BRANSJEFRUKOST. for bygg-, eigedom- og planbransjen

Transkript

1 BRANSJEFRUKOST for bygg-, eigedom- og planbransjen

2 Velkomen! v/tormod Fossheim, verksemdleiar Tlf

3 Program 08:30: Velkomen Tormod Fossheim, verksemdsleiar 08:45: Regelverk Nytt og nyttig i byggteknisk forskrift (Tek10) Jon Harald Kjærland, byggesak Reglar for landbruksbygg Terje Natland, fagkoordinator landbruk Reglar for våtrom Jon Harald Kjærland, byggesak Radon: Målingar og regelverk Knut Evjen, miljøretta helsevern 09:30: Pause 09:45: med noko attåt Universell utforming Anne Lise Olsen, byggesak Krav til situasjonsplan ved søknad om tiltak Johan Feet, fagkoordinator oppmåling Rasfaredokumentasjon i søknadar og planar Torill Slåke, byggesak og Anbjørn Høivik, fagkoordinator plan og byggesak Planregister og andre moglegheiter i Johan Feet, fagkoordinator oppmåling 10:30: Ordet fritt 11:00: Vel heim!

4 Nytt og nyttig i byggteknisk forskrift (Tek10) v/jon Harald Kjærland, byggesak jon.harald.kjærland@kvinnherad.kommune.no Tlf

5 Avfallsplan Tek Avfallsplan Nybygg, tilbygg overstig 300 m2 BRA. Hovedombygging for areal over 100 m2 BRA. Riving av bygning større enn 100 m2 BRA. Når byggetiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivingsavfall.

6 Bioakkumulering av PCB-stoff

7 Krav om avfallsortering

8

9

10 Kommunens tilsyn

11 Uavhengig kontroll på byggeplass

12 Obligatorisk uavhengig kontroll SAK Alle bustadar og fritidshus med fleire brukseiningar i T.kl. 1: Våtrom og lufttetting. Bustadar i T.kl. 2 og 3; Våtrom, lufttetting, bygningsfysikk, geoteknikk, branntetting, m.m Andre tiltak i T.kl.2 og 3: Grensesnitt som vedkjem fleire fag- og ansvarsområder t.d branntetting.

13 Ikkje etter boka

14 Reglar for landbruksbygg v/terje Natland, fagkoordinator landbruk Tlf

15 Kva er landbruksbygg? Våningshus Driftsbygninger Redskapshus Definisjon: Bygg som er nødvendig for drift på ein landbrukseigedom;

16 Lovverk Plan og bygningslova; Ansvarsrett sjølv Jordlova 9; vedr plassering og løyve «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida». Fylkeskommunen: Kulturminnelova; fornminner Verdifullt kulturlandskap

17 Landbruk pluss Ein rettleiar for behandling av bygg til landbruk Ein rettleiar for å avklare grenser mellom landbruksbygg og anna næring bro/2005/0006/ddd/pdfv/ t- 1443_pbl_og_landbruk_pluss.pdf

18

19 Reglar for våtrom v/jon Harald Kjærland, byggesak Tlf

20 Reglar for våtrom frå

21 Unntak for søknadsplikt for våtrom SAK Totalrehabilitering, utviding innafor eksisterande bygning. Ta i bruk anna rom til bad. Våtrom i tilbygg under 50 m2 BRA. Våtrom, når arbeidet er avgrensa til ei branncelle.

22 Radon: Målingar og regelverk v/knut Evjen, miljøretta helsevern Tlf

23 Radon Målingar og regelverk Miljøretta helsevern

24 Fakta om radon Radon er en radioaktiv, usynlig og luktfri edelgass, som blir danna kontinuerleg i jordskorpa. Radonatoma kan lett sleppast frå berggrunn og jord og koma ut i lufta som vi pustar inn. Radon blir målt i becquerel per kubikkmeter luft og er eit tal på kor mange radonatom som blir brote ned per sekund i kvar kubikkmeter inneluft. Radon har liten evne til å binda seg til andre stoff og kan lett trenge inn overalt. Utandørs vil radonkonsentrasjonen normalt vera låg, og helsefare oppstår først når gassen siv inn i bygninga gjennom sprekker og utette punkt mot grunnen og blir konsentrert i innemiljøet vårt.

25 Fakta om radon Radonnivåa i norske bygningar varierer mykje, frå 10 Bq/m³ i dei beste tilfella til over Bq/m³ i dei verste. Størst risiko i områder med lausmasse og berggrunn som inneheld radiumrike bergartar Innånding av luft med høgt innhald av radon er helsefarleg. Radongassen sender ut stråling som kan skade cellene i lungevevet, noko som kan føre til utvikling av kreft. Radon er den nest hyppigaste årsaka til lungekreft etter aktiv røyking og forårsake truleg rundt 300 dødsfall kvart år i Noreg.

