P I L O T P R O S J E K T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "P I L O T P R O S J E K T"

Transkript

1 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e

2 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 1 I N N H O L D 1. SAMMENDRAG 2 2. BAKGRUNN 3 3. ORGANISERING OG MANDAT Organisering Mandat 4 4. MÅLSETNING 4 5. INNHENTING AV INFORMASJON Utredningsaktiviteter Møteserie Seminarer Pågående FoU aktiviteter og utredningsprosjekter relevante for næringen 5 6. KUNNSKAPSSTATUS OM EKSPONERING OG HELSERISIKO Hydrokarboner i produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Boreslam Produksjonsstrømmer og produsert vann Forsknings- og utredningsbehov Eksponeringsforhold ved varmt arbeid Varmt arbeid Forsknings- og utredningsbehov Termisk dekomponering Forsknings- og utredningsbehov Kjemisk arbeidsmiljø ved bemannede undervannsoperasjoner Forsknings- og utredningsbehov 8 7. SEMINAR OM METODER FOR Å VURDERE HISTORISK EKSPONERING 8 8. KONKLUSJON Kunnskap som selskapene må fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket Eksponeringskarakterisering Andre aktiviteter Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter Offshore spesifikke Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri Sammenstilling av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt Kjemisk eksponering og risiko for kreft Andre anbefalinger i arbeidsgruppens rapport fra VEIEN VIDERE 11

3 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 2 1. SAMMENDRAG En partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet i 2005 rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel. Rapporten la grunnlaget for omtale på kjemikalieområdet i stortingsmelding nr 12 ( ) om HMS i petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynets pilotprosjekt er en oppfølging av denne stortingsmeldingen. Mandat for pilotprosjektet: Petroleumstilsynets pilotprosjekt skal bygge på resultatene i rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra 2005, herunder utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, samt innhente nødvendig supplerende informasjon som er nødvendig for å kvalifisere kunnskapshull identifisert i rapporten. Et slikt arbeid skal skape grunnlag for å identifisere og prioritere forsknings- og utviklingsbehov. For å få ett helhetlig bilde av kunnskapsstatus om kjemisk arbeidsmiljø offshore må pilotprosjektets rapport sees i sammenheng med arbeidsgruppens rapport Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra Av aktiviteter utført i forbindelse med pilotprosjektet fremkommer det at eksponerings dokumentasjon for komponenter som er tilstede i arbeidsatmosfæren offshore er utilstrekkelig. Årsakene til dette er sammensatte: I tidlig fase (1966 til 1980) var det mangelfulle kunnskaper og krav. Utover på 80- og 90-tallet har utvikling av kunnskap, regelverkskrav og etablering av styringssystemer bedret situasjonen Den norske tradisjonen innenfor yrkeshygiene har vektlagt kvalitative vurderinger framfor eksponeringsmålinger Næringen har hatt oppmerksomhet rundt et fåtall, antatt risikofylte arbeidsprosesser Ved antatt høy eksponering har selskapene prioritert tiltak framfor å dokumentere nivå med eksponeringsmålinger Det er i dag utviklet spesifikke krav på kjemikalieområdet. De fleste selskap har etablert selskapsinterne krav til kjemisk arbeidsmiljø og kvalitetssikret informasjon om kjemikalier i bruk. Vernetjenesten og fagforeninger adresserer problemstillinger knyttet til kjemisk arbeidsmiljø og selskapene har relativt god tilgang til spesialkompetanse. Selv om det er stor variasjon mellom selskapene utføres kartlegginger og grove risikovurderinger i forholdsvis stort omfang, hvor kvalitative vurderinger dominerer. Deler av næringen, spesielt utover i entreprenørkjeden, har ofte mer begrenset tilgang til kjemisk fagkompetanse. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er preget av en føre-var-praksis noe som reflekteres i utførte tekniske tiltak og bruk av personlig verneutstyr. På grunn av manglende eksponeringsmålinger kan beslutningsunderlaget for utførte tiltak være utilstrekkelig, slik at iverksatte tiltak ikke nødvendigvis gir ønsket effekt. Konklusjon: For å gi ett helhetlig bilde av eksponeringssituasjonen offshore er det behov for at industrien gjennomfører en eksponeringskarakterisering som omfatter alle relevante grupper, arbeidsprosesser og kjemikalier. Dette for å få informasjon om: Faktorer som påvirker eksponeringsnivå, og som kan benyttes til å iverksette og verifisere tiltak som reduserer helserisiko

