UNIVERSELL UTFORMING. Ringerike, 9. september 2009 Britt Falmår

Transkript

1 UNIVERSELL UTFORMING Ringerike, 9. september 2009 Britt Falmår

2 Fylkesmannens roller: Være kongens og regjeringens øverste representant i fylkene Følge opp Stortingets og regjeringens vedtak og mål gjennom årlige oppdrag og tildelingsbrev Føre tilsyn med kommunene, bedrifter og andre organisasjoner Veiledning og kontroll Klageinstans for kommunale vedtak

3 Universell utforming Nok et begrep som skaper merarbeid eller et nyttig redskap/verktøy i planleggingen? Lover Handlingsplan Fylkesmannens rolle

4 Hva er universell utforming? En langsiktig nasjonal strategi som skal bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og hindre diskriminering Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme lik mulighet for samfunnsdeltagelse Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positivt for alle innbyggere

5 Hvorfor uu? UU er nødvendig for noen en fordel for alle Likestilling og antidiskriminering 20% av befolkningen har en varig funksjonshemming 70% har en eller flere ganger i livet nedsatt funksjonsevne Mer brukbart for flere mennesker

6 Ta høyde for bredden Lang + kort + gående + rullende + seende + gammel + blind + ung

7 Hva er funksjonshemming? Bevegelseshemmede (redusert gangfunksjon, rullestol, stokk, krykker, rullatorbrukere) Orienteringshemmede (blinde, svaksynte, hørselshemmede, personer med orienteringsproblemer) Miljøhemmede (astmatikere, allergikere)

8

9 7 prinsipper for uu Like muligheter for bruk Fleksibel i bruk Enkel i bruk Forståelig informasjon Lav toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk

10 Kjennetegn ved uu Strategi/virkemiddel for å oppnå samfunnsdeltakelse for alle Tilhører ingen fagprofesjon eller yrkesgruppe Gode resultater oppnås gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og organisasjoner Tidlig involvering gir best resultater Forholdet mellom nyprosjektering og eksisterende

11 Tenk uu tidlig i planleggingen Uterom Interne veier Bygningstype Planløsning Heis Parkeringsløsninger

12 Bevisstgjøring Inviter lokale arkitekter, lokalpolitikere, planleggere og folk flest til byvandring Se på løsninger som er valgt hva fungerer? Hva fungerer ikke?

13 Folkehelse og uu Menneskelige hensyn Fellesskap Kunne gjøre det samme som andre Sosialt Forebyggende Uu blir et viktig hjelpemiddel i folkehelsearbeidet

14 Erfaringer viser at ved å legge universell utforming til grunn i starten av et byggeprosjekt, øker mulighetene for at løsningene skal bli bra til slutt og så koster det ikke mer!

15

16

17

18

19 Arenaer for arbeidet med uu i en kommune Overordnet planlegging Detaljplaner av bygg/uteområder Byggeprosjekter Innkjøp av varer Informasjon IKT/internett Tjenester Personalpolitikk Skrifttype på powerpointen

20 Plan- og bygningsloven - Plandelen Plandelen, trådte i kraft 1. juli 2009 Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen 1-1 går det fram at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltagelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser

21 Erfaring viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planleggingen og prosjektering Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg

22 Plan- og bygningsloven byggesaksdelen Trer i kraft 1. januar 2010 Forenkling og effektivisering Kvalitet i byggesaker Klarere ansvar ved avslutning av byggesaken Mer miljøvennlige bygg

23 Universell utforming og klarere tekniske krav Foreslås at nye bygg skal tilpasses bruk for alle Tas sikte på å innføre enkelte krav i forskrift for eksisterende bygg Klargjøring av hvordan bygging i fareområdene kan skje Klargjøring av hvordan kravene til arkitektonisk utforming kan gjennomføres

24 Forskrifter Forskrift til byggesaksdelen og teknisk forskrift er på høring nå og fristen for å komme med innspill i høringsprosessen er 1. oktober 2009 Sannsynlig ikrafttredelse fra 1. januar 2010.

25 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Trådte i kraft 1. januar 2009 Forvaltes av Likestillings- og diskrimineringsombudet

26 LOVENS FORMÅL Å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

27 Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål

28 Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet Omfatter bl.a. rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utvikingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering

29 Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt Offentlige myndigheter skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet

30 Forbud mot diskriminering Direkte diskriminering er en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Indirekte diskriminering er enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre

31 Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminerende etter loven Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminerende Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt

32 Plikt til generell tilrettelegging Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter denne regel regnes som diskriminering

33 Plikt til individuell tilrettelegging Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang på opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre Plikten omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter disse regler regnes som diskriminering

34 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig Som fullmektig i forvaltningssak etter denne lov kan brukes en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne For saker i domstolene kan brukes en person utpekt av og med tilknytning til en organisasjon. Dette gjelder ikke for Høyesterett

35 Håndheving av loven Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemnda

36 Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, språk, religion, funksjonsnedsettelse m.m. Ombudet skal være en pådriver til økt likestilling i samfunnet

37 Lovhåndhever Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde gi råd og veiledning om dette regelverket

38 Klager på diskriminering Alle som mener seg diskriminert skal kunne legge fram saken for Ombudet Ombudet ber om opplysninger fra begge parter Foretar en objektiv vurdering av saken og avgir en uttalelse om hvorvidt diskriminering har foregått Ombudets uttalelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda

39 Likestillings- og diskrimineringsnemnda Behandler kun saker som først er behandlet av Ombudet En part som er uenig i Ombudets uttalelse kan bringe saken inn for Nemnda Ombudet kan bringe saker inn for Nemnda dersom en av partene ikke retter seg etter Ombudets uttalelse Nemnda kan kreve at Ombudet bringer inn bestemte saker

40 Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på de lovene den er satt til å håndheve Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentakelse Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget

41 Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet Nemnda kan ikke treffe vedtak i saker som gjelder vedtak truffet av andre forvaltningsorganer eller i saker som gjelder beslutninger truffet av Kongen eller departementene, de kan gi en ikke-bindende uttalelse i slike saker

42 Nemndas vedtak er endelige forvaltningsvedtak som ikke kan overprøves gjennom forvaltningsklage Vedtakene kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken Søksmål må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtak er mottatt Søksmål rettes mot staten ved Nemnda

43 Hva gir den nye loven? Flere virkemidler for å bekjempe utslag av diskriminering Loven forbyr negativ forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne For eksempel diskriminerende holdninger og handlinger eller diskriminering gjennom manglende tilgjengelighet

44 Handlingsplan Koordineres av BLD Mål for den nye planen er å fjerne hindringer og forebygge at nye skapes Fokus mot kommunal og regional planlegging Legges opp til omfattende brukermedvirkning

45 Sentrale satsingsområder er bygg, uteområder/planlegging, transport, IKT og arbeid Planen støtter opp under implementeringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, planog bygningsloven og annen lovgivning som omhandler uu

46 Fylkesmannens roller Tildelingsbrevet for 2009: Handlingsplan for auka tilkomst gjennom universell utforming gjeld for perioden Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i verksemda si og særleg leggje vekt på å rettleie kommunane om universell utforming på alle relevante politikkområde.

47 Fylkesmannens oppdrag på universell utforming Gi råd og veiledning til kommunene om hvordan uu kan implementeres i planarbeid og tjenester Videreutvikle samarbeidet med fylkeskommunen for å fremme uu innenfor regionen Følge opp tiltak i ny handlingsplan

48 Spre kunnskap om virkemidler og finansieringsordninger knyttet til handlingsplan Utarbeide handlingsplan for fylkesmannens oppfølging av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i eget embete Sørge for at uu er kjent og blir praktisert innen egen forvaltning og ivareta prinsippene ved kjøp av varer og tjenester Videreutvikle fylkesmannens kompetanse på uu

49 Løpende oppgaver: Sjekke kommuneplaner og kommunedelplaner for å se at de har med bestemmelse om universell utforming gir uttalelse til de fleste planer Sjekker reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Veiledning og informasjon

50 Bruk verktøyene som finnes For eksempel: Veileder for universell utforming i publikumsbygg Veileder: Hvem trenger universell utforming? Eksempelsamling for universell utforming i reguleringsplan Det finnes mange flere, besøk:

51 LYKKE TIL VIDERE I ARBEIDET MED UNIVERSELL UTFORMING Husk det gjelder oss alle!