Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet

Transkript

1 Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Helsefremmende oppvekst for alle Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

2 Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

3 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Lagt frem april 2013

4 Befolkningens helse og sosiale forskjeller i helse påvirkes av velferdsutvikling og forskjeller i levekår. Utvikling i helse er nært knyttet til oppvekstvilkår og de forholdene vi lever under. Det handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Vi har et spesielt ansvar for barn og unge. Regjeringen mener at hovedinnsatsen må rettes inn her. Lykkes vi med å utvikle et mer helsefremmende samfunn, vil vi også skape et grunnlag for et inkluderende arbeidsliv, kreativitet, innovasjon og bidra til samfunnsbygging på en rekke andre områder. God helse og bedre levekår i befolkningen er derfor et mål for all offentlig politikk

5 Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere (bla fra UIN og HIB). Barn og Unges Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø. Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Mentor: Professor Mary Kellet ved Childrens Research Centre, England. hildrens-research-centre/ Samfunnslaboratorium

6

7 EKSPERTKOMMENTATORER

8 Fremme

9 Noe er det enighet om: Eks. sammenheng mellom røyking og lungekreft Noe er det uenighet om: Eks. hva vi forbinder med det gode liv Noen vil leve til de er 120 år og navigerer etter dette Andre synes det er greit å leve mens de lever Folk er forskjellig og det er ikke bare utenpå! FOLKE - HELSE

10 Folkehelse: Et skjebnefellesskap Din helse påvirker min helse Min helse påvirker din helse Dine valg påvirker min helsehverdag Mine valg påvirker din helsehverdag Folke - Helse

11 Men hvem kan velge å fremme egen helse? Og er det like enkelt for alle å fremme egen helse? Hvorfor fremmer ikke alle egen helse når det samlet fremmer folkets helse? Folk mener ulikt om det «gode liv» Folke - Helse

12 Tor Levin Hofgaard president i Norsk Psykologforening. Publisert: 15.jan :42 Hans stadig gjentatte setning minner betenkelig om den mektiges tendens til å allmenngjøre seg selv og sitt levevis; fordi Støre og hans sosiale klasse trener og spiser sunt, så må da sannelig også andre kunne klare det! Klare å gjøre det riktige! Her overser han at det vi kan definere som «helseatferd», atferd som særlig har konsekvenser for vår helsetilstand, er utviklet og blir opprettholdt i en gitt kulturell og sosial sammenheng. Det frister å minne om sosialmedisiner Per Fugellis advarsel mot gnålet om det individuelle ansvaret for livsstil. «Du blir dannet av måten du danser med flokkene dine på», sier Fugelli.

13 Fra boken «Folkets helse, landets styrke» ( Aina Schiøtz ) Hygiene var et bredt begrep som pekte både mot individ og samfunn. På det individuelle planet handlet det om det ytre så vel som det indre, om det fysiske og det moralske og sammenhengen mellom dem. Det dreide seg ganske enkelt om dannelse, der idealene var de borgerlige normene om «korrekt» livsførsel. Det kunne gjelde manerer ved bordet, måltidets sammensetning, innredningen i hjemmet, en fysisk veltrent kropp og rene kropper i rene hus. Dermed ble hygieneprogrammet et utpreget rasjonalistisk prosjekt knyttet til rett og galt. Og det var et «imperialistisk» prosjekt, der leger ble betraktet som de fremste eksperter på hvordan folk burde og skulle innrette seg. Legene både fikk og tok en ledende stilling i utformingen av ideene og i gjennomføringen av dem, og de hadde rett til å gripe inn i alle stadier menneskenes liv. Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden.

