Høgskolen i Telemark. Utredning om ny grunnskolelærerutdanning (GLU) ved HiT

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Utredning om ny grunnskolelærerutdanning (GLU) ved HiT Notodden, 30. april 2009

2 Innhold: 1. Innledning 3 2. Anbefalinger 6 3. Arbeidet i utvalget 9 4. Samlet gjennomgang av fagtilbud med tilhørende bemanning Dimensjonering og vurdering av etableringen av to utdanningsløp i ny grunnskolelærerutdanning (GLU) årige masterutdanninger i GLU Arbeidsdeling og samarbeid i regionen Særmerknad fra AFs medlemmer i utvalget 40 2

3 1. Innledning Bakgrunnen for denne utredningen ligger i henvendelsen fra Kunnskapsdepartementet 1 om en todeling av den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) som ble presentert i stortingsmelding nr 11 og som ble vedtatt i den påfølgende stortingsbehandlingen. Hovedgrepet i meldingen er at den tradisjonelle 4-årige allmennlærerutdanningen slik vi har kjent den fra 1992 nå blir avviklet og erstattet med to ulike grunnskolelærerutdanninger, et løp som kvalifiserer for undervisning i trinn, og et annet som kvalifiserer for undervisning på trinn. I løpet er pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), matematikk (30 stp) og norsk (30 stp) obligatoriske fag, i løpet er kun pedagogikk og elevkunnskap (60 stp) obligatorisk. Meldingen gir klart uttrykk for en skjerping av de faglige kravene til undervisning i grunnskolen ved at læreren skal ha formell kvalifikasjon i de fagene han/hun skal undervise i. Meldingen legger vekt på at faglig kompetente lærere gir bedre undervisning og økt læringsutbytte for elevene. Meldingen legger videre sterk vekt på at praksis og fag skal knyttes sterkere sammen, og peker på EFLs skolebaserte lærerutdanningsprosjekt som et eksempel på hvordan integreringen av fag og praksis kan organiseres i den nye grunnskolelærerutdanningen. Meldingen retter videre fokus på fagdidaktiske elementer i utdanningen. Videre er det vedtatt at pedagogikkfaget skal utvides til 60 studiepoeng og få betegnelsen pedagogikk og elevkunnskap. Pedagogikk og elevkunnskap skal gå over flere år i utdanningen og knyttes opp mot en bacheloroppgave. 2 Stortingsmeldingen peker i retning av en utvidelse av grunnskolelærerutdanningen i 2014 til en obligatorisk femårig lærerutdanning med master. Frem til 2014 skal det opprettes 800 nye masterplasser i grunnskolelærerutdanningen. Et annet viktig premiss for denne utredningen og de anbefalinger som utvalget har kommet frem til er behovet for nye lærere i grunnskolen. Ifølge SSB vil underkapasiteten av lærere om ti år være ca , hvilket tilsier et behov på nye studieplasser innen 1 Brev fra Kunnskapsdepartementet den , med henvisning til NOKUTs evaluering og forslag til økt koordinering og den kommende stortingsmeldingen. 2 EFL har allerede innført en bacheloroppgave i tredje studieår i allmennlærerutdanningen (ALU) fra studieår 2009/10. 3

4 grunnskolelærerutdanningen. 3 Det er store regionale behov i Telemark og Buskerud både for nyutdannede lærere og for videreutdanning. Behovene er også store innen videregående skole, noe som taler for at praktisk pedagogisk utdanning (PPU), både integrert i femårige masterløp og som tillegg til bachelor, forblir en viktig del av lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark. 4 Hvis man går bak tallene og tar på alvor behovene for videreutdanning for å sikre kompetanse innen sentrale skolefag vil det bety en kraftig økning i innsatsen for å gi landets lærere videreutdanning. Eksempelvis har kun 20 prosent av lærerne på landsplan 60 studiepoeng innen faget norsk, noe som kreves ifølge den nye kompetanseforskriften. Mandatet i fase en er utformet i åtte punkter: 5 gjennomgå/kartlegge det samlede fagtilbud med tilhørende bemanning fordelt på stillingskategorier, som HiT i dag har innen lærerutdanning (allmennlærerutdanning, faglærerutdanning og førskolelærerutdanning), gjennomgå/kartlegge fagtilbud med tilhørende bemanning fordelt på stillingskategorier, som HiT har ved andre avdelinger enn EFL, som kan nyttes i den nye lærerutdanningen, vurdere i hvilke fag/fagområder HiT samlet sett har høy faglig kompetanse som kan benyttes i lærerutdanning, herunder ta hensyn til departementets tildelinger av midler knyttet til utviklingen av et system for varig videreutdanning av lærere, vurdere om HiT skal tilby lærerutdanning rettet mot begge nivåer i grunnskolen, eller begrense utdanningstilbudet til ett nivå, vurdere hvilke fag/fagområder HiT ønsker å utvikle videre, dersom omfanget av fag/fagområder skal reduseres, 3 Aftenposten Det er 199 søkere til PPU for studieåret 2009/10, heltid (98) og deltid (101), lokalt opptak som ikke er synlig i SO tallene. 5 Jfr brev av fra Høgskolens ledelse v/ Duesund/Røttingen 4

