Nordens Velferdssenter

Transkript

1 Nordens Velferdssenter Hvordan kan vi arbeide for å bekjempe fattigdom på lokalt nivå? Samfunnsforsker Leder av Samfunnslaboratoriet

2 Mitt fokus: Den systematiske reproduksjon av dårlige levekår som vi ser i hele Norden, viser at vi står overfor drivkrefter som er større enn individet selv. Det er derfor nødvendig at vi også adresserer arbeidet med fattigdomsbekjempelse utover mikronivå, og også utover lokalnivå. Utviklingstrekk Perspektiver og virkestoffer i arbeidet med fattigdomsbekjempelse Kunnskap om virkestoffer Brukermedvirkning i tjenesteutvikling: Brukermedvirkning som innovasjonskraft Eksempler på praktiske utviklingsprosjekter. Sluttsats: Samfunnsutviklingen i Norden: Hva blir viktig fokus i arbeidet med å redusere og bekjempe utsatte levekår? Og hva med sosiale ulikheter?

3 «Our Kids»: Statsviter Robert Putnam I sin nye bok «Our Kids» advarer Putnam mot økende klasseskiller i USA. Kort fortalt slår Putnam fast at barna til fattige mennesker ikke på langt nær har samme muligheter som barna til de rike. De får langt mindre kvalitetstid med foreldrene, opplever oftere skilsmisse, bor i dårligere nabolag, går på dårligere skoler, går på færre fritidsaktiviteter og kjenner færre ressurssterke voksenpersoner. Selv fattige skolelys har mindre sjanse til å fullføre en utdannelse enn rike skoletapere. Den amerikanske drømmen om at alle kan bygge seg opp fra bunnen av, er i krise, skal vi tro Putnam. Robert Putnam sannsynliggjør for det første at ulikhet i seg selv er et problem, også når alle får det bedre. Skal rike og fattige barn konkurrere om de samme jobbene, kan et økende gap dem imellom være et problem i seg selv. For det andre fastslår han at det er en sammenheng mellom ulikhet i resultater og ulikhet i muligheter. Er foreldrene dine fattige, har du ikke samme muligheter som når foreldrene dine er rike, uansett hvor hardt du selv jobber. Boka handler om USA, men bør være en tankevekker også her i Norge. Til tross for at vi relativt sett har små forskjeller, har forskjellene økt sammenhengende siden slutten av 1980-tallet. Det skjer uavhengig av hvem som sitter i regjering

4 OECD to launch new report on income inequality - Thursday 21 May Press conference in Paris Forskjellen på fattige og rike blir stadig større også i Norge Ulikhetene er nå større enn noen gang siden OECD begynte å samle inn data om dette for 30 år siden Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.

5

6 Innvandrerbarn sterkt overrepresentert Det er barn med innvandrerbakgrunn som står for det meste av økningen. De er sterkt overrepresentert. Selv om de utgjør 12 prosent av alle barna i Norge, er barn med innvandrerbakgrunn nå for første gang i flertall, og utgjør 50,2 prosent, blant barn i lavinntektsgruppen. Årsaken er i hovedsak at foreldrene har svak yrkestilknytning, samt at familiene er relativt store. Det er en uheldig kombinasjon: Inntektene er relativt lave, og de inntektene de har, skal forsørge ganske mange personer, sier Epland.

7 Økning Det har vært en klar økning og en sterkere vekst enn vi har sett tidligere, sier Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NRK. ( ) Vi har en lavinntektsgrense som er basert på den typiske inntekten i Norge. Den har økt de siste årene, men det er en stor og stadig større gruppe som ikke klarer å henge med, sier Epland. Det har gjort at det blant de aller yngste av oss, barn og unge under 18 år, er som lever under den definerte fattigdomsgrensen i Norge. (Se faktaboksen.) Det er 6100 flere enn året før.

8 Årsaker Samtidig har folketallet i Norge gått opp, men det endrer ikke bildet. 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år tilhører fattige familier. Det er en oppgang på nær 8 prosent fra året før. Det er den største økningen som har vært de siste årene. Det har vært flere nedskjæringer på støtteordningene til barnefamiliene på 2000-tallet, som at småbarnstillegget i barnetrygden ble fjernet, og søskentilleggene ble redusert. I tillegg har barnetrygdsatsene stått stille siden 1990-tallet. Det gir gradvis utslag for de mest utsatte. På 2000-tallet var det også en forverring i arbeidsmarkedet. Når det i tillegg har vært en økning i innvandrerbefolkningen, gir det utslag på denne statistikken, sier Epland.