4 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 3 Eksponering som i kombinasjon med informasjon fra litteraturen kan danne grunnlag for studier om sammenheng mellom historisk/fremtidig eksponering og helseutfall Eksponeringskarakterisering som kan være et utgangspunkt for utredningen av pasienter fra oljeindustrien, for å kunne vurdere om det er en sammenheng mellom arbeid i offshore industrien og arbeidsrelatert sykdom I forbindelse med pilotprosjektet er det også identifisert en rekke kunnskapshull hvor det er behov for forskning og utredningsaktiviteter for å øke kompetanse om kjemisk eksponering og helserisiko. Enkelte funn er spesifikke for offshoreindustrien, andre har overføringsverdi til landbasert industri. Kunnskapshull spesifikke for offshoreindustrien: 1. Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull 2. Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og ved spesielle arbeidsprosesser som bl.a. rengjøring og vedlikehold av tanker 3. Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som følge av eksponering for oljetåke/oljedamp og støv fra tilsetningsstoffer i boreslammet 4. Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier. 5. Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold 6. Videreutvikling/nye kreftstudier med spesielt fokus rettet mot blod- og lymfekreft Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri: 7. Metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering 8. Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet 9. Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer Det er i regi av næringen igangsatt FoU aktiviteter for1, 4, 5, 6 og 7 av de ovennevnte problemstillingene. Pilotprosjektet har fulgt opp konklusjoner og prioriterte områder fra arbeidsgruppens rapport fra Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapsstatus på kjemisk eksponering og helserisiko ved følgende arbeidsprosesser: Boring og brønn Prosess og produksjon Overflatebehandling/Varmt arbeid Kjemisk arbeidsmiljø for bemannede undervannsoperasjoner I tilknytting til pilotprosjektet er det i 2006 og 2007 arrangert seminarer som omhandlet: metoder for å vurdere historisk kjemisk eksponering fjerning og disponering av offshoreinnretninger I tillegg er det innhentet informasjon om eksponeringsdata som foreligger i selskapene og deres system for kjemisk risikostyring 2. BAKGRUNN Med bakgrunn i betydelig fokus fra media og arbeidstakerorganisasjonene om mulige helseskader knyttet til kjemisk eksponering i petroleumsindustrien tok Arbeids- og sosialdepartementet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)) høsten 2005 initiativet til en kartlegging av helserisiko knyttet til kjemikaliebruk på norsk sokkel fra virksomheten startet i 1966 frem til i dag. Saken ble behandlet i Sikkerhetsforum, og det ble besluttet å nedsette en hurtigarbeidende og partssammensatt arbeidsgruppe under ledelse av Petroleumstilsynet (Ptil). Rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra denne arbeidsgruppen ble lagt til grunn for Stortingsmelding nr. 12 om helse, miljø og sikkerhet. Som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 12 fikk Ptil i oppdrag fra AID å gjennomføre et pilotprosjekt som følger opp konklusjonene fra arbeidsgruppen. Ptil etablerte pilotprosjekt , og Sikkerhetsforum opprettet en referansegruppe som skulle bistå prosjektledelsen med rådgivning i arbeidet med å nå målsetningene for pilotprosjektet, samt kvalitetssikre aktiviteter som skulle initieres. 3. ORGANISERING OG MANDAT 3.1 Organisering Pilotprosjektet i Ptil ble organisert som følger: Janne Lea (leder) Sigvart Zachariassen John Arne Ask Hilde Nilsen Berit Bakke fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) (fagsekretær)

5 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 4 Referansegruppen har hatt følgende medlemmer: Halvor Erikstein Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) Tom Lund Lederne Harald Sjonfjell Industri og Energi (IE) Bjørn Romsbotn Fellesforbundet Aud Nistov Oljeindustriens landsforening (OLF) Jakob Nærheim OLF Kyrre Loen Norges Rederiforbund Vemund Digernes - Norsk Industri 3.2 Mandat Pilotprosjektet skal bygge på arbeidsgruppens resultater, utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, samt innhente nødvendig supplerende informasjon som er nødvendig for å kvalifisere kunnskapshull identifisert i arbeidsgruppens rapport. Et slik arbeid vil skape grunnlag for identifisere og prioritere forsknings- og utviklingsbehov. Pilotprosjektet skal utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, herunder gjennomføre en konferanse for å søke enighet om metodevalg for historisk kjemisk risikovurdering. Pilotprosjektet skal legge til rette for erfaringsdeling med virksomheter på land i problemstillinger der dette er aktuelt. Referansegruppen skal bistå prosjektledelsen med rådgivning i arbeidet med å nå målsetningene for prosjektet, samt kvalitetssikre aktiviteter igangsatt i prosjektet. 4. MÅLSETNING Målsetningen med pilotprosjektet er: Få visshet om kunnskapsstatus vedrørende kjemisk eksponering og helserisiko innen følgende prioriterte områder fra arbeidsgruppens rapport (Vedlegg 1): Hydrokarboner i produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Varmt arbeid - sveising - termisk dekomponering Forurensing ved bemannede undervannsoperasjoner Skape felles forståelse for metoder egnet til å utføre historiske studier vedrørende kjemisk eksponering og helseutfall Disse målsetninger skal bidra til å: Skape grunnlag for prioritering av forskningsog utviklingsbehov Motivere næringen og FoU miljø til å igangsette kartlegging- og FoU aktiviteter for å: Redusere fremtidig kjemisk helserisiko Gi et bedre grunnlag for utredning av de som er blitt syke grunnet kjemisk eksponering Heve kunnskapsnivået relatert til kjemisk arbeidsmiljø og helserisiko i næringen 5. INNHENTING AV INFORMASJON 5.1 Utredningsaktiviteter Informasjon om kunnskapsstatus vedrørende eksponeringsforhold og helserisiko relatert til de prioriterte områdene er basert på oppdrag gitt til Eurofins Norge (Varmt arbeids/ sveising), Institutt for Kemisk Analys Norden (IFKAN) (Varmt arbeid/termisk dekomponering) og Thelma (Kjemisk arbeidsmiljø ved bemannede undervannsoperasjoner). Universitetet i Bergen, Seksjon for arbeidsmedisin har på oppdrag fra OLF gjennomført prosjektet Kjemisk eksponering i Petroleumsvirksomhet, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam. Rapporten ble gjort tilgjengelig for pilotprosjektet og brukt som informasjonskilde til kunnskapsstatus på dette området. Bestillingene og rapportene til de enkelte utredningsaktivitetene er i sin helhet vedlagt denne rapporten. I kapittel 6 gis en oppsummering av de viktigste konklusjonene fra dette arbeidet. 5.2 Møteserie Gjennom en møteserie med 22 selskaper i næringen ble det innhentet informasjon om selskapenes strategi for å ivareta kravet til kjemisk risikostyring, og oversikt over eksponeringsvurderinger utført i perioden selskapene har hatt aktivitet på norsk sokkel. Det ble avholdt et møte med representanter fra Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF). ALF bidro i denne forbindelse med informasjon om historiske arbeidsprosesser, hvordan disse har utviklet seg over tid og kjemisk eksponering knyttet til disse prosessene. 5.3 Seminarer Pilotprosjektet innhentet informasjon om internasjonale anerkjente metoder for å vurdere historisk kjemisk eksponering gjennom et ekspertseminar som Statens arbeidsmiljøinstitutt arrangerte på vegne av pilotprosjektet. Det er videre innhentet informasjon om kjemisk eksponering og helserisiko ved fjerning og disponering av eldre off-