5 vurdere hvilke fagområder HiT anser som sine sterkeste med sikte på videreføring av eksisterende mastergradsstudier eller etablering av nye mastergradsstudier for lærere, vurdere hvilke institusjoner det vil være naturlige å samarbeid med om en faglig arbeidsdeling innen regionen, i samråd med HiTs ledelse, sørge for kontakt med aktuelle institusjoner med sikte på å utvikle slik faglig arbeidsdeling og å samordne aktuelle innspill til departementet. Utvalget legger til grunn en vid tolkning av mandatet. Det betyr at en del forhold som det ikke spørres om eksplisitt også blir gjenstand for drøfting og kommer til uttrykk i anbefalingene. Dette er forhold som lokalisering, differensiering av innholdet i fagene, nettbasering, organisering av praksis og det nye pedagogikkfagets plassering. Mange av disse punktene må imidlertid vurderes nærmere i fase to av arbeidet. 5

6 2. Anbefalinger Utvalget har gjennomgått fagtilbudene med tilhørende bemanning både ved EFL og AF, som er relevante i forhold til en ny grunnskolelærerutdanning. 6 Utvalget mener at HiT samlet har omfattende faglig og fagdidaktisk kompetanse innen alle skolefag, og at det innen flere områder bør være mulighet for å utvikle mastere som en del av en femårig grunnskolelærerutdanning. Dette gjelder fagområder i norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag/rle, kunst og håndverk og kroppsøving. Innen matematikkfaget har EFL omfattende faglig og fagdidaktisk kompetanse og utvalget mener det bør arbeides systematisk med å utvide antallet stillinger med førstekompetanse. Utvalgets konklusjon er at HiT bør tilby grunnskolelærerutdanning for begge trinnene, og Flertallet i utvalget mener at det bør utarbeides en arbeidsdeling mellom de to studiestedene Notodden og Porsgrunn, der studiested Notodden bør vektlegge den praktiskestetiske profilen og studiested Porsgrunn primært bør bygge opp studietilbud i sentrale skolefag i utdanningen. Det bør også gis tilbud om utdanning i Porsgrunn. Utvalgets mindretall er bekymret for konsekvensene for rekruttering til Notodden og Bø ved en permanent flytting av lærerutdanning til Porsgrunn, ref. mindretallets særmerknad. EFL og AF bør utvikle et samarbeid om utviklingen av masterutdanninger i GLU. På bakgrunn av gjennomgangen av studietilbud og tilhørende stillinger synes det klart at HiT på flere sentrale områder har et potensial til å utvikle nye masterutdanninger i GLU. For å kunne gi tilbud om begge utdanningsløpene bør det totale antallet studenter i GLU økes til 600 studenter, dvs. et opptak på 150 pr. år. Videre anbefaler utvalget at: Pedagogikken legges i 1., 2., 5. og 6. semester, 15 stp pr. semester. Integrert praksis fordeles over alle fire årene. 6 Utvalget har brukt åpne kilder som fagplaner og studieplaner. Vi har også kontaktet alle instituttledere ved EFL og AF pr epost (med oppfølging), se vedlegg 1. Utvalgsleder har også snakket med de fleste instituttlederne. Vi har også trukket veksler på studieporteføljeutvalgets arbeid. 6

