Tilbakemeldinger fra instituttene fagtilbud med tilhørende bemanning

Transkript

1 Tilbakemeldinger fra instituttene fagtilbud med tilhørende bemanning - Institutt for lærerutdanningsfag (EFL) side 2 - Institutt for pedagogikk (EFL) 9 - Institutt for forming og formgiving (EFL) 16 - Institutt for natur- helse- og miljøvern (AF) 22 - Institutt for kultur og humanistiske fag (AF) 26 - Fagmiljøet idretts- og friluftslivsfag (AF) 28

2 Institutt for lærerutdanningsfag (EFL) Instituttleder: Anne Høva Glenna Institutt for lærerutdanningsfag har totalt 51 årsverk med 61 ansatte, dette inkluderer 3 oppdragstillinger. 57 av stillingene jobber inn mot de ulike læreutdanningene ved EFL. Følgende tabell kan gi en oversikt over de ulike lærerutdanningene med hensyn til stillinger, fag og førstekompetanse for studieåret 2007/2008: 1.kompetanse høgskolelektor høgskolelærer Allmennlærerutdanning studieår Antall årverk: 7,5 Valgfag- /fordypningsfag ALU 3.-4.studieår Antall årsverk: 10,2 6 (2 norsk, 3 KRL, 1 matte) 9 (1 norsk, 2 naturfag, 1 samfunnsfag, 1 kropp, 1 mat og helse 2 musikk, 1 matte) Førskolelærerutdanning Antall årsverk: 10,9 Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Antall årsverk: 4,0 Physical Education (60stp for utenlandsstudenter) Antall årsverk: 0,6 5 (1 matte, 2 musikk, 2 naturfag) (1 kropp) (1 kropp) 5 1 2

3 Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (1.studieår) Antall årsverk: 0,8 Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) * Antall årsverk: 1,4 Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv (har ansvar for 15.stp v/avd AF) Antall årsverk: 0,24 Biologi 4 (10stp kurs for MA i naturfag for lærere v/avd AF) Antall årsverk: 0,1 5 (1 samfunnsfag, 2 musikk, 2 KRL) 2 (2 kropp) Følgende fag var tilbud innen ALU fra Institutt for lærerutdanningsfag 2007/2008: Drama 1 Drama 2 Informatikk i læring KRL Kroppsøving (60 stp) Mat og helse Matematikk 1 Matematikk 2 Matematikk 3 Musikk 1 Musikk 2 Naturfag 1 Naturfag 2 Norsk 1 3

4 Norsk 2 Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 2 Instituttet kan tilby syv 60 stp-enheter i ALU der seks av disse kursene også blir driftet av ansatte med 1. kompetanse (unntak av drama) *Avdelingen har kompetanse i fagdidaktikk på følgende områder i PPU: Religion, etikk og livssyn Kroppsøving Matematikk Musikk Naturfag Norsk Samfunnsfag PPU i friluftsliv er under oppbygging og vil tilbys fra og med studieåret 2009/10. Gjennomgang av faggruppene ved Institutt for lærerutdanningsfag Totalt har instituttet 11 ansatte med førstekompetanse, tre er inne på doktorgradsprogram og en er i førstelektorprogram. Fagmiljøet i matematikk har en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse og har totalt 10 tilsatte, 2 med førstekompetanse, som utgjør 9,66 årsverk. Noen av de tilsatte er spesielt etterspurt i forbindelse med nasjonale tiltak. Anne Rasch-Halvorsen har gjennom flere år blitt forespurt av Norsk matematikkråd om å gjennomføre nasjonale undersøkelser i matematikk, hvor hun har trukket kollega Håvard Johnsbråten noe inn i arbeidet. Hun er nå forespurt om å gjennomføre en ny undersøkelse for 2009/10. Rasch-Halvorsen har i en årrekke sittet som medlem i Norsk matematikkråd, og vært leder av rådet i noen år (som eneste representant fra høgskolene i Norge). I dette rådet er det representanter fra noen norske - og nordiske universiteter. Rasch-Halvorsen har utgitt en rekke lærebøker i matematikk og ettertraktet kursholder for kommunene. 4

5 1.amanuenisis Elisabeta Eriksen har doktorgrad i rein matematikk med spesialfelt differensialgeometri og spesialisering i minimale flater. 1.amanuensis Håvard Johnsbråten har matematisk logikk som sitt spesialfelt. Han har vært leder for store nasjonale satsninger i matematikk gjennom mange år. I tillegg er HiT, ved avd. EFL, ansvarlige for det nasjonale nettverket i matematikk. Johnsbråten er nasjonal nettverkskoordinator for matematikk. Instituttet har fått midler fra Kunnskapsdepartementet i Kompetanse for kvalitet, for å utvikle en 60 studiepoengsenhet i matematikk spesielt rettet mot lærere på ungdomsskoletrinnet. Avdelingen har allerede 3 ulike studietilbud i matematikk som tilbys som eksterne, nettbaserte kurs på 30 studiepoeng hver. Disse studietilbudene er svært populære. Fagmiljøet i kroppsøving har solid faglig tyngde og har 9 tilsatte, 2 med førstekompetanse, som utgjør 9,84 årsverk. Lise Kjønniksen har dr. grad relatert til ungdomsidrett og fysisk aktivitet i voksen alder ( The Association Between Adolescent Experiences of Physical Activity and Leisure-time Physical Activity in Adulthood: A 10-year Longitudinal Study ). Ingunn Fjørtoft har Dr.grad i "Landscape as Playscape. Learning effects from playing in a natural environment on motor development in children". Hun har deltatt i en rekke forskningsprosjekter i inn og utland som er høyst relevante for kroppsøving spesielt knyttet til lærerutdanningsperspektivet. Fjørtoft og Kjønniksens kompetanse er ettertraktet, og de holder innlegg på konferanser både i inn- og utland. De samarbeider om forskning med bl.a. NiH, UMB og Fylkesmannen i Telemark. Forskningssamarbeidet omfatter også samarbeid med forskere i utlandet. HiT/EFL er sammen med NiH koordinator for det nasjonale nettverket i kroppsøving. Studentene på Faglærerutdanning i kroppsøving og idrett får unike muligheter i sin utdanning med praksis på Beitostølen med handikappede, på bakgrunn av studiekoordinators kompetanse og status i miljøet. I tillegg må det nevnes at avdelingen har ansatt en 1.amanuensis, Hanne Müller, i mat og helse, og dette gir avdelingen mange muligheter for å koble kroppsøving og mat og helse. Fagmiljøet i norsk har solid fagdidaktisk tyngde og har 13 tilsatte, 2 med førstekompetanse, som utgjør 10,27 årsverk. For studieåret 2008/09 fikk fagmiljøet tildelt ansvar og penger fra 5

