3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

Transkript

1 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak menes her alle tiltak som er iverksatt av eller drevet i regi av Tromsø kommune, og som i hovedsak har til hensikt å bedre vanskeligstilte gruppers bosituasjon. Tiltakene som kommunen har iverksatt omhandler både de som er uten egen eid/leid bolig, har uegnede boliger og/eller store bistands og oppfølgingsbehov. Enkelte boligsosiale tiltak er underlagt statlig ansvar mens ansvaret med å administrere disse tiltakene er tillagt kommunen. Dette gjelder blant annet de ulike låne- og støtteordningene fra Husbanken. Disse forvaltes av kommunen gjennom Boligkontoret. 3.1 Kommunens boligtjeneste Tromsø kommune har en stadig økende andel av befolkningen som ikke klarer å løse sitt boligbehov ved egen hjelp. I 2000 kom det inn totalt 556 søknader vedrørende kommunal bolig, forlenget botid og bytte av bolig. I 2001 var samme antall 703, dvs. en økning på over 25 % Prisnivået i de kommunale boligene Husleia i kommunens boliger, med unntak av omsorgsboliger hvor det er fastsatt kostnadsdekkende husleie, fastsettes ut fra størrelse, standard og beliggenhet. Tabellen nedenfor viser priseksempler: Type leilighet Byggeår Standard Størrelse Husleie pr mnd 1-roms Bukta 1978 Middels 27 m² roms Kroken 1972 Middels 41 m² roms Tromsdalen 1962 Lav 63 m² roms Bo i Nord 1990 God 91 m² 6212 Husleiefastsettelsen gjelder bare for nye kontrakter som ble opprettet i For eksisterende kontrakter kan husleia kun økes med økningen i konsumprisindeksen etter siste leiefastsetting, jf. Husleielovens Kommunens boligmasse Tromsø kommune eier ca. 950 boenheter som leies ut til ulike brukergrupper. Driften av boligmassen skjer gjennom byggforvaltningen og boligkontoret. Boligene er fordelt i følgende kategorier: 198 ordinære kommunale utleieboliger 137 borettslagsleiligheter 92 flyktningeboliger 294 omsorgsboliger 97 trygdeboliger 80 hybelhus 11 presteboliger 49 lærerboliger i distriktet

2 Av kommunens totale boligmasse kan inntil 5 % leies ut til ansatte i rekrutteringsøyemed. Sykepleiere og førskolelærere er de som er høyest prioritert når det gjelder boliger til kommunalt ansatte. Tromsø kommune har problemer med å skaffe boliger til blant annet sykepleiere, og behovet er større enn det antall som kommunen kan tilby. Mange av boligene er øremerket spesielle brukergrupper, og inngår som sentrale ledd i kommunens samlede tiltakskjeder for disse gruppene. I underkant av halvparten av boenhentene er ikke øremerket spesielle brukergrupper, og kan tildeles andre vanskeligstilte som ikke når fram på det øvrige boligmarkedet. Tildelingsansvaret for kommunens boliger er delt. Omsorgsboligene blir tildelt fra omsorgstjenesten, bolig i hybelhus blir tildelt fra rustjenesten, flyktningeboliger blir tildelt i samarbeid mellom flyktningtjenesten og boligkontoret, mens de øvrige (unntatt presteboliger og boliger til lærere i distriktet) blir tildelt fra boligkontoret. Det er Byggforvaltningen som har eier- og driftsansvaret for alle kommunens boliger Hvem bor i de kommunale boligene og hvor lenge? Vel 82 % av de som bor i kommunal bolig er enslige eller enslige forsørgere. Familietyper bosatt i ordinære kommunale boliger Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn I dette diagrammet er leilighetene på Nedre Håpet holdt utenom siden boligene er under riving. På det tidspunkt denne oversikten ble laget var det 16 leiligheter som stod tomme grunnet fraflytting/oppussing.