9 Ungdata årets nasjonale rapport: Rapporten er en oppdatering av de to nasjonale rapportene fra Ungdata utgitt i 2013 og I all hovedsak bekrefter årets rapport det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. Vi har en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, samtidig som det fortsatt er mange unge som opplever bekymringer og stress i hverdagen. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi UNG i Oslo viser tilsvarende funn, der forskerne konkluderer som følger:

10 UNG I OSLO: Familiebakgrunn teller Resultatene bekrefter bildet av en by med store sosiale forskjeller, forteller prosjektleder Patrick Lie Andersen ved NOVA/HiOA. Forskjellene handler ikke bare om bosted eller innvandringsbakgrunn, men mye om hva slags ressurser ungdommene har tilgang på gjennom sin egen familie. Mange av de unge som vokser opp med færrest sosioøkonomiske ressurser, har en vanskeligere oppvekst enn mange andre ungdommer i Oslo. Gruppen kommer systematisk dårligere ut på de fleste områder.

11 De sosiale, økonomiske og utdanningsbaserte forholdene i familien som barn og ungdom vokser opp i, har betydning for helsen deres. De samme forholdene kan fremme eller hemme barnets sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. ( ) Det er en tendens til at fordeler og ulemper hoper seg opp gjennom livsløpet. Ulikheter i risikofaktorer og helseproblemer blant barn og unge kan derfor bli markante sosiale, økonomiske og helsemessige forskjeller senere i livet. Slik reproduseres ulikhetene mellom generasjonene. ( ) De fleste vil være enige om at det ikke finnes en god etisk begrunnelse for en slik ulikhet i livssjanser.

12 Forklaringsmodeller og tiltak Ulike forklaringsmodeller Individ System Struktur I fattigdomstematikken finner vi innslag av alle nivåer. Likevel: Den systematiske reproduksjon av dårlige levekår, viser at vi står overfor drivkrefter som er større enn individet selv. Det er derfor nødvendig at vi innretter systematisk innsats på alle nivåer.

13 Bekjempelse av fattigdom: Flernivåarbeid Individ: Enkeltpersoner og familier System: Lokalsamfunn: Kommunale tjenester, frivilligheten Struktur: Rammebetingelser, tilrettelegging Nordens velferdssenter 10. desember 2015

14

15

16 Forklaringsmodeller FORKLARINGSMODELLENE VI BEKJENNER OSS TIL, VIL STYRE VÅRE VALG TILTAK. DERFOR ER DET HELT AVGJØRENDE AT VI BLIR BEVISST HVILKE FORKLARINGSMODELLER VI TROR PÅ. DETTE VIL FÅ DIREKTE IMPLIKASJONER FOR HVORDAN VI SOM LEDERE OG PROFESJONELLE FAGUTØVERE NAVIGERER I ARBEIDET MED FATTIGDOMSBEKJEMPELSE

17 Fafo: Rapporten konkluderer med at det ikke er mange av de nordiske tiltakene som kan karakteriseres som helhetlige, mens slike tiltak er mer vanlig i Storbritannia. Det er heller nesten ingen nordiske tiltak som har vært gjenstand for evaluering. Ut fra de evalueringene som foreligger, er det ikke mulig å peke ut ett bestemt tiltaksdesign som særskilt vellykket. Fire lokale innsatser, vurderes å ha elementer av det som kan betegnes som helhetlig modell i arbeidet med fattigdomsbekjempelse: Tronheim, Kristiansund, Drammen, Horten. Det er likevel enkelte virkemidler som framheves, og som det er relevant å diskutere når man skal utvikle helhetlige tiltak i en norsk sammenheng.

18 Fafo oppsummerer: Disse virkemidlene er blant annet rettet mot Tett oppfølging Myndiggjøring Kompetansen blant ansatte som arbeider med levekårsutsatte familier Koordinering Samarbeid Helhetlig orientering Resultatoppfølging Både foreldre- og barnefokus i kommunale tjenester

19 Telemarksforsking og Drammen SIMBA Arbeidet fra Drammen, SIMBA, er gjengitt i fafos rapport. SIMBA vises til som ett av fire prosjekter i Norge som hadde ambisjon om å utvikle en helhetlig tilnærming knyttet til arbeidet med levekårutsatte familier: D=2173 I SIMBA rapporten peker vi på virkemidlene som fafo viser til.

20 18. november 2015 agder

21 Kompenserende vs bekjempende tiltak Kompenserende tiltak: Kan bidra til å øke livskvaliteten til barn og unge som lever i inntektsfattigdom. Eks. Tilgang på fritidsaktiviteter, ferie, utstyr. Når vi setter inn kompenserende tiltak, er foreldrenes situasjon og familiens objektivt målte levekårsituasjon som sådant, uendret. Bekjempende tiltak er rettet mot å redusere og/eller fjerne årsaken til dårlige levekår. Eks. tilgang på lønnet arbeid, tilgang på bedre bolig.

22 Eks. på individvirkestoffer Systematisk oppfølging Aktiv og faktisk medvirkning Åpenhet Respekt Tilrettelegging fra systemet Tempo i arbeidet fra systemet

23 Eks. på systemvirkestoffer Universalisme vs målgruppeorientering Tempo Samtidighet Felles ansvar: Fordrer omforent og felles forståelse av oppdraget Brukermedvirkning i tjenesteutvikling Gratis deltagelse! Gratis skole!

24 Målgrupperettede vs Universelle tiltak og tilbud Universelle tiltak fremmer inklusjon og integrering. Viktig at barn av levekårutsatte familier får tilgang til arenaer der barn av ikke- levekårutsatte er. Gjennom dette bygges nettverk på tvers av sosiale lag. Jmf. Robert Putnam: Barna til fattige mennesker bor i dårligere nabolag, går på dårligere skoler, går på færre fritidsaktiviteter og kjenner færre ressurssterke voksenpersoner. Dersom vi kun målgruppeorienterer tiltak, kan vi stå i fare for å bidra til å øke avstanden mellom sosiale grupper, stikk i strid med det som var hensikten med tiltaket. Eks. universelle tiltak: Gratis skolemat, faktisk gratis skole, gratis fritidsaktivitet..

25 Faglig praksis Avgjørende at vi er bevisst vår egen faglige praksis: Snakker jeg MED eller snakker jeg TIL Faglig praksis utspilles i en kontekst: Aktører som inngår i denne, må ha en omforent forståelse av roller og ansvarsområder En nødvendig forutsetning for å lykkes, er nettopp felles forståelse for oppdraget. Myteknekkere: Vi produserer forestillinger om hverandres faglige praksis, avgjørende at vi knekker myter og åpner opp for fellesfaglig plattform. se bla rapporten: Ny profesjonell praksis på oppvekstfeltet?

26 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gis ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL : Barn fra lavere sosioøkonomiske lag, ble i større grad snakket TIL. Barn fra mellomklassenivå og oppover, ble snakket MED. Snakke MED = en anerkjennende kommunikasjonspraksis Snakke TIL = en instruerende og reduserende kommunikasjonspraksis. Denne undersøkelsen gir oss svært viktig kunnskap som er av stor betydning: Alle vi som jobber med utsatte grupper, må ransake vår egen praksis: Snakker jeg MED eller snakker jeg TIL?

27 Ledelse Ledelse: Om vil vi unngå tidslekkasje, opphopning av misnøye og drenering av energi i organisasjonen, er det nødvendig med ledelse som begriper betydningen av og essensen innen området som er gjenstand for tematisering. Min påstand: Levekår er et område som i liten grad har blitt oppfattet å være et felles ansvarsområde for ledere på kommunalt nivå ( eller regionalt og sentralt ) Levekår er etter mitt syn det område som i størst grad påkaller fellesledelse på kommunalt nivå:

28 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 28

29 Struktur: Vi finner strukturgrep både på lokalt, regionalt og sentralt nivå Sentrale dimensjoner er: Lønnsarbeidsmuligheter Tilrettelegging i arbeidslivet Boligpolitikk Økonomisk inntektssikring: Avvikle paradoksenes politikk! Utdanningsløp, herunder gratis skole. Helse

30 Levekår Drammen : Brukermedvirkning i tjenesteutvikling: Videreutvikle fokus på systematisk innhenting av brukererfaringer og brukernes forslag til løsninger. I dette arbeidet legger vi vekt på kvalitative data: Vi snakker med brukere ( SIMBA-tilnærmingen). Samskaping : Brukere i samarbeid med kommunale tjenester Medvirkning som innovasjonskraft. Levekårteamet ønsker å bidra til å legge til rette for sosiale innovasjoner = innovasjoner som fremmer sosiale verdier. Nordens velferdssenter 10. desember 2015

31 Utviklingen av levekårteamet i Drammen: Prosjekt SIMBA Aksjonsforskningsprosjektet viste også at mangel på levekårfokus i barnverntjenesten, i noen tilfeller medførte feil tiltak og manglende oppfølging av barna Manglende barne- og familiefokus i NAV medførte i flere saker dårlige levekår for barna I flere saker var det sendt bekymringsmelding til barnverntjenesten, som viste seg å omhandle levekår og ikke foreldrenes omsorgsevne

32 Andre eksempler på praktiske prosjekter: Askim kommune Vesterålesamarbeidet: Levekårsatsing ( 6 kommuner ) Nordstrand bydel Oslo Informasjon om disse kommer både på kommunenes nettsider og bloggen: http// I tillegg til dette er det de siste årene igangsatt en rekke metodeog modellforsøk i flere kommuner i Norge. Noe av dette ble lagt frem under Nordisk ekspertseminar i regi av Forening for Sosialt Arbeid - ICSW Norway (FSA), oktober Arbeids- og velferdsdirektoratet har opprettet et 4 - årig forskningsprosjekt på området, igangsettes 2016.

33 Mot en helhetlig modell i arbeidet med fattigdomsbekjempelse på lokalt nivå Arbeidsformen og systematiseringen/organiseringen er den samme som for mange andre områder knyttet til barn, unge og familier: Arbeide frem en omforent forståelse for tematikken på lokalt nivå Forankring politisk, administrativt og faglig Felles lederskap Tiltak på flere nivåer Samspill med frivillige Se tidligere eksempler på virkestoffer Det som etter mitt syn kommer i tillegg, er:

34 Nødvendig med grep på strukturelt nivå Lokalnivået kan gjøre mye, men det er områder der det er helt avgjørende med samspill mellom lokalt og sentralt nivå, og i noen tilfeller regionalt nivå. Eksempler på slike områder er: Arbeidsmarkedet Økonomisk inntektssikring Boligområdet, især prisregulering og stimulering mht sosiale boligbygging Utdannelsessystemet Helse

35 Karin Gustavsen

36 Barnekonvensjonen ut i Norge Sjumilssteget: /

37 Sluttsats Samfunnsutviklingen i Norden: Hva blir viktig fokus for Barneverntjenesten og Sosialtjenesten fremover? Erkjennelse: Vi reproduserer sosiale ulikheter. Derfor sentralt at vi fokuserer på både mikro, meso og makronivå. Vi må også våge å se på den praksis som utspilles på mikroplan helt ned i møte mellom bruker og tjenesteforvalter. ( se eks. studien til Charlotte Palludan 2005: 26ba615dd2de)/publications/boernehaven-goer-en-forskel(e8f6ce10-2e12-11dc-aa58-000ea68e967b).html

38 Referanser: Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) ( denne er også gjengitt i fafos rapport). Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport

39 : / blogg: samfunnslab.com. Mobil: er utdannet sosionom og sosiolog, og har gjennomført flere forskerkurs på phd-nivå. Gustavsen har i mange år arbeidet med sosiale ulikheter, fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet velferd og levekår. Hun har dessuten ledet forskningsprosjekt omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektutvikler- og leder ved Fylkesmannen i Vestfold, prosjektleder og seniorrådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet, hvor hun blant annet arbeidet med NAV-reformen. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid. Karin har i tillegg i flere år vært ansatt som samfunnsforsker ved Telemarksforsking og en periode som førstelektor ved Diakonhjemmets Høgskole. er også etablerer og leder av Samfunnslaboratoriet som først og fremst arbeider med levekårtematikk knyttet til fattigdom og sosiale ulikheter, samt driver Barn og Unges Samfunnslaboratorium ( BUS ), som er et utforskningssenter for barn og unge. Karin var initiativtaker til og etablerer av BUS. Karin er også førstelektor, og er tilknyttet KoRus-Sør som samfunnsforsker. Hun medvirker dessuten i nordisk arbeidsgruppe oppnevnt av Nordisk Ministerråd knyttet til området sosialt entreprenørskap og sosiale innovasjon ( ). Karin er også medlem av en nordisk forskergruppe som ser på Unge i Risiko, som gir ut antologi våren Karin er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder, og hun har skrevet en rekke rapporter, kronikker, artikler og fagbok.