6 Utdanningsdirektoratet for å gjennomføre et stort leseprosjekt med utvalgte kommuner fra Telemark, Buskerud og Vestfold. I konkurranse med andre har avdelingen blitt tildelt midler til å utvikle et nytt studietilbud på 60 stp i Lesing spesielt for barnetrinnet. Dette er et studietilbud i strategien Kompetanse for kvalitet, og skal være videreutdanning for lærere i skoleverket. I norsk som andrespråk har vi også god kompetanse. Kirsten Palm har vært frikjøpt av NAFO, på grunn av sin kompetanse. Hun har også fått kr til frikjøp, for å gjennomføre et FoU-arbeid, som har bidratt til å høyne instituttets kompetanse generelt på området. Instituttet satser på å bygge dr.grads kompetanse i egne rekker for Master i engelsk og norsk fagdidaktisk retning. Sveinung Nordstoga er tatt opp på doktogradsprogram, arbeidsområde: Andreas Austlids Lesebok for folkeskulen ein analyse av skriftkulturelle trekk. Han har ellers førstekompetanse blant annet på områdene Litteraturhistorie i et didaktisk perspektiv, og Læreboktekst/ og ideologi. Greta Hekneby har sin førstekompetanse i Lese- og skriveopplæring. Kirsten Palm er inne på førstelektorprogram. I tillegg søker man å få ansatt en professor i norsk med fagdidaktisk kompetanse. Fagmiljøet i naturfag har 6 tilsatte, som utgjør 4,27 årsverk. To av de tilsatte har førstekompetanse. Den samlede kompetansen i personalet er sterkest i biologi. Liv Fagertun har førstekompetanse (Ph D) i biologi, plantepatologi og plantefysiologi. Erik Halvorsen har førstekompetanse i geofag, geologi og geofysikk. Naturfag 1 og Naturfag 2 er sammensatt av Fysikk, Kjemi og Biologi. Fagmiljøet i samfunnsfag har 4 tilsatte, en med førstekompetanse, som utgjør 3,5 årsverk. Samfunnsfag 1 og 2 er sammensatt av historie, geografi og sosiologi/statsvitenskap. Svein Sturød har førstekompetanse i geografi, en tilsatt har hovedfag i historie og en har statsvitenskap, Anders Davidsen er inne på doktorgradsprogram ved Institutt for sosiologi ved Universitet i Tromsø. Hans fagkompetanse ligger i området politikk og teori i skjæringspunktet mellom sosiologi/statsvitenskap/nyere historie. Fagmiljøet i RLE har 5 tilsatte, tre med førstekompetanse, som utgjør 4,46 årsverk. Egil Thorvaldsen har spisskompetanse knytta til norsk kirke- og kulturhistorie i tidsrommet Idar Vassli har førstekompetanse i fagdidaktikk for RLE, særlig vekt på ulike former 6

7 for tverrfaglig undervisning i Det nye testamente. Rolv Olsen har førstekompetanse med vekt på misjonsvitenskap med økumenikk(ph D) + misjonsteologi.per Haraldsen er tidligere stipendiat ved UiB og har avsatt FOU tid til å sluttføre doktorgrad i religionshistorie i hinduisme og buddhisme. Fagmiljøet i drama har 4 tilsatte som utgjør 3,86 årsverk. Drama inngår i grunnutdanningen i ALU som et innføringskurs i drama som metode og som obligatorisk fag i praktisk estetisk faglærerutdanning. For studieåret 2009/10 skal det tilbys en årsenhet i drama. Ingvild Birkeland er i veiledning for 1.kompetanse. Fagmiljøet i musikk har 5 tilsatte, to med førstekompetanse, som utgjør 4,46 årsverk. Bjørn Kvist har førstekompetanse i områdene musikkpedagogikk, pedagogikk, veiledningsmetodikk og praksisteori, kulturteori, lederteori og forskningsmetode. Øyvind Risas førstekompetanse er knyttet til musikkpedagogikk/ -didaktikk. Mat og helse har en tilsatt med førstekompetanse (Ph D). Hanne Mûllers avhandling er i ernæringsfysiologi med spesielt vekt på fettsyrer, fettsyremetabolisme og blodkolesterol koblet til helse og livsstilsykdommer. IKT i læring har en tilsatt som utgjør ett årsverk. Ved siden av å undervise på IKT i læring er han involvert i utviklingen av nettbaserte utdanningstilbud i ALU. Studier som gir grunnlag for å søke Masterutdanning ved egen høgskole: MA i Kroppsøving, idrett og friluftsliv Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 60 stp kroppsøving + allmennlærerutdanning obligatorisk del MA i Natur-, helse og miljøvern spesielt tilrettelagt for lærere Naturfag (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) MA i Kulturstudier Samfunnsfag (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) 7