7 Bacheloroppgaven legges i tredje studieår og blir en faglig, fagdidaktisk og didaktisk oppgave i samarbeid mellom fag og pedagogikk med et omfang på 10 stp. Det legges til rette for at studentene i andre og fjerde studieår i løpet kan velge en årsenhet på 60 studiepoeng eller kombinere to 30 stp kurs. Her kan studentene velge å ta fag i faglærerutdanningene ved EFL eller ved AF. Dette forutsetter at fagene har synlige fagdidaktiske elementer og integrert praksis. PPU bør videreføres som et tilbud på Notodden og også organiseres slik at det kan gis som tilbud i en integrert del av masterutdanninger ved AF. Masteren i engelsk og norsk fagdidaktikk innpasser praksis i fjerdeåret. Flertallet i utvalget mener at studiet bør lokaliseres på Notodden, alternativt i Porsgrunn. Mindretallet viser til at studiet allerede er lagt administrativt til AF. Utvalget mener at HiT bør søke en andel av de 800 studieplassene som skal utvikles frem til 2014 til denne masteren. Muligheten utredes for mastere som del av en femårig lærerutdanning som gir undervisningskompetanse i tre fag i fagområdene samfunnsfag/rle/historie, kroppsøving/naturfag og kroppsøving/samfunnsfag. Masteren i kunst og håndverk innpasser praksis i fjerdeåret. Muligheten for en flerfaglig praktisk estetisk master utredes. Det blir vurdert å foreta justeringer, i forhold til den nye grunnskolelærerutdanningen, i masteren i pedagogikk som er sendt til NOKUT. Avtalen med Universitetet i Agder utvikles for å ivareta studenter som ønsker å gå videre på master i matematikk i en femårig lærerutdanning. HiT tar et initiativ med sikte på å inngå en intensjonsavtale med Universitetet i Stavanger om faglig og administrativt samarbeid i den nye lærerutdanningen. 7

8 Det nedsettes en arbeidsgruppe sammen med Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger om utvikling av en felles master for trinnet

9 3. Arbeidet i utvalget Utgangspunktet for arbeidet er en bestilling fra departementet i brev av (ephorte sak 2008/1652) hvor institusjonene bes igangsette nødvendig arbeid med utformingen av ny lærerutdanning. På denne bakgrunn har HiT i brev av oppnevnt en utredningsgruppe og fastsatt et mandat for arbeidet. Stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanning ble lagt fram og behandlet i Stortinget Utredningsgruppen har hatt følgende medlemmer: Anders Davidsen (leder) EFL Samfunnsfag. Studieleder allmenn Widar Madssen EFL Instituttnestleder, tidligere studieleder allmenn Bjørn Magne Aakre EFL Pedagogikk Marianne N. Tinnes EFL Matematikk Peter Fjågesund AF Engelsk Alf Odden AF Idrettsfag Hanne Kirsti Lj. Waale har vært sekretær for gruppens arbeid. Utredningsgruppen har hatt seks møter. En del innspill og drøftingsgrunnlag er sendt ut før møtene. Disse notatene og referater fra utredningsgruppens arbeid, er lagt ut på Fronter. Fagmiljøene ved EFL har vært oppfordret til å komme med ideer og forslag og har kommet med flere innspill. Saken er også drøftet på personalmøter ved EFL. Møtene har hatt følgende hovedtema (fullstendige møtereferater finnes i vedlegg): Møte 1, Oppstartsmøte Fellesmøte mellom styringsgruppe og utredningsgruppe. Drøfting av mandatet og framdrift for prosjektet. Møtet ble avholdt før stortingsmeldingen var lagt fram. Det ble besluttet å sende henvendelser til enkelte institusjoner med tanke på fremtidig samarbeid. Møte 2, Gjennomgang av stortingsmeldingen, og samarbeid med andre institusjoner 9

10 Utredningsgruppen hadde en fri diskusjon om stortingsmeldingen og drøftet blant annet behovet for standardisering av struktur og omfang på emner/moduler i utdanningen og mulige overgangsmuligheter mellom løpene 1 7 og På bakgrunn av negative tilbakemeldinger på HiTs første henvendelser til aktuelle høgskoler og universiteter besluttet utredningsgruppen å foreta uformelle henvendelser til UiA, HiO, HiBu og HiVe. Møte 3, Hvilke lærerutdanninger skal tilbys hvor, dimensjonering og lokalisering På bakgrunn av notater fra Anders Davidsen og Peter Fjågesund drøftet utvalget mulige nye modeller for ny grunnskolelærerutdanning. Et foreslått hovedgrep er å tilby grunnskolelærerutdanning trinn 1 7 på Notodden og trinn 5 10 ved studiested Porsgrunn. Aktuelle fagtilbud og fagkombinasjoner ble skissert. Det ble lagt vekt på overgangsmuligheter til master. Det var i møtet klar uenighet mellom representantene fra AF og EFL i synet på hvor den nye grunnskolelærerutdanningen for trinn 5 10 bør lokaliseres. Møte 4, Strategi for å bygge opp en femårig lærerutdanning Notat fra Anders Davidsen om femårig grunnskolelærerutdanning ble drøftet. Utredningsgruppen vurderte fagområder ved HiT som peker seg ut som aktuelle for masterløp for lærere. Det var enighet i utredningsgruppen om at HiTs NOKUT-godkjente master i engelsk og norsk fagdidaktisk retning bør komme i gang fra høsten Siden det er vanskelig for fagmiljøene ved EFL og AF å komme til enighet om plassering av det faglige og administrative ansvaret for studiet, ble utredningsgruppen enig om å anmode FA om å fatte en endelig beslutning i saken, slik at planleggingen av studiet kan komme i gang raskt. Møte 5, Lokalisering av den nye grunnskolelærerutdanningen i HiT, organisering av praksis og strategiske allianser Med bakgrunn i diskusjoner i styreseminaret i Bodø ble spørsmålet om lokalisering av grunnskolelærerutdanningen i HiT tatt opp til drøfting på nytt. Flertallet i utredningsgruppen konkluderte med at det bør tilbys lærerutdanning i Porsgrunn på permanent basis. 10

11 Utredningsgruppen mener avdelingene bør samarbeide om å utvikle masterløp som del av en femårig grunnskolelærerutdanning. Marianne N. Tinnes la fram mulige modeller for organisering av praksis i den nye grunnskolelærerutdanningen. Utredningsgruppen ga tilslutning til at praksis bør fordeles over fire år og at praksis og teori skal foregå parallelt i tråd med den modellen som i dag brukes i Skolebasert lærerutdanning (SL). SL veksler mellom undervisning lagt til henholdsvis høgskolen og grunnskolen. I modellen er det lagt opp til at studentene har teoriundervisning to dager pr. uke i praksisperioden, og at de har praksis i de aktuelle skolefagene to dager pr. uke. I uker uten praksis vil omfanget av teoriundervisning øke. Det ble orientert om avholdte møter med UiS og UiA. Møte 6, Oppsummering og konklusjoner Et første utkast til rapport var sendt utvalgets medlemmer Rapporten ble gjennomgått, og det ble foreslått noen endringer i rapportens oppbygging og struktur. Representantene fra AF hadde på bakgrunn av tallmaterialet i rapporten utarbeidet en tabell med fag- og kompetanseoversikt for skolefag ved EFL og AF. Det var enighet om at denne tabellen med kommentarer innarbeides i rapporten. 11

12 4. Samlet gjennomgang av fagtilbud med tilhørende bemanning Kartlegging av eksisterende fagtilbud er nødvendig for å danne grunnlag for å beslutte videre veivalg. Det er lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med gjennomgang av HiTs studieportefølje. I dette arbeidet har økonomiske data en viktig plass. Selv om økonomiske betraktninger ikke er en del av utredningsgruppas oppgaver foreløpig, kan det hentes nyttig informasjon om aktuelle studieprogram fra studieporteføljematerialet. I dette materialet framgår studieprogrammene avdelingsvis med overslag over kostnader til bl.a. undervisning og FoU. Som grunnlag for beregningene i regnearket ligger de ansattes arbeidsplaner fordelt på emner. Siden arbeidsplanene ligger på emnenivå og ikke på studieprogramnivå, er det nødvendig med nærmere analyser for å knytte fagtilbudene til bemanning fordelt på stillingskategorier. EFL har hatt ansvar for arbeidet i mandatets kulepunkt 1 Gjennomgå/kartlegge det samlede fagtilbud med tilhørende bemanning fordelt på stillingskategorier, som HiT i dag har innen lærerutdanning (allmennlærerutdanning, faglærerutdanning og førskolelærerutdanning). AF har hatt ansvar for arbeidet i kulepunkt 2 Gjennomgå/kartlegge fagtilbud med tilhørende bemanning fordelt på stillingskategorier, som HiT har ved andre avdelinger enn EFL, som kan nyttes i den nye lærerutdanningen Anders Davidsen har vært i kontakt med instituttledere og aktuelle fagmiljøer. Utredningsgruppen har fått skriftlig tilbakemelding fra følgende: Institutt for lærerutdanningsfag, Institutt for pedagogikk, Institutt for forming og formgiving, Institutt for natur- helse- og miljøvern, Institutt for kultur og humanistiske fag samt fagmiljøet i idretts- og friluftslivsfag ved AF. 12

13 Fag- og kompetanseoversikt for skolefag ved EFL og AF Realfag: Fag Omfang Tilsatte Årsverk 1. kompetanse EFL Matematikk = ,66 2 Naturfag ,27 2 AF Matematikk 0 2 Naturfag 120 (master) Natur og friluft Humanistiske fag: Fag Omfang Tilsatte Årsverk 1. kompetanse EFL Norsk ,27 2 Engelsk RLE ,46 3 Samfunnsfag ,5 1 AF Norsk Engelsk ,25 3 Samfunnsfag/historie Spansk Praktisk-estetiske fag: Fag Omfang Tilsatte Årsverk 1. kompetanse EFL Kroppsøving ,84 2 Kunst og håndverk ,23 11 Musikk ,46 2 Mat og helse AF Kroppsøving ,5 7 Musikk 1,5 1 Pedagogikk: Fag Omfang Tilsatte Årsverk 1. kompetanse EFL Pedagogikk Skolerelevante fag som ikke er eget fag i grunnskolen: Fag Omfang Tilsatte Årsverk 1. kompetanse EFL Drama ,86 0 IKT AF IKT Totalt årsverk (ca) som er retta mot studieprogrammet, inkl. teknisk personale 13

14 Matematikk: EFL tilbyr 90 stp i matematikk for lærere, fordelt på tre 30-studiepoengsenheter. Studietilbudene tilbys også som eksterne, nettbaserte kurs. Fagmiljøet har sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse. Avdelingen tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning i matematikk. Utredningsgruppen vurderer det slik at faggruppen i matematikk ved EFL har kompetanse til å gi et differensiert studietilbud innen begge utdanningsløpene i GLU. Faggruppen har per i dag omfattende arbeidsoppgaver i ALU, oppdragsvirksomhet, førskole og PPU. I tillegg har flere av faggruppens medlemmer nasjonale oppgaver gjennom Norsk matematikkråd. Utvalget mener at faggruppen må gis utviklingsmuligheter og at den bør styrkes gjennom utvikling av fagpersoner med 1.kompetanse, gjennom nytilsettinger og FOU. AF har to personer med kompetanse innen matematikkfaget, men disse underviser pr. dato ikke i matematikk. Naturfag: EFL tilbyr to 30-studiepoengsenheter innen naturfag for lærere (fysikk, kjemi og biologi). Fagmiljøets kompetanse er sterkest på biologi og fagdidaktikk. Avdelingen tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning i naturfag. Mange av disse har sin grunnutdanning fra AF. AF har et stort fagmiljø med 16 tilsatte innen naturfag, 11 med førstekompetanse. Følgende tema er sentrale ved Institutt for natur-, helse- og miljøvern: -Klima, energi og miljø -Økologi -Miljø og helse -Ferksvannsøkologi -Geologi/kvartærgeologi og hydrogeologi -Kjemisk-, biologiske-, jord- og vannanalyser AF tilbyr masterutdanning i naturfag for lærere. Tilbudet har hatt svak rekruttering og dagens profil er i begrenset grad tilpasset en ny femårig grunnskolelærerutdanning. AF har dokumentert liten fagdidaktisk kompetanse i naturfag. 14

15 Utvalget mener at en arbeidsgruppe bør se på muligheten for å utvikle emner innen en flerfaglig master der naturfag inngår som en sentral komponent koblet mot idrett/kroppsøving og/eller samfunnsfag. Humanistiske fag: Fag i grunnskolen: norsk, engelsk, RLE, samfunnsfag, andre fremmedspråk Norsk EFL tilbyr to 30-studiepoengsenheter innen norsk. Fagmiljøet har solid fagdidaktisk tyngde og har god kompetanse innen lese- og skriveopplæring og norsk som andrespråk. Avdelingen tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning i norsk. AF har ni tilsatte i norsk, fem har førstekompetanse. AF kan tilby inntil 80 studiepoeng innen norskfaget. Til sammen har avdelingene etter utvalgets oppfatning betydelig kompetanse på flere fagområder som er sentrale i den nye grunnskolelærerutdanningen. Det er viktig å opprettholde begge miljøene med tanke på igangsetting av master i engelsk og norsk fagdidaktikk fra høsten Engelsk Det faglige ansvaret for engelsk ble fra 2004 overført fra EFL til AF. Engelskundervisning for studenter ved lærerutdanningen ytes etter dette fra AF. AF kan tilby opp til 80 studiepoeng innen faget. Utvalget mener at faggruppen har en omfattende og relevant kompetanse inn mot lærerutdanningen, men bør muligens styrke sin fagdidaktiske kompetanse med tanke på å tilby Engelsk 1 og Engelsk 2 i 5 10-utdanning ved studiested Porsgrunn og Engelsk 1 med vekt på begynneropplæring ved en 1 7-utdanning fra høsten Fagmiljøet er helt sentralt i etableringen av master i engelsk norsk fagdidaktikk. KRL/RLE 15

16 EFL tilbyr 30 studiepoeng innen faget. Fagmiljøet har fem tilsatte, tre har førstekompetanse. Avdelingen tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning i religion, livssyn og etikk. Dette fagområdet blir ikke en obligatorisk del i GLU, slik som i ALU. Det betyr etter utvalgets oppfatning at det bør tilbys som et valgfag på 30 stp i den nye grunnskolelærerutdanningen både i trinn 5 10 og trinn 1 7. RLE bør utformes slik at det kan bli regnet inn som opptaksgrunnlag for en master i samfunnsfag/historie innen et femårig lærerutdanningsløp. AF har kompetanse innen idehistorie og filosofi som kan være relevant i det nye RLE faget. Samfunnsfag EFL tilbyr to 30-studiepoengsenheter i faget. Dette faget er sammensatt av historie, geografi og samfunnskunnskap (sosiologi og statsvitenskap). 60 studiepoeng i samfunnsfag gir i dag opptak til master i kulturfag ved AF, men det er få som benytter seg av denne muligheten. Grunnen til dette er nok at kulturstudiene i Bø har en fagprofil som ikke tiltrekker seg eller er relevant for fremtidige lærere. Utvalget mener derfor at muligheten bør utredes for å etablere en samfunnsfaglig master, hvor historie og sosiologi kan være aktuelle kjerneområder. EFL tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning i samfunnsfag. AF har seks tilsatte innen historie, fem av disse har førstekompetanse. AF tilbyr inntil 80 studiepoeng innen historie. Avdelingen har kompetanse i verdenshistorie, men spesielt på nordisk historie. Begge disse temaene er aktuelle innen samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen, og spesielt med tanke på utvikling av en master er kompetansen i historie ved AF interessant og høyst relevant. Det er dokumentert liten fagdidaktisk kompetanse i historie. Spansk AF har en førsteamanuensis i spansk. Avdelingen tilbyr inntil 30 studiepoeng i faget, noe som er veldig interessant som et fag i GLU og som vil gjøre det mulig å velge en profil på lærerutdanningen som eksempelvis kunne gi undervisningskompetanse i engelsk, norsk, 16

17 spansk og samfunnsfag. Det er stort behov for språkkompetanse i grunnskolen, og faget spansk er på fremmarsj i ungdomsskolen. Praktisk-estetiske fag: Fag i grunnskolen: kunst og håndverk, musikk, kroppsøving, mat og helse Kunst- og håndverk EFL har betydelig kompetanse innen KH (kunst og håndverk) med fordypningsmuligheter innen en rekke emner, se vedlegg for mer detaljinformasjon. EFL har faglærerutdanning i kunst- og håndverk og allmennlærerstudenter kan ta kunst- og håndverksutdanning. Avdelingen tilbyr også masterutdanning i faget og har betydelig fagdidaktisk kompetanse. Det bør utredes en mulig nyorganisering av faglærerutdanningene ved EFL med tanke på å organisere utdanningene inn i et 5 13-løp med 60 stp pedagogikk og elevkunnskap. Her bør KH være et kjerneområde i den praktisk estetiske profileringen. Musikk EFL tilbyr to 30-studiepoengsenheter i musikk. Fagmiljøet har førstekompetanse innenfor musikkpedagogikk, veiledningsmetodikk, praksisteori og musikkdidaktikk. Avdelingen tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning innen musikk. AF har en og en halv stilling innen musikk, hvorav én har førstekompetanse. Kroppsøving EFL tilbyr 60 studiepoeng i kroppsøving for lærere. Avdelingen tilbyr også faglærerutdanning i kroppsøving. Fagmiljøet har ni tilsatte, to med førstekompetanse. Avdelingen tilbyr PPU for studenter som har fagutdanning i kroppsøving. Det er tre søyler i IFIFs bachelorutdanning: friluftsliv, idrettsadministrasjon og trenerstudiet. Alle disse utdanningsveiene rekrutterer til avdelingens masterstudium innen faget. De siste årene har ca fire-fem av masterstudentene hatt bakgrunn fra faglærerstudiet ved EFL. Mat og helse 17