3 Familietypefordeling i flyktningboligene Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn 3 eller flere voksne 19 Når det gjelder botida i de forskjellige boligene, viser dette følgende: Boligtype Ordinær kommunal bolig Borettslag Flyktningebolig Gjennomsnittlig botid 3,9 år 4,7 år 1,7 år Botida i kommunens boliger er i utgangspunktet begrenset til 3 år. Den kan forlenges utover dette dersom de sosiale og/eller økonomiske forutsetningene ikke er tilstede for etablering i annen egnet bolig utenfor den kommunale boligmassen. I praksis får langt de fleste av kommunens leietakere botida forlenget på bakgrunn av dette. I 2001 ble det utfakturert husleie for nesten 41 mill. kr. I samme periode ble det brukt ca 5,5 mill. kr til vedlikehold av boligene. I dette beløpet inngår ikke lønnsutgifter til håndverkerne. Tomgangsleia i 2001 var for alle boligene kr. 1,3 mill. kr. Av dette beløpet gjaldt kr 1,04 mill. kr den tiden boligene var under oppussing, det resterende gjaldt tiden der boligen var klar men ikke bebodd Boligmassens tilstand Kommunen har en omfattende oppgave i å vedlikeholde og oppgradere den eksisterende boligmassen. Som følge av for små bevilgninger og dårlig/manglende oppfølging av beboerne, blir boligene utsatt for stadig og økende bygningsmessig forringelse. Denne forringelsen fører også til motstand fra etablerte bomiljø mot å få kommunale utleieboliger i sitt nærmiljø. Det er utarbeidet en plan som skulle gjelde fra år 2000 til 2005 med et stipulert oppgraderingsbehov i størrelsesorden 30 mill. kr. Boligene har nedslitte kjøkken, baderom og fasader, inklusive yttertak. Det foregår utskifting av ca tyve bad og kjøkken per år. Skal en holde denne utskiftningstakten de kommende årene, vil det ta lang tid før de gjenstående leilighetene er oppgradert. Det kan nevnes at kommunen disponerer mange eldre aksjeleiligheter, hvor bad og kjøkken er ekstremt dårlige, med generelt nedslitte overflater på grunn av hyppige inn- og utflyttinger.

4 Eldre lærerboliger i distriktene har vært utsatt for vær og vind over mange år, noe som nødvendiggjør oppgradering av fasader og etterisolering. Omtekking av yttertak må prioriteres innen kort tid, noe som vil være svært kostbare. Sikring av flermannsboliger med tanke på seriekobling av brannvarslingssystemer for å hindre brann og sikre menneskeliv på en forsvarlig måte, er et annet innsatsområde. 3.2 Låne- og støtteordninger Etableringslån Etableringslånet er et av Husbankens mest sentrale virkemidler til hjelp for boligsøkende som har problemer med å få etablert seg i en egen bolig. Det er en forutsetning at lånsøker har økonomisk evne til å betjene lånet. Lånet skal medvirke til at husstander med boligetableringsproblemer får mulighet til å skaffe seg en nøktern bolig. Lånet er behovsprøvd og skal omfatte grupper av husstander med lav inntekt, og som har problemer med å få nødvendig lån i private banker eller finansieringsinstitusjoner. Tromsø kommune har definert disse gruppene som: ungdom i etableringsfasen barnefamilier enslige forsørgere eldre funksjonshemmede flyktninger personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag andre økonomisk vanskeligstilte Etableringslånet kan dekke inntil 90 % av godkjent kjøpesum/byggekostnad. Lånebeløpet kan ikke overstige maksimumsbeløpet for kjøpslån i Husbanken. Lånet sikres med pant i boligen, og dersom etableringslånet er det største lånet på boligen, kreves det 1. prioritets pant. Renta er lik uansett hvilken prioritet lånet har, og den ligger på samme nivå som i Husbanken. Det kan velges mellom fast eller flytende rente. I 2001 lånte kommunen ut i overkant av 76 mill. kr. Det var totalt 259 husstander som fikk slikt lån. I gruppen unge i etableringsfasen (opp til 35 år) var det 152 husstander som mottok lån, i gruppen andre økonomisk vanskeligstilte var tallet 76, gruppen funksjonshemmede 21, i gruppen flyktninger fem og i gruppen eldre var det også fem. Inntektsnivået til de som mottok etableringslån var: Inntekt < > Antall saker Oversikten viser at nesten 80 % av de som mottok etableringslån tjente over Det er altså ikke de med dårligst råd som får etableringslån. Årsaken er at boligprisene i Tromsø er så høye at det er vanskelig for de med lavere inntekter å få etablert seg i en nøktern bolig. For husstander med inntekt under kr bisto kommunen lånsøkerne i stor grad med boligtilskudd til etablering, i tillegg til etableringslån.

