boligsjef Håkon Kristoffersen byggforvaltninga, boligadministrasjonen 1. konsulent Aslaug N. Nikolaisen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "boligsjef Håkon Kristoffersen byggforvaltninga, boligadministrasjonen 1. konsulent Aslaug N. Nikolaisen"

Transkript

1 FORORD Denne meldinga er skrevet som et bidrag til utforming av en bred kommunal boligpolitikk der også forholdene for de grupper som faller mer eller mindre utenom det ordinære boligmarkedet vektlegges. Utgangspunktet har vært rundskriv fra Kommunal- og Arbeidsdept., samt oppfølging av deler av kommunestyrets vedtak om revidert boligbyggestrategi Boligpolitikken utformes via flere kommunale avdelinger og budsjetter. Et mål med arbeidet har derfor vært å få fram en god beskrivelse av viktige trekk ved Tromsøs boligmarked, og en samlet oversikt over kommunens engasjement på feltet. Men en god beskrivelse er også et grunnlag for analyser av egen virksomhet. Derfor inneholder meldinga også et kapittel med forslag til prosjekter og tiltak. Meldinga er derfor også et eksempel på analyser av egen virksomhet som rådmannen mener kommunen bør legge stor vekt på å foreta. Arbeidet har vært gjort av følgende tverretatlige arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen: boligsjef Håkon Kristoffersen byggforvaltninga, boligadministrasjonen 1. konsulent Aslaug N. Nikolaisen prosjektleder Arve Norgård teknisk avd., planseksjonen kst. sosialsjef Torstein Adriansen helse- og sosialavd., sosialseksjonen kst. sjefssykepleier Karin Glad helse- og sosialavd., PRO-seksj. (Unn Sandaker til ) finanskonsulent Øyvind Bang-Olsen rådmannen, økonomiseksjonen kommuneplanlegger Henning Sunde rådmannen, plan- og utviklingskontoret Sistnevnte har vært prosjektleder for arbeidet. Håkon Kristoffersen har også deltatt på vegne av kommunen i Byggforsks prosjekt Kommunale utleieboliger, som har pågått parallelt. Arbeidsopplegg og konklusjoner har vært drøftet med rådmann og kommunaldirektører gjennom rådmannsmøtet (tidl. administrativt råd). Arbeidet har også vært fulgt av en politisk referansegruppe nedsatt i samråd med ordføreren, med følgende medlemmer fra de politiske utvalg med ansvar for ulike deler av den kommunale boligpolitikk: John Skog Tor Zachariassen Lena Sommerseth Gudmund Garfjeld varaordfører formannskapet / leder byggeutvalget leder oppvekstkomitéen medlem omsorgskomitéen nestleder teknisk komité Formelt avgir rådmannen meldinga til formannskapet som kommunens overordnede plan- og økonomiutvalg. Som for miljøbyprogrammet vil rådmannen foreslå at meldinga også drøftes i ovennevnte komitéer før formannskapet fremmer den for sluttbehandling i kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak legges inn i sakspapirene ved utsendelse til de politiske organer. Wiggo Fjellberg rådmann

2 INNHOLD SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Kommunal boligpolitikk - hva er det? Hva ligger i begrepet "boligsosiale tiltak"? Hvilke boligpolitiske målsettinger gjelder? HVA KJENNETEGNER BOLIGMARKEDET I TROMSØ? Innledning Befolknings- og familieutvikling Boligstruktur og boligbygging Hva slags boliger er bygd på 90-tallet? Boligbyggingen - ikke i takt med befolkningsøkningen? Boforhold Hvordan eies Tromsøs boligmasse? Hvor mange bor trangt? Hva vet vi om Tromsøs private leiemarked? Boligtilbud og prisnivå Hvem får leie bolig privat? Markeds- og prisutvikling for kjøp av bolig Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Hvem har råd til å kjøpe bolig - hvem tar del i inntektsøkninger? Arbeidsledighet Boligsøkende med andre typer behov BESKRIVELSE AV TROMSØ KOMMUNES BOLIGSOSIALE POLITIKK Bruk av generelle virkemidler mot boligmarkedet Kommunal tomte- og utbyggingspolitikk Husleienemda Kommunens boligdrift Låne- og støtteordninger Formidling av lån fra Husbanken Formidling av tilskudd fra Husbanken Kommunale støtteordninger Gjeldsrådgivning Kommunale boliger Hvor stor er kommunens boligmasse? Prisnivået i de kommunale boligene Boligdriftens økonomi Verdifastsetting av kommunens boligmasse Hvem bor i de kommunale boligene? Hvor ligger de kommunale boligene? Stiftelsen Kommunale Boliger Sosialhjelp til dekning av boutgifter Hva plikter kommunen å bistå med? Hvor mye sosialhjelp går med til dekning av boutgifter? Hvem mottar denne formen for sosialhjelp? Hvor mye økonomiske ressurser går med til boligsosiale tiltak? Hvor stor er kommunens totale innsats? Analyse av utgiftene - viktige problemstillinger HVORDAN ER SITUASJONEN FOR VISSE GRUPPER?...37

3 4.1 Ungdom Eldre Psykisk utviklingshemmede Flyktninger/innvandrere Bostedsløse Personer med psykiske lidelser Fysisk funksjonshemmede DEN KOMMUNALE BOLIGMASSE - HOVEDBÆREBJELKEN I KOMMUNENS BOLIGSOSIALE POLITIKK Eie eller leie? Bør kommunen eie- og drive et tilbud av utleieboliger? Et kommunalt boligtilbud er viktig for kommuneøkonomien Kan kommunale boliger bygges og drives av private? Hvor stor bør den kommunale boligmassen være? Vil kommunale boliger bli selvfinansierende? Eksempel: Bo- og serviceleiligheter Eksempel: Vanlige utleieboliger Økt skatteinngang og reduserte sosialhjelpsutbetalinger? I ndirekte virkninger ved å bygge utleieboliger i kommunal regi Hvilke andre effekter kan et bedre kommunalt boligtilbud gi? KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Forslag til boligpolitiske målsettinger Hvordan hjelpe flest mulig til å kunne eie sin egen bolig? Utbygging av kommunale boliger Forslag til utbyggingsprogram for nye kommunale boliger Boliger for spesielle grupper - kan disse bygges rimeligere for kommunen? Kan det bygges små utleieboliger for ungdom? Hvor bør nye kommunale boliger lokaliseres? Kan kommunen stille rimelige tomter til disposisjon for boligprosjekt med sosial innretning? Rehabilitering av eldre kommunale boliger Kan det etableres et tilbud av utleieboliger i distriktene? Bostøtteordningene bør forbedres Staten må bygge flere studentboliger i Tromsø! Hvor bør vi ellers forbedre oss? Forbedringstiltak i boligadministrasjonen Husleiefastsettelsen i kommunale boliger Sosialhjelp til boligformål - behov for mer kunnskap Oppdatering av overordna plandokumenter Revisjon av boligbyggestrategien i Ny boligsosial melding i VEDLEGG

