Levekårsutsatte barn og unge

Transkript

1 Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

2 Der barn og unge er samfunnsutforskere Der samfunnsforskere er veiledere Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. 365 barn og unge har deltatt i ulike medvirkningsprosjekter. Av disse har 75 barn og unge hatt sine egne forskningsprosjekter, i alt 19 prosjekter. karin@samfunnslab.no Samfunnslab.com

3 Barn i Norge 2013: Rapport som Voksne For Barn utgir. Tema: Barnefattigdom og utenforskap. Nordens Velferdssenter nylig utgitt publikasjon over tema Barnefattigdom: emahaften/fokus-pa-barnfattigdom/. Ett spørsmål som stilles er: Bør vi ha felles nordisk definisjon av barnefattigdom? Mitt spørsmål er: Er tiden nå moden for innføring av garantert livsopphold / borgerlønn? Redd Barna er i gang med et arbeid knyttet til Barnefattigdom i Europa, publiseres 10. april 2014 Diverse nyheter bla 27. mars Vårt tema i dag er: Sosiale ulikheter i oppvekst der vi ser på levekårsutsatte barn og unge. Et bredere perspektiv.

4 Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, økonomi, utdanning

5 Ungdata nasjonale funn Dagens unge er flittigere, flinkere, fredeligere og mer framtidsrettede enn tidligere ungdomsgenerasjoner. Samtidig er det grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi

6 Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

7 Sosiale ulikheter i helse: Ny kunnskapsgjennomgang lagt frem 20. mars 2014 Sosiale ulikheter i helse er stadig en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer. Den er bestilt av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Professor Espen Dahl har ledet et uavhengig forskerpanel som på faglig grunnlag har gjennomgått norsk politikk for å vurdere effekter på sosiale ulikheter i helse, og kommet med forslag til tiltak som kan redusere slike forskjeller.

8 Sosiale ulikheter i helse Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

9 Sosiale ulikheter i helse Forskjeller i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i helsetilstanden blant mennesker i Norge Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring vil med stor sannsynlighet ha dårligere helse og leve et kortere liv enn de som fullfører. De som også tar høyere utdanning, har best helse og lever lengst av alle

10 Sosial ulikhet i helse (Kilde: folkehelseinstituttet ( Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

11 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

12 Sosial ulikhet i helse Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det

13 Ulike forklaringsmodeller Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller )

14 Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.

15 Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring

16 Unicef-rapport: Barns helse i rike land: Ny rapport april 2013 ) Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Helse og trygghet : Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen.

17 Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004).

18 Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

19 Sosial ulikhet i helse - Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

20 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

21 Sosiale forskjeller og søvn Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Les mer om undersøkelsen her:

22 Gir vond oppvekst dårlig helse? Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

23 Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet.

24

25

26

27 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 27

28 Sosial ulikhet: Fattigdom Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikkefattige, vi finner systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold, tannhelse og spebarnsdødelighet mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning Ref: Arntzen Anett: (1996): Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health. Utjamningsmeldinga Gradientutfordringen

29 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom EU skala 60 % av medianen: 11, 7 % = personer OECD skala 50% av medianen: 5,9 % = personer

30 De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig Barn under 17 år: 4 prosent i prosent i Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten:

31 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål Etniske minoriteter Flere ungdommer SSB: Nye tall lagt frem 27.mars: Ny økning av antall barn og unge som bor i familier med inntekt under 60% av Eus lavinntektsmål barn og unge. Økende etnisk dimensjon.

32 Fattigdom: Definisjon, målemetode, hvem rammes? Relativ fattigdom Inntektsmål: EU, OECD Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

33 Fattigdommens psykologi Underlid Kjell (2005): Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget. Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling

34 Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 essenser : Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning

35 Funn: Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for å be sosialtjenesten om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

36 Vedr. Underlids undersøkelse Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

37 Fra SIMBA Drammen Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

38 Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

39 SIMBA gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal leve sånn som det her når jeg blir stor. Jeg gjør det jeg kan for å være flink på skolen. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

40 SIMBA 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

41 SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

42 Jente 15 år Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

43 En far fra SIMBA Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi.

44 En mor fra SIMBA Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke internett eller gode møbler.

45 Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Ridge viser til at nær 1/3 av alle barn i Storbritannia, lever i fattigdom. Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å beholde adekvat sosiale nettverk

46 Barnefattigdom Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser var vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden.