5 3.2.2 Utbedringslån Utbedringslånet innvilges etter samme regelverk som etableringslånet, og skal medvirke til å gjøre eksisterende boliger og bomiljø bedre. I 2001 ble det innvilget 13 utbedringslån (disse lånene inngår i oversikten for etableringslån). Utbedringslånet fra kommunen kan utgjøre inntil kr pr. bolig. Dersom lånet er mer enn kr er det Husbanken som har avgjørelsesmyndighet, og ved innvilgelse står da lånsøker som kunde i Husbanken Kjøpslån Kjøpslånet gis til husstander med spesielle behov som skal skaffe seg en brukt, nøktern og høvelig bolig. Søknad om kjøpslån behandles av Husbanken, men søknaden skal først til kommunen som avgir innstilling før søknaden oversendes Husbanken for endelig avgjørelse. Kjøpslånet skal normalt ligge innenfor 80 % av lånegrunnlaget, og normalt gis ikke høyere kjøpslån enn kr per bolig. Kommunen ved Boligkontoret og Servicetorget, gir veiledning angående regelverk og utfylling av søknadsskjema Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd og skal gå til funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen (ungdom mellom 18 og 35 år). For funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte husstander utgjør tilskuddet normalt inntil 30 % av godkjente kostnader. Tilskuddet differensieres etter hvor vanskeligstilt søkeren er og hvilket boligbehov vedkommende husstand har. I særlige tilfeller kan tilskuddet utgjøre opp til 50 % av godkjente kostnader. For unge i etableringsfasen utgjør boligtilskuddet normalt fra 10 til 20 % av godkjente kostnader, i særlige tilfeller opp til 30 %. Tilskuddet differensieres ut fra søkers boligbehov, økonomisk evne på søkertidspunktet og forventet inntektsutvikling. Boligtilskudd til etablering gis alltid i kombinasjon med etableringslån fra kommunen, eventuelt også kjøpslån eller oppføringslån fra Husbanken. I 2001 bevilget kommunen kr i boligtilskudd til etablering. Totalbeløpet bestod av bevilgning fra Husbanken på kr og innfridde tilskudd fra private på kr Det var 32 hustander som fikk innvilget tilskudd. Gjennomsnittsbeløpet var på ca kr Boligtilskudd til tilpasning Boligtilskudd til tilpasning skal bidra til at eldre og funksjonshemmede får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker og annen funksjonshemming. Kravet er at minst ett medlem i hussanden er enten funksjonshemmet, over seksti år eller sosialt vanskeligstilt. Tilskuddet er behovsprøvd, og gis etter en vurdering av både husstandens økonomi og de spesielle behov som ligger til grunn for søknaden. Tilskuddet kan dekke godkjente kostnader opp til maksimalt kr per bolig. I 2001 bevilget kommunen kr i tilskudd fordelt på 48 husstander. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp var ca kr Statlig bostøtte Statlig bostøtte utbetales tre ganger i året og skal redusere deler av de løpende boutgiftene for husstanden. For å få bostøtte må bestemte krav til boligen og husstanden være oppfylt. Alle kommunalt eide boliger og borettslagsleiligheter kommer inn under ordningen. Husstanden må enten være uføretrygdet eller bestå av personer under 18 eller over 65 år eller ha mottatt sosialhjelp over lengre tid.

6 I 2001 var det 1279 av kommunens husstander som mottok statlig bostøtte på til sammen 23 mill. kroner Kommunal bostøtte Kommunal bostøtte ble innført i 1994, og omfatter alle kommunale boliger i Tromsø. Støtten gjelder for de som bor i trygde-/omsorgsboliger, samt leietakere som har ubegrenset botid. Den kommunale bostøtta skal sikre at disse grupper av beboere skal sitte igjen med et garantert minstebeløp når husleie og strøm er betalt. Dette minstebeløpet skal utgjøre hhv. 70 % av minstepensjon for enslige, og 115 % for ektepar/samboere. Forutsetningen for å komme inn under ordningen er at beboerne transporterer den statlige støtteordningen til kommunen. For beboere i omsorgsboliger hvor det er innført kostnadsdekkende husleie er det ikke en forutsetning at beboeren mottar statlig bostøtte, disse beboerne skal i alle tilfeller omfattes av den kommunale bostøtteordninga. Dette var en forutsetning for at det ble innført kostnadsdekkende husleie. Den kommunale bostøtten er følsom for svingninger i de statlige bevilgningene. Utgiftene til kommunal bostøtte i 2001 var i overkant av kr Stiftelsen kommunale boliger I tillegg til Boligkontoret finnes det en egen boligstiftelse som har til formål å erverve, bygge og drive rimelige utleieboliger med særlig henblikk på sosialt vanskeligstilte, ungdom og kommunalt ansatte. Boligene skal leies ut uten innskudd for leietakere, og virksomheten skal baseres på leietakerne og drives etter selvkostprinsippet og uten fortjeneste over tid. Formannsskapet er Stiftelsens generalforsamling, som oppnevner styret, behandler budsjett, og regnskaper etc. Administrasjonen er lokalisert i Byggforvaltningens lokaler og har en heltidsansatt. Stiftelsen eier 186 boenheter, lokalisert til seks ulike områder i kommunen. I tillegg er 10 toog treroms leiligheter ferdigprosjektert og søknad om finansiering er sendt Husbanken. Disse skal bebygges på eiet tomt på Storelva. I tillegg eier Stiftelsen en tomt i Kullkranssvingen, som er ubebygd. Husleienivået 1. juli 2002: Type leilighet Størrelse Pris pr måned Sted 2-roms m Tunveien, Vardeveien, Roald Amundsensgt, Prestenggt./Peder Hansensgt, Stakkevollveien, Nedre Storvollen (Storelva) 3-roms m Tunveien, Prestenggt/Peder Hansensgt, Nedre Storvollen 4-roms Ca 90 m Tunveien 148 boenheter er hovedsakelig boliger for ungdom, og i disse opereres det med såkalt begrenset botid. Stiftelsen og Tromsø kommune samarbeider om å skaffe natthjem og bolig for bostedsløse og vanskeligstilte i Tromsø, planlagt lokalisert til Grønnegata 103 og Ørretholmen. Stiftelsen skal finansiere, kjøpe, eie og utvikle eiendommene som skal leies ut til Tromsø kommune i henhold til inngått avtale (Kommunestyrevedtak ).

7 Vurdering av sammenslåing av Stiftelsen og Boligkontoret Det foreligger en utredning fra en kommunalt nedsatt prosjektgruppe som har gjort en vurdering av en eventuell sammenslåing av de to kommunale boligaktørene. Denne utredningen konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å operere med en kommunal boligtjeneste. Den administrative innstillingen ligger hos Rådmannen til behandling. 3.4 Sosialhjelp til dekning av boutgifter Etter flere år med nedgang i antall sosialhjelpsmottakere i Norge ble det i år 2000 en svak økning. Samtidig har utbetalingene til sosialhjelp økt var det i alt personer som mottok sosialhjelp en eller flere ganger, mens det i 2000 var mottakere. Totalt ble det utbetalt 32,4 mill. kr i 2001 i sosialhjelp. Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned var på kr 6.616, mens gjennomsnittlig stønadslengde var 4,3 måneder. Når det gjelder sosialhjelp til dekning av boutgifter, er kommunen pålagt gjennom sosialtjenesteloven å yte økonomisk hjelp til personer/familier som ikke klarer utgiftene, herunder også boutgifter. Denne bistanden ytes over kommunens sosialbudsjett og kan deles i to hovedgrupper: a) Direkte subsidiering av boutgifter: Dette kan innebære bidrag til dekning av husleie, avdrag på boliglån og strømutgifter enten det gjelder private boliger, boligbyggelagsleiligheter eller leieforhold i private og kommunale boliger. For 2001 ble det utbetalt ca 12 mill. kr til subsidiering av boutgifter. b) Pensjonat: Dersom personer har et akutt behov for husvære og det ikke er mulig å skaffe et mer permanent boalternativ, vil vedkommende bli tilbudt opphold i pensjonat. Årsaken til dette kan være samlivsbrudd, eller andre sosiale problemer. Kommunen har plikt til å skaffe midlertidig husvære til dem som ikke klarer dette selv. Tromsø kommune brukte i ,9 mill. kr til dekning av utgifter til pensjonat. Sammenligninger viser at det har skjedd en økning på ca 3 mill. kr fra 1997 til Til sammen brukte Tromsø kommune ca 16,3 mill. kr til pensjonat og bidrag til dekning av boutgifter i Satsene for økonomisk sosialhjelp er ikke justert i Tromsø kommune siden Statens veiledende satser for utmåling av stønad til livsopphold er generelt høyere enn satsene som Tromsø kommune bruker.

8 3.5 Oppsummering Kommunens utfordringer de kommende år vil bli å kunne tilby bistand til alle de husstander som har behov for det. Dette gjelder både å framskaffe gode og nøkterne utleieboliger, samt å ha tilstrekkelige midler for videreutlån. Det siste er viktig spesielt i forhold til de som av ulike årsaker ikke får lån i private banker, selv om deres inntekt er tilstrekkelig til å kunne betjene et låneopptak. Like viktig som å framskaffe boliger er det å ha ressurser til å gi tilstrekkelig oppfølging i boligen til de husstander som trenger dette, slik at de har mulighet for å kunne bli boende i boligen.