4 BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Kommunal boligpolitikk - hva er det? I rundskriv H-2/96 til kommunene, Boligpolitikk Kommunens mål og muligheter, skrev daværende Kommunal- og Arbeidsminister Gunnar Berge bl.a.: Gode boforhold er en del av innbyggernes velferd. Tiltak på boligsektoren kan være effektive virkemidler for å nå kommunens velferdsmål. Departementet anbefaler at kommunene ser boligspørsmålene i sammenheng og utformer en samlet boligpolitikk. Stikkord er strategi, samordning og samarbeid. 1 Departementet påpeker tre gode grunner for at kommunene skal føre en aktiv boligpolitikk: Kommunen har myndighetsansvar for å tilrettelegge utbyggingsarealer og fornyelsesplaner og et godt bomiljø for alle grupper Kommunen har et lovpålagt ansvar for å bistå prioriterte grupper med egnet bolig Lokalsamfunn og kommuneøkonomi bør høste fordel av tilbudene fra Husbanken. I de to første punktene ligger den kommunale boligpolitikkens to hovedpilarer: Tomte- og utbyggingspolitikken, som tradisjonelt har stått sentralt, og i tillegg forvaltning og bruk av ulike typer boligsosiale virkemidler. Begge disse politikkområdene spenner på tvers av fagfelt, profesjoner og kommunale avdelingsstrukturer, og målsettinger og bruk av virkemidler må derfor vurderes fortløpende i lys av samfunnsutviklingen forøvrig. Kommunens boligbyggestrategi ble revidert i fjor 2, og vil bli gjennomgått på ny i 1998 etter at revisjonen av kommuneplanens arealdel er ferdig. I denne boligsosiale meldinga gis for første gang en samlet oversikt og analyse av Tromsø kommunes bruk av de boligsosiale virkemidler. Hva ligger i begrepet "boligsosiale tiltak"? I dette arbeidet har vi definert begrepet boligsosiale tiltak på følgende måte: Med kommunale boligsosiale tiltak menes her alle tiltak iverksatt av eller drevet i regi av Tromsø kommune og som i hovedsak har til hensikt å bedre vanskeligstilte gruppers bosituasjon på byens boligmarked. Tiltakene kan rette seg mot eiere, leiere og personer uten egen bolig.. Det kan skilles mellom tiltak mot grupper med varige behov og overfor grupper med mer midlertidige behov. 1 Se utdrag fra rundskrivet gjengitt i vedlegg. 2 K-sak 127/96: Revidert boligbyggestrategi

5 Bruk av deler av den kommunale boligmasse i rekrutteringsøyemed for lærere, leger, prester eller andre gjøres som et ledd i kommunens arbeidsgiverpolitikk. I denne sammenheng regnes slik virksomhet derfor ikke inn blant kommunens boligsosiale tiltak. Det samme gjelder kommunal subsidiering av tomteopparbeidelse for ordinær boligbygging i kommunens distriktsområder, som primært er distriktspolitisk motivert. Grensegangen mot f.eks. pleie- og omsorgstiltak er også vanskelig å trekke i praksis. Utfra forhold som inntakskriterier og hvem som har ansvar for driften av boligene har vi her valgt å avgrense oss mot rene institusjoner, som sykehjem, omsorgsboliger o.l. - kfr. kap. 3. Disse er derfor ikke beskrevet som boligtiltak her. Hvilke boligpolitiske målsettinger gjelder? Regjeringens hovedmål for norsk boligpolitikk er at: Alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø (KAD 1995, 1996). Ved behandlingen av den reviderte boligbyggestrategien vedtok Tromsø kommunestyre at dette også skal være hovedmålet for kommunens tomte- og boligpolitikk. Kommunestyret vedtok også en rekke underpunkter som berører tema for denne meldingen. De mest sentrale av disse gjengis nedenfor (fullstendig vedtak gjengitt bak i vedlegg): 2. Kommunens utfordringer på boligsektoren må tillegges økt vekt i årene framover. Kommunens viktigste oppgaver de kommende årene vil være å: (...) f. Iverksette effektive tiltak for tilrettelegging av boligbygging for unge/førstegangsetablerere. g. Iverksette effektive tiltak for å tilpasse tilbudet av utleieboliger til etterspørselen til enhver tid (herunder boliger til husløse). (...) i. Utfordre boligkooperasjonen, og legge tilrette for at den skal engasjere seg sterkere i produksjon av alle typer boliger i kommunen. j. Stimulere til rasjonell sirkulasjon i boligmassen ved å iverksette effektive tiltak for å bygge boliger med livsløpstandarder og nødvendige servicefunksjoner for eldre som ønsker å selge sin nåværende bolig. k. Vektlegge bygging av rimelige boliger - herunder også i blokk - beregnet særlig på unge mennesker i etableringsfasen. (...) 3 c. Det må bygges og tilrettelegges for flere boliger som er tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede. Dette gjelder også beliggenhet, størrelse og utforming m.v. Hvorvidt slike vedtak får reell betydning avhenger av om de blir lagt til grunn i de mange enkeltsaker som behandles politisk og i administrasjonen, og om de følges opp gjennom konkrete prosjekter og bevilgninger. I kapittel 6 fremmes forslag til tiltak som oppfølging av flere av disse punktene. 3 3 Oppfølging av boligbyggestrategien på området utbyggingspolitikk gjøres samtidig i en egen oppfølgingssak fra teknisk avdeling - kfr. sak 73/97 i teknisk komité, behandles i formannskapet som sak 108/97 den

6 Under behandling av økonomiplan den , etter at arbeidet med meldinga var satt i gang, vedtok Tromsø kommunestyre å gjennomføre et utstrakt salg av kommunale boliger. Kommunestyret har seinere bestemt å avvente en evt. oppfølging av vedtaket inntil meldinga foreligger (sak 35/97, ). HVA KJENNETEGNER BOLIGMARKEDET I TROMSØ? Hvordan er familiestrukturen i Tromsø? Hva kjennetegner byens boligmarked? Hva bygges, hvordan eies boligene og hvordan er prisutviklingen på eide og leide boliger? Hvem er vanskeligstilte på dette markedet? Innledning I denne meldinga beskrives hvem som har det vanskelig på boligmarkedet. Dette er ikke en statisk gruppe, og problemstillingene kan være ulike ut fra når tiltakene vurderes. Behovet for boligsosiale tiltak utvikler seg ikke bare med utgangspunkt i forhold på boligmarkedet. Behovene skapes like mye som et resultat av at sosialpolitikken ikke fungerer godt nok, eller at arbeidsledighet er årsaken til betalingsvansker for ordinære utgifter til livsopphold. Denne meldinga fokuserer imidlertid ikke på arbeidsledighet eller sosialpolitikk spesifikt, men på virkninger av slike forhold, befolkningens sammensetning o.l. på byens boligmarked. Innledningsvis vil vi beskrive noen utviklingstrekk i boligmarkedet. Måten boligmarkedet virker på kan i seg selv skape etterspørsel etter boligsosiale tiltak. I dette markedet virker eksempelvis forventninger om inntektsutvikling, boligproduksjon og tilflytting inn på hva som bygges, hvem som leier ut ledige rom og til hvilke priser. Samspillet mellom de ulike faktorene endrer seg og gjør det vanskelig å forutsi et naturlig utviklingsløp. Likevel kan det ha en viss verdi å vise ulike utviklingstrekk i grove trekk. 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Figur A Utvikling i bruktboligprisene fra ( kr. pr. kvm 96-kr.) - hele landet Tabellen viser at boligprisene den siste tiårsperioden har svinget sterkt. Selv om prisene de sist år har steget er det likevel ikke så dyre som i 1987 og I Tromsø har boligprisene steget noe mer enn landsgjennomsnittet. Det relevante for denne meldinga er hva en husstand i dag må ut med for å kjøpe en bolig og hvilken risiko et boligkjøp medfører for framtida, hvem som ikke klarer utgiftene og hva kommunen kan gjøre. Befolknings- og familieutvikling I seksårsperioden økte befolkningen i Tromsø med over 6000 personer, dette er en større økning enn i tiårs perioden Tendensene i samfunnsutviklingen tilsier fortsatt sentralisering og befolkningsvekst i

7 Tromsø. Kommunens offisielle prognose, gjengitt i Kommuneplanmeldinga for 1997, tilsier fortsatt vekst på rundt 1000 personer årlig * * Tabell A Befolkningsutviklingen i Tromsø. Kilde: SSB + Kommuneplanmelding * prognose Befolkningsvekst i seg selv er ikke den eneste faktoren som medfører økt boligbehov. Dersom befolkningsøkningen i hovedsak kom som en følge av flere barn i allerede etablerte husstander, ble det ikke nødvendigvis behov for så mange flere boliger. Dette er imidlertid ikke tilfelle i Tromsø. Endringer i husholdningsstrukturen er en viktig faktor til å forstå økende boligbehov. Husholdningsutviklingen er under stadig endring. Livsløp og boligkarriere henger ofte sammen. Den enkeltes boligbehov skifter i takt med de livsfaser som gjennomleves. Man forlater barndomshjemmet, man flytter sammen med en partner, man kjøper bolig, man kjøper seg større bolig. Den skiftende situasjonen som oppleves i etableringsprosessen (husholdnings-,utdanning- og arbeidssituasjon) gir seg utslag i varierte etableringsmønstre på veien fra foreldrehjemmet til ferdig etablert husholdning. Det er i dag større bevegelighet mellom ulike husholdningskategorier. Det tar i dag lengre tid før en er ferdig med utdanning,- samboing tar over for ekteskap - flere bor alene,- flere utsetter å få barn,- flere går gjennom perioder med samlivsbrudd og arbeidsledighet. Konklusjonen ut fra tendensen de siste år er klar: Husholdningsstørrelsene er kraftig omfordelt fra store til små husholdninger. Den mest markante endringen er veksten i husholdninger med bare en person. Familiestrukturen (se Figur B) i Tromsø bekrefter denne utviklingen. Figur B Familiestruktur i Tromsø pr , i prosent (26905 husstander - kilde: SSB) Enslige u/barn Enslige m/barn Samboere m/barn Ektep. u/barn Ektep. m/barn Vi ser av figuren at den vanlige kjernefamilien, mor og far med ett eller flere hjemmeboende barn, kun utgjør 16 % av husstandene i Tromsø. De øvrige 84 % har en annen sammensetning, og de fleste av disse husstandene er små; 1-2 personer. Som i andre større byer utgjør aleneboere den desidert største husstandsgruppa i Tromsø med en andel på hele 52 prosent. 4 4 Denne gruppen må imidlertid ikke forstås dithen at de aldri inngår samliv! Beregninger fra Byggforsk viser at omlag 1/2 av disse har bodd slik i lang tid, d.v.s. over åtte år eller mer (Prosjektrapport 94 - NBI 1992).

8 En feilkilde i dette bildet er at samboere uten felles barn dessverre ikke framkommer som egen gruppe i SSB s befolkningsstatistikk. Det reelle antall/andel enslige er derfor noe lavere enn offisielle statistikk viser. Dette rokker allikevel ikke ved konklusjonene om at Tromsø har en markert overvekt av små husstander. En utvikling med flere innbyggere og færre i hver husstand gir naturligvis et sterkt økt boligbehov. SSB produserer en egen familiestatistikk som viser utviklingen i antall hushold. Registreringsmetoden, bl.a. av samboere, ble lagt om i 1993, slik at det er vanskelig å se utviklingen over lengre tid. Vi har derfor kun sett nærmere på utviklingen fra I perioden til står kategorien enslige for hele 67 prosent av økningen i antall familier i Tromsø. Til sammenlikning står ektepar med og uten barn til sammen for bare 11 prosent av familietilveksten de siste 3 årene. Figur C : Familitilveksten i Tromsø for perioden , prosentvis fordeling ( fordelt av tilvekst på 1812 husstander - kilde SSB) 100% Ektepar m/barn 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ektepar u/barn Samb. m/barn Enslige m/barn Enslige u/barn Denne ensidige veksten av familiekategorien aleneboere utgjør på mange måter et "problem" i forhold til boligmarkedet og den boligstrukturen vi har i Tromsø. Denne problemstillingen vil belyses noe i neste del. Boligstruktur og boligbygging I boforholdsundersøkelsen for 1995 (Byggforsk) beskrives boligmassen i Norge med karakteristikken "Norge er eneboligenes land". Tilsvarende kan man hevde at "Tromsø er eneboligenes by".

9 Figur D Boligmassen i Tromsø pr. 1995, prosentfordelt etter fordeling på hustyper (totalt boliger). (Kilde: kommunens statistikkdatabase KOMPAS ) Enebolig Rekkehus Horisontaldelt Bolig Blokk Boligstrukturen i Tromsø domineres av eneboliger, rekkehus og horisontaldelte småhus. Til sammen utgjør disse 88 prosent av boligmassen i Tromsø i Denne fordelingen har endret seg lite siden Nesten 75 prosent av alle boliger i Tromsø er bygd etter Over 50 prosent av dagens boligmasse i Tromsø har fire rom eller mere! Hva slags boliger er bygd på 90-tallet? Nybyggingen på 90 - tallet viser en noe fallende tendens i bygging av eneboliger sammenlignet med perioden før 1990 (42 mot 55%). Til gjengjeld har vi sett en kraftig økning i bygging av horisontaldelte småhus i denne perioden (33 mot 9 %). Det er vanskelig å si hva denne endringen skyldes. Det kan være markedssvingninger som fanges opp av utbyggere. Det kan være utbyggere som utnytter begrensede tomtearealer best mulig og slik iverksetter byggeprosjekter med stor utbyggingstetthet. En skal heller ikke se bort fra at konsentrert utbygging betyr bedre økonomi for utbygger, og ikke minst at tettere utbygging er nødvendig for i det hele tatt å kunne komme innenfor kostnadsrammer som er akseptable for huskjøpere. For å detaljere bildet av boligbyggingen i Tromsø fortsetter vi med en oversikt over boligbyggingen fordelt på rom i boligen.

10 Figur E Boligbygging ( ) fordelt på rom i boligen vist ved prosenttall.tromsø, Prosentfordelt av antall rom.2242 (Kilde KOMPAS) rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom Tilveksten av boliger på 90-tallet viser at boliger med 3 rom har hatt en andel på 31 prosent av nybyggingen, dette er en økning på 12 prosent sammenlignet med boliger bygd før Bygging av boliger med 2 og 4 rom faller prosentvis sammen med fordelingen fra På 90-tallet er det bygd en betydelig mindre andel boliger med 1 og 6 rom enn vi hadde fra før. Nybyggingen på 90-tallet fremviser som nevnt foran en trend med en viss nedgang i bygging av eneboliger og økning i bygging av boliger med høyere botetthet. Til sammen utgjør 2, 3, og 4 roms boliger 77 % av nybyggingen i denne perioden. Boligbyggingen - ikke i takt med befolkningsøkningen? Figur 6 viser forholdet mellom befolkningsutvikling og boligbygging i Tromsø fra midten av 80 - tallet og frem til idag. Figuren indikerer at den økte befolkningsveksten på 90 - tallet på langt nær er blitt fulgt av en tilsvarende økning i boligbygginga. En nærliggende konklusjon er derfor at vi har et udekket boligbehov på byens boligmarked, og at dette er med og presser prisutviklingen i været.

11 Figur F Årlig befolkningsvekst og boligbygging i Tromsø, Befolkningsvekst Boligbygging Ideelt sett burde vi vist en figur der utviklingen i antall husstander ble sett i forhold til boligbyggingen. Men grunnet statistikkomleggingen er dette som nevnt foran dessverre kun mulig for perioden fra 1993 og utover. Figur G Boligbygging/Familietilvekst i perioden (Kilde KOMPAS - SSB) Boligbygging Familievekst Utfra figuren kan det se ut som boligbyggingen i Tromsø på ingen måte står i forhold til den familievekst vi har hatt i denne perioden. Det er bygd 1330 boliger i denne perioden. Dersom nybyggingen skulle dekke hele familietilveksten på 1826 nye husstander er det m.a.o. bygd 496 boliger for lite i løpet av bare de siste 3 årene. Som vist på figur 3 foran utgjør kategorien enslige (uten barn) hele 1217 av denne familietilveksten. En normal boligstørrelse definert av Byggforsk for denne gruppen (kfr. avsnitt nedenfor) er boliger på 2 og 3 rom. I denne perioden ble det kun bygd 599 boliger av denne størrelsen - m.a.o. kun en dekning av om lag ½ av behovet beregnet på denne måten. Ved å bruke denne defineringen tar vi ikke hensyn til eventuelle ønsker om større eller mindre boliger fra denne gruppen. Vi har også bevegelse i boligmassen utenom nybyggingen - f.eks. via sammenslåing og deling av boliger, bruksendring m.v. som ikke er inne i denne statistikken. På denne annen side viser byggingen på 90 - tallet at 50 prosent av nybyggingen er 2 og 3 roms boliger (fig. 5). Vi bygger derfor nå i større grad enn tidligere

12 boliger med størrelser tilpasset de familiekategorier som vokser mest. Spørsmålet er om vi gjør dette i stor nok grad? Muligheten til å få seg bolig avhenger imidlertid ikke bare av den årlige tilførsel av nye boliger. I 1994 var det noe over 6000 personer som skiftet adresse internt i Tromsø kommune. Dette betyr at mellom husstander skifter bolig i løpet av et år. Nybyggingen i 1994 dekket kun 14 prosent av de boliger disse etterspør. Det resterende boligbehov dekkes opp gjennom omsetning i bruktboligmarkedet og i leiemarkedet. Boforhold Hvordan eies Tromsøs boligmasse? Tall fra Folke- og Boligtellinga 1990 viser følgende tall for hva slags disposisjonsrett innbyggerne i Tromsø har til boligen de bor i: Disposisjonsrett til boligen (1990): Antall Prosent Privat eie Eies gjennom borettslag Leies Sum % Tabell B Andelen av befolkningen som leier boligen sin er høyere i Tromsø enn i andre større byer. 1/5 av de som leier bor i tjenestebolig; resten har tidsavgrenset leiekontrakt eller andre typer vilkår. Mellom % av de som leier bolig er enslige under 35 år. Leiemarkedet utgjøres særlig av de små boligene. Hele 70 % av boliger under 50 m 2 bebos som leieboliger, mens blant boliger fra m 2 er det omtrent like mange som eies som leies. Langt de fleste som bor i boliger over 80 m 2 i Tromsø eier selv sin bolig. Hvor mange bor trangt? Husholdningenes boligsituasjon kan noe enkelt beskrives som forhold mellom husholdningsstørrelsen og antall rom den har til disposisjon. For å få frem bosituasjonen kan denne inndeles i å bo trangt, normalt og romslig, der disse indikatorer defineres slik: (Gulbrandsen, Nordvik Byggforsk: 1995) - Trangt, bare 1 rom, eller 1 rom (ekskl. kjøkken) mindre enn antall personer i husholdning. - Normalt, 1 person: 2 eller 3 rom. Flere personer: samme antall rom og personer, ev. 1 rom ekstra. - Romslig, ett eller flere rom mer enn normalt. Fordeler vi boforholdet til husholdningene etter disse indikatorer, er det ca. 15 prosent i Tromsø som bor trangt, 52 prosent normalt og 33 prosent romslig. Tabell C Enpersonshushold Flerpersonshushold Flerpersonshushold med barn uten barn 2 pers 3 pers 1 barn 2 barn 3 barn Sum % Trangt Normalt Romslig I forhold til Boforholdsundersøkelsen (1995) har Tromsø dermed hele 9 prosent flere som bor trangt enn landsgjennomsnittet, mens ca. 30 prosent færre bor romslig. Tallene for Tromsø er fra 1990, og en

13 sammenligning mellom disse tall må ikke trekkes for langt. På den annen side har ikke boligbyggingen fra 1990 og fram til idag vært av slike dimensjoner at det gir grunnlag for de store forandringer, kfr. foran. I tabell 3 er det to grupper som dominerer blant de som bor trangt. Det er enpersonshushold og flerpersonshushold med 1 barn, de utgjør 65 prosent av de som bor trangt. Av tabell 2 i vedlegg kan vi se av disposisjonsform at forholdsvis mange av disse leier, over 50 prosent av enpersonshushold og opp mot 30 prosent av flerpersonshusholdene. Tallene illustrerer for så vidt hvordan Tromsøs boligmasse er skjevfordelt : Mange bor romslig, mens andre bor trangt. Dette er et generelt fenomen knyttet til ulik fordeling av kjøpekraft i samfunnet. I en kort oppsummering av det som er "typisk" med boligmarkedet i Tromsø, vil vi vektlegge: boligmassen er ung eneboliger og rekkehus er den klart dominerende boligtype boliger med 4 rom eller mere utgjør over 50 prosent av boligmassen familiestrukturen har en klar overvekt av små familier tross en romslig boligmasse bor 15 % av husstandene trangt vi har en høyere andel leiere enn andre større byer, og disse bebor særlig de minste boligene Hva vet vi om Tromsøs private leiemarked? Ved planseksjonen er det fra sommeren 1996 gjort en registrering av leiemarkedet i Tromsø gjennom registrering av tilbud og etterspørsel etter bolig gjennom avisannonser (se vedlegg). Man fant her at hybel og hybelleiligheter utgjør 85 prosent av tilbudet i til leie annonser i avisen. Andelen hybler og hybelleiligheter i tilbudet, vil vi forstå som at utleiemarkedet har tilpasset seg at Tromsø er en universitetsby. Boligtilbud og prisnivå. Andelen studenter blant dem som søker bolig gjennom avisannonse er 41 %. Noe over 70 % av de som søker bolig gjennom avisen er enslige, familier med barn utgjør 13 % av søkere etter bolig. Holder vi andelen studenter utenfor er andelen enslige 55 % og andelen familier m/ barn utgjør 23 %, av andelen familier m/barn utgjør enslige m/barn 44 %. Tilbudet av hybler og hybelleiligheter dekker nærmere 100 % av forespørselen etter disse boligtypene. Tilbudet av tre roms boliger dekker 65 % av forespørselen etter disse boliger. Tilbud og etterspørsel for fire og fem roms dekker hverandre. Byggforsk har i prosjektet "Kommunale utleieboliger" sammenlignet prisene på leiemarkedet i Lørenskog, Ski og Tromsø. Prismessig ligger husleiekravene i Tromsø noe under prisene i de to andre undersøkelseskommunene; kfr. tabell 4. Gjennomsnittlig husleiekrav Hybel Hybelleilighet Tre roms Fire roms 5000 og over Tabell D De månedlige husleiekrav på det private marked ligger 1500 kroner over det enn må betale for en tilsvarende kommunal leiebolig (se kap. 3). For de mindre boligene er forskjellene mindre, men som det påpekes fra Byggforsk " absolutt ikke uvesentlig".

14 I forhold til Studentsamskipnadens prisundersøkelse fra 1994 blant studenter bosatt utenom studentboligene ligger de prisene vi her har registrert 2 år seinere hele 26 % høyere for hybler og 42 % høyere for hybelleiligheter. Metoden og utvalget er imidlertid ulikt, slik at tallene ikke kan sammenliknes direkte. Dette indikerer allikevel at det har vært en sterk prisstigning på det private leiemarkedet i Tromsø de siste årene. Det store antallet studenter vi har i Tromsø kombinert med få studentboliger ser i seg selv ut til å kunne være en vesentlig pressfaktor i dette leiemarkedet. Derfor foreslås i kap. 6 at kommunen aktivt påvirker Staten til å øke byggingen av studentboliger - se avsnitt 6.5. Byggforsk er usikre på hvilken vei tilbudet av leieboliger og prisnivå vil utvikle seg. En forsiktig konklusjon er en fortsatt økning i husleieprisene. Bakgrunn for en økning er Tromsøs noe lavere utleiepris i forhold til de to andre kommunene i prosjektet, og de høye prisene på kjøp av bolig i Tromsø. I følge den nasjonale Boforholdsundersøkelsen fra 1995 har majoriteten av de som i dag leier bolig et relativt kort tidsperspektiv på leieforholdet, fra 0-2 år. Kun 2,5 % av dagens leietakere ønsker å fortsette å leie bolig så lenge som mulig. Hvem får leie bolig privat? I et hardt presset leiemarked har de som leier ut boliger gjerne klare preferanser for hvem de skal leie ut til, og kan på denne måten sile ut "uønskede elementer". Byggforsk har i forbindelse med prosjektet "Kommunale utleieboliger" sett nærmere på hvilke kriterier som teller og hvem som er "mindre ønsket" å ha som leieboere: Utleiere ser på de inntekter de får fra leie som viktige, og sikre betalere er et viktig kriterium for å bli akseptert som leietaker. Grupper som av mange oppfattes som dårlige betalere er arbeidsledige, enslige forsørgere, innvandrere og "sosiale tilfeller" (disse fryktes ofte å skape problemer med penger og avtaler). Utleiere kan ha mer eller mindre klare oppfatninger om hva som er s.k. skikkelige folk, for eksempel oppfatter enkelte utleiere ikke enslige mødre å være slike. Røykere er etter hvert også blitt en mindre attraktiv gruppe å leie bolig til... Med få unntak er det i ønskes leid -annonser understreket personlig egnethet. Det virker som det er viktig å få frem om en er student eller er i fast arbeid for å understreke at en har "inntekt" og er sikre betalere. I tillegg legges det vekt på at en er hjelpsom og ordensfolk, ytterligere beskrivelse kan være ærlighet og stillferdighet. På et presset leiemarked som i Tromsø vil det være av betydning med slike subjektive beskrivelser, om ikke annet for å komme i betraktning hos utleier. For de som ikke stiller i første rekke med gode personlige referanser kan det være problematisk å få leie bolig. Byggforsk understreker at disse tolkninger baserer seg på at det er stort press på leiemarkedet, d.v.s. at utleier ikke har problemer med å skaffe seg leietakere. Kortere leiekontrakter ønskes ofte av utleiere for i noen tilfeller å unngå å bli sittende med uønskede leietakere, men også fordi de står friere til å kunne benytte huset selv eller selge det. Markeds- og prisutvikling for kjøp av bolig Fugur 8 vises utviklingen i boligpriser 5 for ulike boligstørrelser i Tromsø for perioden Realveksten (korrigert for prisstigning i perioden) siden 92/93 har vært på henholdsvis 21%, 43% og 41% for blokkleilighet, delte boliger og eneboliger. Figur H Prisutvikling kjøp av bolig i Tromsø for perioden (96 kr.) 5 Norges Eiendomsmeglerforbund - Boligstatistikk for 4 kvartal 1996

15 Enebolig kvm. Blokkleilighet - 80 kvm Delt bolig kvm Selv om boligprisene de siste fire år har steget har både det nominelle rentenivået 6 og prisstigninga i perioden vist en fallende tendens. Samtidig er verdien av skattefradraget redusert p.g.av skattereformen i Fig. 9 viser disse elementene. Figur I Renteutvikling - nominell rente, rente e. skatt og realrente e. skatt, ,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Nominell rente Nominell rente e. skatt Realrente e. skatt Den mellomste linjen i figuren over renteutviklingen indikerer hva den enkelte familie må betale hver måned i boutgifter. Her er verdien av skattefradraget trukket fra. Vi ser at nominell rente steg fra 7% i 1990 til ,5% i Deretter har den sunket frem til 1996 hvor nominell rente etter skatt var på 4,3%. I dag ligger den enda noe lavere. Den nederste linja viser hva det reelt sett koster å låne penger (realrenten) etter skatt. I 1990 og 1991 var prisstigningen vesentlig høyere enn i dag. Høy inflasjon betyr at verdien av låneavdragene og restgjelda fort blir redusert. Selv om nominell rente nå er halvert, har reduksjon i verdien av skattefradraget og reduksjon i inflasjon gjort at det er like dyrt å ha lån i dag som i De som virkelig har tjent på dette er de som etablerte seg fram til 1994/95. Verdien av deres bolig er økt og rentekostnaden er redusert. Etablerere uten egenkapital kan få en høyere rentekostnad enn gjengitt i figuren over. Det er trolig at 2. prioritetslån, eller lån utover 80% av lånetakst, får en høyere rentesats. Dersom man kobler disse dataene kan finne ut hva de månedlige utgiftene har vært ved å etablere seg de ulike år. I tabell 5 framstilles kostnader første måned etter etablering (basert på full lånefinansiering av kjøpesum). Tabellen viser ikke hva det koster i dag for personer som etablerte seg i Derimot viser den hva de betalte første måned etter de hadde etablert seg i Selv om renten er halvert i perioden ser vi at de månedlige 6 Norges Bank - gjennomsnittlig utlånsrente i livselskaper

16 kostnadene for nyetablerte i 1996 varr høyere for eneboliger og vertikaldelte boliger enn de var i For blokkleiligheter har ikke prisene steget fullt så mye. Tabell 5 viser allikevel at det er blitt 20 % dyrere målt i reelle utgifter pr. måned å etablere seg i en 80 m2 blokkleilighet i Tromsø i løpet av bare de siste 2 årene fra Dette er en type bolig som er aktuell for unge som skal kjøpe bolig for første gang. Utviklingen har fortsatt med styrke også inn i Tabell E Prisutvikling for boliger i Tromsø, månedlig utgift etter skatt til betjening av lån Tall i kr Månedlige låneutgift e. skatt, 80 m 2 leilighet 4,6 4,2 4,8 3,6 3,6 3,8 4,3 Månedlige låneutgift e. skatt, 115 m 2 delt bolig 4,9 5,3 5,2 5,1 4,7 4,7 5,1 Månedlige låneutgift e. skatt, 150 m 2 enebolig 6,3 5,5 6,6 5,8 5,5 5,9 6,3 Norges Eiendomsmeglerforbund nominelle priser, korrigert for prisstigning. Norges Bank - snitt utlånsrente i livselsk. (12,41% 1990, 11,82% 1991, 11,82% 1992, 9,40% i 1993, 6,83% i 1994, 6,65% i 95, 6,02% i 96) Skattbar nettoinntekt over ,- i 1990, i Skattefradrag for gjeldsrenter uavhengig av nettoinntekt etter Skattefradragets verdi: 43% i 1990, 40% i 1991 og 28% fra og med En slik prisvekst diskvalifiserer flere fra å kjøp bolig, eller den øker risikoen for den enkelte. Selv om ikke de månedlige kostnadene har endret seg fra 1990 til 1995, har likevel kravet til egenkapitalbeløpet økt i kjølvannet av økte investeringskostnader. Dette regnes i % av kjøpesummen og ,- i egenkapital utgjør en mindre andel av kjøpesummen i dag enn for 4 år siden. Dessuten øker lånebeløpet for de med lav eller ingen egenkapital. Inntil de har fått nedbetalt deler av boliglånet vil de være særdeles sårbar for renteøkninger. Som et utgangspunkt sier bankene at man kan lån 2-2,5 ganger sin egen inntekt. Dersom man ikke har studielån, billån etc. forutsetter kjøp av en leilighet på 80 kvm (det koster ,- å kjøpe en slik leilighet) en familieinntekt på oppimot pr. år. I 1993 kunne en tilsvarende husstand klare seg med under ,- i inntekt dersom måltall legges tilgrunn. Årsaken til denne utvikling er sammensatt. Dels henger den sammen med stor innflytting til Tromsø og dels henger den sammen med nedgangen i rentenivået. Andre forklaringer er også relevante slik som befolkningens inntekts- og formuesutviklingen. Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? De vanskeligstilte består av ulike personer og familier som kan deles i to hovedgrupper: de som ikke har noen spesielle krav til bolig, men har svak økonomi de som trenger spesielt tilrettelagte boliger, evt. også med særskilt oppfølging. Hvem har råd til å kjøpe bolig - hvem tar del i inntektsøkninger? Befolkningens inntektssituasjon avgjør mulighetene for å etterspørre boliger, enten i leiemarkedet eller i markedet for kjøp av nye eller brukte boliger. I 1996 skrev SSB (ukehefte 34/96) at unge enslige var den gruppa som hadde den dårligste inntektsutvikling de senere år ( ). Den svake inntektsutviklingen for unge enslige måtte sees på bakgrunn av problemene på arbeidsmarkedet i samme periode. Tabell 6 nedenfor viser inntektsutviklingene med oppdaterte tall også for 1995 (ukehefte 17/97) og denne viser også at enslige og enslige m/barn er den aldersgruppe som kommer dårligst ut. Par med barn over 45 år er den gruppa som har hatt best inntektsutvikling. Tabell F Inntektsstatistikk - husholdninger (faste 84 kr.) % vis

17 endring Alle husholdninger ,00% Enslige - under 45 år ,00 % år ,00 % - 65 år og over ,00 % Par uten barn - under 45 år ,00 % år ,00 % - 65 år og over ,00 % Par me år ,00 % d år ,00 % ,00 % Enslige forsørgere Mor/far barn under ,00 % Mor/far barn over ,00 % Høy inntekt gir også mulighet for å bygge opp formue. I tabellen nedenfor presenteres formuesstatistikk. Vi ser nedenfor tydelig hvordan formuen er ulikt fordelt på aldersgrupper. Aldersgruppa fra år er den befolkningsgruppa som har størst formue. Dette er selvsagt ikke uventet all den tid mange innen denne gruppe har nedbetalte hus. Imidlertid er det gjennomsnittstall som vises i tabellen nedenfor. Mange innen den enkelte aldersgruppe kan selvsagt ha en vesentlig annen formuessituasjon enn gjennomsnittet. Tabell G Gjennomsnittlig formue for ulike aldersgrupper - (1995 kr) Aldersgrupper Realkapital Brutto finanskapital Gjeld Korreksjon = Formue Realkapital (f.eks. bolig) er oppført med utgangspunkt i ligningsmessige verdier. Derfor er ligningsmessige verdier korrigert (linje 5) slik at formuesbegret skal være mest mulig korrekt. SSB - ukestatistikk 17/97 Tall for Tromsø fra 1993 viser et tilsvarende bilde (se tabell i Kommuneplanmelding 1996).

18 Figur J Arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i Tromsø 1995, etter kjønn og alder 14,0 12,0 Menn Kvinner 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Sum alle I nasjonal sammenheng er arbeidsledigheten i Tromsø relativt lav - registrert gjennomsnitt i 1996 var 3,6 %, mot 4,2 % på landsbasis og 4,7 % i Troms fylke. Figuren over (1995-tall) viser imidlertid hvor skjevt fordelt ledigheten er etter både kjønn og alder. Ledigheten er i stor grad et ungdomsfenomen, og spesielt høy er den blant unge menn. Det synes å være en klar sammenheng mellom manglende tilknytning til arbeidsmarkedet, manglende inntekt (kfr. forrige avsnitt) og problemer med å skaffe egen bolig. Som resultat av slike forhold som her beskrevet får vi en rekke boligsøkere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet, som av økonomiske grunner ikke er i stand til å kjøpe seg bolig eller benytte seg av de låneordninger som markedet tilbyr. Gruppen er sammensatt av eldre, unge i etableringsfasen, personer som har forbigående vansker pga. samlivsbrudd, gjeldskrise osv. I tillegg finnes det unge voksne (18-25år) som f.eks. har vært under omsorg av barnevernet, eller som ikke kan bo hjemme. Disse kan være avhengig av økonomisk sosialhjelp i de tilfeller de ikke mottar lønn, har studielån eller rett til trygdeytelser - kfr. kap. 3. Boligsøkende med andre typer behov. Til den andre gruppen vanskeligstilte regnes boligsøkere som ikke bare er avhengig av å få bolig, men også i større eller mindre grad er avhengig av service, pleie og oppfølging for å kunne bo i egen bolig. For store deler av denne gruppa er årsakene i mindre grad avhengig av den økonomiske utvikling på boligmarkedet - mange innen denne gruppa vil ha behov for en eller annen type bistand uansett prisutviklingen på vanlige boliger. Viktige grupper er: eldre med pleiebehov

19 psykisk utviklingshemmede funksjonshemmede flyktninger/innvandrere rusmisbrukere Mange av disse er avhengig av kommunal tilrettelegging av bolig og oppfølgingstjenester for å kunne bo tilfredsstillende. Det ordinære boligmarked har få tilfredsstillende tilbud til disse. Et utvidet boligtilbud til disse må derfor i stor grad komme gjennom nybygging som ivaretar de ulike gruppers behov. For nærmere omtale, se kap. 4. BESKRIVELSE AV TROMSØ KOMMUNES BOLIGSOSIALE POLITIKK Hvilke boligsosiale tiltak bedriver Tromsø kommune idag? Hvilket omfang har tiltakene og hvilke grupper kommer de tilgode? De boligsosiale tiltakene omfatter en rekke tiltak innenfor ulike sektorer. Det har vært en stor og vanskelig oppgave å framskaffe data og framstille dette på en oversiktlig måte. Enkelte boligsosiale tiltak er underlagt statlig ansvar mens ansvaret for å administrere disse tiltakene er tillagt kommunen gjennom Husbankloven. Dettte gjelder bl.a de ulike låne- og støtteordninger fra Husbanken som kommunen forvalter. Tiltakene innenfor den kommunale boligpolitikken kan sees på som en tiltakskjede der generelle tiltak rettet mot det generelle nybyggemarkedet (ex. innen tomtepolitikken) suppleres av selektive tiltak som tilskotts- og låneordninger og bygging av spesielle boliger for dem som trenger dette. Jo dårligere den generelle politikken treffer i forhold til behovene, jo flere får behov for slike spesielle tiltak. Disse sammenhengene er forsøkt framstilt i figuren nedenfor. KOMMUNAL BOLIGPOLITIKK GENERELL UTBYGGINGS- POLITIKK SELEKTIVE TILTAK Gruppe: KAN BETALE KAN IKKE / MÅ HA HJELP TIL Å BETALE KAN BO (1) (2) Husstander på det ordinære En del ungdom boligmarkedet (eier- og TBBL-boliger + vanlige Folk med vanskelig/utrygg leietakere). jobbsituasjon VIL IKKE BETALE

20 MÅ HA HJELP TIL Å BO KAN IKKE BO (i ordinær bolig / vanlig bomiljø) (3) Eldre med spesielle hjelpebehov (Familier med -) funksjonshemmede (fysisk/psykisk) Folk med vanskelig livssituasjon, ex. mange enslige forsørgere Trygdede Flyktninger Studenter (4) Vanskeligstilte eldre Psykisk utviklingshemmede Lettere psykiatriske pasienter (5) Tyngre psykiatriske pasienter (6) Rusmisbrukere Bostedsløse noen grupper hører hjemme i flere rubrikker - for enkelhets skyld er de her plassert bare ett sted. Det bør være et mål at en størst mulig andel av befolkningen kan få dekket sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet uten spesielle hjelpetiltakfra det offentlige. Den samfunnsmessige utviklingen styres imidlertid av en rekke forhold som kommunen ikke har særlig innflytelse over. Figuren illustrerer at mange uansett vil ha behov for bistand. Det er derfor viktig at kommunen har et godt tilbud for dem som trenger det. Dette drøftes mer inngående i kap. 4. Bruk av generelle virkemidler mot boligmarkedet. Kommunal tomte- og utbyggingspolitikk. Boligbyggestrategien er sentral i gjennomføringen av kommunens utbyggingspolitikk. Boligbyggestrategien kan ses på som et program for gjennomføring av boligdelen i kommuneplanens arealdel. Sentrale spørsmål er beslutninger om utbyggingsrekkefølge, utbyggingstakt og bruk av de virkemidler kommunen har til rådighet. Behandlingen i 1996 av boligbyggestrategi for årene , viste også at saken er viktig i utformingen av kommunens tomte- og utbyggingspolitikk (kfr. kap. 1 og vedlegg). Noen sentrale forutsetninger og konklusjoner for kommunens tomte- og utbyggingspolitikk: Vi må fortsatt være forberedt på høy befolkningsvekst. Boligbygginga de siste årene har vært høy, men likevel for lav til å dekke behovet. For å dekke boligbehovet og bidra til å dempe prisutviklinga bør derfor boligbyggingen i Tromsø økes. Av bl.a. økonomiske og miljømessige årsaker er det avgjørende at dette skjer ihht de prinsipper for byutvikling som er vedtatt av kommunestyret gjennom kommuneplanens arealdel, samordna transportplan og Miljøbyprogrammet: Byveksten skal som hovedprinsipp skje innenfra og utover. Om lag halvdelen av de nye boligene bør lokaliseres på Tromsøya, men på en slik måte at grønnområdene på øya bevares i størst mulig grad. Utbygging på Kvaløya bør begrenses til de feltene som er inne i kommuneplanens arealdel.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6.1 Innledning I forhold til Boligsosial melding i 1997 er det i denne planen også fokuserte på driftsøkonomiske konsekvenser ved fremskaffelse

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK-8117-201429630-2

Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK-8117-201429630-2 Byrådssak 52/15 Nye retningslinjer for kommunal bostøtte TRST ESARK-8117-201429630-2 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i sak 13/95 innføring husleie- og bostøtteordning for kommunale boliger. Ordningen

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør Det har vært et krevende år 2 3 Urovekkende utviklingstrekk? 4 Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Saksframlegg. Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune gjennomfører Pilotprosjekt på Vestre Goa som fremlagt.

Saksframlegg. Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune gjennomfører Pilotprosjekt på Vestre Goa som fremlagt. Saksframlegg Arkivsak: 13/214-1 Sakstittel: PILOTPROSJEKT VESTRE GOA Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: L81 Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 1.Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet rimelig, nøktern og god bolig og beholde den.

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper.

Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper. BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201429630-1 Emnekode: ESARK-8117 Saksbeh: TJT Til: BSBO Stab v/ Trond Stigen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 16. oktober 2014

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Notat Til : Rådmannen Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Bakgrunn I Boligsosial handlingsplan

Detaljer