Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR Søknaden gjelder endring av:

Transkript

1 Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/ &00 13/5293-2/LIOFF ALTA, SØKNAD OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR BOSTØTTE Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR Søknaden gjelder endring av:.3 Øvre grense for buutgifter.4 Utgangspunktet for fastsetting av eigenandelen Det søkes om at Alta kommune blir plassert i gruppe hvor den øvre grensen for boutgifter er kr ,- høyere enn for resten av landet. Det vil si at Alta kommune skal plasseres i samme gruppe som Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum jfr..3 i gjeldende forskrifter. Vi ønsker også at overnevnte forskrifter revideres slik at grense for boutgifter økes generelt og at kommuner med høye boutgifter får tilsvarende økning. Det søkes også om at øvre inntektsgrense økes og justeres i tråd med dagens lønnsnivå og pensjonsnivå/trygdeytelser, dette innebærer en endring av.4 i forskrift for bostøtte. Forskriftene for bostøtte ble vedtatt våren 2009, og skal være et økonomisk hjelpetiltak til med lav inntekt. Bostøtta skal bidra til å redusere boutgiftene, slik at hustander som kommer inn under kategorien vanskeligstilte skal ha mulighet til å bo trygt og ha en forutsigbar hverdag. Siden 2009 har det på landsbasis skjedd store endring i boligmarkedet. Foruten økt etterspørsel og prisøkning på utleieboliger og omsatte boliger, har kravet om økt egenandel som ble innført i 2011 gjort det vanskeligere å få innpass i boligmarkedet. Dette gjelder spesielt vanskeligstilte, nyetablerte og enslige (med/uten barn). Konsekvensen er økt press på leiemarkedet og økte husleiepriser. Dette har ført til økt etterspørsel på kommunaldisponerte boliger og bostøtte. Det er også en overvekt av ny- og reetablere som søker på startlån via Husbanken. I vår kommune har vi i tillegg registrert at hustander med stabil livssituasjon og normal inntekt på grunn av prisnivået har vansker med å få innpass på boligmarkedet enten det dreier seg om leie eller kjøp av bolig. Alta kommune har ca innbyggere og er den største kommunen i Finnmark. Her finner du også landets nordligste høyskole/ universtitet med ca studenter. Kommunen har et godt kommunalt tjenestetilbud, et variert kulturliv og idrettstilbud samt et næringsliv i vekst, noe som også avspeiles i lav arbeidsledigheten, som i mai 2013 på ca. 2.7 %, og dermed lavere enn for landsgjennomsnittet. Alta kommune har også inngått

2 partnerskapsavtale med IMDI, og har gjennom dette blant annet forpliktet seg til å bosette flyktninger og enslige midreårige. Det er mye ved Alta som trekker og som gir bolyst, noe som ikkee minst vises gjennom befolkningsveksten som Alta kommune har hatt de siste årene. Tabellen i nedenfor viser den prosentvise befolkningsveksten som har vært i Alta og i utvalgte kommuner i perioden 2008 til Totalt sett er det kun Tromsø kommune som har hatt høyere befolkningsvekst i samme periode. Alta er regionssenter i Finnmark, og er derfor et naturlig tilflytningsted for den øvrige befolkningen i Finnmark. Alta er - og kommer fortsatt til å være en kommune i vekst. Befolkningsøkningen er i hovedsak positivt for kommunen, men befolkningsveksten har også gitt utfordringer i forhold til bl.a tilgang på bolig, og utvikling av gode bomiljø. Fra politisk hold er man opptatt av at Alta skal være et godt og trygt sted å bo uavhengig av økonomisk og sosiale forutsetninger. Man har tatt nødvendige grep i forhold til dette gjennom tiltak som er nedfelt i ulike kommunale planverk. I tillegg har kommunen inngått partnerskapsavtale med Husbanken, og gjennom dette økt satsningen på det boligsosiale arbeidsfeltet. Etter vår vurdering er det utover tilrettelegging for bygging av boliger og økning i kommunalt disponerte utleieboliger nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre utsatte grupper gode levevilkår. Noen av disse er utenfor kommunens myndighetsområde, endring av kriteriene for tildeling av bostøtte er eksempel på ett av flere tiltak som må iverksettes for å bedre boligsituajsonen for vanskeligstilte. Siden prisnivået har økt både på utleie - og ved kjøp av boliger, har dette også ført til tilsvarende økning av boutgiftene. Alta kommune er som tidligere nevnt plassert i gruppe hvor den øvre grensen for årlig boutgifter er fra kr ,- for en person til kr ,- for fem i I tabellen har man valgt ut kommuner som har samme grense for boutgifter som Alta, samt kommuner som har høyere grense for boutgifte. Se for øvrig vedlegg nr.3 Side 2