47 Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lavinntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut, ikke ha mulighet til å passe inn og er bekymret for hvilke sosiale implikasjoner dette kan ha for dem.

48 Deltagelse generelt: Fakta ( Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3): Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap. Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

49 Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn) mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom mange reagerer med resignasjon

50 Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.

51 Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie: du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. (jente, 15) - jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

52 Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

53 Utdanningslinja St.meld. nr. 44 ( ) For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. OECD

54 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )

55 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet.

56 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.

57 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL

58 Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

59 Reproduksjon av fattigdom To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag.

60 Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning av Marianne Nordli Hansen Spørsmålet som reises er hvilken sammenheng det er mellom sosial klasse og karakterer, på den ene siden, og oppnådd utdanning på den andre. Dette besvares ved hjelp av data om fødselskullene Analysene viser at det er store klasseforskjeller i både videregående og høyere utdanning, selv når de som har like karakterer sammenlignes. Selv om begrepet om talentreserven er fraværende både i offentlig debatt og i politikken er det ikke utdatert.

61 Reproduksjon av sosiale ulikheter Barndom er her og nå. Levekår påvirker muligheter under oppvekst. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave barn og unge står overfor

62 Sitat fra SIMBA arbeidet: Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært på mange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt å se hvor elendige forhold barna lever under, som handler om levekår. Jeg får dårlig samvittighet, jeg blir lei meg og får bare lyst til å gråte.

63

64 SIMBA = Levekårsteam SIMBA er implementert i Drammen kommune og NAV Drammen. Har betegnelsen Levekårteam. Levekårkoordinator, levekårveiledere og miljøarbeidere. Samfinansiering NAV og Senter for Oppvekst.

65 Barnekonvensjonen; Barnas egne menneskerettigheter Vårres Unga Vårres framti Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke vedheng til foreldre/foresatte. Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter barnekonvensjonen

66 Peker på fem forhold. ( Gustavsen 2011) Sentralt: Behov for både kompenserende og strukturelle tiltak.

67 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

68 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

69 Hovedutfordringer Barn og unge på sikres like muligheter til aktiv fritid. Ekskludering fra fritidsaktiviteter fører til ekskludering og marginalisering. Det kan også påvirke barn og unges læringskapasitet. Derfor er det nødvendig at fritidsaktiviteter er gratis, slik at de blir tilgjengelig for alle barn og unge.

70 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til helse. Dette henger sammen med tilgang til helsetjenester og om å bedre foreldrenes helsetilstand. Helsetilstand er nært forbundet med tilgang til utdanning og arbeid. Derfor må økonomi, utdanning og helse sees som en helhetlig oppgave.

71 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres like muligheter til å gjennomføre utdanning. Dette arbeidet må starte i førskole- og grunnskolealder. Tilgang til helsebringende kosthold, fysisk aktivitet, pedagogisk veiledning, samt arenaer for mestring i og utenfor skoletiden, er sentralt.

72 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres mulighet for opplevelse av anerkjennelse, likeverd og mestring. Dette styrker selvbildet og påvirker utdannings løp og helse. Fagutøveres kontakt med barn og unge bør derfor i større grad fokusere på talenter, ressurser, medvirkning, mestring og aksept. Dette er et ansvar for alle fagfolk som er i kontakt med barn, unge og deres foreldre.

73 Takk for meg

74 Litteratur: Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 12/04 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Fafo-rapport 2009:50 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA

75 Litteratur: Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2009). Hortensia. Notat fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, TF-notat Telemarksforsking

76 Litteratur Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008

77 Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai DBD21804D8.ashx

78 Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret Stortingsmeldinger:

79 Fattigdom blant barn, unge og familier et kunnskaps- og erfaringshefte. Utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport januar Se forøvrig henvendelse til nettressurser i teksten SSB notat (2007). Ungdoms Levekår SSB, (2011). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Oslo: Statistisk sentralbyrå, Rapport 5/2011 St.meld. nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