8 MA i Engelsk og Norsk fagdidaktikk oppstart 2010 Norsk II og/eller Engelsk 1+2 (60/90stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) Studier som gir grunnlag for å søke Masterutdanning ved andre høgskoler: Universitetet i Agder, Matematikkdidaktikk 2 årig master Matematikk (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) Høgskolen i Bergen, Master i dramapedagogikk Drama (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) Høgskolen i Nesna, Master i profesjonsretta naturfag Naturfag (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) Høgskolen i Sør Trøndelag NTNU, Naturfagsdidaktikk 2-årig profesjonsmaster Naturfag (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) NTNU Master i fagdidaktisk studieretning samfunnsfag Samfunnsfag (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) Høgskolen i Bergen Master i tilpassa opplæring Norsk, matematikk, naturfag eller spesialpedagogikk/pedagogikk (60 stp + allmennlærerutdanning obligatorisk del) 8

9 Institutt for pedagogikk (EFL) Fungerende instituttleder: Bjørn Magne Aakre Pedagogikk i ny lærerutdanning Formålet med dette notatet er å gi en oversikt over meldinga om ny lærerutdanning, St.meld.nr 11 ( ), i relasjon til faget pedagogikk, og vurdere kravene opp mot den kompetansen som Institutt for pedagogikk i dag har. 1. Hovedpunkter i meldinga Meldinga varsler følgende endringer av betydning for faget pedagogikk: faget endrer navn til pedagogikk og elevkunnskap faget utvides fra 30 til 60 studiepoeng det skal etableres en mentorordning som vil ha innslag av pedagogikk Innholdet, eller kompetanseområder i faget skisseres grovt slik med vekt på: fag- og grunnleggende ferdigheter skolen i samfunnet etikk pedagogikk og fagdidaktikk ledelse og læringsprosesser samhandling og kommunikasjon endring og utvikling Videre skal det legges til rette for: et internasjonalt semester flere kan ta fordypninger ut over 60 stp., og eventuelt master i pedagogikk 2. Status for Institutt for pedagogikk, IP Studieåret har institutt for pedagogikk 61 studieenheter (tabell vedlegg 1) De utgjør totalt ca vektallsenheter. 9

10 De fleste studieenhetene i pedagogikk ligger i ulike lærerutdanninger: 30 studiepoeng i lærerutdanningene og 45 studiepoeng i førskolelærerutdanningen. Innholdet i disse har mye til felles, men noe ulik profil i henholdsvis førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning og praktisk- pedagogisk utdanning (PPU). Institutt for pedagogikk har om lag 30 tilsatte, samt noen timelærere. De fleste har minst master eller hovedfag i pedagogikk. Det betyr at de har utdanning som er relevant for grunnutdanning i pedagogikk, men ikke nødvendigvis den spesialisering som trengs etter kravene i meldinga om ny lærerutdanning. De fleste videreutdanningsenhetene i pedagogikk er på 30 studiepoeng eller mindre. Det betyr at de på sikt blir mindre relevante for den nye generasjonen lærere. Her står vi foran en betydelig omlegging. 3. Konklusjon Vi må arbeide videre med følgende fem punkter: 1. Med dagens studenttall vil behovet for lærere i pedagogikk øke med 2-3 personer. Eventuelle nytilsettinger bør bidra til å styrke de områdene vi er svake på i dag. Noen lærere nærmer seg også pensjonsalder, noe som må tas med i vurderingen. 2. Ledelse og didaktikk, som også omfatter metodikk, fremstår som nye og viktige områder, og instituttet må styrke sin kompetanse på områder som danning og yrkesetikk ledelse og læringsprosesser fag- og grunnleggende ferdigheter vurdering samhandling og kommunikasjon endring og utvikling 3. Kompetanse fra sosialpedagogikk, spesialpedagogikk og veiledning må kanaliseres inn mot grunnutdanningen i pedagogikk, og gis et mer tydelig innslag i nye fagplaner. 10

11 4. Det vi i dag har av videreutdanning innenfor sosialpedagogikk, spesialpedagogikk og veiledning må heves på et høyere faglig nivå, gjerne innpasses som en valgbar modul i en master 5. Høgskolens rolle i en mentorordning må utredes. Det har vært tale om et senter for det, noe som bør avklares raskt. 11

12 Oversikt over studietilbud ved Institutt for pedagogikk Institutt for pedagogikk Høsten 2008 Studietibud Emnekode Stud Stp Barnehage og ledelse fsl valgfag nett 30 stp 30BALED Småbarnsped fsl valgfag nett 30 stp 30SMÅB Småbarnsped andre pedagoger H2009 nett 30 stp 30SMÅB Småbarnsped andre pedagoger AKO H2008 nett 30 stp 30SMÅB 0 24 Barnehageped andre pedagoger H2008 nett 30 stp XXX 0 24 Barnehageped andre pedagoger AKO H2009nett 30 stp XXX 0 24 PUB Ped utvikl arbeid VU Bhg AKO 30 stp 30PUB 0 30 PUB Kongsbergregionen AKO 10 stp PUB Modum AKO 10 stp Sosialped, Not, 30 stp 30SOS Spes.ped. Por, 30 stp saml + nett 30SP Spes.ped. Not, 30 stp saml + nett 30SP Spes.ped. 2 Påbygn. 30 stp saml + nett 30SPESP Spes.ped. AKO VGS 15 av 30 stp AKO VGS 30 STP Styrearbeid AKO 15 stp 15STARB 0 15 Tverrfaglig veiledning I (Studiepoeng v/ako) 15 av 30 stp 30TVEIL Tverrfaglig veiledning II (AKO) 0 30 Praktisk veiledning, 15 stp. 2 kurs høst+vår en modul av Tv.veil I (AKO) 10PVEIL Karriereveiledning AKO 30 stp 30KVEIL 0 30 Tilpasset opplæring AKO 30 stp 0 30 Multikulturelt pedagogisk arbeid 10 av 30 stp 30MUKPA AKO/Entr/Skolevurd/ 0 Allm. Skolebasert 1 Not, 12 stp + PELU 1 = SLPD Allm. Skolebasert 2 Not, 18 stp + PELU 2 = SLPD GLSM Allm SL, Not 2, 2 stp 10SLGLSM 28 2 Fagl. PELU 1, 15 stp (se ALU SL 1) 30PD Fagl. PELU 2, 15 stp (se ALU SL 2) 30PD GLS PEF 2, 2 stp 0 0 Allm, Por 1, 10 stp 30PD Allm, Por 2, 20 stp 30PD GLSM Allm, Por 2, 2 stp 10GLSM 42 2 Allm. FAL1, 10 stp 30PD892??? 30PD110FAL