3 eller flere. I forskriftene fremgår det at navngitte kommuner har høyere grense for boutgifter jfr forskriften som vist nedenfor. 3.Øvre grense for buutgifter a) kr i ein husstand med ein person b) kr i ein husstand med to personar c) kr i ein husstand med tre personar d) kr i ein husstand med fire personar e) kr i ein husstand med fem personar eller fleire I nokre kommunar er den øvre grensa for årlege buutgifter høgare enn i resten av landet. Grensa er: a) kr høgare i Oslo b) kr høgare i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum c) kr høgare i Kristiansand, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes. Har husstanden særskilt høge buutgifter fordi nokon i husstanden er funksjonshemma og har behov for ein spesialtilpassa bustad, kan den øvre grensa for buutgiftene aukast med kr per år Statistikk på omsatte boliger pr. november i 2009 og i 2012 viser at kvadratmeterprisen på omsatte boliger i Alta er på samme nivå som i Kristiansand- og i Tromsø kommune (se vedlegg nr.1). Innbyggerne i Alta måtte i 2012 ved kjøp av egen bolig påregne å betale en kvadratmeterpris på ca ,- for enebolig og ca ,- for leilighet. Til sammenligning måtte en innbygger i Kristiansand og i Tromsø betale henholdsvis kr og kr ,- for enebolig og kr ,- og kr ,- for leilighet. Det vil si at boutgiftene ved kjøp av egen bolig i Alta kommune ligger på samme nivå som for kommunen Tromsø og Kristiansand. Når det gjelder boutgifter knyttet til leie av bolig, er det vanskelig å finne statistikk som viser nøyaktige tall for Alta kommune. Statistikk fra SSB (se vedlegg nr.2) viser at for tettsteder med et innbyggertall på eller flere, er månedsleie i snitt på kr. 6980,-. Basert på tilbakemelding fra befolkningen i Alta og ikke minst avisartikler vet vi at prisnivået er høyere og ligger fra kr. 7000,-/8000,- hvor kr ,- pr. måned ansees som nokså vanlig. Statistikk som vi har benyttet viser at boutgiftene for hustander i Alta kommune er på samme nivå som i kommunene Kristiansand og Tromsø. Samtidig er grensa for boutgifter slik dette fremgår av forskriftene lavere enn for overnevnte kommuner. Dette innebærer at hustander i Alta med samme boutgifter som hustander i andre sammenlignbare kommuner ikke har de samme rettighetene til bostøtte og faller utenfor ordningen. Siden inndeling i kommunegrupper for beregning av bostøtte er regulert ved forskrift, er det nødvendig med en forskriftsendring hvor Alta kommune flyttes til samme gruppe som Tromsø kommune. Vi mener også at det er nødvendig med en endring av gruppeinndeling for utgiftsgrense siden flere kommuner er i samme situasjon som Alta. I tillegg må også den øvre grensen for boutgifter heves innenfor de respektive gruppene. Side 3

4 Retten til bostøtte er også regulert av inntekten til husstanden. I følge informasjon fra Husbanken ii er inntektsgrensen for som bor i Alta kommune som følger: Øvre inntektsgrenser er avhengig av hvor mange som bor i boligen og hva slags bolig du bor i. Personer i husstanden person Vanlig bolig Tilpasset bolig * Kommunal utleiebolig** Tilpasset kommunal utleiebolig Det er brutto inntekt i følge siste skatteoppgjør som legges til grunn. Gjelder for unge uføre Personer i husstanden 1 person Vanlig bolig Tilpasset bolig * Kommunal utleiebolig** Tilpasset kommunal I perioden fra 2009 til d.d har både pensjon - og lønnsnivået endret seg. Minstelønnen er iht hovedtariffavtalen i dag på kr ,- for stillinger uten krav om utdanning. Ser man på tabellen ovenfor, så er det ei stor gruppe lavtlønnede og ulike pensjonsmottakere som basert på inntekt ikke har rett til bostøtte, selv om de i prinsippet tilhører målgruppa. På Husbanken sine hjemmesider er det laget eksempel på beregning av bostøtte basert på inntekt og boutgifter. I tabellen nedenfor viser beregning for hustander i Alta kommune. Beregningen er basert på antall i husstanden, inntekter og boutgifter. Beregningen gjelder for kommunegruppa som Alta tilhører Boutgifter/ Brutto kommune inntekt tilhører kr/år kr/år inntekt kr/år 1 PERSON kr/år kr/mnd kr/mnd kr/mnd Boutgifter/ inntekt 2 PERS kr/år kr/år Brutto inntekt kr/år kr/mnd kr/mnd kr/mnd kr/år kr/år Brutto inntekt kr/år kr/år Boutgifter/inntekt 3 PERS kr/år ii kr/mnd kr/mnd kr/mnd Tabellen viser bostøtte per måned. Gjelder til og med juni 2013.Tabellene gjelder ikke for alders-, uføre-og etterlattepensjonister. Se egne tabeller. Alta Bor kommune du i kommunal Besøksadresse: bolig eller i en spesialtilpasset Sandfallveien bolig, 1, 9510 kan ALTA du få noe Postadresse: mer i bostøtte enn Postboks tabellen 1403, viser ALTA Side 4

