Hamar sentrum vest - planutredning til områderegulering. Hamar Sentrum. Byutvikling. Byplan og utvikling. Selberg Arkitektkontor AS
|
|
- Alfred Didriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hamar sentrum vest - planutredning til områderegulering Hamar Sentrum Byutvikling Byplan og utvikling 1
2 Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni
3 Innhold 1. Forord 4 2. Byutvikling - Sentrumsutvikling 5 3. Områdeanalyse - Hamar Vest 7 4. Et levende og kokurransedyktig sentrum - Byutviklingspotensiale 9 3
4 Delutredning - Byplan og utvikling Forord Hamar kommune skal utarbeide en områdeplan, for et område i Hamar sentrum, Vestbyen - Vestre torg og kokeriet. I sitt møte 2. desember 2009 vedtok formannskapet i Hamar kommune, å igangsette områderegulering på ovennevnte område. I desember 2009 ble det utarbeidet et planprogram for reguleringsplanarbeidet. I den forbindelse er det søkt bistand til en del vurderinger tilknyttet planprogrammet. Denne delrapporten omhandler vurdering av byplan og utvikling. Arbeidet er utført av, på vegne av Hamar kommune ved prosjektleder Johanne Aasnes Sørum våren
5 Hamar sentrum vest - planutredning til områderegulering Byutvikling Sentrumsutvikling Vilkårene for byutvikling har endret seg vesentlig de siste 20 årene. Både de fysiske forholdene, aktørene og prosessene er forskjellige fra noen år tilbake. Bolig- og eiendomsmarkedet har endret karakter og det store skiftet skjedde rundt Byene begynte å vokse gjennom fortetting og omforming, i økonomiske oppgangstider, samtidig som utbyggere overtok initiativet i byutviklingen. Miljøverndepartementet har fulgt denne utviklingen og har oppsummert seks trender som preger utviklingen av byene: 1. Den regionale byen er i ferd med å bli en realitet 2. Veksten i bilhold og bilkjøring fortsetter 3. Byene fortettes i stedet for å spre seg utover 4. Det utvikles større forskjeller i bolig- og livskvalitet 5. Sentrums innhold endrer seg fra handel til opplevelse 6. Konkurransen mellom byene skjerpes Flyfoto over Hamar sentrum. 5
6 Byomforming Grunnlaget for byomformingen som nå foregår sentralt i byene, finnes i strukturendringene i næringslivet og endringer i folks boligpreferanser. Det er skapt et marked for sentralt beliggende byboliger og byutvikling er blitt til byomforming. Byomforming innebærer komplekse prosesser som berører store deler av byen i form av fysiske, funksjonelle og sosiale endringer. Det ligger store utfordringer både i å organisere prosessene og sikre et godt fysisk resultat. Miljøverndepartementets arbeid med pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling har gjort noen erfaringer som er nedfelt og formulert som sju lærdommer og anbefalinger: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering av virksomheter bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene må organiseres i faste former 7. Nettverksamarbeid får fram beste praksis i byene Referanser: Miljøverndepartementet, Pilotarbeid for miljøvennlige byer, 2007 Miljøverndepartementet, Sentrumsutvikling T-1322, Miljøverndepartementet, Plannytt nr /2007 Hensikt Hensikten med analysen er å identifisere særtrekk ved Vestbyen i Hamar med tanke på en potensiell fortetting. Særlig ett aktuelt prosjekt er planene på kokeriet-/nestle- området som utfordrer kommunedelplanens (KDP) handlingsrom for nyskaping med økte høyder og volum. Områdets fokus vil også være plasseringen av det nye kulturhuset mot Stortorget som får en forsterket plassdannelse. Kulturhuset vil øke vitaliseringen av sentrum i Hamar og vil fremheve et bilde på fellesskapets rolle i byformingen. Utvikling av sentrum Sentrum betegnes som byens storstue. Samtidig er sentrum byens ansikt utad. Sentrum har tradisjonelt inneholdt et spekter av funksjoner som handel, administrasjon, offentlige- og private tjenester, kultur, uteliv og opplevelser. Tap av handel er en trussel mot et allsidig og sterkt bysentrum. I en bærekraftig bystruktur er flest mulig av service-funksjonene, arbeidsplassene, skolene og møtestedene for fritids- og kulturaktivitetene plassert slik at de kan nås til fots, sykkel og med kollektivtrafikk. Dette kan oppnås med å styre arealbruk slik at mangfoldet av aktiviteter, handel og service-tjenester og utdanning og kultur etc. samles i sentrum. Det er viktig at slike funksjoner ligger der de lettest kan nås med kollektive transportmidler fra hele regionen, samtidig som det bor flest mulig mennesker i gang- og sykkelavstand. Dette vil redusere økt bilavhengighet og redusere forurensing og utslipp 6
7 Områdeanalyse - Hamar vest. Sentrumskjernen i Vestbyen, vest for Stortorget Området har en tett bebyggelsesstruktur med et sammenhengende kantvolum som klart avgrenser villabebyggelsen rundt, den åpne og grønne havebyen i nord og vest. I syd grenser området mot den grønne parken i strandsonen mot Mjøsa. Grensetegningen på sentrumskjernen vest for Stortorget er avgrenset i form som et rektangel. Når det gjelder landskapet er det særlig sjølinjen og strandsonen som fremstår som et overordnet særtrekk og kvalitet ved byen. Grensetegningen Kvadraturens hjørner Kvadraturens ytre vegg er de primære hjørnene som markerer avslutningen på selve hovedformen mot den grønne havebyen og det grønne og blå landskapsrommet mot Mjøsa. Mot øst avsluttes formen mot Stortorget siktaksen (nord/syd) som går fra kirken og over torget og som avsluttes i bygget som fondmotiv, i det triangelformede kvartalet sør for plassrommet. Stortorget som er Hamars storstue fungerer også som et overlappende plassrom i videreføringen av kvadraturen østover. Hjørnene i den ytre veggen er kvadraturens viktigste holdepunkt og må behandles som bebyggelsens ankerfester i den sammenhengende grenseveggen (bymuren). En eventuell svekkelse av hjørnene vil bety en oppløsning av selve formen og særtrekket i Kvadraturen den tette byen. I de tilfeller som her med at rene områder ligger inntil hverandre, en haveby inntil en tett by (karrèby) er en kvalitet som fremhever sentrumskjernen og dens funksjoner. Særpreget i de to møtende områdene er randsonen, som det er viktig å rendyrke. Inne i området (kvartalene) kan man stille seg noe friere. Kvartalene Bygningene avgrenser og former rommene mellom seg som gater og plasser. De utgjør selve massen som avgrenser de ulike kvartalene. Kvadraturens hjørner. Byggelinjen i kvartalene er en sterk strukturering av den bygde form og tegner en klar grense mellom 7
8 de offentlige rom (gaterom) og de private rom inne i kvartalene. Hjørnene i kvartalene har å gjøre med hvordan gateløpet avsluttes eller starter og tegner en klar grense mot gaterommet. Manglende hus i veggavgrensingen og i kryssene oppløser kvartalets karakter, formen og den rytmiske sammenhengen i kvartalene. Opplevelsen av kontinuiteten i gaterommet og krysset som rom vil også svekkes. Kvartalsenheten bør søkes understreket ved at bygningene følger gateflukten og at inngangsmarkeringene snarere oppfattes som slisser (innhakk) i en relativ fast form. Gatemønsteret Gatemønsteret er rettvinklet og er dannet av like brede gater (12,5 m) som deler bebyggelsen opp i kvadratiske kvartaler (standardkvartal) på ca 62,75 x 62,75 m og hvor kryssene med knekte hjørner framstår som likeverdige punkter i samsvar med byplanen fra De nord/syd gående gatene (gjennomskjæringsgatene) gir lange ubrutte siktlinjer og utsyn mot Mjøsa, med unntak av brutte siktlinjer i kvartalene benevnt som nr 10 og 14 i KDP. Gateløpene som omkranser sentrumskjernen dannes av grensegater som definerer og kontrasterer sentrumskjernen til et homogent sted med en sterk karakter og identitet (bymuren). Bebyggelsesmønsteret Bebyggelsesmønsteret preges av en sammensatt arkitektur med karréer satt sammen av stående enkeltgårder/boligblokker i den østlige delen av området. I den midtre og søndre del av området preges kvartaler med flåtebebyggelse for næringsformål og kvartal med bevaringsverdig industribebyggelse. Lengst vest i området er det i senere tid bygd kvartaler med boligblokker i karré. Området som helhet framstår sammensatt og noe slitt og er modent for