Levekårsutsatte barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Levekårsutsatte barn og unge"

Transkript

1 Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Diakonhjemmets Høgskole Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

2 Der barn og unge er samfunnsutforskere Der samfunnsforskere er veiledere Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet Etablert oktober Pr. 1. april 2014: 365 barn og unge har deltatt i ulike medvirkningsprosjekter. Av disse har 75 barn og unge hatt sine egne utforskningsforskningspros jekter, i alt 19 prosjekter. Samfunnslab.com

3 Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under oppvekst og senere i livet.

4 Er styrende for våre valg.

5 Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, økonomi, utdanning

6 Ungdata nasjonale funn Dagens unge er flittigere, flinkere, fredeligere og mer framtidsrettede enn tidligere ungdomsgenerasjoner. Samtidig er det grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi

7 Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

8 Sosiale ulikheter i helse: Ny kunnskapsgjennomgang lagt frem 20. mars 2014 Sosiale ulikheter i helse er stadig en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer. Den er bestilt av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Professor Espen Dahl har ledet et uavhengig forskerpanel som på faglig grunnlag har gjennomgått norsk politikk for å vurdere effekter på sosiale ulikheter i helse, og kommet med forslag til tiltak som kan redusere slike forskjeller.

9 Sosiale ulikheter i helse Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

10 Sosiale ulikheter i helse Forskjeller i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i helsetilstanden blant mennesker i Norge Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring vil med stor sannsynlighet ha dårligere helse og leve et kortere liv enn de som fullfører. De som også tar høyere utdanning, har best helse og lever lengst av alle

11 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

12 Sosial ulikhet i helse Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det

13 Ulike forklaringsmodeller Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller )

14 Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.

15 Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars 2013 Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring

16 Inntekstulikhet og levekår The Spirit level: Richard Wilkinson and Kate Pickett It's not just rich countries or US states where greater equality is beneficial, it is also important in poorer countries. Even the more equal provinces of China do better than the less equal ones. Inntektsulikhet påvirker derved den samlede folkehelse The Spriti Level autors five years after: r/09/society-unequal-the-spirit-level

17 Unicef-rapport 2013: Barns helse i rike land Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Helse og trygghet : Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen.

18 Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004).

19 Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

20 Sosial ulikhet i helse - Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

21 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

22 Sosiale forskjeller og søvn Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Les mer om undersøkelsen her:

23 Gir vond oppvekst dårlig helse? Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

24 Nyheter Barnefattigdom Barn i Norge 2013: Rapport som Voksne For Barn utgir. Tema: Barnefattigdom og utenforskap. Nordens Velferdssenter nylig utgitt publikasjon over tema Barnefattigdom:http://www.nordicwelfare.org/Publications/Temahafte n/fokus-pa-barnfattigdom/. Ett spørsmål som stilles er: Bør vi ha felles nordisk definisjon av barnefattigdom? Mitt spørsmål er: Er tiden nå moden for innføring av garantert livsopphold / borgerlønn? Redd Barna: 15. april 2014 : Publisert rapport om Barnefattigdom i Europa: Økende barnefattigdom i Norge : 27. mars 2014

25 Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet Majoriteten av de fattige er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet.

26

27

28

29 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 29

30 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom EU skala 60 % av medianen: 11, 7 % = personer OECD skala 50% av medianen: 5,9 % = personer

31 De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig Barn under 17 år: 4 prosent i prosent i Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten:

32 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål Etniske minoriteter Flere ungdommer SSB: Nye tall lagt frem 27.mars 2014: Ny økning av antall barn og unge som bor i familier med inntekt under 60% av Eus lavinntektsmål: barn og unge. Økende etnisk dimensjon.

33 Fattigdom: Definisjon, målemetode, hvem rammes? Relativ fattigdom Inntektsmål: EU, OECD Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

34 Fattigdommens psykologi Underlid Kjell (2005): Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget. Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling

35 Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 essenser : Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning

36 Funn: Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for å be sosialtjenesten om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

37 Fra SIMBA Drammen Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

38 Barnas stemmer Barn som er utsatt for levekårsbelastende livssituasjon, må håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

39 Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

40 SIMBA gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal leve sånn som det her når jeg blir stor. Jeg gjør det jeg kan for å være flink på skolen. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

41 SIMBA 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

42 SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

43 Jente 15 år Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

44 En far fra SIMBA Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi.

45 Deltagelse generelt: Fakta (http://www.nova.no/id/ Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3): Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap. Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

46 En mor fra SIMBA Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke internett eller gode møbler.

47 Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn) mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom mange reagerer med resignasjon

48 Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.

49 Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie: du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. (jente, 15) - jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

50 Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

51 Utdanningslinja St.meld. nr. 44 ( ) For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. OECD

52 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere familie inntekten er, og jo høyere faren og moren er plassert i yrkeshierarkiet, jo mer utdanning tar barna i gjennomsnitt. Dette mønsteret finnes i alle vestlige land og er et sentralt tema i utdannings sosiologien ( Elstad 2011) (Boudon 1974; Bourdieu & Passeron 1977; Gambetta 1987; Goldthorpe 1996; Hansen 1999, 2005; Hansen & Mastekaasa 2006; Jaeger 2007; Jaeger & Holm 2007). Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

53 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En amerikansk studie fant en overhyppighet av dårlig helse blant lavstatusbarn, og denne dårligere helsetilstanden var relatert til et seinere lavt utdannings nivå (Haas 2006). Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

54 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad (http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utdanning-oghelseulikheter/publikasjoner/utdanning-og-helseulikheter.pdf Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over åringer viser at ikke familiens yrkesklasse, men først og fremst graden av økonomiske problemer i familieøkonomien, var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna (Ostberg et al.2006). Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

55 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En finsk studie fant at opplevelsen av økonomiske problemer ga et viktig bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og sønnenes/døtrenes psykisk-relaterte problemer (Frojd et al. 2006). Forfatterne mente at ungdommenes oppfattning om familiens økonomi reflekterte den objektive finansielle situasjonen, og at trang økonomi derfor var en risikofaktor for de observerte problemene blant ungdommene. Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

56 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )

57 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet.

58 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.

59 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL

60 Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

61 Reproduksjon av fattigdom To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag.

62 Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning av Marianne Nordli Hansen Spørsmålet som reises er hvilken sammenheng det er mellom sosial klasse og karakterer, på den ene siden, og oppnådd utdanning på den andre. Dette besvares ved hjelp av data om fødselskullene Analysene viser at det er store klasseforskjeller i både videregående og høyere utdanning, selv når de som har like karakterer sammenlignes. Selv om begrepet om talentreserven er fraværende både i offentlig debatt og i politikken, er det ikke utdatert.

63 Reproduksjon av sosiale ulikheter Barndom er her og nå. Levekår påvirker muligheter under oppvekst. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave utsatte barn og unge står overfor

64 Sitat fra SIMBA arbeidet: Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært på mange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt å se hvor elendige forhold barna lever under, som handler om levekår. Jeg får dårlig samvittighet, jeg blir lei meg og får bare lyst til å gråte.

65 Barnekonvensjonen; Barnas egne menneskerettigheter Vårres Unga Vårres framti Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke vedheng til foreldre/foresatte. Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter barnekonvensjonen

66 Peker på fem forhold. ( Gustavsen 2011) Sentralt: Behov for både kompenserende og strukturelle tiltak.

67 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

68 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

69 Hovedutfordringer Barn og unge på sikres like muligheter til aktiv fritid. Ekskludering fra fritidsaktiviteter fører til ekskludering og marginalisering. Det kan også påvirke barn og unges læringskapasitet. Derfor er det nødvendig at fritidsaktiviteter er gratis, slik at de blir tilgjengelig for alle barn og unge.

70 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til helse. Dette henger sammen med tilgang til helsetjenester og om å bedre foreldrenes helsetilstand. Helsetilstand er nært forbundet med tilgang til utdanning og arbeid. Derfor må økonomi, utdanning og helse sees som en helhetlig oppgave.

71 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres like muligheter til å gjennomføre utdanning. Dette arbeidet må starte i førskole- og grunnskolealder. Tilgang til helsebringende kosthold, fysisk aktivitet, pedagogisk veiledning, samt arenaer for mestring i og utenfor skoletiden, er sentralt.

72 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres mulighet for opplevelse av anerkjennelse, likeverd og mestring. Dette styrker selvbildet og påvirker utdannings løp og helse. Fagutøveres kontakt med barn og unge bør derfor i større grad fokusere på talenter, ressurser, medvirkning, mestring og aksept. Dette er et ansvar for alle fagfolk som er i kontakt med barn, unge og deres foreldre.

73

74 SIMBA = Levekårsteam SIMBA er implementert i Drammen kommune og NAV Drammen. Har betegnelsen Levekårteam. Levekårkoordinator, levekårveiledere og miljøarbeidere. Samfinansiering NAV og Senter for Oppvekst.

