Modellkommune- forsøket Namsos kommune Utvikling av modeller for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år som har

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modellkommune- forsøket 2007-2014 Namsos kommune Utvikling av modeller for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år som har"

Transkript

1 Modellkommune- forsøket Namsos kommune Utvikling av modeller for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år som har foreldre med psykiske plager og/ eller rusproblemer eller hvor det er familievold. Eli- Anne T. Willard, prosjektleder

2 Bakgrunn for modellkommuneforsøket og Namsos sin deltagelse; Modellkommuneforsøket ble i 2007 initiert av Helsedirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms og familiedirektoratet med målsetningen; «Usynlige barn skal bli sett». Dette var en erkjennelse både sentralt/ nasjonalt, men også lokalt i kommunene om at barn som vokser opp med foreldre som har psykiske vansker, rusproblemer eller der det er voldsproblematikk, får hjelp altfor sent. Forskning viser at det er stor sårbarhet for at barna i denne målgruppen selv utvikler egne problemer, og problematikkene går ofte igjen i generasjoner. I Namsos hvor det lenge har vært BAPP- grupper (barne- og ungdomsgrupper 8-12 år og år, for barn og unge som har foreldre med psykiske vansker, rusproblemer eller det er voldsproblematikk), og barn som pårørendestilling, ble det av foreldre etterspurt tiltak i forhold til de minste barna i målgruppen. Modellkommuneforsøket ble derfor et svar på denne etterspørselen som også passet inn i kommunens øvrige fokus over flere år på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Parallelt med dette ble det jobbet med etablering av Familiens Hus i Namsos. I november 2008 ble helsestasjonen, barnevern, PPT, forebyggingsrådgiver og rådgiver psykisk helsearbeid samlokalisert i Familiens Hus med visjonen En dør inn. Bedre koordinerte tjenester og mer fornøyde brukere er målet. Dette skal oppnås gjennom økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og støtte. Oppdraget til modellkommunene kan oppsummeres slik; Se alle barn 0-6 år som har foreldre med psykiske vansker, rusproblemer eller voldsproblematikk i kommunen gjennom tidlig innsats og utvikling av modeller for langsiktig oppfølging og tverrfaglig samhandling og samarbeid. Forebyggende tiltak med bakgrunn i foreldres problematikk ikke vente og se! For å gjennomføre og følge opp forsøket, fikk Bufdir med nasjonal koordinator ansvaret nasjonalt, og det ble ansatt regional koordinator i hver region, totalt fem. 26 modellkommuner fikk mulighet til å søke om deltagelse i desember 2007 og de fikk medio mars 2008 brev om innvilget deltagelse. I region midt ble Namsos, Steinkjer, Grong, Leksvik/Mosvik og Trondheim modellkommuner. Forankring og organisering i Namsos kommune; Administrativ; Rådmann ved helse- og omsorgssjef. Modellkommuneforsøket beskrives årlig i årsmelding fra rådmannen. TSG, tverrfaglig styringsgruppe, bestående av fagsjefer og ledere, oppdateres jevnlig på status, fokus og prosess. Politisk; Utvalg service vedtak 2008; Namsos kommune ønsker å være en foregangs- kommune for barn i alle aldre med foreldre som har psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Dette skal oppnås ved at det rettes fokus mot å utvikle og tilrettelegge tiltak i forhold til målgruppen, samt igangsetting av kompetanseheving og oppdatering på forskningsbasert kunnskap av ansatte. Handlingsplaner; Ruspolitisk handlingsplan rev utgave 2011, Handlingsplan mot vold , Forebyggingsplan Temamøter i kommunestyret samtidig som politisk behandling av handlingsplanene.

3 Integrert i eksisterende tjenestestruktur; Informasjon og modellkommuneforsøket som tema på; ledermøter på alle nivå for hele organisasjonen, avdelings- og tjenestenivå, avdelings/ personalmøter på helsestasjonen, barnevern, PPT, Rus- og psykisk helsetjeneste, brukerkontoret, fysio- og ergoterapitjenesten, på barnehagestyrermøter, personalmøter i barnehagene, på samarbeidsutvalgsmøter mellom fastlegene og helse- og omsorgssjef, på allmenlegemøter for alle fastlegene, møter med samarbeidspartnere som NAV, BUP, familievernkontor. Det ble valgt å organisere forsøket med ordinær prosjektstruktur og etter hvert ble det viktig at modellkommuneforsøket handler om alle ordinære tjenesteområdene i kommunen. Da styringsgruppe ble etablert mars 2008, var dette første gang at lederne ved tjenesteområdene; barnevern, helsestasjonen, PPT, fysio- og ergoterapitjenesten møttes på systemnivå. Det var derfor en selvfølge at dette måtte bli styringsgruppa. Etter kort tid ble barnehagekontoret med i styringsgruppa, og senere er denne utvidet etter behov og anbefalinger. Eli- Anne T. Willard, rådgiver psykisk helsearbeid har vært prosjektleder fram til , og Hege Aar, spesialvernepleier Rus- og psykisk helsetjeneste og Familieteam tar over fra denne dato. Styringsgruppe pr i dag; Leder Helsestasjon Leder Barnevern Leder PPT Leder Fysio- og ergoterapitjenesten Barnehagekonsulent Barnehagesjef Kommunepsykologer Rådgiver psykisk helsearbeid (Prosjektleder) Arbeidsgruppen er Tverrfaglig Familieteam; Familieteamet består av ansatte som jobber 40 % familieteam og resterende stillingsandel i; Helsestasjon ved Mette Nordvedt Barnevern ved Heidi H. Nysæther Rus- og psykisk helsetjeneste ved Hege Aar Fysio- og ergoterapitjenesten ved Ulla Haug Ved oppstarten ønsket ikke PPT å delta i Familieteamet. Dette har endret seg underveis, slik at PPT har variert sin rolle mellom % stilling finansiert av prosjektmidler. Hallgeir Almvik, spesialpedagog i PPT jobbet i familieteamet tidligere, mens siste året har Bente Rosset, spesialpedagog vært fast 20 % i Familieteamet. Første halvdel av 2012 er også finansiert gjennom tilskuddsmidler mens videre finansiering nå må drøftes. Familieteamet er en viktig arena for tverrfaglig samarbeid, og det er gode erfaringer med at alle disse tjenesteområdene er representert. Kommunepsykolog Trude Thorsen som jobber med samme målgruppe, voksne omsorgspersoner so har barn 0-6 år, er også blitt en viktig del av familieteamet. Pr. mai 2012 er status for Familieteamet at kompetanse i psykisk helsearbeid er viktig for minimum to av teamets ansatte. Helsestasjonen har tre ansatte i teamet inkludert kommunepsykolog, barnevern en, rus- og psykisk helsetjeneste en og PPT en.

4 Kompetanseheving; Stimuleringsmidler tildelt gjennom modellkommuneforsøket har bidratt til muligheter for å øke kompetanse gjennom å delta på kurs, seminar og konferanser samt arrangere selv lokalt i Namsos. Mange fra ulike tjenesteområder har deltatt på både nasjonale og regionale konferanser, konferanser arrangert av RBup, opplæring EPDS/ Edinburgmetoden og DC 0-3år, fagdag om vold i nære relasjoner i Namsos for nærmere 300 ansatte, fagdag om selvskading for alle ansatte, fagdag for barnehagene med May Britt Drugeli - tema de minste barna i barnehagen, fagdag for barnehagestyrerne med tema psykiske vansker, rus tegn og symptomer og barnevern - med påfølgende 3- timers fagdag for alle barnehageansatte med samme tema komprimert, totalt ca 200 ansatte deltok. Opplæring i barnevernets metode Familieråd for alle tjenesteområder etter samarbeidsavtale mellom Bufetat, kommunalt barnevern og kommunen. Namsos og Grong er de eneste kommunene i landet som så langt har prøvd ut opplæring for alle tjenesteområder i forhold til Familieråd. Namsos ble pilot i region Midt i forhold til utprøving av Opplæringspakken; fra bekymring til handling. Gjøre noe med det! Dette er et opplæringsprogram i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre, utviklet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Opplæringen ble gjennomført av Regionalt opplæringsteam som består av; KoRus: De regionale kompetansesentrene rus, R- BUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse, RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging, Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Opplæringen omhandler; psykiske vansker, rusproblemer og vold og inneholder opplæring i screening/ kartleggingsverktøyene; EPDS Edingburgh Postnatale Depresjonsscore kartleggingsverktøy med formål å avdekke depresjon. TWEAK på norsk Tolerance, Worried, Eye opener, Amnesia, Cut down, med formål å avdekke risikokonsum av alkohol. AAS Abuse Assessment Screen, med formål å avdekke vold i nære relasjoner. Videre var det i opplæringen fokus på veiledning, utvikling av tiltaksnettverk og lokale forhold. Dette er en tverrfaglig og tverretatlig opplæring som består av 5 dager, og gir et felles ståsted. Ulike tjenesteområder som var representert var; Helsestasjonen, Barnevern, PPT, Rus- og psykisk helsetjeneste, Brukerkontor, avlastningsbolig, Fysio- og ergo, NAV, Familieambulatoriet, BUP, Familievernkontor og politi. Det var mange gode tilbakemeldinger i forhold til opplæringspakken, og spesielt det at vi fra så mange ulike tjenesteområder var på samme arena og hørte det samme, ble understreket som svært verdifullt og relasjonsskapende.

5 Presentasjoner; Namsos kommune har presentert modellkommuneforsøket eksternt ved flere anledninger; to nasjonale modellkommunekonferanser, regionale konferanser i Midt og i Vest, Oppvekstkonferanse i Trondheim 2009 og 2011, Namdalskonferansen i Namsos 2011, Steinkjer i forhold tiltak sped- og småbarn i Nord- Trøndelag, i møte for referansegruppen for modellkommuneforsøket i Oslo, møte mellom BUP og Bufetat i Molde, på samarbeidskonferanse Psykisk helse- prosjektet mellom sykehuset Namsos og Namdalskommunene, på internundervisning BUP Namsos, internundervisning psykiatrisk klinikk seksjon psykosebehandling og på familievernkontoret. Hva har modellkommuneforsøket betydd for det enkelte tjenesteområdet og hva må det jobbes mer med å videreutvikle; Helsestasjonen Helsestasjonen er en unik forebyggingsarena, men flere arenaer er relevante bl.a. barnehagene. Det ble for snart to år siden startet en prosess i forhold til omorganisering på helsestasjonen, og helsestasjonen ble styrket ressursmessig slik at de ligger på norm ut fra forbundets anbefalinger. Lavterskeltilbud er viktig, og hver dag kl er venterommet på helsestasjonen bemannet med helsesøster for drop- in og telefoner. Spedbarnsforskning har gitt ny kunnskap som gjør det nødvendig med nye rutiner og endret fokus. Kartleggingsverktøy som fokuserer på foreldrenes helse er nytt i helsestasjonsvirksomhet. EPDS/ Edinburgmetoden og TWEAK- Audit er innført på helsestasjonen og både jordmødre og helsesøstre gir gode tilbakemeldinger og er tilfreds med dette. Kartleggingsverktøyene er hjelpemidler til å få til gode samtaler rundt tema psykisk helse og psykiske vansker samt alkohol og rus. Veiledning er satt i system og det er kommunepsykolog Trude Thorsen som er veileder. Det er laget rutiner for bruk av kartleggingsverktøyene i kvalitetssystemet, og kart over tiltaksnettverk er utarbeidet og gjort godt kjent. Det å hjelpe foreldre er å hjelpe barnet. Man oppdager foreldres problemer og kan sette inn forebyggende tiltak ikke vente til barna får symptomer. Det er de siste årene blitt økt tverrfaglighet på helsestasjonen. Utfordringer; Har hatt to møter med tannhelsetjenesten. Dette samarbeidet er viktig i forhold til at alle barn skal til tannhelsen, og de kan observere mye når det gjelder tannhygiene, hvordan er det for barnet å komme til tannpleier/ tannlege, reaksjoner eller noe som skaper undring eller bekymring? Leder helsestasjonen skal inviterer til møte hvor prosjektleder modellkommune og leder barnevern deltar. Helsesøstrene bør vurdere om de tidligere skal inn ang språkutvikling det er obs dersom en toåring har dårlig språk. Gruppekontroll hvor fysioterapeut deltar ved 4 mnd? 4- årskontroll i barnehagene Innføre AAS; screening i forhold til vold Se mulighetene i forhold til foreldreforberedende kurs og barselgrupper videreutvikle disse - andre samarbeidspartnere inn med tema? Helsestasjonens rolle i overganger?

6 Barnevern Barnevern er inne i et 3- årig utviklingsprosjekt med fokus på samhandling. Barnevernet i Midtre Namdal Samkommune (MNS) sin deltagelse i modellkommuneforsøket har også påvirket deres arbeid i de øvrige kommunene, slik at bl.a Overhalla har etablert familieteam etter Namsos- modellen. En følge av utviklingsprosjektet er gjennomføringen av en omorganisering, der tjenesten er delt inn i mottakelse- og undersøkelsesteam samt tiltaksteam. Det er både gjennom modellkommuneforsøket og Bufetats generelle satsning i forhold til alle barnevern, gjennomført kompetanseheving; Tidlig innsats Kvello- modellen. Kompetansehevingen har utvidet forståelse for, viktigheten av og fokus på tidlig innsats. Det er et økt fokus på forebyggende barnevern, selv om ressursene er knappe og det er store arbeidsbelastninger. Barnevern har rettet fokus fra taushetsplikt til samtykke og ønsker å vise og være mer åpenhet. Tverrfaglig samarbeid har alltid vært viktig for barnevern, men er blitt bedre på samhandling. Familieråd er en metode som anbefales benyttet av barnevern. I Namsos er det utprøvd, som en av to kommuner i landet, å gjennomføre en opplæring til alle samarbeidspartnere til barnevern, og veileder for dette er utarbeidet av Bufetat. Første familieråd gjennomført på denne måten hvor samarbeidspartnere er mer aktivt i prosessene enn det som er ordinært, gjennomføres i løpet av våren Familieråd blir i langt større grad tenkt på som et tiltak etter denne opplæringen, også av andre enn barnevern. Det er stor økning i antall bekymringsmeldinger til barnevern, spesielt yngre barn, og det er meldinger i forhold til mange gravide og nyfødte. Økt antall meldinger omfatter barn som har foreldre med psykiske vansker, rusproblemer eller der det er familievold. Utfordringer; Kommunikasjon med samarbeidspartnere Mer åpenhet og dialog Rutiner for meldinger på ufødte barn og samhandling med andre/ møte med de andres bekymringer. Behov for rutine når barnevern henlegger en melding melder bør kanskje oppfordres til å være ekstra obs videre? Opplæring ASQ- SE? Flere familierådsaker og gjerne med samarbeidspartnere. Utvalg som omhandler saker i forhold til barn og familier i samkommunen må bli orientert om modellkommuneforsøket. PPT Etterspør i større grad enn tidligere hvordan er oppvekstsvilkårene for barna og hvordan er hjemmeforholdene. Har begynt å stille spørsmål om hvordan er det med foreldrene. Ser mer på sammenhenger.. PPT fokuserer på normalfunksjoner og hjelper barnehagene å bli bevisst hvor viktig dette er spesielt i møte med utsatte og sårbare barn. Dette gjelder normalfunksjoner som; Hopp og sprett og Rim og regler. Spesielt viktig er dette dersom foreldrene er i en dårlig periode og ikke makter dette. da kan fokus på normalfunksjoner og det å hjelpe barna både å lære disse og trene på dem, være

7 kompenserende tiltak i forhold til barnet. PPT ønsker å komme tidligere inn enn det som er tilfellet i dag. Utfordring; Endre tenkning og forståelse fra reparasjon av fastlåste problemer til forebygging. PPT har mange ansatte i skoleteam lite ressurser i småbarnsteamet. Ønsker å utvikle et skriv til alle foreldre om oppstartsamtalen og innholdet i denne. Mer fokus på hjemmebesøk, f.eks første møte med foresatte på Familiens Hus og andre møte som hjemmebesøk? Mer fokus på utsatte barn barn som har foreldre med psykiske problemer og/ eller rusproblemer, eller der det er familievold. Hvordan skal/ bør PPT jobbe i forhold til denne målgruppen (rapporterer svært lave tall til modellkommuneforsøket i målgruppen). Åpenhet og synliggjøring av tjenesten og hvordan kan vi samarbeide? PPT`s rolle i familieteamet? Denne har variert mellom % stilling i 2 år. Siste året og fram til er denne finansiert gjennom prosjekt hva når denne finansieringen opphører? Fysio- og ergoterapitjenesten; Hadde en ansatt i familieteamet inntil omorganisering for 1 ½ år siden, hvor fysioterapeut med videreutdanning psykisk helse ble flyttet organisatorisk til helsestasjonen. Har vært aktiv i styringsgruppen siden oppstart, og flere av de ansatte har deltatt mye på kompetansehevingen gjennomført i kommunen. Utfordring; Enda tettere samhandling med Familiens Hus dette kan være en utfordring da fysio- og ergoterapitjenesten er lokalisert langt fra Familiens Hus. Må igjen mer inn i modellkommuneforsøket med fokus på at små barn har sjelden behov for fysioterapi om det ikke er en fysisk, somatisk årsak til dette. Barnehagene Modellkommuneforsøket er tatt opp som tema på flere styrermøter, personalmøter og foreldremøter. Familieteamet har vært rundt i mange barnehager med disse tema både undervist og fått i gang gode samtaler. Det er utviklet og utarbeidet en mal for foreldresamtaler. Etter hvert vil det være viktig å evaluere bruken av denne, se om noe mangler og finne ut av om den er implementert i alle barnehagene. Det er gjennomført en del kompetanseheving i barnehagene men dette skal fortsatt prioriteres. Barnehagene er en viktig forebyggende arena som Namsos kommune skal verdsette og utnytte potensialet i forhold til. De ansatte er viktige tilknytningspersoner/ «den viktige andre» for svært mange barn, og dette må det fokuseres godt på. Barnehagene melder inn flere undringer eller bekymringer til veiledning i førskoleteam. Det kan være lurt å se på organiseringen av førskoleteam og vurdere hvilken arena skal møtene holdes. En sentral betraktning er også hvor stor nytteverdi er det av anonymiserte saker skal heller foreldrene motiveres til å delta og at da førskoleteamet er færre personer?