6 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 5 shoreinnretning gjennom et seminar som Ptil og Arbeidstilsynet arrangerte i felleskap, og som omhandlet utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved fjerning og disponering av offshoreinnretninger. Seminaret var spesielt rettet mot varmt arbeid. 5.4 Pågående FoU aktiviteter og utredningsprosjekter relevante for næringen Det ble innhentet informasjon om pågående FoU aktiviteter gjennom møter med OLF, FoU miljøet og selskaper i næringen. Enkelte prosjekt er også presentert i møter med referansegruppa for pilotprosjektet. Kreftregisteret: Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet, en prospektiv kohort studie. (vedlegg 4 pkt. 1) Universitetet i Bergen: Eksponering for benzen på norsk sokkel og risiko for utvikling av leukemi (vedlegg 4 pkt. 2) Universitet i Bergen: Eksponering for kreftfremkallende stoffer i norsk offshore petroleumsindustri (vedlegg 4 pkt. 3). STAMI: Yrkeseksponering for organofosfater i hydraulikkolje (vedlegg 4 pkt.4) ConocoPhilips: Ekofisk retrospektiv eksponeringsstudie (vedlegg 4 pkt. 5) Statoil og Elkem: Karbonfiber og helse (nanopartikler) (vedlegg 4 pkt. 6) Statoil og Hydro: Oljedamp og oljetåke ved boring offshore (vedlegg 4 pkt. 7) Conocophillips, Total E&P Norge, Statoil ASA, Shell U.K. Limited, Aker Kværner offshore Partner AS, Norsk Metallretur AS og AF Decom: Åndedrettsvern ved varmt arbeid (vedlegg 4 pkt. 8) Statoil: Kvikksølveksponering (vedlegg 4 pkt. 9) Statoil, Hydro og Esso: FoU program tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner (vedlegg 4 pkt 10) 6. KUNNSKAPSSTATUS OM EKSPONERING OG HELSERISIKO Rapportene fra utredningsaktivitetene beskrevet i dette kapittel ligger vedlagt i sin helhet (vedlegg 5-9). 6.1 Hydrokarboner i produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Universitetet i Bergen, Seksjon for arbeidsmedisin (UiB) har på oppdrag fra OLF gjennomført prosjektet Kjemisk eksponering i Petroleumsvirksomhet, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Boreslam Borevæsken er en kompleks vann- eller oljebasert blanding med et stort antall tilsetningsstoffer avhengig av hvilket system som blir brukt og formasjonen det bores i. Det opprinnelige oljebaserte boreslammet inneholdt diesel som baseolje. Diesel ble faset ut tidlig på 1980-tallet og substituert med baseoljer med redusert aromatisk innhold. Av tilsetningsstoffer kan nevnes asbest som ble brukt som tørt tilsetningsstoff i mud frem til 1980, og krystallinsk silika som fortsatt finnes i flere tørre tilsetningsstoffer i borevæske slik som vektmaterialene barytt og bentonitt. Det er ikke kjent i hvilken grad hydrokarbon- og benzeneksponering forekommer ved boring via kontaminering av borevæsken fra de geologiske formasjonene det bores i, eller fra hydrokarboner som tilsettes borevæsken for å forbedre boreegenskapene. I slambehandlingsområdene kan borepersonell bli eksponert for boreslam både ved inhalasjon av aerosol og damp eller ved hudkontakt. Boredekksarbeid har medført betydelig hudeksponering for boreslam, spesielt fram til det ble installert automatisk rørhåndteringsutstyr på boredekket i perioden Boreslamarbeid ved vibrasjonssiktene har også ført til søl og hudkontakt med oljebasert borevæske Produksjonsstrømmer og produsert vann Petroleumsstrømmene består hovedsakelig av en blanding av råolje, gass og vann som blir ført i et lukket prosessystem og separert. Råolje og produsert vann består av en kompleks blanding av bl.a. hydrokarboner, inkludert benzen, toluen, etylbenzen og xylen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og alkylfenoler, og små mengder metaller som nikkel, vanadium, natrium, kobolt, jern, krom, kobber, sink og kvikksølv. Ved normal drift åpnes prosessystemene bare i korte perioder. Nedstengninger er karakterisert ved høy manuell aktivitet og kan ha en varighet fra dager til flere uker. I denne perioden blir større deler av prosessystemene åpnet for rengjøring og vedlikehold. Helserisiko ved eksponering for boreslam, produksjonsstrømmer og produsert vann er knyttet til enkelt komponenter og blandinger av disse, f eks benzen, PAH, hydrogensulfid og kvikksølv.

7 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e Forsknings- og utredningsbehov Dokumentasjon på eksponering for mange av komponentene som er tilstede i arbeidsatmosfæren offshore er utilstrekkelig Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og rengjøring og vedlikehold av tanker. For å kunne vurdere eksponeringen bedre i denne forbindelse bør biologisk monitorering av benzen, PAH og kvikksølv inngå Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull. Dette gjelder partikkelstørrelser i oljetåken og kjemisk sammensetning av oljetåke og oljedamp. Det er ukjent i hvilken grad innslag fra formasjonen, trykk og temperatur bidrar med komponenter og påvirker i boreslammet som resirkuleres Prøvetakingsmetode for oljedamp/tåke i slambehandlingsområdene synes ikke å være validert for oppsamling av dagens baseoljer For arbeid offshore anvendes administrative normer en sikkerhetsfaktor på 0,6. Dette representerer en matematisk tilpasning til 12 timers skift. Det er begrenset kunnskap om denne tilpasningen er faglig relevant tatt i betraktning at eksponering offshore også skjer over 14 sammenhengende dager Ved målinger av oljedamp og oljetåke fra boreslam benyttes administrative normer for oljetåke og oljedamp som er etablert med utgangspunkt i andre oljetyper enn de som benyttes i boreslam. Normenes relevans bør utredes og det bør eventuelt foreslås nye normer Studier av forekomst av akutte symptomer og akutte forgiftninger innen boring og produksjon. Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som for eksempel luftveisplager, lungefunksjon og lungefibrose, som følge av eksponering for oljetåke og oljedamp, og trolig også til tider for støv i sekkerom Studier av hudsymptomer, utslett og håndeksem blant offshore ansatte og spesielt innen boring Kunnskap om helserisiko ved kjemisk eksponering ved nattarbeid 6.2 Eksponeringsforhold ved varmt arbeid Det ble igangsatt to aktiviteter for å gjennomgå kunnskapsstatus i forhold til kjemisk eksponering og helserisiko ved varmt arbeid. Det ene studiet (Eurofins Norge AS) omhandler i hovedsak ulike metoder for varmt arbeid og hvilken betydning dette har for kjemisk eksponering og helserisiko. Det andre studiet (Institutet for Kemisk analys Norden AB ) omhandler varmt arbeid og termisk dekomponering.

8 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 7 Varmt arbeid omfatter flere ulike metoder: sveising, sliping, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling og lodding. Disse metodene er ikke spesifikke for offshoreindustrien. Felles for alle disse metodene er at det utvikles forurensning i form av aerosoler og gasser til arbeidsatmosfæren som følge av de høye temperaturene i sveisepunktet og UV-stråling. Sammensetningen av den dannede aerosolen og hvilke gasser som dannes avhenger av hvilken metode som benyttes. Det finnes over 80 forskjellige prosesser innenfor området som kan betegnes som varmt arbeid, og ved hver prosess anvendes det et stort antall forskjellige legeringer og flussmidler for å beskytte substrat og sveiselegering fra kjemisk oksidasjon. Ved termisk dekomponering grunnet varmt arbeid dannes toksiske forbindelse som frigis til atmosfæren. Det oppstår komplekse eksponerings situasjoner som er avhengig av material, overflatebelegg, utstyr/arbeidsmetode og temperatur gradient Varmt arbeid Varmt arbeid er hyppig anvendt i mange virksomheter på land som f eks kjemisk- og mekanisk industri og skipsbygging. Arbeidet kan utføres både innendørs/trange rom (f eks i habitat, tanker, verksteder) og utendørs i fri luft. Helserisiko ved varmt arbeid er hovedsakelig knyttet til forurensninger som dannes fra sveiseprosessen (gass og røyk) og fra arbeidsoperasjoner i forbindelse med sveisearbeidet (f.eks. sliping). Sveiserøyk består av faste partikler som dannes når fordampet metall kondenseres til bl.a. ultrafine partikler og agglomerater av disse. Det fordampede metallet blir oksidert når det kommer i kontakt med oksygen i lufta slik at hovedkomponentene i sveiserøyken er metall oksider fra elektroden som benyttes. I den internasjonale litteraturen er det dokumentert risiko for mange ulike helseeffekter (bl.a. kronisk bronkitt, effekter på lungefunksjon, astma, metallfeber) ved eksponering for mange komponenter som dannes ved sveising. Mangan eksponering er bl.a. en problemstilling som har vært undersøkt blant høyt mangan eksponerte arbeidere, f eks gruvearbeidere og smelteverksarbeidere Forsknings- og utredningsbehov To områder hvor det eksisterer lite kunnskap om sammenhengen mellom eksponering og helseeffekter er: Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer. Dette kan evt. knyttes til aktiviteter problemstilling knyttet til eksponering for nano-partikler generelt, som det utføres en del aktivitet på nasjonalt og internasjonalt Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet Kunnskap om eksponeringsnivå ved varmt arbeid i habitater og trange rom Termisk dekomponering Innretninger i Nordsjøen har overflatebelegg som gjenspeiler den perioden de ble bygget i. Malingssystemer med blykromat ble i hovedsak faset ut på 80-tallet, mens bruken av polyuretanbaserte malinger gradvis har blitt redusert på 90-tallet. Begrunnelsen for redusert bruk har primært vært potensial for dannelse av helseskadelig røyk ved oppvarming ved skjærebrenning, sveising og annet varmt arbeid. Det er epoxybaserte malingssystemer som de siste årene har dominert i næringen. Det foreligger en del kunnskaper om hvilke nedbrytingsprodukter som dannes ved varmt arbeid for ulike malingstyper og ved ulike betingelser. I rapporten fremkommer at det dannes et bredt spekter av forbindelser som i små konsentrasjoner kan gi akutt skade i luftveiene, framkalle allergiske reaksjoner (astma) eller kunne medføre kreft. Må evt. konkretisere hvilke belegg dette gjelder Forsknings- og utredningsbehov Eksponeringsmålinger knyttet til varmt arbeid og termisk dekomponering offshore Utvikle metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering, dette inkluderer utvikling av utstyr som er egnet for personlig prøvetaking, samt direktevisende utstyr som registrerer konsentrasjon som funksjon av tid Utvikle metoder for av biomarkører for å vurdere eksponeringsnivå samt for å vurdere effekt av verneutstyr Studier av arbeidere som eksponeres for nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid for avdekke tidlig tegn på allergi og hypersensitivitet Langtidsstudier med fokus på kroniske lungesykdommer inkludert kreft i luftveier 6.3 Kjemisk arbeidsmiljø ved bemannede undervannsoperasjoner Thelma har på oppdrag fra Ptil framskaffet kunnskapsstatus for kjemisk eksponering og potensiell helserisiko for metningsdykkere med utgangspunkt i dagens dykkerpraksis.

