Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Transkript

1 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en anbefaling av hvilke deler av anlegget som bør reguleres til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven. En slik regulering vil gjelde bygningenes eksteriør, som omfatter tak og fasader med detaljløsninger og ulike elementer som takoppløft, arker osv og dører, vinduer. Nasjonal og regional verdi Det er uttalt av Riksantivaren/Hedmark fylkeskommune at Melkefabrikken er et anlegg som har stor regional verdi, men ikke er av nasjonal interesse. Kvartalsstrukturen i Hamar sentrum er det likevel knyttet nasjonal verdi til. Det siste medfører at gateløpet i Sangenvegen bør gjenopprettes og at kvartalene bør utformes innenfor rammene av kvartalsstrukturen i byplanen fra Vernekriterier Kokeriet, senere Melkefabrikken, fra 1875 ble lokalisert til utkanten av byområdet, i likhet med Bryggeriet 1857, Jernstøperiet 1895, Jernbaneverkstedet og Meieriet (brannfarlige industrianlegg), i trå med de brannvernbestemmelser som var gjeldende når byens første byplan ble fastlagt i Disse industrianleggene ligger fortsatt ved innfallsportene til Hamars sentrumsområde og har høy verdi som representative anlegg. Teglsteinsarkitekturen som er felles for de fleste av anleggene har høy bygningshistorisk og miljøskapende verdi. Næringsvirksomheten i Kokeriet/Melkefabrikken har foredlet distriktets landbruksprodukter og har utviklet seg som del av et internasjonalt konsern og har dermed også høy samfunnshistorisk verdi. Kokeripipa er et landemerke som det er knyttet høy identitetsverdi til. Kokeriet startet sin virksomhet i kvartal 10 og 9. Senere er ytterligere to kvartaler -13 og 14 - tatt i bruk og utbygget med lager og administrasjonsbygg. Produksjonen er fortsatt vesentlig lokalisert til teglsteinsbebyggelsen i kvartal 10 og 9. Nye krav og behov i produksjonen avtegner seg som stadige utvidelser og endringer i teglsteinsbebyggelsen. Opprinnelige side 1 av 9 - Aursand og Spangen AS

2 bygningsvolumer er likevel i stor grad bevart og ses tydeligst i taklandskapet. Generelt er det dører og vinduer som er mest endret. Med utgangspunkt i bevaringskriteriet autentisitet er det de sørvestre deler av kvartal 10 som har høyest verdi, dvs forbindelsesbygning, lagerhus, sidespor/sporgate, boilerhouse med skorstein og med trebru. Fabrikkbygningen med laboratorium er det største og også eldste bygningsvolumet. Fabrikkbygningen anses derfor sammen med skorsteinen å ha størst identitetsverdi. Resten av teglsteinsbebyggelsen i kvartal 10 anses å ha høy verdi som del av det tidlige/oppprinnelige teglsteinsanlegget og som romdannende bebyggelse dvs høy miljøskapende verdi. Teglsteinsbyggverkene (både bygninger og gjerder) er viktige som avgrensende volumer/elementer mot intern sporgate, mot Skappelsgate (sjøsiden) og mot Bryggerigata (Kokeriparken). Tvillingbyggene i kvartal 9 har verdi av betydning for teglsteinsmiljøet idet teglfasader og skifertak samspiller med Bryggeriets teglarkitektur på motsatt side av Bryggerigata. Den såkalte Egron-tanken ble innpasset i tvillingbygget nærmest Bryggeriet i 1966; etter først å ha blitt bygget for Kløfta meieri i Egron-tanken var en oppfinnelse av internasjonal betydning. Påbygget på vestre bygg, som rommer Egron-tanken, har verdi fordi det har en industrihistorie å fortelle. Tvillingbyggene er imidlertid lokalisert med avstand til kvartalsstrukturens byggelinje og øvrig verneverdig bebyggelse og dette reduserer den miljøskapende verdien noe. Byggene har forøvrig forholdsvis intakte fasader mot vest/bryggerigata og mot øst. Ved en utbygging av kvartal 9 vil det være en mulighet å bygge inntil begge gavlfasadene (mot nord og sør), som allerede er lite intakte. Teglsteinsarkitektur Det er teglsteinsbebyggelsen det er knyttet bevaringsverdi til. Platekledning på teglsteinsfasader kan med fordel rives. Endringene i teglsteinsbebyggelsen forteller om industribedriftens utvikling og stadig endrede behov. Dette forteller en industrihistorie og kan derfor være av verdi i seg selv, men det betyr også at en god del av det opprinnelige har gått tapt. Noen påbygg og tilbygg i tegl som er av nyere dato tilslører de opprinnelige bygningsvolumene. Dør- og vindusåpninger er i stor grad endret. Foruten selve vinduet eller døra kan også omsluttende teglmurdetaljer ha gått tapt Deler av bebyggelsen har også fått ny taktekking og detaljering langs gesims kan ha gått tapt. Bevaring og fornyelse De tre gradene av bevaringsverdi høy, middels, lav - er knyttet til opprinnelige bygningsvolumer og de bygningsdeler, detaljer og den materialbruk som er opprinnelig. Der hvor det er gjort endringer, hvor opprinnelig form har gått tapt må det utøves skjønn. For de deler av fasader som er mest endret må utbygger stilles friere i forhold til å kunne tilføre byggene/fasadene nye dør- og vindusåpninger/-felt. Det kan vises til rehabiliteringen av Storhamarlåven som et meget vellykket eksempel på bevaring og fornyelse. For tapte bygningselementer er det 3 alternativer: - tilbakeføring - beholde dagens løsning - tilføre nytt element Hva som velges må vurderes/begrunnes ut fra hva som er - ønskelig i forhold til en helhetlig løsning, estetikk, funksjoner - mulig i forhold til tilgjengelige håndverksteknikker, materialer, produkter. En nærmere beskrivelse av bebyggelsen med vurderinger av bevaringsgrad er gitt på side 3-9. side 2 av 9 - Aursand og Spangen AS

3 KVARTAL KVARTALSSTRUKTUREN Kart à jour 1.mars Melkekondenseringsfabrik i to kvartaler kvartal 9 og 10. Mål på kvartal/gate fra Volumutredningen 1994 Kvartalsstruktur med kvadratiske kvartaler i samsvar med byplan fra 1848 med kvartalsstørrelser 100x100 alen, knekkede hjørner med bredde 5 alen og gatebredde 20 alen. Sangens Gade er en åpen gate likeverdig med andre tverrgater. Kart november 2008 Undergang under Storhamargate I Hamar er det vanlig at grunneiere eier tilstøtende offentlig gategrunn til midten av gate. Men grunneiere har ikke disposisjonsrett. Nestlè har likevel fått spesiell tillatelse av Hamar kommune til å disponere Sangenvegen over to kvartaler. Sangenvegen er gjenbygget delvis av Nestlès administrasjonsbygg nord for Storhamargata og av diverse nyere bebyggelse sør for Storhamargata. En tunnel under Storhamargata ligger i trasè for Sangenvegen. Ved en videreutvikling av området bør Sangenvegen gjenåpnes. BEVARINGSVERDI KVARTALSSTRUKTUREN HØY LAV De 3 regulære kvartalene - kvartal 9, 13 og 14 - med størrelse 100x100 alen, knekkede hjørner med bredde 5 alen og gatebredde 20 alen. Kvartal 10 bør bevares som et irregulært kvartal som bestemmes av den bevaringsverdig bebyggelse med teglsteinsgjerder. side 3 av 9 - Aursand og Spangen AS

4 FASADE MOT STORHAMARGATA FABRIKKBYGNINGEN ca 1914 og etter 1915 Fasadetegning ukjent årstall Rund vindustype i 1.etasje vestre del (til høyre på bildet) finnes fortsatt i vestgavl. Laboratoriet 2008 Utsnitt av fasade fabrikkbygning Fabrikkbygningens tak er endret fra saltak til flatt tak; gesims er hevet, bygningen har fått en fjerde etasje med horisontalt vindusbånd. Bruforbindelse er bygget i 3. og 4.etasje over Storhamargata. Laboratoriets fasade -bak bruoverbygning- har fått vertikal platebekledning. BEVARINGSVERDI FASADE MOT STORHAMARGATA HØY Fabrikkbygning / laboratorium med opprinnelig gesimshøyde. LAV Toppetasje med flatt tak og horisontalt vindusbånd. Bru over Storhamargate. INGEN Platebekledning på laboratoriet. side 4 av 9 - Aursand og Spangen AS

5 FASADE MOT BRYGGERIGATA/KOKERIPARKEN DEL AV SENTRUMSPORTAL etter 1915 Fabrikkbygningens gavl med 2 etasjes bakgårdsbygg ligger i Bryggerigatas regulerte linje. Foran ligger teglsteinsgjerde og kullhus framskutt. Gavl laboratorium Teglsteinsgjerde 2008 Fabrikkbygningens tak er endret fra saltak til flatt tak; gesims er hevet, bygningen har fått en fjerde etasje med vinduer. Gavlfasade har fått vertikal platebekledning. Dørparti midt på gavl er fjernet. Teglsteinsgjerde i framkant er forhøyet; smal port til venstre er tettet, mens bred port på midten er forstørret og med ny innramming. Dør på hjørnet mot Skappelsgate er tettet. Generelt er gjort en del endringer mht dør- og vindusåpninger. BEVARINGSVERDI FASADE MOT BRYGGERIGATA HØY Fabrikkbygningens/laboratorium med opprinnelig gesimshøyde. Trapp- /heistårn i gavl. Teglfasade til engineroom med buet overgang til sporgate. Teglsteinsgjerde. Kullhus. LAV Toppetasje fabrikkbygning/laboratorium med flatt tak og vindusbånd. INGEN Platebekledning i gavl på laboratoriet. side 5 av 9 - Aursand og Spangen AS

6 FASADE MOT SKAPPELSGATE SJØFRONT etter 1915 Påbygg 2.etasje midt i bildet. Lagerhus 2008 Fasaden mot Skappelsgate er lite endret, med unntak av påbygg vist over til høyre og en del tettinger eller utvidelser av vindusåpninger. BEVARINGSVERDI MOT SKAPPELSGATE HØY LAV Kullhus som gradvis smalner inn og ender i teglsteinsgjerde og portåpning dvs hele teglsteinsbyggverket mellom sporgate og Skappelsgate. Lagerhus i sin helhet. Påbygg 2.etasje kullhus. side 6 av 9 - Aursand og Spangen AS

7 FASADE MOT GATELØPET SANGENVEGEN TVERRGATE MED MJØSGLØTT etter 1915 Snitt C-D Tilbygg i Sangenvegens gateløp 2008 Lagerhuset mot Skappelsgate (til venstre i bildet) har i stor grad sin opprinnelige form, men taktekking er av nyere dato. De to bygningene mellom lagerhus og fabrikkbygning forbindelsesbygning - har opprinnelig form på synlige deler av fasade og skifertaktekkingen er intakt. Imidlertid er det meste av 1. og 2. etasje av forbindelsesbygning nærmest Storhamargata (til høyre) bygget inn og ifølge Nestlè er innbygget del av fasade fjernet. Dette gjelder også en liten del av det andre forbindelsesbyggets 1.etasje se lite bilde til høyre over. Fabrikkbygningen sees til høyre i oversiktsbildet 2008 og er som tidligere beskrevet påbygget med flatt tak og èn etasje og østgavlen er dessuten bygget til med et teglsteinsbygg i lik høyde. Ved videreutvikling av området bør teglsteinsfasade mot Sangenvegen avdekkes. BEVARINGSVERDI FASADE MOT SANGENVEGEN HØY LAV Lagerhus i sin helhet. Forbindelsesbygning (to bygninger) i sin helhet med skifertaktekking og tårn mot bakgården (sees så vidt i oppriss i snitt C-D, øverst til høyre). side 7 av 9 - Aursand og Spangen AS

8 BOILERHOUSE, SKORSTEIN, TREBRO OG SIDESPOR Trebru Flyfoto etter 1915 Flyfoto ca 2008 Boilerhouse Jernbane Hamar-Lillehammer kom To sidespor fører fra Dovrebanen det ene føres inn i bakgård kvartal 10. Det andre ligger mellom Dovrebanen og Skappelsgate. Først ble bygget smalsporet sidespor som ligger 30cm under dagens synlige skinner. Tidligere hadde sidesporet dreieskive med en avgreining i bakkant lagerhuset. Det er ukjent om dette er fjernet eller bevart under dagens overflate, men det er i tilfelle støpt inn i betong og det betviles at dreieskiva er tatt vare på. BEVARINGSVERDI BOILERHOUSE, SKORSTEIN, TREBRU OG SIDESPOR HØY Boilerhouse / kjelehus med skorstein og trebru over til kullhus. Sidespor med dagens terrengnivå eller smalsporet sidespor på ca 30 cm lavere nivå. Eventuelt dreieskive med sporavgreining i bakkant kullhus dersom dette eksisterer / lar seg avdekke. LAV INGEN side 8 av 9 - Aursand og Spangen AS

9 KVARTAL 9 TVILLINGBYGG gammelt flyfoto 2008 Taklandskap med tvillingbyggene sett østfra Fasade Bryggerigata Bygg mot Bryggerigata (vest). Nordre del er påbygget for å kunne romme Egron-tanken. Forøvrig har bygget sin originale form med skifertak. En del vindusendringer Fasade øst Bygg i bakgården har fått ny taktekking og en del vindusendringer Fasade nord Gavlene mot nord har fått både tilbygg og påbygg og vinduer er endret i stor grad. BEVARINGSVERDI TVILLINGBYGG HØY Tvillingbygg med Egron-tårn. Skifertaktekking på Egronbygget. Fasader mot vest /Bryggerigata og mot øst. LAV Tvillingbyggenes gavlfasader er i stor grad endret - det kan bygges inntil gavlfasadene. side 9 av 9 - Aursand og Spangen AS