Levekårsutsatte barn og unge

Transkript

1 Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Diakonhjemmets Høgskole Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

2 Der barn og unge er samfunnsutforskere Der samfunnsforskere er veiledere Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. karin@samfunnslab.no Etablert oktober Pr. 1. april 2014: 365 barn og unge har deltatt i ulike medvirkningsprosjekter. Av disse har 75 barn og unge hatt sine egne utforskningsforskningspros jekter, i alt 19 prosjekter. Samfunnslab.com

3 Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under oppvekst og senere i livet.

4 Er styrende for våre valg.

5 Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, økonomi, utdanning

6 Ungdata nasjonale funn Dagens unge er flittigere, flinkere, fredeligere og mer framtidsrettede enn tidligere ungdomsgenerasjoner. Samtidig er det grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi

7 Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

8 Sosiale ulikheter i helse: Ny kunnskapsgjennomgang lagt frem 20. mars 2014 Sosiale ulikheter i helse er stadig en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer. Den er bestilt av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Professor Espen Dahl har ledet et uavhengig forskerpanel som på faglig grunnlag har gjennomgått norsk politikk for å vurdere effekter på sosiale ulikheter i helse, og kommet med forslag til tiltak som kan redusere slike forskjeller.

9 Sosiale ulikheter i helse Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

10 Sosiale ulikheter i helse Forskjeller i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i helsetilstanden blant mennesker i Norge Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring vil med stor sannsynlighet ha dårligere helse og leve et kortere liv enn de som fullfører. De som også tar høyere utdanning, har best helse og lever lengst av alle

11 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

12 Sosial ulikhet i helse Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det

13 Ulike forklaringsmodeller Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller )

14 Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.

15 Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars 2013 Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring

16 Inntekstulikhet og levekår The Spirit level: Richard Wilkinson and Kate Pickett It's not just rich countries or US states where greater equality is beneficial, it is also important in poorer countries. Even the more equal provinces of China do better than the less equal ones. Inntektsulikhet påvirker derved den samlede folkehelse The Spriti Level autors five years after: r/09/society-unequal-the-spirit-level

17 Unicef-rapport 2013: Barns helse i rike land Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Helse og trygghet : Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen.

18 Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004).

19 Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

20 Sosial ulikhet i helse - Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

21 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

22 Sosiale forskjeller og søvn Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Les mer om undersøkelsen her:

23 Gir vond oppvekst dårlig helse? Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

24 Nyheter Barnefattigdom Barn i Norge 2013: Rapport som Voksne For Barn utgir. Tema: Barnefattigdom og utenforskap. Nordens Velferdssenter nylig utgitt publikasjon over tema Barnefattigdom: n/fokus-pa-barnfattigdom/. Ett spørsmål som stilles er: Bør vi ha felles nordisk definisjon av barnefattigdom? Mitt spørsmål er: Er tiden nå moden for innføring av garantert livsopphold / borgerlønn? Redd Barna: 15. april 2014 : Publisert rapport om Barnefattigdom i Europa: Økende barnefattigdom i Norge : 27. mars 2014

25 Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet Majoriteten av de fattige er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet.

26

27

28

29 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 29

30 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom EU skala 60 % av medianen: 11, 7 % = personer OECD skala 50% av medianen: 5,9 % = personer

31 De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig Barn under 17 år: 4 prosent i prosent i Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten:

32 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål Etniske minoriteter Flere ungdommer SSB: Nye tall lagt frem 27.mars 2014: Ny økning av antall barn og unge som bor i familier med inntekt under 60% av Eus lavinntektsmål: barn og unge. Økende etnisk dimensjon.

33 Fattigdom: Definisjon, målemetode, hvem rammes? Relativ fattigdom Inntektsmål: EU, OECD Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

34 Fattigdommens psykologi Underlid Kjell (2005): Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget. Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling

35 Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 essenser : Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning

36 Funn: Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for å be sosialtjenesten om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

37 Fra SIMBA Drammen Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

38 Barnas stemmer Barn som er utsatt for levekårsbelastende livssituasjon, må håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

39 Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

40 SIMBA gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal leve sånn som det her når jeg blir stor. Jeg gjør det jeg kan for å være flink på skolen. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

41 SIMBA 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

42 SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

43 Jente 15 år Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

44 En far fra SIMBA Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi.

45 Deltagelse generelt: Fakta ( Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3): Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap. Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

46 En mor fra SIMBA Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke internett eller gode møbler.

47 Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn) mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom mange reagerer med resignasjon

48 Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.

49 Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie: du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. (jente, 15) - jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

50 Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

51 Utdanningslinja St.meld. nr. 44 ( ) For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. OECD

52 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere familie inntekten er, og jo høyere faren og moren er plassert i yrkeshierarkiet, jo mer utdanning tar barna i gjennomsnitt. Dette mønsteret finnes i alle vestlige land og er et sentralt tema i utdannings sosiologien ( Elstad 2011) (Boudon 1974; Bourdieu & Passeron 1977; Gambetta 1987; Goldthorpe 1996; Hansen 1999, 2005; Hansen & Mastekaasa 2006; Jaeger 2007; Jaeger & Holm 2007). Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

53 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En amerikansk studie fant en overhyppighet av dårlig helse blant lavstatusbarn, og denne dårligere helsetilstanden var relatert til et seinere lavt utdannings nivå (Haas 2006). Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

54 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad ( Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over åringer viser at ikke familiens yrkesklasse, men først og fremst graden av økonomiske problemer i familieøkonomien, var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna (Ostberg et al.2006). Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

55 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En finsk studie fant at opplevelsen av økonomiske problemer ga et viktig bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og sønnenes/døtrenes psykisk-relaterte problemer (Frojd et al. 2006). Forfatterne mente at ungdommenes oppfattning om familiens økonomi reflekterte den objektive finansielle situasjonen, og at trang økonomi derfor var en risikofaktor for de observerte problemene blant ungdommene. Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

56 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )

57 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet.

58 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.

59 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL

60 Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

61 Reproduksjon av fattigdom To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag.

62 Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning av Marianne Nordli Hansen Spørsmålet som reises er hvilken sammenheng det er mellom sosial klasse og karakterer, på den ene siden, og oppnådd utdanning på den andre. Dette besvares ved hjelp av data om fødselskullene Analysene viser at det er store klasseforskjeller i både videregående og høyere utdanning, selv når de som har like karakterer sammenlignes. Selv om begrepet om talentreserven er fraværende både i offentlig debatt og i politikken, er det ikke utdatert.

63 Reproduksjon av sosiale ulikheter Barndom er her og nå. Levekår påvirker muligheter under oppvekst. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave utsatte barn og unge står overfor

64 Sitat fra SIMBA arbeidet: Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært på mange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt å se hvor elendige forhold barna lever under, som handler om levekår. Jeg får dårlig samvittighet, jeg blir lei meg og får bare lyst til å gråte.

65 Barnekonvensjonen; Barnas egne menneskerettigheter Vårres Unga Vårres framti Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke vedheng til foreldre/foresatte. Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter barnekonvensjonen

66 Peker på fem forhold. ( Gustavsen 2011) Sentralt: Behov for både kompenserende og strukturelle tiltak.

67 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

68 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

69 Hovedutfordringer Barn og unge på sikres like muligheter til aktiv fritid. Ekskludering fra fritidsaktiviteter fører til ekskludering og marginalisering. Det kan også påvirke barn og unges læringskapasitet. Derfor er det nødvendig at fritidsaktiviteter er gratis, slik at de blir tilgjengelig for alle barn og unge.

70 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til helse. Dette henger sammen med tilgang til helsetjenester og om å bedre foreldrenes helsetilstand. Helsetilstand er nært forbundet med tilgang til utdanning og arbeid. Derfor må økonomi, utdanning og helse sees som en helhetlig oppgave.

71 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres like muligheter til å gjennomføre utdanning. Dette arbeidet må starte i førskole- og grunnskolealder. Tilgang til helsebringende kosthold, fysisk aktivitet, pedagogisk veiledning, samt arenaer for mestring i og utenfor skoletiden, er sentralt.

72 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres mulighet for opplevelse av anerkjennelse, likeverd og mestring. Dette styrker selvbildet og påvirker utdannings løp og helse. Fagutøveres kontakt med barn og unge bør derfor i større grad fokusere på talenter, ressurser, medvirkning, mestring og aksept. Dette er et ansvar for alle fagfolk som er i kontakt med barn, unge og deres foreldre.

73

74 SIMBA = Levekårsteam SIMBA er implementert i Drammen kommune og NAV Drammen. Har betegnelsen Levekårteam. Levekårkoordinator, levekårveiledere og miljøarbeidere. Samfinansiering NAV og Senter for Oppvekst.

75 Takk for meg

76 Litteratur: Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 12/04 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Fafo-rapport 2009:50 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA

77 Litteratur: Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2009). Hortensia. Notat fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, TF-notat Telemarksforsking

78 Litteratur Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008

79 Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai DBD21804D8.ashx

80 Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret Stortingsmeldinger:

81 Fattigdom blant barn, unge og familier et kunnskaps- og erfaringshefte. Utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport januar Se forøvrig henvendelse til nettressurser i teksten SSB notat (2007). Ungdoms Levekår SSB, (2011). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Oslo: Statistisk sentralbyrå, Rapport 5/2011 St.meld. nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

82 St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom St. meld. nr Utjamningsmeldinga St meld. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet 2007 Sosial- og helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosialog helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. 1/2005 St.meld. 30 ( ) Fordelingsmeldingen

83 Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november KoRus Sør og Lier kommune fra april 2013 Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Samfunnslab.com

84 Hvorfor, hvordan, hvem, hva: - samfunnslab.com Praktisk arbeid Ambisjoner videre Dialog

85 Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er en arena der barn og unge er samfunns(ut) forskere. De får veiledning av erfarne samfunnsforskere. Hensikten med Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er først og fremst: Barn og Unges rett til innflytelse og medvirkning: Utvikle metoder for dette, Barn og Unge som kunnskapsutviklere: Utvinne ny kunnskap om oppvekst, der barn og unges selv bidrar aktivt i kunnskaps- og teoriutviklingen. Barn og Unges samfunnsutforskning inn i grunnskolen: Samfunnsforståelse, kunnskapsutviklende og demokratifremmende Barn og Unge som utforskere: Utvikle utforsknings- og forskningsmetoder på oppvekstfeltet.

86 Barn og Unge som deltar i BUS, utvikler også kunnskap de selv kan ha nytte av. Samfunnslaboratoriet som helhet utvikler kunnskap til nytte for offentlige virksom-heter, lokalsamfunnet, regionen og storsamfunnet. I tillegg til dette er det en ambisjon at Barn og Unges Samfunnslaboratorium skal bidra til å utvikle forskningsmetoder, især knyttet til forskning på oppvekstfeltet, hvor en hensikt er å bidra ti kunnskap som kan bekjempe reproukdusjon av sosiale ulikheter -

87 Det er også slik at vi i Norge i dag reproduserer sosiale strukturer, også sosiale ulikheter. Vi er opptatt av at vi må finne frem til kunnskap som reduserer reproduksjon av sosiale ulikheter i levekår som helse, økonomi og utdanning. Barn og Unges Samfunnslaboratorium vil bidra med kunnskap som kan belyse dette fra barn og unges eget ståsted. Derved legges også grunnlag for en politikk og faglig praksis som bedre beskytter mot reproduksjon av sosiale ulikheter under oppvekst og senere i livet.

88 Forskerveilederen kommer dit barna/ungdommen er, det vil si der utforskningsprosjektet gjennomføres. Barna/ungdommen kan jobbe i grupper, klasser, team eller individuelt. Det bestemmer de selv. Prosjektene dokumenteres på ulike måter, fra film, rapport til musikk og teater. Det blir produsert et skriftlig sammendrag fra alle pro-sjektene, som utforskerne og veilederne utarbeider i fellesskap. Veilederne sikrer at utforskningen tilfredsstiller krav til anvendt samfunnsforskning. Aldersgruppe så langt: 10-24

89 Barn og Unges Samfunnslaboratorium ledes av Karin Gustavsen. Arbeidet er nettverksorganisert. Det innebærer at det ikke er noen ansatte i laboratoriet, utover Karin Gustavsen som leder arbeidet. I nettverket inngår Universitetet i Nordland der det er førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halaas som inngår i veiledergruppen i laboratoriet sammen med Lars Opdahl som er høyskolelektor ved Høyskolen i Buskerud. Sammen med samfunnsforsker Karin Gustavsen, utgjør de grunnstammen av veiledere. Våre samarbeidspartnere er Redd Barna og Ungdom i Svevet. I tillegg til dette er det inngått samarbeid med Skandinavisk nettverk for barn og unges medvirkning i forskning og praksis, som Karin Gustavsen var med å etablere i Det er også inngått samarbeid med Children s Research Centre i England. Dette senteret er tilknyttet Open University i England.