80 St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom St. meld. nr Utjamningsmeldinga St meld. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet 2007 Sosial- og helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosialog helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. 1/2005 St.meld. 30 ( ) Fordelingsmeldingen

81 Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november KoRus Sør og Lier kommune fra april 2013 Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Samfunnslab.com

82 Hvorfor, hvordan, hvem, hva: - samfunnslab.com Praktisk arbeid Ambisjoner videre Dialog

83 Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er en arena der barn og unge er samfunns(ut) forskere. De får veiledning av erfarne samfunnsforskere. Hensikten med Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er først og fremst: Barn og Unges rett til innflytelse og medvirkning: Utvikle metoder for dette, Barn og Unge som kunnskapsutviklere: Utvinne ny kunnskap om oppvekst, der barn og unges selv bidrar aktivt i kunnskaps- og teoriutviklingen. Barn og Unges samfunnsutforskning inn i grunnskolen: Samfunnsforståelse, kunnskapsutviklende og demokratifremmende Barn og Unge som utforskere: Utvikle utforsknings- og forskningsmetoder på oppvekstfeltet.

84 Barn og Unge som deltar i BUS, utvikler også kunnskap de selv kan ha nytte av. Samfunnslaboratoriet som helhet utvikler kunnskap til nytte for offentlige virksom-heter, lokalsamfunnet, regionen og storsamfunnet. I tillegg til dette er det en ambisjon at Barn og Unges Samfunnslaboratorium skal bidra til å utvikle forskningsmetoder, især knyttet til forskning på oppvekstfeltet, hvor en hensikt er å bidra ti kunnskap som kan bekjempe reproukdusjon av sosiale ulikheter -

85 Det er også slik at vi i Norge i dag reproduserer sosiale strukturer, også sosiale ulikheter. Vi er opptatt av at vi må finne frem til kunnskap som reduserer reproduksjon av sosiale ulikheter i levekår som helse, økonomi og utdanning. Barn og Unges Samfunnslaboratorium vil bidra med kunnskap som kan belyse dette fra barn og unges eget ståsted. Derved legges også grunnlag for en politikk og faglig praksis som bedre beskytter mot reproduksjon av sosiale ulikheter under oppvekst og senere i livet.

86 Forskerveilederen kommer dit barna/ungdommen er, det vil si der utforskningsprosjektet gjennomføres. Barna/ungdommen kan jobbe i grupper, klasser, team eller individuelt. Det bestemmer de selv. Prosjektene dokumenteres på ulike måter, fra film, rapport til musikk og teater. Det blir produsert et skriftlig sammendrag fra alle pro-sjektene, som utforskerne og veilederne utarbeider i fellesskap. Veilederne sikrer at utforskningen tilfredsstiller krav til anvendt samfunnsforskning. Aldersgruppe så langt: 10-24

87 Barn og Unges Samfunnslaboratorium ledes av Karin Gustavsen. Arbeidet er nettverksorganisert. Det innebærer at det ikke er noen ansatte i laboratoriet, utover Karin Gustavsen som leder arbeidet. I nettverket inngår Universitetet i Nordland der det er førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halaas som inngår i veiledergruppen i laboratoriet sammen med Lars Opdahl som er høyskolelektor ved Høyskolen i Buskerud. Sammen med samfunnsforsker Karin Gustavsen, utgjør de grunnstammen av veiledere. Våre samarbeidspartnere er Redd Barna og Ungdom i Svevet. I tillegg til dette er det inngått samarbeid med Skandinavisk nettverk for barn og unges medvirkning i forskning og praksis, som Karin Gustavsen var med å etablere i Det er også inngått samarbeid med Children s Research Centre i England. Dette senteret er tilknyttet Open University i England.

88 Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet fattigdom og levekår. For tiden leder hun også forskningsprosjekter omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold i en satsing knytte til kompetanseheving i sosialtjenesten, prosjektleder og rådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid og samfunnsforsker ved Telemarksforsking. Hun er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder. For tiden leder hun Barn og Unges Samfunnslaboratorium, som er et forskningssenter for barn og unge. Hun var også initiativtaker og etablerer av BUS. Karin er også førstelektor ved Diakonhjemmets Høgskolen i en bistilling, og er også tilknyttet KoRus-Sør som forsker.