5 Kombinasjon av inntekter og boutgifter slik dette fremgår i tabellen, sammenlignet med det som er en realitet for mange lavtlønnede, pensjonsmottakere og vanskeligstilte viser at mange av disse ikke har rett til bostøtte fordi inntekt og boutgiftene er for høye. Et godt eksempel på dette er unge uføre hvor økning av uførepensjon førte til at de mistet rett til bostøtte. Dette er konsekevensen for flere innenfor målgruppa. Økt minstelønn og økte boutgifter gjør at mange faller utenfor ordningen som nettopp er etablert for dem. Det er nødvendig å heve inntektsgrensen for beregning av bostøtte jamfør de endringene som har vært mht lønnsnivå og pensjon. I sammenheng med dette må også fastsetting av egenandel justeres tilsvarende. Dette innbærer en endring av.4 i forskriften slik den fremstår i dag. 4. Utgangspunktet for fastsetting av eigendelen Eigendelen som blir trekt i frå buutgiftene, jf. 1, blir bestemt av den omrekna inntekta, jf. 7. Minste eigendel er kr per år for alle. For husstandar med ei omrekna inntekt over kr blir 17 prosent av den omrekna inntekta som overstig kr lagt til eigendelen. Eit progressivt ledd blir lagt til eigendelen for omrekna inntekter over kr Det er 0,3 prosent av ei omrekna inntekt på kr Satsen aukar deretter med 0,3 prosentpoeng for kvar kr den omrekna inntekta aukar. Inntektsgrensa i tredje ledd er kr for husstandar som har eit medlem som har varig uførepensjon eller yrkesskadepensjon, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapitla 12 og 13, og som i tillegg er ung ufør, jf i loven. Personer som har ei årslønn under kr ,- er ofte uten utdanning utover grunnskolen, mange er også innvandrere og flyktninger. Da med lav inntekt er målgruppa for bostøtte, må inntektsgrensen og fastsetting av egenandel endres. Det er allerede en tendens til at flere får vedtak om sosialhjelp for å dekke boutgifter fordi de ikke har rett til bostøtte eller fordi prisnivået er så høyt at selv de må ha økonomisk hjelp utover bosøtte for å dekke boutgiftene. Hvis forskriftene for bostøtte ikke blir endret, og da spesielt.3 og.4 vil dette bidra til større sosiale skiller og dårlige levekår for grupper som allerede er nokså sårbar. Dette harmonerer dårlig med Meld.st.17 ( ) hvor målene for boligpolitikken nettopp er å sikre bolig for alle i gode bomiljø, trygg etablering i egen eller leid bolig og ikke minst bidra til boforhold som fremmer velferd og deltakelse. Ved spørsmål til søknaden kan prosjektleder for boligsosial arbeid, Lise Birgitte Øfeldt, kontaktes på lisebirgitte.ofeldt@alta.kommune.no eller pr tlf: Med vennlig hilsen Alta kommune Bjørn-Atle Hansen Rådmann Kopi til: Husbanken Hammerfest Postboks 1404, 8002 Bodø Side 5

6 Vedlegg: 1. Oversikt prisnivå på omsatte boliger i utvalgte kommuner pr. nov.2009 og Gjennomsnittlig husleie for utvalgte kommuner i 2009 og i Befolkningsvekst i utvalgte kommuner for perioden Artikkel i Finnmark Dagblad om leiemarkedet og prisnivået i Alta 5. Kopi av henvendelse til- og respons fra Husbanken , om veiledning i forbindelse med søknadsprosess mht endring av plassering i gruppe for bostøttesats Side 6