9 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 8 Under operasjonell metningsdykking befinner dykkeren seg under forhøyet omgivelses trykk i et lukket kammersystem. Enhver forurensning som tilføres forblir i systemet så lenge det ikke gjøres aktive tiltak for fjerning av den. Kvaliteten på pusteatmosfæren i kammersystemet er avhengig av kapasiteten og kvaliteten på gassrensesystemet. Dykkesystemet består blant annet av hyperbart boligkammer og dykkeklokker med tilhørende tekniske system for gassforsyning og rensing. I noen tilfeller oppholder dykkerne seg i sveisehabitat plassert på havbunnen eller annet sted i vann. I boligkammeret er de viktigste kildene til forurensning komponenter fra vedlikehold, maling, inventar og personlig utstyr, i tillegg til dykkerne selv og menneskelige aktiviteter (hygiene, spising, vasking etc). Det foreligger i dag strenge rutiner for hva man kan bringe med seg inn i kammersystemet, og det er krav til at det skal utføres tester med hensyn på avgassing for å minimere risikoen for forurensning. Bolighabitatet og de øvrige deler av metningssystemet har systemer for gassrensing. Resultater fra målinger av atmosfæren i boligkammeret har vist at det forekommer forurensning, men at verdiene stort sett ligger under administrativ norm justert for hyperbart miljø. Under metningsperioden vil dykkerne bevege seg mellom de ulike delene av metningssystemet. Dykkerne transporteres fra boligkammer til arbeidssted i sjøen med dykkeklokke. På arbeidsstedet kan dykkerne og umbilical (navlestreng) komme i kontakt med oljeholdig forurensing fra sjøbunnen. Det foreligger rutiner for prøvetaking av sjøbunn før dykking starter på steder hvor man har mistanke om forurensning. I tillegg til rutiner for bruk av beskyttelsesdrakter samt for rengjøring av drakter, utstyr og umbilical. Beskyttelsesdraktene dekker ikke fottøy og bailout (flasker med reservegass), og det har vært hendelser hvor dykkere har vært utsatt for nestenulykker pga forurenset atmosfære. Dykkeren kan videre eksponeres for hydrokarboner og toksiske inhibitorvæsker ved arbeid på/åpning av rørledninger eller ved at lekkasjer fra produksjonsrør ved at naturgass lekker inn i klokken gjennom den åpne bunndøren. Forurensning som blir produsert ved hyperbar sveising er ozon, argon (dekkgass), karbonmonoksid, karbondioksid, nitrogenoksid/nitrøse gasser og sveiserøyk. Det foreligger få eksponeringsmålinger fra sveiserøyk under hyperbar forhold. Det er derfor vanskelig å si noe om forurensningsnivået i sveisehabitatet. I tillegg til de forurensingskildene som er til stede for hver enkelt del av metningssystemet, vil også materialer i slanger, rørsystemer og kompressorer kunne påvirke gasskvaliteten. Rapporten peker på at dykkerklokken og sveisehabitatet er den delen av metningssystemet som har den største forurensningen Forsknings- og utredningsbehov Utvidet screening ved bruk av metoder som finnes i dag for å få en mer fullstendig oversikt over kjemiske forbindelser med potensiell helsefare i metningssystemet Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold 7. SEMINAR OM METODER FOR Å VURDERE HISTORISK EKSPONERING Arbeidsgruppen fra 2005 gav i sin rapport anbefaling om å vurdere metodikk for retrospektiv eksponeringskarakterisering. Det ble derfor arrangert et dagsseminar hos Petroleumstilsynet 21. mars Formålet med seminaret var å presentere internasjonale anerkjente metoder for å vurdere historisk kjemisk eksponering, samt å skape en felles forståelse blant involverte parter for hvilke metoder som er tilgjengelig for å vurdere historisk eksponering og deres anvendbarhet i norsk offshore industri. Det ble lagt vekt på å gi et realistisk bilde av hvilke begrensning og muligheter som finnes ved de enkelte metodene. Rapporten fra seminaret er i sin helhet vedlagt. I det følgende gis en kort oppsummering av konklusjoner fra seminaret: Næringen ble utfordret til å utføre en fullstendig eksponeringskarakterisering av ansatte, kjemiske komponenter og arbeidsprosesser. Informasjon om eksponering kan brukes i risikovurderinger i kombinasjon med informasjon fra litteraturen og danne grunnlag for pågående og fremtidige epidemiologiske studier Eksponeringskarakteriseringen (som nevnt i første kulepunkt) kan være et utgangspunkt for utredningen av pasienter fra oljeindustrien, for å kunne vurdere om det er en sammenheng mellom arbeid i offshore industrien og arbeidsrelatert sykdom

10 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 9 Det ble anbefalt å utføre en litteraturstudie hvor man gjennomgår alle komponenter som er relevante for oljeindustrien og helserisiko knyttet til disse Epidemiologiske studier bør kun initieres når forskningsspørsmålene er klart definert Eksponeringsstudier må være målrettede og må følge forskningsspørsmålene. 8. KONKLUSJON Rapporten har påpekt en rekke kunnskapshull som det er behov for å belyse gjennom ulike typer aktiviteter. Kunnskapsmangelen er i prinsippet av tre typer: Kunnskap som selskapene kan fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter Sammenstilling og systematisering av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt 8.1 Kunnskap som selskapene kan fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket Eksponeringskarakterisering Næringen har begrenset dokumentasjon om eksponering og helserisiko. Dette gjelder både nåværende situasjon og historiske forhold. Det er kun gjennomført målinger for relativt få arbeidsprosesser. Mange av målingene er ikke fulgt opp med kvalifiserte vurderinger. Dette medfører blant annet: Mangelfull eksponeringsinformasjon til bruk i utredninger ved mistanke om sykdom som kan skyldes eksponering for kjemikalier Beslutningsunderlaget for utførte tiltak kan være utilstrekkelig, slik at iverksatte tiltak ikke nødvendigvis gir ønsket effekt Effekten av tiltak er vanskelig å kontrollere fordi en ikke har kjennskap til eksponeringsnivået før og etter tiltak Industrien bør utføre en fullstendig eksponeringskarakterisering av ansatte, kjemiske komponenter og arbeidsprosesser. Ved en slik gjennomgang vil man kunne innhente informasjon om faktorer som påvirker eksponeringsnivå, og som kan benyttes til å iverksette helseforebyggende tiltak. Informasjonen er en forutsetning for å: Gi en vurdering av historisk kjemisk eksponering og betydning for helseutfall Gi risikovurderinger nødvendig detaljeringsgrad, beslutningsunderlag og kvalitet Sikre helse gjennom risikoreduserende tiltak, kommunisere risiko, eksponeringskontroll gjennom eksempelvis helseovervåking Andre aktiviteter Systematisk kartlegging med karakterisering og kvantifisering av hudeksponering i ulike yrkesgrupper vil kunne gi viktig informasjon i det forebyggende arbeide 8.2 Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter Offshore spesifikke Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull. Dette gjelder partikkelstørrelser i oljetåken og kjemisk sammensetning av oljetåke og oljedamp. Det er ukjent i hvilken grad innslag fra formasjonen, trykk og temperatur bidrar med komponenter og påvirker boreslammet som resirkuleres Prøvetakingsmetode for oljedamp/tåke i slambehandlingsområdene synes ikke å være validert for oppsamling av dagens baseoljer Hydro og Statoil har igangsatt en FoU aktivitet som vil kunne gi svar på deler av denne problemstillingen vedlegg 4 pkt 7 Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og rengjøring og vedlikehold av tanker. For å kunne vurdere eksponeringen bedre i denne forbindelse bør biologisk monitorering av benzen, PAH og kvikksølv inngå For arbeid offshore anvendes administrative normer en sikkerhetsfaktor på 0,6. Dette representerer en matematisk tilpasning til 12 timers skift. Det er begrenset kunnskap om denne tilpasningen er faglig relevant tatt i betraktning at eksponering offshore også skjer over 14 sammenhengende dager Ved målinger av oljedamp og oljetåke fra boreslam benyttes administrative normer for oljetåke og oljedamp som er etablert med utgangspunkt i andre oljetyper enn de som benyttes i boreslam. Normenes relevans bør utredes og det bør eventuelt foreslås nye normer Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som for eksempel luftveisplager, lungefunksjon og lungefibrose, som følge av eksponering for oljetåke og oljedamp, og trolig også til tider for støv i sekkerom