18 EFL tilbyr 30 studiepoeng innen mat og helse. Avdelingen har én tilsatt innen faget, vedkommende har dr.grad innen ernæringsfysiologi koblet til helse og livsstilssykdommer. Skolerelevante fag Drama EFL tilbyr 2 30-studiepoengsenheter innen drama. Fagmiljøet har fire tilsatte. Drama er ikke et skolefag, men har anvendelse innenfor mange områder i skolen. Drama som metode er i dag en del av den obligatoriske delen av grunnopplæringen i ALU. I fase to bør det diskuteres om dette bør videreføres i pedagogikk og elevkunnskap. IKT Ved EFL gis det tilbud om 30 stp i IKT i læring. Ved AF har de flere studietilbud innen IKT. Kompetanse i IKT og økt fokus på bruk av IKT fremheves i meldingen og det bør integreres sterkere i de ulike fagene og opprettholdes som et 30 studiepoengsfag som en del av GLU. Pedagogikk med elevkunnskap Den pedagogiske kompetansen finnes i hovedsak ved EFL som har en rekke studietilbud i pedagogikk innen ulike lærerutdanninger. Det er også obligatorisk i PPU, førskolelærerutdanning og faglærerutdanninger. I tillegg gis det tilbud i spesialpedagogikk og sosialpedagogikk. Se vedlegg for en mer detaljert gjennomgang. Stortingsmeldingen varsler store endringer for faget og det beskrives som limet i den nye utdanningen. Utvalget vil foreslå at det nedsettes en egen gruppe for å vurdere organiseringen og innholdet i pedagogikk og elevkunnskap. Tilbakemeldingene fra alle instituttene finnes i sin helhet i vedlegg. 18

19 5. Dimensjonering og vurdering av etableringen av to utdanningsløp i ny grunnskolelærerutdanning (GLU) Et grunnleggende spørsmål som utvalget skal ta stilling til er hvordan HiT skal forholde seg til todelingen av den nye grunnskolelærerutdanningen, jf. mandatet til utvalget, brev fra Kunnskapsdepartementet og Stortingsmelding nr. 11 ( ) Læreren, rollen og utdanningen. I 2007 hadde HiT i underkant av 400 studenter i allmennlærerutdanning og om lag 25 lærerårsverk knyttet til allmennlærerutdanning ved avdeling EFL. For studieåret tilbyr HiT åtte 60 studiepoengsenheter i skolefag, inkludert alle sentrale skolefag i ungdomsskolen (i enkelte fag gir EFL tilbud om 90 studiepoeng). Grunnen til at vi kan gi et slikt omfattende fagtilbud med en studentmasse på i underkant av 400 i allmennlærerutdanningen, er et betydelig antall videreutdanningsstudenter ( ), og at enkelte tilbud går i kombinasjon med en av våre tre faglærerutdanninger. Videre er det av stor betydning for både kvantiteten og kvaliteten på våre faggrupper at EFL har 600 studenter i førskolelærerutdanningen og om lag 100 på praktisk- pedagogisk utdanning. Videre har Avdeling for allmenne fag i Bø en betydelig faglig kompetanse knyttet til helt sentrale fag i skolen som kan utgjøre en viktig ressurs med tanke på å utvikle en femårig lærerutdanning, som skal utredes fram mot 2014, og som i likhet med NOKUTevalueringens anbefalinger, høyst sannsynlig vil ende med en femårig grunnskolelærerutdanning med master. Utvalget mener at HiTs samlede fagkompetanse gir oss et grunnlag for å kunne tilby både en grunnskoleutdanning for barne- og mellomtrinnet, klasse, og en utdanning for mellomog ungdomstrinnet, klasse. Regionen har behov for å utdanne lærere av begge typer. Den største utfordringen er imidlertid å øke rekrutteringen av studenter ved studiested Notodden. Utvalget mener det er naturlig å tenke seg en klarere arbeidsdeling mellom de to studiestedene som i dag tilbyr allmennlærerutdanning. 19

20 I vurderingen av de to utdanningsløpene fremstår to alternative modeller: Alternativ 1: 1 7-trinnet på Notodden og 5 10-trinnet i Porsgrunn. Begrunnelsen for et slik alternativ er at de praktisk-estetiske fagene er sterkt inne i grunnskolens trinn 1 7, jfr. Kunnskapsløftet (side ), og at det i dag gis tilbud om 60-studiepoengsenheter i matematikk, naturfag, samfunnsfag, norsk og musikk i Porsgrunn. Studenttallet i Porsgrunn er høyt og stabilt, noe som er nødvendig for å kunne drifte en utdanning der bare pedagogikk og elevkunnskap er obligatorisk. Alternativ 2: Begge løpene driftes begge steder men med ulike fagprofil. Utvalget mener at en utdanning med praktisk-estetiske fag som hovedprofil på Notodden vil kunne erstatte dagens PELU utdanning og også bidra til nasjonal rekruttering. Studiested Notodden har høy kompetanse og svært gode fasiliteter med velutstyrte spesialrom for praktiskestetiske fag, noe som bør utnyttes som et konkurransefortrinn. De som vil velge fordypninger i 5 10-utdanningen i matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, norsk må belage seg på å ta disse fagene i Porsgrunn eller nettbasert på Notodden. I 5 10-utdanningen på Notodden kan man tenke seg at følgende fag inngår som et tilbud: kunst og håndverk (60 stp), musikk (60 stp), drama 1 og 2 (30+30 stp), kroppsøving (60 stp), mat og helse (30 stp), utefag/skole (30 stp), RLE (30 stp), samfunnsfag (30 stp) og norsk 1 og 2 8 (30+30 stp). Et slikt utdanningstilbud forutsetter at faglærerutdanningen i kroppsøving forblir lokalisert på Notodden. I 1 7-løpet på Notodden bør det vurderes om enkelte fag kan utvikle 30- studiepoengskurs som er felles med førskolelærerutdanningen (FLU), f eks RLE, samfunnsfag, drama, musikk, utefag/skole, mat og helse, norsk (andrespråk, språkutvikling, leseferdigheter etc). Dette bør også vurderes som videreutdanningstilbud for småskolelærere og førskolelærere. 8 Norsk 2 på Notodden kan rette seg inn mot 1.-7 trinnet, mens norsk 2 i Porsgrunn kan rette seg inn mot mellom og ungdomstrinnet. 20

21 Andre fag som sos.ped., spes.ped, IKT i læring og multikulturelt arbeid er kurs som i hovedsak bør tilbys på Notodden som nett- og/eller samlingsbaserte kurs. Porsgrunn bør utvikle en profil med sentrale skolefag i GLU med vekt på matematikk (90 stp), naturfag (60 stp), norsk 1 og 2, (60 stp), engelsk 1 og 2 (60 stp), spansk (30stp), RLE (30 stp) og samfunnsfag 1 og 2 (60 stp). Det bør også gis tilbud i sentrale skolefag i 1 7-løpet. Vurdering av de to modellene Utvalgets flertall mener at alternativ 2 gir gode utviklingsmuligheter for høgskolen, kan bygge opp universitetsambisjonen og kan bidra til en sterkere nasjonal rekruttering til grunnskolelærerutdanningen ved EFL. Mindretallet, AFs representanter, mener at dette alternativet går på tvers av føringene i Stortingsmeldingen, og viser for øvrig til særmerknadene fra mindretallet. Flere av de praktisk-estetiske utdanningene har en bredere geografisk rekruttering enn allmennlærerutdanningen. Med denne modellen kan man tenke seg to klasser på Notodden (60 studieplasser) og tre klasser i Porsgrunn (90 studieplasser), dvs. ca. 150 studenter i opptak pr. år. Med dagens søkertall er det ikke grunnlag for å kjøre begge utdanningsløpene på Notodden i form av ordinære stedsbaserte studier, men det er mulig å tenke seg at det nettbaserte tilbudet blir rettet mot trinn 5 10, mens de ordinære studentene tar en 1 7- utdanning. Det er grunn til å se på erfaringer med å ha felles undervisning, for eksempel forelesninger med nettbaserte og stasjonære studenter. Studiested Notodden har teknologi og kompetanse som gjør dette mulig. I en slik modell med en klarere arbeidsdeling mellom studiestedene er man avhengig av å ha to av klassene i Porsgrunn i en 5 10-modell for å kunne sikre tilstrekkelig antall fordypningskurs på 60 studiepoeng. Det vil bety at trinn 1 7 vil få noe begrenset valgmulighet i Porsgrunn, spesielt når det gjelder praktisk - estetiske fag. 21