26 Kjelder til radon i inneluft Byggegrunn Byggekonstruksjon er viktig: o o Utette punkt (sålekonstruksjon/grunnmur, rundt røyrgjennomføringar, sluk, ledningssjakter, etc.) Trykkforskjell Vinter og skorsteinseffekten Hushaldningsvatn frå borebrønn o o Spesielt i vatn frå borebrønn i fast fjell. Dette kan gje auka radontilførsel til inneluft ved bruk av vatnet i hushaldninga. Tilrådde tiltaksnivå for radon i vatn i hushaldning, er 500 Bq/l Bygningsmaterialer Tilkøyrde masser, pukk og grus i byggegrunn

27 2009 Eit vegskilje i norsk radonarbeid Statens strålevern har i 2009 endra tilrådingane for radon. Alle bygningar bør ha så låge radonnivå som mogleg og innanfor tilrådde grenseverdiar: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så låge nivå som mogleg tiltak kan også vera aktuelt under tiltaksgrensa Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Sjå Stråleverninfo 25:09:

28 Aktuelle regelverk ift. radon og helse Lover: Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Forskrifter: Forskrift om strålevern og bruk av stråling Forskrift om tekniske krav til byggverk Forskrift om arbeid med ioniserende stråling Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern

29 Plan og bygningsregelverket Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) til plan- og bygningsloven Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.

30 Plan og bygningsregelverket Direktoratet for byggkvalitet har rettleiing til tekniske krav til byggverk: SINTEF Byggforsk: Sikring mot radon ved nybygging ( ): Plan og bygningslova (plandelen) 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse 11-8 og 12-6 om hensynssoner; kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplaner.

31 Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) (trådte i kraft ) 6. Grenseverdier og tiltaksgrense Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler. Treårig overgangsperiode for desse krava, må vera oppfylt seinast

32 Radon i skular, barnehagar og utleigebustader strengare regelverk Sjå Stråleverninfoene for meir informasjon: StrålevernInfo 1:2011: Radon i skoler og barnehager strengere regelverk StrålevernInfo 2:2011: Radon i utleieboliger strengere regelverk

33 Barnehagar og skular Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 19. Inneklima / luftkvalitet Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptert nivå.

34 Måling av radon Konsentrasjonen av radon i eit rom kan variera mykje over tid, men er mest stabil i vinterhalvåret (frå midten av oktober til midten av april), og radonmålingar bør difor utførast då. Statens strålevern anbefaler at radonmålingar vert utført som langtidsmålingar etter sporfilmmetoden. Det er viktig å måle i fleire rom. Rom i den lågaste etasjen, rom med vegg mot grunnen og rom som blir brukt mykje (soverom, hobbyrom, stove) bør vere blant romma som vert målte. Generelt kan radonkonsentrasjonen bli endra over tid på grunn av setningsskader, ombygging, endring av ventilasjonsforhold, samt endringar som følgje av grave- eller sprengingsarbeid i nærområdet. Statens strålevern rår difor til å måla radonnivået regelmessig og alltid etter ombyggingar. Du bør måle bustaden din sjølv om naboar allereie har målt sin bustad. Det er mange faktorar (konstruksjon, ventilasjon, fyllmasse, byggje år med meir) som kan spela inn og kan påverka resultata. Dermed kan to nabohus måle ulike verdiar.

35 Sporfilm Sporfilm er en liten brikke laget av et materiale som har evne til å registrere alfastråling. Alfastråler fra radon og datterprodukter har stor energi og etterlater mikroskopisk skade (spor) når de treffer slike materialer. Ved hjelp av kjemisk behandling kan disse sporene forstørres og telles under mikroskop. Antall spor er proporsjonalt med radonmengden i luften.

36 Andre målemetodar Elektroniske måleinstrument Elektroniske apparater for kontinuerlig måling av radon over kortere eller lengre tid. Måling i byggegrunn Måling av radon i vann Husstandar som har si vassforsyning frå borebrønn bør måle radoninnhaldet i vatnet. Måling av radon i vatn kan gjerast heile året.

37 Tiltak mot radon - Eksisterande bygg Årsaksspesifikke løysingar identifisere kjelda til radonproblemet. Byggegrunn: Tetting Aktiv ventilering/radonsug Ulike ventilasjonstiltak. Hushaldningsvatn Lufting/lagring/filtrering Bygningsmaterialer Ventilasjon Oversikt over firmaer som tilbyr prosjektering og utføring av bygningstekniske tiltak på Statens strålevern si nettside: /

38 Tiltak mot radon - Nybygg Førebyggjande tiltak er billegast og best. Gasstettheit mot grunnen og passiv ventilasjon av byggegrunnen (som kan aktiverast). Måle første vinter etter at bygget er tatt i bruk. Rettleiar til Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)

39 Målestandard skular og barnehagar Skildrar korleis radon kan målast. StrålevernInfo: 1: Radonmåling i skoler og barnehager

40 Radonmålingar i Kvinnherad Kvinnherad kommune ved verksemd for Tekniske tenester utfører radonmålingar i kommunale bygg.

41 Radonmålingar i Kvinnherad I samarbeid med Radonlab får innbyggjarane i Kvinnherad kommune tilbod om sporfilm til kr 115. Frakt kjem i tillegg. Nyttar ein dette tilbodet, hjelper ein samtidig til at miljøretta helsevern og verksemd for Samfunnsutvikling får ein betre oversikt over radonnivåa i kommunen. Statens strålevern vil få tilgang til alle data. Måleresultata vil ikkje bli publisert på ein slik måte at enkeltmålingar kan kjennast att. Måling av radon i vatn. Kontakt Radonlab for å få tilsendt prøvetakingsutstyr. Analysen kostar kr 750.

42 Bestilling og informasjon Målingar kan tingast direkte frå Radonlab ( )og eventuelt via Kvinnherad kommune si nettside. Ta kontakt med Radonlab på eller telefon eller Kommuneoverlegen/miljøretta helsevern for nærare informasjon. Meir informasjon: Statens strålevern si heimeside: Radonlab: Kvinnherad kommune si heimeside:

43 Universell utforming v/anne Lise Olsen, byggesak Tlf

44 Universell utforming er utforming av produkt og omgjevnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mulig, utan tilpassing og ein spesiell utforming.

45 Lover og forskrifter PBL

46 Nye bestemmelsar i Plan- og bygningslova Teknisk forskrift Nye publikumsbygg og arbeidsbygg skal ha universell utforming Gjelder også ved hovedombygging Krav til tilgjengelegheit: 1. Nye bustadar med krav om heis skal ha alle hovedfunksjonar på inngangsplanet, og inngangsplanet skal vere tilgjengeleg for personar med funksjonsnedsetting. 2. Bustad i bygning utan krav om heis, med alle hovedfunksjonar på bygningens inngangsplan, skal vere tilgjenegeleg på inngangsplanet. Minimumskrav er at rullestolbrukarar skal kunne ta seg fram og bruke hovedfunksjonane i bygget. Hovedfunksjoner: Stove, kjøkken,soverom, bad og toalett Gangtilkomst til byggverk med tilgjengelegheit eller universell utforming SKAL vere trinnfri maks stigning 1:20 Unntak dersom terrenget er for bratt

47 Viktige i teknisk forskrift 8-2 Uteareal med krav om universell utforming 8-6 Gangtilkomst til byggverk 8-7 Gangtilkomst til uteareal med krav om UU 8-9 Parkeringsplasser mm Krav om heis i byggverk 12-4 Inngangsparti 12-6 Kommunikasjonsvei 12-7 Krav til rom og annet oppholdsareal 12-9 Bad og toalett

48 Meir informasjon?? universell utforming Kompetanseprogrammet

49 Krav til situasjonsplan ved søknad om tiltak v/johan Feet, fagkoordinator oppmåling Tlf

50 Situasjonsplan Kva må vi hugsa på?

51 Ein situasjonsplan skal dekka føgjande: Dokumentera tiltaket si plassering innanfor rammene som er fastsett i medhald til plan og bygningslova. Synleggjera avvik som grunnlag for dispensasjon. Danna grunnlag for kontroll av føreslegen plassering mot gjeldande planar. Vera grunnlag for utstikking av tiltaket i terreng. Vera rapporteringsgrunnlag mot offentleg kartverk. Gje relevant informasjon for nabovarsel. Det er kommunen som skaffar situasjonskart. Fonnakart kan brukast, men det kviler ansvar på tiltakshavar/ ansvarleg søkjar til å kontrollera om kartet inneheld feil. Tiltakshavar utarbeider situasjonsplan på grunnlag av situasjonskartet. Ved større tiltak er det prosjekterande eller ansvarleg søkjar som utarbeidar situasjonsplanen.

52 Kva tid treng vi situasjonsplan? Plassering av tiltak (nye frittliggjande bygg og anlegg, tilbygg, påbygg, veg, parkeringsplass og større terrenginngrep. Deling av eigedom, grensejustering m.m. Bruksendring med omsyn til nye avkjøyringar, parkering. Inngjering, frittståande skilt og reklameinnretningar o.l.

53 Kvifor koordinatfesting av situasjonsplan. (Med koordinatfesting meiner vi at situasjonsplanen minimum skal innehalda rutenett som refererer til Euref 89). Det skal medføra at dei ulike kart og planar i kommunen utgjer eit innbyrdes materiale som referer seg til eit felles koordinatsystem (Euref 89- sone 32). Prosjekteringa av tiltaket skal gje ei eintydig og identifiserbar plassering. Tiltaket si prosjekterte plassering skal kunna setjast ut i terrenget i tråd med løyvet. Dersom krav til nøyakighet for plassering i terrenget er kritisk, må tiltaket stikkast med nøyaktig landmålingsutstyr.

54 Tiltakshavar/ansvarleg søkjar sitt ansvar. I den grad det er relevant for handsamning av byggesaka skal tiltakshavar påfører situasjonsplanen desse opplysningane: 1. Avstand til nabogrense, nærliggjande bygningar, senterline veg, høgspentliner, kotehøgd på kjellargolv. 2. Situasjonsplanen må og visa tilkomst/avkøyrsle, frisiktliner ved utkøyrsel på offentleg veg, tilknyting til VA, fasadeliv, møneretning, stigning på tilkomst. 3. I den grad det er nødvendig kan kommunen be om at det vert teikna eit profil gjennom tomta som viser tiltaket si plassering i høgde. 4. Situasjonsplanen kan leverast på papirformat eller digitalt.

55 Eksempel på situasjonsplanar.

56

57

58

59

60 Rasfaredokumentasjon i søknadar og planar Torill Slåke torill.slaake@kvinnherad.kommune.no Tlf Anbjørn Høivik anbjorn.hoivik@kvinnherad.kommune.no Tlf

61

62 KLIMATILPASSING store utfordringar Klimaendringane kan føra til hyppigare flaum og skredhendingar, og at desse vert meir ekstreme. Plan- og bygningslova med forskrifter skal sikra at nye bygningar og konstruksjonar vert tilpassa eit endra klima.

63 AKTUELLE PARAGRAFAR I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG TEK10 M/ VEILEDNING Pbl 28-1 Byggjegrunn, miljøforhold m.v. tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, Departementet kan gi forskrift om muligheter for bygging på visse vilkår i særlig utsatte områder, pbl 28-1, tredje ledd. Pbl 29-5 Tekniske krav Tiltakshavar sitt ansvar at krav til tryggleik mv. er oppfylt. Ta omnsyn til lokale klimaforhold for å oppnå forsvarlig og tilsiktet levetid. 63

64 TEK10 Kap. 7 - Sikkerhet mot naturpåkjenninger TEK10 Kap. 10 Konstruksjonssikerhet Planlegging: ROS-analysar for planområde - omsynssoner for eksempel fareområde, pbl 4-3, 11-8 og 12-6.

65

66

67

68

69

70

71

72

73 /retningslinjer2-11-endelig1.pdf /retningslinjer2-11-vedlegg2- endelig.pdf

74 Skredfaregrense

75

76

77 og

78

79 OBS! Tidlegare skredhendingar på staden? Skrentar lågare enn 50 meter? Bekkeløp eller ravinar? (Helling på over 10 o over ei strekkje på meir enn 500 meter) Skog?

80 Landa i Åmvikedalen (Omviksdalen). I november 1931 kom eit stort jord- og steinskred som gjorde skade på skog og jord, og kom heilt inn i gardstuna. Skredet gjekk over to gardar som låg attmed kvarandre på Landa. Mange hus vart totalskadde. Folka måtte evakuere utan å få noko med seg. Dei karte likevel å redde mange husdyr, men 17 småfe vart drepne. Dette kom under ein flaumperiode som gjorde store skadar elles i området. Stuland gnr. 102 ligg under bratte skredfjell. I august 1848 gjekk fjellskredet, den såkalla Pilurdsskreda, som vart mykje omsnakka i ettertida. Skadeomfanget er ikkje kjent. På Stuland vart det avtak på landskylda med 1 dalar og 13 ort. Det gjekk også skred på nabogarden Bakke. Øvst i Åmvikedalen (Omvikdalen) vart heilt nye gardshus flytta nærare elva etter at eit stort jord- og steinskred hadde gått over staden i Skredet la deler av garden øyde, knuste løa, drap buskap og truga våningshuset. Skadane vart takserte til kr

81

82

83

84 Nyttige adresser (byggereglar, rettleiing) (regelverk om skred og flaum, rettleiarar, generell informasjon) (aktsemdkart NVE, skredhendingar) og (aktsemdkart NGI) (kommunale kart) Rapport frå Skredulukka i Ålesund: kredulykka_i_alesund.pdf Klimatilpassing - DIBK: Klimatilpassing Miljøverndepartementet: -norge-2.html?id=539980

85 Planregister og andre moglegheiter i v/johan Feet, fagkoordinator oppmåling johan.feet@kvinnherad.kommune.no Tlf