8 Namsos barnehage har fått opplæring i; Med blikk på barnet. To førskolelærere fra denne barnehagen skal gi de øvrige barnehagene i kommunen opplæring opplæring til 10 barnehager høsten 2012 og 10 våren Kartleggingsverktøyet ASQ- SE, Ages & Stages Questionaires: Social- Emotional et spørreskjema til foreldre om barns sosiale utvikling, anbefales for modellkommunene. Barnehagene ønsker også dette og mest sannsynlig er det hensiktsmessig å implementere ASQ- SE når med blikk på barnet er gjennomført. Ulla Haug, Bente Rosset og Trude Thorsen som har tatt utdanning for å lære opp andre skal i første omgang være ressurspersoner for barnehagene, kunne gi veiledning og svare på spørsmål. Opplæringen gjennomføres muligens av RBup avhengig av utgifter? Utfordringer; Mer tverrfaglig samarbeid er viktig barnehagene har svært få samarbeidspartnere viser tilsyn gjennomført i barnehager ihnt barnehageloven paragraf 16 (kommunens oppgave som barnehagemyndighet). Kunnskap om andre og kjennskap til samarbeidspartnerne må utvikles. Mer kompetanse psykisk helse, rus og vold. Samhandling med barnevern; Barnevern må informere og samarbeide bedre når de betaler barnehageplass. Barnehagene må bli trygge til å melde mer til barnevern. Holdningsendring i barnehagene; Lære seg å se de utsatte barna, og gjøre noe med bekymringen. Evt et tverrfaglig team som kan observere i barnehagen på etterspørsel fra barnehage? System for loggføring og tydelige rutiner for hva som skal loggføres og hvordan? «Den nødvendige samtale» - behov for opplæring (NB! Et unntak!!! Mistanke om vold og overgrep!) Rutiner i forhold til; bursdagsfeiring i barnehagene fravær Rus- og psykisk helsetjeneste Tjenesteområdet utøver primært tjenester til mennesker med psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Har hatt noe fokus på samarbeid med pårørende samt registrering av barna for så å tilby BAPP- gruppe. Har fått mer fokus på «Barn som pårørende». Dreier fokus fra å være mest individrettet til mer systemisk tenkning. Økt fokus på familieperspektiv og barneperspektiv men kan være en fare at dette blir honnørord! Utfordring; Alle må ha fokus på barn som pårørende samarbeide med Familieteam, helsestasjonen, BAPP- grupper eller barn som pårørende - stilling. Rus- og psykisk helsetjeneste er viktige i forhold til å se og avdekke barn samarbeide med foreldrene slik at barna får tidlig hjelp og forebyggende tiltak. Kan også påvirke samarbeidspartnerne innenfor psykiatrisk klinikk, rusbehandling og NAV ved å etterspørre og framheve barns behov. Viktig å se på tjenestemottakerne som foreldre tematisere, bekrefte, utfordre og forebygge i forhold til foreldrerollen og det å ta i mot hjelp opp mot denne. Kompetanseheving i forhold til konsekvenser og sårbarhet når barn vokser opp med foreldre som har psykiske vansker, rusproblematikk eller vold i nære relasjoner. Må mer inn i modellkommuneforsøket!

9 Brukerkontoret Forespør familieteamet om oppfølging dersom det er barn under 6 år i familiene. Utfordringer; Øke kompetanse ang barn som pårørende. Utarbeide gode rutiner i forhold til oppfølging av gravide med rusproblemer hvor Brukerkontoret har delegert et hovedansvar. Rutinene må inneholde hvordan prøvene skal tas og hvem som skal betale. Det ble gjennomført et møte med dette som tema mai 2012 hvor kommunen med bred deltagelse møtte familieambulatoriet og Lade behandlingssenter. Det ble da vedtatt å opprette et tverrfaglig ressursteam i forhold til gravide med rusproblemer. Teamet består av; brukerkontoret, kommunalt ruskontakt, barnevern, jordmor, familieambulatoriet, prosjektleder modellkommuneforsøket. Teamet har ansvar for å utarbeide rutiner og implementere disse, samt at det skal være et team som kan sammenkalles og aktiveres når noen møter en gravid som har/ har hatt rusproblemer. Flyktningtjenesten Har erfaring fra enkeltsaker hvor samarbeidet en fra familieteamet og en fra flyktningtjenesten. Har gjensidig informert hverandre om arbeidsområde men her er mye samhandling som kan videreutvikles. Må mer inn i modellkommuneforsøket! Brann og redningstjenesten/ Feierne Har vært på personalmøte med feierne og informert om modellkommuneforsøket og hvordan melde bekymring til barnevern. Feierne er innom alle boliger hvert 4.år på tilsyn, og er derfor en av de få som er innom alle hjem, og kan observere hvilke forhold barn lever under. Dette samarbeidet må videreutvikles, både slik at feierne er trygge på å melde bekymring og evt initiere andre kommunale tilbud til familiene. Familieteamet Både direkte arbeid i forhold til familiene og indirekte gjennom å delta på personal- og foreldremøter i barnehagene med fokus på modellkommuneforsøket og tema psykisk helse, rus og vold samt info til ordinære tjenester for øvrig. Beskrivelse av familieteamet som modell (se vedlegg inkl. sjekkliste). Familieteamet utgjør også arbeidsgruppen i Namsos kommune som har ukentlige møter, torsdag kl Disse møtepunktene inneholder gjennomgang av nye forespørsler, kollegaveiledning samt fokus på modellkommuneforsøket. Det er viktig at det med jevne mellomrom er mulighet til gjennomgang av den enkeltes arbeidstakers familiesaker for å belyse denne fra andres ståsted, få innspill og bekreftelser, evaluere etc. For å ivareta funksjonen som arbeidsgruppe utvides disse møtene etter avtale og etter behov enkelte ganger. Det er viktig å fortsette med dette og evt planlegge allerede nå arbeidsmøter eks hver 6.uke som varer fra kl Prosjektleder er bindeleddet mellom arbeidsgruppa/ Familieteamet og styringsgruppa. Utfordringer; Opplæring og implementering av ASQ- SE, KOR, familieterapeutisk tilnærming, Spisse familieteamet mer på det unike ved familieteamet/ hva kan vi bidra med. Bli tydeligere til samarbeidspartnerne på dette.