transformasjon. Det foreligger planer fra utbygger for utvikling av kvartal nr 9,10,13 og 14. etterspørsel etter varer og tjenester for byen og for en større region. Den skal være et administrativt og kulturelt sentrum og sosialt møtested. Befolkningen som bor i og nær sentrum skal ha sine daglige behov for service og aktivitet ivaretatt. Variert tilbud av handel, kulturaktiviteter og tjenester Byer og tettsteders grunnidé ligger i markedsplassen; i tettheten og variasjonen av tilbud innen handel, tjenester og service, utdanning, administrasjon og kulturelle aktiviteter. Det etablerte mangfoldet gjør det attraktivt å ta i bruk stedet til nye kulturaktiviteter, etablering av service, handel og annen næringsvirksomhet. Ved utvikling av sentrum bør ny virksomhet benyttes aktivt til å styrke helheten, sentrumskjernens karakter og utvikling ut over virksomhetenes egne behov. Alle har vi et medansvar for å bidra til en god helhet i de fysiske omgivelser. Prinsipper for utforming av gode steder Selv om situasjon og utfordringer kan synes svært ulik i sentrum av større byer og småbyer i byenes lokalsentre og i tettsteder, er det mange fellestrekk med hensyn til hvordan disse stedene bør utvikles. Målet er å utvikle trygge, vakre og opplevelsesrike steder med høy miljø og bokvalitet for befolkningen, samtidig som natur- og kulturmiljøet ivaretas. Byer og tettsteder bør fremstå som funksjonelle og attraktive for næringslivet. Et sterkt sentrum Et sterkt sentrum er viktig som kjerne i en miljøvennlig bystruktur og det mest tilgjengelige området for kollektivtransporten. Sentrum skal dekke Byplanen fra
9 Nestletomta I mulighetsstudien som er utarbeidet av LPO Arkitekter vises til ulike scenarier for utvikling av Nestletomta i kvartalene 9,10,13 og 14. Prosjektets tittel Campus Hamar viser et konsept med variasjon og et mangfold av aktiviteter. Disse aktivitetene vil øke Hamar og sentrums attraktivitet og bidrar til å vitalisere sentrumskjernen, styrke helheten og sentrumskjernens karakter (karakter er et sted med sin egen identitet). Byrom, gater og plasser Byrommene rommene mellom husene - er det viktigste felleselementet i byen. Gode byrom danner ramme om liv og aktiviteter, innbyr til opphold, å gå til fots og til investeringer i sentrum. Gode byrom er helt nødvendig del av et levende sentrum. Plassens romlige funksjon er også å etablere et ro-sted i bylandskapet og gir området et samlende fokus. Gatene i sentrumskjernen med bygninger på begge sider, danner langstrakte lettfattelige rom. Byrom avgrenses i hovedsak av bygningselementer og Vestre torg oppleves som et typisk og veldefinert byrom med sin kvadratiske hovedform. Vestre torg benyttes i dag til overflateparkering og bidrar til å vanskeliggjøre både kvalitetsheving og aktivisering. Plassrommet Vestre torgs funksjoner vil primært være å betjene sentrumskjernen og tilliggende områder. Veggen i rommet mot nord dannes av kirken og plassens golv vil funksjonelt også være en forplass mot kirken som vender frontalt mot plassen. Planen om et parkeringshus under plassen vil øke plassrommets intensitet i bruk som et møtested og opphold for alle. Et levende og konkurransedyktig sentrum - Byutviklingspotensiale Sentrumsutvikling dreier seg om å skape et levende og konkurransedyktig sentrum. Med konkurransedyktighet menes å utvikle et sentrum som skal være foretrukket for mange. Utvikle bydelen til et sted hvor folk vil handle, bo, arbeide og besøke og for etablering av nye bedrifter. Å skape en sterk identitet er viktig i konkurransen om etablering av virksomheter mot andre byer. Økt aktivitet i sentrum vil også være et attraktivt sted for investering i fast eiendom, og annen næringsutvikling og offentlig virksomhet. Sentrums potensielle utviklingsmuligheter for å kunne legge til rette for en slik utvikling over tid kan være å utvide selve sentrumskjernen (flytte bymuren). Et alternativ strategi vil kunne være å utvide sentrumskjernen med en rad eller deler av en rad med kvartaler nord for eksisterende sentrumskjerne (bymur). På samme måte vil det være et potensiale å kunne utvide sentrumskjernen vestover mot Hakabekkevegen. I en slik strategi må en del av havebyen kunne vike (transformeres) for å kunne gi gode utviklingsmuligheter for nyskaping, framtidig sysselsetting og velferd, for regionen og byen som helhet. Vestre Torg bør utvikles til et flott parkrom med en god og bred grønn forbindelse, korridor til den attraktive strandparken og bystranda. Ny åpen og bred undergang under jernbanelinja bør etableres. Konsept for Nestletomta ihht LPO Arkitekters forslag Ett standardkvartal gir et tomteareal på ca 3900 m2 og med en antatt gjennomsnittlig utnyttelse på: TU= 180 %,vil det kunne utløse et potensiale på 7000 m2 bruksareal (BRA) per kvartal. 9
10 Det totale utviklingspotensiale vist med blå farge på skissen vil være: 7000m2 x 8,5= ca m2 BRA Behovet for å kunne legge til rette for å utvikle potensielle arealer, gjennom omforming (transformasjon) og fortetting vil måtte ses i en helhetlig byutvikling over lang tid. Potensiell utvidelse av kvadraturen -for byomforming Vestre Torg Park-korridor til bystrand og strandsonen 10
11 Kvartalsanalyse Kvartal nr. Setrumsplan Beskrivelse SA sin anbefaling 5 Kombinert formål. Områdetype 3 Den er bygget ut med bolig blokk i karre form. Høiden mot Grønnegate: g/h = 11,0m (14,5) Torgata og Vestregate er: g/h 0 14,0 m (17,5). Tillat utnyttelse er 270 % BYA = 70% 8 Kombinert formål. Områdetype 3 Den er bygget ut med bolig blokk i karre form. Høyden mot Grønne -gate er: 11,0 m (14,5) Og 4+1 mot vest og syd. Mot øst er det 3+1. Tillat utnyttelse 270% BYA= 90 % 12 Boligområde, forretning og kontor mv. Områdetype 1. Bevaringsverdi bebyggelse mot Grønne gate og Torg gate. Og del av et innstikkende hus sentralt i kvartalet. Høyde er 2 etasjer. 16 Offentlig / allmennyttig formål. Områdetype 1 mot Grønne gate og mot vest. Områdetype 3 mot øst og syd. Bevaringsverdi byggning mot Torg gate og et hus mot Høiensal gate. Høyden mot Grønne gate er 2 eta. + sal tak. 21 Bolig formål. Områdetype 3 mot Grønne gate. Og områdetype 4 mot Morteruds gate og Torg gate. Bevaringsverdi bygg i krysset Heidmanns gate og Grønne gate. Høyden mot Morteruds gate er 8 etasjer. Mot Heidemanns gate er det på 4+1 estasjer. 26 Offentlig/ Allmennyttig formål. Parkering i bygg og forretning, kontor m.v. Områdetype 4. Høyden på 3+1 på hele kvartalet. 28 Offentlig / Allmennyttig formål. Høyden på 4 etasjer. Områdetype 4 29 Bolig formål. Foretning og kontor. 3 og 4 etasjer. Områdetype 3 23 Bolig formål. Høyden på 4+1 for hele kvartalet. Områdetype 3 Nordre vegg i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Forslår å beholde bebyggelsen som bygd. Nordre vegg i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Nordre vegg i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen.. Bevaringsverdi bebyggelse i kvartalet. Det begrenser utbygginger i kvartalet både i høyde og volum. Bevaringsverdi bebyggelse. Nordre vegg i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Bevaringsverdi bebyggelse. Kvartalet har optimal utnyttelse med dagens bebyggelse. Nordre vegg i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Her kommer det nytt kulturhus på vestre del av tomta. Det positive for veggen i kvadraturen blir styrket. Nytt kulturhus på vestre del av tomta. Den får en styrket karakter mot Stor torget (Østre grense vegg). Fullt utbygd karre. Den vestre veggen i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Fullt utbygd karre. Den søndre veggen i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Ingen potensiell økning i utnyttelse og arealbruk Ingen potensiell økning i utnyttelse og arealbruk. Liten potensiell økning i utnyttelse pg.a bevaring. Nye bebyggelse mot Grønne gate bør danne en vegg i kvardraturens avslutning mot have byen. Høyden kan være 3+1 etasjer. Resten av bebyggelsen i kvartalet kan harmoniseres mot bevaringsverdi bebyggelse. Bevaringsverdi bør vurderes mot potensial for økt utnyttelse. Området har lite potensial for økt utnyttelse. Utnyttet potensiale Utnyttet potensiale 11
12 Kvartal nr. Setrumsplan Beskrivelse SA sin anbefaling 18 Bolig formål. Område type 3 og 1. Høyden er på 4+1 på hele resterende del av kvartalet. 14 Blandet formål. Bolig, forretning, industri, lager og offentlig / allmennytig formål. Høyden er 4+1 i hele kvartalet. Område type Blandet formål. Bolig, forretning, industri, lager og offentlig / allmennytig formål. Områdetype 3. 9 Blandet formål. Bolig, forretning, industri, lager og offentlig / allmennytig formål. Områdetype 3. Høyder 4+1 eta. mot øst og syd. 3+1 eta. mot nord, og 3 mot vest. 6 Blandet formål. Bolig, forretning, industri, lager og offentlig / allmennytig formål. Områdetype Blandet formål. Bolig, forretning, industri, lager og offentlig / allmennytig formål. Områdetype 3. Høyden er 3+1 mot Torg gate og Vestre torg. 4+1 mot Storhamar gate og Sangenvegen Bevaringsverdi bygg mot Stor Hamar gate og Heidemanns gate. Den søndre veggen i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Den søndre veggen i kvartalet definerer den ytre veggen i kvadraturen. Det er utarbeidet et konsept forslag for Nestlè tomta. Det er utarbeidet en rapport om forslag til vern (Høyt vern) av Melkefabrikken. Kokeripipa er et landemerke som det er knyttet høy identitetsverdi til. Det er utarbeidet en rapport om forslag til vern. Et bygg med middels vern. Bevaringsverdi bebyggelse mot Storhamar gate. 17 Friområdet og parkering i bygg. Plassen benyttes i dag i stor grad til overflate parkering. 22 Bolig formål. Områdetype 4. 8 etasjer mot Vestre torg. 3+1 mot Storhamar gate. 4+1 mot Torg gate og 3 mot Morteruds gate. Bevaringsverdi bygg i krysset Morteruds gate og Storhamar gate. Utbygd karre med åpening mot Storhamar gate. Ingen endring. I den ytre veggen i kvadraturen (skappels gate), kan bebyggelses høyde vurderes økt. Ingen vesentlig endring i kvartalet. Høyden mot kvartal 8 er 4+1. Det kan vurderes 5 etasjer mot Storhamar gate. Tetting av ytre veggen i kvadraturen mot Vestre gate. Mot kvartal 5 kan det vurderesles etasjehøyde på 4+1. Det kan vurderes en etasjehøyde 4+1 mot Vestre gate som er kvadraturens ytre vegg. Anbefaler en karre struktur i kvartalet. Det er viktigt å danne en vegg (likerettet plass med kvadratisk hovedform) mot Vestre torg. Med bakgrunn i gate snittene med 1:1 forholdet kan kvartalet nr.13 mot Torg gate kan vurderes med 4 etasjer. Mot Storhamar gate kan det vurderes 5 etasjer. Forslår at opparbeide plassrommet til en vakker by park, og hvor overflate parkeringen fjernes. Lite utbyggingspotensiale i kvartalet. 12
13 Havebyen Sentrumskjerne, sammensatt bebyggelse Høiensalodden (grønnsone) Kvartalsstrukturen og nummerering av kvartaler til tabell på side 12 og
14 14
Hamar Sentrum. Byutvikling. Gateform Vestbyen - Vestre torg og kokeriet
Hamar Sentrum Byutvikling Gateform Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni 2010. Rev. A 23 juni 2010 Innhold 1. Forord 2 2. Hamars gategramatikk 3 Grensetegningen
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerHamar Sentrum. Byutvikling. Trafikk og parkering Vestbyen - Vestre torg og kokeriet
Hamar Sentrum Byutvikling Trafikk og parkering Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni 2010. Rev. A 23 juni 2010. 2 Innhold 1. Forord 2 2. Trafikale vurderinger
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerTrondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling
Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig
DetaljerHamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet
Hamar Sentrum Byutvikling ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni 2010 2 Innhold 1. Forord 4 2. Formål 4 3. Tiltaket 5 4. Influensområde
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerNyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012
Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand
DetaljerOverordnede føringer for byomforming
Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,
DetaljerVerkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen
Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum.
Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR
DetaljerEVANGERVEGEN 4 by DARK
EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende
DetaljerMelkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10
BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerHøringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
DetaljerKommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep:
Planens hovedgrep Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep: Flerkjernestruktur (se kart) Økt fokus på fortetting Økt fokus på blå-grønne strukturer og
DetaljerPlan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember
Detaljergårder i 4-5 et. forretnings - Lukkede kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre
VEDLEGG 2 4.2 Utbyggingsprinsipper Ny bebyggelse skal underordnes et samlende ordensprinsipp en kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre Pedersens byplan fra 1922. Kvartalene
DetaljerByplanen - orientering om helhetsplanen. Formannskapet 23. oktober 2018
Byplanen - orientering om helhetsplanen Formannskapet 23. oktober 2018 Hva er en helhetsplan hvorfor lages den? En arbeidsmetodikk - gir et strategisk overblikk og skisserer utviklingspotensialet innenfor
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerUtbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerVEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre
DetaljerAndreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder
Andreas G Stensland sivilarkitekt og prosjektleder Byløft II - Tjenna i sentrum 2036 Bakgrunn Kommunestyrets bestilling Formålet med et mulighetsstudie Involvering Organisering Avgrensing m/fokusområder
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerMiljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerAREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016
AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerOmrådeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194
Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerOMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING)
OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING) Bakgrunn I møte 19.februar 2014 vedtok formannskapet å legge område for Ringgatas
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
Detaljer»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by
Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter
DetaljerNår nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?
Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst
DetaljerBærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerOmrådeplan for Sørumsand sentrum
Områdeplan for Sørumsand sentrum Mulighetsstudie sentrumskjernen 24.11.2014 Vedlegg 8 Innhold Innhold... 2 1. MULIGHETSSTUDIE SENTRUMSKJERNEN... 3 1.1 Beregningsgrunnlag og sammenstilling... 3 1.2 Sammenstilling:...
DetaljerAreal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen
Lysbilde 1 Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen 11. Januar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Byplanen skal revideres: Kommunedelplan for sentrum Leiret Kommunedelplan
DetaljerDrammen En by i utvikling
Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter
DetaljerFortetting med kvalitet
Fortetting med kvalitet Kulturminneplan for Bergen Komité for Klima, miljø og byutvikling 19.Februar 2019 Johanne Gillow byantikvar Kulturminneplan for Bergen Kulturminneplanen skal øke kunnskapen om kulturminner
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerUteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt
Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt Oslo vokser Forventet befolkningsvekst de neste 20 år ca. 200 000. Dette vil gi behov for 80 100 000 nye boliger. Ca.
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerFredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010
N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter
DetaljerHvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?
Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest? Alle leter etter: Mening med livet et sted å slå rot Noen vesentlige innsikter fra forskningen Tetthet er bra! Tetthet: når
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerSentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service
Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerPilotområder og nettverk byomforming
Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger
DetaljerGjeldene planer Nytorget
Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010
DetaljerLevanger havn Forslag til reguleringsplan
Levanger havn Forslag til reguleringsplan Orienteringsmøte i Levanger kommune 03. september 2010 Daglig og faglig leder Ole Wiig Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter MNAL LEVANGER HAVN REGULERING (03.09.10)
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerGystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen
Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru 23.09.2015 L12 Telefon: 77 79 03 01 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet PLAN ID 1846 OMRÅDEREGULERING
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerNesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse
Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og
DetaljerMulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
DetaljerNytt teaterbygg i Stavanger
NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim
DetaljerRegionreform og nabosonderinger, regionale planer, innsigelser og ny arealpolitikk
Regionreform og nabosonderinger, regionale planer, innsigelser og ny arealpolitikk Sverre Høifødt direktør Regionalsektoren, Vestfold fylkeskommune Besøk Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, 4.
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN
Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 8/71-12 33 DRAMMEN 1.2.28 PARKERINGSVEDTEKTER - ORIENTERING I bystyrekomiteens møte 15.1.8 ba
DetaljerHvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?
Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerOversendelse av forslag til Bymiljøprisen 2013
Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO _ Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: Tone B Wabakken 076// 25.02.2013 Tlf: 62 56 30 42 4369/13 13/501(2) - Oversendelse av forslag til Bymiljøprisen
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
Detaljer20. Side februar Riksantikvarens bystrategi
20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og
DetaljerHvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret
Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai 2017 Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret Jeg skal snakke om: BYLIVsentret Landsbyliv Hva kommunen kan gjøre BYLIVsentret
Detaljer