75 Takk for meg

76 Litteratur: Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 12/04 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Fafo-rapport 2009:50 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA

77 Litteratur: Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2009). Hortensia. Notat fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, TF-notat Telemarksforsking

78 Litteratur Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008

79 Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai DBD21804D8.ashx

80 Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret Stortingsmeldinger:

81 Fattigdom blant barn, unge og familier et kunnskaps- og erfaringshefte. Utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport januar Se forøvrig henvendelse til nettressurser i teksten SSB notat (2007). Ungdoms Levekår SSB, (2011). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Oslo: Statistisk sentralbyrå, Rapport 5/2011 St.meld. nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

82 St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom St. meld. nr Utjamningsmeldinga St meld. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet 2007 Sosial- og helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosialog helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. 1/2005 St.meld. 30 ( ) Fordelingsmeldingen

83 Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november KoRus Sør og Lier kommune fra april 2013 Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Samfunnslab.com

84 Hvorfor, hvordan, hvem, hva: - samfunnslab.com Praktisk arbeid Ambisjoner videre Dialog

85 Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er en arena der barn og unge er samfunns(ut) forskere. De får veiledning av erfarne samfunnsforskere. Hensikten med Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er først og fremst: Barn og Unges rett til innflytelse og medvirkning: Utvikle metoder for dette, Barn og Unge som kunnskapsutviklere: Utvinne ny kunnskap om oppvekst, der barn og unges selv bidrar aktivt i kunnskaps- og teoriutviklingen. Barn og Unges samfunnsutforskning inn i grunnskolen: Samfunnsforståelse, kunnskapsutviklende og demokratifremmende Barn og Unge som utforskere: Utvikle utforsknings- og forskningsmetoder på oppvekstfeltet.

86 Barn og Unge som deltar i BUS, utvikler også kunnskap de selv kan ha nytte av. Samfunnslaboratoriet som helhet utvikler kunnskap til nytte for offentlige virksom-heter, lokalsamfunnet, regionen og storsamfunnet. I tillegg til dette er det en ambisjon at Barn og Unges Samfunnslaboratorium skal bidra til å utvikle forskningsmetoder, især knyttet til forskning på oppvekstfeltet, hvor en hensikt er å bidra ti kunnskap som kan bekjempe reproukdusjon av sosiale ulikheter -

87 Det er også slik at vi i Norge i dag reproduserer sosiale strukturer, også sosiale ulikheter. Vi er opptatt av at vi må finne frem til kunnskap som reduserer reproduksjon av sosiale ulikheter i levekår som helse, økonomi og utdanning. Barn og Unges Samfunnslaboratorium vil bidra med kunnskap som kan belyse dette fra barn og unges eget ståsted. Derved legges også grunnlag for en politikk og faglig praksis som bedre beskytter mot reproduksjon av sosiale ulikheter under oppvekst og senere i livet.

88 Forskerveilederen kommer dit barna/ungdommen er, det vil si der utforskningsprosjektet gjennomføres. Barna/ungdommen kan jobbe i grupper, klasser, team eller individuelt. Det bestemmer de selv. Prosjektene dokumenteres på ulike måter, fra film, rapport til musikk og teater. Det blir produsert et skriftlig sammendrag fra alle pro-sjektene, som utforskerne og veilederne utarbeider i fellesskap. Veilederne sikrer at utforskningen tilfredsstiller krav til anvendt samfunnsforskning. Aldersgruppe så langt: 10-24

89 Barn og Unges Samfunnslaboratorium ledes av Karin Gustavsen. Arbeidet er nettverksorganisert. Det innebærer at det ikke er noen ansatte i laboratoriet, utover Karin Gustavsen som leder arbeidet. I nettverket inngår Universitetet i Nordland der det er førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halaas som inngår i veiledergruppen i laboratoriet sammen med Lars Opdahl som er høyskolelektor ved Høyskolen i Buskerud. Sammen med samfunnsforsker Karin Gustavsen, utgjør de grunnstammen av veiledere. Våre samarbeidspartnere er Redd Barna og Ungdom i Svevet. I tillegg til dette er det inngått samarbeid med Skandinavisk nettverk for barn og unges medvirkning i forskning og praksis, som Karin Gustavsen var med å etablere i Det er også inngått samarbeid med Children s Research Centre i England. Dette senteret er tilknyttet Open University i England.

Levekårsutsatte barn og unge

Levekårsutsatte barn og unge Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Foredraget viser:

Detaljer

Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter

Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Karin Gustavsen 19.november En god barndom varer livet ut

Karin Gustavsen 19.november En god barndom varer livet ut Folkehelseinstituttet sier: Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: * er det forholdsvis

Detaljer

Levekårsutsatte barn og unge

Levekårsutsatte barn og unge Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Der barn og unge er samfunnsutforskere

Detaljer

Karin Gustavsen lansering 27. nov 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge

Karin Gustavsen lansering 27. nov 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge Voksne For Barn - Barn i Norge Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under oppvekst og senere i livet. Voksne

Detaljer

Helse, Økonomi, Utdanning. Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor

Helse, Økonomi, Utdanning. Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes

Detaljer

Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under og senere i livet. Er styrende for våre valg. Levekår sier noe

Detaljer

Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi

Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Kortfattet

Detaljer

Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Barn og Unges Samfunnslaboratorium karin@samfunnslab.no 46422897 Samfunnslab.com Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november 2012. KoRus-Sør og Lier kommune fra april

Detaljer

Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet

Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Helsefremmende oppvekst for alle Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog

Detaljer

samfunnslab.com Barn og Unge er utforskere Veiledning av samfunnsforskere Drammen, Bodø, Sagene med i en pilot. I gang med to prosjekter, flere nye

samfunnslab.com Barn og Unge er utforskere Veiledning av samfunnsforskere Drammen, Bodø, Sagene med i en pilot. I gang med to prosjekter, flere nye Sosiale ulikheter i oppvekst og reproduksjon av ulikheter. Fokus påhelse, utdanning og fattigdom Karin Gustavsen Forsker, Sosionom og sosiolog. Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium samfunnslab.com

Detaljer

Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Barn og Unges Samfunnslaboratorium Mer om hvordan Betydningen av det brede folkehelsearbeidet. Alles ansvar men hvordan? Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Hvordan folkehelsefremme Karin Gustavsen

Detaljer

Nordens Velferdssenter

Nordens Velferdssenter Nordens Velferdssenter Hvordan kan vi arbeide for å bekjempe fattigdom på lokalt nivå? Samfunnsforsker Leder av Samfunnslaboratoriet Mitt fokus: Den systematiske reproduksjon av dårlige levekår som vi

Detaljer

Karin Gustavsen 9. juni 2016 Stavanger

Karin Gustavsen 9. juni 2016 Stavanger «Vi drar aldri på ferietur- det har vi ikke gjort siden 1999. Vi savner det, men det blir en vane. Men når du leser på Facebook «nå gleder vi oss til fjellet i påsken, nå har vi vært på ferie der og der.

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

01.01.13 Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst.

01.01.13 Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst. LEVEKÅRSTEAMET Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling FNs barnekonvensjon Artikkel 27 Bakgrunn

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen Levekår blant barn og unge i Telemark Geir Møller og Karin Gustavsen TF-notat nr. 22/2009 TF-notat Tittel: Levekår blant barn og unge i Telemark TF-notat nr: 22 Forfatter(e): Geir Møller og Karin Gustavsen

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Stiftelsen Bergensklinikkene «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» 18. April 2012 Anne Skevik Grødem Fafo Disposisjon Hva er lavinntekt/fattigdom? Definisjoner

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Felles mål Felles innsats Mer kunnskap Tiltak

Felles mål Felles innsats Mer kunnskap Tiltak Felles mål Felles innsats Mer kunnskap Tiltak Være fysisk aktiv Spise sunt og riktig Hvile og sove nok Være sammen med venner Prioritere familien Vær aktiv på sosiale medier Prestere på skolen Se bra ut!

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående)

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

Fattigdom blant barnefamilier i Norge Fattigdom blant barnefamilier i Norge «Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Underveisrapport N O T A T. «Tidlig innsats og trygg oppvekst Levekårsutfordringer hos barn og unge i kommunen»

Underveisrapport N O T A T. «Tidlig innsats og trygg oppvekst Levekårsutfordringer hos barn og unge i kommunen» Underveisrapport N O T A T Eining: Rådmannens stab Saksbeh.: Anne-Marit Eppeland Bilstad Direkte tlf.: 37185277 annemarit.eppeland.bilstad@amli.kommune.no E-post: Vår ref.: 2015/648-18 Lnr.: 805/2016 Dato:

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE BARNEFATTIGDOM I BALSFJORD KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE BARNEFATTIGDOM I BALSFJORD KOMMUNE Balsfjord kommune for framtida HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE BARNEFATTIGDOM I BALSFJORD KOMMUNE 2012 2016 FORORD Gjennom FNs konvensjon om barnets rettigheter har alle barn rett til liv og helse, skolegang

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen

Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Bjørn Richard Nuland (Fafo/Fami) Jens Lunnan Hjort (NOVA/Fami) Tone Fløtten

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Bø i Telemark 7.oktober 2015 Hvem er vi? Etablert høst 2008 22 personer i hel- og deltidsstillinger

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer