Hamar Sentrum. Byutvikling. Gateform Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

Transkript

1 Hamar Sentrum Byutvikling Gateform Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

2 Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni Rev. A 23 juni 2010 Innhold 1. Forord 2 2. Hamars gategramatikk 3 Grensetegningen Kvadraturens hjørner 3 Kvartalene 3 Byrom, gater og plasser 4 Gatebredde og - høyde 4 Særlige kvaliteter og elementer 4 Gatemønsteret 4 Gateprofil som begrep 4 Linjepålegg 4 3. Gatebruksformål/Gatebruksplaner 5 Eventuell åpning av gatelenker 6 4. Referanser 6 1. Forord Hamar kommune skal utarbeide en områdeplan, for et område i Hamar sentrum, Vestbyen - Vestre torg og kokeriet. I sitt møte 2. desember 2009 vedtok formannskapet i Hamar kommune, å igangsette områderegulering på ovennevnte område. I desember 2009 ble det utarbeidet et planprogram for reguleringsplanarbeidet. I den forbindelse er det søkt bistand til en del vurderinger tilknyttet planprogrammet. Denne delrapporten omhandler vurdering av gateformens betydning i byen. Arbeidet er utført av, på vegne av Hamar kommune ved prosjektleder Johanne Aasnes Sørum våren

3 2. Hamars gategramatikk Grensetegningen Kvadraturens hjørner Hamar er en av de første byplanene som er utarbeidet etter lov om reguleringsplaner fra Planen er karakterisert av klart avgrensede kvartaler, der kryss med knekte hjørner framstår som likeverdige punkter i samsvar med byplanen fra Byplanen har nasjonal verdi, ved at den representerer oppbyggingen av det nye Norge på tallet. Kvartalene Bygningene avgrenser og former rommene mellom seg, som gater og som plasser. Dette utgjør selve massen, som avgrenser de ulike kvartalene. Byggelinjen i kvartalene er en sterk strukturering av den bygde form og tegner en klar grense mellom de offentlige rom (gaterom) og de private rom inne i kvartalene. Kvadraturens ytre vegg er de primære hjørnene som markerer avslutningen på selve hovedformen mot den grønne havebyen og det grønne og blå landskapsrommet mot Mjøsa. Hjørnene i den ytre veggen er kvadraturens viktigste holdepunkt og må behandles som bebyggelsens ankerfester i den sammenhengende grenseveggen (bymuren). En eventuell svekkelse av hjørnene vil bety en oppløsning av selve formen og særtrekket i Kvadraturen den tette byen. I de tilfeller som her med at rene områder ligger inntil hverandre; en haveby inntil en tett by (karrèby) er en kvalitet. Dette fremhever sentrumskjernen som form og dens funksjoner. Særpreget i de to møtende områdene er randsonen ( bymuren ), som er viktig å rendyrke. Inne i kvartalene kan man stille seg noe friere i form. Fig. offentlige og private rom. Hjørnene i kvartalene har å gjøre med hvordan gateløpet avsluttes eller starter og tegner en klar grense mot gaterommet. Manglende hus i veggavgrensingen og i kryssene oppløser kvartalets karakter, formen, og den rytmiske sammenhengen i kvartalene. Opplevelsen av kontinuiteten i gaterommet og krysset, som et rom, vil også svekkes. Kvartalsenheten bør søkes understreket ved at bygningene følger gateflukten (byggelinjen) og at inngangsmarkeringene snarere oppfattes som slisser (innhakk) i en relativ fast form. 3

4 Byrom, gater og plasser Byrommene rommene mellom husene - er det viktigste felleselementet i byen. Gode byrom danner ramme om liv og aktiviteter, innbyr til opphold, å gå til fots og til investeringer i sentrum. Gode byrom er helt nødvendig del av et levende sentrum. Plassens romlige funksjon er også å etablere et ro-sted i bylandskapet og gir området et samlende fokus. Gatene i sentrumskjernen med bygninger på begge sider, danner langstrakte lettfattelige rom. Gatebredde og - høyde Den romlige opplevelsen av gater og plasser har nær sammenheng med forholdet mellom gate-bredde og bygningshøyde. Transportøkonomisk Institutt (TØI) skriver i Miljøhåndboka : Dersom bredde er større enn fire ganger høyden vil opplevelsen av visuell avgrensing opphøre, og dersom bredden er mindre enn tredelen av høyden vil gaterommet føles trangt. I Gaten som sosial arena (Statens vegvesen) hevdes: Det er vanlig å se på gaterom der gesimshøyden er mer enn 2 ganger gatebredden som trangt, og gaterom der gatebredden er 2 ganger gesimshøyden som romslig. Gatene i Vestbyen/ sentrumskjernen viser i stor grad et forhold mellom gatebredde og høyde på 1:1, med en variasjon i enkelte snitt hvor bebyggelsen er høyere enn gjennomsnittet. En bygning på 8 etasjer mot gaterommet gir et forhold på 2 ganger gatebredden, som defineres som trangt i norske byer. Særlige kvaliteter og elementer -- Siktlinjer og forbindelser ut mot fjorden må sikres, og der de er borte om mulig reetableres. -- Strandsonen må i størst mulig grad sikres som allment tilgjengelige arealer med god tilknytning til sentrumskjernen og tilliggende områder. -- Sjøfronten må gis en høy kvalitetsmessig og vakker utforming med nødvendige fasiliteter. -- Nye aktiviteter som gjør sentrum mer attraktivt og skaper byliv må prioriteres -- Vestre torg må gis en vakker utforming -- Det frarådes bruk av store dominerende parkeringsplasser i strandsonen og i kvadraturen. Gatemønsteret Dagens gatemønster i Vestbyen er rettvinklet og er dannet av like brede gater (12,5 m/20 alen) i alle retninger. Gatene deler bebyggelsen opp i kvadratiske kvartaler (standardkvartal) på ca 62,75/100 alen x 62,75 m og der kryssene med knekte hjørner framstår som likeverdige punkter i samsvar med byplanen fra Det er viktig å beholde gatestrukturen i den historiske del av byen, kvadraturen. Gramatikken til Hamar er definert gjennom kvadraturen og gatebreddene som alle er klart definert. Avvik på gatebredder og eller størrelsen på kvadraturet gir avvik fra det historiske utgangspunktet og er ikke å anbefale. Gaterommet på 20 alen (12,55m) kan så utvikles på mange forskjellige måter. Dette er regulering av trafikk, kan endres og justeres. Korridorene til gatene bør ligge fast og ikke endres over tid. Gaterommets bredde er en konstant, der det meste ellers endrer seg. Gateprofil som begrep Begrepene veg og gate benyttes ofte om hverandre. De har ulike kjennetegn og beskriver to helt ulike situasjoner. Vegene hører til utenfor tett bebyggelse og i randsonene rundt byer og tettsteder. Gatene finnes først og fremt i byer og tettsteder, men også i sentrumsnære boligområder. Utforming av veg eller gate må til enhver til tilpasses stedets karakter. I Vestbyen er det viktig å benytte gateprofilet for å understreke den dominerende strukturen i kvadraturen og for å reetablere gatelenkene enten fysisk eller visuelt. Linjepålegg Gaten har en annen geometri enn en veg. Linjepålegget i en by er rette stigninger mellom kryssende gater, mends en veg vil for eksempel mykes opp med overgangskurer som i en bymessig sammenheng gir vanskelige møter mellom gate og bebyggelse. Linjepålegg veg. Linjepålegg gate. Fig Linjepålegg til en gate kontra veg. 4

5 Hamar sentrum vest - Gateform 3. Gatebruksformål/ Gatebruksplaner Formålet med studien er å framskaffe et plangrunnlag for blant annet for å etablere/reetablere manglende gatelenker i kvartalsstrukturen. Dette for å kunne sikre arealbruken ved reetablering av gaterom gjennom utarbeidelse av områdeplan for Vestbyen. Normalprofiler av 12,5 m brede gater. Forslag til trafikkdemping i 12,5 m brede gater. 5

6 Konklusjon/oppsumering Avgrensningen mellom det offentlig rom (gaten) og det private rom (bebyggelsen) bidrar til å markere og definere et klart skille av bruken på arealene. I tilfeller der gatelenker ikke lar seg realisere fysisk (for å fremheve gaterommet, kvartalstrukturen) blir det viktig å åpne med visuelle siktlinjer. Det er viktig å sikre gaterommets korridorer i det lengre perspektiv. Gatene har en tidsdybde som strekker seg langt ut over levetiden til det enkelte bygg. Bruken i gaterommet kan variere over tid, alt etter arealbruken og gjeldende gatebruksplan. Det er viktig å sette av tilstrekkelig areal til trafikkformål for å imøtekomme de ulike funksjoner som gaten skal ivareta. Funksjonene i de ulike gatene kan variere fra blant annet forretningsgate med eller uten kantparkering, gågate, kollektivgate eller som ordinær transportgate. Trafikkstrømmen i et området vil endres som følge av ny arealbruk i byutviklingen. Dette får konsekvens for gatebruken. Da er det viktig å ha en stor fleksibilitet for å sikre offentlig gategrunn, innenfor gatetverrsnittet gjennom en områderegulering. I områdeplanen anbefales det å regulere gategrunnen til; Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur uten underdeling av bruken. I en reguleringsplan eller gatebruksplan kan det tas stilling til underdeling av bruken i gaterommet. Med en slik regulering gis det stor fleksibilitet og rom for variasjon i bruken innenfor trafikkformålet. Eventuell åpning av gatelenker Gatelenke mellom Torggata og Storhammergata, kvartal 9 og 13 vil kunne åpnes som siktlinje og muligens gateløp etter en detaljert prosjektering. Dersom gatelenken skal reetableres fysisk, krever dette at eksisterende rampe fjernes. Terrengmessig er det en del utfordringer med hensyn på høyde mellom Storgata og Torggata. Kvartalet 10 og 14 representerer Nestelkvartalet. Åpning av gatelenken fra Storhammergate til Skappelsgate krever riving av bebyggelse i Nestekvartalet, både visuelt og fysisk. Visuelt sett kan gatelenke, Torggata, mellom kvartal 8 og 9 lett etableres. Eksisterende rampe internt på eiendommen gir begrensninger i utforming av gateløpet. Ved gjennomgang av trafikksituasjonen i en gatebruksplan kan en finne løsninger på den interne føringen av diverse adkomster og ramper. Gatelenkene, Bryggerigata, mellom kvartal 6 og 9 vil kunne reetableres med siktlinje gjennom gateløpet. Eksisterende rampe kan inngå i gateløpet. Ønskes rampen fjernet innebærer dette en detaljprosjektering. Torggata, mellom kvartal 12 og 13, har en god bredde med kantstein og fortau. Det ligger ingen bebyggelse som overskrider byggelinjen i gateløpet. I forhold til gateprofilet i byplanen fra 1848 er tverr- og lengdeprofil uproblematisk. 4. Referanser Byens utrykksformer - En metode for estetisk byforming, Thomas Thiss-Evensen, Gaten som by- og stedsformer, Knut Selberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) skriver i Miljøhåndboka, Gaten som sosial arena (Statens vegvesen), Veg- og transportplan for Hamar, Hamar kommune, februar-mars

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13