13 Allm. FAL 2, 10 stp 30PD892??? 30PD110FAL Allm. FAL 3, 10 stp 30PD892??? 30PD110FAL GLSM FAL 3, 2 stp 10GLSM 20 2 Fagl. krøv 2, 15 stp 30PD Fagl. krøv 3, 15 stp 30PD Fagl. Kunst&h 1 15 stp 30PD890N Fagl. Kunst&h 2, 15 stp 30PD890N Forming Master 60MASTGD PPU Heltid 30 stp + deltid 1 og 2 PPUPED PPU Deltid første 15 stp (se heltid) PPUPED PPU Deltid siste 15 stp (se heltid) PPUPED Allm, Dra1, 10 av 15 stp TeBu Allm, Dra2, 10 av 15 stp TeBuVe GLSM Allm, Dra 2, 3 stp 0 2 Spes.ped, Allm,Dra, 15 av 30 stp TeBuVe Fsl Ped N 1, 20 stp 6 PraUker 45D Fsl Ped N 2, 15 stp, 6+2 PraUker 45D Fsl Ped N 3, 10 stp, 6+1 PraUker 45D Fsl Ped P 1, 20 stp 6 PraUker 45D Fsl Ped P 2, 15 stp, 6+2 PraUker 45D Fsl Ped P 3, 10 stp, 6+1 PraUker 45D Fsl Ped D 1, 20 stp 6 PraUker 45D Fsl Ped D 2, 15 stp, 6+2 PraUker 45D Fsl Ped D 3, 10 stp, 6+1 PraUker 45D FFL1, Ped 15 stp 6 PraUker 45PD130FFL FFL2, Ped 5 stp, 2 PraUker 45PD130FFL 30 5 FFL3, Ped 10 stp, 5 PraUker 45PD130FFL FFL4, 15 stp, 5+1 PraUker 45PD130FFL Fsl Hønefoss 1, 20 stp 6 PraUker 0 20 Fsl Hønefoss 2, 5 stp 2 PraUker

14 Institutt for pedagogikk har ca 22 årsverk og ca 30 ansatte. Timelærere og oppdrastillinger er da inkludert. Utdanning 1. kompetanse Høgskolelektor Allmennlærerutdanning - Allmenn, ord - Skolebasert allmenn - Samlingsbasert allmenn 3 6 Antall årsverk: 3,4 (ca 7 fra 2010) Valgfag og fordypningsfag i allmenn - Spesialpedagogikk - Sosialpedagogikk Antall årsverk: 2,5 Førskolelærerutdanning Antall årsverk: 5,6 Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Antall årsverk: 0,57 Faglærerutdanning formgiving, kunst og håndverk. Grunnutd. og master Antall årsverk: 0,85 Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og praksisbasert lærerutd. (3) Antall årsverk: 0,0 Nå PELU Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) * Antall årsverk: 1, Andre utdanninger og oppdrag - Veiledning - Karriereveiledning - Småbarnsped - Pedagogisk utviklingsarbeid - Styrearbeid - Nettverk - Diverse 2 19 Antall årsverk: 7, = 10,4 14

15 Aktiv stillin Tils% gsdel Still.k (%) at Kode Personale ved Institutt for pedagogikk: Etternavn Fornavn Aspaas Ingvild h.lekt Bjerkholt Eva Merete 1008 h.lekt Veiledning nyutd. Brethvad Toril Aagaard 1008 h.lekt Nettbasert lærerutd, PPU Bunting Mette h.lekt Allmennlærerutdanning, veilednig Bøe Marit h.lekt Elster Ragnhild 1008 h.lekt Fjeld Anne Grimstad h.lekt Allmenn- og faglærer Glenna Anne Elisabeth Høva 1007 h.lær Gaarde Bente Tønnesen 1008 h.lekt Hafskolt Rønnaug 1008 h.lekt Hagen Torodd 1008 h.lekt Allmenn- og faglærer, sosped og karrierev. Hansson Eidbjørg Sandnes 1007 h.lekt 100 Hjortdal Gry h.lekt Huseby Roar 1198 f.lekt Allmennlærer og ppu Jenssen Nina 1008 h.lekt Allmennlærere og spesped Jørgensen Åse Elisabeth 1007 h.lekt Kongsgården Petter 1008 h.lekt Nettbasert allmenn og ppu Kristiansen Astrid 1007 h.lær Lauritzen Anne Grethe h.lekt Allemennlærer og spesped Lindquist Hein 1008 h.lekt Lund- Kristensen Hanne 1008 h.lekt Løkka Niri 1008 h.lekt Norstrand Anne W 1008 h.lekt Nørstebø Arne h.lekt Allmenlærer Popperud Odd Harry 1198 f.lekt Allmennlærere og sosped Røys Helge 1008 f.lekt Samuelsen Arne Marius 1012 h.dos Faglærere K&H, praktisk estetisk Ødegaard Elin 1007 h.lekt Aakre Bjørn Magne 1011 f.am Faglærer, ppu og nettbasert allmenn Aasland Bjørn Gulbrand 1008 h.lekt Allmennlærer 15

16 Institutt for forming og formgiving (EFL) Instituttleder: Jostein Sandven Institutt for forming og formgiving har for tiden omlag 45 ansatte som dekker ulike sider ved faget. Av disse er: 2 professorer. 3 professor II stillinger. Fra har vi forhåpentligvis 4 professor II stillinger. 3 1.amanuensis 22 høgskolelektorer 1 høgskolelærere 1 avdelingsingeniør 3 stipendiater Av disse er 8 personer doktorander som arbeider med ulike spørsmål rettet mot fag, individ, skole og samfunn. Følgende lærere har et spesielt ansvar for gjennomføring av nettbasert undervisning: Høgskolelektor Morteza Amari, dr.gradstipendiat, IKT og læring Høgskolelektor Hjørdis Hjukse, IKT og læring, prosjektansvarlig overfor Norgesuniversitetet på nettbasert master i formgiving, kunst og hånsverk Høgskolelektor Ellen Baskår, Kunst og Håndverk videreutdanning for lærere. Studieportefølje Institutt for forming og formgiving representerer mange og ulike studier. Kategori 1 Bachelorutdanning Bachelorgradsstudium faglærer i formgiving, kunst og håndverk, 120 stp Bachelorgradsstudium visuelle kunstfag og design, 120 stp. Studieprogrammet Bachelorgradsstudium faglærer i formgiving, kunst og håndverk, 120 stp. er bærebjelken i vår studieportefølje. Utdanninga har lange og sterke tradisjoner på Notodden. Måltallet er 32. Studieåret 2008/09 er det 24 studenter. 16

17 Studieprogrammet Bachelorgradsstudium visuelle kunstfag og design, 120 stp. Studentene er i en bachelor utdanning, uten fagdidaktisk tilnærming, men med fokus mot produksjon, studentbedrift. Studentene følger samme studieløp som faglærerne i 3. studieåret Kategori 2 Årsstudier Tegning og bilde, årsstudium, 60 stp Form og design, årsstudium, 60 stp Digital mediedesign, 4 modular a 15 stp Kunst og håndverk I, Kunst + Arkitektur 30 stp Kunst og håndverk II, Visuell kommunikasjon + Design 30 stp. - Leire Kunst og Design 1. Årsstudiene har vært rekrutteringsbaser for de lengre studiene ved avdelingen. Enten det er førskole, faglærer, allmennlærer eller Visuell kommunikasjon og design. Kategori 3 Påbyggingsstudier Tekstil, formgiving, 60 stp. 924 Tre med metall, Kunst, håndverk og design, 60 stp. 964 Leire Kunst og Design 2, 60 stp Tegning og bildekommunikasjon, 60 stp Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, 60 stp. Påbyggingsstudiene er avhengig av å rekruttere fra de to bachelor-studieprogrammene eller fra andre høgskoler som gir 60 stp. / årsstudium i Formgivingsfag/kunst og håndverk. Kategori 4 Masterstudier Master i formgiving, kunst og håndverk stasjonært studium Master i formgiving, kunst og håndverk nettbasert med samlinger (Disse er i samme studieprogram, men med litt ulike læringsformer og organisering over tid henholdsvis 2 og 3 år.) Studiet er organisert som to emner: Generell del 60 stp. og Masteroppgave 60 stp. Når en i alle år (fra 1976) har holdt på ett stort og sammensatt emne før masteroppgaven, er det for med fleksibilitet å kunne samordne og integrere delemner som forberedelse til 17

18 masteroppgaven. Delemnene i Generell del er på mange måter moduler, men fungerer i nåværende praksis noe overlappende i tid og noe integrert. Kommende kalenderår planlegger vi et arbeid med en formell modulisering. Dette henger bl.a. sammen med opprettingen av supplementet til det ordinære studiet det nettbaserte med samlinger. En modulisering vil tydeliggjøre studiets deler, og høgskolen vil kunne produsere flere stp. (noen faller fra underveis). Utfordringen blir å unngå fragmentering. Sambruken er pr. dato som følger: I emnet Generell del (60 stp.) har delemnene Vitenskapsteori og metodologi, Pedagogisk didaktisk område og deler av Kunstfaglig teori felles undervisning for de to gruppene, interaktivt i sanntid. Når det gjelder Prosjekter, gjennomføres disse separat, men en oppnår effektivisering og synergieffekter ved at emner kan gjentas og vi prøver også ut å kjøre noe teoriundervisning knyttet til prosjektene som opptak uten interaktivitet i sanntid. Hvordan studieprogrammet inngår i gradsstrukturen, herunder relevansen i forhold til gradsstrukturen høgskolen har bestemt seg for å satse på Bachelorgradsstudium faglærer i formgiving, kunst og håndverk, 120 stp Bachelorgradsstudium visuelle kunstfag og design, 120 stp. Masterstudiene i formgiving, kunst og håndverk bygger på bachelorgraden i Formgivning, Kunst og håndverk, bachelorgraden i visuelle kunstfag og design + 1 år praktisk pedagogisk utdanning eller annen lærerutdanning som har minimum 60 stp kunst og håndverk integrert i studiet Hvordan studieprogrammet kan innpasses i andre programmer Studieprogrammet kunst og håndverk I og II, hver på 30 stp. innpasses pr i dag som 3. eller 4. år i allmennlærerutdanningen. Studieprogrammet i kunst og håndverk er sammensatt av fire emner; Visuell kommunikasjon, Arkitektur, Kunst og Design. Studieprogrammet kunst og håndverk I er pr i dag en komponent i PELU utdanninga, på 2. årstrinn. Den nye lærerutdanningen må legge til rette for å bygge en lærerutdanning med master. år må. Dette krever minimum 60 stp. Formgiving, kunst og håndverk. 18

19 Årsstudiet Form og design tilbys både som årsstudium til 1. års studenter ved høgskolen og som 1. år i et treårig bachelorløp i Visuelle kunstfag og design. Årsstudiet har mange kombinasjonsmuligheter, noe som også er en av intensjonene med studiet. Hvordan studieprogrammet overlapper med andre programmer Studieprogrammet Bachelorgradsstudium visuelle kunstfag og design, 120 stp. har ingen overlappende tilbud i høyskolen, men vi har noen konkurrenter. Studiet gir erfaring i flere felt og dermed en bred tilgang til flere felt i kunst og design området før de spesialiserer seg er grunnen til de søkte studiet. Studieprogrammene i tredje år av bachelorutdanningen: Tekstil, formgiving, 60 stp. 924 Tre med metall, Kunst, håndverk og design, 60 stp. 964 Leire Kunst og Design 2, 60 stp Tegning og bildekommunikasjon, 60 stp Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, 60 stp. Påbyggingstudiene er fordjupingsstudier for studenter i 2. eller 3.års studier i bachelorløp. Det er en felles forelesningsrekke som er plassert med tre undervisningstimer en fast dag pr veke i høsthalvåret. Vi arbeider videre med teorisøyla og legg et visst antall studiepoeng her knytta til vitenskapsteori og metodeundervisning. Slik det ser ut i dag for studiet Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, fordypning 60 stp., er det liten overlapping også i forhold til andre IKT-tekniske studier, da disse lærer om og bruker verktøy på en ganske annerledes måte. Selv om noen av verktøyene og grunnopplæring i denne kan virke ganske lik på papiret, er det store forskjeller. Studieprogrammet ut fra regionale behov for den kompetansen som formidles Regionalt vurderer vi våre studieprogram rår grunnen ganske trygt aleine. Den utdanningsinstitusjonen vi har størst likhet med og som det er naturlig å sammenligne seg med, er avdeling for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo. Forøvrig er det bachelorutdanninger ved følgende steder; Høgskolen i Volda, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. 19

20 Studiet Visuelle kunstfag og design I og Årsstudiet i Form og design er svært aktuelle, sett ut fra et regionalt behov for kompetanse. Distriktet er i en utvikling fra stor industri/ hjørnesteinsbedrifter til mindre og spesialiserte firma. Det er kompetansebehov i alle deler som blir berørt i studiet både lokalt og nasjonalt. Studieprogrammet ut fra nasjonale behov for den kompetansen som formidles Studiet Digital mediedesign (4 moduler a 15 stp. fordelt med to moduler høst og to moduler vår) er nettbaserte studier som kan markedsføres og gjennomføres på nasjonalt nivå. I likhet med nettbasert master, rekrutterer dette studieprogrammet nasjonalt. I fins gode begrunnelser for behovet for denne typen utdanning og markedsbehovet for kvalifiserte lærere i kunst og håndverk i grunnskolen er etablert. Kunst og håndverk. Nytt fag ny praksis I følge nasjonal evaluering av kunst og håndverk i L97 har hele 70 % av lærene som underviser i kunst og håndverk allmennlærerutdanning. 17 % faglærerutdanning og 11 % annet. 2 % svarer at de har allmennlærerutdanning og minst ett år eller mer etterutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Undersøkelsen viser dessuten at flertallet av faglærerne arbeider i ungdomstrinnet. Dessuten er flertallet av lærerne i kunst og håndverk eldre lærere. (Kjosavik, S., R.-H. Koch, E. Skjeggestad, B.M. Aakre, s. 54, 2003). Tilsvarende resultater dokumenteres av analyser av statistisk sentralbyrå (Bengt Oscar Lagerstrøm (2005/2006). Om kunstfagenes betydning i utdanning konkluderer Anne Bamford (2008) ut fra en internasjonalt forskningsprosjekt at betingelsen for kvalitet og måloppnåelse er kompetente lærere. Undervisning utført av ufaglærte i kunstfagene er bortkastet tid. Skolens 5. største fag trenger etterutdanning av sine kunst og håndverkslærere. Med stort flertall av eldre kunst- og håndverkslærere i skolen må det også gis etterutdanning for disse i nye emner av faget slik vi finner dem i Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur (LK 069), områder det moderne samfunn og individ har stor interesse av å få et bevisst forhold til. FoU-faglige komponenter Instituttet har de seinere år brukt 20% av sin undervisningsressurs til FoU-virksomhet. 20

21 Det er avlagt 6 PhD-avhandlinger i følgende områder: 1. Halvorsen, E. M Kulturarv og Kulturarvoverføring i grunnskolen med vekt på den estetiske dimensjonen: en begrepsanalyse med et didaktisk perspektiv 2. Aakre, B.M Formgiving og design i et didaktisk perspektiv 3. Kjosavik, S Fra ferdighetsfag til forming: utvikling fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv 4. Ulvestad, H. A Let us learn to dream, gentlemen: en undersøkelse om forholdet mellom skapende arbeid og potensialet for læring 5. Samuelsen, A. M Kunstformidling for barn i kunstmuseum og skole med vekt på formidlingsrollen 6. Gulliksen, M. S Constructing a formbild. An inquiry into the dynamical and hierarchical aspects of the hermeneutical filters controlling the formbild construction in design \education situations Av skoleforskningsprosjekter kan vi trekke fram følgende: Kjosavik, S., R.-H. Koch, E. Skjeggestad, B. M. Aakre, Nasjonal evaluering av kunst og håndverk i L97. Telemarkforskning. Rapport nr. 3 Prosjekt læringslandskap. Samarbeidsprosjekt med Skien kommune. Aksjonsforskning. Fokus på læringssammenhenger. Samuelsen, A.M., Fjørtoft, I. M.fl. Kunnskapsløftet i videregående skole Programområdene Formgivingsfag og Design og håndverk Intensjoner og realiteter H. A. Ulvestad 4 av våre doktorander har skolen som casestudium Fra har instituttet utdannet 257 masterstudenter Verksteder Studiestedet har de siste årene modernisert sine verksteder som dekker alt fra spesialrom i tre, leire, tekstil, grafikk, overflatebehandlingsrom og IKT-labber til tradisjonelle verksteder for formgiving. Vi har etablerte nettstudium fra moduler på 15 studiepoeng mediedesign til 120 studiepoeng nettmaster i Formgiving, kunst og håndverk. Dette har gitt oss kompetanse i fjernundervisning kombinert med samlinger på våre verksteder. 21

22 Institutt for Natur-, helse- og miljøvern (AF) Instituttleiar: Tone Jøran Oredalen, tlf Studiesaker: Anette Nordheim Fredly, tlf Klima, energi og miljø Forsterka drivhuseffekt Verknader og tiltak Fornybar energi Energieffektivisering Troposfærisk ozon Ozonlaget Sur nedbør Verknaden av vatning i jordbruket på klimaet Endring av solrefleksjonen på grunn av avskoging Konsekvensar for økosystemet som følgje av klimaendringar Ressurspersonar: Høgskulelektor Arne Myhre, arne.myhre@hit.no, tlf: Senioringeniør Bjørn Steen, bjorn.steen@hit.no, tlf: Fyrsteamanuensis Live Semb Vestgarden, live.s.vestgarden@hit.no, tlf: Økologi AtferdsøkologI- og populasjonsøkologi på bever, bjørn, murmeldyr, ryper, og hjort. Klimaet si innverknad på alpine planter. Bevaring og forvalting av dyr- og plantearter. Arter si utrbreiing og samansetting. Smittespreiing hos flått. Genetiske analyser, habitat fragmentering, Korleis jakt verkar inn på populasjonar, Kjemisk kommunikasjon mellom dyr 22

23 Ressurspersonar: Fyrsteamanuensis Frank Rosell, tlf: Fyrsteamanuensis Howard Parker, tlf: Fyrsteamanuensis Arvid Odland, tlf: Fyrsteamanuensis Øyvind Steifetten, tlf: Avdelingsingeniør Frode Bergan, tlf: Miljø og helse Genetikk og miljø Humane studier av gener involvert i biotransformasjon og DNA repararsjon med tanke på kreftutvikling Genetiske studier av matforgiftningsbakteriane Campylobacter spp. og Listeria monocytogenes Flått og flåttbårne sjukdomar hos mennesker og dyr. Påvising av Borrelia burgdorferi s.l. i skogflått (Ixodes ricinus), gnagarar og trekkfugl. Genetisk detektering av Anaplasma phagocytophilum i vertssøkande flått, hos gnagarar og trekkfugl Undersøking av verstsøkande flått for Babesia divergens. Ressurspersonar: Professor Olav Rosef, olav.rosef@hit.no, tlf: Professor Elin Kure, elin.kure@hit.no, tlf: Senioringeniør Mona Sæbø, mona.sabo@hit.no, tlf: Ferskvannsøkologi (Limnologi) - overflatevann (elver og innsjøer) - korleis det fysiske landskapet, kjemiske- og biologiske prosesser i ferskvatn heng saman. Aktuelle problemstillingar: Biologiske og fysisk-kjemiske effektar av vasskraftsreguleringar. Forsuring og kalking. 23

24 Miljøgifter i ferskvatn. Giftproduksjon hos cyanobakteriar (blågrønnalger) Kjemisk behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris Praktisk vassforvalting og Vanndirektivet Ressurspersonar: Professor Jan Heggenes, jan.heggenes@hit.no, tlf: Professor Espen Lydersen, espen.lydersen@hit.no, tlf: Fyrsteamanuensis Synne Kleiven, synne.kleiven@hit.no, tlf: Geologi/kvartærgeologi og hydrogeologi -Noregs geologiske historie og forming av landskapet av is, vatn og menneske -Grunnvasstrøyming og grunnvassforsyning -Ureiningar av jord og grunnvatn (kjelder og spreiing) -Lausmassar som reinsemedium Eks på aktuelle problemstillingar: -Ureining frå industri, avfallsdeponi, veg, landbruk spreiing og handtering -Lausmassar er egna for ulike formål kjelde til konflikt? -Grunnundersøkingar innan arkeologi -Skjerming av drikkevasskjelder mot ureining -Grunnvarme som energikjelde eit heitt tema Ressurspersonar: Fyrsteamanuensis Live Semb Vestgarden, live.s.vestgarden@hit.no, tlf: Fyrsteamanuensis Harald Klempe, harald.klempe@hit.no, tlf: (permisjon til haust 2009) 6. Kjemisk-, biologiske-, jord- og vannanalyser Kjemisk lab: Analyse av hovedmetall (kalsium, magnesium, natrium, kalium, jern, mangan) og spormetall (kvikksølv, bly og kadmium) i vatn og i biologisk materiale. Analyse av næringssalt (nitrat, fosfat, sulfat, ammonium, Tot P og Tot N) og TOC i vatn. 24

25 Biologisk lab: Analyse av bakteriar i drikkevatn og bassengvatn (koliforme bakterier, E. coli, Pseudomonas aeruginosa, totalt kimtall). Genetiske analyser (PCR, gelektroforese, ABI). Jordlab: Analyse av jordprøver (ph, volumvekt, fosfor, kalsium, magnesium og kalium). Vannlab: Analyse av drikkevatn og bassengvatn (ph, ledningsevne, turbiditet, fargetall, kjemisk oksygenforbruk). Utdanningsformål: Etterutdanningskurs for lærerar i vidaregående skule, elevbesøk frå vidaregåande skule. Senioringeniør Bjørn Steen, bjorn.steen@hit.no, tlf: Senioringeniør Mona Sæbø, mona.sabo@hit.no, tlf: Avdelingsingeniør Eldrid Guddal Mathiesen, eldrid.g.mathiesen@hit.no, tlf: Avdelingsingeniør Karin Brekke Li, karin.b.li@hit.no, tlf:

26 Institutt for kultur- og humanistiske fag (AF) Instituttleder: Kristian I. Hanto Institutt for kultur- og humanistiske fag har 31,7 årsverk fordelt på 33 tilsette. Då er også tre stipendiat rekna med. Instituttet tilbyr følgjande årsstudium/60-poengseiningar som kan vere aktuelle i lærarutdanningssamanheng: Norsk, historie, engelsk og spansk. I dei tre fyrstnemnde kan me også tilby tilleggsstudium opp til 80 stp. For tida er kompetansen fordelt slik på dei ulike fagområda: fagområde professor fyrsteamanuensis fyrstelektor høgskulelektor høgskulelærar Norsk Historie Engelsk Spansk 1 Av desse er det i 2009 venta opprykk til professor for fyrsteamanuensen på historie, og opprykk til fyrsteamanuensis for ein av høgskulelektorane på engelsk. I tillegg har me to fyrsteamanuensar i filosofi/idehistorie, ein fyrstelektor og ein høgskulelektor i musikk, og ein professor, ein fyrsteamanuensis og ei ledig fyrsteamanuensisstilling i samfunnsvitskap. Årsstudia inngår også som delar av følgjande bachelorstudium, som med eit PPU-tilleggsår utdannar til adjunkt: Historiske fag, med fordjuping i idéhistorie Historiske fag, med fordjuping i historie Litteratur og språk, med fordjuping i engelsk Litteratur og språk, med fordjuping i norsk Litteratur og språk, med fordjuping i spansk 26

27 Vedlegg: Personaloversyn ved IKH sortert etter fagområde Etternamn Fornamn Fagområde Stilling Årsverk 1. Nilsen Thor Sigurd Engelsk Fyrsteamanuensis 1 2. Heggelund Øystein Engelsk Høgskulelektor 1 3. Søfting Inger-Anne Engelsk Høgskulelektor 1 4. Torvik Judith Anne Mc G Engelsk Høgskulelektor 1 5. Fjågesund Peter Engelsk Professor 1 6. Gulliksen Øyvind Tveitereid Engelsk Professor 1 7. Arntzen Sven Filosofi Fyrsteamanuensis 1 8. Christensen Otto Martin Filosofi Fyrsteamanuensis 1 9. Dørum Knut Historie Fyrsteamanuensis Baklid Herleik Historie Fyrstelektor Høydal Hallgrim Historie Høgskulelektor Agøy Nils Ivar Historie Professor Rovde Olav Historie Professor Schrumpf Ellen Historie Professor Støa Bente Kunsthistorie Fyrstelektor Høystad Ole Martin Litteraturvit./Idehist. Professor 0,7 17. Haugan Anne Svanaug Musikk Fyrstelektor Christensen Torild Wagle Musikk Høgskulelektor 0,5 19. Berntsen Torun Norsk Amanuensis Glomnes Eli Norsk Fyrsteamanuensis 0,5 21. Landmark Eivind Norsk Fyrsteamanuensis Gotehus Einar Norsk Høgskulelektor Hanto Kristian Ihle Norsk Høgskulelektor Gotehus Solveig Flatin Norsk Høgskulelærar Solberg Olav Norsk Professor Skjerdal Ingrid B Hestvik Norsk Stipendiat Lunden Eldrid Norsk/forfattari Professor Kvarv Sture Samfunnsvitskap Fyrsteamanuensis Kampe Line Samfunnsvitskap Høgskulelektor Mangset Per Samfunnsvitskap Professor Haugsevje Åsne Dahl Samfunnsvitskap Stipendiat Stavrum Heidi Samfunnsvitskap Stipendiat Ramirez-Orozco Mario Spansk Fyrsteamanuensis 1 31,7 27

28 Fagmiljøet idretts- og friluftslivsfag (AF) Fagmiljøet har 18,5 faste stillinger. I tillegg har vi cirka 2 stillinger som fylles opp av timelærere. Og vi har per dags dato 2 stipendiatstillinger. Det betyr at fagmiljøet totalt sett har 21, 5 årsverk: Vi har 2 professorer og 1 professor II (20%). Vi har 5 førsteamanuensiser. Vi har 4 som snart disputerer, og dermed får 1 amauensis kompetanse (2010). Vi har 1 som er til vurdering for 1 lektor stilling. Vi har 6 som er høgskolelektorer. Vi har 1 høgskolelærer. I 2007 produserte vi 334 sekstipoengsenheter. Per dags dato er det 3 søyler i IFIF bachelorutdannelse: Friluftsliv, idrettsadministrasjon og trenerstudiet. Alle disse utdanningsveiene rekrutterer til vårt mastergradsstudium. De viktigste refleksjonsfagene er sosiologi, fysiologi og pedagogikk. Det er liten tvil om at en fjerde søyle som var mer direkte skoleretta kroppsøving ville komplettert vårt utdanningstilbud og samtidig kunne gitt rom for visse stordriftsfordeler. Dette forutsetter en samlokalisering. En samlokalisering ville i tillegg kunne styrke HiT konkurransesituasjon og bidra til at man fullt ut kunne utnytte den felles kompetansen som eksisterer i de to miljøene innenfor en rekke praktiske og teoretiske komponenter. IFIF ønsker at det settes fokus på sammenkoplingsmuligheter mellom IFIFs portefølje og kroppsøvingsseksjonen på Notoddens studieportefølje. Dels handler de om å redusere sårbarheten innenfor utvalgte praksis- og fagkomponenter, dels handler det om å skape et mer fullverdig tilbud innenfor kroppskulturelle tematikker. Vi bør gå fra en situasjon med overlapping til en situasjon med gjensidig bestyrking av kompetansen. For å få fullt utbytte av en slik sammenkopling bør de to miljøene samlokaliseres. Konklusjon: HIT har faglig bredde og tyngde til å tilby begge løpene i den nye grunnskolelærerutdanningen, også med tanke på utvikling av en femårig lærerutdanning frem mot