Rapport. Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)
|
|
- Sigurd Berger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)
2 Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig dør det personer i Norge som følge av kjemikalieeksponering. Sykdommen kommer som regel snikende etter mange år og forårsaker mye lidelse. Mye av dette kunne vært unngått. Vi har et felles ansvar for at dette ikke skjer. Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien ble opprettet i 2007 for å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjonen, beskrive og tette kunnskapshull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko rundt kjemikalier i arbeidsmiljøet. Arbeidet har skjedd i et samarbeid mellom Oljeindustriens landsforening, Norsk Industri, Rederiforbundet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Lederne og SAFE. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet har deltatt som observatører. Prosjektets hovedfokus har vært å samle, skape og spre kunnskap. Mye informasjon har blitt samlet inn og presentert i rapporter og foredrag. Prosjektet har stått bak forskningsog utviklingsarbeid, og det er blitt arrangert mange aktiviteter for å øke kunnskapsnivået i bransjen. Mye av denne informasjonen er tilgjengelig på regning, men er blitt til i nær tilknytting til kjemikalieprosjektet. Noen rapporter gir et brett oversyn, andre er smalere og kanskje spissere. Det betyr også at målgruppen vil variere fra rapport til rapport. Denne rapporten er en del av denne porteføljen av rapporter, som er gitt ut i tilknytting til kjemikalieprosjektet. Vi som har arbeidet med prosjektet, har et ønske om at kunnskapen vi har opparbeidet oss tas i bruk, ikke bare i den norske petroleumsindustrien, men alle steder der kjemikalier blir benyttet. Jakob Nærheim Prosjektleder kjemikalieprosjektet
3 Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis STAMIrapportNr.2Årgang12(2011) ISSNnr I
4 II
5 PrøvetakingsoganalysemetoderBestepraksis Etdelprosjektiprosjektet Eksponeringforkjemikalierioljeog gassindustrien Dagenseksponeringsbilde Forfattere: Prosjektleder: BeritBakke SyvertThorud,BeritBakke,MereteHersson,HanneLineDaae,KasperF.Solbu, HelgeJohnsen,NilsPetterSkaugset,TorillWoldbæk,KristinHalgard,KariK.Heldal, AsbjørnSkogstad,YngvarThomassen,WijnandEduard,DagEllingsen Dato: Serie:STAMIrapportÅrg.12,nr.2(2011) ISSN: Sammendrag: Formåletmeddennerapporteneråbeskriveprøvetakingsoganalysemetodersomkananvendesfor åkvantifisereeksponeringfordemestaktuellekjemikalieneioljeoggassindustrien.metoderforå bestemmeeksponeringsnivåomfatterluftmålinger,målingeravhudeksponeringogbestemmelseav biomarkører.irapportengisdetogsåetkortinnblikkiprøvetakingsstrategi.kravtildokumentasjon aveksponeringsmålingererbeskrevet. Stikkord: Oljeoggassindustrien Kjemiskeksponering Prøvetakingsmetoder Analysemetoder KeyWords: Oilandgasindustry Chemicalexposure Samplingmethods Analyticalmethods III
6 Innhold Forkortelser...VI 1.Bakgrunn Innledning Kartleggingogvurderingaveksponering Administrativenormer/grenseverdier Prøvetakingsmetoder Bakgrunnstøvogaerosolfraksjoner Prøvetakereforaerosoler Prøvetakerefortotalstøv Prøvetakereforinhalerbaraerosolfraksjon Prøvetakereforrespirabelogtorakalaerosolfraksjon Prøvetakingavaerosoler noeneksempler Prøvetakereforuorganiskegasser Fargeindikatorrør Impregnertefiltre/adsorbentrør/dosimetre Prøvetakerefororganiskeforbindelser Flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)/løsemidler Organiskeforbindelsersomforeliggersomenkombinasjonavaerosologdamp Reaktiveorganiskeforbindelser Analysemetoder Aerosoler Fiberbestemmelse Uorganiskegasser Flyktigeorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbent Oljetåke/oljedamp Glykoler Organofosfater Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) Reaktiveorganiskeforbindelser Endotoksiner Kvalitetssikring Direktevisendeinstrumenter...17 IV
7 7.Hudeksponering Biologiskmonitorering Noenanbefalinger Personligeluftprøver Oppbevaringogforsendelseavprøver Kravtildokumentasjonaveksponeringsmålingerog vurderinger Referanser...24 APPENDIKS...26 Vedlegg1:Oljetåkeogoljedamp...26 Vedlegg2:Direktevisendeinstrumenter...36 Vedlegg3:Hudeksponering...42 Vedlegg4:Oversiktoverprøvetakingsoganalysemetoder...49 Vedlegg5:ArbeidstilsynetsOrientering,best.nr.450(utdrag)...59 Vedlegg6: Bedrekunnskapomkjemiskeksponeringiarbeidslivet...60 Vedlegg7:Utfyllendelisteoverbransjespesifikkinformasjon...62 V
8 Forkortelser AAS Atomabsorpsjonsspektroskopi ACGIH AmericanConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists AD Arbeidsdepartementet AES AlkaliEarthSilicates(Jordalkalisilikater) AIHA AmericanIndustrialHygieneAssociation(USA) ASTM AmericanSocietyforTestingandMaterials ATD AutomaticThermodesorption(Automatisktermodesorpsjon) ATEX ATmospheresEXploibles(ATEXapproved:Godkjentforbruki eksplosjonsfarligatmosfære) AT Arbeidstilsynet BTEX Benzen,Toluen,Etylbenzen,Xylen CEN ComitéEuropéendeNormalisation(Deneuropeiske standardiseringsorganisasjon) CMS CarbonMolecularSieve(Karbonmolekylsikt) ChipMeasurementSystem(ChipmålesystemfraDräger) DBA Dibutylamin DFG DeutscheForschungsgemeinschaft DMF N,NDimetylformamid DNPH 2,4Dinitrofenylhydrazin DOP Dioktylftalat ECD ElectronCaptureDetector(Elektroninnfangingsdetektor) EDS EnergyDispersiveXraySpectrometry(Energidispersiv røntgenspektrometri) EIMS ElectronImpactMassSpectrometry(Elektronstøtmassespektrometri) ELCD Electrochemicaldetector(Elektrokjemiskdetektor) ESI ElectrosprayIonization(Elektrosprayionisering) FID FlameIonisationDetector(Flammeionisasjonsdetektor) FLD FluorescenseDetector(Fluorescensdetektor) FoU ForskningogUtredning FPD FlamePhotometricDetector(Flammefotometriskdetektor) FTIR FourierTransformInfraredSpectroscopy(Fouriertransforminfrarød Spektroskopi) GC GasChromatography(Gasskromatografi) GFF Glassfiberfilter GSP Gesamtstaubprobenahmesampler(Tyskland)(Kassettforinhalerbar fraksjon) HDI Heksametylendiisocyanat HPLC HighPerformanceLiquidChromatography(Væskekromatografi) HS Headspace HSE Health&SafetyExecutive(UK) HSL Health&SafetyLaboratory(UK) IC IonChromatogarphy(Ionekromatografi) ICPOES InducedCoupledPlasmaOpticalEmissionSpectrometry(Induktivt kopletplasmaoptiskemisjonsspektrometri) IOM InstituteofOccupationalMedicine(Edinburgh,Scotland,UK) IPDI Isoforondiisocyanat IR InfraredSpectroscopy(Infrarødspektroskopi) IRPAS InfraredPhotoacousticSpectroscopy(Infrarødfotoakustisk spektroskopi) VI
9 ISO InternationalOrganizationforStandardization(Deninternasjonale standardiseringsorganisasjon) KOLS KroniskObstruktivLungesykdom LAL Limulusamoebocytelysattest LCMS LiquidChromatographyMassSpectrometry(Væskekromatografi massespektrometri) MCE Mixedcelluloseester MDI Difenylmetandiisocyanat MMVF ManMadeVitreousFibers(Syntetiskemineralfibre) 2MP 2Metoksyfenylpiperazin MS MassSpectrometry(Massespektrometri) MSD MassSelectiveDetector(Masseselektivdetektor) NIOSH NationalInstituteforOccupationalSafetyandHealth(USA) NPD NitrogenPhosphorousDetector(Nitrogenfosfordetektor) OLF OljeindustriensLandsforening OLS ObstruktivLungesykdom OSHA OccupationalSafety&HealthAdministration(USA) OVB OrganicVapourBadge OVM OrganicVapourMonitor OVS OSHAVersatileSampler PAH PolycyclicAromaticHydrocarbons(Polycykliskearomatiske hydrokarboner) PAT ProficiencyAnalyticalTestingPrograms PE PerkinElmer PID PhotoIonizationDetector(Fotoionisasjonsdetektor) 2PP 2Pyridylpiperazin PTFE Polytetrafluoretylen(Teflon) Ptil Petroleumstilsynet PTRMS ProtonTransferMassSpectrometry(Protonoverføring massespektrometri) PVC Polyvinylchloride(Polyvinylklorid) SEM Scanningelektronmikroskopi SIM SelectingIonMonitoring STAMI Statensarbeidsmiljøinstitutt STHF SykehusetTelemarkHelseforetak TCD ThermalConductivityDetector(Termiskledningsevnedetektor) TD Thermodesorption(Termodesorpsjon,varmedesorpsjon) TDI Toluendiisocyanat TEM Transmisjonelektronmikroskopi TVOC TotalVolatileOrganicCompounds(Totalmengdeflyktigeorganiske forbindelser) UV Ultrafiolett VOC VolatileOrganicCompounds(Flyktigeorganiskeforbindelser) WASP WorkplaceAnalysisSchemeforProficiencyTesting WHO WorldHealthOrganization(VerdensHelseorganisasjon) XRD Xraydiffraction(Røntgendiffraksjon) VII
10 1 1.Bakgrunn Formåletmeddennerapporteneråbeskriveprøvetakingsoganalysemetodersomkananvendesfor åestimereeksponeringvedopptakgjennomlunger(lufteksponering),hud(hudeksponering),samt metodersomtarhensyntilalleopptaksveier(biomonitorering).deflestetyperprøvetakingsutstyrog direktevisendeinstrumentersomnevnesirapportenermeromfattendebeskrevetavamerican ConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists(ACGIH)(ACGIH2001).Irapportengisdetogsået kortinnblikkiprøvetakingsstrategi,menformerdetaljeromdette,samtvurderingavanalysesvar henvisesdettilarbeidstilsynets(at s)orienteringbest.nr.450 Kartleggingogvurderingav eksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeriarbeidsatmosfæren (AT,best.nr.450).I appendikserdetvedlagtdybdeinformasjonomenkeltetemaer. 2.Innledning 2.1.Kartleggingogvurderingaveksponering Deterutarbeidetenstandard,NSEN689 Veiledningforvurderingaveksponeringforkjemiske stoffervedinnåndingogmålestrategiforsammenligningmedgrenseverdier,somskisserer strategierforkartleggingogvurderingaveksponeringforforurensningeriarbeidsatmosfæren.den amerikanskeyrkeshygienikerforeningenharutgittenboksomogsågirveiledningikartleggingsog vurderingsprosessen(aiha2006).iat sorienteringbest.nr.450 Kartleggingogvurderingav eksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeriarbeidsatmosfæren erdetgittenmer detaljertveiledningikartleggingsogvurderingsprosessen.strukturenikartleggingsstrategienerat informasjonsamlesinnogvurderesogderettertrekkesenavfølgendekonklusjoner: Eksponeringersålavatkartleggingenkanavsluttesograpporteres Eksponeringersåhøyattiltakmågjennomføresogfølgesoppmednykartlegging Merinformasjonomeksponeringsnivåernødvendig.Fortsetttilnestetrinni kartleggingsprosessen. Kartleggingsogvurderingsprosessenbeståravfiretrinnogforhverttrinnøkerkravettil dokumentasjon: 1. Innledendevurdering 2. Forundersøkelse 3. Detaljertundersøkelse 4. Periodiskemålinger Enkarakteriseringaveksponeringenbørgietbildeavhvilkekomponentersomertilstedei arbeidsmiljøet(kvalitativbestemmelse)ogihvilkekonsentrasjonerdeforeligger(kvantitativ bestemmelse).metoderforåbestemmeeksponeringsnivåomfatterfølgendetypermålinger: Luftmålinger,somvilgietmålforeksponeringviainnånding Målingeravhudeksponering/huddeponeringsomvilgietmålforopptakviahud Bestemmelseavbiomarkører,somvilgietmålfortotalinterndoseuavhengigav eksponeringsvei Hviseksponeringsomfølgeavinnåndingskalkartlegges,vilpersonligeprøveripustesonenvære mestrepresentativefordeneksponeringmanutsettesfor.skalmanderimotbestemmetotal
11 eksponering,dvs.eksponeringviaalleeksponeringsveier,vilbiologiskeeksponeringsindikatorergiet bedremålfordentotaleeksponeringen.dersommanskalbestemmepersonligeksponeringfor arbeidstakeresombenytteråndedrettsvernskalprøvetakingsutstyretplasseresunderverneutstyret. Ipraksiserdetteoftesværtvanskeligpågrunnavmanglendeplass.Målingerutenforverneutstyret kanimidlertidgiinformasjonommuligeksponeringdersomverneutstyretikkefungereroggi informasjonombrukavverneutstyrernødvendig.vedkorttidsmålingerkanprøvetakingsutstyret holdesavenannenpersoniarbeidstakerspustesoneforåfåetmålforpersonligeksponering. Stasjonæreprøvervilvanligvisunderestimerearbeidstakerenspersonligeeksponeringfordimange aktivitetersommedførereksponeringikkeblirtatthensyntilnårprøvetakerenplasseresstasjonærti arbeidsmiljøet.idetilfellenehvorforurensningenerhomogentfordeltutenspesiellekilder,vil stasjonæremålingerkunnegiettilfredsstillendeestimatavluftkonsentrasjonenilokalet.stasjonære prøveregnersegtilovervåkingavbakgrunnsnivå,tillekkasjesøkingogtilvurderingavtiltak. Dersomprøvesvareneskalsammenliknesmotadministrativenormer(AT,best.nr.361),måprøvene væretattsompersonligeprøver. 2.2.Administrativenormer/grenseverdier Føreksponeringforenforurensningmåleserdetviktigåhatenktigjennomfølgendespørsmål: Hvaerhøyt? Hvaerlavt? ellerhvakanmåleresultatersammenlignesmed INorgeharArbeidstilsynetfastsattadministrativenormer(ADN)forforurensningeriarbeidsluft(AT, best.nr.361).normenebrukesivurderingavomdetforeliggerhelsefarligeforholdpåarbeidsplasser derluftenerforurensetavkjemiskestoffer.vanligvisangirnormenehøyestakseptable gjennomsnittskonsentrasjonoveret8timersskift.dissenormeneersattutfratekniskemuligheter, økonomiskehensynogmedisinskevurderinger.demåderforikkeoppfattessomskarpegrenser mellomufarligeogfarligekonsentrasjoner.slikeskarpegrenserfinnesikke,noesombl.a.skyldes biologiskeforskjellermellomindivider.itilfellerderflereforskjelligeforurensningervirkersamtidig, eksponeringstidenerlengreenn8timerellerdetforekommerhardtfysiskarbeidsamtidigmed luftforurensingen,børmiljøetvurderesstrengereenndetnormeneangir.normeneeranbefalinger ogblirførstjuridiskbindendeetterkonkretepåleggellerforskrifterfraarbeidstilsynet. AT sadministrativenormeromfatterikkekorttidsverdier(15min.verdier(stelverdier)),mensom entommelfingerregelforhvorstoreoverskridelsersomkanaksepteresiperioderpåinntil15min. leggeratfølgendeoverskridelsesfaktorertilgrunn(detforutsettesatgjennomsnittskonsentrasjonen for8timersskiftetholdesundernormen): Områdefornorm Kanoverskridesmed Overskridelsesfaktor Normermindreellerlik1 200%avnorm 3 Normerover1tilogmed10 100%avnorm 2 Normerover10tilogmed100 50%avnorm 1,5 Normerover100tilogmed %avnorm 1,25 Forendelstoffermedfareforakuttforgiftningellermedsterkirriterendevirkningerdetangitten maksimalkonsentrasjonsomikkemåoverskrides,entakverdi.normerforstofferavdennekategori ermerketmedt. 2
12 Nårflereforskjelligestofferforekommeriblanding,kandehaenstørrevirkningenn summen av virkningenedeharhverforseg(synergistiskeffekt)ellerentilsvarendemindrevirkning (antagonistiskeffekt).idetilfellerhvordetikkeforeliggerenslikforsterkendeellersvekkende virkning,kandensammenlagtevirkningenavflerestoffervurderesutfrasummasjonsformelen. Dettegjelderbarestoffersomharenlikvirkningpåorganismen(additiveffekt). Summasjonsformelen:C/N=C 1 /N 1 +C 2 /N 2 + +C n /N n C 1 angirmåltkonsentrasjonavstoffnr.1ogn 1 angiradministrativnormforstoff1osv. Summenavdisseleddenemåværemindreenn1foråoverholdenomenforblandingen. Summasjonsformelenermyebruktiforbindelsemedløsemiddelblandinger. Vedvurderingaveksponeringover12timersskiftharPTILiAktivitetsforskriften 34(veiledningen) følgendetilleggtiladministrativenormer:foråkorrigerenormenforenarbeidsperiodepå12timer, børdetbrukesensikkerhetsfaktorpå0,6.dvs.12timersnorm=0,68timersnorm. ( StofferutenADNerenspesiellutfordringfordiArbeidstilsynetkanforlangeateksponeringenfor slikestofferholdesunderkontroll.dettekangjøresvedatbedriftenfastsetterbedriftsinterne kriterierogbenytterdisseikartlegginger.grunnlagetforslikekriterierkanværenormereller grenseverdierfraandreland,kriteriedokumenterogtoksikologiskedatafordetaktuellestoffeteller forstoffermedlignendekjemiskeegenskaper.forstofferhvormanikkehartilstrekkeligkunnskap omhelsefaren,børdetgjennomføresarbeidsmiljøtiltaksomredusererellerutelukkereksponering,jf. arbeidsmiljøloven 44(1)og 45. Arbeidstilsynetsinternettsidergirinformasjonomgrunnlagetforfastsettelseavadministrative normer( IDLHverdier IDLHverdier(ImmediatelyDangeroustoLifeorHealth)kanbenyttesforvurderingavakutthelsefare vedkortvarighøyeksponering.nioshdefinereridlhverdierpåfølgendemåte: IDLHverdienerdenluftkonsentrasjonenavenforurensningsomutgjørenfarefortapavliv,eller umiddelbarellerforsinketpermanenteadversehelseeffekterellerhindrerrømningfraenslik atmosfære( langrekkeforbindelser( etablertforåangivedhvilkekonsentrasjonerbrukavverneutstyrvarnødvendig. VedoppholdisonerhvordetkanoppståIDLHnivåererdetnødvendigmedmaksimalbeskyttelse (friskluftsutstyrmedovertrykk). 3.Prøvetakingsmetoder 3.1.Bakgrunnstøvogaerosolfraksjoner Enaerosolerdefinertsomethvilketsomhelstdisperstsystemavvæskeellerfastfasepartiklerien gass(vincent2007),medandreordallepartikler,ivæskeellerfastform,someksistereriluft(elleri enannengassblanding).eksemplerpånaturligdannedeaerosolererf.eks.snøstorm,skyeneetteret vulkanskutbrudd,tåkeogvanligeskyer.sopp,virusogbakterieriluftblirogsåregnetsomnaturlig genererteaerosoler,mensluftaif.eks.shakerrommetvilværeenmenneskeskaptaerosol. 3
13 Detsomblirkaltstøveregentligdefinertsomenaerosolavbarefastepartiklersomvedmekanisk nedbrytningharfåttenpartikkelstørrelsefrasubµmtil100µm(nieboeretal.2005).partikleri væskefaseinngårikkeidetvivanligviskallerstøvtilforskjellfraenaerosolsomkaninneholdebåde fastepartiklerogpartiklerivæskeform. Totalstøveretbegrepsomerinnarbeidetisammenhengmedarbeidsmiljømålinger,ogformangeer detdenfraksjonensommålesmedensåkalttotalstøvkassett.fleretyperprøvetakereharvært konstruertforåsamleopptotalstøv,ognoenavdemerfremdelesiutstraktbruk.dethariettertid vistsegatoppsamlingskarakteristikkentildeforskjelligeprøvetakernevarierermye,noesomkan føretilulikeresultateravmålingerutførtisammeatmosfære.densåkaltetotalstøvkassettener tradisjoneltblittbruktveddeflesteeksponeringsmålingerinorge,ogsåioljeindustrien.idager fortsattmangenorskeadministrativenormerbasertpåbrukav totalstøvkassetten. Helserelaterteaerosolfraksjoner Istartenav1970årenebegyntemanåundersøkepenetrasjonseffektivitetenavpartiklergjennom neseogmunn.utfraeksperimenterbledetfunnetatinhalasjonseffektivitetentilenpartikkelkunne forklaresutfradenaerodynamiskediameteren(d ae )tildenindividuellepartikkelen.dissearbeidene kuliminerteimidtenav1990talletmedeninternasjonalenighetometsettharmoniserte anbefalingersominvolverteinternationalorganizationforstandardization(iso),comitéeuropéen denormalisation(cen)ogamericanconferenceofgovernmentalindustrialhygienists(acgih). Disseorganisasjoneneidentifisertetrekurversomrepresentererhelserelaterteaerosolfraksjoner; hveravkurvenedefinererhvilkekravsomskalstillestiloppsamlingseffektivitetentilen luftprøvetakersomfunksjonavaerodynamiskdiameter.dissetrefraksjoneneeralleidentifiserte medbakgrunniaerosolfysikkoglungefysiologi.fig.1viseroppsamlingseffektiviteteniprosentfor deulikehelserelaterteaerosolfraksjonene.ifig.2erdetgittenskisseoverhvoriluftveienemanfår avsattdeulikeaerosolfraksjonene. Inhalerbaraerosolfraksjon(f inh ) Inhalerbaraerosolfraksjonerdenfraksjonen/delenavdentotalemengdenpartiklerilufta(bådefasteog væskepartikler)somkommerinnikroppengjennomneseog/ellermunnvedpusting.denaerodynamiske diameterenermindreellerlik100µm.dennefraksjonenerviktigforhelseeffekteriallestederav respirasjonssystemet,somf.eks.vedrhinitis,kreftineseoglungeogandreluftveislidelser. Torakalaerosolfraksjon(f tor ) Dennefraksjoneninneholderpartiklersomkanavsettesnedenforstrupehodet(larynx)dvs.atdetrenger innidentrakeobronkialedelenavlungene.dennefraksjonenerviktignårdetgjeldehelseeffektersom astma,obstruktivelungesykdommer(olsogkroniske;kols),bronkittoglungekreft.partikkelstørrelsen tilsvarerfraksjonenavdeninhalerbareaerosolensomharet50% cutoff vedenaerodynamiskdiameter på10µmog1% cutoff vedd ae =28µm. Respirabelaerosolfraksjon(f res ) Dennefraksjoneninneholderdepartiklenesomtrengernedidenalveolæredelenavlungene,dvs.til bronkiolerogalveolæreblærerogkanaler.fraksjonenerviktigvedf.eks.utviklingavkroniske sykdommersomemfysemogstøvlungesykdommer.partikkelstørrelsensvarertil50% cutoff ved end ae =4µmog1% cutoff vedd ae =10µmforinhalerbaraerosol. Torakalogrespirabelaerosolfraksjonerbeggeunderfraksjoneravdeninhalerbarefraksjonen. 4
14 Prøvetakingseffektivitet (%) Respirabel Torakal Inhalerbar Aerodynamisk diameter, (µm) Figur1.Kurversomviserrespirabelogtorakalaerosolfraksjonsomfunksjonavaerodynamisk diameter,ogsomunderfraksjonavinhalerbarfraksjon,nsen481. Trakeobronkialaerosolfraksjon Dennefraksjonenerdifferansenmellomtorakalogrespirabelaerosolfraksjon.Denbeståravpartiklersom bliravsattnedenforstrupehodet,menikkesålangtnedsomtildenalveolæredelenavlungene. Ekstratorakalaerosolfraksjon Dennefraksjonenerdifferansenmellominhalerbarogtorakalaerosolfraksjon.Detteerfraksjonen meddenstørstepartikkelstørrelsenavdeninhalerbareaerosolenogdenavsettesderforideøvre luftveiene(nese/munn). 5
15 Inhalerbar Torakal Respirabel Figur2.Skisseoverluftveienemedplasseringavdeulikehelserelaterte regioneneavluftveissystemet. MedutgangspunktidissekriterieneanbefalerATatmanmåtahensyntildissefraksjonenemed tankepåvurderingavhelsefare,ogvelgeprøvetakingsutstyrsomoppfyllerkravenetil oppsamlingseffektivitetfordeulikefraksjonene(sebest.nr.450).deterderfornaturligog formålstjeneligatmanienkartleggingaveksponeringsforholdeneioljeindustrienfokusererpåalle dissetrehelserelaterteaerosolfraksjonene. 3.2.Prøvetakereforaerosoler Prøvetakerefortotalstøv TradisjoneltharmaniNorgebestemttotalstøvvedhjelpavlukket37mmMilliporefilterkassetter medenprøvetakingshastighetpå2,0l/min.filtertypevelgesutfrahvilkentypeaerosolsomskal bestemmes.eksemplerpåfiltertypersombrukesiforbindelsemedgravimetriskebestemmelserer (støvtypeerangittiparentes): Celluloseacetat/mixedcelluloseesterfilter(steinstøv) Polyvinylklorid(PVC)filter(sveiserøyk) Kvartsfilter(dieseleksospartikler) Teflonfilter(inneklima) Glassfiberfilter(bioaerosoler/endotoksiner) 6
16 Prøvetakereforinhalerbaraerosolfraksjon Detfinnesnoenfåprøvetakeresomerutvikletforpersonligprøvetakingogsombestemmerden inhalerbareaerosolfraksjonen.aktuelleprøvetakingskassetterer: IOMkassett,prøvetakingshastighet2,0l/min GSPkassett,prøvetakingshastighet3,5l/min PAS6kassett,prøvetakingshastighet2,0l/min Prøvetakereforrespirabelogtorakalaerosolfraksjon Syklonererentypeprøvetakersombaserersegpåådeleaerosoleniforskjelligepartikkelstørrelser vedhjelpavsentrifugalkrefterimotsetningtildeflesteandreprøvetakeresombruker gravitasjonskreftene.totypersyklonerermyebruktogerveldokumentert: Syklonforrespirabelaerosolfraksjon,prøvetakingshastighet2,2l/min(Casella,UK) Syklonfortorakalaerosolfraksjon,prøvetakingshastighet1,6l/min(BGI,USA) Prøvetakingavaerosoler noeneksempler Sveiserøyk Sveiserøyksamlesvanligvisopppålukket25mmtotalstøvkassettmedPVCfiltermedenpumpeflow på2,0l/min. Kvarts Kvartsholdigstøvsamlesvanligvisoppvedbrukavrespirabelsyklonmedcelluloseacetat membranfilter. Dieseleksospartikler Dieseleksospartiklerforbestemmelseavelementærtkarbonsamlesopppålukket37mmtotalstøv kassettmedkvartsfilterogenpumpeflowpå2,0l/min. Fibre Asbestfibre,keramiskefibre,AESfibre,mineralullfibresamlesopppååpen25mmsorte filterkassetter(medledendemidtstykke)medcelluloseacetatfiltermedrutenettmønster.en pumpeflowpå2,0l/minervanlig. Bioaerosoler Avbiologiskefaktorerioljeindustrienerendotoksindenviktigste.Endotoksinsamlesopppå glassfiberfiltreipas6kassettermedenpumpeflowpå2,0l/min. 3.3.Prøvetakereforuorganiskegasser Fargeindikatorrør Enenkelograskmetodeforåmåleuorganiskegassereråbenyttefargeindikatorrør. Fargeindikatorrøreneinneholderenadsorbent(etbæremateriale)somerbelagtmedetstoff spesifiktreagenssomnårdetreagerermeddenaktuellegassen,førertilenfargeforandringirøret. Lengdenavfargesonenkanlesesavdirektepåenskalapårøret.Prøvermedindikatorrørtasmed spesialtilpassedepumper,oftemanuellestempelpumper,medetslagvolumpå100ml.antall pumpeslagerspesifisertforhvertyperør.prøvetakingstidenmedslikerørerfranoensekundertilfå minutterogavlestverdirepresentererenkorttidsverdi/øyeblikksverdi.
17 Detfinnesogsåetvisstutvalgavfargeindikatorrørtilpassetspesiellebatteridrevnepumpersamt fargeindikatorrørbasertpådiffusjon(passiveindikatorrør)forbruktillangtidsmålinger. Detfinnesflereleverandøreravfargeindikatorrør: Dräger Gastec Kitagawa MSA/Auer EnmoderneutgaveavdetradisjonellefargeindikatorrøreneerDrägerChipMeasurementSystem (DrägerCMS).Hverchiphar10kapillærrørfyltmedetsubstansspesifiktreagens.Chipenplasseresi etspesialtilpassetpumpesystem/analysatorhvorprøvensugesgjennomkapillærrøret. Fargeforandringenregistreresavenoptoelektronisksensorogvisesietdisplaysomkonsentrasjoni ppm. Interferens/kryssfølsomheterdetstørsteproblemetvedbrukavfargeindikatorrør,ogdeterderfor viktigåvitehvilkeandreforbindelsersomkanværetilstedeiarbeidsatmosfærenderprøvenetas. Fargeindikatorrørfinnesogsåforetutvalgavløsemidler/organiskeforbindelser.Interferensvil kunneværeetproblem,ogisammensatteløsemiddelatmosfærerkandetværevanskeligselektivtå måleønsketkomponentmeddennetypemåleutstyr Impregnertefiltre/adsorbentrør/dosimetre Mangeuorganiskegasserogaerosolerkansamlesopppåimpregnertefiltre,impregnerte adsorbentrørellerdosimetremedimpregnerteadsorbenterellerfiltre.prinsippeterbasertpåen kjemiskreaksjonmellomforurensningenogetkjemiskreagens,somdannerenstabilforbindelse. Impregnertefiltrekanpakkesivanligeluftprøvetakingskassetter.Aktuelleeksemplerer: Kaliumhydroksidimpregnertefiltreforbestemmelseavhydrogenfluorid(HF), hydrogenklorid(hcl),fosforsyre(h 3 PO 4 ),salpetersyre(hno 3 )ogsvovelsyre(h 2 SO 4 ) Natriumjodidimpregnertefiltreforbestemmelseavnitrogendioksid Svovelsyreimpregnertesilicagelrørforbestemmelseavammoniakk 3.4.Prøvetakerefororganiskeforbindelser Flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)/løsemidler Aktivprøvetakingmedadsorbentrør Denmestvanligeprøvetakingsmetodenforflyktigeorganiskeforbindelser(VOC)ogløsemidleriluft eroppsamlingpåfasteadsorbenter.detteskjerentenvedenaktivoppsamlingsmetodemedpumper ogadsorbentrørellervedenpassivmetodemeddiffusjonsprøvetakere(dosimetre)medegnet adsorbent. Vedaktivprøvetakingblirenkjentmengdeluftpumpetgjennometprøverørfyltmedenadsorbent. Detfinnesforskjelligetyperbatteridrevnepumpersomkanbenyttesbådetilpersonligeog stasjonæremålinger.forprøvetakingmedadsorbentrørerpumpeflowiområdet20 200ml/min detmestvanlige. Adsorbentrørharvarierendekapasitetforulikekomponenter.Foråunngåoverbelastningavrørene måderforbådeprøvetakingstidogoppsamlingshastighetpårørenetilpassessituasjonen.deter vanligåbenytteenoppsamlingshastighetpå50ml/min.forkullrørvilideflestetilfelleren 8
18 prøvetakingstidpå34timer,dvs.etluftvolumpå1012liter,værepasseforåunngå overbelastningavrørene. Detfinnesenrekkeforskjelligekommersielttilgjengeligeadsorbentrørsomeregnetforoppsamling avflyktigeorganiskeforbindelser.deviktigstetypeneavadsorbenterer: Kullbaserteadsorbenter - Aktivtkull(AnasorbCSC) - Syntetiskkull(Anasorb747) - GrafitisertCarbonblack(Carbopack,Carbotrap) - Carbonmolecularsieve(Carboxen,Spherocarb,AnasorbCMS,Carbosieve) Silicagel MolecularSieve(Molekylsikt) Organiskepolymere(Tenax,Chromosorb106,Anasorb727,AmberliteXAD2,4,7,Porapak) Deflesteadsorbentrørbeståravenhoveddelogenkontrolldel.Mengdenadsorbentihoveddelog kontrolldelforeliggervanligvisiforholdet2:1.hvisdetvedanalyseavslikerørpåvisesmerenn25% avenkomponentikontrolldelen,erdetmulighetforatnoeogsåharpassertgjennomrøret.røret ansesdasomoverbelastet,ogdenmålteverdien(sumavhovedogkontrolldel)måansessomen minimumsverdi. Denmestbrukteaktivemetodenformålingavløsemidler/flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)iluft errørmedaktivtkullsomadsorbent.kullrøreneskapasitetvilvarieremedhvilkentypeløsemiddel og/ellerhvilkenblandingavløsemidlersomforeligger.genereltkanmansiatflyktigepolarestoffer adsorberesdårligerepåkullennliteflyktigeupolarestoffer.formålingavf.eks.etanologdietyleter, anbefalesderforkortereprøvetakingstidog/ellerlavereoppsamlingshastighetforåunngå overbelastningavkullrøret.ulikadsorpsjonsevnekanogsåforårsakeat tyngre løsemidlerkan forskyve lettere løsemidlertilkontrolldelen(f.eks.styren/aceton).sværtflyktigeløsemidler(f.eks. diklormetan)vilogsåkunnediffundereinterntirøretvedlagring.oppbevaring/lagringi kjøleskap/fryseboksetterprøvetakingvilistorgradreduseredenneeffekten.ekstremthøy luftfuktighetvilreduserekulletskapasitet. Selvomaktivtkulleranvendeligformålingavdeflestevanligforekommendeløsemidler,finnesdet noenunntak.f.eks.anbefalesdetåbrukerørmedsilicagelsomadsorbentformålingavmetanol. Silicagelkanogsåværeenegnetadsorbentformålingavketonerfordiendelketonerikkeer lagringsstabilepåkull.detteerspesielttilfelleforcykloheksanon.genereltsettharsilicagellavere kapasitetforløsemidlerennkullrør,oginoentilfellerkandetderforværeaktueltåtaparallelle prøvermedsilicagelogkullhvisdetermistankeomatdetbådeerketonerogandreløsemidlertil stedeiluften. Adsorbenterberegnetpåtermodesorpsjon(ATDrør)benyttesogsåsomoppsamlingsmediumfor flyktigeorganiskeforbindelser.atdrørkanbrukesbådesomenaktivogenpassivmetode.den mestbrukteadsorbentenertenaxta,menchromosorb106ogkullbaserteadsorbentersom Carbotrap,Carbopack,CarboxenogSpherocarbbrukesogså.TenaxTAerbestegnettilåsamleopp forbindelsermedkokepunktiområdet60250 o C.ØnskermanåmåleVOCforbindelseroveret bredereflyktighetsområde,erdetoftenødvendigmedflereadsorbenteravulikstyrke,enteni sammeatdrørellermedflererørkobletiserie. Valgavadsorbent(type,produsent)måogsåværetilpassetdenanalysemetodensomskalbenyttes. Adsorbentrørfortermiskdesorpsjonertilpassetdenenkeltetermodesorpsjonsinjektorogmåderfor bestillesfraanalyselaboratoriet. 9
19 ATDmetodensomaktivmetodebrukesmyetilVOCscreening,f.eks.tilbestemmelseavtotalVOC (TVOC)iinnemiljøerutenspesielleforurensningskilder.Prøvetakingsbetingelsenebøravpassesi hvertenkelttilfelle,avhengigavløsemiddeltype(r)ogantattkonsentrasjonsnivå,menen prøvetakingshastighetpå50ml/minervanlig,ogettotaltluftvolumpåmaksimalt6liter(2timers prøvetid)ertilstrekkeligiinnemiljøsammenheng.atdmetodenharbedrefølsomhetenn tradisjonellevæskedesorpsjonsmetoder(sekap.4.4.)ogvilsomaktivmetodederforhaenfordelved kartleggingaveksponeringvedmegetkortvarigearbeidsoperasjoner,spesieltforforbindelsermed megetlavnorm,somf.eks.benzen. Passivprøvetaking/diffusjonsprøvetakingmeddosimetre. Vedpassivprøvetaking prøvetakingutenpumpe foregåroppsamlingavkomponenteneiluften veddiffusjoninnpåenadsorbent.prøvetakernekallesderfordiffusjonsprøvetakereellerdosimetre. Mengdengasssomadsorberespr.tidsenhetbestemmesavprøvetakerensgeometri,gassens diffusjonskoeffisientogkonsentrasjoneniluftenogbyggerpåfickslov N=DAdc/dx(1) hvor: N=diffusjonshastigheten D=diffusjonskoeffisienten A=diffusjonskammeretsareal dc/dx=konsentrasjonsgradient IntegrasjonavFickslov(1)overengittdiffusjonslengdeLgir: N=DA(C m C a )/L (2) hvor: C m =konsentrasjonv/membran, C a =konsentrasjonv/adsorbent ForeffektiveadsorbentersettesC a =0ogdessutenantarmanatC m =C 0,hvilketgir: N=DAC 0 /L (3) hvor: C 0 =luftkonsentrasjon Oppsamletmengdemitidsrommettblirda: m=nt=dac 0 t/l (4) MengdenmbestemmesiGCanalysen,ogfølgeligkanluftkonsentrasjonenC 0 beregnes.faktoren DA/Luttrykkerdosimetretsoppsamlingshastighet.DiffusjonskoeffisientenDerspesifikkforhvert enkeltstoffogkanbestemmeseksperimenteltellerestimeresteoretiskmedulikemetoder (Hirschfeldermetoden(Hirschfelderetal.1948),FSGmetoden(Fulleretal.1966)). Diffusjonskoeffisientenertrykkogtemperaturavhengig(ca.0,14%forandringpr.mmHgogca.0,5 %forandringpr. K). Detfinnesflereforskjelligedosimetreformålingavorganiskeløsemidlerpåmarkedet,med forskjelligfysiskutformingogfølgeligforskjelligoppsamlingshastighet(samplingrate).grovtsettkan dosimetreinndelesitohovedgrupper,badgetypenogrørtypen,hvoravbadgetypenharhøyere oppsamlingshastighet. 10
20 Eksemplerpåbadgetypen: 3MOVM3500og3MOVM3520 oppsamlingshastighet20 40ml/min SKCOVB575 oppsamlingshastighet10 20ml/min Radiello3310 oppsamlingshastighet40 100ml/min Eksemplerpårørtypen: DrägerORSA5(DrägerBiocheckSolvents) oppsamlingshastighet4 10ml/min PerkinElmerdiffusjonsrør(ATDrør) oppsamlingshastighet0,2 0,6ml/min VedpassivprøvetakingsettesendiffusjonshettepåATDrøretsprøvetakingsende,mensdenandre endenavrøretforseglesmeden Swagelokendcap.Passivprøvetakingkanbenyttesved gjennomsnittsmålingeroverskiftetiarbeidsmiljøermedforventeteksponeringogoverlengre måleperioder(3dagertil4uker)vedmålingeriuteluftellerinneklimahvordetikkeernoenspesielle forurensningskilder.ienarbeidsatmosfærehvorforurensningeneerkjent,f.eks.vedmålingavbtex (benzen,toluen,etylbenzenogxylen)vilpassivprøvetakingmedatdrørkunneværeetalternativtil tradisjonellekullrørellerdosimetre. Denstorevariasjonenioppsamlingshastighetforulikedosimetrebetyratdedosimetresomhar lavestoppsamlingshastighetikkealltidegnersegforkorttidsmålingerfordideteksjonsgrensenblirfor høy.dettevilværespesieltkritiskforløsemidlermedveldiglavnorm,somf.eks.benzenhvor administrativnormer1ppm.unntaketvilværeperkinelmerdiffusjonsrørsomanalyseresvedhjelp avtermodesorpsjon.eksemplerpådeteksjongrenserforbenzenforulikedosimetresamtaktive metoder(15min.prøvetakingstid)ervistitabellennedenfor. Tabell1.Deteksjonsgrenserforbenzenmedulikeløsemiddelprøvetakereved15min.prøvetakingstid Prøvetaker Prøvetakingshastighet Desorpsjonsbetingelser/ Deteksjonsgrense forbenzen(ml/min) analysemetode (ppm) Aktivemetoder: ATDrør 50 ATDGCMS 0,0013 Kullrør 50 1,5ml 1,GCFIDm/split 0,27 Passivemetoder: PEATDrør 0,5 2 ATDGCMS 0,13 Radiello ,0ml 1,GCFIDm/split 0,34 3MOVM ,5 3,0ml 1,GCFIDm/split 0,77 SKCOVB575 16,0 3,0ml 1,GCFIDm/split 1,7 DrägerOrsa5 6,44 3,0ml 1,GCFIDm/split 4,2 1 Desorpsjonsvolumiml 2 Oppsamlingshastigheteravhengigavtypeadsorbent Dennetabellenindikereratdersomprøvetakingstidenervesentliglavereenn15min,vilATDrør (aktivmetode)væredenenestemetodensomertilstrekkeligfølsomforåkunnemåle benzenkonsentrasjonerpå1/10avnorm(administrativnormer1ppm). Dosimetreegnersegdessutenbestforpersonligemålingerfordienkeltedosimetreeravhengigeav engittminstelufthastighetforbioverflaten,f.eks.vedatpersonensombærerdosimeteretpåseger ibevegelse. Fordelenevedåbrukepassiveprøvetakereiforholdtilaktivprøvetakingvedpersonligemålingerer bl.a.atprøvetakingenerenklerefordidetikkeerbehovforpumper.prøvetakingenerdermed 11
21 12 mindretilhinderforpersonendetmålespå,ogdeterenkeltåmålepåmangepersonersamtidig. Noendosimetre,spesieltbadgetypen,hardenulempenatdeermerutsattforsprut.Dosimetrene desorberesoganalyserespåtilsvarendemåtesomadsorbentrørenefraaktivprøvetaking(sepkt. 4.4) Organiskeforbindelsersomforeliggersomenkombinasjonavaerosologdamp Fororganiskeforbindelsersomforekommerbådesomaerosologdamperdetnødvendigmedet såkalt samplingtrain,etsystemsomkansamleoppbådeaerosologdampavdeaktuelle forbindelsene.mestbruktislikesammenhengererenkombinasjonavenfilterkassettiseriemeden adsorbent.adsorbentenkanværepakketifilterkassettenbakfiltretellersomadsorbentrøriserie bakkassetten.slikeoppsettbenyttesbl.a.tilprøvetakingavoljetåke/oljedamp,glykoler, organofosfaterogpolycykliskearomatiskehydrokarboner(pah). Oljetåke/oljedamp Oljetåkeeroljedråperiluft.Omoljenforeliggersomdråperellerdampiluftenbestemmesavoljens flyktighet,temperaturenioljenogomgivelseneogmulighetenformekaniskdråpedannelse.luften kaninneholdeoljedamputendråper,ogformindreflyktigeoljerkanlufteninneholdedråperuten målbaremengderdamp.endetaljertbeskrivelseavproblemstillingerknyttettilprøvetakingav oljetåkeogoljedampliggervedlagtivedlegg1. Tiloppsamlingavoljetåke/oljedampbenyttesen37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilter+ celluloseacetatfiltermedetkullrørkopletiseriebak.pumpehastighetpåca.1,4l/minog prøvetakingstidpåca.2timeranbefales.pågrunnavavdampingfrafiltretoginnirøretunder prøvetakingenvilmetodentilenvissgradkunneunderestimereaerosolfasenogoverestimere dampfasen.flyktighetenavoljenvilværeavgjørendeforhvorstordenneeffektener.foroljermed kokepunktoverca.300 o Cvilavdampingenfrafiltretværeliten. Glykoler Medglykolermenesheretylenglykol(monoetylenglykol,MEG,1,2etandiol),dietylenglykol, propylenglykol(1,2propandiol)og1,3butylenglykol(1,3butandiol).oppsamlingavglykolergjøres vedhjelpavensåkaltoshaversatilesampler(ovssampler)sombeståravetglassfiberfilter(13 mm)etterfulgtavxad7adsorbent.anbefaltpumpehastigheter1,4l/min. Organofosfater Organofosfaterfraoljersamlesoppvedhjelpav37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilteroget Chromosorb106adsorbentrøriseriebak.Anbefaltpumpehastigheter1,5l/min. Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) PAHsamlesoppvedhjelpavsortfilterkassettmedteflonellerglassfiberfilteretterfulgtavXAD2 adsorbentpakketikassettenbakfiltretelleriadsorbentrøriseriebakfilterkassetten.anbefalt pumpehastigheter2,0l/min Reaktiveorganiskeforbindelser Noenorganiskeforbindelsererreaktiveogustabile,ogerderforikkeegnetfordirekteoppsamlingpå adsorbenter.disseforbindelsenereageresderforioppsamlingstrinnetmedetegnet derivatiseringsreagensogdanneretstabiltderivatsomkananalyserespålaboratorietietterkantav prøvetakingen.derivatiseringioppsamlingstrinnetbenyttesogsåforågjøremetodenmerspesifikk ogforåøkemetodensfølsomhet. Organiskeforbindelserhvorderivatiseringioppsamlingstrinnetvanligvisbenytteser:
22 13 Aldehyder Isocyanater/diisocyanater Aminer Syreanhydrider Prøvetakingsutstyrsombenyttesvedderivatiseringioppsamlingstrinneter: Reagensimpregnerteadsorbentrør/filtre Reagensimpregnertedosimetre Impingerløsningerm/reagens Impingerløsningerm/reagens+reagensimpregnertfilter Denuderm/reagens+reagensimpregnertfilter Idagerreagensimpregnerteadsorbentrør/dosimetreogreagensimpregnertefiltremestbrukttil personligprøvetakingavreaktiveorganiskeforbindelser.enrekkeslikeprøvetakereerkommersielt tilgjengeligesomaktiveprøvetakere,ogforenkelteforbindelser,f.eks.aldehyderogaminer,finnes ogsåkommersielttilgjengeligediffusjonsprøvetakere.valgavprøvetakingsmetodemåimidlertid avtalesmeddetenkeltelaboratorium. Impingerløsningermedreagensvartidligereenmyeanvendtmetodesomerspesieltgodtegnettil prøvetakingavenkombinertdamp/aerosolfordimanfåreneffektivderivatiseringiløsning. Metodenerimidlertidikkesågodtegnettilpersonligprøvetakingoggirogsåufullstendigoppsamling avultrafinepartikler.impingeretterfulgtavfilter/impregnertfilterbenyttesderfortilspesielle formål,somf.eks.vedprøvetakingavisocyanatermeddibutylaminmetoden(dbametoden). 4.Analysemetoder 4.1.Aerosoler Gravimetri Bestemmelseavmassepåfiltergjøresmedenmikroanalysevektvedåveiefiltretførogetter prøvetaking.gjennomsnittligaerosolkonsentrasjoniarbeidsluftaovermåleperiodenkansåberegnes vedatmankjennerluftvolumetsomhargåttigjennomfiltret.vektenerplassertiklimatiserte veierom(dvs.temperaturogluftfuktigheternoenlundekonstant).enveieprosedyreinkludererogså veiingavblindfiltre(ueksponertefiltre)forblindverdikorreksjonogreferanselodd/referansefiltre somkvalitetskontroll. Vedengravimetriskbestemmelsefårmaningeninformasjonomhvaaerosoleninneholderav spesifikkekomponenter.foråkarakterisereaerosolenmådetgjøresenkjemiskanalyseavaerosolen somersamletopppåfiltret.eksemplerpåaktuellekomponenterergittnedenfor. Bestemmelseavgrunnstofferpåluftfiltre Membranfiltretdekomponeresiensyreblandingavkongevann(blandingavsaltsyre(HCl)og salpetersyre(hno 3 ))ogflussyre(hf)ilukkedeteflonbeholdereienmikrobølgeovn.allepartikler, medunntakavelementærtkarbonvilgåiløsningogkonsentrasjoneravaktuellegrunnstofferkan etterfortynningbestemmesvedhjelpavinduktivtkopletplasmaoptiskemisjonsspektrometri(icp OES).VedSTAMIbestemmesrutinemessig34grunnstofferiluftprøver. Bestemmelseavkvartspåluftfiltre Membranfiltretmedrespirabelaerosolfraksjonforaskesvedlavtemperaturforaskningforfjerningav membranfiltret,organiskeforbindelsersamtgrafitt/elementærtkarbonfraprøven.degjenværende
23 uorganiskepartikleneoverføreskvantitativttiletnyttanalytiskfiltersomanalyseresforkvarts og/ellertridymittvedrøntgendiffraksjonsspektrometri(xrd). 4.2.Fiberbestemmelse Luftprøver Forbestemmelseavfiberkonsentrasjoneniluftprøverbenyttessammeprotokoll(WHO1997)som dekkerbådeprøvetaking,prepareringoganalyse.analysemetodenbaserersegpåfasekontrast lysmikroskopiogtellingavfibrerpåfilteretteratdetteergjorttransparentmedacetondamp. Analysenbestemmerfibrerperdefinisjon,menskillerikkemellomfibertyper.Betingelseneerderfor atmanharkunnskapomdette,ogdetteerviktigsidenfibertypeneharulikadministrativnorm.er detenblandingavulikefibertyperiarbeidsatmosfæren,måmanbenytteenalternativ mikroskopimetodesomkanidentifiserefibrene(scanningellertransmisjonselektronmikroskopi medrøntgenmikroanalyse(eds).tilidentifikasjonavasbestfibrerogsyntetiskemineralfibrer(mmvf) medanalytiskscanningelektronmikroskopiogrøntgenmikroanalyse(sem+eds)brukesinterne analyseprotokollersomerbasertpåsammenligningavrøntgenspektrafraaktuellefibrerog referansematerialer. Materialprøver Metodenanvendesspesieltiforbindelsemedasbestproblematikk.Detbenyttes1)scanningeller transmisjonselektronmikroskopimedrøntgenmikroanalyse(eds)sombestemmerkjemisk sammensetningavfibrene,eller2)polarisasjonlysmikroskopimeddispersjonsfarging. 1)Formaterialprøvertasenrepresentativprøveavmaterialet,forsvarligslikatikkestøvgenereres, ogprøvenleggesiensikkeremballasje.pålaboratorietknusesmaterialetnedtilegnet partikkelstørrelsesomsådispergeresifiltrertvanntilsattetanolog0,1msaltsyreogkortbehandling iultralydførfiltreringpåpolykarbonatfilter.filtretmonterespåprøveholder,beleggesmedkarbon oganalyseresmedelektronmikroskopietterinternprotokoll. 2)Materialetknusesnedtilegnetpartikkelstørrelseogdispergeresiimmersjonsvæskermed brytningsindekssomtilsvarerdeulikeasbestvariantene.analysenforetasihenholdtilegnet protokoll,f.eks.hse2005(hse2005).alternativprepareringerålagepreparatervedåapplisere dispergertmaterialefra1)pådekkglassogladettelufttørkeførinnleiringiimmersjonsvæsker. Sedimentertstøv Sedimentertstøvsamlesfrahorisontaleflatermedenrenpenselogleggesiegnetbeholder,f.eks. klipsposeavplast.prepareringoganalyseutføressomformaterialprøvervedhjelpavanalytisk elektronmikroskopi.polarisasjonlysmikroskopikangifalskenegativeforsedimentertstøvog anbefalesikke. 4.3.Uorganiskegasser Bestemmelseavuorganiskegasseroppsamletpåimpregnertfilter/adsorbentgjøresvedåekstrahere filter/adsorbentiegnetmediumpålaboratorietietterkantavprøvetakingen.ekstraktetanalyseres deretterpårelevanteionermedionekromatografiellerinoentilfellemedioneselektivelektrode. 4.4.Flyktigeorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbent Bestemmelseavorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbentkangjøresvedbrukavtoalternative metoderfordesorpsjonavoppsamledeforbindelserfraadsorbenten:1)væskedesorpsjon,eller2) automatisktermodesorpsjon. 14
24 15 Væskedesorpsjon Flyktigeorganiskeforbindelser/løsemidlerdesorberesfraadsorbentenmedetegnet desorpsjonsmiddel,ogdesorpsjonsløsningenanalyseresvedhjelpavgasskromatografimed flammeionisasjonsdetektor(gcfid).karbondisulfiderdetmestbenyttededesorpsjonsmiddelet.i NorgebleogsåN,Ndimetyformamid(DMF)enperiodemyebenyttet.Forpolareforbindelser,f.eks. alkoholerogglykolforbindelser,girkarbondisulfiddårligdesorpsjonseffektivitet,meneffektiviteten kanøkesbetydeligvedtilsetningav1 2%avetpolartløsemiddelikarbondisulfid.Vanligbruktsom polarløsemiddeltilsetningerdmfellerisopropanol. Foråkorrigerefortapveddesorpsjonenkantometoderbenyttes:desorpsjonsfaktorerellerkulli standarden.desorpsjonsfaktorenbestemmesforhvertenkeltløsemiddelvedåanalysereetantall prøvermedkjentmengdemotkjentestandarderogdervedberegnedesorpsjonsfaktorenfor løsemidlet.alternativtkanadsorbent(f.eks.kull)fraueksponertrørellerdosimetertilsettes analysestandarden,ogmanvildaautomatiskkorrigereforeventuelttapveddesorpsjon.densiste metodenermestvanliginorge. Automatisktermodesorpsjon(ATD) Dennemetodenbenytteradsorbentrørtilpassetdenenkeltetermodesorpsjonsinjektor,og ATDrørmåderforbestillesfralaboratoriersomutførerslikeanalyser.Førrørenekanbenyttestil prøvetakingmåderensesforvoc,dettegjøresienstrømavinertgassvedhøytemperatur. TradisjoneltvarTDbegrensetvedatmanbarekunneanalysereenprøveéngang,menmeddagens TDteknologikanmangjøregjentatteanalyseravsammeprøve. EnfordelmedATDmetodeneratmanslipperopparbeidingavprøveneilaboratoriet.Prøvene plasseresienautomatisktermodesorpsjonsinjektor,flushesmedinertgass(helium)samtidigsomde varmesopp.oppsamledeforbindelservildafrigjøresfrarøretforderetteråblisamlet opp/oppkonsentrertiensekundærkjølefelle.denneblirderetterrasktvarmetopptilønsket temperaturunderflushingmedinertgass,ogprøvenbliroverførttilengasskromatografmed kapillarkolonneogmasseselektivdetektor(msd)ellerflammeionisasjonsdetektor(fid). ForberegningavTVOCienkompleksinnemiljøprøvevilkvantifiseringenoftebligjortmottoluen somstandardogangittsomtoluenekvivalenter.metodenmådabetraktessomensemikvantitativ metodeogerikkeegnettilsammenligningmednorm. 4.5.Oljetåke/oljedamp Filtrene(oljetåke)ekstraheresmed1,1,2triklor1,2,2trifluoretan(Freon113)oganalyseresvedhjelp avfouriertransforminfrarødspektroskopi(ftir)vedåbestemmeabsorbansenavch strekkebåndene.foråfåenbestmuligkvantitativbestemmelseavoljetåkenerdetnødvendigmed kalibreringmotdenaktuelleoljen.vedanalyseavoljetåkeprøvererdetderforviktigatenprøveav denreneoljensendesinnsammenmeddeeksponertefiltrene.ekstraktetkanogsåanalyseresved gasskromatografimedflammeionisasjonsdetektor(gcfid).denneanalysemetodenvilkunnegi bedrekarakteriseringavoljeprøven,menmetodenharhøyeredeteksjonsgrenseennftirmetoden. Kullrørene(oljedamp)desorberesmedkarbondisulfidoganalyseresvanligvisvedhjelpavGCFID. Eventuelleflyktigeorganiskeforbindelser(løsemidleretc.)somikkestammerfraoljenkan bestemmesseparatmeddennemetoden.ftirkanogsåbenyttessomanalysemetode,menvilikke kunneskilleoljedampfraandreorganiskeforbindelsersominneholderchgrupper. Oljetåke/oljedampmetodeneriutgangspunktetutvikletformineraloljer.
25 4.6.Glykoler FilterogadsorbentfraOVSsamplerendesorberesmedmetanol,ogekstrakteneanalyseresvedhjelp avgcfid,alternativtgcms. 4.7.Organofosfater Filterogadsorbentfraprøvetakingendesorberes/ekstraheresmeddiklormetanogekstraktene analyseresvedhjelpavgcmsiselectedionmonitoringmode(simmode). 4.8.Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) Filterogadsorbentekstraheresmedegnedeløsemidler.Ettereventuellopprensinganalyseres ekstraktenevedhjelpavgcfidellergcms. 4.9.Reaktiveorganiskeforbindelser Forbindelsersomerderivatisertioppsamlingstrinnetekstraheresmedetegnetløsemiddelog analyseresvedhjelpavgasskromatografiskeellervæskekromatografiskemetoder: GCFID,GCNPD,GCECD,GCMS HPLCUV,HPLCFLD,HPLCELCD,LCMS,LCMS/MS 4.10.Endotoksiner DemestaktuellekomponenteneienbioaerosolioljeindustrienerendotoksinerfraGramnegative bakterier.vedarbeidsoperasjonersomrensingavprosessvannogvedrensingavinstallasjonermed biofilmdannelsekanrisikoforeksponeringforendotoksinforekomme.metodenforbestemmelseav endotoksinerdelvisstandardisert.endotoksinekstraheresfrafiltretoganalyseres.denmest anvendtemetodenforåbestemmebiologiskaktivtendotoksinerkvantitativkinetiskkromogen Limulusamoebocytelysattest(LAL). 5.Kvalitetssikring INorgeerdetpr.dagsdatoikkekravtilakkrediteringavlaboratoriersomtilbyranalyserav arbeidsmiljøprøver.deterimidlertidviktigatlaboratorieneharetablertgoderutinerforsine analyser,ogatdekandokumenterekvalitetenpådisse.stamiharienårrekkegjennomført sammenliknendelaboratorieprøvninger(interlaboratoriekontroller)påfølgendeområder: Løsemidlerpåkullrørog3MOVM3500dosimetre Grunnstofferisveiserøykpåluftfiltre ResultatenefraSTAMI sinterlaboratoriekontrollereroffentligeogerpublisertistamirapporter. Internasjonaltfinnesdetogsåinterlaboratoriekontrollprogrammerpåendelutvalgtekomponenter. Eksemplerer: 16
26 17 WASP(WorkplaceAnalysisSchemeforProficiencyTesting).Arrangør:Health&Safety Laboratory(HSL),UK PAT(ProficiencyAnalyticalTestingPrograms).Arrangør:AmericanIndustrialHygiene Association(AIHA),USA Detaljertinformasjonomdisseprogrammenefinnespåinternett: WASP: PAT: 6.Direktevisendeinstrumenter Direktevisendemålingervilkunneværeetverdifulltsupplementoginoentilfelleetalternativtil tradisjonellepersonligeprøverforbedreåkunnekarakterisereeksponeringen.vedhjelpav direktevisendeinstrumenterkanmankartleggevariasjonieksponeringsgradovertidogidentifisere forurensningskilderoglekkasjer.slikeinstrumenterkanogsåbrukestilpåvisningavgasser/damper vedentringavtanker. Blantelektrokjemiskesensorerfinnesdetetstortutvalgsomerberegnettilmålingerpåperson, mensforandretyperdirektevisendeinstrumentererdetfåsomerberegnettildette.imange tilfellerermanavhengigavatyrkeshygienikerellerenannenpersonholderdetdirektevisende instrumentetiarbeidstakerspustesone. Mangedirektevisendeinstrumenterharvarierendespesifisitetogselektivitet,og kryssfølsomhet/interferenskanofteværeetproblem,spesieltdersomarbeidsatmosfæren inneholderflerestoffer.detvilderforværevanskeligågjørenøyaktigemålingerav enkeltkomponentermedslikeinstrumenter,ogdetvilinoentilfellerværeviktig/nødvendigå suppleremedandremålemetodersomkankarakteriserehvilkeforbindelsersomertilstedeforå vurdereinstrumentetsanvendbarhettilnøyaktigeeksponeringsmålinger.dersomsammensetningen eromtrentdensammeoveralt,villikevelslikeinstrumenterkunnebrukesmedgodtresultattilåfå oversiktovernivåetpåulikestederilokalet. Detfinnesdirektevisendeinstrumenterforenrekketyperavforbindelser/forurensningersomf.eks.: Aerosoler Uorganiskegasser Kvikksølv Organiskeforbindelser Enrekkeulikemåleprinsipperbenyttesidirektevisendeinstrumenter: Elektrokjemiskeceller/sensorer Kjemiluminescensinstrumenter Atomabsorpsjonsspektrometre Kolorimetriskepapirtapeinstrumenter Flammeionisasjonsinstrumenter(FID) Fotoionisasjonsinstrumenter(PID) Infrarødspektrofotometre(IR,FTIR) Infrarødfotoakustiskspektroskopi(IRPAS) Massespektrometre(MS) ProtonTransferReactionmassespektrometre(PTRMS)
27 Ingenavdenevntetyperavdirektevisendeinstrumenterinneholdernoeseparasjonstrinn,og kryssfølsomhet/interferensvilkunneværeetproblem.foririnstrumenterogmsinstrumentervil imidlertiddette,vedvalgavriktigeparametre,imangesituasjonerkunnekompenseresfor.avde nevnteinstrumentererfidogpidinstrumentergenerelleogikkespesifikke,elektrokjemiske sensorerogpapirtapeinstrumentererénkomponentspesifikke,mensirogmsinstrumenterer multikomponentspesifikke.elektrokjemiskesensorer,fidogpidinstrumentersamtenkelteir instrumentererhåndholdteellerbærbare,mensdeflestemsinstrumenterkunertransportable. Direktevisendeinstrumentermedseparasjonstrinnomfatterførstogfremstportable gasskromatografermedulikedetektorer: Flammeionisasjonsdetektor(FID) Fotoionisasjonsdetektor(PID) Flammefotometriskdetektor(FPD) Termiskledningsevnedetektor(TCD) Massespektrometrisk/masseselektivdetektor(MSD) Målingermedportablegasskromatografervilværediskontinuerligepågrunnavseparasjonstrinnet. Noeneksemplerpåtypiskedeteksjonsgrenserforenkeltetyperdirektevisendeinstrumenterer angittitabellennedenfor. Tabell2.Eksemplerpåtypiskedeteksjonsgrenserfornoendirektevisendeinstrumenter. Typeinstrument Instrumentnavn Deteksjonsgrense PTRMS IoniconCompact 0,5 1ppb GCEIMS Hapsite ppb IRPAS Innova ppb FTIR GasmetDX ppb FID ppb PID ppb 1 IR Miran ppb Elektrokjemisksensor PAC ppb 2 Elektrokjemisksensor Odalog ppb 2 1 Fornyeremodelleroppgisdeteksjonsgrensernedmot1ppb 2 Deteksjonsgrensenavhengeravgass Endeltyperavdirektevisendeinstrumentererkortbeskrevetivedlegg2.Merutfyllende informasjonomenrekkedirektevisendeinstrumentererogsåtilgjengeligfraacgih(acgih2001). 7.Hudeksponering Hudeksponeringforkjemiskeforbindelserkanivissesituasjonerbidrasignifikanttildentotaledosen, ogfornoenkjemiskestofferkanluftprøvetakingderforunderestimereopptaketavstoffet.dette gjelderf.eks.noenorganiskeløsemidlerogpah er. Hudeksponeringkanskjepåfølgendemåter: 18
Rapport. Innkjøpte kjemikalier - Fellesdatabasen (STAMI)
Rapport Innkjøpte kjemikalier - Fellesdatabasen (STAMI) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig dør det personer i Norge som
DetaljerPrøvetakings- og analysemetoder Beste praksis. STAMI rapport Nr. 2 Årgang 12 (2011) ISSN nr. 1502 0932
Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis STAMI rapport Nr. 2 Årgang 12 (2011) ISSN nr. 1502 0932 I II Prøvetakings og analysemetoder Beste praksis Et delprosjekt i prosjektet Eksponering for kjemikalier
DetaljerPrøvetakings- og analysemetoder
Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien Dagens eksponeringsbilde Prøvetakings- og analysemetoder Syvert Thorud Berit Bakke First Friday
DetaljerHvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover
Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Status og kunnskap kjemisk arbeidsmiljø 13.12.11 Steinar Våge, styreleder OLF HMS - Kunnskap, erfaring og kompetanse Praktisk gjennomføring Kontinuerlig
DetaljerKjemikalieprosjektet 2008-2011
Kjemikalieprosjektet 2008-2011 Sikkerhetsforum 16.11.11 Jakob Nærheim, prosjektleiar Manglende eksponeringsdata Kunnskapshull 2 Formål Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien skal: gi
DetaljerKjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien
1045-1130 Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien Anne Myhrvold, leder av styringsgruppen Jakob Nærheim, prosjektleder 13.12.11 Clarion Hotel Stavanger Status og kunnskap Kjemikalieprosjektet 2008-2011
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008
Kjemisk arbeidsmiljø Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Gunnar Breivik HMS direktør StatoilHydro Leder av styringsgruppen for kjemisk arbeidsmiljø AID ministeren krevde handling Bakgrunn for prosjektet
DetaljerSikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil
Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum
DetaljerKjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall
Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall Hanne Line Daae Pål Graff Ine Pedersen Grete Friisk Kari Dahl Raymond Olsen Thea H. Johansen Nils Petter Skaugset Kari Kulvik Heldal Kjemisk/biologisk
DetaljerOppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe
Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt
DetaljerKJEMISK ARBEIDSMILJØ I PETROLEUMSINDUSTRIEN. Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien. Rapport 13.12.11
Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien Rapport 13.12.11 1 2 Innhold FORORD 5 BAKGRUNN 7 SAMLE KUNNSKAP 9 Historisk eksponering 9 Dagens eksponering 11 Løsemidler og oljedamp/oljetåke Dieseleksos
DetaljerSikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda
Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda Direktør Magne Ognedal Leder Sikkerhetsforum Bedriftsbesøk Kårstø 19.9.07 1 Mandat - Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum skal være den
DetaljerPilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet
Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet Stortingsmelding nr 12 St.meld. nr. 12 Departementet vil i samarbeid med partene i næringen ta initiativ til en prosess
DetaljerEksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. x, Årgang 1x (201x), STAMI-rapport ISSN nr.
Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde Nr. x, Årgang 1x (201x), STAMI-rapport ISSN nr. xxx-xxx II Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens
DetaljerEksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. 3, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr.
Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde Nr. 3, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr. 1502-0932 II Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri
DetaljerBiologisk monitering Analytiske utfordringer
Biologisk monitering Analytiske utfordringer Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Forskningsdirektør Prof. Pål Molander 1,2 1 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2 Kjemisk institutt,
DetaljerMetoder for måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren
Metoder for måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren Det er prøvetakings- og analysemetoder for de fleste stoffer som har en fastsatt grenseverdi. Metodene er tilpasset blant annet type stoff og hvilken
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen
Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen Sikkerhetsforum 30.01.2008 Jon Efskind/OLF Innholdsfortegnelse 1. Formål for Prosjekt Kjemisk helsefare i olje- og gassindustrien 2. Sluttprodukter
DetaljerProsjekt STØY. Sikkerhetsforum Aud Nistov Oljeindustriens Landsforening (OLF)
Prosjekt STØY Sikkerhetsforum 23.03.2011 Aud Nistov Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold 1. Kort om dagens status 2. Petroleumstilsynets støyseminar 1.februar 2011 3. Møte mellom OLF og Norsk Industri
DetaljerProsjekt STØY i Petroleumsindustrien
Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt
DetaljerKjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN
Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN Møte med Ptil 2. desember 2009 Ptil Bp Norge setter høy fokus på kjemikalier... Kjemisk arbeidsmiljø 8 timers kjemikaliekurs spesifikt for BP ansatte (mer enn 10 kurs
DetaljerHva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien
Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og
DetaljerIndustriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?
Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Bergen, 25. april 2012 Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY i petroleumsindustrien
DetaljerSikkerhetsforum som trepartsarena for HMS i petroleumsvirksomheten
Sikkerhetsforum som trepartsarena for HMS i petroleumsvirksomheten Angela Ebbesen Sekretær Sikkerhetsforum Entreprenørseminaret 31.10.06 1 Om Sikkerhetsforum Bakgrunn: Ved århundreskiftet så en at det
DetaljerKan vi spore forbedring?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag
Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd? Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Risikoreduksjon på kjemikalieområdet 2007-2009 Tilsynsaktivitet
DetaljerStøv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser
Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser Truls Bie, seniorrådgiver/yrkeshygieniker/mykolog, Mycoteam AS www.mycoteam.no 2 Hva er støv? Støv er det alminnelige navnet på meget små faste partikler
DetaljerKurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerSystematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009. Nr. 9, Årgang 12 (2011), STAMI-rapport ISSN nr.
Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009 Nr. 9, Årgang 12 (2011), STAMI-rapport ISSN nr. 1502-0932 Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien,
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerAerosoler -skal vi fortsatt bry oss?
Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:
DetaljerVeileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport
Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport 2007.039 TA-2263/2007 ISBN 978-82-7655-520-2 NGU Rapport 2007.039 Veileder for undersøkelse av
DetaljerTHC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi
THC og alifater er olje olje Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi 17.15 17.45 www.eurofins.com Eurofins 41 land 400 laboratorier 30 000 ansatte 2 Eurofins i Norge 3 selskaper ca. 200 ansatte 11 laboratorier
DetaljerEksamensoppgave i KJ Analytisk miljøkjemi
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2073 - Analytisk miljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 03.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerSTØVEKSPONERING VED BERGBORING I DAGEN
STØVEKSPONERING VED BERGBORING I DAGEN Forfattere: Prosjektansvarlig: Berit Bakke, Nils Petter Skaugset, Kari Dahl, Raymond Olsen, Kristin Halgard, Steinar Messel, Bente Ulvestad Berit Bakke Dato: 17.
DetaljerTilsyn Risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Petroleumstilsynet 2. desember 2009
Tilsyn Risikoreduksjon på kjemikalieområdet Petroleumstilsynet 2. desember 2009 Deltakere Anders Blom, KHVO, Maersk Drilling Norge Bror Johan Tørneng Wik, Senior Advisor, Maersk Drilling Norge Jan Erik
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerKartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren
Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 450 Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren Utgitt mars 1995 Direktoratet for arbeidstilsynet
DetaljerSluttrapport for prosjektet: Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri
Sluttrapport for prosjektet: Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri Nr. 7, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr. 1502-0932 II Sluttrapport for prosjektet:
DetaljerReferat, møte i Regelverksforum
Referat, møte i Regelverksforum 5.5.2010 Sted og tid: Petroleumstilsynet, 5.5.2010, kl. 10.00 14.00 Til stede: Medlemmer: Marit Bergeland Helsetilsynet/Fylkesmannen i Rogaland (Htil) Ingrid Bjotveit Klima-
DetaljerRutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære
Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 1. Formål Revidere eksisterende administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære og fastsette administrative normer
DetaljerReferat, møte i Regelverksforum
Referat, møte i Regelverksforum 3.2.2010 Sted og tid: Petroleumstilsynet, 3.2.2010, kl. 10.00 14.00 Til stede: Medlemmer: Marit Bergeland Helsetilsynet/Fylkesmannen i Rogaland (Htil) Arild Drechsler Oljeindustriens
DetaljerNye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding
Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums
DetaljerP I L O T P R O S J E K T
K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 1 I N N H O L D 1. SAMMENDRAG 2 2. BAKGRUNN 3 3. ORGANISERING OG MANDAT 3 3.1 Organisering 3
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten Skråblikk fra hovedstaden
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten Skråblikk fra hovedstaden Pål Molander Direktør Sikkerhetsforum 21.11.2013 Hvor mange kjemiske stoffer? 11.11.2013: Hvor mange kjemiske stoffer? Kjemiske stoffer?
DetaljerHAPPA Delrapport nr. 2:
HAPPA Delrapport nr. 2: Foto: P. A. Drabløs, Hydro Aluminium Karmøy Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep. 33 Oslo Tlf 23 19 51 Fax 23 19 52 stami@stami.no www.stami.no 11.6.4 Dato: 11.6.4 HAPPA
DetaljerSamarbeidsprosjektet Støy i petroleumsindustrien
Samarbeidsprosjektet Støy i petroleumsindustrien Støyfri dag, 25. april 2012, Oslo Reidulf Klovning Prosjektleder STØY Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY
DetaljerKjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn
OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:
DetaljerBiologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips
Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable
DetaljerGrunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for amitrol. Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU
Arbeidstilsynet Høringsforslag Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for amitrol (C2H4N4) Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi. Grunnlagsdokument
DetaljerPartssammensatte grupper. Mandat gitt av Sikkerhetsforum Oppfølging av tiltak etter forarbeidsrapport til Stortingsmelding
Partssammensatte grupper Mandat gitt av Sikkerhetsforum Oppfølging av tiltak etter forarbeidsrapport til Stortingsmelding Bakgrunn for oppstart av arbeidsgrupper Oppfølging av tiltak etter rapport fra
DetaljerUTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien
UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv
DetaljerStatens arbeidsmiljøinstitutt
Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Løsemiddeleksponering i norske renserier i perioden 1992-1996 Forfatter: Syvert Thorud Marianne Rudfoss Geir Smolan Prosjektansvarlig: Syvert Thorud Dato: 15.09.97
DetaljerOppdragsavtale om NORSOK-standardisering
Oppdragsavtale om NORSOK-standardisering 1. Avtaleparter Denne avtalen er inngått mellom eierne av NORSOK-standardene; Norsk olje og gass og Norsk Industri på den ene siden (heretter: Eierne) og Standard
DetaljerNull. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel
Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.
DetaljerHøringsdokumentene ligger også på våre nettsider www.arbeidstilsynet.no.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 26.06.2013 2012/13149 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Magnus Melhus Overå tlf 980 33 716 Mona Iren Volent tlf 928 39 424 Høringsinstansene HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT
DetaljerProaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin
Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige
Detaljeri en grenseløs næring?
Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerEksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital
Eksponering og toksikologi Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Frokostseminar 04.11.2010 Eksponering og toksikologi Eksponering og toksikologi Toksisk effekt av en eksponering hvis
DetaljerHvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover
Hvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Stavanger13.12.2011 Finn Carlsen - Petroleumstilsynet PILOTPROSJEKTET Kjemisk arbeidsmiljø offshore PILOTPROSJEKTET Kjemisk arbeidsmiljø offshore
DetaljerGrunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi Grunnlagsdokument for
Arbeidstilsynet Høringsutkast Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2) Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi.
DetaljerKORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI
KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS
DetaljerRapport. Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB)
Rapport Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig
DetaljerInnhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker
Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim
DetaljerGC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.
GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang
DetaljerPrøvematerialer: Det er mottatt 3 filter: 1 rent grovfilter, ett brukt grovfilter og ett kompaktfilter. Kunder har selv prøvetatt.
TITTEL RAPPORT Postadresse: 8607 MO Besøksadresse: Mo Industripark Telefon: 75 13 63 50 Telefaks: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: 953 018 144 FORFATTER(E) UNDERSØKELSE AV STØVFORURENSING PÅ KOMPAKTFILTER
DetaljerHøringsbrev - forslag til endringer i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
VÅR DATO VÅR REFERANSE 15.04.2018 2018/7288 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elizabeth Ann Ravn tlf 970 23 683 Høringsinstansene Høringsbrev - forslag til endringer i forskrift om tiltaks-
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerTETTHETSTESTING AV ÅNDEDRETTSVERN. Olf Retningslinje
Olf Retningslinje Teksten i denne presentasjonen er direkte hentet fra utkastet til retningslinje. Utkastet til retningslinjen er også delt ut i papirkopi på seminaret. 2 Arbeidsgruppen har bestått av
DetaljerInnhold. Forord... 13
114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14
DetaljerEksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien. Dagens eksponeringsbilde
Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien Dagens eksponeringsbilde Berit Bakke bba@stami.no Kasper F. Solbu, Syvert Thorud, Helge Johnsen, Hanne Line Daae, Merete Hersson 13.02.2014 Skaper,
DetaljerRapport. Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, (STAMI)
Rapport Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009 (STAMI) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og
DetaljerArbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for difenyleter (C12H10O) Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU
Arbeidstilsynet Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for difenyleter (C12H10O) Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi. Grunnlagsdokument for
DetaljerDräger Safety Norge AS er ISO 9001, ISO 14001 og OHSAS 18001 sertifisert.
Dräger kurskatalog 2015 2 Vår historie: Siden 1889 har Dräger stått for "Teknologi for livet". I løpet av denne tiden har en kontinuerlig innovasjons ånd gjort at vår familiedrevne bedrift har utviklet
DetaljerArbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing
Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing Deltagere på dagens møte Kjetil Ohm Senior Vice President / NG PT / Kårstø Egil Kai Elde
DetaljerArbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm Grunnlagsdokument for ε-kaprolaktam (C6H11NO)
Arbeidstilsynet Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm Grunnlagsdokument for ε-kaprolaktam (C6H11NO) Tittel: Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm. Grunnlagsdokument for ε-kaprolaktam
DetaljerBrukerkurs Safe Use. Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019
Brukerkurs Safe Use Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019 Ole Johan Dybvik, Yrkeshygieniker (SYH) / SIDE 1 Kursplan Orientering om gjeldende
DetaljerUTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien
UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-
DetaljerRisikoreduksjon på kjemikalieområdet
Risikoreduksjon på kjemikalieområdet Har selskapet utført kvalifiserte risikovurderinger av alle relevante kjemikalier og eksponeringssituasjoner, jf kjemikalieforskriften 6? Alle kjemikalier i bruk er
DetaljerProsjekt STØY i Petroleumsindustrien
Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien NYF Årskonferanse 2. november 2011 Aslaug Johanne Skogesal Oljeindustriens Landsforening (OLF) Agenda A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynets støyseminar 1.februar
DetaljerReferat, møte i Regelverksforum
Referat, møte i Regelverksforum 1.12.2010 Sted og tid: Petroleumstilsynet 1.12.2010, kl. 10.00 14.00 Til stede: Medlemmer: Marit Bergeland Helsetilsynet/Fylkesmannen i Rogaland (Htil) Ingrid Bjotveit Klima-
DetaljerNordområdene næringens ambisjoner og strategier
Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk
DetaljerBedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet
Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går
Detaljer2. Møtereferat fra 18.september ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til møtereferatet som dermed ble godkjent.
Referat P-SForum 21.11..2013 GR Til: Kopi: Fra: Sikkerhetsforums medlemmer Sikkerhetsforums observatør GR Møtedato: 21.11.13 Møtested: Petroleumstilsynet Til stede: Ptil: Anne Myhrvold, Finn Carlsen, Erna
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
Detaljerarbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013
LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond
DetaljerArbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.
Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av
DetaljerArbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2)
Arbeidstilsynet Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2) Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi. Grunnlagsdokument for sulfotep (C 8 H 20 O 5 P 2
DetaljerIndustriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?
Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? «Historier som bryter lydmuren», 10. april 2012, Ptil /OLF, Stavanger Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Bakgrunn for
DetaljerHistorisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien
Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien - yrkeshygieniske eksponeringsmålinger inntil år 2007 Arbeids- og miljømedisin Universitetet i Bergen og Uni helse Rapport nr.
DetaljerRettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport
Rettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport 2007.039 TA-2333/2007 ISBN 978-82-7655-527-1 NGU-rapport 2007.039 Rettleiar for undersøking av
DetaljerTilsyn med oppfølging av operatørselskapenes arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet
Tilsyn med oppfølging av operatørselskapenes arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet Møte Ptil 2. desember 2009 Johan Glas, bedriftslege Shell Health Har selskapet gjort kvalifiserte risikovurderinger
DetaljerArbeider du med isocyanater? Sjekklister
Arbeider du med isocyanater? Sjekklister Disse sjekklistene er laget for at du skal kunne finne ut om du blir utsatt for isocyanater gjennom arbeidet ditt. Det er én liste for å finne ut om kjemiske produkter
DetaljerGrunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for svoveldioksid (SO2)
Arbeidstilsynet Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for svoveldioksid (SO2) Kommisjonsdirektiv 2017/164/EU Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi. Grunnlagsdokument for
DetaljerStrategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren
Strategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren 1 Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 RUTINE FOR REVISJON AV GRENSEVERDIER... 4 2.1 INNLEDNING... 4 2.2
DetaljerYrkeshygieniske målinger ved påføring av epoksy- og polyuretanbaserte industrimalinger
Rapport nr. 02.2002 Yrkeshygieniske målinger ved påføring av epoksy- og polyuretanbaserte industrimalinger Olve Rømyhr 1, Morten Berntsen 2, Marianne Dalene 3, Daniel Karlson 3, Roger Lindahl 4, Gunnar
DetaljerSamarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS
Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet
Detaljer