14 Undersøkelsene av skolebarn kunne også gi en pekepinn om hvem som trengte opp følging hjemme. De såkalte lusesøstrene ble sendt rundt og ga foreldrene veiledning om kosthold, rengjøring, bekledning og søvnregime. Søstrene kunne dukke opp hvor som helst og når som helst, og hjemmebesøkene kunne oppleves som belastende. Det var jo åpenbart hva slags familier som hadde behov for «instrukser» Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden

15 I disse årene ble helsepersonell stadig mer opptatt av sammenhengen mellom helse og miljø, sier historiker Aina Schiøtz. Betydningen av boligforhold, ernæring, personlig hygiene, fysisk fostring, arbeidsmiljø og barnas betingelser i hjem og skole var sentrale spørsmål i tiden. Skolen ble nærmest et laboratorium for det sykdomsforebyggende arbeidet. Målsettingen var å endre barnas og gjennom dem også foreldrenes holdninger og vaner for slik å styrke den legemlige og åndelige funksjonsevnen. En annen side ved folkehelseprogram met er dets doble budskap. På en rekke livsområder handlet det både om frihet og kontroll. En mer «hygienisk» livsførsel ga frihet fra sykdom. Bruk av prevensjon tillot et friere seksualliv uten frykt for kjønnssykdommer, uønskede graviditeter og store barneflokker. Dette ga mer fritid, bedre økonomi og frigjøring av barnas vekstpotensialer. Frihetens bakside var kontrollen og disiplinen. Det gjaldt kontroll over ernæringen, barnas vekstbetingelser, foreldrenes håndtering av barna, tidsbruken, boligens utforming, rusmiddelbruken, seksualiteten og over hvem som skulle og burde produsere fram tidens borgere Årene mellom 1910 og 1940 blir gjerne omtalt som den sosialhygieniske periode i den forebyggende medisinens historie.

16 Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller ) Ulike forklaringsmodeller

17 Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars

18 Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter. Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer

19 Vi må altså søke å kople flere perspektiver, teorier og forklaringsmodeller. Det er sentralt at vi forstår sammenhengen mellom sosiale strukturer og muligheter for helsefremmende, individuelle valg I motsatt fall står vi i fare får i påføre bestemte grupper av befolkningen skyld, skam og følelse av uverdighet. Krenkelse er sterke krefter og voldsomme påkjenninger for den som rammes. Om grupper i befolkningen ikke opplever seg som en del av fellesskapet, reduseres også fellesskapsfølelsen Samfunn med store inntektsulikheter er samfunn med dårligere folkehelse enn samfunn med høy inntektslikhet. Opplevelse av likhet og fellesskap, påvirker solidaritetsånd og tillitt ( eks. fra Wilkinsons inntektsulikhetsteori) Perspektiver, teorier og forklaringsmodeller

20 Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms. Noen fortellinger fra en hverdag der helsefremmende valg ikke er så enkelt SIMBA Drammen

21 Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også) Fra SIMBA Drammen

22 Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi. En far fra SIMBA

23 SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

24 Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker). Jente 15 år

25

26

27

28

29

30

31

32 Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).

33 Sosial ulikhet i helse - Barn Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

34 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

35 Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b). Sosial ulikhet i helse - Barn

36 Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vanker hos barn. Erfaringer fra SIMBA og muligheter for god søvn: Dårlige madrasser, trangboddhet, stuesoving, kalde rom osv.. Sosiale forskjeller og søvn

37 Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. Gir vond oppvekst dårlig helse?

38 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 38

39 Sammenheng lav utdanning og høy arbeidsledighet/uføre, fysisk og psykisk helse Foreldrenes utdanningsnivå og inntekt påvirker barns utdanning Påfallende mange innen rus og kriminalitet har lese- og skrivevansker Unge uføre har hatt en vanskelig oppvekst, preget av rus, vold og omsorgssvikt (Agderforskning) Overvekt og fedme øker risikoen for psykiske lidelser og dårlig selvbilde Mange som er utenfor skole og arbeidsliv sliter med psykisk helse og andre livsstilsykdommer Forskning peker i svært mange sammenhenger på oppvekst som det viktigste når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid,, alle vilkår og alle aktører rundt et barns oppvekst foreldre, familie, barnehage, skole, fritid, miljø osv. Noen mulige årsakssammenhenger

40 Hvorfor begynner ikke alle barn med idrett og friluftsliv, og hvorfor er det så mange som faller fra i overgangen mellom barndom og ungdom? Dette er kjernespørsmål sett i lyset av de klare politiske målsettingene om idrett og friluftsliv for alle, og ut fra det forhold at det offentlige hvert år avsettes 1,2 milliarder fra spillemidlene og bevilges nesten 500 millioner fra fylkeskommune og kommuner til anlegg og annen tilrettelegging for økt aktivitet (Idrettspolitisk dokument/nif). Idrett og friluftsliv

