Karin Gustavsen lansering 27. nov 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karin Gustavsen lansering 27. nov 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge"

Transkript

1 Voksne For Barn - Barn i Norge

2 Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under oppvekst og senere i livet. Voksne

3 Er styrende for våre valg. Voksne For Barn - Barn i Norge

4 Levekår Studier av levekår har vist at det eksisterer en sosioøkonomisk skjevfordeling av helse, utdanning, deltakelse i fritidsaktiviteter og politisk aktivitet i befolkningen, og en slik skjevfordeling kan forklares med tilknytning til arbeidslivet og hus holdets økonomi. I tillegg er godene systematisk ulikt fordelt, dvs. at vi ser en opphopning av både goder og belastninger. Dette betyr at de som har lav inntekt gjerne også har lav formue, dårligere helse, dårlige boforhold og flere ulemper i arbeidslivet, samt lav utdanning. Voksne For Barn - Barn i Norge

5 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

6 Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: * er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser. * er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død * er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død. Mellom grupper som har ulik sosial bakgrunn, ser vi tydelige helseforskjeller opp til meget høy alder.

7 Snille ungdommer Rapporten tegner et bilde av en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Resultatene føyer seg inn i en trend, der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. Mange sliter psykisk Samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd Voksne For Barn - Barn i Norge

8 Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningsskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Helse og trygghet : Nummer sju Nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen. Unicef-rapport: Barns helse i rike land: April 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge

9 Karin Gustavsen lansering 27. nov 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).

10 Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

11 Sosial ulikhet i helse - Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

12 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

13 Sosiale forskjeller og søvn Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time. Den samme undersøkelsen viser også en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Les mer om undersøkelsen her:

14 Gir vond oppvekst dårlig helse? Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

15 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 15

16 De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig Barn under 17 år: 4 prosent i prosent i Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten:

17 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål

18 Voksne For Barn - Barn i Norge

19 Fra SIMBA Drammen ( Gustavsen mfl 2012: Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Mor til tre barn Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

20 Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

21 SIMBA gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut og spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

22 SIMBA 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

23 SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

24 Deltagelse generelt: Fakta ( Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter, idrett, kulturskolene og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er også relatert til en subjektiv følelse av utenforskap.

25 Jente 15 år Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

26 Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.

27 Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

28 Utdanningslinja St.meld. nr. 44 ( ) For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. OECD

29 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere familie inntekten er, og jo høyere faren og moren er plassert i yrkeshierarkiet, jo mer utdanning tar barna i gjennomsnitt. Dette mønsteret finnes i alle vestlige land og er et sentralt tema i utdannings sosiologien ( Elstad 2011) (Boudon 1974; Bourdieu & Passeron 1977; Gambetta 1987; Goldthorpe 1996; Hansen 1999, 2005; Hansen & Mastekaasa 2006; Jaeger 2007; Jaeger & Holm 2007).

30 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad ( Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over åringer viser at ikke familiens yrkesklasse, men først og fremst graden av økonomiske problemer i familieøkonomien, var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna (Ostberg et al.2006).

31 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En finsk studie fant at opplevelsen av økonomiske problemer ga et viktig bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og sønnenes/døtrenes psykisk-relaterte problemer (Frojd et al. 2006). Forfatterne mente at ungdommenes oppfattning om familiens økonomi reflekterte den objektive finansielle situasjonen, og at trang økonomi derfor var en risikofaktor for de observerte problemene blant ungdommene.

32 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En amerikansk studie fant en overhyppighet av dårlig helse blant lavstatusbarn, og denne dårligere helsetilstanden var relatert til et seinere lavt utdannings nivå (Haas 2006).

33 Læring for livet! En sosioøkonomisk tilnærming til elevidentitet Fokus levekårsutsatte elever i grunnskolen og elevidentitet - jmfr forskning til Thomas Nordahl: Relasjonen til læreren

34 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )

35 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet.

36 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.

37 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL: Henger sammen med barnas sosioøkonomiske posisjon

38 Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

39 Reproduksjon av fattigdom To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag.

40 Ulike forklaringsmodeller Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer

41 Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.

42 Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring

43 Sosiale ulikheter i oppvekst og reproduksjon av sosiale ulikheter: En humanitær utfordring Barndom er her og nå. Levekår påvirker muligheter her og nå, under oppvekst. Vi finner at det er de samme barn og unge som utsettes for levekårspåkjenninger som dårlig økonomi og dårlig helse hos foreldrene. Dette er i mange tilfeller også foreldre som har lav utdanning og som har begrenset mulighet til å påvirke sin arbeidsledighetssituasjonen ved egen kraft. Der den negative levekårssituasjonen vedvarer og øker farene for ytterligere påkjenninger. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave utsatte barn og unge står overfor

44 Hva bør denne kunnskapen lede til? Vi må handle på flere nivåer samtidig: Strukturelt nivå: eks. boliger, arbeid, inntektssikring System/organisatorisk nivå: eks. profesjonell praksis, organisering av tjenester Individnivå: Bistand rettet mot enkeltfamilier. Må sees i sammenheng med strukturelle tiltak og systemtiltak. Viktig oppfølgingsdiskusjon: Sosiale ulikheter i seg selv nedbrytende? Voksne For Barn - Barn i Norge

45 Litteratur: Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 12/04 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Faforapport 2009:50 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Elstad, Jon Ivar ( 2008 ): Utdanning og Helseulikheter: Problemstillinger og forskningsfunn

46 Litteratur: Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2009). Hortensia. Notat fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, TF-notat Telemarksforsking Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking

47 Litteratur Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport Grøholt Else Karin, Stigum, H. Nordhagen, R. Köhler, L (2001). Children with chronic health conditions in the Nordic coutries in 1996 influence of socio-economic factors. Ambulatory Child Health; 7: Grøholt Else -Karin og Nordhagen, R (2002). Ulikhet i helse og helsetjenesteforbruk hos nordiske barn etter foreldrenes utdannelse. Norsk Epidemiologi; 12 (1): Grøholt, Else Karin, Stigum, H. Nordhagen, R. Köhler, L (2003a). Health service utilization in the Nordic coutries in European Journal of Public Health; 13: 30- Grøholt, Else Karin, Stigum, H. Nordhagen, R. Köhler, L (2003b). Recurrent pain in children, socio-economic factors and accumulation in families. European Journal of Epidemiology; 18: Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008

48 Andre referanser: St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja St. meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom St. meld. nr Utjamningsmeldinga St meld. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet 2007 Sosial- og helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. 1/2005 St.meld. 30 ( ) Fordelingsmeldingen Fattigdom blant barn, unge og familier et kunnskaps- og erfaringshefte. Utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport januar SSB notat (2007). Ungdoms Levekår SSB, (2011). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Oslo: Statistisk sentralbyrå, Rapport 5/2011 St.meld. nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner. Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold. Mai

49 Karin Gustavsen. Samfunnsforsker, førstelektor og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium: samfunnslab.com Mobil: Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog og leder av Samfunnslaboratoriet og Barn og Unges Samfunnslaboratorium. Hun er førstelektor ved Diakonhjemmets Høgskole og forsker ved Kompetansesenteret for rus - region sør. Hun er også tilknyttet NTNU gjennom opptak på PhD program med forskningsprosjekt om levekårsutsatte barn og unges elevidentitet i grunnskolen. Karin har i mange år arbeidet med oppvekst og levekår, med vekt på fattigdomsutsatte barn og unges livssituasjon og dets betydning for deltagelse, helse og utdanning der hensikten blant annet er å identifisere og bekjempe reproduksjonsstrukturer. Karin har også i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å utvikle kapasitetsfremmende samhandlingsformer mellom levekårsutsatte familier og tjenesteforvaltningen. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og oppvekstrelaterte forskningsprosjekter, blant annet kulturskolebruk, tidlig intervensjon, Oppfølgingsteam for unge straffedømte og levekår blant barn og unge. Karin har lang erfaring med barn og unge som informanter og med bruk av aksjonsforskning som ledd i organisasjons- og praksisutvikling på kommunalt nivå innen velferd- og oppvekstfeltet. Hun har også jobbet i forskningsprosjekter innen området sosialt entreprenørskap. Karin har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå og fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, hun har vært rådgiver og prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold, rådgiver og prosjektleder i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forsknings- og oppdragssenter i helsefremmende arbeid, samt samfunnsforsker ved Telemarksforsking i flere år. Karin holder også en rekke foredrag, leder seminarer og skriver kronikker. Hun har i flere år sittet i jury som utnevner Årets Barne og Ungdomskommune, deltar i Nordisk forskergruppe for unge i risiko, og deltar også i en arbeidsgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd, som skal kartlegge tilrettelegging av sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norden

50 Samfunnslab.com Der barn og unge er samfunnsutforskere Der samfunnsforskere er veiledere Samarbeid med Redd Barna og Ungdom i Svevet. Blogg: samfunnslab.com Barn og Unges Samfunnslaboratorium Voksne For Barn - Barn i Norge

Karin Gustavsen 19.november En god barndom varer livet ut

Karin Gustavsen 19.november En god barndom varer livet ut Folkehelseinstituttet sier: Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: * er det forholdsvis

Detaljer

Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst

Karin Gustavsen 20.november Robust oppvekst Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under og senere i livet. Er styrende for våre valg. Levekår sier noe

Detaljer

Levekårsutsatte barn og unge

Levekårsutsatte barn og unge Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Foredraget viser:

Detaljer

Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter

Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Helse, Økonomi, Utdanning. Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor

Helse, Økonomi, Utdanning. Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes

Detaljer

Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi

Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Kortfattet

Detaljer

Levekårsutsatte barn og unge

Levekårsutsatte barn og unge Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Diakonhjemmets Høgskole Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Levekårsutsatte barn og unge

Levekårsutsatte barn og unge Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Der barn og unge er samfunnsutforskere

Detaljer

Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Barn og Unges Samfunnslaboratorium karin@samfunnslab.no 46422897 Samfunnslab.com Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november 2012. KoRus-Sør og Lier kommune fra april

Detaljer

Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet

Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Helsefremmende oppvekst for alle Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog

Detaljer

Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Barn og Unges Samfunnslaboratorium Mer om hvordan Betydningen av det brede folkehelsearbeidet. Alles ansvar men hvordan? Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Hvordan folkehelsefremme Karin Gustavsen

Detaljer

Nordens Velferdssenter

Nordens Velferdssenter Nordens Velferdssenter Hvordan kan vi arbeide for å bekjempe fattigdom på lokalt nivå? Samfunnsforsker Leder av Samfunnslaboratoriet Mitt fokus: Den systematiske reproduksjon av dårlige levekår som vi

Detaljer

Karin Gustavsen 9. juni 2016 Stavanger

Karin Gustavsen 9. juni 2016 Stavanger «Vi drar aldri på ferietur- det har vi ikke gjort siden 1999. Vi savner det, men det blir en vane. Men når du leser på Facebook «nå gleder vi oss til fjellet i påsken, nå har vi vært på ferie der og der.

Detaljer

samfunnslab.com Barn og Unge er utforskere Veiledning av samfunnsforskere Drammen, Bodø, Sagene med i en pilot. I gang med to prosjekter, flere nye

samfunnslab.com Barn og Unge er utforskere Veiledning av samfunnsforskere Drammen, Bodø, Sagene med i en pilot. I gang med to prosjekter, flere nye Sosiale ulikheter i oppvekst og reproduksjon av ulikheter. Fokus påhelse, utdanning og fattigdom Karin Gustavsen Forsker, Sosionom og sosiolog. Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium samfunnslab.com

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS Vestfold, 10/2 2017 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hva er barnefattigdom i verdens rikeste land? Ingen absolutt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene

Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene Kjersti Eknes 16.10.2018 2 Alle barn har rett til god nok levestandard. Barnekonvensjonen artikkel 27 Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen

Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen www.korussor.no www.telemark.no 10 365 ungdommer har svart 86 % svarer at undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan de har det 98 % sier de svarte ærlig

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Fattigdom, ikke psykologi eller kultur

Fattigdom, ikke psykologi eller kultur Fattigdom, ikke psykologi eller kultur Stadig flere barn i Norge lever i fattige familier. Det som ser ut som psykologiske eller kulturelle problemer, handler o e om økonomi, ifølge fattigdomsforsker.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Ungdata junior Meløy kommune

Ungdata junior Meløy kommune Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid

Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid Tonje Holte Stea & Siri Håvås Haugland Not in Education, Employment, or Training NEET Begrepet NEET først brukt i Storbritannia på 1990-tallet, unge

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen Levekår blant barn og unge i Telemark Geir Møller og Karin Gustavsen TF-notat nr. 22/2009 TF-notat Tittel: Levekår blant barn og unge i Telemark TF-notat nr: 22 Forfatter(e): Geir Møller og Karin Gustavsen

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 - oppfølging Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Sosiale ulikheter i oppvekst

Sosiale ulikheter i oppvekst Sosiale ulikheter i oppvekst Levekårsutsatte barnefamilier og hverdagsliv. Fokus helse, økonomi, arbeid, utdanning. Praktiske eksempler fra utvalgte kommuneprosjekter. Karin Gustavsen, sosionom og sosiolog.

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune

Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune Definisjon på barnefattigdom Barn av husholdninger med vedvarende lavinntekt i tre år eller mer Årlig husholdningsinntekt er 60% eller mindre av medianinntekten

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse

Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse 05.12.17 Bakgrunn Antall barn og unge (0-17 år) som vokser opp i familier med vedvarende

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DATA TIL SKADEFOREBYGGING I VESTFOLD

DATA TIL SKADEFOREBYGGING I VESTFOLD DATA TIL SKADEFOREBYGGING I VESTFOLD Hvilke muligheter ligger i? Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel 2015 Oversikt Ungdataundersøkelsen Vestfoldskjema 2017 aktuelle spørsmål Eksempler på funn Folkehelseundersøkelsen

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer