Radon Vestbo-seminar på Solstrand

Transkript

1 Radon Vestbo-seminar på Solstrand Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Helsevernetaten ( ill. og info.fra Statens Strålevern) Byrådsleders avdeling,

2 Hva er radon? Radon skyldes naturlig radioaktivitet Naturlig radioaktive stoffer finnes overalt. Ett av disse er uran, som finnes i berggrunn og jordsmonn. Når uran brytes ned, dannes flere nye radioaktive stoffer (urankjeden - se illustrasjon). Sluttproduktet er stabilt bly. I denne kjeden finner vi radon.

3 Figuren nedenfor viser at det er inhalasjon av radon og de kortlivede radondøtrene, som gir de største stråledosene til befolkningen.

4 Slik kommer radon inn Byggegrunn Bygningsmessige svakheter Byggematerialer Husholdningsvann

5 Radonkilde - Byggegrunn Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Konsentrasjonene av radon i jordluft er alltid høy og varierer fra Bq/m3. Alltid potensial for radonproblem. Byggkonstruksjonen er viktig: Trykkforskjell Utettheter Vinter og skorsteinseffekten.

6 Radonkilde - Husholdningsvann Vann fra borebrønner i fast fjell kan i enkelte tilfeller gi et betydelig bidrag til radonkonsentrasjonen i inneluft Høye radonkonsentrasjoner i 15 % av norske borebrønner Tommelfingerregel: 1000 Bq/l radon i vann gir radonøkning i inneluft på 100Bq/m3. Først og fremst bidraget til radon i inneluft som gir betydelig stråledose.

7 Radonkilde - Bygningsmaterialer Fyllmasser kan ha stor betydning. I Sverige er det problemer med hus bygget med blåbetong. Bruk av lettklinkerblokker: Transport av radon i vegg.

8 Radon og helserisiko Radon og datterproduktene avgir alfastråler som kan skade friske celler kreftceller Radon er farligst sammen med røyking

9 Skader ved alfapartikkelstråling Inhalasjon fører til bestråling av luftveiene med alfapartikler. Alfapartikler - stoppes raskt i vev/ deponerer mye energi. Stor skade i cellen(e) som treffes. En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle. Skadesannsynlighet er derfor lineært avhengig av antall alfapartikler.

10 Studier av radon og lungekreft Årsak til lungekreft blant gruvearbeidere. Humant carcinogen, IARC De 11 største gruvestudiene ( arbeidere) ble vurdert av BEIR VI i Radon i boliger - lungekreft: Epidemiologiske studier. Tre større fellesstudier ( ) viste en lineær sammenheng mellom radoneksponering og lungekreftrisiko, også ved lave nivåer dvs. i den allmenne befolkningen. fellesstudiene korrigerte for bl.a. røykevaner. de tre fellesstudiene samsvarer godt. Gruvedata og fellesstudier et overveldende vitenskapelig materiale for at radoneksponering gir økt risiko for lungekreft.

11 Radon og røyking Fellesstudiene viser at: - Den relative økning i lungekreftrisiko fra en gitt radoneksponering er like stor for en røyker og en ikke-røyker - Absolutt radonrisiko er høyere for røykere enn for ikke-røykere. - Majoriteten av lungekrefttilfeller som induseres av radon er forårsaket av en synergieffekt av røyking i kombinasjon med radoneksponering. Disse lungekrefttilfellet ville ikke ha skjedd dersom personen enten ikke hadde røkt eller ikke hadde vært eksponert for radon.

12 Radonrisiko i Norge I Norge dør ca. 300 mennesker årlig hvor radon er medvikende årsak. Ca. 70 % av radondødsfallene skyldes radonnivåer under 200 Bq/m3. For å redusere antallet krefttilfeller fra radon vesentlig, må derfor alle radonnivåer senkes; ikke bare de høye nivåene. Dette gjelder alle kategorier bygninger og lokaler (arbeidsplasser, skoler, barnehager

13 Radoneksponering foregår i alle kategorier bygninger Radoneksponering foregår i alle kategorier bygninger Total risiko i Norge skyldes summen av all eksponering Individets risiko skyldes summen av eksponering fra ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig Arbeid for å redusere radonrisiko må derfor ha fokus motradoneksponering i alle kategorier bygninger

14 Måling av radon Statens strålevern anbefaler alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig. Det bør også foretas radonmåling i alle andre bygninger der mennesker oppholder seg, blant annet skoler og barnehager, arbeidsplasser og offentlige bygg. Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet. Liste over firma som tilbyr måling av radon i inneluft (

15 Måling av radon i inneluft Konsentrasjonene av radon i et rom kan variere mye fra time til time og fra dag til dag. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. Statens strålevern anbefaler derfor at radonmålinger utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret etter sporfilmmetoden. Verdiene for tiltaks- og maksimumsgrensen er årsverdier Beregnet årsmiddelverdi basert på en langtidsmåling. De anbefalte grenseverdiene gjelder for hvert enkelt oppholdsrom i bygningen.

16 Måling av radon i inneluft De rommene som ansees som mest utsatt for radoninnstrømning, for eksempel rom i den laveste etasjen, eventuell med vegg mot grunnen, bør inkluderes når bygningen radonmåles. Rom som brukes mye (for eksempel soverom og stue) bør også måles.

17

18 Det er enkelt å måle: Ta kontakt med et privat firma, se link nederst på denne siden. Detektorene er på størrelse med en fyrstikkeske, og sendes som brevpost mellom målested og laboratorium. Pris per måling varierer fra kr 250 til kr 500. Plasser ut detektorene i oppholdsrom i minimum to måneder (gjerne lengre) i vinterhalvåret. Dersom boligen har oppholdsrom i flere etasjer bør målinger minimum gjennomføres i eventuelle underetasjer og i de to nederste etasjene over bakkeplan. Etter endt måleperiode returneres detektorene til avlesing, og etter noen uker vil måleresultatet bli tilsendt.

19 Hvor ofte bør man måle? Statens strålevern anbefaler ny radonmåling regelmessig og alltid etter ombygginger. Radonkonsentrasjonen kan endres over tid pga. setningsskader, ombygging, endring i ventilasjonsforhold, samt endringer som følge av graveeller sprengningsarbeider i nærområdet.

20 Måling av radon i vann Høye radonkonsentrasjoner kan først og fremst forekomme i vann fra grunnvannskilder, spesielt i vann fra borebrønner i fast fjell. Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet. Måling av radon i vann kan gjøres hele året. Interesserte kan få tilsendt prøvetakingsutstyr ved å ta kontakt med Statens strålevern eller Helsevernetaten i Bergen kommune Analysen koster kr 250.

21 Tiltaksnivå radon i vann Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/l.

22

23 Firma som måler radon :

24 Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

25 Kartlegging i Bergen og omegn Screening undersøkelse barnehager 420 radonmålinger i Bønes/Kråkenes-området Radonkartlegging i 613 skoler/barnehager og 387 borebrønner i Midthordaland 205 radonmålinger i området Krokeide, Rød, Nordvik og Sagstad

26

27

28

29 Aktuelle regelverk ift. radon og helse Lover: strålevernloven plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven kommunehelsetjenesteloven Forskrifter: -strålevernforskriften -byggteknisk forskriften -forskrift om arbeid med ioniserende stråling -forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler -forskrift om miljørettet helsevern

30 Lover og forskrifter I Forskrift og Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv, 19, Inneklima/luftkvalitet. Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptabelt nivå Hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene 4a-1

31 Lover og forskrifter II Forskrift om miljørettet helsevern 10 helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer. a) Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima

32 Byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (1. juli 2010) Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.

33 Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg) Årsaksspesifikke løsninger identifisere kilden til radon problemet. Byggegrunn: Tetting Aktiv ventilering/radonsug Ulike ventilasjonstiltak. Husholdningsvann Lufting/lagring/filtrering Bygningsmaterialer Ventilasjon

34 Tiltak mot radon Radonforebyggende (nybygg) Forebyggende tiltak er billigst og best. Gasstetthet mot grunnen og passiv ventilasjon av byggegrunnen (som kan aktiveres). Måle første vinter etter at bygget er tatt i bruk TEK Strålevernet ser behov for bedre tekniske beskrivelser og for økt kompetanse hos aktørene.

35 Eksisterende bygg 1) Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt gjennomføringer.

36 Eksisterende bygg 2) Bedre og balansert ventilasjon av inneluften

37 Eksisterende bygg 3) Trykkendring over konstruksjonen og ventilering av byggegrunnen ved hjelp av et punktavsug til fri luft. Et alternativ er en utvendig radonbrønn. Man kan også blåse ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen.

38 Nybygg

39 Tiltak mot radon i vann Lufting Lagring Filtrering Rådgiver/forhandler

40 Tiltak mot radon i vann Lufting av vann. Vannet finfordeles i dråper. Dette gir stor kontaktflate med innstrømmende luft.

41 Foreslåtte endringer i strålevernforskriften vedr radon Fra høringsforslaget, juni 2009; 6 siste ledd om grenseverdier og radon: Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler. Dersom vedtas / når trer i kraft; vil i noen grad forsterke ansvar og myndighet for Statens strålevern som tilsyndmyndighet

42 Ny strålevernforskrift Grenseverdiene for radon i skoler, barnehager og utleieboliger er planlagt å tre i kraft tre år etter at forskriften er gjort gjeldene. Grenseverdiene refererer til en gitt målestandard, dvs. en bestemt måte å måle/fastsette radonnivået. Mål: En anbefalt beskrivelse av hvordan radonnivået bør fastsettes i skoler og barnehager, som etter hvert kan utvikles til en standard. Arbeidet som skal lede til denne standarden er påbegynt: Pilotprosjekt i samarbeid med SINTEF Byggforsk.

43 Radon i takstlovutvalgets NOU (høringsfrist ) Et samlet utvalg går inn for at tilstandsrapporten skal inneholde generell informasjon om radon i kommuner hvor kartlegging er tilgjengelig. NOU Norges offentlige utredninger 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig Utvalget delt i synet på om Tilstandsrapporten også bør inneholde opplysninger om radon fra korttidsmålinger. Uansett, opplysningsplikt jf. avhl. 3 7: Om radon er målt må det opplyses om dette. Under behandling i Justisdepartementet.

44 Plan- og bygningslovens plandel (2009) 11-8 og 12-6 om hensynssoner radon; kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplaner.

45 Nasjonal radonstrategi - Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli Basert på rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon ( ). Todelt mål: Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon. Radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig. - Inndelt i delstrategier med egne målsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet.

46 Seks delstrategier Strategien inndelt i delstrategier, hver med egne mål og forslag til tiltak: Radon i arealplanlegging Radon i forbindelse med oppføring av nye bygninger Radon i eksisterende boliger Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang Radon i arbeidslokaler

47 Tre prosjekter som er i gang Målestandardisering i skoler og barnehager Radontrygge byggeråstoffer Holdbarheten av radontiltak

48 Oppsummering Radon er en helsefare i Norge. Betydelig potensiale for å redusere helsekonsekvensene. Strålevernet har revidert anbefalingene om radon for alle bygninger: - tiltaksgrense 100 Bq/m3 - så lave nivåer som mulig - maksimumsgrense 200 Bq/m3 Regelverksendringer er i gang. Det forventes strengere krav mht. radon. Implementeringen av regjeringens nasjonale radonstrategi er i gang. Kommunene har en viktig rolle ved å ta hensyn til radon ved arealplanlegging, reguleringsplaner og i byggesaksbehandling, oppfølging i forhold til forskrift om miljørettet helsevern og informere innbyggerne om radon.

49 Mål radon i din bolig Helsemyndighetene anbefaler alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig.