2. Møtereferat fra 18.september ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til møtereferatet som dermed ble godkjent.

Transkript

1 Referat P-SForum GR Til: Kopi: Fra: Sikkerhetsforums medlemmer Sikkerhetsforums observatør GR Møtedato: Møtested: Petroleumstilsynet Til stede: Ptil: Anne Myhrvold, Finn Carlsen, Erna Skorge, Gudmund Rydning Norsk olje og gass: Knut Thorvaldsen, Siv Janne Aarrestad, Marianne Bjelland Norsk Industri: Tore Hurlen, Magnus Skjelde, Thorbjørn Jensen (KIS), Norges Rederiforbund (NR): Kjersti Høgestøl SAFE: Halvor Erikstein, Roy Erling Furre De samarbeidende organisasjoner (DSO): Morten Kveim Fagforbundet for Industri og energi (IE): Henrik Solvorn Fjeldsbø, Jon Arne Mo Landsorganisasjonen i Norge (LO): Ali Reza Tirna Fellesforbundet: Mohammad Afzal Lederne: Wilhelm Magne Austevoll Meldt avbud: Arbeidsdepartementet: Jørgen Teslo (observatør). Referat: 1. Sikkerhetsforums leder Anne Myhrvold ønsket velkommen til møtet. Det første møte med ny møtestruktur i henhold til det vi ble enige om i Tønsberg. I dag har vi en stor sak på agendaen; kjemisk arbeidsmiljø. Andre saker behandles kortere. Agenda ble godkjent. 2. Møtereferat fra 18.september ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til møtereferatet som dermed ble godkjent. 3. Fastsetting av møtedatoer for Sikkerhetsforum 2014: Møte 1: Tirsdag 4. februar Møte 2: Torsdag 3. april. RNNP: Møte og pressekonferanse: Torsdag 24.april Sikkerhetsforums Årskonferanse: Torsdag 19.juni

2 2 Møte 3: Fredag 20.juni Møte 4: Onsdag 17. september Bedriftsbesøk: Torsdag 18. september Møte 5: Torsdag 20. November 4. Utnevning av programkomite for Sikkerhetsforums årskonferanse Det ble vedtatt at programkomiteen skal bestå av: Henrik Fjeldsbø (IE), Siv Janne Aarrestad (Norsk olje og gass), Halvor Erikstein (SAFE). Alle medlemmene i Sikkerhetsforum oppfordres til å spille inn forslag til tema, personer, etc. i god tid. Overordnet program må foreligge på neste møte. Faglig sekretær kaller inn til møter i programkomiteen. Fagligsekretær utarbeider møteplan med tidsfrister for fremdrift. 5. Kjemisk arbeidsmiljø a. Oppsummering/innledning v/sigvart Zachariassen, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum har lenge vært en viktig støttespiller og premissgiver i arbeidet for å forbedre kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Derfor er det kjekt at forumet tar en bredere gjennomgang av status og diskusjon om framtid. Petroleumstilsynet har vært interessert i hvilke forbedringer som er skapt i selskapene de siste årene, fra dette var en «varm sak», gjennom industriens forbedringsprosjekt og fram til dag. Det er i første halvår 2013 gjennomført en spørreundersøkelse mot operatørselskapene med innretninger og landanlegg i drift. Undersøkelsen omfattet spørsmål knyttet til hvordan læring fra industriprosjektet Kjemisk arbeidsmiljø har blitt fulgt opp i det enkelte selskap. Spørsmålene ble rettet både mot ledelse, koordinerende hovedverneombud og til arbeidsmiljøutvalg. Alle aktørene er entydig i tilbakemeldingen om at det i perioden har vært økt aktivitet på området og selskapene har styrket sine fagmiljøer. Når det gjelder implementering av kjemikalieprosjektets retningslinjer, uttrykte Ptil en forventning om at flere selskaper hadde implementert disse ved tidspunktet for gjennomføring av spørreundersøkelsen. Bare to selskaper har implementert retningslinjen for tetthetstesting av åndedrettsvern og bransjen har derfor mangelfull kontroll på en viktig barriere. Industrien tok denne informasjonen til etterretning. Selskapenes forbedringsarbeid ser i liten grad ut til å være reflektert i AMUenes aktivitet. De er generelt lite involvert. HVOene i sine besvarelser tyder på at de opplever at selskapenes forbedringsarbeid ikke stikker dypt hos ledelsen, men de mener i hovedsak at de er godt involvert i arbeidet. Både spørreundersøkelsen og Petroleumstilsynets erfaringer med tilsynsaktiviteter indikerer at selskapene har mye utestående arbeid når det gjelder å gjennomføre kvalifisert kartlegging og risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø Tilsvarende bilde ser Ptil også for flyttbare innretninger. I prosjekterings- og byggefasen av nyere innretninger er det heller ikke evnet å skape gode løsninger for kjemisk arbeidsmiljø ved boreslamshåndtering

3 3 b. STAMI v/ Pål Molander Molander ga Sikkerhetsforum et skråblikk på kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Det er i dag ca. 75 millioner kjemiske stoffer registrert i verden. Hvor mange har vi i Petroleumsvirksomheten. 500 stoffer? Hva vet vi om disse stoffene og mulige helseskader? Molander presenterte en gjennomgang av rapporter og prosjekt, og stilte spørsmål om hvorvidt bransjen har vært i stand til å dokumentere hvordan forholdene er. Følgende studier/prosjekt ble nevnt: Innrapportering av eksponeringsdata til nasjonal database. HMS i Petromaks 2. Meld. St.29. Statsbudsjettet STAMIs bidrag til kjemikalieprosjektet. STAMI rapport Beste praksis prøvetaking. Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien. Innkjøpte kjemikalier gjennomgang og systematisering av Fellesdatabasen. Systematisering av yrkeshygieniske måledate fra olje- og gassindustrien. Lungefunksjon bl. ansatte eksponert for oljetåke offshore. Målinger av organofosfater i arbeidsatmosfæren på norske offshoreinstallasjoner Dagens eksponeringsbilde. Dieseleksos i arbeidsatmosfæren i norsk olje- og gassindustri. Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri. Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen. Hovedkonklusjon fra alle disse studiene: Mye godt arbeid utført Mange flinke folk i bransjen Bidratt med en systematisering av informasjon Bidratt til dialog/kunnskapsdeling i bransjen Tettet en del kunnskapshull Avdekket en del kunnskapshull Men kun et lite stykke arbeid på veien mot å svare på utfordringen fra AD som var bakteppet for prosjektet? Slik vi ser det blant de vesentligste bidragene i kjemikalieprosjektet? Egentlig et forsvinnende billig prosjekt med lav ressursinnsats? Ført til større permanent fokus og varig endring? Det ligger til STAMIs samfunnsoppdrag å utfordre alle tre parter i arbeidslivet til det beste for utviklingen av arbeidslivet. En rekke utfordringer ble adressert i presentasjonen. c. Kreftregisteret v/ Jo Stenehjem (Trond Grimsrud. Arbeidsmedisiner, Kreftregisteret var også tilstede)). Studiepopulasjon: Kreftregisterets (KRG) offshoreprosjekt tar utgangspunkt i en gruppe offshoreansatte som svarte på en spørreskjemaundersøkelse i , og utgjør i alt ca menn (91 %) og kvinner (9 %) med arbeidserfaring (min.) 20 dager fra sokkelen en eller flere ganger mellom 1965 og Denne gruppen (kohorten) følges opp for kreftsykdom fra 1999 og fremover. Foreløpige resultater:

4 4 Studie 1 (eksponeringsstudie) viste at hudkontakt med olje og diesel ble rapportert som den hyppigste eksponeringen blant offshorearbeiderne. En tredjedel av produksjonsarbeiderne rapporterte eksponering for naturgass, halvparten av boredekksarbeiderne rapporterte hudkontakt med olje og diesel, og 30 % og 16 %, av henholdsvis vedlikeholds- og cateringarbeidere rapporterte eksponering for løsemiddeldamp alle for en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Videre viste resultatene at andre arbeidsrelaterte faktorer, som det å ha vært uten lederansvar, det å ha jobbet skift, det å ha vært ansatt i den tidlige fasen av oljeindustrien (1960- og 1970-tallet), og det å ha kun grunnskoleutdanning, økte sannsynligheten for å rapportere eksponering. Studie 2 (kreftstudie) viste at det totalt var unike offshorearbeidere, både fra KRGs kohort og fra Universitetet i Bergens kohort basert på arbeidsgiver/-taker registeret, som hadde jobbet offshore på norsk sokkel i perioden I perioden ble det observert nye krefttilfeller blant de arbeiderne. Risikoen for all kreft (uavhengig av kreftform) var lik den øvrige befolkningen for menn, og noe høyere for kvinner. For spesifikke kreftformer var det imidlertid noen forskjeller mellom offshorearbeidere og den øvrige befolkningen. Blant menn ble det observert overhyppighet av brysthinnekreft (mesoteliom), blærekreft, og spiserørskreft (type adenocarcinom), mens det blant kvinner ble observert overhyppighet av akutt myelogen leukemi (blodkreft type) og ondartet føflekk-kreft. Studie 3 (blod- og lymfekreftstudie) pekte i retning av en økende risiko for lymfohematologisk kreft (kreft i lymfe- og bloddannende organer, forkortet LH-kreft) med økende benzeneksponering, men risikoestimatene ble usikre pga få krefttilfeller. Blant subgrupper av LH-kreft, ble de høyeste eksponeringsrelaterte risikoene observert for lavgradig Non-Hodgkins lymfom sammenslått med den nært beslektete sykdommen kronisk lymfatisk leukemi, for akutt myelogen leukemi og for multippelt myelom. Resultatene er på linje med andre studier blant petroleumsarbeidere fra Canada, Storbritannia og Australia og gir støtte til oppfatningen om at det er en sammenheng mellom benzeneksponering og risiko for subgrupper av LH-kreft. Veien framover: Kreftregisteret jobber nå med publisering av resultatene i vitenskapelige tidsskrift og vil komme tilbake med informasjon når resultatene er publisert og ansett som endelige. Videre har de planlagt to nye studier i samme studiepopulasjon: en på sammenhengen mellom hudkontakt med olje og diesel og risiko for å utvikle hudkreft, og en annen på eksponering for asbest og risiko for å utvikle kreft i brysthinnen og i lungene. Diskusjon/spørsmål/kommentarer fra Sikkerhetsforums medlemmer: Til foredragsholderne: Takk for meget gode presentasjoner.. Til Stenehjem: Er personer fra Ekofisk med i kohorten og fulgt opp? Svar: Ja de er med og er fulgt opp. Til Stenehjem: Takk for en veldig god gjennomgang. Hudkreft står høyt på listen. Skyldes dette solarium eller kjemikalier? Svar: Det vet vi ikke ennå. Det er vanskelig å vite hvor mye soleksponering de har vært utsatt for. Til Zachariassen: Økt oppmerksomhet om kjemikalier og mulige helseskader er bra. Følgende momenter ble diskutert: Beslutningsprosessene på bransjenivå Utfordrende parter Design/substitusjon av kjemikalier Utviklingen i næringen vedrørende kjemikaliebruk Oppfølging av sykemeldte Kjemiske cocktaileffekter. Kombinasjon av ulike stofrer. Hormonhermere

5 5 Kortsiktige prosjekter kontra kontinuerlig forbedring Involvering av AMU Balansen mellom storulykkefokus og arbeidsmiljø Oppfølging av kjemikalieutsatte overflatearbeidere som ofte skifter arbeidsgiver Kompetansen i operratørselskap og entreprenørselskap Tiltak Fortsattt bruk av nålepikkere offshore Sikkerhetsforums leder: Dette gir et godt grunnlag for videre oppfølging. Selv om prosjektene er ferdige så vil vi følge opp. Vi vet mer enn før. 1. Hva gjør vi for å iverksette tiltak? Hva mer må vi gjøre. 2. Det er fortsatt kunnskapshull. Hva gjøre vi der vi vet for lite. 3. Våre egne roller. Vi kan nå langt dersom vi bruker de riktige arenaene. Beste praksis. Hva gjør vi hver for oss, hva gjør Sikkerhetsforum? Vi vil etterspørre hva hver enkelt part har gjort med dagens informasjon. Vi vil ta dette opp i nye møter i Sikkerhetsforum. Vi vil lage en artikkel/pressemelding vedrørende kjemisk helsefare. 6. Lunsj 7. HMS og beredskap i nordområdene Reidulf Klovning. PP-presentasjon. Det vil bli arrangert 6 arbeidsseminar med begrenset deltakelse, første halvår Deltakerne kommer fra operatørselskap, lisenshavere, entreprenørselskaper, sentrale analyseselskap? Deretter skal det oppsummeres. Kommentarer fra Sikkkerhetsforums medlemmer: Bra med ambisiøs tidsplan Flere seminar er gjennomført. AD-Arctic råd. Task Force fram mot Storulykkefokus. Sikkerhetsforums leder oppsummerte med å foreslå ulike tilnærminger der det er konsensus kontra der det er uenighet. Tiltak bør identifiseres og iverksettes der det er konsensus. Der vi vet for lite, må vi ikke bare problematisere, men finne løsninger. Ptil skal informere om arbeidet i sine fora. 8. RNNP-AU (miljødata) Ingvill Røssland, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforums leder innledet med å si at vi ønsker å presentere dette. For å fase inn mot hele RNNP prosjeket. Dette er en utvidelse av hovedrapport RNNP. PP-presentasjon. Følgende kommentarer ble gitt av Sikkerhetsforums deltakerre: Takk for en interessant presentasjon Hvorfor ikke en samlet presentasjon av alle RNNP data? Hvordan er relasjonene til Miljømyndighetene? Røssland: Ptil jobber forebyggende. Miljømyndighetene ser på utslipp, konsekvenser etc. Environmental web er først ferdig i juni/juli. Dette styrer ikke Ptil. Dermed blir det vanskelig å samordne. Sikkerhetsforums leder: Vi sier noe om risikoen for akutt utslipp til sjø. Tiltak blir ofte de samme som for andre barrierebrudd innen mer sikkerhetsrelaterte hendelser. Vi bruker dermed RNNP metodikken for å oppnå bevissthet om forebyggende tiltak for å redusere akutt utslipp.

6 6 9. Tap av anker og posisjon. Kjersti Høgestøl. NR PP presentasjon. Fra ankringsforum til Marine Operations Forum. Oppgavene er justert. Nytt mandat, nye medlemmer. Intern undergruppe. Faste representanter mot SfS. (Forum for marine operasjoner). Sikkerhetsforums leder påpekte at det sentrale fremover vil være å få frem hvilke tiltak som iverksettes for å redusere hendelser med tap av anker og posisjon. 10. Fagforum Brønnkontrollhendelser for brønnservice selskaper/hc-lekkasjer: Brønnhendelser: Norsk olje og gass: PP presentasjon.viser innplasseringen av et slikt evt. forum. Etter all sannsynlighet blir det noe av dette. Konkrete tiltak for oppfølging er hensikten. Vi må forankre dette først. Vi etablerer dette dersom våre medlemmer synes det er fornuftig. Norges Rederiforbund: Vi har sendt brev til Ptil og informert om det gode samarbeidet vi har med operatørene via Well Incident Task Force. Vi mener arbeidet i denne gruppen dekker det som er etterspurt av Ptil på en god måte. Gruppen er utvidet med ett rederimedlem. NR oppretter også et internt nettverk som benytter e-post og felles nettflater, for å sikre bedre erfaringsoverføring mellom de av NRs medlemmer som ikke er direkte deltakere i Well Incident Task Force. HC-lekkasjer: Norsk Industri: Vi ser på design feil. Vi adresserte leverandørindustrien. Vi har tatt dette videre i Olje og Gass bransjen. Vi må ha med oss operatørene, som har driftserfaringene. Har signalisert dette til Norsk olje og gass. Vi vil etablere fagforum. Diskuterer mandat, sammensetning, beslutningsstruktur. Sikkerhetsforums leder: Spennende å se hvordan dette vil bidra til risikoreduksjon. Vi ønsker tiltak for å få nedgang i brønnhendelser og HC-lekkasjer. På sikkerhetsforums møte 3. april settes dette opp som egen sak. Da er vi interessert i hvilke tiltak dette resulterer i. 11. Hendelser v Ptil: a. Elgin blowout 2012 UK sektor: Sjefingeniør Arne Enoksen, Ptil. b. Sjefingeniør Rune Solheim. PP presentasjon: COSLPromotor: Manglende sikring, manglende sjøtrimming ved dårlig vær. Mange krav ikke fulgt. Flere enkeltbrudd her. Potensiell risiko ikke forstått. Manglende erfaringsoverføring. Ptil har ikke detaljkrav her. Kun generelle varsomhetskrav. c. Autolift Flotel Superior. Sammenstøt bro og plattform Kvitebjørn. Årsaker: Risiko værprognoser undervurdert. Værdata fra Gullfask. LSOG gir rom for vurdering. Autoløft er et sikkerhetssystem. Flere liknende hendelser. Kriterier for frikobling pga vær er endret for operasjon. Erfaringsoverføring til nye brukere. d. Løftehendelser SFC: " produksjonsrør falt 15 meter. Gransking. Politietterforskning. 12. Saksoppfølging resterende saker: a. Sikkerhetsopplæring Norsk olje og gass:

7 7 Sikkerhetsforum leder spurte om dette er en sak for Sikkerhetsforum? Vi er kopiert på saken. Norsk olje og gass: Dette håndteres i Nettverk for Sikkerhets- Og Beredskapsopplæring (NSOB). Partene er med her. Det er sendt ut et forslag til endring. Det ble et engasjert ordskifte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver organisasjonene. Partene står langt fra hverandre. Sikkerhetsforums leder konkluderte med at vi bør ta saken opp i et møte i Vi bør få en forståelse for hva dette handler om. Vi vil snakke med Norsk olje og gass og Lederne og Ptils personer i NSOB om hvordan vi skal legge dette opp. b. Arbeidstakermedvirkning i lisenser. Sikkerhetsforums leder informerte om at denne saken er behandlet i Arbeidsdepartementet. Vi må anse det som står i St.t.mld. som endelig svar. Dette lovfestes ikke. Det kan være en frivillig ordning, men det var ikke grunnlag for en slik frivillig prøveordning. Saken avsluttes derfor i Sikkerhetsforum. Medlem i Sikkerhetsforums ga uttrykk for at de vil arbeide videre med denne saken. Flere saker kan bli løftet inn i lisensen og ut av arbeidstakernes rekkevidde. Arbeidstakerne ønsker å ta denne saken direkte mot departementet. c. Støyprosjektet (Møte ): Dette punktet skal tas opp i neste møtet. Kortversjonen er at fremdriften er i ht plan. d. Dykkernes helse og ansettelsesforhold: Vi har ikke fått svar fra Htil. Ptil skal ha møte i januar med Htil. Vi vil ta opp saken der. e. Kapslingsutstyr: Nytt regelverksutkast inneholder forslag om nye krav. Høringskommentarer mottatt. Ptil behandler kommentarene i RVF. Foreslår at vi tar ut denne saken fra Sikkerhetsforums oppfølgingsmatrise. 13. Runde rundt bordet, innspill til agendapunkter neste møte, samt evaluering av dagens møte: Norsk Industri: Meget positiv agenda, godt møte, høy kvalitet, ikke så mye "touch and go". Satsingsområdene til Sikkerhetsforum må frem på agenda. Dette gjelder spesielt satsingen "Kapasitet, kompetanse og rammebetingelser" som ikke har vært belyst etter at det ble vedtatt som satsingsområde. Norges Rederiforbund: Veldig bra måte vi gjennomfører dette på. RNNP fokuset er veldig bra. RNNP bør alltid være på agendaen. Lederne: Sikkerhetsopplæringen må opp på agendaen. God møteledelse og oppsummering. IE: Godt møte. Skiftordninger og rotasjon bør komme på agenda. Hører ingenting om dette.. IRIS og Arbeidsmiljøinstituttet Bergen har et prosjekt? Hva skjer? Sikkerhetsforums leder: Faglig sekretær får i oppgave å undersøke når vi kan få en status vedrørende dette. IE: Norsk sikkerhets og beredskapsopplæring må inn på agenda. SAFE: PUSH prosjektet. Vi har ikke hørt noen ting. Tilgjengelighet på standarder. Det skal koste penger å laste ned disse. NORSOK har vært gratis. Med et funksjonelt regelverk bør vi ha adgang til gratis standarder. Regelverksforum har ikke vært involvert i betaling av standarder. Chemical cocktail miks. EU-konferanse. Skjer mye her vedr yrkessykdom. Kjemisk helserisiko bør være fast agendapunkt. SAFE: Høy aktivitet. Kapasitet og kompetanse. Henger vi med? Både arbeidsmiljø og storulykker. Vernetjenesten. Møter disse veggen?

8 8 Norsk olje og gass: Norsk olje og gass mener at mange relevante saker ble tatt opp på dagens møtet og at møtet ble ledet og gjennomført på en bra måte. Norsk olje og gass ønsker også at vi i tiden fremover drøfter og informerer hverandre om relevant læring fra internasjonale fora og aktiviteter, eks: fra OGP, IRF, NSOAF, EUOAG samt fagforbundenes internasjonale kontakter. IE: Bra møte. Alle har sagt noe. Bra med dybde. Eksterne som utfordrer. Godt møte i Tønsberg. Det var bra før, nå er det bedre. Norsk olje og gass: God struktur, mer effektivt. Sikkerhetsforums leder: Dette dreier seg om risiko og forebygging. Ikke om utslippsgrenser. Kan også ha info-saker. Vi tenker forebyggende. Ptil: Integrerte Operasjoner. Godt seminar på dette i dag i Valhall. Spennende bok vedr dette. Klarer vi å ta ut de sikkerhetsmessige gevinster? Status vedr IO. Hva er barrierekonsekvensene? SAFE: Engen rapporten? Kommer den på agenda? Sikkerhetsforums leder: Den er på agenda 4. februar Vi har fokusert mye på kjemisk arbeidsmiljø i dag. Vi samler alle sakene vedrørende kjemisk arbeidsmiljø til et oppfølgingspunkt i saksmatrisen. Takk for møtet.