41 Sosiale ulikheter i tannhelse

42 Folkehelsearbeid i Oppland: Verdig, enkelt, morsomt Mer om hvordan

43 I en tid der historier, kulturer, verdier, normer, språk og levesett skal innlemmes i Folkehelse ( folkets helse felles helse) er det sentralt med: Felles verdiforståelse Felles område- mål og oppgaveforståelse Felles forståelse

44 Eks. Nordland: Vårres unga vårres framti Fylkesmannen i Nordland har inviterer kommunene i Nordland til felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, skal satsingen hjelpe kommunene til bedre og mer samordnede tjenester. Satsingen Vårres unga - vårres framtid er ment som en hjelp for kommunene til å konkretisere og iverksette FNs barnekonvensjon. Med utgangspunkt i 10 sentrale artikler, ber Fylkesmannen kommuneledelsen om å iverksette en analyse/vurdering av kommunens tilbud til barn og unge. Ved å gjennomgå både omfanget av og kvaliteten på allerede eksisterende tjenester, kan kommunene finne forbedringspunkter, igangsette tiltak og kvalitetssikre tjenestene Barnekonvensjonen og arbeidsplasser: Tillegg fra 2012

45 2/barnebarometeret-kartlegger-barns-miljo-.html?id= Kanskje en idè å raffinere og utvikle denne for Oppland? Barnebarometeret

46 Helsefremmende barnehager og skoler (S) Helsefremmende arbeidsplasser (S, G, I) Helsefremmende eldretilbud Bedring av økonomiske og materielle levekår (S) Morsomme nærområder (S) Artige parker (S) Tilgjengelige naturområder ( herunder strandområder ) (S) Utlån av sykler på arbeidsplassen ( til møter, til/fra jobb etc) (G) Senior og bruksvennlig: Mange eldre har betydelige ressurser bruk dette! Verdig barndom fremmer helse gjennom hele livsløpet Verdig alderdom er barometeret på vårt samfunnshjertet Strukturelle tiltak, gruppetiltak, individuelle tiltak - noen tips!

47 Tiltaksnivå: Strukturelle tiltak: Storsamfunn, Lokalsamfunn Gruppetiltak Individuelle tiltak Ansvar: Offentlige myndigheter. Hvem og hvordan Arbeidslivet: Privat og offentlig Næringsliv Frivillig sektor Borgeransvaret Om vi skal makte å utvikle borgeransvar, må borgere oppleve seg som en del av fellesskapet, jfr innledningen av foredraget. En mulig struktur

48 Borgerkrav: Samhandling og Samordning = minimalisering av tidsbruk i offentlig tjenesteforvaltning! Dette er effektivt både for de som yter tjenester og de som mottar tjenester! Eks. fra SIMBA: Om å vente Mer om hvordan

49 Takk for meg

50 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai D21804D8.ashx

51 HOVEDREFERANSE I UTREDNINGEN Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret

52 Møller, Geir og Hvidtsand, Christine (2009) Evaluering av folkehelseprogrammet for Telemark. TF-rapport 257/2009. Telemarksforsking. LITTERATURTIPS: Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen, Karin og Sannes, Joar ( 2009) Kartlegging av levekår i Skien. TF-rapport 256/2009. Telemarksforsking. Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13Møller, Geir og Gustavsen, Karin ( 2010) Levekår blant barn og unges i Telemark Notat: Telemarksforsking.

53 Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet fattigdom og levekår. For tiden leder hun også forskningsprosjekter omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold i en satsing knytte til kompetanseheving i sosialtjenesten, prosjektleder og rådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid. Hun er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder. For tiden har hun permisjon fra jobben som samfunnsforsker ved Telemarksforsking for å lede etableringen og utviklingen av Barn og Unges Samfunnslaboratorium, som er et forskningssenter for barn og unge. For mer informasjon, se bloggen: samfunnslab.com. Hun samarbeider med Telemarksforsking i flere prosjekter i permisjonstiden. Karin Gustavsen Samfunnsforsker ved Telemarksforsking Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium: samfunnslab.com Mobil: