør nå. Golfparkens økonomiske situasjon gjør at de er avhengig av en kommunal garanti/selvskyldnerkausjon. Dersom Søndre Land kommune ikke gir denne garantien vil dette kunne føre til opphør av Golfparken. Bakgrunn for Søndre Land kommune sitt engasjement i Golfparken: Søndre Land kommune leier ut følgende arealer til Randsfjorden Golfpark etter ny avtale fra Gårds og bruksnummer Arealer i kvadratmeter Gnr 68 bnr 1 teig nr Gnr 68 bnr 3 fnr ,4 Gnr 68 bnr ,1 Gnr 68 bnr ,6 Gnr 69 bnr 4, Sum ,1 Før denne avtalen, var det Randsfjorden Golfklubb (idrettslag) som leide arealene. Golfklubben gikk konkurs, og Golfparken overtok leieforholdet, samtidig som Land golfklubb ble stiftet. Randsfjorden golfklubb hadde en lånegaranti som Søndre Land kommune kausjonerte for på kroner Denne lånegarantien måtte kommunen i sin helhet innfri ved konkursen i Randsfjorden Golfpark skal betale kroner pr år for sin disposisjonsrett til grunn og øvrige rettigheter. En ettergivelse for to års leie som omsøkt vil dermed tilsi kroner i tapte fordringer for kommunen. Side 31 av 40

32 Sak 125/14 Retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond, kraftfond og DA midler 2014: Næringsfond kan ikke brukes til å støtte gjeldssannering eller gi driftstilskudd til bedrifter, de samme reglene gjelder for Kraftfond og DA midler. Vurdering: Kan kommunen stille garanti i form av selvskyldnerkausjon til Randsfjorden Golfpark AS? Kommunelovens 51, 2. ledd sier følgende om grunnlag for å stille garantier for andres økonomiske forpliktelser: 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Anne Gunn Sletten i samordnings- og beredskapsstaben hos fylkesmannen sier at formålsparagrafen til selskapet må vektlegges. Har den et kommersielt innhold, er det uaktuelt å gi garanti, dersom formålet er av mer ideell karakter, kan det gis garanti. I tillegg må realiteten i driften vurderes. Drives det komersiell drift, eller drives det drift på ideell basis. Denne avveiningen er det kommunen selv som må gjøre, fylkeskommunen skal ikke godkjenne garantier for beløp lavere eller lik kroner. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier er vedlagt, og tillater at kommunen stiller garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelser ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. Vedtak om garantistillelse skal angi varighet, ved garanti for driftsutgifter skal garantitiden settes så kort som mulig. Maksimumsbeløp skal oppgis i vedtaket. Vurdering av formålsparagraf og realiteten i driften til Golfparken: Vedtektene (vedlagt) til Golfparken er tilpassede standardvedtekter for private AS, noe som tilsier at selskapet er komersielt. I Brønnøysundregisteret har selskapet næringskode drift av idrettsanlegg. Randsfjorden Golfpark ble stiftet som et AS i 2011 for å bedre kunne motstå konkurs. Kulturdepartementet har satt klare betingelser for den komersielle driften av banen og krever at Golfklubben, som idrettslag, har full styringsrett gjennom aksjemajoritet. På grunn av at det er gitt tippemidler til banen er det forbud mot utbetaling av utbytte relatert til aksjene. Disse punktene ble inntatt i vedtektene etter ekstraordinær generalforsamling avholdt i Golfparken i november 2011: Side 32 av 40