11 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 10 Kunnskap om helserisiko ved kjemisk eksponering ved nattarbeid Problemstilling om helserisiko ved kjemisk eksponering ved nattarbeid anbefales studert sammen med andre arbeidsmiljøfaktorer og helseeffekter som følge av nattarbeid offshore. Det refereres til Petroleumstilsynets prosjekt HMS-konsekvenser ved arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten kunnskapsstatus og kunnskapshull. Utvidet screening ved bruk av metoder som finnes i dag for å få en mer fullstendig oversikt over kjemiske forbindelser med potensiell helsefare i metningssystemet Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksiokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold Det er etablert et forsknings- og utviklingsprogram tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner for perioden Dette programmet vil kunne besvare enkelte av problemstillingene som er belyst - vedlegg 4 pkt Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri Utvikle metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering, dette inkluderer utvikling av utstyr som er egnet for personlig prøvetaking, samt direktevisende utstyr som registrerer konsentrasjon som funksjon av tid Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer Dette kan evt. knyttes til aktiviteter problemstilling knyttet til eksponering for nano-partikler generelt, som det utføres en del aktivitet på nasjonalt og internasjonalt Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet Utvikle metoder for av biomarkører for å vurdere eksponeringsnivå samt for å vurdere effekt av verneutstyr Studier av arbeidere som eksponeres for nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid for avdekke tidlig tegn på allergi og hypersensitivitet Langtidsstudier med fokus på kroniske lungesykdommer inkludert kreft i luftveier Det er igangsatt felles industri prosjekt Development and Demonstration Project (JIP) Hot Work Respiratory Protection som vil kunne bidra til å besvare deler av første problemstilling Sammenstilling av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt Studier av forekomst av akutte symptomer og akutte forgiftninger innen boring og produksjon Studier av hudsymptomer, utslett og håndeksem blant ansatte innen boring Kjemisk eksponering og risiko for kreft Kreftregisteret har siden 1997 arbeidet med en kreftstudie på sokkelen. Denne studien omfatter til sammen personer med kortere og lenger ansettelsestid i petrolumsvirksomheten. Kreftregisterets studie er forventet å gi resultater i I forbindelse med kreftregisterets kohort studie var den en restgruppe på som ikke besvarte spørreskjema, og som derav har helt ukjent arbeidshistorikk. Ved hjelp av offentlige registre kan deres arbeidshistorie delvis kartlegges, og man kan derved belyse komplettheten i offshorekohorten. En analyse av kreft og dødelighet i samme gruppe vil kunne bidra til å gi et mer fullstendig sykdomsbilde for offshoreansatte fra den tidligste perioden (Vedlegg 4 pkt 1) Universitetet i Bergen har gjennomført supplerende studier som blant annet gir en oversikt over eksponering for kreftframkallende kjemikalier. De har også utført en tverrsnittsundersøkelse av risiko for alvorlige blodsykdommer. Den siste undersøkelsen indikerer at arbeidstakere offshore kan ha en høyere risiko for blodkreft enn befolkningen for øvrig. Benzen er en sannsynlig årsak til den økte risikoen for akutt myelogen leukemi og multippel myelom. Men, siden vi ikke har et godt nok mål på eksponeringen i gruppene vi har undersøkt så kan vi ikke slå fast en sikker årsakssammenheng (Vedlegg 4 pkt 2) Det er planlagt ett case-kontrollstudie i denne forbindelse. (Vedlegg 4 pkt 2) Selv om det på kreftområdet er iverksatt og under planlegging flere aktiviteter, er det viktig å gi prioritet til oppfølgingsstudier og i den grad det er mulig styrke allerede igangsatte studier. I petroleumsvirksomheten er det viktig å studere eksponering for benzen og andre komponenter som følger olje og gasstrømmen. Selv om olje og gassystemene

12 K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e11 normalt er helt lukket, er det viktig å få mer kunnskap om eksponering i forbindelse med åpning av systemene for rengjøring, inspeksjon og vedlikehold Andre anbefalinger i arbeidsgruppens rapport fra 2005 Utover de problemstillingene som er dekket av pilotprosjektet peker arbeidsgruppens rapport fra 2005 på andre områder med behov for mer kunnskap. Flere av disse problemstillingene er ikke offshore spesifikke, men bør likevel vurderes i det videre arbeidet. Herunder nevnes: Kompleks kjemisk eksponering, synergieffekter Samtidig eksponering for ulike typer kjemikalier kan forsterke hverandres helseeffekt. Det anbefales at det gjennomføres en litteraturstudie for å undersøke om det forekommer kombinasjonspåvirkninger av kjemikalier som kan ha slike effekter. Innenfor offshore næringen kreves det for flere stillingskategorier multikompetanse og arbeidsoppgavene varierer. Dette innebærer at eksponeringssituasjonen kan variere alt etter oppgaver og arbeidsprosesser Mekanismer for hudopptak og betydning for eksponering Mange kjemiske forbindelser har stor evne til å trenge gjennom hud. Selv om dette har stor oppmerksomhet innen yrkeshygiene og arbeidsmedisin omkring i verden, har vi svært lite fokus og kunnskap om dette i Norge. Utredningsaktiviteter som har vært gjennomført i forbindelse med prosjektet bekrefter behov for å se nærmere på denne problemstillingen. Det er generelt gjennomført få eksponeringsvurderinger og utredninger knyttet til hudopptak og betydning for eksponering Administrative normer Normer og betydning av kortvarig, høy eksponering Normsetting og -bruk ved langtidseksponering. Betydning av halveringstid Utredningsaktiviteter som har vært gjennomført i forbindelse med prosjektet, bekrefter behovet for å se nærmere på begge de to ovennevnte problemstillingene Verneutstyr Litteraturstudier anbefales. Det er behov for økt forståelse for bruk og begrensning ved verneutstyr. Utredningsaktiviteter som har vært gjennomført i forbindelse med prosjektet, bekrefter behovet for å se nærmere på bruk og begrensning ved verneutstyr. 9. VEIEN VIDERE Rapporten har påpekt en rekke kunnskapshull som det er behov for å belyse gjennom ulike typer aktiviteter. Kunnskapsmangelen er i prinsippet av tre typer: Kunnskap som vil kreve langsiktig oppfølging gjennom FoU aktiviteter Sammenstilling og systematisering av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt Kunnskap som selskapene kan fremskaffe på bakgrunn av kravet i regelverket Petroleumstilsynet vil som tilsynsmyndighet innenfor rammen av det etablerte trepartssamarbeidet i Sikkerhetsforum, ta initiativ for oppfølging av rapporten.

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Kjemisk arbeidsmiljø Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Gunnar Breivik HMS direktør StatoilHydro Leder av styringsgruppen for kjemisk arbeidsmiljø AID ministeren krevde handling Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Vedlegg 1: Konklusjoner fra rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel, 2005.

Vedlegg 1: Konklusjoner fra rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel, 2005. Vedleggsoversikt Vedlegg 1: Konklusjoner fra rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel, 2005... 2 Vedlegg 2: Bestillinger fra Petroleumstilsynet... 3 Vedlegg 3: Møte med næringen og interesse organisasjoner...

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd? Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Risikoreduksjon på kjemikalieområdet 2007-2009 Tilsynsaktivitet

Detaljer

Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien

Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien 1045-1130 Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien Anne Myhrvold, leder av styringsgruppen Jakob Nærheim, prosjektleder 13.12.11 Clarion Hotel Stavanger Status og kunnskap Kjemikalieprosjektet 2008-2011

Detaljer

Kjemikalieprosjektet 2008-2011

Kjemikalieprosjektet 2008-2011 Kjemikalieprosjektet 2008-2011 Sikkerhetsforum 16.11.11 Jakob Nærheim, prosjektleiar Manglende eksponeringsdata Kunnskapshull 2 Formål Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien skal: gi

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing

Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing Deltagere på dagens møte Kjetil Ohm Senior Vice President / NG PT / Kårstø Egil Kai Elde

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

KJEMISK ARBEIDSMILJØ I PETROLEUMSINDUSTRIEN. Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien. Rapport 13.12.11

KJEMISK ARBEIDSMILJØ I PETROLEUMSINDUSTRIEN. Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien. Rapport 13.12.11 Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien Rapport 13.12.11 1 2 Innhold FORORD 5 BAKGRUNN 7 SAMLE KUNNSKAP 9 Historisk eksponering 9 Dagens eksponering 11 Løsemidler og oljedamp/oljetåke Dieseleksos

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Bergen, 25. april 2012 Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY i petroleumsindustrien

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Kan vi spore forbedring?

Kan vi spore forbedring? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging

Detaljer

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS

Detaljer

Hva vet vi om helseeffekter etter mer enn 30 års oljevirksomhet? Siri Slåstad, overlege AMA

Hva vet vi om helseeffekter etter mer enn 30 års oljevirksomhet? Siri Slåstad, overlege AMA Hva vet vi om helseeffekter etter mer enn 30 års oljevirksomhet? Siri Slåstad, overlege AMA Vet og tror Sikre kilder Statistikk fra tilsynsmyndigheter hva meldes? Forskning hva forskes det på? hva styrer

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

HMS Petroleum. Kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse

HMS Petroleum. Kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse HMS Petroleum Kompetanseprosjektet Fysisk arbeidsmiljø og helse Prosjektpresentasjoner våren 2004 Mai 2004 Tone Morken Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet i Bergen tone.morken@isf.uib.no HMS Petroleum

Detaljer

Rapport Kjemisk eksponering på norsk sokkel

Rapport Kjemisk eksponering på norsk sokkel Rapport Kjemisk eksponering på norsk sokkel Rapport fra arbeidsgruppe: NOPEF v/harald Sjonfjell Fellesforbundet v/bjørn Romsbotn SAFE v/halvor Erikstein OLF v/inger Margrethe Haaland og Aud Nistov / Jakob

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Sikkerhetsforums årskonferanse 12.6.2008 Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Farer Risiko for skade og sykdom? Overflatebehandlere

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN

Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN Møte med Ptil 2. desember 2009 Ptil Bp Norge setter høy fokus på kjemikalier... Kjemisk arbeidsmiljø 8 timers kjemikaliekurs spesifikt for BP ansatte (mer enn 10 kurs

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Kjersti Steinsvåg, Magne Bråtveit, Bente Moen Seksjon for arbeidsmedisin, UiB Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

KJEMISK EKSPONERING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN, RELATERT TIL PRODUKSJONSSTRØMMER, PRODUSERT VANN OG BORESLAM

KJEMISK EKSPONERING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN, RELATERT TIL PRODUKSJONSSTRØMMER, PRODUSERT VANN OG BORESLAM KJEMISK EKSPONERING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN, RELATERT TIL PRODUKSJONSSTRØMMER, PRODUSERT VANN OG BORESLAM Rapport nr. 2, 2007 Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet i Bergen ISBN 82-91232-65-2 ISSN

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Innlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein

Innlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein Informasjon til Sikkerhetsforum BEKYMRINGSMELDING: HELSEFARLIG EKSPONERING FOR EKSOS SOM INNEHOLDER NITRØSE GASSER. Revisjon av normen for NO 2 fra 2 ppm til 0,6 ppm Sikkerhetsforum 7. september 2006 Halvor

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien -yrkeshygieniske eksponeringsmålinger inntil år 2007 Arbeids- og miljømedisin, UiB Uni helse Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Status og kunnskap kjemisk arbeidsmiljø 13.12.11 Steinar Våge, styreleder OLF HMS - Kunnskap, erfaring og kompetanse Praktisk gjennomføring Kontinuerlig

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner

Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Eksponeringskategorier Personlig verneutstyr skal velges på grunnlag av potensial for eksponering samt forventet oppholdstid

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien - yrkeshygieniske eksponeringsmålinger inntil år 2007 Arbeids- og miljømedisin Universitetet i Bergen og Uni helse Rapport nr.

Detaljer

Rapport. Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB)

Rapport. Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB) Rapport Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

KJEMISK EKSPONERING VED BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER -KUNNSKAPSSTATUS PER 2006

KJEMISK EKSPONERING VED BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER -KUNNSKAPSSTATUS PER 2006 Rapport 06-12 Gradering: Fortrolig KJEMISK EKSPONERING VED BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER -KUNNSKAPSSTATUS PER 2006 2007-05-15 RAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Presentasjon for Sikkerhetsforum den 22.3.2007 Forskning gir klare konklusjoner på en del

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Tittel: Kvikksølvmålinger for oljearbeidere på plattformer og i laboratorier Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Torill Woldbæk, Sven Tore Grimstad og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Disposisjon Arbeidsmiljøregelverket Arbeidsgiverens ansvar for

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Få orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering

Få orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Få orden på kjemikaliene Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Forord 2 Kjemikalier er en del av hverdagen på mange arbeidsplasser. Det er viktig at man har kunnskap om kjemikaliene

Detaljer

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk

Detaljer

Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger

Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger Kurs: Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun 3.mai 2011 Kyrre Loen - yrkeshygieniker Seadrill 1 Flyttbar innretning

Detaljer

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn 1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Sissel Bukkholm

Begrenset Fortrolig. Sissel Bukkholm Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med helhetlig kjemikaliestyring - forboring på Valemon med West Elara Aktivitetsnummer 404007006 (North Atlantic) 001050707 (Statoil) Gradering

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Varmt arbeid mulig eksponering Seminar Varmt arbeid OLF 12.03.2009. Yrkeshygieniker Siri M. Hetland Eurofins Norsk Miljøanalyse AS smh@eurofins.

Varmt arbeid mulig eksponering Seminar Varmt arbeid OLF 12.03.2009. Yrkeshygieniker Siri M. Hetland Eurofins Norsk Miljøanalyse AS smh@eurofins. Varmt arbeid mulig eksponering Seminar Varmt arbeid OLF 12.03.2009 Yrkeshygieniker Siri M. Hetland Eurofins Norsk Miljøanalyse AS smh@eurofins.no 1 Kjemisk eksponering og helsefare ved varmt arbeid Kartlegge

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet på Tjeldbergodden med styring av arbeidsmiljø og sikkerhetskritiske barrierer som skal redusere risiko Aktivitetsnummer 001904007 001904008 Gradering Offentlig

Detaljer

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer

Detaljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Avdelingsoverlege Helge Kjuus Forskningsdirektør Pål Molander Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2007-2010 PTIL skal bidra til: - at potensielt risikoutsatte grupper i petroleumsnæringen

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

2. Møtereferat fra 18.september ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til møtereferatet som dermed ble godkjent.

2. Møtereferat fra 18.september ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til møtereferatet som dermed ble godkjent. Referat P-SForum 21.11..2013 GR Til: Kopi: Fra: Sikkerhetsforums medlemmer Sikkerhetsforums observatør GR Møtedato: 21.11.13 Møtested: Petroleumstilsynet Til stede: Ptil: Anne Myhrvold, Finn Carlsen, Erna

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter

Detaljer

Innlegg på kjemikaliedagene 2013. Risikovurdering av kjemikalier og eksponering i arbeidsmiljøet

Innlegg på kjemikaliedagene 2013. Risikovurdering av kjemikalier og eksponering i arbeidsmiljøet Innlegg på kjemikaliedagene 2013 Risikovurdering av kjemikalier og eksponering i arbeidsmiljøet Tone Hegghammer, sjefingeniør 18.11.2013 2 ARBEIDSMILJØLOVENS KRAV 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø-

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

NR, Norsk Industri og OLF innspill

NR, Norsk Industri og OLF innspill NR, Norsk Industri og OLF innspill Risikoutfordringer og forskning knyttet til arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Tema 1. Kunnskap og utfordringer Nattarbeid 2. Videre forskning Forutsetninger

Detaljer

HMS-utfordringer i Nordområdene

HMS-utfordringer i Nordområdene HMS-utfordringer i Nordområdene Sikkerhetsforum 21.11.2013, STAVANGER Arbeid i Programkomiteen status Reidulf Klovning Prosjektleder Norsk olje og gass 2 Mandat for programkomiteen (fase 1) Komiteen skal

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer