Tips til hvordan du kan øke matinntaket Lovisenberg Diakonale Sykehus

Transkript

1 April 2003 Enhet for klinisk ernæring Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med Referansegruppen for ernæring innen onkologi (REO) i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet. Tips til hvordan du kan øke matinntaket Lovisenberg Diakonale Sykehus

2 Informasjon til deg som spiser lite Generelle råd Prøv å spis mat med mye kalorier. Da kan man spise mindre porsjoner. Spis flere små måltider. Prøv å spise minst 6 måltider hver dag. Gjør det lettvint! Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken. Sørg for frisk luft, vask hender og puss gjerne tennene før måltidet. Forsøk å skape en koselig stemning rundt måltidene: Pynt med duk, tente lys og gjerne en blomst Les avisen/ hør på musikk/ se på TV Spis sammen med andre Gi maten et fristende utseende, også ferdig middag hjembrakt. Velg riktig konsistens på maten. Mange synes det er lettere å spise mat med mykere konsistens (f. eks grateng, grøt, potetstappe, bruk godt med saus/smeltet smør/ dressing til middag) Drikk rikelig, 6-8 glass/dag. Drikk helst kaloririke drikker som f. eks juice, nektar, saft, suppe, melk, kakao eller lettøl. Ikke bruk lettprodukter. Blir du fort mett kan det være lurt å drikke etter måltidet i stedet for før og under måltidet. Ta en multivitamin/mineraltablett daglig, 1 ss Tran eller tilsvarende mengde tranpiller og prøv å spise en frukt eller drikk 1 glass fruktjuice daglig. * Olje Kan bl.a brukes i dressing, grøt, saus, ekstra i matlagingen * Margarin/ smør F.eks på potet/ i potetmosen, på kokte grønnsaker, i grøt, på brødmat, på pasta

3 * Beriket melk Bland 8 ss melkepulver (tørrmelk/afi Nutrin) i en liter melk. Beriket melk kan erstatte vanlig melk, kan brukes i supper, sauser, puddinger, grøt og frokostblandinger * Eggeplomme Kan f.eks brukes i sauser, potetstappe eller i grøt Drikke: Mellommåltider trenger ikke nødvendigvis være noe å spise, men kan godt være noe å drikke, f.eks: * Melkebaserte drikker: - Melk (helmelk, kulturmelk, kefir), gjerne beriket med melkepulver - Sjokolademelk (ha sjokoladepulver i kald beriket melk), ha gjerne i iskrem - Kakao m/krem (bruk gjerne sjokoladepulver i varm beriket melk eller rett i koppen kakao) - Irish coffee - Solbærsaft med melk - Rett i koppen suppe * Klare drikker: - Saft (f.eks solbær-, husholdnings-, appelsinsaft) - Juice (f.eks appelsin-, ananas-, grapefrukt-, drue- og tomatjuice) - Nektar (f.eks tropisk- og eplenektar) - Rett i koppen suppe - Brus (Cola, sitronbrus, cider, champagnebrus, ingefærøl)

4 Søte : * Vaffel (med rømme og syltetøy) * Kakestykke med krem/ vaniljekrem * Wienerbrød, skolebolle, kanel i svingene * Yoghurt (div. varianter, inkl. noen med frokostblanding) * Tørket frukt (svisker, rosiner, aprikoser, epler) * Osteterninger med fruktbiter * Hermetisk frukt, gjerne med litt iskrem/ krem * Cottage cheese med fersk frukt/ syltetøy * Fruktkompott (sviske, kirsebær, aprikos) server gjerne med fløte, krem eller iskrem * Iskrem * Rømmekolle * Puddinger (sjokolade-, mandelkjerne-, karamellpudding) * Gelé og vaniljesaus * Fromasj, moussé * Riskrem Tips! Når det gjelder puddinger, gelé, fromasjer og ulike sauser, finnes det mange ferdiglagte varianter i butikken (også porsjonspakker) Hvordan berike maten med kalorier? * Fløte Has f.eks i saus, stuinger, til dessert, i grøt, i suppe, i kakao, i omeletten, i pannekake- og vaffelrøren * Rømme eller créme frâiche Brukes f.eks i saus, dressing, i grøt * Ost Ekstra ost på grateng/ pizza/ ostesmørbrød/ pasta/ grønnsaker/ i hvit saus

5 Ideer for hvordan du kan øke kaloriinntaket Brødmåltider Brødmåltid kan være brødmat, grøt, velling eller frokostblanding. På brødskiver, kjeks, knekkebrød, kavring eller flatbrød bør du bruke smør/ margarin (ikke lettmargarin). Det er mange bra pålegg å velge mellom og nedenfor finner du noen kaloririke forslag: * Majonessalater (f. eks reke-, italiensk-, rødbetesalat) * Ekte majones til f. eks kaviar, spekemat, salami, servelat, egg, tomat/agurk * Oster (f. eks kremoster, brie/ camembert, blå/ hvit skimmelost) * Peanøttsmør * Posteier (ikke lettvariant) * Sursild, makrell i tomat, sardiner, ansjos, laks * Egg * Sjokolade/Nøttepålegg Tips! Pynt på brødskiva setter en ekstra spiss på måltidet. Ønsker du grøt i stedet for brød til et måltid bør du lage denne med beriket melk (se s.3). Det finnes også ferdigkokt grøt som du kan kjøpe i butikken (Risengrøt, rømmegrøt). Sukker og et godt smørøye på grøten gir ekstra kalorier. Liker du ikke smørøye, kan du røre inn smør/ margarin i grøten før den serveres. I stedet for sukker kan du også bruke syltetøy. Til frokostblandinger kan du tilsette: - Beriket melk - Yoghurt (ikke lett) - Sukker, honning, sirup - Fersk eller tørket frukt, f. eks rosiner - Nøtter

6 Middag Middag kan serveres i mange slags varianter. I butikken er det et rikelig utvalg av ferdigretter og posemat. Middagen behøver ikke nødvendigvis være varm, det kan like gjerne være en kald tallerken med f. eks potetsalat og spekemat eller en salat med god dressing. Nedenfor følger eksempler på lettvinte middager/ tilbehør: Grøt Suppe (f. eks tomatsuppe med egg og makaroni). Jevne suppen gjerne med litt fløte! Ferdige middager i kjøledisk (div. varianter i porsjonspakker, varmes f. eks i mikrobølgeovn) Ferdige middager i frysedisk (f. eks Pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza, fylt fisk) Hermetikk (lapskaus, Joikaboller, spagetti, sodd) Posemat (pasta, gratinerte poteter, potetstappe, grønnsakstuinger) Rett i koppen potetstappe (tilsett smør/ margarin) og ha gjerne revet/høvlet ost over eller litt spekemat til, f. eks fårepølse, fenalår, morrpølse) Omelett (med ost) Salat med en god dressing (olje/ majones/ rømmedressing) i salaten kan man gjerne bruke f. eks: egg, reker, skinke, ost, kylling, avokado, oliven, fetaost Waldorfsalat Potetsalat (gjerne ferdigkjøpt) med spekemat Grønnsaksblanding: Frysegrønnsakene kan kokes opp eller tilsettes kokende vann. Ha oppå litt smør/ margarin/ revet ost/ stekt løk/ baconbiter

7 Dessert Til middagen kan det gjerne høre med litt dessert! Hvis du er for mett etter middagen, kan desserten spares til ettermiddagskaffen. I butikken er det et stort utvalg i ferdige desserter, mange er også i porsjonspakker. Til puddinger og desserter kan du bruke: - Krem/ fløte - Vaniljesaus/ vaniljekrem - Iskrem Tips! I stedet for å måtte piske krem hver gang, finnes det kremfløte på sprayboks som kan benyttes (Kremtopp). Den har forholdsvis lang holdbarhet sammenlignet med vanlig kremfløte i kartong. Mellommåltider Mellommåltider behøver ikke være»ordentlige» måltider, men kan være en snacks eller liknende. Salte: Nøtter, saltede/ usaltede (f.eks hasselnøtter, mandler, peanøtter, cashewnøtter, pistasjenøtter, valnøtter) Ostepops, potetchips, maischips, skruer, salt stenger, grønnsaksbiter med dipsaus laget på seterrømme Ost og kjeks eller osteterninger med oliven Lefsebiter med smør/seterrømme og spekepølse Ostesmørbrød Avocado med f.eks. reker, crabsticks eller majonessalater

8 Hvis matinntaket fortsetter å være for lavt Hvis vekten fortsetter å gå ned, selv om du har prøvd kaloririk mat og små hyppige måltider, finnes det diverse næringsprodukter som du kan bruke som et tillegg til maten. Disse produktene fås kjøpt på apotek. Enkelte av produktene kan erstatte maten helt for en periode. Å bruke slike produkter kan være en god hjelp slik at kroppen får de kaloriene og næringsstoffer som den trenger. Energitilskudd i pulverform (røres ut i melk eller tilsettes drikker, supper, sauser, yoghurt, grøt) Kaloritilskudd (Maxijul, Semper Energi, Scandishake, Calogen, VitaProCal) Proteinpulver (Afi-Nutrin, Meritene, VitaPro90) Høykalorisuppe (VitaSoup) Næringsdrikker (energirike drikker, ofte tilsatt vitaminer og mineraler) Næringsrik dessert (Forticreme) Sondeernæring Dersom du ønsker veiledning i å finne fram til hvilke produkter som passer deg, kan du diskutere dette med legen din og eventuelt få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. Når man har behov for næringsprodukter fra apoteket kan legen søke trygdekontoret om å dekke merutgifter til disse. LYKKE TIL!