10 Evaluere organiseringen av familieteamet som pr i dag er underlagt fire ulike ledere. Er dette hensiktsmessig? Er familieteamet en forsterket helsestasjon? Hvem leder familieteamet etter 2014 når forsøket er over? Tilbakemeldinger til forespørrer og fastleger må implementeres. Vurdere stillingsandelene/ ressursene til familieteamet bør disse i løpet av de to siste årene av modellkommuneforsøket økes? Det er de samme ressurser i dag som ved oppstart i mai x40% stillinger. Fastlegene Har gode erfaringer med samarbeid med fastlegene i enkeltsaker i forhold til målgruppen. Har deltatt i møter med fastlegene både LSU, samarbeidsutvalg fastleger og allmennlegemøter for å informere om modellkommuneforsøket og familieteamet. Planlegger møter med fastlegene igjen høsten Anbefaler at fastlegene etterspør og kartlegger om deres pasienter er foreldre og om barn er barn som har foreldre i målgruppen. At de blir bedre til å se barna, bedre på bekymringsmeldinger til barnevern, bedre til å tenke forebyggende tiltak og ta kontakt med Familiens Hus evt brukerkontor eller familieteam for tjenester til foreldrene. NAV Vi har vært på Nav for å informere om modellkommuneforsøket, og noen har deltatt i opplæringspakken. NAV er et av satsningsområdene for vår kommune og må mer på banen. Må mer inn i modellkommuneforsøket! Spesialisthelsetjenesten Har utviklet et tett samarbeid gjennom jevnlige møter med BUP inkludert familieambulatoriet både på systemnivå og tjenestenivå. Vi ønsker at når familieambulatoriet jobber i forhold til familier i Namsos kommune, skal en fra familieambulatoriet og en fra familieteam samarbeide. Største utfordringene til samarbeid er i forhold til de som jobber med voksne på psykiatrisk klinikk. Her må det jobbes enda mer aktivt og målrettet slik at de kommer mer på banen. I forhold til voksen psyk og rus poliklinikk må vi invitere oss inn til å presentere modellkommuneforsøket, Familieteamet og Familiens Hus. Utarbeide intensjonsavtaler med BUP/ Familieambulatoriet dette arbeidet starter nå i juni Fokus på barn som pårørende i samarbeid med barn som pårørende - stillingen på helsestasjonen. Utarbeide rutiner mellom fødeavdeling, helsestasjonen og barnevern slik at det ikke glipper i overgangene. Familievernkontoret Informasjon og kunnskap om familievernkontoret til Familiens Hus og motsatt er gjennomført. Familievernkontoret har deltatt på opplæring gjennomført i Namsos kommune. Har gode erfaringer fra enkeltsaker hvor familievernkontoret har samarbeidet tett med familieteamet. Fortsatt noe å hente i forhold til kunnskap om og kjennskap til hverandre. De bør derfor inviteres til et informasjonsmøte på Familiens Hus.

11 Samhandler i forhold til familievold videreutvikle dette gjennom tverrfaglig konsultasjonsteam vold. Bistand og oppfølging til familiene skal ha et familieperspektiv og barneperspektiv; Brukers behov i fokus Familieperspektiv familieorientert tilnærming Fokus på barneperspektiv Fokus på relasjon, tillitsforhold, tverrfaglig samarbeid, Støttesamtaler, veiledning, MI, endringssamtaler (KOR) KID- kurs Gruppetilbud for øvrig Utfordringer til alle; Overganger når vi undrer oss eller er bekymret må vi bli ekstra obs og ekstra påkoblet eks melding til barnevern. Rutinebeskrivelser for overgangene bør utarbeides, slik at ingen glipper. Jordmor/ fastlege Grafisk fremstilling av normal-arenaer for barn 0-6 år, med markeringer av naturlige brudd. Gruppens oppgave: å beskrive hvordan en gjennom faglig fokus, kan sikre rutiner og samarbeid rundt små barn i risiko slik at de får en optimal utvikling. Fødeavdeling helsestasjon skole Barnehage Tidsakse Fra Trygg i Trondheim ved Kirsti Vada Sandnes Informasjon til allmenheten gjennom leserinnlegg, reportasjer i lokalavisa, Snu en vente og se holdning i alle tjenesteområder. Lavterskel; Åpent tverrfaglig team hver torsdag kl på Familiens Hus? BV+HS+PPT+familieteam?

12 Langsiktig oppfølging, holde ansvaret i 0-6 år og sikre oss at familien tar kontakt dersom endring hvordan få til dette? Familieråd involvere familie og nettverk Barnehagen som møter barna og foreldrene daglig Tydelig definert tjeneste som har ansvaret Overganger eks henleggelse av barnevernsmelding, familieteam invitere til møte/ trekantsamtaler hvor noen ansvarliggjøres til å være støtteperson for barnet og som tar kontakt dersom endring tydelig på hvem som skal kontaktes. Evt utforme et skriv/ mal for dette? Styringsgruppe modellkommuneforsøket 2 ganger pr semester. bør en invitere inn ledere eller en person som er spesielt interessert fra de ulike tjenesteområdene som må aktiveres sterkt i forhold til modellkommuneforsøket? Gjelder Rus- og psykisk helsetjeneste, Flyktningtjenesten, Brukerkontor, NAV Antall barn i forhold til rapporteringer fra Namsos som modellkommune; År Totalt antall barn Familieteam Barn/ familier barnevern helsestasjon PPT Felles barn barnevern/ familieteam: / / Ca150 66/ Hvordan ser vi at modellkommunesatsningens målsetning er nådd i 2015? Godt implementert i alle tjenesteområder og hos alle samarbeidspartnere som er beskrevet over. Alle tjenesteområder er bevisst i forhold til målgruppen og ALLE barn som har foreldre med psykiske problemer, rusproblemer eller det er familievold blir sett og forebyggende tiltak settes inn. Vi vet hvem disse barna er og tar et selvstendig initiativ til å iverksette forebyggende tiltak tidlig jfr Namsos- modellen for tverrfaglig samarbeid. Overgangene er sikret! Vi jobber ut fra familieterapeutisk holdning. Vi har; Individuelle tiltak Gruppetiltak Nettverkstiltak

13 Årshjul modellkommuneforsøket i Namsos kommune Januar Februar 23. Prosjektledermøte 25. Fagdag Familieråd 2. Planlegging Familieteam 9. Fagdag Sjumilssteget 20./21. Vandring i det familieterapeutiske landskap, RBUP Oslo 29. Styringsgruppe modellkommune Opplæring ASQ- SE; 3 fra Namsos som kan lære opp andre 3. Arbeidsgruppemøte kl Opplæring med blikk for barnet i 10 barnehager høsten Opplæring ASQ- SE i 10 barnehager?? Fagdag for de tjenestene vi vil ha mer med sammen med Bufetat mars April 5. Møte med Bup sped- og småbarns team initiert av Namsos kommune 6. Fagdag barnehagene for styrerne (Rus sympt og tegn, barnevern og politi) 12. info om Namsos på fagdag ang Familiens Hus arr av RBup 20. intervju i forb med følgeevaluering - Deloit 12. Fagdag 3t X 2 for alle ansatte i barnehager 23. Åpen dag på BUP Følgeevaluering Deloit? Følgeevaluering Deloit? Mai 9./ 10. Nasjonal konf. Trondheim 14. kl prosjektledermøte Bufetat Steinkjer 31. Info om ASQ- se på Steinkjer (barnehagesjef, kommunepsykolog m.fl)

14 juni Juli 5. Fagdag Stiklestad sped- og småbarn Opplæring ny versjon HsPRO 14. Personalmøte fødeavd fokus på samhandling og bekymringsmeldinger 19. Etablering ressursteam gravide med rusproblemer 29. Møte med Bup ang samarbeid og intensjonsavtale med Namsos kommune pilot? August September Oktober November desember Møte med tannhelsetjenesten 23. Arbeidsgruppemøte kl / 28. KOR- opplæring 30./ 31. Seminar Vandring i det familieterapeutiske landskap i Namsos kl.11-15; Prosj.ledermøte Statens hus, Trondheim 19. kl.16; delta på fastlegemøte (LSU) Opplæring med blikk for barnet i 10 barnehager høsten Delta på allmenlegemøte 4. Arbeidsgruppemøte kl / 25.; Reg. modell- kommune seminar Namsos Prosjektleder deltar på erf.utveksling ang Med blikk på barnet på styrermøte 15. Arbeidsgruppemøte kl styringsgruppemøte kl med lederne fra de tjenestene som er ønsket mer aktiv 19. kl ; prosjektledermøte Rådhuset, Steinkjer Info og status om modellkommuneforsøket i TSG Møte med helsestasjonen ang statistikk EPDS Opplæring ASQ- SE i 10 barnehager??

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av

Detaljer

Metodebeskrivelse Familieteamet

Metodebeskrivelse Familieteamet Metodebeskrivelse et Beskrivelse av et i Namsos kommune som metode. et ble etablert i mai 2008 i forbindelse med at Namsos ble med i modellkommuneforsøket i forhold til langsiktig og tverrfaglig oppfølging

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009:

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: 1. Status med bakgrunn i framdriftsplan: Informasjonsrunde til kommunale enheter, politisk komité og brukerorganisasjoner: Modellkommuneforsøket

Detaljer

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Harstad og Kvæfjord 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2 Dagens

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Tidlig innsats i Åmli kommune

Tidlig innsats i Åmli kommune Tidlig innsats i Åmli kommune Side 2 - Tidlig innsats i Åmli kommune Bakgrunn for «Tidlig innsats for god start» Fylkesmannens «levekårssjokk» Midler fra Kunnskapsdepartementet til et 3-årig prosjekt som

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( ) Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket (2007-2014) v/regional koordinator/psykologspesialist Astrid Nygård Side

Detaljer

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker En presentasjon av prosjektet v/ingjerd Woldstad Birus 2006/2007 Bistand til barn under 23 år til brukere av spesialisthelsetjenestene i Midt- Norge Visjon

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Sammen for rusfaglig kompetanse Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Tove Kristin Steen KoRus -Midt Tove.kristin.steen@stolav.no

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

Samordningsprosjektet

Samordningsprosjektet Samordningsprosjektet Arbeidsgruppe - tverrfaglig Samarbeid jordmor/lege/helsesøster Åpen helsestasjon felles, tverrfaglig veiledningstjeneste for gravide og foreldre Felles kartleggingsopplæring for barnevern/helsestasjon

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE 1 Februar 2017 SLUTTRAPPORT Organisering For å nå målet om å utvikle

Detaljer

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 ÅPEN HELSESTASJON Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien På Sagatunet Møteplass for

Detaljer

BHL-Tidlig Inn i Valdres

BHL-Tidlig Inn i Valdres BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Bedre Tverrfaglig Innsats 12.03.15 RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Flekkefjord12.12.2014 Tidlig inn Veilederen "Fra bekymring til handling" Forankret, tverrfaglig samhandling

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

Barneblikk-satsingen. Utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker

Barneblikk-satsingen. Utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Barneblikk-satsingen Utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR H-dir. sin definisjon

Detaljer

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Mitt utgangspunkt Helsehjelp Definisjon helsehjelp: (Lov om helsepersonell) handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende,

Detaljer

ASKØY PPT 4-ÅRIG HANDLINGSPLAN SAMMEN FLYTTER VI GRENSER

ASKØY PPT 4-ÅRIG HANDLINGSPLAN SAMMEN FLYTTER VI GRENSER ASKØY PPT 4-ÅRIG HANDLINGSPLAN 2015-2019 SAMMEN FLYTTER VI GRENSER OVERORDNET MÅL FOR TJENESTEN Videreutvikle tjenestens systemrettede arbeid for å støtte barnehager og skoler til å ivareta barn og unge

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

RKBU Nord - Rapport

RKBU Nord - Rapport 2 RKBU Nord - Rapport 2 2011 RKBU Nord - Rapport 2 2011 Tittel Evaluering av Tromsø kommunes innsats i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Prosjektleder Monica Martinussen Forfattere

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

ASKØY PPT 4-ÅRIG HANDLINGSPLAN

ASKØY PPT 4-ÅRIG HANDLINGSPLAN KOMMUNALAVDELING OPPVEKST Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Tlf. 56 15 84 50 ASKØY PPT 4-ÅRIG HANDLINGSPLAN 2015-2019 SAMMEN FLYTTER VI GRENSER Faglig kompetanse Tidlig på Løsningsorientert Rom for alle

Detaljer

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Mandat Tverrfaglig og forebyggende team skal være kommunens koordinerende enhet på overordnet nivå. Teamet skal

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund Barneblikk-satsingen utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Opphavet til Barnesporene BiRus 2009-2012 - Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker

Opphavet til Barnesporene BiRus 2009-2012 - Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker Opphavet til Barnesporene BiRus 2009-2012 - Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker Med barnespor i hjertet, Molde, 9.mai 2010 Prosjektleder Mette Grytten, Kompetansesenter rus-midt-norge

Detaljer

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 D A G 1 D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 ellkommuner (2007-2014) (26) = hvit g Inn kommuner 2010-2014 = svart Finnmark

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer